Del 1
Styrke norsk kulturlivs internasjonale muligheter

Formålet med regjeringens arbeid for norsk kulturliv internasjonalt er å sikre at norske kunstnere får internasjonale muligheter, å bidra til et aktivt og levende norsk kulturliv og til at norsk kultur kan inngå i en gjensidig dialog med et internasjonalt kulturliv.

Siden 2005 er rammevilkårene for norsk kulturliv blitt betydelig styrket gjennom Kulturløftet I og II. Kulturløftet har ført til en økning i bevilgningene til kultur på nesten 5 mrd. kroner. Regjeringens kulturpolitikk skal gi grobunn for et rikt, mangfoldig og nyskapende kulturliv som når ut til så mange som mulig. En bred, internasjonal kontaktflate er et viktig bidrag til dette.

Regjeringens kulturpolitiske prioriteringer og de økte bevilgningene til internasjonalt kultursamarbeid er begrunnet i både kulturens egenverdi og dens betydning for å oppnå andre samfunnsmål. De overordnede kulturpolitiske målene er å fremme kulturelt og estetisk mangfold, stimulere kunstnerisk og kulturfaglig kvalitet og nyskaping, bevare, sikre og formidle kulturarv og legge til rette for at hele befolkningen har tilgang til et rikt kulturtilbud. Kunsten skal være uavhengig. Den skal være dynamisk, utfordrende og ubundet. På dette grunnlaget er det samtidig regjeringens oppfatning at kulturen kan spille en viktig rolle for å oppnå andre samfunnsmål. Dette gjelder også i utenrikspolitikken.

Kulturen skaper rom for refleksjon og dialog. Dens betydning for samfunnsutviklingen generelt danner en viktig bakgrunn både for satsninger som i hovedsak er begrunnet med spesifikke utenrikspolitiske satsninger og for samarbeid i kultursektoren med land i sør.

Den siste helhetlige stortingsmeldingen om kultursamarbeidet med utlandet ble fremlagt for Stortinget i 1987, (St.meld. nr. 13 (1987 -1988) Om Norges offisielle kultursamarbeid med utlandet. Etter dette har internasjonale aspekter ved kulturpolitikken blitt drøftet i flere av stortingsmeldingene som Kulturdepartementet og Utenriksdepartementet har lagt frem. Eksempler er St.meld.nr. 48 (2002–2003) Kulturpolitikk fram mot 2014, St.meld. nr. 22 (2006–2007) Veiviseren, St.meld. nr. 21 (2007–2008) Samspill, St.meld. nr. 32 (2007–2008) Bak kulissene, St.meld. nr. 23 (2008–2009) Bibliotek, Meld. St. 23 (2011–2012) Visuell kunst og St.meld. nr. 15 (2008–2009) Interesser, ansvar og muligheter. Hovedlinjer i norsk utenrikspolitikk.

2 Nasjonalt og internasjonalt samspill

Kulturlivet har alltid vært preget av internasjonale strømninger. Internasjonalt kulturarbeid og kunstnere som henter internasjonal inspirasjon eller har sitt nedslagsfelt internasjonalt er ikke noe nytt. Teknologisk utvikling, økt mobilitet og et økende kulturelt mangfold bidrar til at kunstnere og kulturaktører orienterer seg mer og mer internasjonalt. Globalisering har bidratt til at stadig flere kulturuttrykk har internasjonale referanser, er basert på internasjonalt samarbeid eller har et internasjonalt publikum.

I dag forholder kunstnere seg til en global virkelighet og i mindre grad til nasjonale grenser eller nasjonal tilhørighet. Kunstnere arbeider ut fra lokale, nasjonale og globale referanser og erfaringer.

Internasjonal kulturaktivitet bidrar til å gjøre norsk kulturliv mer aktivt og levende. At norske kunstnere og kulturaktører reiser ut og at internasjonale impulser hentes inn, styrker kunstnerisk kvalitet, kunnskap, kompetanse og mangfold i kultursektoren. Dette kommer både sektoren selv og det norske publikummet til gode. Internasjonalt samarbeid og utveksling åpner kulturen vår mot andre land og utvider publikumstilfanget i utlandet for norske kunstnere og artister. Dette øker også verdiskapningen i norsk kultureksport.

Kunstnere og andre aktører i kultursektoren henter fagkompetanse og kunstnerisk inspirasjon der den finnes. For mange er internasjonal aktivitet og kontakt helt nødvendig for kunstnerisk utvikling. Internasjonal virksomhet gir inspirasjon og åpner for andre brytninger og annen kritikk som aktørene kanskje ikke møter hjemme. Det er derfor et mål at flere skal få mulighet til å ta del i slik virksomhet.

Mye av det internasjonale arbeidet på kulturområdet blir initiert av kunstnere og andre aktører uten offentlig støtte eller annen tilrettelegging fra myndighetenes side. Andre er avhengige av et offentlig støtteapparat for å kunne delta på den internasjonale scenen. Når det er behov for offentlig tilrettelegging, kan dette begrunnes kulturpolitisk, utenriks- eller utviklingspolitisk, eller næringspolitisk. Forutsetninger for at internasjonalt samarbeid skal lykkes, er i tillegg til kunstnerisk kvalitet, etterspørsel eller interesse i utlandet og at den enkelte aktør ser egenverdi i å jobbe internasjonalt og evner å utnytte mulighetene over tid.

Samspillet mellom internasjonal kulturaktivitet og øvrig aktivitet i kulturlivet, gir grunn til å hevde at økt satsning på kulturlivet i Norge skaper større interesse i utlandet, mens økt interesse i utlandet skaper større interesse her hjemme. Virkemidlene som bidrar til å tilrettelegge for internasjonal virksomhet, er tett sammenvevde. En målrettet kulturpolitikk på nasjonalt nivå er en forutsetning for kompetente og solide aktører, enten det er institusjoner eller enkeltkunstnere, som kan operere internasjonalt. Tilrettelegging for at norske kulturaktører skal kunne delta i internasjonal sammenheng baserer seg på viktige prinsipper i den nasjonale kulturpolitikken og inngår i en utenrikspolitisk kontekst.

Norske myndigheter skal ta aktivt del i internasjonale organisasjoner som arbeider på kulturfeltet. Tilskuddsmidler skal være tilgjengelige for grupper, enkeltkunstnere og institusjoner slik at de får muligheten til å utvikle seg faglig og kunstnerisk og åpne muligheten for å lykkes internasjonalt. Utenrikstjenesten skal styrke kulturlivets nettverk i utlandet, stimulere interessen for norsk kultur, være lyttepost for muligheter og tendenser og være en støttespiller for norske aktører i utlandet.

3 Kultur i utenrikspolitikken

Norsk kulturlivs internasjonale interesser er en del av Norges samlede interesser. Arbeidet for disse er derfor også en integrert del av norsk utenrikspolitikk.

Kultursamarbeidet har som mål å legge forholdene til rette for internasjonaliseringen av norsk kunst og kulturliv, samt å bidra til kunnskap om og interesse for Norge som en kultur- og kunnskapsnasjon. Et kvalitativt godt kultursamarbeid bygger opp under et godt omdømme for Norge og støtter opp om forbindelsene med viktige samarbeidsland.

Kulturløftet er grunnlaget for regjeringens tilrettelegging av kultursamarbeid med utlandet, er en vesentlig forutsetning for at flere norske kunstnere og kulturarbeidere kan arbeide internasjonalt og legger til rette for økt norsk kulturell tilstedeværelse.

Utenriksdepartementets satsning for å styrke norsk kulturs og norske kunstneres internasjonale muligheter er også styrket betraktelig de siste årene. Siden budsjettforslaget fra forrige regjering i 2006 til Utenriksdepartementets arbeid for presse, kultur og informasjon, herunder kulturfremme i utlandet, er budsjettet økt med 130 pst.

Kultursektoren har i dag en langt større plass i utenrikstjenestens samlede virksomhet enn tidligere. Den preger også virksomheten ved norske utenriksstasjoner i stadig større grad. Dette er en følge av regjeringens økte budsjettressurser og profesjonalisering av arbeidet. Satsningen avspeiler kulturens plass i moderne diplomati og viser samtidig at kulturlivet nyttiggjør seg utenriksstasjonenes kunnskap om lokale forhold og kontakt med lokale aktører.

Åpent diplomati kjennetegnes blant annet av at det utenrikspolitiske nærvær i andre land har et bredere nedslagsfelt i dag enn tidligere, og at utenrikspolitikken skal nå bredere enn bare til et annet lands myndigheter. Et internasjonalt nærvær som også viser et bredt og variert kulturtilbud formidler bildet av et nyskapende og reflekterende samfunn. Et slikt bilde tjener kulturlivets egne interesser gjennom økt etterspørsel og økt verdiskapning. I mange land er kulturens plass og betydning i samfunnet bred og synlig. At norsk kultur er synlig tilstede bidrar med positiv oppmerksomhet som også er nyttig for andre politikkområder. Kulturarbeidet kan ofte også være et positivt element som brobygger og plattform for aktiviteter innenfor andre samfunnsområder

Kunstuttrykk inviterer til debatt og fri samtale – innenfor rammer som kan åpne for nye ideer og tanker også i ulike politiske og økonomiske sammenhenger. Kunstnere og kulturlivets representanter kan være premissleverandører og deltagere i viktige samfunnsdebatter og endringer. Norske kulturprosjekter kan også være motivert ut fra eller virke inn i en slik sammenheng. En bred kontaktflate i kulturlivet i de land der Norge er representert med utenriksstasjoner bidrar også til at en får bedre forståelse for samfunnsmessige og politisk forhold.

Teknologiutvikling og migrasjon bidrar til en verden i endring. Arbeidet for å fremme norsk kultur og norske kulturuttrykk i utlandet kjennetegnes av at de interessante scenene og miljøene endres. Norske kunstnere kan like naturlig ha et internasjonalt publikum i Japan som i Sverige. Ny teknologi gjør spranget fra det lokale til det internasjonale mulig gjennom et tastetrykk og den internasjonale scene er i prinsippet åpen for alle. Behovene for offentlig støtte til å møte disse mulighetene er ulike fra kulturfelt til kulturfelt og er i stadig endring. Derfor må strategier for internasjonal virksomhet utarbeides i nær dialog med kulturlivet og vektlegge kulturlivets egne prioriteringer.

I andre sammenhenger, som skissert over, der for eksempel utenrikspolitiske eller utviklingspolitiske hensyn veier tungt, må tiltak bygge på samspill mellom kunstnerne og andre aktører. Dette kjennetegner blant annet arbeidet med kulturdimensjonen i nordområdepolitikken der Kulturdepartementet og Utenriksdepartementet er i løpende dialog med kulturlivet og regionale kulturmyndigheter i nord.

Der Norge har klare kulturpolitiske interesser, skal kultursektorene være selvstendige satsningsområder for utenrikstjenestens arbeid. I andre sammenhenger kan kultur være en viktig del av innsatsen for å fremme norske interesser generelt. Fremme av norsk kultur er en integrert del av flertallet av norske utenriksstasjoners virksomhet, enten av kulturpolitiske og/eller utenrikspolitiske årsaker. Norsk internasjonalt kulturelt nærvær skjer i utgangspunktet på kunstneres eget frie initiativ. Slik aktivitet skal gis forutsigbare rammebetingelser økonomisk og organisatorisk. En tydelig kulturell tilstedeværelse med forankring i mangfold, nyskapning og ytringsfrihet markerer også at slike verdier vektlegges i det norske samfunnet. Det at kulturen er fri og uavhengig gir et vesentlig bidrag til et godt bilde av Norge.

4 Virkemidler og geografisk satsning

Regjeringens internasjonale kulturarbeid i de enkelte land bygger på nært samarbeid mellom departementene, utenriksstasjonene og aktører i kultursektoren. Samarbeidet skal styrke interessen for og etterspørselen etter norsk kultur i utlandet, sikre fleksibilitet til å utnytte muligheter og bygge langsiktige og stabile samarbeidsrelasjoner mellom norske og internasjonale kulturaktører og -arenaer.

Utenriksdepartementets budsjetter til støtte for norsk kulturs muligheter i utlandet forvaltes dels i Utenriksdepartementet, herunder på utenriksstasjonene. Dels delegeres oppgaver til kunstfaglige organisasjoner med spesifikke oppgaver på hvert felt.

Norsk kulturråd er en av de viktigste forvaltere av tilskuddsordninger i norsk kulturliv og fungerer som rådgiver for staten i kulturspørsmål. Kulturrådet har de siste årene fått en styrket rolle som tilrettelegger av internasjonalt kultursamarbeid innenfor sine ansvarsområder, jf. omtale i kap. 4.3. Innenfor de respektive kunstfagene er det et antall kunstfaglige organisasjoner som har ansvaret for spesifikke internasjonale arbeidsoppgaver og støtteordninger.

Riksantikvaren har viktige oppgaver som rådgiver for regjeringens internasjonale arbeid på kulturminnefeltet. Videre er Riksantikvaren, sammen med Direktoratet for naturforvaltning, en viktig aktør i den internasjonale implementeringen av verdens kultur- og naturarv, jf. omtale i kap. 4.4. Riksantikvarens rolle som programpartner i EØS-samarbeidet er omtalt i meldingens del I, under kap. 5.3 EØS-finansieringsordningene.

4.1 Kunstfaglige organisasjoner med særlig ansvar i internasjonalt kulturengasjement

Reisestøtte til kunstnere som er invitert til oppdrag ved profesjonelle scener og kunstarenaer i utlandet, er en viktig del av Regjeringens tilrettelegging for kulturlivets internasjonale arbeidsmuligheter.

Reisestøtteordningene forvaltes av syv ulike kunstfaglige organisasjoner: Office for contemporary Art Norway (OCA), Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet (NORLA), Norsk Form, Danse– og Teatersentrum, Norsk filminstitutt, Norske Kunsthåndverkere og Music Norway. Alle mottar statlig tilskudd til sin ordinære drift fra Kulturdepartementet og skal bidra til å nå en rekke kulturpolitiske mål på sine virkeområder.

OCA og NORLA har spesifikke oppgaver innenfor det internasjonale kulturarbeidet og ble opprettet med det eksplisitte formål å styrke Norges internasjonale arbeid på sine respektive områder. Oppgaver og ressurser i de to virksomhetene stiftelsen Musikkinformasjonssenteret (MIC) og Music Export Norway (MEN) er nå samlet i stiftelsen Music Norway. De øvrige forvalterorganisasjonene har ulike mandat og oppgaver.

Som forvaltere av Utenriksdepartementets reisestøtteordninger, skal organisasjonene opparbeide kunnskap om internasjonalt samarbeid på sine respektive fagfelt, delta på viktige internasjonale arenaer og støtte norske kunstneres behov for internasjonale nettverk. De er også faglige rådgivere for departementet og utenriksstasjonene. Organisasjonene og utenriksstasjonene samarbeider om konkrete tiltak og nettverksbygging og håndterer i samarbeid et omfattende besøks- og presseprogram som skal stimulere interessen for og etterspørselen etter norsk kunst og kultur internasjonalt. Dette kan beskrives som en trekantmodell der departementene (herunder Norsk kulturråd), utenriksstasjonene og organisasjonene arbeider tett sammen i et strategisk partnerskap. Dette er forskjellig fra enkelte andre land der all støtte til kultursatsninger, både nasjonalt og internasjonalt, i det vesentlige kommer fra en og samme institusjon.

Arbeidsoppgavene organisasjonene kan utføre vil avhenge av organisasjonenes ressurser og erfaring. Forskjeller mellom de ulike kultursjangrenes internasjonale samarbeidsformer og eksponeringsmuligheter spiller også inn. Flere organisasjoner disponerer egne prosjektmidler eller søker UD om bevilgninger til prosjekter og har ansvar for nettverksbygging og offisielle norske bidrag på viktige biennaler, messer eller enkeltpresentasjoner i utlandet.

Et viktig arbeid for regjeringen er å vurdere hvilke oppgaver de ulike organisasjonene bør ivareta internasjonalt og hvordan samarbeidet mellom organisasjonene, kunstnerne og kulturlivet og utenriksstasjonene kan videreutvikles. Regjeringen vurderer også organisasjonenes form og har nylig bidratt til å etablere en mer sammenhengende og slagkraftig organisasjon for internasjonalt musikksamarbeid gjennom opprettelsen av Music Norway. Den fremtidige organisering av oppgavene innenfor kunsthåndverk og scenekunst vil også bli vurdert.

4.2 Utenriksstasjonene

Ut over bevilgninger gjennom avtalene med de syv forvalterorganisasjonene, forvaltes UDs øvrige budsjettmidler på kulturfeltet dels direkte av Utenriksdepartementet til konkrete prosjekter, dels via utenriksstasjonene. De fleste utenriksstasjonene i OECD-området og de raskt voksende økonomiene utenfor OECD har egne budsjetter til fremme av kultursamarbeidsprosjekter med forankring i lokale, profesjonelle kulturaktører og -institusjoner. Det er store forskjeller i satsningene i ulike land, alt etter hvor relevante de ulike stedene er for kulturfeltet i Norge.

Foto: Florian Bolk

Hovedhensikten med at utenriksstasjonene disponerer budsjettmidler på kulturområdet er å stimulere etterspørselen etter profesjonelle samarbeidsprosjekter med Norge og å kunne støtte opp under initiativer til samarbeid med norske partnere i profesjonelle kunstfaglige institusjoner i utlandet.

Norske utenriksstasjoner arbeider strategisk og langsiktig for norsk kulturliv i utlandet ut fra lokalkunnskap og samspill med kunstfaglige organisasjoner og departementer (Utenriksdepartementet og Kulturdepartementet). De formidler og styrker etterspørselen etter norsk kultur, er lytteposter for forskjellige norske fagmiljøer og arbeider strategisk opp mot relevante kunst- og kulturaktører og fagmiljøer på stedet. Ved å bidra til at sentrale internasjonale institusjoner kjenner til mulige relevante samarbeidspartnere i Norge, bidrar de til at norske miljøer inviteres til muligheter som er relevante og har lokal forankring. Utenriksstasjonene kan være operative støttespillere for deler av norsk kunst- og kulturliv i forskjellige faser. De er attraktive partnere for kulturaktører på stedet fordi de kan arbeide raskt og fleksibelt, samtidig som kontakten er tett med norsk kulturliv og norsk forvaltning.

Innenfor rammen av de overordnede prinsipper for myndighetenes rolle i kulturformidlingen vil utenriksstasjonene være en aktiv tilrettelegger og rådgiver for kulturvirksomhet i utlandet. Ut fra sin kunnskap om lokale forhold og relasjoner til institusjoner på stedet vil utenriksstasjonene blant annet kunne bidra i arbeidet for å lansere aktuelle norske aktører.

Foto: Ina Strøm

Ambassadene i Beijing, Berlin, København, Paris, London, Moskva, Tokyo, New Dehli og Washington, og Generalkonsulatet i New York har nå utsendte medarbeidere med kulturfeltene som hovedoppgave, mens øvrige stasjoner har en utsendt diplomat med kulturfeltet som en del av sitt definerte ansvarsområde. Lokalt ansatte ved utenriksstasjonene bidrar på flere av utenriksstasjonene med særlig faglig kompetanse og kontinuitet. Utenriksstasjonenes kunnskap om viktige institusjoner og arenaer lokalt bidrar sammen med de norske kulturorganisasjonenes kunnskap om norske forhold til å gjøre norsk kultur synlig, interessant og relevant internasjonalt.

Tilskuddsmidlene som forvaltes direkte i Utenriksdepartementet skal bistå norsk kulturliv i å møte internasjonal etterspørsel eller initiere egne samarbeidsprosjekter og bidra inn i tyngre satsinger.

I mange land og innenfor flere kunstfelter er nordiske fellessatsinger en god måte å oppnå større synlighet på. Dette skjer enten med utgangspunkt i en lokal institusjon som ønsker felles nordisk presentasjon, som Kennedysenterets (Washington DC) festival Nordic Cool våren 2013, eller som resultat av bevisst nordisk satsing fra nordiske fagmiljøer.

Regjeringen vil

• Videreutvikle det strategiske samarbeidet mellom utenriksstasjonene, departementene og de kunstfaglige organisasjonene i kulturlivet.

4.3 Norsk kulturråd

Det har i de siste årene skjedd en betydelig utvikling innenfor internasjonalt arbeid i Norsk kulturråd. Fra å være en aktør som bidrar med informasjon om ulike internasjonale initiativer og søknadshjelp til norske kulturaktører, bidrar Norsk kulturråd i dag til utviklingen av internasjonale samarbeidsrelasjoner på program- og prosjektnivå. Norsk kulturråd har fått en styrket rolle som tilrettelegger av internasjonalt kultursamarbeid, både gjennom føringer fra Kulturdepartementet, arbeidet med EØS-finansieringsordningene og endringer initiert i feltet selv. Kulturdepartementet har derfor bedt Kulturrådet om å utarbeide en internasjonal strategi for sin virksomhet.

Norsk kulturråd skal legge til rette for at norsk kulturliv får ta del i handlingsrommet for internasjonalt kultursamarbeid gjennom nettverksbygging og samarbeidsprosjekter. Det er blant annet et mål at norske kulturinstitusjoner skal dra nytte av de ordningene som finnes for utveksling på nordisk, europeisk og utenomeuropeisk nivå. Norsk kulturråd har viktige oppgaver og ansvar på flere internasjonale arenaer, bl.a. innenfor EUs kulturprogram, EØS-området, Østersjøregionen og UNESCO.

Dette økte internasjonale engasjementet på kunst og kulturfeltet reflekteres i forvaltningen av de ulike ordningene under Norsk kulturråd. Norsk kulturfond har tilskuddsordninger som også går til stimulering av internasjonalt samarbeid. Eksempler på dette er tilskudd til gjestespill fra utlandet i Norge og tilskudd til gjestespill med norske scenekunstgrupper i utlandet. Kunstløftet er en satsning på barn og unge som gir støtte til internasjonal utveksling blant annet gjennom gjestespill og visninger.Det er også en generell tendens at prosjektene som får tilskudd fra Kulturfondet, har elementer av internasjonalt samarbeid. Det kan dreie seg om de basisfinansierte scenekunstgruppene, musikkensembler og musikerordningene.

Norsk kulturråds innsats for å styrke mangfoldet i kunst- og kulturlivet er også vesentlig i et internasjonalt perspektiv. Som rådgiver for staten i kulturspørsmål skal Norsk kulturråd holde seg orientert om initiativ på kulturfeltet på internasjonale arenaer og i andre land, både når det gjelder norske kulturaktørers arbeid internasjonalt, spørsmål som gjelder internasjonale ordninger og så langt som mulig forhold som gjelder kulturpolitikk og kulturfeltet i andre land. Norsk kulturråd skal samarbeide med berørte utenriksstasjoner der det er relevant.

Regjeringen vil

• At Norsk kulturråd, som en av de viktigste forvaltere av støtteordninger i norsk kulturliv og som rådgiver for staten i kulturspørsmål, videreutvikler sin internasjonale kompetanse og rollen som tilrettelegger av internasjonalt kultursamarbeid på sine ansvarsområder.

4.4 Riksantikvaren

Kulturminner og kulturmiljøer representerer viktige ressurser både for kunnskap, opplevelse og bruk. Samlet sett gjør dette kulturminner og kulturmiljøer til viktige goder både i samtiden og for framtiden. Sikring av kulturminner er i dag et globalt anliggende som krever samarbeid over landegrensene. Riksantikvaren er den sentrale institusjonen for kulturminner i Norge. Gjennom sitt internasjonale samarbeid bidrar Riksantikvaren aktivt til å sikre menneskehetens kulturarv, herunder kulturelle rettigheter og kulturelt mangfold. Riksantikvarens tilnærming til det internasjonale samarbeidet bygger på ønsket om gjensidig kunnskapsutvikling, varhet for den politiske betydningen av kulturminner og på den kulturelle selvforståelsen for samarbeidspartnerne. Det internasjonale kulturminnesamarbeidet prioriterer å styrke kulturminneforvaltningen og følge opp forpliktelsene i internasjonale konvensjoner og bidra til at andre land kan gjøre det samme.

Riksantikvaren samarbeider med land i Europa, Sentral-Asia og Afrika i tillegg til internasjonale organisasjoner. Samarbeidet omfatter faglig rådgiving, institusjonelt samarbeid, konvensjonsoppfølging og nettverksbygging. Gjennom internasjonale avtaler og konvensjoner, er Norge forpliktet til å sikre egne kulturminner på en forsvarlig måte og til å hjelpe andre land slik at de kan gjøre det samme. Riksantikvaren har et bredt samarbeid i Europa. Dette omfatter nordisk samarbeid, samarbeid med land rundt Østersjøen og med sentrale europeiske land og institusjoner som Europarådet. Riksantikvaren representerer Norge i Europarådets styringskomité for kultur, kulturarv og landskap (CDCPP) sammen med representanter for Kulturdepartementet og Miljøverndepartementet. Riksantikvaren har et utstrakt samarbeid med Utenriksdepartementet om EØS-midlene. Det pågår også samarbeidsprosjekt om bevaring av kulturarven i Ukraina, Georgia og Uganda. Riksantikvaren er involvert i kulturminneprosjekter i regi av UNESCO og har sentrale oppgaver i oppfølgingen av Verdensarvkonvensjonen.

De norske verdensarvstedene har også et bredt internasjonalt samarbeid. Dette gjelder Bergkunsten i Alta innenfor bergkunst, Vestnorsk fjordlandskap innenfor det marine verdensarvprogrammet og Vegaøyan med andre verdensarvområder, bl.a. samarbeidsprosjekt om næringsutvikling med Portugal/Azorene. I rammen av ICCROM (International Centre for the Study of the Conservation and Preservation of Cultural Property) der Norge er medlem og representeres ved Riksantikvaren, pågår faglig viktig kulturminnesamarbeid og kompetansehevende aktivitet. I samarbeid mellom Riksantikvaren, ICCROM, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) og med støtte fra Utenriksdepartementet arrangeres Det internasjonale trekonserveringskurset annethvert år. Kurset gir kompetanse til forvaltere over hele verden. Med sin globale deltakelse er kurset i tillegg en svært viktig arena for nettverksbygging. Videre har Norge dyktige eksperter innen fagfeltet som bl.a. brukes av ICOMOS (International Council on Monuments and Sites), en organisasjon som er en sentral fagrådgiver for UNESCO i verdensarvsammenheng.

Regjeringen vil

• Videreføre sin innsats på det internasjonale kulturminnefeltet og bidra med kompetanse der Norge kan gjøre en forskjell.

4.5 Geografisk satsning på Europa, USA og fremvoksende økonomier

Evalueringen av reisestøtteordningen som ble gjennomført i 2012 viser at Europa er det overlegent viktigste nedslagsfeltet for ordningene. Dette er også en indikasjon på hvor norske kunstnere orienterer seg internasjonalt. Det er særlig Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Norden og Baltikum norske kunstnere søker seg til ved hjelp av reisestøtten. Også USA og Japan peker seg ut. Tyskland er et viktig marked for alle sjangre, mens USA, Storbritannia og Japan er viktig for musikere, USA for billedkunstnere, Norden og Frankrike for designere, arkitekter og forfattere. Reisestøtten er en indikasjon på hvor etterspørselen kommer fra og norske kunstneres internasjonale engasjement generelt. Regjeringen vil derfor prioritere kultursamarbeidet med disse landene.

Dette er også land som prioriteres i Norges internasjonale forbindelser. Utenrikstjenesten er sterkt representert i hele dette området, enten med egne utsendte medarbeidere med kultursamarbeid som hovedarbeidsfelt og/eller lokalt ansatte medarbeidere med særlig kjennskap til lokale kulturmiljøer og institusjoner.

I arbeidet for å styrke bildet av Norge som nyskapende står også de nye sterkt voksende økonomier frem som særskilt interessante – som Brasil, India og Kina, men også land som Indonesia og Tyrkia, der Norge skal ha et bredt og synlig nærvær. Norges forhold til disse landene omtales også i meldingens del om kulturens plass i det utviklingspolitiske arbeidet, forholdet til Russland omtales også i avsnittet om Nordområdestrategien.

Det er et hovedmål å styrke bildet av Norge som en kreativ, nyskapende og langsiktig samarbeidspartner. Kulturdimensjonen i dette samarbeidet skal være synlig og utgjøre en naturlig del av bildet av Norge i utlandet. De fremvoksende økonomiene vil på sikt få større betydning som arenaer for alminnelig kultursamarbeid. Dette vil bidra til styrking også av norsk kulturliv,

Regjeringen vil

• Særlig legge til rette for kulturarbeid i viktige land som USA, Japan, Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Norden og de baltiske landene.

• Legge vekt på kulturdimensjonen i fremvoksende økonomier og andre land av særlig betydning for norske interesser.

4.6 Nordområdene. En utenrikspolitisk kultursatsning

Nordområdene er regjeringens viktigste strategiske satsingsområde i utenrikspolitikken. Et stabilt samarbeidsklima i nord bygger på gode og åpne relasjoner mellom folkene i Barentsregionen. Slike relasjoner bygger på et tett nettverk av kontakter innenfor folk-til-folk samarbeid og kultursamarbeid i regionen. For regjeringen er det derfor viktig å stimulere til kultursamarbeidet i regionen. Den internasjonale kultursatsingen i nordområdene er det fremste eksempel på et utenrikspolitisk motivert kulturinitiativ.

Utgangspunktet for kultursamarbeid i nord er det nettverk av samarbeidsavtaler og prosjekter som de tre nordligste fylker – Nordland, Troms og Finnmark – allerede hadde med regionene i Nordvest Russland, og samarbeidet mellom fylkene for å fremme folk-til- folk kontakter med Nordvest-Russland. Kulturdimensjonen i Nordområdestrategien kjennetegnes av et samarbeid på norsk side mellom de tre fylkene, Kulturdepartementet, Utenriksdepartementet og Det norske Barentssekretariatet. Formålet for samarbeidet er å sikre veksten i nordnorsk kulturliv slik at en på norsk side kan fylle ambisjonene om å sikre regionale aktiviteter, utvikling og vekst også på kulturfeltene.

