Innledning

Kulturdepartementet legger med dette frem en strategi for å gjøre offentlige data tilgjengelig for bruk. Strategien er en oppfølging av Meld. St. 27 (2015-2016) "Digital agenda for Norge – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet". I meldingen gjør regjeringen det klart at den ønsker å styrke arbeidet med å gjøre offentlige data tilgjengelig for viderebruk og gjenbruk. Om kultursektoren heter det:

"Data fra denne sektoren er verdifulle for kulturbaserte næringer. Denne typen data vil være lette å formidle og ha bred appell til publikum. Data herfra vil være lett å integrere med andre typer offentlige og private data. Samtidig må man ta hensyn til utfordringer knyttet til tredjeparts opphavsrettigheter. Åpne data om ordninger på kulturområdet vil kunne bidra til en mer transparent kulturforvaltning."

Det vises også til regjeringens digitaliseringsrundskriv med pålegg og anbefalinger om digitalisering av offentlig sektor.1

Formålet med offentleglova er "å legge til rette for at offentlig verksemd er open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå ålmenta. Lova skal òg leggje til rette for vidarebruk av offentleg informasjon."

I tillegg til å bidra til åpenhet og innsyn, vil åpne data også kunne bidra til bedre tjenester, rikere opplevelser og økt effektivisering og verdiskaping. Forutsetningen er at dataene finnes, er lett tilgjengelige både for mennesker og maskiner, og at de enkelt kan viderebrukes og sammenstilles med andre data i nye kontekster. Det viktigste kulturinstitusjonen kan bidra med i dette bildet, er å tilby mer data og bedre data, dvs. mer konsistente og standardiserte data, og å gjøre dataene åpent tilgjengelig.

På kulturfeltet setter opphavsretten grenser for økt tilgjengeliggjøring av data med nyere kulturinnhold, som digitale fotografier, digitale bøker mv. Personvernhensyn setter også grenser for økt tilgjengeliggjøring, og er særlig aktuelt på arkivfeltet. Alle kulturdata som kan viderebrukes bør imidlertid være lisensiert/merket for videre bruk.

Dagens situasjon

Mange kulturinstitusjoner har data som kan tilbys åpent og det er en rekke eksempler på arbeid med å åpne datasett i sektoren allerede.

Store mengder digitaliserte gjenstander, fotografier, bøker og dokumenter tilbys i dag i tjenester som Digitalarkivet, nb.no og DigitaltMuseum. Tjenestene og innholdet tilfredsstiller i begrenset grad definisjonen2 til åpne data per i dag, men representerer et potensial i form av data, infrastruktur og brukere. Disse dataene kalles i denne sammenheng for samlingsdata. Dataene kultursektoren produserer gjennom forvaltningen av ulike roller, oppgaver og funksjoner, som for eksempel tilskuddsforvaltning, statistikk og rapportering, kalles i denne sammenheng for forvaltningsdata.

I vedlegget til denne strategien beskrives status for både samlings- og forvaltningsdata, status for tilgjengeliggjøring og bruk, utviklingstrekk, planer, eksisterende strategier og utfordringer og muligheter for enkelte utvalgte kulturinstitusjoner. Kort oppsummert viser situasjonen et begrenset, men målrettet arbeid i sektoren, både etats- og sektorvis, og i samarbeid på tvers av strukturelle skiller. Et flertall av etatene har bygget kompetanse og nettverk, og viktig infrastruktur er på plass eller under utvikling. Det er etablert konkrete tjenester, og flere datasett er tilgjengeliggjort som åpne data. Selv om omfanget så langt er moderat, viser aktiviteten at det finnes miljøer og erfaringer det kan bygges videre på.

Det er likevel ingen tvil om at arbeidet er i en tidlig fase. Kunnskapen om åpne data er begrenset, og brorparten av kulturdataene er ikke å betrakte som åpne. Videre er relativt få nye tjenester utviklet av tredjepart på de datasettene som er åpent tilgjengelige.

For å oppnå en effektiv og hensiktsmessig ressursbruk i arbeidet med å gjøre kulturdata mer tilgjengelige, må aktørene koordinere sin innsats på viktige områder, og ta ansvar for fellestjenester og funksjoner utover egen etat eller institusjon.

Det legges opp til følgende visjon og mål: