2 Sametingets årsmelding 2009

2.1 Innledning

Sametinget varslet i sin årsmelding for 2008 at det fra 2009 ville bli foretatt endringer i årsmeldingen. Endringen er begrunnet i behovet for en tettere sammenheng mellom Sametingets budsjett og årsmelding.

Sametingets årsmelding omfatter Sametingets politiske og forvaltningsmessige aktivitet i 2009. Årsmeldingen rapporterer om bruken av virkemidlene og oppfølgingen av de ulike strategiene i budsjettet for 2009.

Årsmeldingens kapittelinndeling er den samme som for budsjettet. Kapitlene 1, 2 og 3 viser tabellene fra tilsvarende kapitler i Sametingets budsjett for 2009. Tabell 1.0 gir en oversikt over bevilgningen til Sametinget på statsbudsjettet fra det enkelte departement. Tabell 2.0 viser Sametingets samlede inntekter og utgifter, mens tabellene 3.0 og 3.1 viser en oversikt over fordelingen av virkemidlene i Sametingets budsjett for 2009.

De resterende kapitlene i årsmeldingen rapporterer aktivitet og bruken av virkemidler i tilsvarende kapitler i budsjettet. Kapitlene 4 – 10 omtaler hovedmål, delmål og strategier for kapitlets område. Rapporteringen av aktivitet utenom virkemiddelforvaltning framkommer her og relateres til driftsbudsjettet for politisk og administrativt nivå i kapitlene 14 og 15. Kapitlene 11 og 12 er andre virkemidler og tiltak som ikke er en direktebevilgning eller søkerbaserte ordninger. Kapittel 13 omhandler Samefolkets fond. Kapittel 16 tar for seg videre utfordringer.

Bruk av virkemidler er en av strategiene for måloppnåelse. Det rapporteres for hver av virkemiddelordningene slik disse framkommer i budsjettet. Det er vedtatt egne mål og prioriteringer for den enkelte virkemiddelordning.

Sametingets regnskap for 2009 er vedlagt årsmeldingen.

2.2 Samlet bevilgning til Sametinget i 2009

2.3 Sametingets økonomiske rammefordeling for 2009

2.4 Virkemidler 2009

Sametinget foretok følgende fordeling på hovedpostene for virkemidler for 2009:

2.5 Opplæring

2.5.1 Hovedmål

Den samiske befolkningen skal ha kunnskap, kompetanse og ferdigheter som kreves for å utvikle samiske samfunn.

2.5.2 Delmål

• Samiske barn og unges språk, kultur og identitet skal styrkes og utvikles

• Den samiske befolkningen skal ha en reell rett til opplæring i og på samisk

2.5.3 Strategier

• Gjennom dialog med sentrale, regionale og lokale myndigheter sikre gode rammevilkår for samisk barnehage, grunnopplæring, høyere utdanning og forskning

• Gjennom aktiv virkemiddelbruk styrke kunnskap og kompetanse i samiske samfunn

• Bidra til innovativ samisk læremiddelutvikling

• Gjennom Samisk læremiddelsentral, Samisk læringsnett og en søkbar læremiddelportal tilgjengeliggjøre og gi informasjon om samiske læremidler

• Gi nødvendig informasjon og veiledning om samisk opplæring innenfor barnehage og grunnopplæring

• Initiere terminologiprosjekter i prioriterte fag

2.5.4 Barnehage

2.5.4.1 Informasjon og veiledning

Informasjon og veiledning er prioritert i Sametingets arbeid innenfor barnehagefeltet. Det er gitt veiledning til foreldre, barnehager og kommuner om tilskudd og tilbud til samiske barn i barnehage. Sametinget har i tillegg utarbeidet en informasjonsbrosjyre om barnehagetilbud for samiske barn, samt utgitt to utgaver av barnehagetidsskriftet «Stullán».

Sametinget har avholdt 4 ulike nettverksmøter som er en arena for informasjon, kompetanseheving, veiledning og nettverksbygging. Det er avholdt nettverksmøte for styrere, språkmedarbeidere, menn og barnehager med sørsamiske barn. Sistnevnte nettverk ble igangsatt i 2009.

2.5.4.2 Samarbeid med sentrale myndigheter

Det er gjennomført konsultasjon mellom Sametinget og Kunnskapsdepartementet om Stortingsmelding om kvalitet i barnehagen. Etter Sametingets oppfatning ivaretok ikke utkastet til stortingsmeldingen det samiske perspektivet tilstrekkelig. I konsultasjonen ble det oppnådd enighet om at departementet omtaler samiske barnehager i meldingen. Andre tema som var gjenstand for konsultasjon var blant annet nasjonalt foreldreutvalg, forskning, og samisk språk i barnehagen. Sametinget fikk gjennomslag for at også disse områdene omtales i stortingsmeldingen.

Sametinget har i samarbeidsmøter med Kunnskapsdepartementet drøftet ulike temaer som gjelder kvaliteten i barnehagetilbudet for samiske barn.

Sametinget har i sitt årlige møte med Barneombudet drøftet saker som læremidler, barnevern, grendeskoler og ombudets kompetanse i samisk språk og kultur.

Sametinget har gitt innspill til Brennautvalget som skal se på det pedagogiske tilbudet til alle førskolebarn. Sametinget har i sitt innspill påpekt mangel på samisktalende personell i mange barnehager, kommunenes ansvar og personalets kompetanse i samisk tradisjonell kunnskap.

2.5.4.3 Samarbeid med andre

Sametinget samarbeider med aktuelle fylkesmenn når det gjelder barnehagetilbud for samiske barn. Sametinget gir veiledning og råd til søkere av tilskudd til samiske barnehager, og det er avholdt møter med kommuner som er tildelt dette tilskuddet.

2.5.4.4 Læremidler for barnehager

Se avsnittet læremidler under grunnopplæring.

2.5.5 Grunnopplæring

2.5.5.1 Læremidler

Sametinget knytter sitt arbeid med læremidler til vedtatte strategier i Sametingets strategiske plan for læremiddelutvikling 2009 – 2012.

En av strategiene i den strategiske planen for læremiddelutvikling er å utrede en effektiv framtidig organisering av læremiddelutvikling. Kunnskapsdepartementet har på sin side som en av sine strategier i St.meld. nr. 28 (2007 – 2008) Samepolitikken, i forståelse med Sametinget å opprette en bredt sammensatt arbeidsgruppe som skal utarbeide en plan for utvikling av samiske læremidler for grunnopplæringen.

Sametinget tok initiativ til å samordne departementets planer om arbeidsgruppe og Sametingets utredning av en effektiv læremiddelutvikling. Kunnskapsdepartementet sa seg enig i dette og mandat og sammensetning for en felles arbeidsgruppe ble fastsatt i fellesskap.

Arbeidsgruppen, som består av representanter fra Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og Sametinget, har følgende mandat:

• vurdere dagens utvikling og produksjon av samiske læremidler

• på bakgrunn av vurderingen foreslå endringer som medfører en effektivisering av utvikling av læremidler etter Rammeplan for barnehagen og Kunnskapsløftet – samisk

• vurdere hvilke økonomiske konsekvenser forslagene innebærer

Arbeidsgruppen skal ha dialog med aktuelle aktører og innhente informasjon om sammenlignbare forhold internasjonalt. Rapporten skal ferdigstilles innen 31.01.10.

Opprettelse av ressursskoler for læremiddelutvikling både i nord-, lule- og sørsamiske områder er en annen strategi som følges opp gjennom avsetning i budsjettet. I 2008 bevilget Sametinget tilskudd til et forprosjekt til Tysfjord kommune for å utarbeide en plan for gjennomføring av et pilotprosjekt for utvikling av læremidler ved Drag skole. Også for 2009 ble det avsatt midler til prosjektet. Erfaringene fra pilotprosjektet skal danne grunnlag for å vurdere flere ressursskoler. Sametinget og Tysfjord kommune har i felleskap fastsatt plan for gjennomføring av pilotprosjektet.

Med utgangspunkt i den strategiske planen har Sametinget, i samarbeid med utdanning.no, gjennomført et innledende forprosjekt hvor hovedmålet var å se nærmere på hvilke muligheter som finnes og avklare behov for en søkbar læremiddelportal. Det tas sikte på å gjennomføre et treårig prosjekt i samarbeid med Kunnskapsdepartementet for å utvikle en læremiddelportal, digitale læremidler og en pedagogisk delingsarena.

2.5.5.2 Læreplaner

Sametinget har fastsatt læreplan i Reindriftsfaget Vg3/opplæring i bedrift og justert fastsatt læreplan i felles programfag reindrift Vg2.

Sametinget har oppnevnt fem læreplangrupper som utarbeider læreplaner til fem duodjifag; skinn- og pelsduodjifaget, tekstilduodjifaget, veve- og strikkeduodjifaget, treduodjifaget og horn-, bein- og metallduodjifaget, for Vg3/opplæring i bedrift. Navnene på fagene er ikke endelig fastsatt. Forslagene til læreplaner skal etter planen sendes på høring i slutten av januar 2010.

2.5.5.3 Refusjonsordning for opplæring i og på samisk

Sametinget har i forbindelse med de halvårige konsultasjonsmøtene med Arbeids- og inkluderingsdepartementet tatt opp de utfordringer mange kommuner opplever på opplæringsområdet. Sametinget har gjort departementet oppmerksom på at samiskundervisningen er underfinansiert fordi timesatsen er for lav. Det er avholdt kontaktmøte med Kommunenes Sentralforbund der utfordringer med tospråklighet i kommuner inkludert opplæringssituasjonen for elever med samisk i fagkretsen, ble drøftet.

2.5.5.4 Endring av forskrift til privatskoleloven – krav til læreplan og fritak fra opplæring

Sametinget har konsultert med Kunnskapsdepartementet om endringer i forskrift til privatskoleloven, krav til læreplan og fritak fra opplæring. Sametinget fikk gjennomslag for at Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet – samisk likestilles i forskriften, slik at når benevnelsen Kunnskapsløftet brukes, brukes Kunnskapsløftet – samisk parallelt.

2.5.5.5 Endring av forskrift til opplæringsloven – krav om språklig parallellutgave og vurdering

Sametinget har konsultert med Kunnskapsdepartementet om endringer av forskrift til opplæringsloven. Sametinget fikk ikke gjennomslag for at krav om språklig parallellutgave også skulle omfatte læremidler på samisk. Etter Kunnskapsdepartementets oppfatning gir dagens lov kun anledning til å gi forskrifter vedrørende de to målformene bokmål og nynorsk, fordi samiske språk ikke omtales i lovteksten.

Sametinget fikk ikke gjennomslag for å beholde formuleringen «Opplæring i norsk sidemål» som er blitt endret til «Opplæring i skriftlig sidemål».I læreplanen i norsk er det ikke egne kompetansemål for sidemål. Endringen innebærer dermed at elever som har samisk i fagkretsen i praksis ikke er fritatt for opplæring og vurdering i sidemål. Endringen har også konsekvenser for fag- og timefordeling.

2.5.5.6 Fag- og timefordeling

Sametinget har ved flere anledninger tatt opp med Kunnskapsdepartementet problemstillinger vedrørende fag- og timefordelingen for elever med samisk i fagkretsen. Sametinget og Kunnskapsdepartementet har på bakgrunn av dette opprettet en arbeidsgruppe bestående av representanter fra departementet, Utdanningsdirektoratet og Sametinget. Arbeidsgruppen skal foreta en helhetlig gjennomgang og eventuelt foreslå endringer av fag- og timefordelingen for elever med samisk i fagkretsen.

2.5.5.7 Ot.prp. nr. 87 (2008 – 2009) Lov om voksenopplæring

Ny lov om voksenopplæring har vært gjenstand for konsultasjoner. Sametinget og Kunnskapsdepartementet oppnådde enighet om viktige endringer som bedrer rammevilkårene for de samiske studieforbundene; minste studieaktivitet 2000 årstimer, ikke krav om aktivitet over hele landet, minste antall deltakere gjelder ikke og firedelt gradering i beregning av grunntilskudd. I tillegg kan voksne samer med svak førstegangsopplæring ved dokumentert behov komme inn under regelen om tilretteleggingstilskudd. Formidling av tradisjonskunnskap ble også tatt inn som et viktig formål for de samiske studieforbundene. Det ble også enighet om konsultasjoner før forskrift til loven sendes på høring, og før forskriften endelig fastsettes. Sametinget skal i tillegg konsulteres før endelige retningslinjer for tilskudd til samiske studieorganisasjoner fastsettes.

2.5.5.8 Studie om urfolks rett til utdannelse

Sametinget ble av leder for FNs ekspertmekanisme for urfolksrettigheter, invitert til å bidra med innspill til Ekspertmekanismens studie om urfolks rett til utdannelse. Sametinget har gitt innspill til studien med følgende hovedpunkter; behov for videre utvikling av prosesser mellom statlige myndigheter og Sametinget med utgangspunkt i folkeretten, intern rett og konsultasjonsavtalen, retten til opplæring i og på samisk ikke godt nok ivaretatt, tilskuddsordningen for opplæring i og på samisk ikke god nok og utfordringer knyttet til kunnskaps- og institusjonsutvikling for det samiske samfunnet omtales sjelden av regjeringen der dette burde være naturlig,

2.5.6 Høyere utdanning

2.5.6.1 Rammeplanutvalg for ny lærerutdanning

Sametinget ble i mai gjort kjent med oppnevningen av rammeplanutvalg for ny lærerutdanning gjennom kopi av brev fra Kunnskapsdepartementet til medlemmene i utvalget. Sametinget ba utvalgets leder om en orientering om hvordan rammeplanutvalget ville ivareta grunnskolens behov for grunnleggende kompetanse om opplæring etter Kunnskapsløftet – samisk og etter det samiske innholdet i Kunnskapsløftet. I svaret fra utvalgets leder kom det fram at rammeplanutvalget ville drøfte disse forholdene, og at det var oppnevnt en representant fra Sámi allaskuvla/Sami University College til henholdsvis utvalget og faggruppen for samfunnsfag. Sametinget og Kunnskapsdepartementet skal konsultere om forskriften til ny rammeplan. Sametinget var i utgangspunktet ikke høringsinstans. Etter dialog med Kunnskapsdepartementet har Sametinget også fått gjennomslag for at det skal konsulteres om utkastene til de nasjonale retningslinjene for fagene.

Sametinget har vært observatør i rammeplanutvalget for ny samisk lærerutdanning. På det tidspunkt Kunnskapsdepartementet forespurte Sametinget om å være observatør, var utvalget allerede kommet i gang med arbeidet. Rammeplanutvalgets forslag til forskrift for rammeplan er endret av Kunnskapsdepartementet før det ble sendt på høring. Etter krav fra rammeplanutvalget og Sametinget framkommer rammeplanutvalgets forslag i høringsdokumentene. Saken er på høring.

2.5.6.2 Rekruttering

Fylkesmannen i Finnmark, Sametinget, Sámi allaskuvla/Sami University College og Høgskolen i Finnmark har gjennomført et prosjekt Gollevirgi/Drømmejobben, for rekruttering av studenter til allmennlærer- og førskolelærerstudier ved de to høgskolene i Finnmark. Prosjektet regnes som vellykket all den tid rekrutteringen til allmennlærer- og førskolelærerstudiene var merkbart bedre i 2009 enn på svært lenge. Prosjektet skal følges opp i 2010.

Kunnskapsdepartementet har gitt Sámi allaskuvla/Sami University College i oppdrag å utarbeide en nasjonal rekrutteringsstrategi for samisk høyere utdanning, primært for lærerutdanning og samisk språk. Nasjonal arbeidsgruppe for rekruttering til samisk høyere utdanning er administrativt sammensatt og består av representanter fra høgskolene i Bodø og Nord-Trøndelag, Universitet i Tromsø og Sámi allaskuvla/Sami University College. Sametinget og Kunnskapsdepartementet er observatører i arbeidsgruppen. Arbeidet skal være ferdig innen utgangen av april 2010.

2.5.6.3 Ot.prp. nr. 71 (2008 – 2009) Om lov om endringer i lov om universiteter og høyskoler

Sametinget ga en uttalelse til høring om forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven. Sametinget stilte seg positiv til de endringer som foreslås for Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, men gjorde oppmerksom på at Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen er avhengig av å ha kompetanse i samisk språk og om samisk kultur og samfunn for å kunne kontrollere og bistå i kvalitetsutviklingsarbeidet for samiske utdanninger. Til Kunnskapsdepartementets forslag om å lovfeste at universiteter og høyskoler har ansvar for vedlikehold og videreutvikling av norsk fagspråk, ga Sametinget uttrykk for at en slik lovfesting også må skje for samisk fagspråk. I høringsbrevet ba Sametinget om full informasjon om sakens videre gang og varslet om at utdypende posisjoner ville kunne komme i konsultasjoner i saken. Ot.prp. nr. 71 ble lagt fram uten at Sametinget var informert.

2.5.6.4 Samarbeid med høgskoler og universitet

Sametinget har i forbindelse med utviklingen av det nye universitetet i Tromsø, framhevet overfor universitetet at fusjonen mellom Høgskolen i Tromsø og universitet er en anledning som gir muligheter for nytenkning og utvikling innenfor forskning og undervisning som angår urfolk generelt og samiske forhold spesielt. Sametinget ønsker at universitet utvikler seg til et universitet også for urfolk, der antallet samiske studenter økes og der studenter med samisk språk og kulturbakgrunn inkluderes. Universitetet må utvikle og tilby studier etter behov i samiske samfunn, ha et urfolks- og samisk perspektiv inkludert i alle fagemner både i undervisning og forskning, og ha tradisjonell kunnskap som basis for utvikling av ny kunnskap.

2.5.7 Forskning

2.5.7.1 St.meld. nr. 30 (2008 – 2009) Klima for forskning

Det har vært gjennomført konsultasjoner og oppnådd enighet om tiltak i forskningsmeldingen. I meldingen framkommer det at regjeringen etter konsultasjoner med Sametinget, vil nedsette et utvalg for å utrede utviklingstrekk, behov og målsettinger for samisk forskning og urfolksforskning, herunder rammer for strategisk samarbeid, institusjons- og nettverksbygging. Dette er en direkte oppfølging av et prioritert tiltak i Sametingets institusjonsmelding.

2.5.7.2 Regionale forskningsfond

Etter konsultasjon mellom Sametinget og Kunnskapsdepartementet ble det oppnådd enighet om at Sametinget skal foreslå et medlem til hvert av styrene for de regionale forskningsfondene i Nord-Norge og Midt-Norge. Det ble også oppnådd enighet om at det i retningslinjene for de regionale forskningsfondene for Nord-Norge, Midt-Norge og Hedmark og Oppland, gis en formålspresisering om at samiske forskningsinteresser og behov skal ivaretas. Sametinget har oppnevnt en representant til hver av valgkomiteene for styrene for forskningsfondet Nord-Norge og forskningsfondet Midt-Norge.

2.5.8 Virkemidler – opplæring, søkerbaserte læremidler

2.5.8.1 Ordinære læremidler for grunnopplæringen

Mål for tilskuddsordningen:

• Utvikle samiske læremidler på grunnlag av gjeldende læreplanverk

Prioriteringer for 2009:

• Sørsamisk som førstespråk 3. – 4. årstrinn

• Sørsamisk som andrespråk nivå 1 og 2 for barnetrinnet

• Religion, livssyn og etikk (RLE) – Temahefte 5. – 7. årstrinn på nordsamisk for hovedområdene

  • Sirkumpolare urfolksreligioner (original tekst)

  • Jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn (evnt. oversetting og tilpassing)

  • Filosofi og etikk (evt. oversetting og tilpassing)

• Religion, livssyn og etikk (RLE) – Temahefte 8. – 10. årstrinn på nordsamisk

  • Filosofi og etikk (evt. oversetting og tilpassing)

  • Kristendom og livssyn

• Nyopptrykk, opprettholdelse av nettverksteder, fornying, oppdatering og tilpassing av eksisterende læremidler

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 8 975 000 til utvikling av ordinære læremidler. Det ble bevilget kr 9 111 000 til 31 prosjekter innenfor de vedtatte prioriteringene. Alle prosjekter er igangsatt i 2009. Overforbruket skyldes prioritering av denne virkemiddelordningen og er dekket inn ved underforbruk og tilbaketrekninger av ubenyttede tilsagn av virkemidler.

Av bevilgningen for 2009 er 2 prosjekter ferdigstilt. Av tidligere bevilgede tilskudd til ordinære læremidler, ble det i 2009 ferdigstilt 49 prosjekter.

2.5.8.2 Særskilt tilrettelagte læremidler

Mål for tilskuddsordningen:

• Utvikle særskilt tilrettelagte samiske læremidler for barn, unge og voksne på nord-, lule- og sørsamisk

Prioriteringer for 2009:

• Læremidler basert på innrapporterte, individuelle behov

• Læremidler innen områdene syns-, hørsels- og lese-/skrivevansker

• Kartleggings- og veiledningsmateriell

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 1 900 000 til utvikling av særskilt tilrettelagte læremidler. Det ble bevilget kr 1 743 000 til 11 prosjekter innenfor de vedtatte prioriteringene. Av disse er samtlige prosjekter igangsatt i 2009.

Av tidligere bevilgede tilskudd til særskilt tilrettelagte læremidler, ble det i 2009 ferdigstilt 6 prosjekter.

2.5.8.3 Læremidler til barnehager

Mål for tilskuddsordningen:

• Utvikle læremidler og faglitteratur på grunnlag av gjeldende rammeplan for barnehager

Prioriteringer for 2009:

• Læremidler og faglitteratur som dekker følgende fagområder i rammeplanen:

  • Kommunikasjon, språk og tekst

  • Antall, rom og form

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 1 000 000 til utvikling av læremidler til barnehager. Det ble bevilget kr 1 004 000 til 2 prosjekter innenfor de vedtatte prioriteringene. Begge prosjektene er igangsatt i 2009.

Av tidligere bevilgede tilskudd til læremidler til barnehager, ble det i 2009 ferdigstilt 4 prosjekter.

2.5.8.4 Oppsummering læremidler, søkerbasert

I budsjettet for 2009 var det totalt avsatt kr 11 875 000 til utvikling av læremidler. Sametinget mottok 85 søknader for kr 39 200 000. Av disse ble 44 innvilget for til sammen kr 11 858 000 innenfor de prioriterte områdene.

2.5.8.5 Kjøp av læremidler

I Sametingets reviderte budsjett for 2009 ble det avsatt kr 1 000 000 til kjøp av allerede utgitte læremidler. Forbruket ble kr 3 845 608. Overforbruket er dekket inn gjennom foretatte tilbaketrekninger av ubenyttede tilsagn. Innkjøpte tidligere utgitte læremidler er distribuert vederlagsfritt til grunnskoler og barnehager.

2.5.9 Kompetanseheving

2.5.9.1 Stipend for elever med samisk i fagkretsen i videregående skole

Mål for tilskuddsordningen:

• Øke antall elever i videregående skole som velger samisk som førstespråk spesielt og opplæring i samisk språk generelt.

Stipendet deles forholdmessig mellom heltidselever i videregående skole som tar samisk som førstespråk, andrespråk og fremmedspråk.

I budsjettet for 2009 var det avsatt og tildelt kr 2 400 000 til stipend for elever med samisk i fagkretsen i videregående skole. 461 elever fikk innvilget stipend i 2009. Dette er samme antall som i 2008. Figuren under viser fordelingen av stipend for de ulike elevgruppene for årene 2008 og 2009.

2.5.9.2 Faglig kompetanseheving

Mål for tilskuddsordningen

• Økt kompetanse om fjernundervisning i grunnopplæring, høgskoler og universitet for opplæring i samisk eller samiske fag

Prioriteringer for 2009:

• Kompetansehevingstiltak innen fjernundervisning for ansatte i målgruppen for tilskuddsordningen

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 800 000 til faglig kompetanseheving. Det ble kun bevilget midler til ett prosjekt på kr 149 000, de andre søknadene var utenfor vedtatt prioritering.

2.5.9.3 Stipend for høyere utdanning

Mål for tilskuddordningen:

• Rekruttering av samisktalende fagfolk innenfor ulike fagområder

Prioriteringer for 2009:

• Høyere utdanning i samisk læremiddelpedagogikk

• Førskole- og allmennlærerstudenter med samisk i fagkretsen

• Høyere utdanning i sør-, lule- eller nordsamisk språk. Sørsamisk og lulesamisk prioriteres høyest

• Videreutdanning innen eldreomsorg

• Videreutdanning innen forebygging og rehabilitering av psykososiale lidelser blant samiske barn og unge

I revidert budsjettet for 2009 var det avsatt kr 1 350 000 til stipend for høyere utdanning. Det ble innvilget 56 stipender for totalt kr 2 550 000 innenfor vedtatte prioriteringer, med unntak av læremiddelpedagogikk på grunn av manglende studietilbud. Overforbruket skyldes en videre prioritering av stipender for førskole- og allmennlærerutdanning samt utdanning i samiske språk. Dette er dekket inn ved underforbruk og tilbaketrekninger av ubenyttede tilsagn av virkemidler. Figuren over viser fordelingen av tildelte stipend i 2009 for de ulike prioriterte stipendordningene.

2.5.9.4 Tilskudd til samiske barnehager

Mål for tilskuddsordningen:

• Sikre samiske barn et barnehagetilbud bygd på samisk språk og kultur

Prioriteringer for 2009:

• Samiske barnehager

• Samiskopplæring for samiske barn i norske barnehager

• Tilskudd til prosjekter og utviklingsarbeid innenfor samisk språkopplæring

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 9 205 000 til tilskudd til samiske barnehager. Av dette er kr 7 839 700 tildelt samiske barnehager. Antallet samiske barnehager som oppfyller Sametingets kriterier for tilskudd har gått ned fra 41 i 2008, til 37 i 2009. Til samiskopplæring for samiske barn i norske barnehager er det bevilget kr 1 513 750. Antallet samiske barn som får opplæring i samisk språk i norske barnehager har økt fra 35 i 2008, til 94 i 2009. Nedgangen i antallet samiske barnehager og en del av økningen i antallet barn som får samisk språkopplæring, skyldes at færre barnehager oppfyller kriteriene for være en samisk barnehage. Disse får nå tilskudd til opplæring i samisk språk i norske barnehager. I tillegg er det bevilget kr 925 500 til 8 prosjekter og utviklingsarbeid innenfor samisk språkopplæring.

Overforbruket skyldes prioritering av denne virkemiddelordningen og er dekket inn ved underforbruk og tilbaketrekninger av ubenyttede tilsagn av virkemidler, samt underforbruk av midler i posten kvalitetsutvikling i samiske barnehager.

2.5.10 Tiltak for å styrke læremiddelmiddelproduksjonen

2.5.10.1 Oversetting og tilpasning av læreverk i matematikk

Sametinget prioriterer følgende tiltak i 2009:

• Læreverk i matematikk 5. – 7. årstrinn, oversetting til nordsamisk og tilpassing til samiske forhold

• Læreverk i matematikk 8. årstrinn, oversetting til nordsamisk og tilpassing til samiske forhold

• Termutvikling innen matematikk på lule- og sørsamisk

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 4 000 000 til oversetting og tilpasning av læreverk i matematikk. Oppdrag om oversetting og tilpasning av læreverk i matematikk var utlyst på Doffin. Anbudskonkurransen måtte avlyses på grunn av formelle feil. Oppdraget utlyses på nytt i januar 2010 med følgende kategorier; 1. – 10. årstrinn på nordsamisk og 1. – 4. årstrinn på lule- og sørsamisk. Terminologiutvikling innen matematikk på lule- og sørsamisk vil bli igangsatt som egne prosjekter.

2.5.10.2 Pilotprosjekt – ressursskole i lulesamisk område

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 2 000 000 til pilotprosjekt – ressurskole i lulesamisk område. Prosjektet har som mål å styrke lulesamisk læremiddelproduksjon. Tysfjord kommune er mottaker av tilskuddet. Prosjektet videreføres i 2010.

2.6 Språk

2.6.1 Hovedmål

• Synliggjøre og styrke bruken av samisk språk

2.6.2 Delmål

• Opprettholde og videreutvikle eksisterende arenaer, og etablere nye arenaer for samisk språk

• Vitalisere samisk språk i områder der språket står svakt

• Videreutvikle og styrke bruken av samisk i områder der samisk er dagligspråk

2.6.3 Strategier

• Gjennom aktiv bruk av virkemidler fremme bruken av samisk språk

• Skape de beste rammevilkårene for samisk språk gjennom dialog med lokale, regionale og sentrale myndigheter og andre relevante aktører

• Styrke og utvikle samisk språk gjennom arbeidet med utvikling av samisk terminologi

• Styrke, bevare og synliggjøre samisk språk gjennom arbeidet med samiske stedsnavn

• Gjennom samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet gjennomføre handlingsplan for samisk språk

2.6.3.1 Arbeidet med samisk språk

Samisk språknemnd er sametingenes felles organ for arbeidet med samisk språk, og er organisatorisk knyttet til Samisk parlamentarisk råd. Sametinget har i samarbeid med Samisk språknemnd arbeidet for å utvikle samarbeidsformene, for dermed å forbedre gjennomføringen av terminologiarbeidet.

Sametinget er i dialog med ulike aktører i arbeidet for styrking av samisk språk, også internasjonalt.

Sametinget har for eksempel i møte med European Charter for Regional or Minority Languages, informert om situasjonen for de samiske språkene i Norge. Møtet var basert på rapportene «Committee of Experts’ 3rd Evaluation Report on Norway», «Text of the Charter» og «Fourth Report of the Norwegian Government».

Kommuner og samiske språksentre er svært viktige aktører i arbeidet for bevaring og utvikling av samisk språk. Sametinget har derfor løpende dialog med disse aktørene blant annet gjennom møter, seminarer og konferanser.

Sametinget har overfor Kultur- og kirkedepartementet tatt opp sak vedrørende bruk av samisk språk i Den norske kirke. Bakgrunnen for denne henvendelsen er et brev fra Kultur- og kirkedepartementet til biskopen i Nord-Hålogaland om avklaring av bestemmelser tilbake til 1848. Departementet er av den oppfatning at de gamle kirkelige bestemmelsene ikke hjemler noen plikt til å bruke samisk i gudstjenestene i forvaltningsområdet for samisk språk. Departementet mener det er opp til bispedømmet å avgjøre behovet for kunnskaper i samisk ved ansettelser av prester. Sametinget er av den oppfatning at gudstjenestene, spesielt i forvaltningsområdet for samisk språk, må holdes på samisk eller på to språk.

Sametinget har gjennomført en språkundersøkelse om bruken av samisk i utvalgte institusjoner og etater i forvaltningsområdet for samisk språk, og i noen utvalgte kommuner utenfor dette området. Sametinget har i tillegg sett på interessen for valg av samisk språk i skoler og barnehager i Norge. Språkundersøkelsen gjennomføres hvert fjerde år. Undersøkelsen viste at det ikke er store endringer i bruken av samisk språk i de områdene undersøkelsen omfatter i forhold til undersøkelsen i 2004. Siden undersøkelsen var av begrenset omfang viser den ikke et fullstendig bilde av situasjonen for samisk språk i Norge. Sametinget har derfor vedtatt å gjennomføre en større undersøkelse i 2010.

Sametinget har gjennomført evaluering av tilskuddet til tospråklighet til kommuner og fylkeskommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk språk. I dag fastsettes direktetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene i Sametingets årlige budsjettvedtak uten beregningsregler. Evalueringen skal være del av grunnlaget for vurdering av om det blant annet skal innføres beregningsregler for tospråklighetstilskuddet og hvordan dette eventuelt skal fungere. Evalueringen viser at tilskuddet har bidratt til å fremme bruken av samisk språk. Tilskuddet er viktig, og i flere tilfeller avgjørende for at kommunene skal kunne tilby et tospråklig tjenestetilbud. Rapporten viser videre at kommunene etterlyser tettere oppfølging og kommunikasjon med Sametinget og klarere retningslinjer for bruk av midlene. Rapporten problematiserer tolkingen av hvordan tospråklighetsmidlene skal brukes, og den sier at dersom sameloven tolkes strengt skal tospråklighetsmidlene brukes til å oppfylle kravene i sameloven. Bruken av midlene både fra Sametingets side og fra kommunene og fylkeskommunenes side har derimot utviklet seg til også å ha fokus på styrking av samisk språk.

2.6.3.2 Terminologiarbeid

Sametinget gir daglig råd om bruk av samiske ord, termer, institusjonsnavn og benevnelser til private og offentlige aktører.

Godkjente termer

Sametinget utarbeider termlister på grunnlag av innkommet materiale fra ulike terminologiprosjekter finansiert av Sametinget. Termlistene godkjennes deretter av Samisk språknemnds termgrupper. Følgende termlister er godkjent i 2009: Matematihkkatearpmat- matematikktermer, Luonddufágatearpmat- naturfagtermer, Muhtin jurdihkalaš tearpmat – noen juridiske termer, Mediatearpmat – medietermer og Gielddaid ja fylkkagielddaid bálvalustearpmat – termer for kommunal og fylkeskommunal forvaltning.

Retningslinjer for arbeid med termer

Sametinget har revidert retningslinjene for termarbeid. Retningslinjene er utarbeidet for bruk i terminologiprosjekter og er et av kriteriene for tildeling av midler til slike prosjekter.

Risten.no

Sametinget arbeider med videreutvikling av termbanken Risten.no. Det er til tider tekniske utfordringer med termbanken, som forsinker arbeidet med fortløpende registrering av godkjente termlister.

2.6.3.3 Samiske stedsnavn

Sametinget gir tilrådinger i bruk av samiske stedsnavn til journalister, kommuner og andre. Det gis informasjon til journalister og kommuner ved vedtak om skrivemåten av offisiell adresse og av navn på tettsteder, grender, kommunale veier, gater og lignende. Eksempler på tilrådinger gitt i 2009 er til Rana og Hamarøy kommuner om kommunenes samiske navn og til Tana kommune om veinavn. Tilrådningene gis enkeltvis. Kommunene vedtar navn på gater og grender med mer, mens naturnavn vedtas av Statens kartverk. Alle tilrådinger blir tilgjengelig når de er vedtatt og lagt inn på Statens Kartverk sine kart både på nett og på papirkart.

Sametinget har revidert retningslinjene for innsamling av stedsnavn. Retningslinjene skal brukes ved innsamling av stedsnavn og er en del av kriteriene for tildeling av midler til stedsnavnsprosjekter.

2.6.3.4 Regjeringens handlingsplan for samiske språk

Regjeringens handlingsplan for samiske språk ble lagt frem i 2009, etter konsultasjoner med Sametinget om tiltakene i planen. Handlingsplanens virketid er fem år. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet koordinerer oppfølgingen av planen i planperioden. Departementet og Sametinget har løpende dialog i arbeidet med oppfølgingen av handlingsplanen. Sametinget samarbeider i tillegg med andre departementer og direktorater i oppfølgingen.

2.6.4 Virkemidler – språk, direkte tilskudd

2.6.4.1 Tospråklighetstilskudd kommuner

Mål for tilskuddsordningen:

• Det offentlige skal i forvaltningsområdet for samisk språk betjene befolkningen på samisk, både skriftlig og muntlig.

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 37 650 000 til tospråklighet i kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk. Forvaltningsområdet ble 01.10.09 utvidet med Lavangen kommune, og omfatter per 31.12.09 ni kommuner.

Kommunene skal innen 01.08.10 rapportere om bruken av tilskuddet for 2009.

For 2008 rapporterer kommunene at tospråklighetsmidlene er brukt til blant annet direkte tjenesteyting, opplæring av ansatte, oversetting, skilting og visuell synliggjøring av samisk språk. Sametinget har påbegynt arbeidet med en revisjon av tospråklighetstilskuddet, og arbeidet vil blant annet omfatte vurdering av beregningsreglene og rapporteringskravene til kommunene. Som et ledd i arbeidet med vurdering og eventuell endring av ordningen har Sametinget gjennomført møter med alle kommunene og fylkeskommune i forvaltningsområdet for samisk språk.

2.6.4.2 Tospråklighetstilskudd fylkeskommuner

Mål for tilskuddsordningen:

• Det offentlige skal i forvaltningsområdet for samisk språk betjene befolkningen på samisk, både skriftlig og muntlig.

Målgruppe for tilskuddsordningen:

• Fylkeskommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk språk, i henhold til språkreglene i sameloven

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 5 100 000 til tospråklighet i de 4 fylkeskommunene som har kommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk språk.

Fylkeskommunene skal innen 01.08.10 rapportere om bruken av tilskuddet for 2009.

For 2008 rapporterer fylkeskommunene at de har brukt tospråklighetsmidlene til blant annet opplæring av ansatte, oversetting og visuell synliggjøring av samisk språk. Noen fylkeskommuner har også tildelt deler av midlene til eksterne prosjekt etter søknad. Se forøvrig avsnittet tospråklighetstilskudd kommuner.

2.6.4.3 Samiske språksentre

Mål for tilskuddsordningen:

• Styrke og utvikle aktiviteten i de etablerte samiske språksentrene

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 5 200 000 til 10 samiske språksentre. De samiske språksentrene befinner seg i kommuner fra Røros i sør til Nesseby i nord.

Språksentrene skal innen 01.08.10 rapportere om bruken av tilskuddet for 2009.

For 2008 rapporterer språksentrene at de har brukt tilskuddet til blant annet samiskkurs og etablering av arenaer for samisk språk. Mange språksentre har hatt ulike arrangement hvor deltakerne kan treffe andre samiskspråklige. Tilbudene har også vært for barn og unge.

2.6.5 Virkemidler – språk, søkerbaserte

2.6.5.1 Språkprosjekter innenfor forvaltningsområdet for samisk språk

Mål for tilskuddsordningen:

• Flere brukere av samisk språk

Prioriteringer for 2009:

• Prosjekter som motiverer til bruk av samisk som lekespråk

• Prosjekter som styrker bruk av samisk som kommunikasjonsspråk i skolefritidsordningen

• Prosjekter som styrker bruk av samisk som kommunikasjonsspråk i lag og foreninger

• Prosjekter som stimulerer til bruk av samisk i hverdagen

• Prosjekter som fremmer aktiv bruk av samisk på flere og nye språkarenaer

• Prosjekter som fører til vitalisering av samisk i områder der språket står svakt

• Språkrøktstiltak som styrker samisk i områder hvor samisk er i daglig bruk

• Fellesprosjekter for innsamling og dokumentasjon av samisk-kvenske stedsnavn i Porsanger kommune

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 2 200 000 til språkprosjekter innenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Det ble bevilget kr 2 952 000 til 18 prosjekter innenfor de vedtatte prioriteringene. Av disse er 14 prosjekter igangsatt i 2009. Overforbruket skyldes prioritering av denne virkemiddelordningen, og er dekket inn ved underforbruk av avsetningen til språkprosjekter utenfor forvaltningsområdet for samisk språk.

Av tidligere bevilgede tilskudd til språkprosjekter er 4 prosjekter ferdigstilt i 2009.

Figuren over viser fordelingen kommunevis for innvilgede prosjekter innenfor forvaltningsområdet for samisk språk, 2007 – 2009.