Kulturfondet Barentskult ble opprettet i 2007 og er åpent for søkere med tilhold i et av de tre nordligste fylker. De tre fylkene står som eiere av fondet. Fondet får i tillegg bidrag fra Kulturdepartementet og Utenriksdepartementet. Barentskult disponerer nå ca. 11 millioner kroner årlig til kulturprosjekter med partnere i Nordvest Russland. Det støttes om lag 40 profesjonelle kulturprosjekter årlig, noe som utgjør ryggraden i det bilaterale kultursamarbeid mellom Nord Norge og Nordvest Russland i Barentsregionen.

Kulturløftet har styrket nordnorsk kulturliv og sikret fremveksten av robuste kulturaktører i Nord. Kultursamarbeidet og folk-til-folk kontaktene i Barentsregionen har vært svært vellykket i regional sammenheng. Det har vært et mål å styrke Nord Norge og Barentsregionen som kunnskapsbase for utviklingen i Nord.

Kulturdimensjonen i nordområdepolitikken som støtter opp om folk-til-folk samarbeidet på tvers av grensene er av interesse for en rekke land i Europa som arbeider med minoritetsproblemer og uløste mellomfolkelige konflikter med lange historiske røtter. Slovakia har eksempelvis innledet et samarbeid med Det norske Barentssekretariatet innenfor EØS-samarbeidet for å identifisere prosesser og teknikker for å bygge ned barrierer knyttet til grenseproblematikk og oppbygging av folk-til-folk kontakter i egen region.

Foto: Mikhail Slavin

Utviklingen av møteplasser er sentralt i kultursatsingen i Nordområdestrategien. Festivalen Barents Spektakel kombinert med Kirkenes konferansen og festivalene Nordlysfestivalen og Tromsø Internasjonale Filmfestival, kombinert med konferansen Arctic Frontiers i Tromsø, er eksempler på møteplasser der kultursamarbeidet spiller sammen med den økonomiske og politiske dialogen i regionene. Kulturaktører, lokale myndigheter og departementene samarbeider for å skape arenaer som vekker internasjonal interesse. Media og kulturekspertise fra regionen selv – og fra landene knyttet til Arktisk Råd – er blitt invitert til disse arrangementene. Dette har ført til internasjonal interesse for prosjekttypene. Kulturgruppen Pikene på Broen, som er sentrale i prosjektet i Kirkenes, er involvert i stadig flere større «border crossing» prosjekter ellers i Europa. Den politisk motiverte kultursatsingen i Nordområdene peker dermed utover seg selv til andre regioner med lignende politiske utfordringer eller målsetninger.

I Nordområdestrategien er urfolk en prioritert målgruppe. Opprettelsen av Internasjonalt Samisk Filmsenter og knutepunktstatus til Riddu Riððu festivalen er eksempler på styrkingen av samiske kulturinstitusjoners internasjonale rolle. Selv om hovedmålet her er regionalt med vekt på samarbeid mellom urfolk på nordkalotten, er urfolksarbeidet av global karakter og omfatter prosjekter som blir dekket over andre midler enn de som er øremerket «nordområdene». Regjeringen vil videreføre støtten til Riddu Riððu for å skape et fastere og mer langsiktig samarbeid med urfolksgruppene på Nordkalotten og Internasjonalt Samisk Filmsenters bidrag til å stimulere et bredere internasjonalt filmsamarbeid blant urfolk med sikte på produksjon av spillefilm og dokumentarfilm.

Arbeidet med kulturdimensjonen i Nordområdestrategien har økt kontaktnettet i første rekke til Nordvest Russland de siste 8 årene. Generalkonsulatene i Murmansk og St. Petersburg har økt sin aktivitet på kulturfeltene og etablerer seg som interessante partnere for kultursamarbeidsprosjekter for russisk kulturliv. Opprettelsen av det honorære konsulat i Arkhangelsk styrker det norske nærværet også på kulturfeltene. Regjeringen vil opprettholde satsingen på kulturdimensjonen i nord og bidra til at kompetansen som er skapt i satsingen kan støtte lignende initiativer andre steder i verden.

Regjeringen vil

• Fortsette arbeidet med å styrke kulturens plass i det regionale samarbeidet i Barentsregionen.

• Følge opp den interessen kultursamarbeidet i nord har skapt andre steder i verden i samarbeid med nordnorsk kulturliv.

4.7 Kultur og næring – eksport

Kulturnæringene spiller en stadig viktigere rolle i norsk økonomi. Kulturnæringene er en samlebetegnelse for bransjene musikk, film, foto og spill, TV og radio, arkitektur, design, trykte medier, annonse og reklame, kulturarv og kunstnerisk virksomhet.

På ti år har antallet sysselsatte i kulturnæringene i Norge vokst med 50 prosent og verdiskapningen har steget med om lag 70 prosent. Et utviklingstrekk som har preget kulturnæringene, og som har stor betydning for næringens utvikling og muligheter for eksport, er digitalisering. Digitaliseringen har endret mange kulturprodukter fra å være fysiske gjenstander til å bli immaterielle tjenester. Dette har ført til store endringer for flere av kulturbransjene som musikk, film, dataspill og litteratur.

I Kulturløftet 2 omtales økt satsning på næringsutvikling og eksport innen kulturnæringene. Det finnes flere organisasjoner som arbeider for å fremme norsk kultur – herunder norsk kultureksport – internasjonalt. Innovasjon Norge er imidlertid det viktigste virkemidlet for økt satsing på eksport, herunder kulturnæringene.

Innovasjon Norge er styrket med 8 millioner kroner i 2013 for, gjennom sine distriktskontorer i Norge og sine kontorer ute i over 30 land, å styrke arbeidet med å gi råd og bistand til små og mellomstore bedrifter med internasjonale vekstambisjoner. Dette vil også kunne styrke kulturnæringene. Gjennom Innovasjon Norge kan kulturbedrifter få tilgang til viktig informasjon om utenlandske markeder. Innovasjon Norge kan også gi praktisk assistanse som kan avlaste små bedrifter med liten egenkapasitet.

Nærings- og Handelsdepartementet og Utenriksdepartementet stiller dessuten årlig midler til disposisjon for næringslivsaktiviteter ved utenriksstasjonene (hhv. 10,5 millioner og 5 millioner kroner i 2013). Disse midlene blir også benyttet til fremme av norske kulturnæringer. Målet er å bidra til å samordne og styrke den samlede og langsiktige offentlige innsatsen for å øke norsk eksport og fremme norske næringsinteresser i utlandet.

Det vises for øvrig til regjeringens kulturnæringsplan der eksport og internasjonalisering er nærmere omtalt.

4.8 Reisestøtteordningene

Utenriksdepartementet har siden 2003 delegert midler til søknadsbasert reisestøtte til norske kulturutøvere med oppdrag i utlandet gjennom de 7 ulike, kunstfaglige organisasjonene Music Norway (t.o.m. 2012 gjennom Stiftelsen Norsk Musikkinformasjon) – musikk, Danse og Teatersentrum – scenekunst, Office for Contemporary Art Norway – billedkunst, NORLA – litteratur, Norsk Form – arkitektur og design, Norsk Filminstitutt – film og Norske Kunsthåndverkere – kunsthåndverk. Bakgrunnen for å legge reisestøtten til de ulike organisasjonene var å profesjonalisere tildelingsarbeidet. Reisestøtteordningen skal bidra til at norske kunstnere som oppnår å bli engasjert ved utenlandske scener og arenaer er i stand til å gjennomføre engasjementet. Reisestøtteordningene kan ikke benyttes av kulturinstitusjoner som får sin drift hovedsakelig dekket over statsbudsjettet.

Det er også reisestøtteordninger til utviklingssamarbeid på områdene musikk, scenekunst, arkitektur og design, litteratur og billedkunst, men her skal støtten finansiere reiser som har den utviklingspolitiske målsetningen å styrke kultursektoren i de land det reises til. For tiltak med utviklingspolitiske siktemål kan midlene også brukes til reisestøtte fra utlandet til Norge.

I 2012 ble det utbetalt NOK 12 062 000 til samarbeid med industrialiserte land og NOK 2 790 000 for å styrke utviklingspolitiske prosjekter.

På oppdrag av Utenriksdepartementet fremla Telemarksforskning i 2012 en evaluering av ordningen, begrenset til samarbeidet med industrialiserte land. Evalueringen konkluderte med at Utenriksdepartementets og forvalterorganisasjonenes arbeid med ordningen «i all hovedsak er av god kvalitet», avtaleverket «ser ut til å være relativt velfungerende» og «armlengdes avstand»-prinsippet «ser ut til å være godt ivaretatt».

Reisestøtten kan benyttes til å gjennomføre engasjementer som i hovedsak ses enkeltvis, selv om de fleste kunstnere søker i flere omganger og til flere engasjementer. Det er imidlertid også behov for å kunne satse på flerårig internasjonalt arbeid for enkeltkunstnere. Utenriksdepartementet har derfor enkelte satsninger, til nå hovedsakelig innenfor musikk, der kunstneres satsninger følges over to-tre år.

Regjeringen vil

• Fortsette arbeidet med reisestøtteordningen og videreutvikle ordningen i samråd med kulturlivets organisasjoner.

• Utvide satsingen på flerårige støtteprogrammer for enkeltkunstnere/ensembler.

4.9 Presse- og ekspertreiser

Det er en viktig målsetning for regjeringens internasjonale kultursatsing å gjøre norsk kunst og kultur kjent i internasjonal presse og for sentrale institusjoner og enkeltpersoner i utlandet. Dette skal stimulere interessen for norsk kultur og norske kunstnere i utlandet og øke de internasjonale arbeidsmulighetene for norske utøvere. Utenriksdepartementet finansierer derfor et omfattende besøksprogram for presse, kulturinstitusjoner og individuelle aktører. Flere hundre besøk gjennomføres årlig av utenlandsk kulturpresse og utenlandske kunstfaglige ressurspersoner. Årlig inviterer UD rundt 400 pressefolk og et tilsvarende antall eksperter til Norge. Ca. 70 % interessert av reisene har kultur som tema.

Presse- og ekspertreisene skal bidra til å øke interessen for og etterspørsel etter norske kulturuttrykk ute. Besøksprogrammer organiseres både på utenriksstasjonene, av de kunstfaglige organisasjoner og av andre sentrale kunstmøteplasser i Norge, herunder den rike flora av festivaler på alle kunstfelt. Gjennom besøksordningene skapes møteplasser for alle sjangre der norske utøvere gjennom presse- og ekspertordningene kan bli kjent for nøkkelpersoner i relevante utenlandske miljøer.

Utvalg og ivaretagelse av internasjonale gjester et viktig arbeid. Festivaler, andre inviterende institusjoner og utenriksstasjonene samarbeider om dette. Utenriksstasjonene bidrar med innsikt i viktige miljøer på stedet som kobles med de miljøer som allerede er kjent for de ulike festivaler og institusjoner.

Mens institusjoner i Norge kan søke om bidrag til å hente nøkkelpersoner til Norge, skal utenriksstasjonene på sin side ta initiativ til at viktige institusjoner og arenaer i vertslandet er kjent med norske utøvere, relevante institusjoner og arenaer i Norge slik at norske aktører blir kjent som relevante samarbeidspartnere. Utenriksstasjonene arbeider derfor systematisk for å identifisere viktige partnere som bør inviteres til Norge og de arenaer i Norge som bør delta under et besøk. Arbeidet gjøres i tett dialog med nøkkelinstitusjoner og – personer i Norge. De kunstfaglige organisasjonene er de viktigste tilretteleggere på norsk side, i samarbeid med kunstnere og andre institusjoner.

Ekspert- og presseprogrammene bidrar til å øke bredden i norsk kulturlivs og utenrikstjenestens kontakter til kulturlivet ute og øker antallet engasjementer utenlands. Dette øker igjen antallet søknader til reisestøtteordningene, der det er et krav at søker er etterspurt ute gjennom invitasjon fra en etablert arrangør eller institusjon. Det er mange eksempler på at norske kunstneres gjestespill ute er muliggjort gjennom dette arbeidet.

Regjeringen vil

• Satse videre på presse- og ekspertprogrammer for å stimulere den internasjonale interessen for norsk kunst og kulturliv.

4.10 Mentorordninger

Det er krevende å oppnå en varig internasjonal posisjon i kunsten. I tillegg til kunstnerisk kvalitet og gjennomslagsevne, har også kunstnere og støtteapparat behov for spesifikk innsikt i hvordan kunst- og kultursektorer i andre land fungerer og hva som skal til for å etablere seg internasjonalt. Regjeringen ønsker derfor å få etablert en mentorordning som kan stimulere kompetanseutvikling og bedre resultater for nye norske aktører i internasjonal kulturproduksjon. Ordningen skal utvikles i samarbeid med relevante aktører i kultursektoren og utvalgte ressurspersoner som har internasjonal erfaring og kunnskap. Det skal identifiseres konkrete og gjennomførbare pilotprosjekter for en slik ordning for kulturlivet. Mentorordningen skal sikre kompetanseoverføring mellom etablerte og nye aktører og åpne for tettere samarbeid, spesielt innenfor kommersielle deler av kulturlivet. I utgangspunktet forutsettes ordningen å være selvfinansierende med potensial for inntjening for begge parter. Innledende diskusjoner med de syv forvalterne av reisestøtteordningene tyder på særlig interesse innen felt som musikk, litteratur og scenekunst.

Regjeringen vil

• Identifisere konkrete pilotprosjekter for mentorordninger i samarbeid med etablerte ressurspersoner og relevante aktører i kultursektoren.

5 Kultursamarbeid i multilateral sammenheng

Tilrettelegging for internasjonal kulturvirksomhet skjer også gjennom multilateralt samarbeid på regionalt og globalt nivå, i Norden, Europa og globalt. Det foregår også tosidig samarbeid innenfor rammen av multinasjonale avtaler. Eksempler her er samarbeidsprosjekter innenfor nordisk samarbeid og i EØS (se under).

5.1 Nordisk ministerråd

Regjeringen ønsker å bidra til å styrke det nordiske kultursamarbeidet. Nordisk ministerråd er en sentral aktør i dette arbeidet. Kunst og kultur utgjør hjørnesteinen i det fellesskapet som binder landene sammen. I global sammenheng er de nordiske landene hver for seg små. Sammen utgjør de til gjengjeld en region på 25 millioner mennesker som har et sterkt og omfattende verdifellesskap med dype kulturelle røtter. En rekke fellestrekk – noen grunnbetingelser – setter rammen rundt felles nordiske verdier som demokrati, tillit, toleranse og inkludering. Samarbeidet er politisk, økonomisk og kulturelt forankret og er en viktig arena for europeisk og internasjonalt samarbeid. Det nordiske fellesskapet arbeider for et sterkt Norden i et sterkt Europa. Det nordiske samarbeidet skal styrke nordiske og regionale interesser og verdier i en global verden. Felles verdier landene i mellom bidrar til å styrke Nordens stilling som en av verdens mest innovative og konkurransekraftige regioner.

