Del 3
Økonomiske og administrative konsekvenser
11 Økonomiske og administrative konsekvenser
En grunnleggende oppgave for myndighetene er å beskytte befolkningen. NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen viser at store deler av landets beredskap ikke fungerte 22. juli 2011, og anbefaler til sammen 31 tiltak for å bedre beredskapen.
Regjeringen har i denne meldingen gitt sin vurdering av anbefalingene fra kommisjonen og Stortingets vedtak ved behandlingen av innstillingen fra Den særskilte komité om redegjørelse fra justisministeren og forsvarsministeren i Stortingets møte 10. november 2011, jf. Innst. 207 S (2011–2012).
Politianalysen skal danne grunnlaget for en langsiktig plan for norsk politi, og leveres som en offentlig utredning (NOU) juni 2013. Regjeringen vil i forbindelse med statsbudsjettet for 2014 legge fram forslag til videre utvikling av norsk politi. Regjeringen vil i den forbindelse også vurdere endringer i distriktsstruktur. Den desentraliserte og publikumsnære førstelinjetjenesten i politiet forsterkes vesentlig.
11.1 Tiltak med begrensede eller ingen budsjettmessige konsekvenser
I denne stortingsmeldingen redegjør regjeringen for ulike tiltak som bidrar til å styrke terrorberedskapen. Mange av tiltakene som løftes fram i meldingen er knyttet til å styrke risikoerkjennelse, gjennomføringsevne, samhandling og resultatorientert lederskap, og en rekke av disse tiltakene har derfor begrensede eller ingen budsjettmessige konsekvenser.
11.2 Tiltak med budsjettmessige konsekvenser
Regjeringen har fremmet forslag om tiltak for Stortinget gjennom Prop. 77 S (2012–2013) Endringer i statsbudsjettet for 2013 under Justis- og beredskapsdepartementet (Tiltak for å styrke samfunnssikkerheten og politiberedskapen).
Styrking av grunnberedskapen i politiet
Som et tiltak for å styrke grunnberedskapen i politiet, foreslår regjeringen å øke antall personell i IP3 (politidistriktenes utrykningsenheter) fra 800 til 1200, ved å utdanne 200 ekstra i 2013 og ytterligere 200 i 2014. Forslaget skal bedre tilgjengeligheten til personell med særskilt tilleggskompetanse for blant annet skarpe oppdrag i politidistriktene. Regjeringen vil øke antall treningstimer for IP4 personell fra dagens 40 til 48 timer. Dette vil bidra til økt trening på skyting-pågår-situasjoner.
22. juli-kommisjonen fremhever at det er viktig at alle operasjonssentraler har en slik robusthet at de til enhver tid kan lede aksjoner av en viss størrelse. I lys av operasjonssentralens sentrale rolle som styrings- og ledelseselement, har POD i disponeringsskrivet fra 2013 gitt pålegg om en minimumsbemanning ved operasjonssentralene på to personer. Regjeringen vil legge til rette for en minimumbemanning på to personer ved de minste distriktene og tre ved de mellomstore distriktene.
Tiltakene knyttet til økt grunnberedskap i politiet som er beskrevet ovenfor, er kostnadsberegnet til 54,3 mill. kroner i 2013 under politidistriktenes driftsbudsjett.
Politihøgskolen
Etablering av en minimumsbemanning på to polititjenestemenn og -kvinner ved operasjonssentralene ved de minste politidistriktene og tre ved de mellomstore distriktene, medfører behov for økt kapasitet ved Politihøgskolen da det må avholdes flere kurs i operasjonsledelse. Dette er kostnadsberegnet til 3 mill. kroner i 2013.
Nasjonal politioperativ sentral
22. juli-kommisjonen anbefaler at det bør etableres en nasjonal politioperativ sentral som en skalerbar del av operasjonssentralen i Oslo, for å muliggjøre en koordinert samhandling ved hendelser som finner sted i flere distrikter eller overskrider kapasiteten til det enkelte distrikt. Regjeringen vil iverksette planlegging med sikte på å etablere en nasjonal politioperativ sentral.
Det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til videre planlegging av nasjonal politioperativ sentral i 2013.
System for masseinnkalling av personell i politiet
Terrorangrepene 22. juli 2011 viste at de berørte politidistriktene ikke var i stand til å varsle andre politidistrikter om hendelsene på en effektiv måte. Utvikling av nytt riksalarmsystem skal være på plass april 2013.
Politiet erfarte også at rutinene for å hurtiginnkalle personell til tjeneste var svært tungvinte. I forbindelse med utvikling av nytt riksalarmsystem er også et system for masseinnkalling av mannskaper under utvikling og innføring. System for masseinnkalling av mannskaper er kostnadsberegnet til 5,5 mill. kroner i 2013.
Bærbare enheter – Mobiliti
Mobiliti er et nytt verktøy for mobil systemtilgang som nylig er satt i drift i politiet. Tjenesten gir personell som er ute på oppdrag tilgang til en rekke av politiets IT-systemer på mobile enheter.
Det er behov for å anskaffe flere mobile enheter slik at løsningen kan tas i bruk på en bredere basis i politidistriktene. Dette vil bidra til å effektivisere politiets operative oppgaveutførelse, for eksempel i forbindelse med politikontroller og etterforskningsoppdrag. Videre vil det avlaste operasjonssentralene ved at de vil bruke mindre tid på å bistå patruljene med informasjon. Samtidig kan informasjon raskt sendes inn til operasjonssentralen for videre oppfølging, enten i forebyggende eller etterforskende øyemed.
Ovennevnte tiltak er kostnadsberegnet til 10 mill. kroner i 2013.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) – IKT
Både 22. juli-kommisjonens rapport og Traavik-utvalget har pekt på behovet for bedre informasjonshåndtering og kommunikasjonsløsninger hos PST. PST har utviklet en overordnet IKT-strategi for perioden 2013–2017 som viser behov for en rekke IKT-tiltak for å effektivisere oppgaveløsningen. Det er blant annet behov for mer robuste og tilgjengelige løsninger for gradert informasjonsutveksling mellom PST og andre virksomheter. I tillegg er det behov for tre nye årsverk med IKT-kompetanse og ekstern bistand til forprosjektering av nye IKT-løsninger.
Ovennevnte tiltak i PST er kostnadsberegnet til 11,5 mill. kroner i 2013.
Gradert samband for departementene og Fylkesmannen
22. juli-kommisjonen anbefaler: «Det må etableres gradert samband og rutiner for rask informasjonsflyt til, fra og mellom departementene og deres underliggende etater, også under kriser».
Det er nødvendig å etablere en høygradert kommunikasjonsløsning i departementene samt hos eksisterende brukere, herunder fylkemennene. Dette vil sikre at Fylkesmannen vil kunne ivareta sitt ansvar for krisehåndtering ved hendelser i fred, krise og krig.
Det er behov for 12 mill. kroner i 2013 til investeringer i gradert samband for departementene og Fylkesmannen. Driftsutgiftene dekkes innenfor rammen av det enkelte departement eller fylkesmann.
Innlemme frivillige organisasjoner i redningstjenesten som brukere av Nødnett
Stortinget har besluttet at frivillige organisasjoner i redningstjenesten skal bli brukere av Nødnett på et senere tidspunkt, jf. Innst. 371 S (2010–2011). De frivillige spiller en sentral og integrert rolle i redningstjenesten og er naturlige brukere av Nødnett. I mange sammenhenger er de frivillige den eneste tilgjengelige ressursen i akuttfasen.
Inndekning av kostnader til drift og brukerbetaling foreslås bevilget som økt tilskudd til de frivillige, som så faktureres i tråd med etablert brukerbetalingsordning. Tiltaket er kostnadsberegnet til 3,5 mill. kroner i 2013.
Regjeringen foreslår også at staten dekker førstegangsinvesteringen i brukerutstyr og kostnadene knyttet til drift av løsningene samt abonnementsavgiften. For hele landet utgjør investeringsbehovet 30,2 mill. kroner. Når Nødnett er landsdekkende vil kostnader til drift og brukerbetaling for de frivillige organisasjoner i redningstjenesten utgjøre 21,5 mill. kroner årlig.
Implementering av frivillige i Nødnett medfører økte driftsutgifter på 0,2 mill. kroner i 2013. Tiltaket gir også et økt bevilgningsbehov på 5 mill. kroner i 2013 til investering og installering av radioterminaler samt klargjøring av disse.
Videre vil implementering av frivillige i Nødnett medføre økt brukerbetaling på 3,3 mill. kroner i 2013. Det vil også føre til økte refusjoner på 0,2 mill. kroner fra brukere for kostnader de selv har initiert.
Forsvarets helikopterberedskap
Regjeringen vil etablere militær helikopterberedskap i Nord-Norge som på anmodning også skal kunne bistå politiet med transportkapasitet innenfor rammen av alminnelig bistand iht bistandsinstruksen. Kapasiteten begrenses til å omfatte transportstøtte til politiet innenfor rammen av alminnelig bistand og inkluderer dermed ikke kapasitet til håndhevelsesbistand. Beredskapen etableres med to Bell 412 helikoptre med utgangspunkt i Bardufoss. Beredskapen etableres med reaksjonstid tilsvarende dagens beredskap på Rygge. En slik kapabilitet vil kunne bistå med forflytning av politistyrker og dermed muliggjøre en kraftsamling og hurtigere innsetting av politiressurser i regionen. Det må imidlertid påregnes perioder der helikoptrene tas av beredskap for å kunne gjennomføre høyere prioriterte militære oppdrag, samt nødvendig øving og trening. For eksempel vil deler av helikopterstyrken i perioder inngå i NATOs reaksjonsstyrker, og dersom disse blir aktivisert, vil det ikke være mulig å samtidig opprettholde nasjonal beredskap i Nord-Norge.
Ovennevnte tiltak er kostnadsberegnet til 2,52 mill. kroner i 2013.