2.6.5.2 Språkprosjekter utenfor forvaltningsområdet for samisk språk

Mål for tilskuddsordningen:

• Flere brukere av samisk språk

Prioriteringer for 2009:

• Prosjekter som motiverer til bruk av samisk som lekespråk

• Prosjekter som styrker bruk av samisk som kommunikasjonsspråk i skolefritidsordningen

• Prosjekter som styrker bruk av samisk som kommunikasjonsspråk i lag og foreninger

• Prosjekter som har som mål å styrke språkoverføring mellom generasjoner

• Prosjekter som stimulerer til bruk av samisk i hverdagen

• Prosjekter som fremmer aktiv bruk av samisk på flere og nye språkarenaer

• Språkrøktstiltak som styrker samisk i områder hvor samisk er i daglig bruk

• Stedsnavnprosjekter på Helgeland i Nordland fylke

• Stedsnavnprosjekter i Nord Trøndelag fylke

• Stedsnavnprosjekter i Sør Trøndelag og Hedemark fylker

• Fellesprosjekter for innsamling og dokumentasjon av samisk-kvenske stedsnavn i Storfjord kommune

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 3 810 000 til språkprosjekter utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Det ble bevilget kr 3 158 000 til 21 prosjekter innenfor de vedtatte prioriteringene. Av disse er 17 prosjekter igangsatt i 2009.

Av tidligere bevilgede tilskudd til språkprosjekter er 3 prosjekter gjennomført i 2009.

Diagrammet over viser fordelingen fylkesvis for innvilgede prosjekter utenfor forvaltningsområdet for samisk språk i 2009.

2.6.5.3 Oppsummering språkprosjekter, søkerbasert

I budsjettet for 2009 var det totalt avsatt kr 6 010 000 til språkprosjekter. Sametinget mottok 46 søknader for totalt kr 8 000 000. Av disse ble 39 innvilget for totalt kr 6 110 00 innefor prioriteringene.

2.7 Kultur

2.7.1 Hovedmål

• Et levende og allsidig samisk kunst- og kulturliv

2.7.2 Delmål

• Opprettholde og videreutvikle eksisterende samiske kulturinstitusjoner og samiske museer

• Utvikle et mangfold av samiske kunstneriske uttrykk og sikre formidling av disse

• Fremme ulike idrettsaktiviteter for den samiske befolkningen

• Sikre og utvikle musikk-, litteratur-, film- og revy- og teatervirksomhet

• Et bredt tilbud av kulturaktiviteter for samiske barn og unge

• Et godt bibliotektilbud til samiske brukere

• Sikre de samiske museenes reelle deltakelse i museumsreformen

2.7.3 Strategi

• Bidra til å opprettholde og videreutvikle samisk kunst- og kulturliv gjennom aktiv virkemiddelbruk

• Fremme felles samisk-kvenske kulturtiltak gjennom aktiv virkemiddelbruk

• Styrke og utvikle samarbeidet med aktører som arbeider for samisk kulturutvikling

• Opprettholde og videreutvikle dialog med sentrale, regionale og lokale myndigheter for å styrke rammevilkårene for samisk kulturutvikling

• Skape større forpliktelse til felles utvikling av samisk kunst og kulturliv gjennom samarbeidsavtalene med fylkeskommunene

• Legge til rette for skaping og formidling av samisk kunst gjennom kunstneravtalen

• Bidra til etablering av samisk kunstmuseum

• Arbeide for realisering av et nytt teaterhus for Beaivváš Sámi Teáhter.

• Arbeide for utbygging av prioriterte samiske kulturbygg

• Bidra til at de samiske museene får gode rammevilkår for drift og faglig utvikling

2.7.4 Samarbeid med ulike aktører

Sametinget ser behovet for dialog med sentrale og lokale myndigheter og andre aktører i arbeidet for å bevare og styrke samisk kultur.

Sametinget har halvårige kontaktmøter med Kulturdepartementet, der budsjett og andre aktuelle saker tas opp til drøfting. Eksempler på saker som er drøftet i 2009 er stortingsmelding om bibliotek, der Sametinget har bistått med kvalitetssikring av tall og tekst i meldingen. Det er avholdt konsultasjon om tiltak som iverksettes på bakgrunn av stortingsmeldingen.

Regjeringen har i St.meld. nr. 28 (2007 – 2008) Samepolitikken, foreslått at som hovedregel tas en husleiefinansieringsordning i bruk for statlig finansiering av nye kulturbygg. Nye kulturbygg skal prioriteres av Sametinget. Forslaget gjelder alle nye byggeprosjekter som Sametinget beslutter.

Sametinget stiller seg i utgangspunktet positiv til en slik finansieringsordning. Kulturdepartementet har orientert Sametinget om at det vil bli konsultasjoner om husleiefinansieringsordningen.

Sametinget avholder jevnlige kontaktmøter med samiske kulturinstitusjoner og -organisasjoner som får tilskudd over Sametingets budsjett. Møtene er arena for gjensidig orientering og faglige drøftinger, der temaene er budsjett og informasjon om og drøfting av aktuelle saker.

2.7.5 Samiske kulturhus

Várdobáiki har i møte med Sametinget signalisert at de er klare for å begynne prosessen for omorganisering som en oppfølging av Sametingets institusjonsmelding. Várdobáiki ser omorganiseringen som en forutsetning for at arbeidet med bygging av et kulturhus kan settes i gang som planlagt i institusjonsmeldingen. Prosessen planlegges gjennomført i god tid før prosjektering av institusjonsbygg som er tidsfestet til 2011 – 2012 i institusjonsmeldingen. Sametinget har informert Várdobáiki om at det er ønskelig at husleiefinansieringsordningen blir lagt til grunn for utbyggingen.

Sametinget er en av aksjonærene i det nyopprettede selskapet Senter for Nordlige folk AS. Senterets virksomhet er lokalisert til Ája i Kåfjord kommune. Selskapet har som mål å bidra til økt kunnskap og oppmerksomhet om ulike folk i nordområdene. Fokuset skal ligge på nordlige folk, og da særlig den sjøsamiske kulturen. Andre aksjonærer er Troms fylkeskommune, Riddu Riđđu Searvi, Kåfjord kommune og tidligere andelshavere.

Álttá Siida ønsker status som kulturhus på Sametingets budsjett. Sametinget har satt som forutsetning for dette at Álttá Siida samorganiserer seg med Alta samiske språksenter, samt at organisasjonsformen er en stiftelse der Sametinget er en av eierne eller stifterne. Álttá Siida arbeider med omorganiseringen.

2.7.6 Samiske festivaler

Márkomeannu har i stor grad basert seg på frivillig arbeid, og er nå inne i en prosess for å vurdere festivalens framtid. Festivalen er blitt så stor at de har behov for en produsentstilling. Sametinget har oppfordret til et tettere samarbeid mellom Várdobáiki og Márkomeannu, noe Márkomeannu er positiv til. Sametinget vil arbeide sammen med Troms og Nordland fylkeskommuner for finansiering av en produsentstilling til festivalen i 2010.

2.7.7 Samisk idrett

Sametinget har i 2009 startet arbeidet med å inkludere flere i den samiske idrettsbevegelsen. Sametinget har styrket samisk kvinnefotball ved å gi midler til det samiske kvinnefotballandslaget. Etter dialog med det nye reinkappkjøringsforbundet Sámi Heargevuodjinsearvi, er forbundet tatt inn for fast driftsstøtte i 2010.

Sametinget har tildelt Samisk idrettsforbund-Norge spillemidlene for samisk idrett. Formålet med tilskuddet er å støtte opprettholdelse og videreutvikling av særegne samiske idrettsaktiviteter som er en del av tradisjonell samisk kultur. Det er også en målsetting at midlene skal bidra til økt omfang av idrett og fysisk aktivitet i befolkningen, primært for barn og ungdom. Samisk idrettforbund har brukt spillemidlene til blant annet rekruttering til reinkappkjøring i områder utenfor Finnmark, og til tilrettelegging av langrennsarrangement med lassokasting.

2.7.8 Samiske teatre

Sametinget er opptatt av at de samiske teatrene skal ha tilstrekkelige økonomiske rammebetingelser, og har arbeidet for dette i dialog med teatrene. Sametinget har tatt initiativ til et møte på politisk nivå med Kulturdepartementet, hvor også Beaivváš Sámi Našunaláteáhter er invitert med. Sametinget er ikke gjort i stand til å gi teateret like utviklingsmuligheter som andre teater som forvaltes av regionale og statlige myndigheter. I tillegg til at Beaivváš Sámi Našunaláteáhter og Åarjelhsaemien Teatere lager teater for og av samer, utvikler de det samiske språket i sin kunstneriske virksomhet.

Det er over tid arbeidet med etablering av eget teaterbygg i Kautokeino for Beaivváš Sámi Našunaláteáhter. Teateret leier forestillingslokaler, kontorer og andre rom i kulturhuset til Kautokeino kommune. Teaterets lokaler tilfredsstiller ikke dagens standard og behov. Sametinget støtter tanken bak et nytt teaterbygg og deler teatrets ønsker om å få dette realisert innenfor rimelige tidsgrenser.

Åarjelhsaemien Teatere har gjort vedtak om omorganisering til stiftelse, og prosessen mot dette er igangsatt.

2.7.9 Samiske museer

Oppfølging av Sametingets delutredning om samisk museumsvirksomhet i Nordre Nordland og Troms er gjennomført. Árran Julevsáme guovdásj/Lulesamisk senter har overlevert Plan for etablering av museumsvirksomhet i pitesamisk område, Várdobáiki samiske senter har overlevert plan for etablering av museumsvirksomhet ved Várdobáiki samiske senter – museumsvirksomhet i det markasamiske området samt Lofoten og Vesterålen, og Ája samiske senter har overlevert plan for samisk museumsvirksomhet i nordlige Midt-Troms og Nord-Troms. Ája sámi musea 2010 – 2015.

Sentrene har fått midler til etablering av museumssiidaer i henhold til delutredningen. I etableringsfasen har prosjektene vært finansiert av Sametinget og Nordland og Troms fylkeskommuner. De tre nye museumsenhetene er på Sametingets budsjett for samiske museer fra 2010. Det er igangsatt en prosess for at fylkeskommunene i Troms og Nordland skal bidra med driftsmidler til museumsenhetene, slik det er for de samiske museene i Finnmark.

Stiftelsen Tana og Varanger museumssiida er under etablering. Stiftelsen er et driftsselskap for museene Varanger Samiske Museum, Tana Museum, Saviomuseet og Østsamisk museum/Ä‘vv skoltesamisk museum. Siidaen skal etter planen stå som eier av Ä‘vv, som skal åpnes høsten 2010.

Sametinget har sendt oppdragsbrev til Statsbygg angående samisk kunstmuseum i tilknytning til RiddoDuottarMuseat. Sametinget ber Statsbygg om å forestå planleggingen av et nybygg samt nødvendig renovering og ombygging av eksisterende anlegg til Sámi Vuorká-Dávvirat. Sametinget har bevilget kr 850 000 til forprosjekteringen. Beløpet står til Statsbyggs disposisjon. Statsbygg har kontakt med RiddoDuottarMuseat.

Alta-Kautokeino-saken er sentral i samisk historie. Det har ikke vært gjennomført en planmessig dokumentasjon av saken. Sametinget har i revidert budsjett 2009 bevilget midler til RiddoDuottarMuseat til et forprosjekt for et dokumentasjonssenter for Alta-Kautokeino-saken.

Saemien Sijte står foran utbyggingen av et nytt bygg for institusjonen. Temaet i dialogen mellom Sametinget og Saemien Sijte har derfor vært preget av dette, og Saemien Sijtes framtidige økonomi og utviklingsplaner.

Katalogiseringsverktøyet Primus er et system for forvaltning av museumssamlinger som håndterer ulike museumsobjekter i samme system. Verktøyet brukes av mange museer. Utfordringen for de samiske museene er at Primus ikke håndterer samiske tegn. Sametinget, ABM-utvikling og KulturIT har opprettet en arbeidsgruppe som skal arbeide for å få nordsamisk tegnsett inn i Primus i løpet av 2010.

Det er igangsatt en prosess mellom Norsk Folkemuseum og Sametinget vedrørende mulighetene for tilbakeføring av samisk museumsmateriale til ett eller flere samiske museer. Bakgrunnen for den igangsatte prosessen er folkemuseets styrevedtak vedrørende tilbakeføring. Det er opprettet en arbeidsgruppe som skal arbeide videre med problemstillingen. Gruppen består av representanter fra Sametinget, Norsk Folkemuseum og Samisk museumslag.

2.7.10 Oppfølging av UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven

Statens senter for arkiv, bibliotek og museum har fått i oppdrag av Kulturdepartementet å utarbeide en oversikt over implementeringen av konvensjonen om vern av den immaterielle kulturarven og har i denne forbindelse henvendt seg til Sametinget for et mulig samarbeid. Oversikten skal leveres departementet høsten 2010. Det er opprettet en referansegruppe som skal følge arbeidet. RiddoDuottarMuseat er representert i referansegruppen.

2.7.11 Litteratur

I forbindelse med Samisk forfatterforenings 30-års jubileum inviterte Sametinget, Samisk forfatterforening og Nordnorske bokdager til litteraturdager på Sametinget.

Sametinget har i samarbeid med kunstnerorganisasjonene vurdert en innkjøpsordning for samisk skjønnlitteratur og musikk/joik. Sametinget har vedtatt at innkjøpsordningene for samisk skjønnlitteratur og musikk/joik igangsettes som en prøveordning på tre år. Arbeidet med retningslinjer for ordningene starter i 2010, og vil bli sendt på høring til kunstnerorganisasjonene.