En ny strategi for det nordiske kultursamarbeidet trer i kraft fra 2013 og legger til rette for et dynamisk og framtidsrettet samarbeid. Det legges opp til at kulturområdet i større grad bidrar aktivt til samfunnsutviklingen i de nordiske landene. Kulturfeltets kompetanse og potensial understrekes. Norden skal profilere seg som en bærekraftig og kreativ region. Det nordiske samarbeidet skal bidra til åpenhet og inkludering og speile mangfoldet i det nordiske fellesskapet. Barn og unge har en viktig plass i det nordiske kultursamarbeidet. De nordiske landene har et felles syn på barn og unge og erkjenner barns og unges rettigheter og muligheter til innflytelse over sine egne liv. Det nordiske kultursamarbeidet skal utnytte ny teknologi i arbeidet med å verne om ytrings- og pressefriheten og sikre tilgangen og kjennskapen til nordisk kunst og kultur.

5.2 Europarådet

Europarådet fremmer demokrati, rettsstaten og respekt for menneskerettigheter i de 47 medlemslandene. Disse verdiene fremmes gjennom mellomstatlig samarbeid innen flere politikkområder, inkludert kulturpolitikk. Det er i norsk interesse at Europarådet lykkes med å bidra til økt toleranse og et godt samarbeidsklima i Europa, og regjeringen er opptatt av å støtte opp under Europarådets arbeid med å utvikle mellomkulturell forståelse. Formålet med kultursamarbeidet i Europarådet er å styrke kunnskapen, forståelsen og respekten for det kulturelle mangfoldet i Europa og å jobbe for økt kulturelt samarbeid på tvers av landegrensene. Til grunn for det europeiske kultursamarbeidet ligger blant annet Kulturkonvensjonen fra 1954 og Faro-konvensjonen fra 2005. Gjennom Kulturkonvensjonen oppfordres medlemslandene til å verne om den rike kulturarven og å behandle hver nasjons kulturarv som en del av en bredere europeisk kulturarv. Kulturkonvensjonen har vært og er et viktig grunnlag for gjensidig forståelse og respekt for det kulturelle mangfoldet i Europa. Faro-konvensjonen om kulturminnenes rolle i samfunnet tar utgangspunkt i menneskers rett til kulturarv, rett til å tolke egen historie og det som ses på som egne kulturminner. I konvensjonen demonstreres det flerkulturelle Europas felles eierskap til en rekke kulturminner og nødvendigheten av å ha respekt for andres tolkning av en kulturarv. Konvensjonen er et viktig steg for en ny, fredsskapende og konfliktforebyggende måte å håndtere kulturminner på. Minoriteters rett til egen kulturarv blir understreket og knytter dermed kulturminnevernet opp til menneskerettighetene. Styringskomiteen for kultur, kulturarv og landskap (CDCPP) fører tilsyn med Europarådets arbeid på dette feltet. CDCPP er et viktig rådgivende organ for Europarådets ministerkomite. I 2008 vedtok ministerkomiteen en erklæring og en hvitbok om interkulturell dialog som legger vekt på verdien av interkulturell dialog og kompetanse som grunnlag for fred og bærekraftig utvikling i Europa og naboregionene og i internasjonale sammenhenger. Norge følger opp målsettingene i hvitboken gjennom Wergelandsenteret i Oslo. Norge har sluttet seg til Europarådets utvidede delavtale om europeiske kulturveier, hvor målet er å fremme felles europeisk identitet og kulturarv samt å videreutvikle forbindelsene innad i Europa og med andre land og naboregioner. Norge er representert i delavtalens styringsgruppe ved Norsk kulturråd. Pilegrimsleden fra Oslo til Nidaros er godkjent som Europeisk Kulturvei. Regjeringen har etablert et nasjonalt pilegrimssenter i Trondheim som er tilknyttet Riksantikvaren. Flere departementer har samarbeidet om en Nasjonal Pilegrimsstrategi. Gjennom denne uttrykkes en ambisjon om at statusen som Europeisk Kulturvei kan utnyttes til å nå fram med informasjon i internasjonale nettverk og til å etablere møteplasser for kompetanseutvikling.

5.3 EØS-finansieringsordningene

EØS-midlene er Norges, Islands og Liechtensteins bidrag til utjevning av økonomiske og sosiale forskjeller i Europa. Midlene skal også brukes til å styrke de bilaterale relasjonene mellom giver- og mottakerlandene. Til sammen 15 land i Sentral- og Sør-Europa får støtte til prosjekter innenfor områder som miljøvern, folkehelse, forskning, kulturarv og kulturutveksling. Formålet med kulturprogrammene i EØS-finansieringsordningen er å styrke europeisk kulturarv, kulturelt mangfold og dialog i Europa. Midlene skal særlig bidra til økt forståelse for minoriteters kulturarv og fremme av kunnskap om hverandres kultur. EØS-midlenes kulturutvekslingsprogrammer gir norske kulturaktører historisk store muligheter for internasjonalt samarbeid med kulturaktører fra de ti mottakerlandene som har valgt dette programområdet, både innenfor kunstnerisk produksjon og utvikling, og kompetanseutvikling og erfaringsutveksling.

I perioden 2009–2014 ble det etablert nye kulturutvekslingsprogrammer på til sammen 26 millioner euro i ti land. Norsk kulturråd og Riksantikvaren er involvert som programpartnere i henholdsvis seks og fem av disse landene, og samarbeider med mottakerlandenes myndigheter om å utvikle de nye programmene. Ambassaden i Madrid er kontaktpunkt for det spanske programmet. Polen, Romania og Tsjekkia er de største mottakerlandene. Kulturprogrammene i EØS-finansieringsordningen er bredere omtalt i Meld. St. 20 (2011–2012) EØS-midlene. Solidaritet og samarbeid i Europa.

5.4 EUs kultur- og medieprogrammer

Med grunnlag i EØS-avtalen kan Norge delta i EUs programmer. Gjennom programmene får vi tilgang til kunnskap og metodeutvikling. Programmene spiller en viktig rolle i politikkutviklingen i EU og er derfor en sentral kanal for norske myndigheter og aktører.

Norge har siden 1996 deltatt i EUs kultur- og medieprogrammer. I dag deltar Norge i programmet Kultur 2007 sammen med EUs 27 medlemsland, Island, Liechtenstein og EU-kandidatlandene. Programmet bidrar til et felles europeisk kulturområde gjennom å støtte samarbeidsprosjekter som sprer kunst og kulturuttrykk og utvikler samarbeid mellom kunstnere, kulturarbeidere og kulturinstitusjoner i landene. Programmet skal også styrke samhandlingen mellom kulturoperatører.

Norsk kulturråd er det nasjonale kontaktpunktet for programmet. I 2011 deltok 14 norske kulturaktører i samarbeidsprosjekter som ble støttet av programmet.

Norge har deltatt i EUs rammeprogrammer for media siden EØS-avtalen ble inngått og deltar for tiden i MEDIA 2007. Hovedformålet med programmet er å styrke den europeiske film-, fjernsyns-, video- og multimediaindustriens konkurranseevne på det internasjonale markedet. Det er i norsk interesse å medvirke til utviklingen av internasjonalt og europeisk kultursamarbeid, og det er forventning om at norsk deltakelse i MEDIA 2007 med nettverksbygging over landegrensene kan medvirke til å styrke den økonomiske og faglige utviklingen i den norske filmsektoren.

Norsk filminstitutt er det nasjonale kontaktpunktet for MEDIA 2007 (MEDIA Desk Norge). I perioden 2011–2013 deltar Norge også i EUs MEDIA Mundus-program som har til formål å fremme samarbeid mellom den europeiske filmindustrien og aktører i tredjeland og å bringe større kulturelt mangfold til det europeiske og internasjonale filmmarkedet.

Høsten 2011 la Europakommisjonen fram sitt forslag til et nytt kombinert kultur- og mediaprogram kalt Creative Europe for budsjettperioden 2014–2020. Det nye programmet vil blant annet ha som mål å hjelpe kultursektoren til å bidra til å nå Europa 2020-strategiens mål om kunnskapsbasert, innovativ og bærekraftig vekst i Europa. Dersom forslaget blir vedtatt, vil det innebære en budsjettmessig styrking av både kultur- og mediastøtteordningene og en egen nysatsing på kulturnæringer. Dette vil kunne komme norske kunstnere og institusjoner til gode.

5.5 Globale konvensjoner

UNESCO er FNs særorganisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon. UNESCO utvikler og fremmer universelle prinsipper og normer, basert på felles verdier, for å møte utfordringer innen organisasjonens ansvarsområder. UNESCO har en viktig rolle når det gjelder utvikling og oppfølging av normative instrumenter. På kulturområdet er det flere sentrale konvensjoner som har global relevans og er viktige både for industriland og utviklingsland.

Norge har ratifisert flere UNESCO-konvensjoner som omhandler kultur. Konvensjonen for vern av kulturarv i væpnet konflikt (Haag-konvensjonen av 1954), med tilleggsprotokoll av 1999, Konvensjonen om ulovlig import, eksport og overføring av eiendomsrett til kulturgjenstander (1970), Konvensjonen for vern av verdens kultur- og naturarv (1972), (Verdensarvkonvensjonen), Konvensjonen for vern av den immaterielle kulturarven (2003), Konvensjonen for vern og fremme av et mangfold av kulturuttrykk (2005). 1970-konvensjonen må sees i sammenheng med UNIDROIT-konvensjonen av 1995, som gjelder tilbakelevering av stjålne og ulovlige utførte kulturgjenstander. Konvensjonene er normgivende for handling og etterlevelse nasjonalt og forplikter statspartene til å samarbeide internasjonalt. Konvensjonene er viktige også i kultursamarbeidet med utviklingsland, se del II.

Ulovlig handel med kunst- og kulturgjenstander er en type grenseoverskridende kriminalitet som representerer store utfordringer både for opprinnelsesland, transitt- og mottakerland. Effektive tiltak fordrer informasjonsutveksling og internasjonalt samarbeid. Generelt anses ulovlig handel med kunst- og kulturgjenstander å være et økende problem. Særlig sårbare er land i de områder av verden som preges av krig og krise, men også Norge og andre vestlige land er utsatt for kunst- og kulturkriminalitet. Systematisk ødeleggelse av viktige kulturminner er et økende problem. Det gjelder også ulovlig handel med kunst- og kulturgjenstander. Særlig sårbare er land i de områder av verden som preges av krig og krise, men også i Norge er det registrert en økning i kunst- og kulturkriminalitet. Ulovlig handel med kulturgjenstander er omtalt i meldingens del II, under 9.3 Kulturarvens rolle.

Det er utarbeidet en strategi for norsk UNESCO-arbeid for perioden 2009–2013. Arbeid for kultur for utvikling, herunder vern og fremme av kultur- og naturarv, er den sentrale prioriteringen for kulturområdet.

6 De enkelte kulturområdene

Innledning

Graden av internasjonal aktivitet, og hvilken form og hvilket formål denne aktiviteten har, varierer fra kulturområde til kulturområde. Også innenfor hvert enkelt område er det variasjon i samarbeidsformer, siktemål osv. Dette betyr at aktørene møter forskjellige utfordringer, og det må tas høyde for dette i den offentlige tilretteleggingen. For å sikre et best mulig grunnlag for et godt og langsiktig tilretteleggingsarbeid, ser regjeringen behov for å få styrket kunnskapsbasen om internasjonal kulturaktivitet i samarbeid med relevante kulturaktører og forskningsmiljøer.

Dette kapitlet belyser hvordan satsingen på internasjonal aktivitet på områdene litteratur, scenekunst, film, dataspill, musikk, visuell kunst (herunder billedkunst, kunsthåndverk og arkitektur og design), museum, arkiv og bibliotek har utviklet seg siden 2005, og peker på noen hovedutfordringer innen hvert enkelt område.

Regjeringen vil

• Styrke kunnskapsgrunnlaget om internasjonal kulturaktivitet i samarbeid med relevante kulturaktører og forskningsmiljøer.

6.1 Litteratur

Regjeringens overordnete målsetting for litteraturfeltet er å sikre nyskaping, bredde og spredning av norsk fag- og skjønnlitteratur. De viktigste virkemidlene er innkjøpsordningene under Norsk kulturråd, fastpris på nye bøker, momsfritaket, samt tilskudd til formidlings- og lesetiltak og oversettelse av norsk litteratur. Tilskudd til litteraturformål har økt med 75 prosent siden 2005, fra 120 til 210 mill. kroner. Fastpris på nye bøker og momsfritak for papirbøker er indirekte virkemidler som ikke har noen post på statsbudsjettet.

Norsk litteratur blir i dag oversatt til stadig flere språk. Siden 2004 har antall utgivelser økt fra ca. 30 språk til dagens nivå på 45 – 50. En rekke forfattere har oppnådd gjennombrudd med internasjonale priser og salgssuksesser. Norge nyter godt av en langsiktig satsing på litterær kvalitet innenfor alle sjangre, utvikling av internasjonale muligheter for forfatterskap over år, godt nettverk av oversettere og profesjonalisert rettighetssalg.

Det er en klar sammenheng mellom satsingen på bredde og kvalitet i nasjonale ordninger og norsk litteraturs posisjon i utlandet. Blant annet administrerer Norsk kulturråd innkjøpsordningene og produksjonsstøtteordninger på litteraturfeltet som skal bidra til disse målsetningene.

En rekke faktorer og sentrale aktører er grunnlaget for at litteraturen når ut over Norges grenser. Oversetterstøtten er per i dag det sentrale og mest effektive virkemidlet som direkte stimulerer til utgivelse av norsk litteratur på flere språk. Utenlandske forlag kan søke støtte gjennom NORLA (Norwegian Litterature Abroad) og motta inntil 50 pst. av kostnadene dekket gjennom denne produksjonsstøtten. Oversetterstøtten har økt fra 2,8 til 5,0 mill. kroner siden 2005, og det er gitt støtte til 2247 utgivelser på 60 språk. NORLAs totale budsjett har økt fra 7,2 mill. til 12,3 mill. kroner, altså med 72 pst. siden 2005.

Oversettelsesstøtten er bærebjelken i norsk litteratureksport og må prioriteres for å holde tritt med etterspørselen. Norsk litteratur skal ha stort nedslagsfelt på store språk som engelsk, spansk, fransk, tysk og russisk. For å stimulere utenlandske forlag til å satse ytterligere på norsk litteratur, vil regjeringen videreføre støtten til prøveoversettelser, primært til engelsk som er en døråpner til flere andre språk.

