Modenheten for økt tilgjengeliggjøring i sektoren

Det har gjennom mange år vært ulike initiativer med en felles tilnærming til digitalisering og tilgjengeliggjøring i ABM-sektoren på tvers av institusjons- og til dels sektorgrenser, både med tanke på felles prioriteringer, økt datakvalitet og forbedrede publikumstjenester. Internasjonale prosesser, standarder og samarbeid som Europeana og CIDOC (standardisering av utvekslingsformater og felles datamodell) har også vært viktige drivere i denne retning, gjennom et behov for bearbeiding av data, effektiv utveksling av data m.m.

Det finnes lite sammenliknbare tall for åpne kulturdata i Norge og kultursektoren i for eksempel Europa. Likevel indikerer de tall vi har at situasjonen på relaterte områder er vel så god i Norge og Norden enn i Europa for øvrig. Blant annet er Norge den tredje største bidragsyteren til Europeana (regnet i totalt antall etter Nederland og Tyskland) og den desidert største bidragsyteren regnet per capita. Det Europeana-eide prosjektet Enumerate leverte tall i sin rapport «Survey Report on Digitisation in European Cultural Heritage Institutions 2014» som viser at kulturarvssektoren også på andre relaterte områder står seg godt i en sammenlikning med Europa.

Sammenliknet med Sverige derimot kan organiseringen av arbeidet ha bidratt til visse modningsforskjeller. På flere områder knyttet til standardisering, koordinering og veiledning har Sverige kommet lenger enn Norge, antakelig mye grunnet Digisams aktiviteter.

Selv om norske forhold stort sett tåler en sammenlikning med europeiske, er det mye som gjenstår også i sektorens modenhet.

Nasjonalbiblioteket har konkrete strategiske målsetninger på området. De bruker den åpne lisensen CC027 aktivt, bl.a. i nye nettsider, og vil fra 2017 ha bruk av åpne lisenser som internt styringsparameter. De har dessuten en målsetning om å bruke egne APIer internt for å avdekke og utbedre svakheter raskt.

Arkivverket og Norsk kulturråd følger ikke langt etter. Praktisk tilrettelegging av data i tjenester som Norvegiana, Digitalarkivet og Arkivportalen, samt aktiviteter som hackatons, har gitt verdifulle erfaringer i åpning og tilgjengeliggjøring av data. Fellesnevneren her er deltakelse i Kultur og natur-reise og K-lab som har gitt økt bevissthet i organisasjonene. Bevisstheten har derimot ennå ikke materialisert seg i konkrete målsetninger for åpning av egne data.

Når det gjelder museenes samlingsdata er bruken av åpne lisenser avgjørende for videre tilgjengeliggjøring og viderebruk. Her er status at under 2 pst. av materialet på DigitaltMuseum er merket med åpne lisenser, uten at det er åpenbare teknologiske eller juridiske grunner til det lave tallet.