2.7.12 Billedkunst og dáiddaduodji

Samisk Kunstnerforbund har oppnevnt tre representanter til Sametingets innkjøpskomité for samtidskunst/dáidda og kunsthåndverk/dáiddaduodji. Innkjøpskomiteen skal virke ut 2011.

2.7.13 Kunstneravtalen

Kunstneravtalen som Sametinget inngikk i 2004 er en samarbeidsavtale med Sámi Dáiddárráđđi/Samisk kunstnerråd (SDR). Sametinget og Samisk kunstnerråd ble enige om en økonomisk ramme for bevilgningene over sametingsbudsjettet til Kunstneravtalen 2010 på kr 5 515 000. Det tilsvarer en økning på kr 365 000 i forhold til vedtatt kunstneravtale for 2009.

2.7.14 Samisk film

Internasjonalt samisk filmsenter i Kautokeino har fått midler til oppstart fra Sametinget, Finnmark fylkeskommune, Kautokeino kommune og Kultur- og kirkedepartementet. Sametinget vil at filmsenteret, i likhet med andre sammenlignbare sentre, skal ha offentlige eiere og offentlig finansiering. Internasjonalt samisk filmsenter har startet dette arbeidet og arbeidet med de formelle sidene ved etableringen av et filmfond.

2.7.15 Musikk

Sametinget og Finnmark fylkeskommune har finansiert forprosjektet for etablering av et etnomusikksenter i Karasjok. Initiativtaker for prosjektet er Karasjok kommune som også har bidratt økonomisk.

2.7.16 Sørsamisk medietilbud

Sametinget igangsatte i 2009 arbeidet med å utrede behovet for et medietilbud på sørsamisk. Målet er blant annet å gi en oversikt over eksisterende medietilbud i sørsamisk og å foreslå tiltak for å forbedre tilbudet.

2.7.17 Samiske kirkesaker

Sametinget deltok på konferansen Parliament of World Religion’s i Australia, som del av et samarbeidsprosjekt med Samisk kirkeråd, hvor Samiska rådet i den Svenska kyrkan er innlemmet. Prosjektets formål er å bidra til en prosess om tradisjonelle åndelige verdiers rolle i dagens Sápmi. Blant annet gjelder dette hvordan misjon, fornorskning, modernisering og globalisering har påvirket de åndelige verdiers plass i samiske samfunn.

2.7.18 Virkemidler – kultur, direkte tilskudd

2.7.18.1 Samiske kulturhus

Mål for tilskuddsordningen:

• Opprettholde og utvikle aktiviteten i eksisterende samiske kulturhus

I revidert budsjettet for 2009 var det avsatt kr 8 912 000 til 12 samiske kulturhus. De samiske kulturhusene som får bevilgning over Sametingets budsjett er lokalisert til kommuner på norsk side i Sápmi og i Oslo.

Kulturhusene skal innen 01.08.10. rapportere om bruken av tilskuddet for 2009.

For 2008 rapporteres det at de samiske kulturhusene er viktige arenaer for utvikling og formidling av den lokale samiske kulturen, og at de fungerer som møteplasser for befolkningen. En del av aktiviteten i de samiske kulturhusene er derfor kurs med lokalt kulturelt innhold.

2.7.18.2 Samiske festivaler

Mål for tilskuddsordningen:

• Opprettholde og utvikle aktiviteten i eksisterende samiske festivaler

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 2 882 000 til 6 samiske festivaler. De samiske festivalene som får bevilgning over Sametingets budsjett er lokalisert til kommunene Kåfjord, Evenes, Kautokeino og Karasjok.

Arrangørene av festivalene skal innen 01.08.10 rapportere om bruken av tilskuddet for 2009.

For 2008 rapporteres det at de samiske festivalene er scene for samisk musikk og andre kulturuttrykk. De er også viktige møteplasser for folk i ulike aldre. Festivalarrangørene rapporterer også om positive holdningsendringer overfor den samiske kulturen i området.

2.7.18.3 Samisk idrett

Mål for tilskuddsordningen:

• Opprettholde og øke den idrettsaktiviteten som organiseres av Sámiid Valáštallanlihttu/Samenes idrettsforbund (SVL) og Sámi Spábbačiekčanlihttu/Samisk fotballforbund (SSL)

Målgruppe for tilskuddsordningen:

• Sámiid Valáštallanlihttu/Samenes idrettsforbund (SVL) sine distriktsforbund som har aktivitet i Norge. Disse er Sámiid Valáštallanlihttu-Norga/Samenes idrettsforbund-Norge (SVL-N) og Sámi Spábbačiekčanlihttu/Samisk fotballforbund (SSL)

I revidert budsjettet for 2009 var det avsatt kr 1 629 000 til samisk idrett.

SVL-N og SSL skal innen 01.08.10 rapportere om bruken av tilskuddet for 2009.

For 2008 rapporterer de samiske idrettsorganisasjonene at de gir et identitetsbyggende fritidstilbud i mange samiske områder, spesielt for unge samer. Idrettsorganisasjonene understreker videre at samisk idrett er en viktig kulturformidler på tvers av landegrensene.

2.7.18.4 Samisk teater

Mål for tilskuddsordningen:

• Opprettholde og utvikle aktiviteten i de etablerte samiske teatrene

Målgruppe for tilskuddsordningen:

• Beaivváš Sámi Teáhter og Åarjelhsaemien Teatere

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 16 519 000 til samisk teater.

Teatrene skal innen 01.08.10 rapportere om bruken av tilskuddet for 2009.

For 2008 rapporterer de samiske teatrene at de er arenaer for kulturopplevelser og kulturformidling, og at teatrene har stor betydning for bruk og synliggjøring av samisk språk.

2.7.18.5 Samiske publikasjoner

Mål for tilskuddsordningen:

• Opprettholde og utvikle mangfoldet av samiske publikasjoner

Målgruppe for tilskuddsordningen:

• De samiske publikasjonene Gába, Nuorttanaste og Š.

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 2 571 000 til samiske publikasjoner.

Det skal rapporteres om bruken av tilskuddet for 2009 innen 01.08.10.

For 2008 har det blitt rapportert følgende om utgivelser: Gába 4 nummer, herav 2 dobbeltnumre over 84 sider, Nuorttanaste 11 utgivelser, herav 5 numre på 12 sider, 4 numre på 8 sider og 2 numre på 16 sider. Det ble utgitt 5 nummer av ungdomsbladet Š, hvorav 2 numre var på 36 sider og 3 numre på 32 sider.

2.7.18.6 Bokbusser

Mål for tilskuddsordningen:

• Å sikre et godt og lett tilgjengelig bibliotektilbud til samiske brukere og andre

Målgruppe for tilskuddsordningen:

• Eiere og drivere av samiske bokbusser

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 6 145 000 til 6 samiske bokbusser.

Eierne av bokbussene skal innen 01.08.10 rapportere om bruken av tilskuddet for 2009.

For 2008 rapporterer de følgende eksempler på aktivitet i tillegg til ordinær bibliotekdrift; forfatterbesøk, utstillinger og lesekonkurranser.

2.7.18.7 Museer

Mål for tilskuddsordningen:

• Opprettholde og utvikle aktiviteten i eksisterende samiske museer

I revidert budsjettet for 2009 var det avsatt kr 20 798 000 til 5 samiske museer. Avsetningen omfatter også 1 800 000 til oppfølging av museumsreformen.

Museene skal innen 01.08.10 rapportere om bruken av tilskuddet for 2009.

For 2008 rapporterer de samiske museene betydningen av samers rett til selv å dokumentere, bevare og formidle sin historie og samtid. Museene rapporterer videre om hvordan dette arbeidet følges opp, og at behovet og interessen for kunnskap og informasjon om samisk kultur og historie er økende.

2.7.19 Virkemidler – kultur, søkerbaserte tilskudd

2.7.19.1 Kulturutvikling

2.7.19.1.1 Litteratur

Mål for tilskuddsordningen:

• Øke antall utgivelser av samisk litteratur

Prioriteringer for 2009:

• Faglitteratur med originalmanus på samisk

• Faglitteratur oversatt til samisk

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 2 586 000 til litteratur. Det ble bevilget kr 2 074 000 til 8 prosjekter innenfor de vedtatte prioriteringene.

Av tidligere bevilgede tilskudd til litteratur er 6 prosjekter utgitt i 2009.

2.7.19.1.2 Musikkutgivelser

Mål for tilskuddsordningen:

• Øke antall tiltak innen samiske musikkuttrykk

Prioriteringer for 2009:

• CD-utgivelser med musikk for barn

• CD-utgivelser innenfor sørsamisk musikk

• CD-utgivelser med tradisjonell joik

• CD-utgivelser med religiøse tekster

I revidert budsjett for 2009 var det avsatt kr 2 150 000 til musikkutgivelser. Det ble bevilget kr 2 075 000 til 18 prosjekter innenfor de vedtatte prioriteringene. Ett av prosjektene er ferdigstilt i 2009.

Av tidligere bevilgede tilskudd til musikkutgivelser er 6 prosjekter utgitt i 2009.

2.7.19.1.3 Kulturtiltak for barn og unge

Mål for tilskuddsordningen:

• Opprettholde og utvikle varierte kulturaktiviteter for barn og unge

Prioriteringer for 2009:

• Kunst- og duodjitiltak der barn og unge er aktive deltakere

• Samisk teatervirksomhet for og med barn og unge

• Prosjekter som bidrar til utvikling av møteplasser for samiske barn og unge

• Tiltak og prosjekter som fremmer barns oppvekstmiljø lokalt i samiske områder

• Musikktiltak med barn og unge

• Ballbinger i lule- og sørsamisk område

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 1 900 000 til kulturtiltak for barn og unge. Det ble bevilget kr 1 793 200 til 22 prosjekter innenfor de vedtatte prioriteringene.

2.7.19.1.4 Andre kulturtiltak

Mål for tilskuddsordningen:

• Opprettholde og utvikle varierte aktiviteter innen samisk kultur

Prioriteringer for 2009:

• Samiske kulturarrangement ved markering av samefolkets dag 6. februar

• Delfinansiering av filmproduksjoner om samiske forhold

• Reinkappkjøringsarrangement

• Samisk billedkunst- og duodjiutstillinger i Norge, inkl. kataloger og plakater

• Samisk amatørteater og revyvirksomhet

• Tiltak eller prosjekt for å fremme samisk litteratur overfor brukerne av skole- og folkebibliotek i Nordland fylke

• Artisthonorar for opptreden av samiske artister

• Turnéstøtte i Norge til samiske artister

• Deltakelse i kirkelig urfolksamarbeid

• Felles samisk-kvenske kulturarrangement

I revidert budsjett for 2009 var det avsatt kr 3 093 000 til andre kulturtiltak. Det ble bevilget kr 4 169 100 til 64 prosjekter innenfor de vedtatte prioriteringene.

Av bevilgninger i 2009 er 21 prosjekter gjennomført.

2.7.19.2 Samiskspråklige tegneserier

Mål for tilskuddsordningen:

• Utgivelser av samiskspråklige tegneserier

Prioriteringer for 2009:

• Samiskspråklige tegneserier

• Parallelle utgivelser på sør-, lule- og nordsamisk

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 460 000 til samiskspråklige tegneserier. Det ble bevilget kr 560 000 til 3 prosjekter innenfor de vedtatte prioriteringene. Disse prosjektene er igangsatt i 2009. Overforbruket skyldes prioritering av virkemiddelordningen, og er dekket inn ved underforbruk og tilbaketrekninger av ubenyttede tilsagn.

Av tidligere bevilgede tilskudd til samiskspråklige tegneserier er 2 prosjekter ferdigstilt i 2009.

2.7.19.3 Oppsummering kulturutvikling, søkerbasert

I revidert budsjett for 2009 var det totalt avsatt kr 10 189 000 til kulturutvikling. Sametinget mottok 255 søknader for kr 28 550 000, av disse ble 115 innvilget for totalt kr 10 671 300 innenfor prioriterte områder. Overforbruket skyldes prioritering av kulturutvikling, og er dekket inn ved underforbruk og tilbaketrekninger av ubenyttede tilsagn.

I figuren under vises fordelingen fylkesvis av innvilgede tilskudd for kulturutvikling. Søylen for totalt innvilgede tilskudd viser at Finnmark har en høy andel av disse tilskuddene. Dette skyldes blant annet at flere forlag og andre utgivere med eget firma som er tilskuddsmottakere for litteratur, musikkutgivelser og samiskspråklige tegneserier, er lokalisert til fylket. Søylen som kun viser innvilgede tilskudd innenfor andre kulturtiltak og kulturtiltak for barn og unge, viser derimot et noe annet bilde av fordelingen.

2.7.20 Samiske forlag

Mål for tilskuddsordningen:

• Opprettholde og utvikle aktiviteten i samiske forlag

Prioriteringer for 2009:

• Etablerte samiske forlag som oppfyller tildelingskriteriene for tilskuddsordningen

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 2 682 000 til samiske forlag. Det ble bevilget kr 2 682 000 til 6 forlag innenfor vedtatte prioritering.