NORLA forvalter Utenriksdepartementets støtteordning til reise og opphold for forfattere som blir invitert til utenlandske festivaler og lanseringer. Reisestøtten stimulerer direkte til at norske forfattere kan delta på utenlandske arenaer, møte leserne i utlandet og fremme boksalget i utlandet. Invitasjon av presse og fagbesøk til norske festivaler, konferanser og møte med forlagsbransje, er også et av Utenriksdepartementets viktigste virkemidler til å knytte gode kontakter i utlandet. I dette arbeidet er norske utenriksstasjoner viktige samarbeidspartnere. Litteraturfestivalen på Lillehammer er én viktig arena for dette arbeidet. Det gis også støtte til festivaler og andre møteplasser som styrker internasjonal dialog, ytringsfrihet og menneskerettigheter.

Oversettere av norsk litteratur er blant de viktigste agenter for litteraturen og tar ofte initiativ til at nye bøker kommer ut på andre språk. Kvaliteten i oversettelsene er et vesentlig bidrag til at norsk litteratur når ut. Det er derfor viktig å styrke rekruttering av oversettere og oversetternes muligheter for videreutvikling av egen kompetanse ved reisestøtte, seminarer og opphold i Norge.

Utenriksstasjonene arrangerer jevnlig oversetterseminarer for oversettere, forleggere og studenter i samarbeid med NORLA. Den konkrete målsettingen med seminarene er å skape en interessant plattform for utenlandske forlag og norske agenter, samt gi faglig påfyll og bedre nettverk for etablerte og nye oversettere. Tema kan være sakprosa, barnelitteratur, oversetterens verktøykasse, juss for oversettere og skråblikk på norsk samtidslitteratur. Regjeringen har i samråd med NORLA tatt initiativ til å arrangere en større konferanse for oversettere av norsk litteratur i Norge i 2014.

Regjeringen er positiv til initiativet som er tatt for å opprette en database over norsk litteratur utgitt i utlandet. Dette vil gi en samlet oversikt og ha betydning for arbeidet med litteratureksport. Nasjonalbiblioteket skal administrere databasen.

Tilbud om studier i norsk og skandinavisk språk og litteratur ved læresteder i utlandet har stor betydning for oversettelse av norsk litteratur i utlandet. Ordningen for norgeskunnskap i utlandet, som forvaltes av Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) på vegne av Kunnskapsdepartementet, bidrar til å profilere Norge i utlandet gjennom samarbeid med utenlandske høyere læresteder som tilbyr undervisning i norsk språk og kultur. Ordningen omfatter støtteordninger for universiteter og høyskoler som tilbyr undervisning i norske emner, stipend til studenter som ønsker feltarbeid i Norge og utenlandslektorordningen, som gir finansiell støtte til lektorer i norsk språk ved enkelte navngitte læresteder i utlandet.

Utover dette mottar en rekke læresteder i utlandet bokpakker fra Kulturrådets innkjøpte bøker. Bøkene er et viktig grunnlag for utdanning og rekruttering av oversettere av norsk litteratur. Regjeringen tar sikte på å videreføre denne ordningen i en revidert og mer målrettet form.

Boks 6.4

Internasjonal presse skriver om Per Pettersons bok Ut og stjæle hester – nå oversatt til mer enn 47 språk:

«Readers feel the snow-covered countryside and scent of new-felled cedar as keenly as the writer clearly did. This stunning novel will tell you more about the Norwegian countryside and psyche than the most enthusiastically well-informed guidebook»

(The Telegraph)

«Novelist Per Petterson’s deeply atmospheric writing about his native Norway has rightfully won him numerous critical awards…The bleak subject matter is elevated by the poetry of Petterson’s writing, and the quietly unfolding plot acts as a vehicle for his vivid descriptions of the country.»

(Sunday Telegraph)

Regjeringen vil videreføre et effektivt virkemiddelapparat for litteratureksport. Det skal satses på nyskaping av litteratur og utvikling av nye forfatterskap. Oversettelse av breddelitteraturen vil fremdeles være hovedtilnærmingen, men det vil også kunne gis en mer spisset, langsiktig støtte til internasjonal utvikling av utvalgte norske forfatterskap med stort eksportpotensial. Forfatterskap som fremstår som fyrtårn for norsk litteratur vil kunne skape veier for flere forfattere ute. Markedsstøtte vil kunne være et ekstra incitament til samarbeid for utenlandske forlag. Regjeringen mener det er viktig med økt kontakt med utenlandske forlag og media og satsing på Norge som fokusland på store internasjonale bokmesser.

Regjeringen vil

• Videreføre arbeidet med å øke norsk litteratureksport i årene framover gjennom eksisterende virkemidler.

• Arbeide for at norsk litteratur skal ha et størst mulig nedslagsfelt på verdensspråkene.

• At Norge skal være kjent for litteratur av høy kvalitet i alle sjangre.

• Støtte bransjens ønske om å gi markedsstøtte til utenlandske forlag som vil utgi norsk litteratur og fremme utvalgte forfattere med et stort eksportpotensial.

• Legge til rette for en styrket rekruttering av oversettere av norsk litteratur, bl.a. gjennom reisestøtte, seminarer og opphold i Norge.

• Videreføre støtten til prøveoversettelser, primært til engelsk, som er en døråpner til flere andre språk.

• Videreføre ordningen med bokpakker innkjøpt av Kulturrådet til læresteder i utlandet i en revidert og mer målrettet form.

• Arrangere en internasjonal konferanse for oversettere av norsk litteratur i Norge i 2014 i samråd med NORLA.

6.2 Scenekunst

De kulturpolitiske målene for scenekunstfeltet er å ha et profesjonelt tilbud av teater-, opera-, danseforestillinger og andre scenekunstuttrykk over hele landet, høy kvalitet gjennom utvikling og fornyelse, nå hele befolkningen, større mangfold og effektiv ressursutnyttelse.

I statsbudsjettet for 2013 er det bevilget vel 1,8 mrd. kroner til scenekunstformål under Kulturdepartementets budsjett, en økning på tilnærmet 95 pst. fra 2005. Bevilgningene nyttes til den statlige virksomheten Riksteatret, fire nasjonale institusjoner innen teater og ballett, tretten regionale-/landsdelsinstitusjoner, én knutepunktinstitusjon, syv region- og distriktsoperatiltak, programmerende scener og en rekke andre faste tiltak. Avsetningen skal også nyttes til scenekunst under Norsk kulturfond som gir tilskudd til produksjon og formidling av scenekunst i regi av et stort antall grupper og ensembler utenfor det institusjonaliserte feltet.

Flere institusjoner på scenekunstfeltet samarbeider internasjonalt gjennom deltakelse i europeiske og nordiske samarbeidsprosjekter, nettverk og utviklingsprosjekter i form av internasjonale gjestespill, oppsetting av utenlandsk dramatikk, utveksling av regissører, koreografer, scenografer og annen kunstnerisk kompetanse. Institusjonene på scenekunstfeltet er en sammensatt gruppe med ulike ambisjoner og forutsetninger for internasjonalt samarbeid. Mens enkelte er konsentrert om sitt publikum i Norge, er internasjonal formidling en viktig del av virksomheten for andre.

Det er likevel de prosjektbaserte sceniske gruppene som preger den internasjonale scenen. Styrking av den statlige støtten til produksjon og formidling av fri scenekunst har vært en viktig forutsetning for økt internasjonalisering. En målbevisst internasjonal satsing på det frie scenekunstfeltet på 2000-tallet har gjort norske scenekunstaktører merkbart mer interessante som samarbeidspartnere i utlandet.

De programmerende scenene, BIT Teatergarasjen, Teaterhuset Avant Garden, Black Box Teater og Dansens Hus, co-produserer forestillinger og inviterer norske og utenlandske kompanier til å spille på sine scener. Det er stor internasjonal interesse for det som skjer på de programmerende scenene i Norge og de presenterer et høyt antall internasjonale gjestespill og co-produksjoner hvert år. De programmerende scenene har på denne måten opparbeidet seg kompetanse og nettverk som er av betydning for hele det norske scenekunstfeltet.

Det er summen av initiativ og strategier som har fått frem den store interessen for den prosjektbaserte scenekunsten i utlandet. Det er en styrke at internasjonalisering av scenekunstfeltet pågår i mange nettverk og sammenhenger samtidig – hos kunstnere og kompanier, på festivaler og gjennom de programmerende scenene.

Dans og andre fysiske scenekunstuttrykk har ofte et sterkere potensial for internasjonal samproduksjon og formidling enn scenekunstuttrykk som er tekstlig basert. Carte Blanche, Norges nasjonale kompani for samtidsdans, har som mål å være et ledende og synlig dansekompani på den internasjonale dansescenen. De er i en særstilling med et stort antall forestillinger internasjonalt. Etableringen av Dansens hus og fremveksten av nye regionale arenaer for formidling av dans har også gjort det enklere å realisere nye produksjoner og gjestespill gjennom kunstnerisk og økonomisk co-produksjon.

Festivalene spiller også en viktig rolle for internasjonaliseringen av norsk scenekunst. Flere av scenekunstfestivalene har et internasjonalt program og fungerer som møteplasser for norske og utenlandske scenekunstnere samtidig som de bidrar til å sette et internasjonalt søkelys på det norske scenekunstfeltet. De fleste festivalene arrangeres av institusjoner og har dermed også betydning for virksomhetens internasjonale kontaktflate og det ordinære repertoaret.

Interessen for norsk/skandinavisk dramatikk og oversetterstøtte er også økende. Norsk kulturråd gir tilskudd til produksjon og visning av scenekunst nasjonalt og internasjonalt under støtteordningene på scenekunstområdet. Interessen for slik virksomhet er stor. De senere års satsing på basisfinansiering og flerårig støtte har gitt bedre produksjonsvilkår, større forutsigbarhet og med dette også et bedre grunnlag for internasjonal satsing for flere ensembler. Ved å øke kapasiteten på produksjonslokaler kan man bidra til å styrke Norges rolle som vertskapsland for internasjonale grupper ved at det legges til rette for flere residensopphold og co-produksjoner i Norge.

De store scenekunstinstitusjonene må i hovedsak prioritere sin internasjonale virksomhet innenfor den årlige driftsrammen. Flere scenekunstinstitusjoner gir uttrykk for at den internasjonale virksomheten er lavere enn etterspørselen. Det er særlig behovet for langtidsplanlegging og kostnadene ved å presentere store ensembler i utlandet som synes å være til hinder for en styrket utenlandssatsning.

Det finnes i dag ingen særskilte støtteordninger for å stimulere det internasjonale samarbeidet i teaterinstitusjonene. Det er behov for å gjennomgå eksisterende støtteordninger for å sikre at de er best mulig tilpasset behovene i scenekunstfeltet som helhet og innrettet på en måte som fremmer samarbeid mellom institusjonene og de uavhengige produksjonsmiljøene. Statlig støtte til internasjonal virksomhet må fordeles på grunnlag av kunstnerisk kvalitet.

Samarbeid mellom institusjoner, programmerende scener og/eller det prosjektbaserte feltet kan bidra til økt internasjonal profilering også av scenekunstinstitusjonene. Det bør vurderes hvordan et slikt samarbeid kan stimuleres på en måte som kommer alle parter i samarbeidet til gode. Samarbeid skal ikke gå på bekostning av støttenivået til det prosjektbaserte feltet.

I et samarbeid mellom Utenriksdepartementet, norske utestasjoner og scenekunstfeltet har Danse- og teatersentrum utviklet et mer strategisk og planmessig arbeid for å fremme norsk scenekunst i utlandet, både som utveksling og eksport. Dette arbeidet vil bli videreført. Reisestøtten under Utenriksdepartementet bidrar årlig til internasjonal profilering av et stort antall scenekunstnere og kompanier innenfor et bredt spekter av sceniske uttrykk. Behovet for slik støtte er økende. I 2011 kunne Danse- og teatersentrum imøtekomme 53 pst. av søknadene.

Utenriksstasjonene bidrar til å knytte norske og utenlandske fagmiljøer sammen. Et eksempel er gjennomføring av en norsk-tysk seminarrekke om scenekunst som pågår i 2013, et annet er utenriksstasjonenes bistand til Nationaltheatret med identifisering av mulige internasjonale oppsetninger som kan egne seg som gjestespill under Ibsen-festivalen.

Regjeringen vil

• Se på hvordan den fremtidige statlige innsatsen for norsk scenekunst i utlandet best kan styrkes, organiseres og målrettes.

• Sikre bedre samordning av de ulike ordningene for presentasjon av norsk scenekunst i utlandet og sikre at støtteapparatet er best mulig tilpasset behovene i scenekunstfeltet som helhet.

• Stimulere til samarbeid mellom institusjoner, programmerende scener og det prosjektbaserte scenekunstfeltet på en slik måte at det kommer alle parter i samarbeidet til gode.

• Legge til rette for styrking av ordninger under Norsk kulturfond som bidrar til økt internasjonal virksomhet.

• Legge til rette for flere produksjonslokaler for scenekunst.

• Legge til rette for videre utvikling av de internasjonalt orienterte scenekunstfestivalene.

• Styrke tilskuddet til de programmerende scenene.

6.3 Film

Et av regjeringens hovedmål for mediepolitikken er styrket norsk filmproduksjon. Målsettingen for filmfeltet er at et mangfold av film- og fjernsynsproduksjoner, basert på norsk språk, kultur og samfunnsforhold, anerkjent for høy kvalitet, kunstnerisk dristighet og nyskapning, skal utfordre og nå et stort publikum i utlandet så vel som i Norge. Samlede bevilgninger til film- og medieformål i 2013 er 744,7 mill. kroner. Dette innebærer en økning på 298 mill. kroner siden 2005, hvorav økningen til produksjon alene utgjør 20 mill. kroner.

Boks 6.6

Interessen for norsk film i utlandet er sterkt økende. I 2012 var fire norske filmer tatt ut til de prestisjetunge filmfestivaler i hhv. Toronto og Montreal. Siste halvdel av 2012 ga for første gang i historien norsk film en nominasjon til Golden Globe Award med «Kon-Tiki» i kategorien beste ikke-engelskspråklige film. Samme film ble også nominert til Oscar i tilsvarende kategori. Filmen «Hodejegerne» ble samtidig som første norske film nominert til BAFTA for beste utenlandske film.

Foto: Calle Raabe Copyright: Nordisk Film Production

Norsk filminstitutt (NFI) er Kulturdepartementets filmpolitiske forvaltningsorgan. NFI gir tilskudd til produksjon, utvikling og lansering av norske filmer, tv-serier og dataspill.

Økt eksport og eksportverdi av norsk film er et sentralt mål for regjeringens filmpolitikk.

Norsk film har gjennom de siste ti årene markert seg sterkere internasjonalt. De fleste norske filmer etter 2000 er solgt utenfor Norge. Det har de siste årene vært en stabil vekst i eksportverdien av norsk film, og målsettingen om dobling fra 2005 til 2010 er mer enn oppnådd. Samlet eksportverdi av filmene fra 2010 er beregnet til 53,3 mill. kroner.

I 2012 ble norske spillefilmer vist på 161 filmfestivaler og vant 35 priser. Norske kortfilmer ble vist ved drøyt 160 filmfestivaler og vant 35 priser i Norge og internasjonalt. Norske dokumentarer ble vist ved mer enn 100 internasjonale filmfestivaler i 2012, over hele verden. Ti filmer har mottatt priser ved internasjonale festivaler i 2012.