2.7.21 Samiske møteplasser

Mål for tilskuddsordningen:

• Opprettholde og utvikle aktiviteten i samiske møteplasser

Målgruppe for tilskuddsordningen:

• Virksomheter som er definert i sametingsrådets melding om samisk institusjonsutvikling som samiske møteplasser samt duodje-fellesverkstedene Bugøyfjord i Sør-Varanger, Billefjord duoddjedallu i Porsanger, Doajariid dallo i Nesseby, Stuorrnjarga Samiid duodji i Skånland

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 700 000 til samiske møteplasser. Det ble bevilget kr 700 000 til 4 møteplasser.

2.7.22 Samisk kunstneravtale

I henhold til Hovedavtalen for kunstneravtale av 19. august 2004, forhandlet Sametinget og Samisk kunstnerråd om avtale for 2009. Sametinget og Samisk kunstnerråd ble enige om en økonomisk ramme for bevilgningene over Sametingets budsjett til kunstneravtalen 2009 på kr 5 150 000. Dette var en økning på kr 800 000 i forhold til vedtatt kunstneravtale for 2008.

Avtalen omfatter følgende tiltak:

• kunstfond kr 700 000

• stipend til samiske kunstnere kr 2 100 000

• driftsstøtte til samiske kunstnerorganisasjoner og til Samisk kunstnerråd kr 1 750 000

• innkjøpsordning for samisk billedkunst og dáiddaduodji kr 350 000

• Faglig veiledning kr 250 000

Samisk kunstnerråd forvalter avsetningene i avtalen med unntak av innkjøpsordning av billedkunst og dáiddaduodji, som forvaltes av RiddoDuottarMuseat.

2.8 Næring

2.8.1 Hovedmål

• Sterke og levende samiske samfunn med stabil bosetting og allsidig næringsliv

2.8.2 Delmål

• Opprettholde og utvikle næringslivet i samiske områder

• Bevare og utvikle marine næringer som materielt grunnlag for bo- og sysselsettingen i samiske områder

• Opprettholde jordbruket som en viktig kulturbærer og sysselsetter i samiske områder

• Utvikle en næringsrettet duodji med økt lønnsomhet og omsetning av egenproduserte varer

• En økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift og utmarksnæring

2.8.3 Strategier

• Gjennom aktiv virkemiddelbruk bidra til å utvikle et allsidig næringsliv med god fordeling av tilskuddsmidler mellom kjønnene.

• Gjennom aktiv virkemiddelbruk gi unge etablerere mulighet til å starte egen virksomhet

• Samordne virkemiddelbruken i samarbeid med lokale og regionale myndigheter

• Opprettholde og videreutvikle dialog med sentrale og regionale myndigheter for å styrke rammevilkårene for samisk næringsvikling

• Legge til rette for kompetanseutvikling og innovasjon gjennom samarbeid med kompetanse- og kunnskapsmiljøer

• Gjennom samarbeid med relevante aktører bidra til at næringsutviklingsarbeidet blir mer proaktivt og at etablerere får bedre oppfølging

2.8.4 Samarbeid med ulike aktører

Sametinget er i dialog med ulike aktører for å styrke rammene for næringsutvikling i samiske områder. Næringsorganisasjonene er en av aktørene Sametinget prioriterer å ha en dialog med.

Sametinget har også gjennomført og vil gjennomføre folkemøter som arena for innspill i tillegg til formelle møter med ulike aktører. Folkemøtene er for eksempel del av arbeidet med oppfølging av Kystfiskeutvalgets innstilling.

Sametinget har i forbindelse med innspill til jordbruksavtalen og reindriftsavtalen, signalisert at Sametinget skal kunne konsultere om avtalene før disse sendes ut til forhandlingspartene. Det er innledet samtaler med Landbruks- og matdepartementet om dette.

2.8.5 Tiltaksplan for trygging og utvikling av samiske bygder

Sametinget har behandlet spørsmålet om sikring og utvikling av samiske bygder som en drøftingssak i plenum. Ansvaret for bygdeutviklingen hviler på mange parter; stat, fylke, kommuner og også Sametinget.

I saken ble det fokusert på behov for styrking av samisk språk, utviklingsmuligheter for frivillig organisasjonsarbeid, sikring av gode og trygge levekår basert på samiske verdier, styrking av lokalt næringsliv og samarbeid med andre utviklingsaktører. Som et konkret forslag vedtok Sametinget å arrangere et ide- og inspirasjonsseminar for bygdeutvikling i samiske strøk. Sametinget understreket at de samiske bygdene er ulike og det er behov for tilpassede tiltak for videre utvikling.

2.8.6 Marine næringer

2.8.6.1 Kystfiskeutvalget

Sametinget prioriterer arbeidet med anerkjennelse og styrking av sjøsamiske rettigheter, og arbeider derfor aktivt med å følge opp Kystfiskeutvalgets forslag til finnmarksfiskelov. Sametinget og Fiskeri- og kystdepartementet er blitt enige om et samarbeid for å forberede konsultasjoner. Sametinget er opptatt av at det må finnes en løsning innenfor udiskutable folkerettlige rammer som gir en lovmessig anerkjennelse av retten til fisket. Innholdet i en slik rett må videre konkretiseres, og en framtidig forvaltningsordning må sikre samisk medbestemmelse i ressursforvaltningen.

2.8.6.2 Lakseforvaltning

Sametinget har som mål at det samiske sjølaksefisket bevares i nåværende form for å opprettholde sjølaksefiskernes rettigheter. Sametinget har derfor arbeidet for at Miljøverndepartementets innføring av konsesjonsordning for sjølaksefisket ikke realiseres, og for å tilbakeføre reguleringen av sjølaksefisket til ordningen for 2007. Sametinget har hatt konsultasjoner om regulering av sjølaksefisket for 2009 med Direktoratet for naturforvaltning og Miljøverndepartementet. Reguleringene fastsatt for 2008 ble videreført i 2009.

Direktoratet for naturforvaltning har fastsatt retningslinjer for regulering av fiske etter anadrome laksefisk for perioden 2010 – 2014. Retningslinjene er fastsatt uten at Sametinget ble konsultert. Sametinget har i brev til Direktoratet for naturforvaltning påpekt dette.

Direktoratet for naturforvaltning har konsultert Sametinget før forslag til reguleringer av sjølaksefiske for perioden 2010 – 2014 ble sendt på høring. Det er avklart at miljøvernmyndighetene skal konsultere om fastsettingen av reguleringene etter at høringen er ferdig, og direktoratet vil ha egne møter med samiske sjølaksefiskeorganisasjoner før fastsetting.

2.8.6.3 Reguleringer av fisket for 2009

Sametingets forslag i forbindelse med reguleringene av fisket for 2009 var begrunnet i målet om å bedre ressurssituasjonen for samer og andre som fisker i kyst- og fjordområdene. Ved fastsetting av reguleringene for 2009 har Fiskeri- og kystdepartementet på enkelte punkter imøtekommet Sametinget. Eksempler på dette er at den minste flåten som fisker torsk er sikret en større overreguleringsprosent, fritt fiske for den minste flåten i fiske etter hyse og sei i lukket gruppe, ikke økning av maskevidde i garnfiske etter torsk innenfor fjordlinjene og forbud mot bruk av snurrevad innenfor fjordlinjene.

Sametinget har stilt seg negativt til åpning av loddefiske i 2009 i fjordene og på kysten av Finnmark, ettersom man i dag ikke har tilstrekkelig kunnskap om loddas betydning for næringskjeden i det økologiske marine systemet. Sametinget har videre gått inn for at kongekrabben forvaltes etter nærhets- og avhengighetsprinsippet.

2.8.6.4 Torskeoppdrett

Sametinget har gitt uttalelse til Storfjord kommune om torskeoppdrettsanlegg. I Sametingets uttalelse vises det til arbeidet i Storfjord, Lyngen og Kåfjord kommuner om en felles kystsoneplan. Etter Sametingets oppfatning bør ikke behandling av saken skje før planen er vedtatt. Sametinget mener videre at saken burde ha blitt behandlet som en plansak siden den kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Plan- og driftsstyret i Storfjord kommune anbefalte kommunestyret å ikke godkjenne anlegget. Kommunestyret har vedtatt søknaden og gitt Storfjord Torsk tillatelse til oppføring av torskeoppdrettet. Tillatelsen er tidsbegrenset til 3 år. Sametingets innvendinger er ikke tatt til følge i kommunestyrets vedtak. Sametinget har heller ikke mottatt melding om vedtaket.

2.8.7 Jordbruk

2.8.7.1 Jordbruksforhandlingene

Sametinget har overfor Landbruks- og matdepartementet kommet med innspill til jordbruksforhandlingene, og har delvis fått gjennomslag for økt melkekvote på en million liter. Den økte melkekvoten er imidlertid avgrenset til Finnmark. Avtalepartene er enige om at det i Finnmark skal være samme tilskuddssats for arealer over og under 200 dekar. Dagens sats utenfor Finnmark er lavere for arealer over 200 dekar. Sametinget er ikke fornøyd med at ordningene for Finnmark ikke omfatter det samiske jordbruket i Troms og Nordland, og vil arbeide for at disse to fylkene skal inkluderes i de ordninger Sametinget har fått gjennomslag for i 2010. Sametinget ønsket konsultasjoner om jordbruksavtalen før tilbudet ble sendt jordbruksorganisasjonene. Landbruks- og matdepartementet har avvist dette kravet både i brev og i møte.

2.8.7.2 Opprettholdelse av gårdsbruk

Sametinget har i samarbeid med Innovasjon Norge og Fylkesmannens landbruksavdeling i Finnmark, planlagt et prosjekt som går ut på å sikre jordbruket i Porsanger, Karasjok og Kautokeino. Situasjonen i området er urovekkende med mange nedlagte gårdsbruk. Kommunene vil bli invitert til å være med i pilotprosjektet i 2010. Erfaringer fra prosjektet vil ventelig kunne ha overføringsverdi til andre samiske områder.

2.8.7.3 Konflikter jordbruk – reindrift

Sametinget har hatt møte med Finnmark bondelag om den pågående næringskonflikten i Alta mellom jordbruk og reindrift. Sametinget har lagt vekt på at dette ikke er en etnisk konflikt, men en næringskonflikt det er mulig å finne løsninger på som kan aksepteres av partene.

2.8.7.4 Regjeringens landbrukspolitikk

I Soria Moria-erklæringen går det fram at det skal utarbeides en ny stortingsmelding om norsk landbrukspolitikk. Sametinget vil ha en aktiv rolle i utarbeidelsen av denne meldingen. Landbruks- og matdepartementet har gitt tilbakemeldinger på at Sametinget vil bli involvert i dette arbeidet.

2.8.8 Duodji

2.8.8.1 Næringsavtalen for duodji

Sametinget og duodjiorganisasjonene forhandler årlig om næringsavtale for duodji. I september 2009 ble det brudd i forhandlingene for næringsavtalen for 2010. Sametinget har på grunn av dette vedtatt den økonomiske rammen for tiltak til duodji i det årlige budsjettet. Organisasjonenes krav oversteg de økonomiske rammene som var satt for næringsavtalen.

2.8.8.2 Driftstilskuddsordningen for duodjiutøvere

Sametinget har satt i gang evaluering av driftstilskuddsordningen i duodji. Evalueringen skal omfatte vurdering av kriteriene for driftstilskuddet, vurdering av effekten av driftstilskuddsordningen og vurdering av saksbehandling og saksgang. Rapporten skal være ferdigstilt innen 1. mars 2010.

2.8.8.3 Lærlingordning for duodji

Lærlingordning i duodji er igangsatt, og seks søkere har fått tilbud om å begynne som lærlinger. Tre av disse har startet sin læreperiode. Nye lærlinger tas opp når skoleåret for 2010 starter. Sametinget har engasjert Opplæringskontoret for reindrift og duodji til å organisere ordningen. Lærlingordningen er en del av verdiskapingsprogrammet for næringskombinasjoner.

2.8.9 Reindrift

2.8.9.1 Sametingets melding om samisk reindrift

Sametingets plenum behandlet i 2009 melding om samisk reindrift. Melding om samisk reindrift ble utformet på grunnlag av blant annet drøftingssak om reindriftspolitikk behandlet i Sametinget, møter hvor alle reinbeitedistriktene i Norge var invitert, og møte med Norges reindriftssamers landsforbund.

Den overordnende målsetting for det reindriftspolitiske arbeid er å bidra til å videreføre reindriften som en bærekraftig samisk næring, og å ivareta og sikre reindriftens kultur, språk, sedvaner og nedarvede rettigheter som viktige faktorer innen forvaltning og lovgivning. Målet innebærer en vektlegging av reindriftens tradisjonelle karakter som familiebasert næring, samt sikring av reindriftens arealer.

I meldingen varsles det blant annet om nye politiske mål og Sametingets forventninger i forhold til forvaltningen av reindriften, samt Sametingets egen rolle og ansvar overfor reindriftsnæringens utvikling. Meldingen skisserer ulike politiske strategier med mål om å sikre reindriftens rammevilkår. Sametinget ser for seg en utvikling som innebærer økt myndighet innenfor sentrale samiske samfunnsområder. Reelle årlige budsjettforhandlinger vil muliggjøre en utvikling av Sametingets rolle som politikkutvikler og myndighetsutøver. Ambisjonen om en slik utvikling berører også reindriften som politikk- og myndighetsområde for Sametinget.

2.8.9.2 Reindriftsavtalen

Sametinget er observatør på statens side i reindriftsavtaleforhandlingene. Sametinget hadde i sitt innspill til reindriftsavtalen blant annet foreslått at distriktstilskuddet for distrikter med for høyt reintall ikke avkortes. Reindriftsloven forplikter distriktene til å ivareta fellesressursene, og et vilkår i tilskuddet er at distriktene skal redusere reintallet dersom dette er for høyt i forhold til tilgjengelige arealer. Dette betyr at reinbeitedistriktene må regnes for å være et representativt organ for reindriften som skal ivareta det materielle grunnlaget på vegne av den enkelte reindriftsutøver. Sametinget mener at statens håndtering av distriktstilskuddet ikke er i tråd med forpliktelsene i urfolksretten som tilsier at staten skal sette urfolks representative organ i stand til å ivareta sitt materielle grunnlag. Etter Sametingets syn er det ikke riktig at alle reineiere i distriktet blir rammet ved at distriktstilskuddet avkortes dersom en eller flere i distriktet ikke overholder et forsvarlig reintall.

2.8.9.3 Bygging av 132 kV kraftlinje på Sør-Helgeland

Sametinget konsulterer med Olje- og energidepartementet om bygging av kraftlinje på Sør-Helgeland. Kraftlinjen er planlagt fra Vevelstad kommune til Brønnøy kommune. Det valgte traséalternativet er det billigste alternativet, men kommer i konflikt med beiter og flere trekk-, drivings- og flytteveier i det berørte reinbeitedistriktet Jillen-Njaarke. Traseen vil også kunne komme i konflikt med samiske kulturminner.

2.8.9.4 Konsultasjoner om konsesjon til regulering og kraftutbygging av Forsanvatnet kraftverk

Olje- og energidepartementet har gitt Nord-Salten Kraftlag AL konsesjon for regulering av Forsanvatn og bygging av Forsanvatn kraftverk i Steigen og Hamarøy kommuner i Nordland. Sametinget var i konsultasjoner med Olje- og energidepartementet om denne saken. Det ble utarbeidet to utredninger om reguleringenes mulige virkninger for reindriften. Rapportene har ulik vektlegging om konsekvensene for flytteleier. I konsultasjonene ble det ikke avklart i hvilken grad det var enighet mellom departementet og Sametinget om reguleringene ville innebære en stenging av flyttleien. Sametinget fikk heller ikke anledning til å konsultere om eventuelle konsesjonsvilkår i forhold til reindriften i området. Konsultasjonene foregikk ikke i god tro med målsetting om å oppnå enighet slik konsultasjonsavtalen krever. Departementet avsluttet konsultasjonene ensidig uten at Sametinget har hatt mulighet til å vurdere om det ville være mulig å oppnå enighet. Konsultasjonene ble heller ikke fulgt opp overfor det direkte berørte reinbeitedistriktet.

2.8.9.5 Fredning av visse områder mot reinbeite i Finnmark

Sametinget og Landbruks- og matdepartementet har i forbindelse med arbeidet med å revidere forskrift om fredning av visse områder i Finnmark mot reinbeite, igangsatt en konsultasjonsprosess. Landbruks- og matdepartementet skal også konsultere med øvrige direkte berørte samiske interesser. Rammene for konsultasjonene var det rettslige utgangspunktet, historikk, saksprosessen, juridiske problemstillinger og eventuelt mulige alternative løsninger. Sametinget og Landbruks- og matdepartementet kom ikke til enighet i denne saken.

2.8.9.6 Vei til Nervei

I 2008 ga Sametinget et tilsagn på kr 400 000 til Nervei veilag til arbeidet med prosjektet Vei til Nervei. Sametinget ønsket å møte Nervei veilag og reinbeitedistriktet som har ført Nervei-saken for retten, for gjennom dialog og bidra til en løsning av saken. Reinbeitedistriktet har ikke ønsket å møte. Sametinget har avholdt møter med Nervei veilag, og har fulgt opp saken gjennom drøftinger med Finnmarkseiendommen og Finnmark fylkeskommune. Det er fattet vedtak om ekspropriasjon som blant annet betyr at erstatningsutmålingene til reindriften blir vedtatt av retten. Deler av veien har vært under bygging siden oktober 2009 ved hjelp av midler fra Samferdselsdepartementet, men det er langt igjen før veien ansees å være ferdig. Saken skal sannsynligvis behandles i Finnmark fylkesting vinteren 2010.

2.8.10 Kombinasjons- og utmarksnæringer

2.8.10.1 Verdiskapningsprogram for næringskombinasjoner og samisk reiseliv

Programbeskrivelsen for verdiskapningsprogrammet for næringskombinasjoner og samisk reiseliv vurderes jevnlig for å tilpasses utviklingen i næringslivet, samt Stortingets og Sametingets budsjettvedtak. Sametinget foretar i tillegg justeringer for enkelte tiltak for å få mer treffsikre virkemiddelordninger for verdiskapningsprogrammet. Gjennom programmet har det vært mulig å finansiere en veiledertjeneste innenfor duodji som Duodjeinstituhtta har fått ansvaret for. Det er også satt i gang tiltak for å redusere selbestanden i enkelte fjorder. En rekke investeringstiltak er finansiert gjennom programmet. Størstedelen av midlene er bevilget til reiselivsformål.

2.8.10.2 Utmarksnæringer

Sametinget har drøftet utviklingen av utmarksnæringer med spesiell vekt på innlandsfisk i Kautokeino med Sámi bivdo- ja meahcástansearvi og Kautokeino kommune. Det er store utfordringer med å få i gang nye virksomheter innen utmarksnæring. Sametinget disponerer nødvendige virkemidler for å finansiere tiltak, men det er næringen selv som må ta initiativ til nye tiltak. Sametinget har bevilget støtte til å vurdere om det er grunnlag for et innlandsfiskemottak i Kautokeino.

2.8.10.3 Snarefangst av ryper

Sametinget har gitt uttalelse til forslaget fra Finnmarkseiendommen om regulering av snarefangst av ryper. Sametinget understreket at det må vektlegges at snarefangst er et grunnlag for samisk kultur og næringsutøvelse som finner støtte i finnmarkslovens formålsparagraf. Sametinget har videre gitt uttrykk for at en regulering av snarefangst ikke vil være nødvendig for å sikre bærekraftige rypebestander, fordi uttaksvolumet ved snarefangst ikke er så stort at det alene truer rypebestanden og fordi snarefangsten i stor grad vurderes å være selvregulerende. Finnmarkseiendommens styre besluttet imidlertid at det innføres sesongkvote for snarefangst når ressurshensynet tilsier det. For fangstsesongen 2009 – 2010 innføres det en sesongkvote der personer som fangster rype med snare kan fange inntil 50 ryper per sesong.

2.8.11 Rovvilt

Sametinget oppnevner representanter til rovviltnemndene fra Hedmark og nordover. Miljøverndepartementet krever gjennom rovviltforskriften at Sametingets representanter i rovviltutvalgene skal være representant eller vararepresentant i Sametinget.

Sametinget oppfatter dette kravet som urimelig, og har bedt Miljøverndepartementet endre rovviltforskriften slik at Sametinget fritt kan oppnevne sine medlemmer i nemndene. Miljøverndepartementet har imøtekommet Sametingets krav og har hatt et forslag til forskriftsendring på høring høsten 2009. Forskriftsendringen går ut på at det ikke lenger stilles krav om at Sametingets medlemmer i de regionale rovviltnemndene skal være representanter eller vararepresentanter i Sametinget. Kravet om lokal tilhørighet opprettholdes.

2.9 Virkemidler – næring – direkte tilskudd

2.9.1 Duodjiinstitusjoner

Mål for tilskuddsordningen:

• Opprettholde aktivitet i Duodjeinstituhtta for å utvikle duodjinæringen videre

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 2 509 000 til duodjiinstitusjoner, kr 2 009 500 er driftstøtte til Duodjeinstituhtta, og kr 500 000 tilskudd til veilederstillinger i duodji som forvaltes av Duodjeinstituhtta.

Duodjeinstituhtta skal innen 01.08.10 rapportere om bruken av tilskuddet for 2009.

En arbeidsgruppe, der både Sametinget og Duodjeinstituhtta deltar, er etablert for å vurdere de mål som er satt for instituttet og det arbeidet instituttet gjør. Arbeidsgruppen skal også vurdere de økonomiske forholdene for instituttet. Prosessen er igangsatt og arbeidet vil bli avsluttet i 2010.

2.10 Virkemidler – næring – søkerbaserte tilskudd

2.10.1 Næringsutvikling

2.10.1.1 Variert næringsliv

Mål for tilskuddsordningen:

• Etablere og utvikle arbeidsplasser innenfor variert næringsliv

Prioriteringer for 2009:

• Kompetanseheving og produktutvikling

• Investeringer som bidrar til en betydelig grad av bedriftsutvikling

• Produktutvikling og investeringer i tilleggsnæringer for reindriftsutøvere

• Produkt- og markedsutvikling innenfor reiseliv

I revidert budsjettet for 2009 var det avsatt kr 6 017 000 til variert næringsliv. Det ble bevilget kr 7 452 000 til 53 prosjekter innenfor de vedtatte prioriteringene. Overforbruket skyldes prioritering av variert næringsliv, og er dekket inn ved underforbruk og tilbaketrekninger av ubenyttede tilsagn.

Utmarksnæringer

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 1 000 000 til utmarksnæringer, posten ble omdisponert til variert næringsliv i revidert budsjett.

Duodji utenom næringsavtalen

I revidert budsjettet for 2009 var det avsatt kr 500 000 til duodji utenom næringsavtalen. Det ble bevilget kr 291 700 til 2 driftstilskudd for aksjeselskap.

2.10.1.2 Marine næringer

Mål for tilskuddsordningen:

• Utvikling og økt sysselsetting innenfor marine næringer

Prioriteringer for 2009:

• Tilskudd til kjøp av fiskebåter under 25 år

• Tilskudd til videreutvikling og modernisering av mottaksanlegg

• Etablering, utvikling og/eller videreforedling av nye produkter innenfor marin næringsvirksomhet

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 4 165 000 til marine næringer. Det ble bevilget kr 4 224 000 til 26 prosjekter innenfor de vedtatte prioriteringene.

2.10.1.3 Jordbruk

Mål for tilskuddsordningen:

• Opprettholde dagens sysselsetting og bruksstruktur

Prioriteringer for 2009:

• Nybygging og omfattende ombygginger av driftsbygg

• Maskiner og redskaper i jordbruket til enkeltsøkere og redskapslag

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 4 799 000 til jordbruk. Det ble bevilget kr 4 790 200 til 32 prosjekter innenfor de vedtatte prioriteringene. Det ble i tillegg innvilget støtte til kjøp av melkekvoter på kr 313 900 til 14 melkebruk. Overforbruket skyldes prioritering av jordbruk, og er dekket inn ved underforbruk og tilbaketrekninger av ubenyttede tilsagn.

2.10.1.4 Etablererstipend

Mål for tilskuddsordningen:

• Utvikling av nye forretningsideer og etablering av nye virksomheter

Prioriteringer for 2009:

• Småskala mat

• Etablerere som vil starte med utmarksbaserte virksomheter og reiselivsvirksomhet i kombinasjon med andre næringer

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 1 500 000 til etablererstipend. Det ble bevilget kr 1 500 000 til 11 stipend innenfor de vedtatte prioriteringene.

2.10.2 Verdiskapningsprogram for næringskombinasjoner

2.10.2.1 Næringskombinasjoner

Mål for tilskuddsordningen:

• Levedyktige kombinasjonsvirksomheter

Prioriteringer for 2009:

• Produktutvikling og kvalitetssikring av utmarksprodukter

• Salgs- og markedstiltak innenfor utmarksnæring

• Oppdrett av innlandsfisk

• Utvikle opplevelsesbaserte reiselivsvirksomheter

• Småskala mat

• Mottaksanlegg for utmarksprodukter

• Kompetanseheving innenfor utmarksnæringer

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 3 150 000 til næringskombinasjoner. Ved årsavslutning for 2008 ble det overført kr 1 904 000 til 2009. Det ble bevilget kr 4 529 000 til 34 prosjekter innenfor de vedtatte prioriteringene.

2.10.2.2 Duodji – lærlingeordning

Mål for tilskuddsordningen:

• Sikre rekruttering til duodjinæringen

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 1 500 000 til lærlingeordning for duodji.

Det ble inngått 3 lærlingekontrakter i 2009.

2.10.2.3 Utredningsprosjekter og andre tiltak i verdiskapningsprogrammet

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 1 350 000 til utredningsprosjekter og andre tiltak innenfor verdiskapingsprogrammet for næringskombinasjoner. Det ble bevilget kr 1 327 050 til tiltakene under.

Sametinget bevilget midler til et etablererkurs i Finnmark som ble igangsatt i 2008 og avsluttet i 2009. Av de 18 som gjennomførte var 4 fra Kåfjord kommune. Erfaringene fra kurset viser at det er behov for kompetanseheving, og at det er viktig å prioritere de som har konkrete forretningsideer.

Sametinget har utredet behovet for et kompetansesenter for utmarksnæringer. I utredningen er det foreslått et kompetansenettverk mellom etablerte institusjoner der blant annet Bioforsk, samiske sentre og Sámi allaskuvla/Sami University College skal være med. Utrederen foreslår ikke et selvstendig kompetansesenter. Utredningen er ikke behandlet i Sametinget.