Utviklingen i eksporten av norsk film viser at norske filmproduksjoner har suksess på det internasjonale markedet. Hovedårsaken til dette er at den norske audiovisuelle bransjen har blitt mer profesjonalisert, at flere talenter har fått utvikle seg, og at det nasjonale produksjonsmiljøet har stabilisert seg. En tilstrekkelig stor produksjon av filmer, med fokus på kvalitet og mangfold, er viktige faktorer for å opprettholde og videreutvikle kultureksporten av norsk film.

Den økte eksportverdien av norske kinofilmer er resultatet av at det har vært satset systematisk på virkemidler for å øke eksporten gjennom styrket innsats på internasjonal lansering. Siden 2010 har NFI hatt en egen ordning for tilskudd til lansering av audiovisuelle produksjoner i utlandet – på festivaler eller salgsmarkeder, herunder markedsføring, fremstilling av filmkopier, deltakelse på festival, oversettelse og teksting av kortfilm og i særlige tilfeller andre audiovisuelle produksjoner.

NFI forvalter Utenriksdepartementets reisestøtteordning som bidrar til at norske filmskapere kan delta på festivaler og lanseringer i utlandet. I 2012 tildelte NFI nærmere 6,1 mill. kroner i tilskudd til lansering av audiovisuelle produksjoner i utlandet. I 2012 ble det åpnet opp for at også norsk tv-drama kan søke om tilskudd til lansering på prioriterte festivaler og salgsmarkeder.

For 2013 har Kulturdepartementet bevilget 10 mill. kroner mer til NFI til internasjonalisering for å nå målet om at norsk film skal hevde seg internasjonalt og oppnå internasjonale priser. Dette er et virkemiddel for å heve filmbransjens kompetanse og gjennom dette øke kvaliteten på norske filmer generelt. Dette kan også bidra til økt internasjonalt samarbeid på filmfeltet og til å skape interesse for Norge som filmland.

NFI har et langvarig og godt samarbeid med de viktigste filmfestivalene, bl.a. i Cannes, Berlin og Toronto, og arbeider med å programmere og promotere de filmene som har et internasjonalt potensial. NFI samarbeider nært med utenriksstasjonene i promoteringen av norsk film i utlandet. UD samarbeider også med de store filmfestivalene i Norge, bl.a. Den norske filmfestivalen i Haugesund, Bergen internasjonale filmfestival og Tromsø internasjonale filmfestival, når det gjelder invitasjon av media og fagmiljø. Disse filmfestivalene er viktige internasjonale møteplasser for bransjen.

Den europeiske filmbransjen står overfor store endringer, både i rammevilkår og publikumsvaner. Sentrale utfordringer er nye og mer pressede finansieringsmodeller, økende konkurranse om produksjonsland og digital formidling på forskjellige plattformer. Tradisjonelt har europeisk filmindustri vært basert på vesentlige offentlige bidrag til produksjon. Norge har gode offentlige støtteordninger og tilskuddene til audiovisuell produksjon er økt over flere år. Finanskrisen og svekkelsen i europeiske økonomier har imidlertid gjort at svært mange andre land har kuttet kraftig i de nasjonale tilskuddsordningene. Dette har igjen økt presset på både overnasjonale finansieringskilder og på samproduksjonsmidler. (Eksempelvis Eurimages, som er Det Europeiske Audiovisuelle Observatoriets filmstøtteordning til europeiske samproduksjoner).

Konkurransen om internasjonal finansiering blir sterkere, men likevel hevder norske produksjoner seg og får tilskudd i økende grad. Samproduksjoner med utlandet øker sjansen for internasjonal distribusjon. Med sterkere press på samproduksjonsmidlene er det viktig at norske midler tiltrekker seg de beste internasjonale produksjonene, slik at det er med på å styrke norske produksjoner også internasjonalt. For å sikre at ikke all kompetanseutvikling blir ført ut av landet, er det knyttet krav til reell norsk deltakelse for å kvalifisere til tilskudd til samproduksjoner mellom norske minoritetsprodusenter og internasjonale majoritetsprodusenter.

Flere land har satset på ulike former for incentivordninger. Incentivordningene er i mindre grad kulturpolitisk innrettet, men har som formål å tiltrekke seg internasjonale produksjoner for å utnytte eksisterende fasiliteter og kompetanse. Island er i dag det eneste nordiske landet som har en incentivordning.

De nasjonale filmkommisjonsoppgavene lå tidligere hos stiftelsen Norsk filmkommisjon. Dette ligger i dag i NFI. NFI har anbefalt overfor Kulturdepartementet at det nasjonale filmkommisjonsarbeidet avvikles innenfor NFI. Regjeringen vil se nærmere på hvordan oppgavene med å markedsføre Norge som opptaksland skal håndteres fremover.

Flere norske enkeltfilmer enn tidligere har gode salgsinntekter fra utlandet. Koordinerte fellessatsinger er viktig for å sikre utbredelsen av enda flere norske filmer framover. Norsk tv-drama på sin side har ingen koordinerte satsinger på internasjonal lansering. Her er behovet for koordinering, informasjon og markedsføring fortsatt stort. Regjeringen vil i samarbeid med filmbransjen vurdere hvordan man kan oppnå en bedre koordinert satsing på eksport av norske tv-drama til utlandet.

Regjeringen vil

• Samarbeide med ulike filminstitusjoner, bransje og festivaler for at norsk film skal ha et større nedslagsfelt internasjonalt.

• Støtte bransjens arbeid for en bedre koordinert satsning på eksport av norske TV-drama og dataspill til utlandet.

• Se nærmere på hvordan oppgavene med å markedsføre Norge som opptaksland skal håndteres.

6.4 Dataspill

De overordnede målene på dataspillfeltet er å sikre at særlig barn og unge får tilgang til spill av høy kvalitet basert på norsk språk og kultur. Det ble i 2011 satt som mål at tilskuddene til utvikling av dataspill skulle dobles fra 2011-nivået (10 mill. kroner) innen utgangen av Kulturløftet II i 2014. Med økte bevilgninger på 5 mill. kroner både for 2012 og for 2013, er målet om dobling nådd.

Det norske markedet domineres av importerte spill, hovedsakelig fra USA, Japan og enkelte europeiske land. En kartlegging av den norske dataspillbransjen fra 2012, utført av ideas2evidence på oppdrag fra Kulturdepartementet, viser at det har vært en jevn vekst i dataspillselskap i Norge siden 2007, fra ca. 40 til 73 i 2011. Ved årsskiftet 2012/2013 hadde enda flere kommet til. NFI forvalter tilskuddsordningen til utvikling av interaktive produksjoner (dataspill) som ble innført i 2003 og gjort permanent fra 2004.

Det har vært en positiv utvikling i profesjonalitet og kvaliteten på prosjektene som søker utviklingstilskudd fra NFI, og det er i dag mange av selskapene som kan levere høy internasjonal klasse og som vil ha muligheten til å nå ut til et stort internasjonalt publikum. Flere selskap lager nå spill i samarbeid med store internasjonale aktører.

Markedet for spill er også i stadig endring. I dag blir nesten alle norskutviklede spill distribuert digitalt, i motsetning til kun få år tilbake hvor de fleste spillene ble distribuert fysisk med boks i butikk. Dette har medført at det i dag er enklere å få spillene i internasjonal distribusjon. De aller fleste norske spillene som utgis, er nå tilgjengelig internasjonalt. Samtidig er konkurransen om oppmerksomheten og spillerne stor. Dette krever en målrettet innsats av produsentene når det gjelder lansering og synliggjøring. NFI åpnet i 2013 opp for at dataspillbransjen også kan søke om tilskudd til lansering i utlandet på utvalgte internasjonale messer og konferanser.

Norske utviklere har de senere årene fått anledning til å markere seg på internasjonale arenaer gjennom felles nordiske tiltak i regi av det nordiske dataspillprogrammet Nordic Game Programme. Nordic Game Programme ble lansert 1. januar 2006 og er finansiert av Nordisk Ministerråd. Programmet igangsatte en rekke aktiviteter, med en målsetning om å sikre et bredt tilbud av nordiske spill nasjonalt og internasjonalt. Dette har vært viktig for både profesjonalisering av bransjen, internasjonale kontakter og distribusjonen av spillene. Bransjen har behov for en styrking av muligheten for å fortsette felles aktiviteter på internasjonale arenaer, og muligheter for produsenter til å søke individuelt tilskudd for deltagelse på ulike konferanser og møtesteder og til lanseringstiltak i utlandet. Spill lanseres i større grad enn film underveis i produksjonen, og deltakelse på de største markedene er viktig for å få internasjonal finansiering og distribusjon. Det norske markedet er i mange tilfeller for lite til at produsentene kan tjene inn sine investeringer og de er avhengige av å nå ut til et bredere internasjonalt marked.

Regjeringen vil

• Støtte bransjens arbeid for en bedre koordinert satsing på eksport av norske dataspill til utlandet.

6.5 Musikk

Regjeringens kulturpolitiske mål for musikkfeltet er å gjøre musikk av høy kunstnerisk kvalitet tilgjengelig for flest mulig og å fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse. For tilskudd på det rytmiske musikkfeltet er det i tillegg et særskilt mål å legge til rette for og utvikle et mangfold som er anerkjent for høy kvalitet, preget av musikalsk bredde, mangfold og nyskaping og som når et stort publikum i Norge og internasjonalt.

I statsbudsjettet for 2013 er det bevilget nær 1,195 milliarder kroner til ulike musikkformål under Kulturdepartementets budsjett, en økning på vel 603 mill. kroner eller ca. 102 pst. fra 2005. Bevilgningen går til den statlige virksomheten Rikskonsertene, avsetningen til musikk under Norsk kulturfond, to nasjonale orkestre, fire region-/landsdelsorkestre, tolv festspill/festivaler med status som knutepunkt og en rekke andre musikktiltak. I tillegg bevilges det midler til musikkformål fra Utenriksdepartementet og fra andre departementer.

De kulturpolitiske målene på musikkfeltet nødvendiggjør en betydelig grad av internasjonal orientering for alle tilskuddsmottakere på musikkfeltet. For institusjoner som mottar faste driftstilskudd er det forutsatt at denne delen av virksomheten normalt skal dekkes innenfor rammen av driftstilskuddet og egeninntektene. Aktører uten fast driftstilskudd kan søke om reisestøtte fra en rekke ulike ordninger.

Norske musikeres og komponisters aktiviteter i utlandet har hatt en betydelig vekst de siste tiårene. Den årlige statistikken fra TONO over inntekter fra radiospilling, TV- og konsertopptak i utlandet viser en årlig vekst på 8 pst i perioden 1998-2010. Musikere starter tidlig med å bygge seg opp internasjonale nettverk. Det er over dobbelt så mange som tar musikkutdanning i utlandet nå enn det var for 15–20 år siden. Dette resulterer ofte i samarbeidsprosjekter og har åpnet opp for flere arbeidsmuligheter ute for norske musikere.

Antallet henvendelser og rapporter som er mottatt fra utenlandsk presse, konsertarrangører og utenriksstasjoner har også økt. Blant annet har det vært en kraftig vekst i søknader til og tilskudd fra UDs reisestøtte. Jazz, folkemusikk, pop og metal er de feltene hvor aktivitetsnivået har økt mest, i takt med internasjonal etterspørsel. Frilansmusikere innen alle sjangre samt ulike bandkonstellasjoner innenfor smale nisjeområder og subkulturelle uttrykk vekker stor interesse internasjonalt.

Symfoniorkestrene konkurrerer på et internasjonalt turnémarked som har opplevd en nedgang i de senere år. Til tross for dette har besøkstallene til norske symfoniorkestre etter 2000 vært stabile. Gjennomsnittet for perioden ligger i underkant av 30 000 publikummere årlig. Oslo-Filharmonien og Bergen Filharmoniske Orkester står for nærmere 80 pst. av dette. Disse orkestrene er mest kjent i utlandet, men etterspørselen er også sterkt avhengig av hvor kjent sjefsdirigentene er. Publikumstallene for enkelte orkestre siden 2000 viser at de nok kunne ha turnert hyppigere, men det internasjonale orkestermarkedet og orkestrenes økonomi legger begrensninger. Orkestrenes turnévirksomhet har også vært en døråpner for norske solister internasjonalt og komponister. Utenlandsprofileringen til orkestrene omfatter for øvrig også lydinnspillinger og distribusjon gjennom internasjonale plateselskaper.

En betydelig vekst i antallet musikkfestivaler i Norge de siste tiårene har bidratt til at norske musikere har fått flere muligheter til å vise seg frem, blant annet for internasjonal presse og bransjeaktører. Festivaler og festspill innenfor alle sjangre; samtidsmusikk, jazz, folkemusikk, blues, rock, urfolksmusikk mv. er viktige arenaer i denne sammenheng Festivalstøtten under Norsk kulturråd er nesten doblet siden 2005 og bevilgningen til knutepunktfestivaler på musikkfeltet er økt med 164 pst. Det er opprettet nye knutepunkter bl.a. på det rytmiske feltet (blues, rock, folkemusikk mv.).

Internasjonale programmer støttet av UD som arrangeres under for eksempel Kongsberg Jazz Festival, Øyafestivalen, Folkelarm, By:larm og Førde-festivalen, skal bidra til å stimulere interessen for norske musikere internasjonalt og er nyttige instrumenter for å øke norske musikeres utenlandsengasjementer. Presse- og bransjefolk inviteres til festivalene, som utgjør et utstillingsvindu for norsk musikk. Dette har gjennom årene vist seg verdifullt i forbindelse med nettverksbygging. Det har medført mye omtale i utenlandske medier og ikke minst engasjementer i utlandet og derved en større etterspørsel etter norske musikere.

Ved å legge den nye støtteordningen for utenlandsturneer under samme forvaltning som UDs reisestøtteordning, er det lagt til rette for en nærmere samordning av de to ordningene og andre eksportrettede tiltak. Det er fortsatt stor økonomisk usikkerhet blant mange aktører i musikkfeltet. Inntekter fra strømmetjenester favoriserer de store internasjonale plateselskapene med omfattende kataloger generert over flere tiår. Det tar mye lengre tid for de mindre aktørene å tjene inn det de har investert i en innspilling. Økonomiske bidrag er derfor av stor betydning for å redusere risikoen i forbindelse med ulike satsinger. Dette gjelder også i forbindelse med prosjekter som har et særskilt kommersielt potensial i utlandet. Det kan også være et behov for å styrke kompetansen til mindre aktører som ønsker å satse internasjonalt.

UDs reisestøtteordning er en verdifull drahjelp som styrker norske musikeres muligheter for spilleoppdrag i utlandet. Behovet for støtte har vokst i takt med økningen i antall invitasjoner til norske musikere og ensembler. Reisestøtteordningene gir norske musikere en komparativ fordel ved at arrangørene slipper å belastes med reisekostnader på toppen av honoraret.

MIC Norsk musikkinformasjon og Music Export Norway AS har fram til og med 2012 hatt et særskilt ansvar for norsk musikkeksport og annen utenlandsprofilering. I 2012 etablerte regjeringen stiftelsen Music Norway, der deler av begge virksomhetene inngår. Formålet er å legge bedre til rette for en mer helhetlig ramme for eksporttiltak og internasjonal profilering av norsk musikk.

Samspillet mellom utenrikstjenesten og Music Norway står sentralt i myndighetenes arbeid med å internasjonalisere norsk musikk.

Norsk kulturråd bidrar gjennom ulike tilskuddsordninger på musikkområdet, for eksempel ensemblestøtten og musikerstøtten, til at norske frilansmusikere, band og ensembler i betydelig grad kan gjennomføre konserter og turneer i utlandet. I forbindelse med etableringen av Music Norway er det overført 4 mill. kroner fra musikerstøtten til en ny støtteordning for utenlandsturneer under Music Norway.

Utenriksstasjonene er viktige medspillere i arbeidet for norsk musikk i utlandet på mange plan. Ved siden av alt som skjer gjennom lokalt samarbeid spiller de en viktig rolle i identifisering av eksperter som gjester i internasjonale program ved norske festivaler. Ambassadene står for tiltak for merkevarebygging basert på lokale forhold.

Det har vært et tett samarbeid mellom utenrikstjenesten og MIC Norsk musikkinformasjon og Music Export Norway AS, nå Music Norway. MIC Norsk musikkinformasjon, Utenriksdepartementet og ambassaden i London har samarbeidet tett i arbeidet med den brede norske presentasjonen ved kunstmusikkfestivalen i Huddersfield. Et forsterket norsk-svensk samarbeid på jazzområdet er kommet i stand gjennom samarbeid mellom Utenriksdepartementet, ambassaden i London og Norsk Jazzforum.

Regjeringen vil

• Gjennom eksisterende virkemidler bidra til å øke norsk musikkeksport i årene framover.

• Samarbeide tett med de ulike aktørene på musikkfeltet og arbeide for at norsk musikk skal ha et størst mulig nedslagsfelt internasjonalt.

• Legge til rette for at musikernes støtteapparat kan få direkte støtte i forbindelse med satsing i utlandet.

• Legge til rette for at komponister/låtskrivere skal kunne søke om støtte til utenlandsopphold i forbindelse med fremføring av egne verker.

• Legge til rette for kompetanseheving på musikkfeltet.

Visuell kunst

De kulturpolitiske målene på det visuelle kunstfelteter å sikre at flest mulig får tilgang til, kunnskap om, forståelse og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av god kvalitet og styrke produksjon, kunstnerisk bredde og nyskaping av kunst i offentlige rom. Det et mål å sikre innsamling, bevaring og forskning på et kvalitativt godt utvalg av objekter innenfor billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur.

I statsbudsjettet for 2013 er det bevilget 488,3 millioner kroner til formål innenfor billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom, en økning på 81,8 pst. fra 2005. Bevilgningen går blant annet til den statlige virksomheten KORO – Kunst i offentlig rom, avsetningen til visuell kunst under Norsk kulturfond, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Norsk Form, én knutepunktinstitusjon, tre internasjonale festivaler/biennaler, åtte kunstscener/gallerier og virksomheter innen visuell kunst forvaltet av Kulturrådet. I tillegg er en rekke kunstmuseer tilknyttet museumsnettverket. Omtale av museumsnettverket gis i kap. 6.9

6.6 Billedkunst

Utviklingen av norsk billedkunst de siste årene er skjedd i tråd med den globale ekspansjonen innen billedkunsten. Det har skjedd en radikal økning i antall kunstuttrykk, kunstnere, kuratorer, kunsthistorikere, teoretikere og produsenter, publikasjoner, utstillingsarenaer og andre kunstrelaterte begivenheter.

Internasjonal utveksling bidrar til økt kvalitet og profesjonalisering av norsk kunst, større mangfold og variasjon i kunstuttrykk, mer ambisiøse satsingsprosjekter, flere visninger av norsk samtidskunst i utlandet og økt tilgang til internasjonal samtidskunst i Norge. Biennalene og kunstfestivalene har etablert seg som sentrale plattformer for internasjonalt samarbeid.

Kunstutdanningen forholder seg i økende grad til den internasjonale kunstarenaen. Kunstnere i etableringsfasen har et helt annet internasjonalt nettverk nå enn for få år siden. I tillegg har antallet utvekslingsprogrammer og residensordninger økt. De uavhengige kuratorene som i stor grad opererer på en global arena, bidrar til at flere norske kunstnere får anledning til å delta på utstillinger i utlandet.

Så vel norske kunstinstitusjoner og museer som de mindre visningsstedene utvikler og gjennomfører utstillinger og prosjekter i samarbeid med viktige internasjonale partnere. Nasjonalmuseet har deltatt i flere internasjonale utstillingsprosjekter både innenfor billedkunst og arkitektur. Et viktig fellestrekk ved de mange kunstnerstyrte visningsstedene som er etablert de siste årene i Norge, er samarbeid med tilsvarende kunstnermiljø i andre land.

De største private galleriene er også aktører på den internasjonale kunstscenen gjennom deltakelse på kunstmesser i utlandet. Messene har en høy besøksfrekvens av ulike aktører som samlere, kuratorer, kritikere og kunstnere i tillegg til et generelt kunstinteressert publikum.

Kunnskapsproduksjon og kritisk refleksjon har en sentral plass i det visuelle kunstfeltet og internasjonale kunstnere og teoretikere hentes inn til seminarer, konferanser og workshops. Norske kunstnere og skribenter benytter i økende grad sosiale medier og utenlandske forlag til sine publikasjoner og får dermed stor internasjonal distribusjon.

Stiftelsen Office for Contemporary Art Norway (OCA) ble opprettet i 2001 av Kulturdepartementet og Utenriksdepartementet for å øke og profesjonalisere norsk deltakelse i internasjonalt samarbeid på billedkunstområdet. OCA bidrar til å presentere norsk samtidskunst i utlandet og innhente impulser til det norske kunstmiljøet fra utlandet, bl.a. gjennom atelierprogrammer i utlandet og i Norge. Videre har OCA ansvaret for å sørge for norsk deltakelse på viktige biennaler, andre større faste internasjonale billedkunstmønstringer og kulturmesser, og fordele midler til norsk deltakelse ved disse. Gjennom årene har OCA utviklet seg til å bli en sentral institusjon innenfor billedkunstfeltet. OCA samarbeider med berørte utenriksstasjoner. Tilskuddene fra Kulturdepartementet og Utenriksdepartementet til OCA er doblet i tidsrommet 2005–2013, fra 8,3 mill. kroner til circa 17 mill. kroner. OCA har i perioden 2007–2013 også forvaltet bistandsmidler for Utenriksdepartementet tilsvarende ca. 9 mill. kroner.

Som et ledd i å styrke grunnlaget for OCAs arbeid, vil det bli foretatt en gjennomgang av virksomheten våren 2013.

Økt norsk deltakelse internasjonalt legger press på eksisterende tilskuddsordninger. Økt norsk deltakelse internasjonalt legger press på eksisterende tilskuddsordninger. Norsk kulturråd har ansvaret for produksjonstilskudd til norske billedkunstnere, og legger til rette for internasjonalt samarbeid i Norge. Produksjonstilskudd til billedkunstprosjekter i utlandet ligger imidlertid utenfor Kulturrådets ansvarsområde. Likevel mottar Kulturrådet en stadig økende mengde søknader om finansiering av kunstprosjekter i utlandet. I St. Meld. 23 (2011­2012) Visuell kunst sier regjeringen at den vil foretas en klargjøring av rollefordelingen mellom Kulturrådet og OCA på dette området.

De private galleriene er viktige aktører i mange land og kan fungere som døråpnere for norsk deltakelse på viktige ikke-kommersielle visningsarenaer og for innkjøp av norsk kunst til større gallerier i utlandet. Også mindre kunstnerdrevne gallerier har fått god uttelling av å delta på messer og kunstmønstringer i utlandet både i form av nettverksbygging og promotering. Utenriksdepartementet bevilger i dag en begrenset støtte til private galleriers messedeltakelse i utlandet etter søknad.

Den vanligste formen for internasjonalt samarbeid mellom museer og visningsinstitusjoner er samproduksjon av utstillinger og/eller utlån av enkeltverker til utstillinger. Spesielt er dette vanlig i kunstmuseer. Munch-museet har en høy aktivitet på dette feltet med utlån av verker til museer i utlandet og noen ganger innlån til egne utstillinger. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design har også mye aktivitet på dette feltet. I 2011 lånte museet ut 49 verker til 20 utstillinger i utlandet. Når kunstverk skal lånes over landegrensene, vil det ofte være snakk om store verdier. Det er derfor innført en ordning med statlig forsikringsansvar i forbindelse med større utenlandske utstillinger. Ordningen sparer norske institusjoner for utgifter til forsikringspremie, hvilket innebærer at det kan arrangeres store og interessante utenlandske utstillinger i Norge. Norsk kulturråd administrerer ordninger for utstillinger i Norge, mens Utenriksdepartementet administrerer ordningen for utstillinger til utlandet.

Samarbeid mellom visningsinstitusjoner på tvers av landegrenser fordrer god tilrettelegging på flere områder, blant annet når det gjelder forsikring, regler for tilbakelevering av ulovlig ervervet kunst, tiltak for å forebygge og hindre ulovlig handel med kunst og kulturgjenstander etc. I regi av EUs arbeidsgruppe for kultursamarbeid har det nylig pågått drøfting av nye tiltak som kan styrke det internasjonale samarbeidet, blant annet når det gjelder lån av kunstverk og kulturgjenstander mellom museer og visningsinstitusjoner. Fra norsk side er det generelt viktig å etablere et bedre inntak til de internasjonale samarbeidsfora som former rammebetingelsene for det internasjonale samarbeidet når det gjelder utveksling mellom museer og visningsinstitusjoner. I tillegg til ordningen med statlig forsikring av kunstgjenstander som lånes fra utlandet til utstillinger, kan det være snakk om en rekke tiltak som blant annet kan underlette lån av utstillingsgjenstander mellom visningsinstitusjoner i Norge og andre land.

Foto: OCA/Asle Olsen

Regjeringen vil

• Tilrettelegge for økt internasjonal utveksling og profilering av norsk billedkunst i utlandet.

• Vurdere å opprette en produksjonsstøtteordning for deltakelse på utstillinger og andre kunstmesser/mønstringer i utlandet.

• Opprette en reisestøtteordning for private gallerier til deltagelse på mønstringer i utlandet som forvaltes på linje med de andre reisestøtteordningene.

6.7 Kunsthåndverk

Norsk kunsthåndverk står i en håndverkstradisjon som preger vår kulturarv. I dag utøves tradisjonen parallelt med nyskaping i materialvalg så vel som i uttrykk. Kunsthåndverk har ved siden av det bruksorienterte aspektet, blitt mer konseptuelt og behandles som en del av det visuelle kunstfeltet.

Det er også klare fellestrekk mellom kunsthåndverk og design. Den nye generasjonen kunsthåndverkere lager både kunstobjekter til utstillinger og kunsthåndverk satt i produksjon for et marked. I rapporten Norske Kunsthåndverkeres medlemsundersøkelse(Perduco Kultur AS, 2011) kommer det fram at cirka 40 % av kunsthåndverkere under 35 år ser på seg selv som designere med tilhørighet til designfeltet.

Kombinasjonen av kulturarv og samtidsuttrykk, innovasjon og kvalitet, bidrar til å skape et bredt nedslagsfelt. En rekke norske kunsthåndverkere har de siste årene gjort seg bemerket internasjonalt.

Nasjonalmuseet – Kunstindustrimuseet har gjennom mange år formidlet vandreutstillinger og andre utstillinger til utlandet i Utenriksdepartementets regi. Museet har etablert et bredt nettverk mot de større museene i Europa, USA, og Asia.

Økende norsk deltakelse på internasjonale utstillinger og biennaler stimulerer interessen for og etterspørselen etter norsk kunsthåndverk. Utenriksdepartementet bidrar til å fremme norsk kunsthåndverk i utlandet gjennom reisestøtteordningen som forvaltes av Norske Kunsthåndverkere, gjennom presse- og ekspertprogrammet og gjennom vandreutstillinger som Konstruksjoner (2008) og Paradigme (2011). Utstillingene, som er produsert av Norske Kunsthåndverkere på oppdrag fra Utenriksdepartementet, har skapt stor interesse ute og er vist i en rekke land.

Kunsthåndverkfeltet er fortsatt mer spesialisert i andre land. Gallerier, messer og biennaler arbeider gjerne utelukkende med ett medium, som smykker, keramikk eller tekstil.

Organisasjonen Norske Kunsthåndverkere har siden 2003 hatt en sentral samordningsfunksjon for internasjonaliseringen av feltet. Norske Kunsthåndverkere mottar cirka 9,9 mill. kroner over Kulturdepartementets budsjett i 2013. Deler av dette tilskuddet, samt 0,7 mill. kroner over Utenriksdepartementets budsjetter, går til formidling av norsk kunsthåndverk i utlandet.

Som ledd i å styrke det internasjonale arbeidet vedtok Norske Kunsthåndverkere høsten 2012 å organisere utenlandsformidlingen under et eget ideelt aksjeselskap, Norwegian Craft. Norwegian Craft vil bidra til å styrke internasjonaliseringen av norsk kunsthåndverk, blant annet ved å legge til rette for samarbeid mellom kunsthåndverksaktører på høyeste internasjonale nivå.

Kulturrådet gir i dag tilskudd til prosjekter innenfor kunsthåndverk i Norge. Prosjekttilskudd i forbindelse med deltakelse på internasjonale utstillinger, biennaler, messer og mønstringer ligger imidlertid utenfor Kulturrådets ansvarsområde.

Regjeringen vil

• Tilrettelegge for økt internasjonal utveksling og profilering av norsk kunsthåndverk i utlandet.

• Vurdere å opprette en produksjonsstøtteordning til deltakelse på internasjonale utstillinger, biennaler, messer og mønstringer for å styrke profileringen av norsk kunsthåndverk internasjonalt.

6.8 Arkitektur og design

Oppmerksomheten om norsk design og arkitektur har økt de siste årene. Norske arkitekter høster internasjonal anerkjennelse for innovasjon og bærekraftig samvirke mellom produkt og fysiske omgivelser. Gjennom uttalte mål ønsker regjeringen å styrke bruk av arkitektur i møte med globale utfordringer knyttet til klimaendringer, energieffektivisering, migrasjon, fattigdomsbekjempelse og byvekst, (jfr. Regjeringens arkitekturplan arkitektur.nå. Norsk arkitekturpolitikk, 2009).

Norske spydspisser innen fagutviklingen på designfeltet som spill, tjenestedesign og visuell kommunikasjon er i vekst, og møbel- og interiørdesignere har hatt stor gjennomslagskraft internasjonalt. Erfaringen er at internasjonal orientering bidrar til nyskaping og kvalitet.

Regjeringens arkitekturpolitikk har som ett av seks hovedmål at norsk arkitektur skal være synlig internasjonalt. Statlig innkjøpspolitikk, blant annet til de norske utenriksstasjonene, har skapt synlighet for det særegne, norske uttrykket. Vandreutstillingene som i regi av Utenriksdepartementet tilbys vist i utlandet, er også nyttige merkevarebyggere. Nasjonalmuseets arkitekturutstillinger ble sett av over 200 000 personer i utlandet i 2012. Presse og ekspertbesøk har gitt svært god uttelling i forhold til å presentere fremstående designere og arkitekter for et internasjonalt publikum.

Det nordiske samarbeidet om å utvikle et felles særpreg har vært virkningsfullt. Sammen har nordiske arkitekter og designere utviklet et gjenkjennelig uttrykk ved bruk av funksjonelle løsninger og naturmaterialer.

Arkitektur- og designfeltene underbygger bildet av Norge som en innovativ, miljøbevisst og sosialt engasjert nasjon og bidrar betraktelig til å styrke Norges omdømme. En fremtidsrettet statlig innkjøpspolitikk er et godt redskap til å synliggjøre den bærekraft som ligger i god design og arkitektur.

Samfunnsutfordringer innenfor klima, inkludering og helse og omsorg gjør sammenhengen mellom feltene design og arkitektur tydeligere. Samvirket mellom design og arkitektur kan spille en avgjørende rolle når byer og tettsteder skal planlegges og bygges og i utviklingen av offentlige tjenestetilbud. Design brukt som innovasjonsverktøy i det offentlige tjenestetilbudet har skapt interesse internasjonalt. Norske arkitekter og designere har utviklet en tydelig bevissthet om klima- og miljøendringer gjennom utvikling av miljøvennlige produksjon og bruk av naturmaterialer. Denne lydhørheten for globale problemstillinger vekker internasjonal oppmerksomhet.

Stiftelsen Norsk Designråd arbeider for å fremme bruk av design som et strategisk innovasjonsverktøy for å styrke konkurranseevne og lønnsomhet i næringslivet. Stiftelsen Norsk Form fremmer forståelse, kunnskap og bruk av design gjennom formidling, bevisstgjøring og stimulering til nyskaping, tilgjengelighet og kvalitet. Institusjonene er finansiert av hhv. Nærings- og handelsdepartementet og Kulturdepartementet. De er samlokalisert i Norsk Design- og Arkitektursenter (DogA).

Norsk Form og Norsk Designråd har økt sitt internasjonale engasjement gjennom økt nettverksarbeid, bevisst satsing på media, utstillinger og ekspertbesøk. Også Nasjonalmuseet – Arkitektur, lærestedene og bransjeorganisasjonene har arbeidet målbevisst med internasjonal profilering.

Internasjonal ambisjon og tilstedeværelse er ofte en forutsetning for å kunne virke som formgiver. Norske produsenter i designindustrien er få og markedet i Norge er lite. Norsk design og arkitektur kan i større grad hevde seg internasjonalt blant annet ved å profilere norsk arkitektur og design som i materialvalg og produksjon bidrar til økt bærekraft. Bransjeforeningen Arkitektbedriftene deltar i et 3-årig nettverksprosjekt 2012–2014 for å styrke eksporten av norske arkitekttjenester. Prosjektet er finansiert av Innovasjon Norge.

Regjeringen vil

• Utvide reisestøtteordningen til å omfatte hele fagfeltet arkitektur og design.

• Bidra til å opprettholde det gode samvirket mellom de nordiske aktørene og tydeliggjøre fokus på samvirkets gjensidige nytteverdi.

• Opprette arbeidsstipend for designere.

• Legge til rette for flere presse- og ekspertbesøk til Norge.

• Vurdere videreføring av det 3-årige nettverksprosjektet for å styrke eksporten av norske arkitekttjenester.

6.9 Museum

Museene er arenaer for kunnskap og opplevelser og bidrar til at alle kan få tilgang til både materiell og immateriell kulturarv. Et overordnet siktemål med museumspolitikken er å legge til rette for at museene har en solid museumsfaglig profil, der både bevaringsfunksjonene, kunnskapsoppbyggingen og formidlingsoppgavene ivaretas på en god måte. Budsjettmessig er museene styrket vesentlig det siste tiåret, og i stor grad har dette vært knyttet til gjennomføringen av strukturelle endringer. Det er også lagt vekt på å styrke samarbeidet mellom museer gjennom faglige nettverk.

Samlede bevilgninger til museer i 2013 er 1,2 mrd. kroner. Tilskuddene omfatter det nasjonale museumsnettverket og Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Dette er en økning på om lag 609 mill. kroner siden 2005 og innebærer en fordobling på åtte år. For mange museer er internasjonalt samarbeid, enten det gjelder utstillinger eller utviklingsprosjekter, en selvsagt aktivitet. Selve grunnlaget for museum som samfunnsinstitusjon har en internasjonal innretning. I svært mange museer vil det å ha et internasjonalt blikk på de ulike arbeidsoppgavene være helt nødvendig for å kunne drive meningsfull faglig utvikling. Mye av den internasjonale aktiviteten i museene skjer som resultat av at institusjoner og/eller fagpersoner arbeider i internasjonale nettverk, formelle eller uformelle. Noen ganger er samarbeidet av en så omfattende karakter at det er snakk om ekstraordinære økonomiske prosjektmidler, for eksempel fra EØS-finansieringsordningene, prosjekter innenfor EU eller internasjonale forsknings- og utviklingsprosjekter.

International Council of Museums (ICOM) er en global interesseorganisasjon for museumsinstitusjoner og museumsansatte. ICOM er plattform for mange ulike former for samarbeid mellom norske og utenlandske museumsmiljøer. ICOMs museumsdefinisjon blir benyttet av alle norske museer og i kulturpolitiske dokumenter som en de facto standard for å betegne hva et museum er og hvilke samfunnsoppgaver museer har. ICOM fungerer også som konsultativt organ for ECOSOC og UNESCO. Organisasjonen har 31 spesialiserte fagkomiteer. I 2011 var det 585 ICOM-medlemmer i Norge, 13 av disse var aktive i styrer for spesialiserte fagkomiteer.

Når det gjelder tilrettelegging av internasjonalt samarbeid mellom museer vises blant annet til ordninger med statlig forsikringsansvar i forbindelse med lån av utstillinger fra utlandet, omtalt i pkt. 6.6. foran. Ordningene gjelder gjenstander av betydelig kunst-, kultur- og naturhistorisk verdi.

Foto: Anne Hansteen Jarra

Copyright: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

Regjeringen vil

• Videreføre innsatsen for å sette museumsinstitusjonene i stand til aktiv internasjonal deltakelse.

6.10 Arkiv

Det overordnede målet for arkivpolitikken er å sikre arkiver som har vesentlig kulturell verdi eller forskningsverdi eller som inneholder rettslige dokumentasjon eller viktig forvaltningsdokumentasjon, slik at arkivene blir tatt vare på og gjort tilgjengelig.

Samlede bevilgninger til arkivformål i 2013 var 369,1 mill. kroner. Dette innebærer en økning på 168,1 mill. kroner siden 2005. Det vil si en økning på 84 pst. på åtte år.

Arkivdokumenter er direkte, ufortolkede og autentiske vitnemål av handlinger og hendelser og sporene etter disse. Arkivene er derfor en vesentlig del av nasjonenes og verdens kulturarvsmateriale. Alle land har felles utfordringer i håndteringen av elektronisk materiale. Dette krever internasjonalt samarbeid. I tillegg øker migrasjonen og dermed behovet for søk i flere lands arkivkilder for å dokumentere for eksempel familiers historie. Dagens arkivsamarbeid foregår både i nordisk, europeisk og global sammenheng. Samarbeidet skjer på ulike nivåer og med ulik grad av formalisering.

Riksarkivaren er hovedmedlem i International Council on Archives (ICA), og deltar i komiteer og andre organer i ICA. Riksarkivet er med i et nettverk som har som formål å hindre at verdifulle næringslivsarkiv blir ødelagt ved fusjoner, salg eller konkurser. Nettverket er bygget opp på initiativ fra The European Association for Banking and Financial History samt Institute for Corporate Culture Affairs. Problemstillingene ble aksentuert og fikk ny oppmerksomhet på grunn av den siste finanskrisen.

Riksarkivet er deltaker i EU-kommisjonens arkivråd, DLM-forum. I tillegg er Riksarkivet representert i MoReq Governmental Board, som er hovedstyret for videreutvikling av en internasjonal standard for elektroniske arkiv. I utviklingen av Arkivverkets digitale sikringsmagasin har en hatt god bruk for de internasjonale erfaringene som er gjort på dette området, og som har nedfelt seg i anbefalinger og standarder. En av standardene som benyttes er opprinnelig utviklet i det norske arkivverket, og vedlikeholdes nå i samarbeid med det svenske riksarkivet. Norske arkiver har siden 2008 bidratt med materiale til Europeana, som er en portal for kildemateriale fra arkiver, museer, biblioteker og andre kulturinstitusjoner. Riksarkivaren deltar i samarbeidet om videreutviklingen av den europeiske arkivportalen, APEnet (Archive Portal of Europe). Ambisjonen er at norsk kataloginformasjon skal overføres til den felleseuropeiske portalen. For den nærmeste fremtid vil det være viktig at norske arkivinstitusjoner deltar i videreutvikling av standarder både for arkivdanning, langtidsbevaring og tilgjengeliggjøring. På denne måten vil den faglige utviklingen bringes inn i en større internasjonal sammenheng.

Gjennom å gjøre digitale dokumenter tilgjengelig på digitalarkivet.no har norske arkivinstitusjoner gjort det lettere for personer i andre land å søke i dokumentarven. I tillegg har arkivinstitusjoner lagt fotosamlinger i den internasjonale databasen Flickr. Tidligere skjulte skatter i fotoarkiver er dermed blitt mer tilgjengelige.

Regjeringen vil

• videreføre det internasjonale arbeidet for å bevare arkiver på en slik måte at de blir tilgjengelige for bruk over landegrenser.

• Videreføre det internasjonale arbeidet med utvikling av arkivstandarder.

6.11 Bibliotek

Nasjonalbiblioteket er den sentrale bibliotekinstitusjonen i Norge. For 2013 er det lagt følgende mål til grunn for Nasjonalbibliotekets virksomhet:

• Pliktavlevert materiale og andre samlinger skal sikres og bevares, og samlingene og informasjon om disse skal gjøres tilgjengelig.

• Utvikling av digitalt innhold og tjenester skal fremmes.

Biblioteksektoren har hatt en budsjettøkning på 202,8 mill. kroner etter 2005. Dette tilsvarer en økning på om lag 56 pst. i perioden.

Nasjonalbiblioteket har det faglige ansvaret for bibliotekutvikling i Norge. Gjennom sitt internasjonale engasjement og gjennom kompetanseoverføring bidrar Nasjonalbiblioteket til at folkebibliotekene styrker sin kunnskapsutvikling.

Nasjonalbiblioteket deltar og engasjerer seg på en rekke internasjonale arenaer som bl.a. bidrar til bedre innhold og tjenester, faglig utvikling og informasjons- og kunnskapsdeling. Internasjonalt samarbeid bidrar til faglig utvikling og kunnskapsdeling i bibliotekfeltet og sikrer kompetanseutvikling, inspirasjon og utveksling av ideer. Deltakelse på internasjonale arenaer gir også bedre forutsetninger for å kunne oppfatte og forstå internasjonale utviklingstrekk og til å vurdere og utvikle egen virksomhet.

Internasjonalt biblioteksamarbeid skjer ofte innenfor rammen av internasjonale organisasjoner, for eksempel gjennom International Federation of Library Associations and Institutions (IFLA) og gjennom annet bi- og multilateralt samarbeid. Organisasjonene er ofte geografisk eller faglig avgrensede. På institusjonsnivå finnes det en rekke eksempler på samarbeid. Ofte gjennom prosjekter, finansiert bl.a. gjennom nasjonale eller internasjonale støtteordninger (Nordisk ministerråd, EU, EØS-finansieringsordningene, NORAD m.v.)

Så vel Nasjonalbiblioteket som det øvrige norske bibliotekmiljøet kan bidra internasjonalt på områder der Norge ligger langt fremme i utviklingen eller har spesialkompetanse. Norge trekkes i mange sammenhenger frem som et foregangsland for ytringsfrihet. Gode, usensurerte biblioteker er en av flere grunnleggende forutsetninger for å kunne praktisere informert ytringsfrihet.

Nasjonalbiblioteket har dessuten et stort digitalt engasjement og en særstilling internasjonalt innenfor digitalisering. Norge kan på dette området bidra til enkle løsninger for å digitalisere og spre litterær kulturarv. Den digitale tjenesten Bokhylla.no er et godt eksempel på dette engasjementet.

Siden Nasjonalbiblioteket er en institusjon som internasjonalt er langt fremme i utviklingen av det digitale tilbudet, er institusjonen interessant som samarbeidspartner og studieobjekt i internasjonal sammenheng. Nasjonalbiblioteket er videre bidragsyter til Europeana gjennom sitt engasjement i the European Digital Library. Electronic Memory of the Arctic er en annen internasjonal satsing forankret i Arktisk Råd, der Nasjonalbiblioteket deltar etter oppfordring fra Utenriksdepartementet og samarbeider med bl.a. nasjonalbiblioteket i St. Petersburg.

Nasjonalbibliotekaren deltar dessuten sammen med sine kolleger i relevante internasjonale fora. Eksempler på dette er Conference of Directors of National Libraries (CDNL), Conference of European National Librarians (CENL) og NORON (forum for nordiske nasjonalbibliotekarer).

På flere andre områder har norsk bibliotekvesen bidratt til utvikling internasjonalt. Eksempelvis gjelder dette Deichmanske biblioteks prosjekt for fengselsbibliotek i Georgia. Andre relevante prosjekter er ulike former for bibliotekutvikling som er skjedd med norsk bistand i bl.a. Nepal, Malawi, Sudan, Kenya, Tanzania og Palestina i tillegg til flere land i Øst-Europa.

For de aller fleste folkebibliotekene er det en utfordring at de har få ressurser til å kunne prioritere internasjonalt arbeid. Likevel kunne langt flere folke- og fylkesbibliotek deltatt i internasjonale prosjekter. Ofte kjenner de ikke til mulighetene som ligger i internasjonale støtteordninger. Det er behov for å stimulere til internasjonal aktivitet i biblioteksektoren, for eksempel gjennom målrettet informasjonsarbeid. Et slikt arbeid kan ivaretas av en «internasjonal kontaktgruppe», som bidrar til at initiativ og satsinger ses i en større sammenheng og fungerer som informasjonskilde og kontaktpunkt for biblioteksektorens internasjonale aktivitet.

Regjeringen vil

• Opprette en kontaktgruppe for internasjonal aktivitet i biblioteksektoren