Sametinget har i samarbeid med Sjøsamisk kompetansesenter i Billefjord, satt i gang et treårig prosjekt, Sel i lokal kultur og fjordutvikling, for å øke uttak av sel i Porsanger-, Lakse- og Tanafjorden. Målet med prosjektet er å redusere skader og øke kvaliteten på fisken i fjorden, ivareta og utvikle ny kunnskap i bruk av selkjøtt til mat og videreforedling av råvarer fra sel i duodjiproduksjon.

Gamvik kommune fikk tilskudd til et sjøsamisk dokumentasjonsprosjekt for å synliggjøre sjøsamisk kultur i kommunen, og gjennom dette tilrettelegge for sjøsamisk opplevelsesturisme der ekthet og troverdighet står i fokus

2.10.3 Næringsavtale for duodji

Sametingets har som mål å tilrettelegge for utvikling av en sterkere næringsrettet duodji gjennom å forbedre rammebetingelsene for duodjinæringen. Sametinget og duodjiorganisasjonene Duojáriid ealáhussearvi og Landsorganisasjonen Sámiid Duodji har inngått en hovedavtale som ble underskrevet i 2005. Avtalen slår fast at partene skal føre forhandlinger om en løpende næringsavtale for duodji med tiltak som tar sikte på utvikling av næringen i samsvar med politiske mål og retningslinjer for næringen.

Avtalen for 2009 var på totalt kr 9 210 000. Målet for duodjiavtalen er å utvikle en næringsrettet duodji med økt lønnsomhet og omsetning av egenproduserte varer.

2.10.3.1 Driftstilskudd duodji

Mål for tilskuddsordningen:

• Øke omsetningen av egenproduserte varer

Målgruppe for tilskuddsordningen:

• Enkeltpersonforetak som oppfyller kriterier for å motta driftstilskudd

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 3 300 000 til driftstilskudd for duodji. Det ble bevilget kr 3 650 900 til 57 driftstilskudd. Antallet driftstilskudd for duodji har økt med 4 fra 2008.

2.10.3.2 Investerings- og utviklingstilskudd

Mål for tilskuddsordningen:

• Utvikle duodjibedrifter

Prioriteringer for 2009:

• Kompetansehevingstiltak for etablerere og etablerte utøvere

• Investeringer og tiltak som bidrar til bedriftsutvikling

• Utviklingsprosjekter for duodjinæringen

• Videreføring av prosjektet merkevarebygging

• Salgs- og markedsføringstiltak

• Kr 100 000 settes av til duodjistipend for elever som tar videregående opplæring

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 3 100 000 til investerings- og utviklingstilskudd til duodjiutøvere. Det ble bevilget kr 3 024 000 til 28 tiltak innenfor prioriteringene. I tillegg ble det bevilget kr 100 000 til 19 duodjistipend for elever i videregående skole med duodji i fagkretsen.

2.10.3.3 Evaluering av driftstilskudd

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 300 000 til evaluering av driftstilskuddsordningen innenfor næringsavtalen for duodji.

Evalueringen er igangsatt og vil etter planen bli ferdigstilt innen 01.03.10.

2.10.3.4 Velferdsordning i duodji

Mål for tilskuddsordningen

• Opprettholde velferdsordning for yrkesaktive duodjiutøvere

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 200 000 til velferdsordninger for duodjiutøvere. Det ble bevilget kr 43 974 til 4 utøvere.

2.10.3.5 Fag- og økonomisk utvalg

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 200 000 til fag- og økonomisk utvalg som avgjør søknader om registreringer i duodjiregisteret, og foretar beregning av det økonomiske grunnlaget for duodjinæringen. Prosedyrene for utarbeidelse av rapport om det økonomiske grunnlaget er endret, derfor ble det ikke utarbeidet rapport i 2009.

2.10.3.6 Samiske salgsorganisasjoner i duodji

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 550 000 til samiske salgsorganisasjoner eller foretak som driver duodjiutsalg. Det ble bevilget kr 550 000 til 4 duodjiutsalg.

2.10.3.7 Duodjiorganisasjoner – direkte tilskudd – næringsavtale duodji

Mål for tilskuddsordningen:

• Opprettholde aktiviteten for Duojárid Ealáhus Searvi og Sámiid Duodji OS

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 1 560 000 til duodjiorganisasjonene.

Duojárid Ealáhus Searvi og Sámiid Duodji OS skal innen 01.08.10 rapportere om bruken av tilskuddet for 2009.

2.10.4 Oppsummering næring, søkerbasert

I revidert budsjettet for 2009 var det totalt avsatt kr 26 661 000 til søkerbaserte ordninger for næring. Sametinget mottok 475 søknader for kr 50 387 294 av disse ble 262 innvilget for totalt kr 29 875 700 innenfor prioriterte områder. Overforbruket skyldes prioritering av næringsutvikling, og er dekket inn ved underforbruk og tilbaketrekninger av ubenyttede tilsagn.

I figuren under vises andelen av kvinner, menn og bedrifter som er innvilget tilskudd innenfor næringsutvikling, næringskombinasjoner og duodjiavtalen, samt totalt for ordningene.

Kartet på neste side viser fordelingen kommunevis av de innvilgede tilskuddene i 2009 til søkerbaserte ordninger innenfor næring.

2.11 Miljø- og kulturvern

2.11.1 Hovedmål

• Sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur og vern av samiske kulturminner og kulturmiljøer

2.11.2 Delmål

• Dokumentasjon og formidling av samiske kulturminner og kulturmiljø

• Synliggjøre samisk tradisjonell kunnskap

2.11.3 Strategi

• Gjennom aktiv virkemiddelbruk styrke samisk tradisjonskunnskap og grunnlaget for bevaring og vern av samiske kulturminner

• Opprettholde og videreutvikle dialog og samarbeid med sentrale, regionale og lokale myndigheter og andre aktører, for å styrke rammevilkårene for samisk kultur- og miljøvern

• Gjennom samarbeidsavtalene med fylkeskommunene styrke det samiske kulturminnevernet

• Ivareta samiske interesser gjennom tett dialog og samarbeid med kommunene i henhold til kulturminneloven, plan- og bygningsloven og andre aktuelle bestemmelser

• Gjennom dialog med høgskoler, forskningsinstitusjoner og universitet arbeide for å øke forskning på samisk kulturminnevern og tradisjonskunnskap

• Gjennom egen miljø- og klimamelding synliggjøre hvilke utfordringer samisk tradisjonell bruk står overfor

2.11.4 Kulturminnevern

2.11.4.1 Statistikk over aktivitet

Sametingets forvaltningsmyndighet for samiske kulturminner medfører stor aktivitet, noe statistikken over aktiviteten innen kulturminnevern for 2009 viser: 6820 inngående dokumenter og 2912 utgående, 186 befaringer, 6 innsigelser, 19 frigitte kulturminner og 630 nye kulturminneregistreringer i tillegg til endringer på 1082 enkeltminner registret i kulturminnebasen Askeladden.

2.11.4.2 Riksrevisjonens undersøkelse av Miljøverndepartementets ivaretakelse av det nasjonale ansvaret for fredete og verneverdige bygninger

Riksrevisjonen har foretatt forvaltningsrevisjon av Miljøverndepartementets ivaretakelse av det nasjonale ansvaret for fredete og verneverdige bygninger. Riksrevisjonens rapport slår fast at Miljøverndepartementet ikke har tilstrekkelig styringsinformasjon på bygningsvernområdet. Sametinget har gitt uttalelser til både foreløpig rapport og Riksrevisjonens bemerkninger. Sametingets uttalelse er gjengitt i sin helhet i sluttrapporten. Sametinget har spesielt pekt på at det ikke er tilført økte administrative ressurser til den samiske kulturminneforvaltningen siden 1999, og at Sametingets forvaltningsmyndighet for samiske kulturminner må få en permanent ordning.

2.11.4.3 Samarbeidet med Riksantikvaren

Sametinget og Riksantikvaren har jevnlig dialog om aktuelle saker. I tillegg til dette har Sametinget sammen med Riksantikvaren vært med på å anbefale og fordele kr 2 000 000 til samiske kulturminnetiltak fra midler i regjeringens tiltakspakke.

Sametinget har anmodet Riksantikvaren om å arbeide for at en samiskspråklig versjon av kulturminnebasen Askeladden gjøres tilgjengelig for samiskspråklige brukere.

2.11.4.4 Samarbeidet med andre aktører

Sametinget har jevnlig dialog med aktuelle fylkeskommuner i kulturminneforvaltningen. Sametinget deltar på fylkeskommunenes arealplanforum, og samarbeider i tillegg i den daglige saksbehandlingen og om befaringer.

Sametinget har forøvrig også jevnlig kontakt og dialog med kommuner og tiltakshavere som enkeltpersoner, private og offentlige bedrifter og institusjoner. Denne kontakten er spesielt hyppig i befaringssesongen.

Sametinget assisterer for øvrig både søkere og fondet i Norsk kulturminnefonds saksbehandling av søknader vedrørende samiske kulturminner.

2.11.4.5 Samarbeidsavtale med Oppland fylkeskommune

Oppland fylkeskommune og Sametinget har inngått samarbeidsavtale om kulturminneforvaltning. Avtalen er fulgt opp med utgravning av en antatt sørsamisk bosetning i Rensenn i Vestre Slidre kommune. Utgravningen ble planlagt og utført av kulturhistorisk museum i Oslo, med midler fra Oppland fylkeskommune og Sametinget. Sametinget bidro med kr 100 000.

2.11.4.6 Regional plan for kulturminne og kulturmiljø

I samarbeidsavtalen mellom Finnmark fylkeskommune og Sametinget er det nedfelt at partene skal ha en felles plan for kulturminner og kulturmiljø. Regional plan for kulturminner og kulturmiljø i Finnmark er et nybrottsarbeid. Partene er enige om større grad av faglig tematisk arbeidsdeling i kulturminnevernet og om å utarbeide en felles kulturminneplan for Finnmark. Planarbeidet er startet opp med oppretting av politisk styringsgruppe og vedtak av planprogram. Planen skal godkjennes både av fylkestinget og Sametinget.

2.11.4.7 Skoltebyen

Sametinget har kjøpt campingplassen i Skoltebyen i Neiden og står nå som eier av denne. Campinghyttene er revet. Våningshuset er bevart og settes i stand som servicebygg for prester som gjennomfører gudstjenester og besøker menigheten, og som oppholdssted og lager i forbindelse med landskapspleie og skjøtsel av kulturmiljøet. Den årlige skjøtselen utføres etter avtale av Østsamisk museum/Ä‘vv skoltesamisk museum.

I forbindelse med gjenbegravelse er Sametinget bevilget midler fra Riksantikvaren til gjennomføring av forundersøkelse av gravplassen i Skoltebyen. Undersøkelsen ble gjort i samarbeid med Norsk institutt for kulturminneforskning, blant annet med bruk av georadar/markradar for identifisering av mengden graver og gravplassens utstrekning. Arealplan for fredningsområdet er under utarbeiding.

Sametinget har avholdt folkemøte i Neiden for å informere om gjenbegravelsen i Skoltebyen.

2.11.4.8 Ceavccegeađgi-Mortensnes på UNESCOs verdensarvliste

Sametinget har over lang tid arbeidet med å få Ceavccegeađgi-Mortensnes på UNESCOs verdensarvliste. Sametinget har tatt initiativ til at det opprettes en arbeidsgruppe der Riksantikvaren, Nesseby kommune og Sametinget arbeider videre med planene for å få fortgang i saken. Den årlige skjøtselen av kulturminneområdet utføres etter avtale av Varanger samiske museum.

2.11.4.9 Befaringer

Sametinget er som forvaltningsmyndighet forpliktet til å oppfylle undersøkelsesplikten. Sametinget foretar en meget grundig vurdering av nødvendigheten av å foreta befaringer i sin saksbehandling. Når man allikevel velger å foreta befaringer, skyldes dette at det ikke har vært foretatt befaringer i plan- og utbyggingsområdet tidligere, eller at tidligere befaringer vurderes som mangelfull på bakgrunn av nye kunnskaper om samiske kulturminner. Befaringene vil eventuelt også ha som formål å kvalitetssikre registreringene av samiske kulturminner som er gjort i forbindelse med tidligere befaringer. Sametinget har et godt samarbeid med fylkeskommunene innenfor Sametingets forvaltningsområde med hensyn til fordelingen av befaringene. Dette gjelder ikke for forvaltningsområdet Nordre Nordland hvor samarbeidet om fordelingen av befaringene ikke synes å fungere optimalt.

I det følgende gis eksempler på befaringer foretatt i 2009:

Avinor er anmeldt for å ha brutt bestemmelsene om inngrep i kulturminner ved Vadsø lufthavn. Sametinget har sammen med Finnmark fylkeskommune, Tromsø museum og politiet i Vadsø befart området og konkludert med at blant annet et samisk gravfelt med 8 graver er direkte berørt og det er brudd på sikringssonen på tre enkeltgraver. Den faglige vurderingen endte ikke i krav om utgraving da gravene i seg selv ikke var skadet, men om opprydding av naturen rundt gravene.

Sametinget har gjennomført befaring i forbindelse med at Mauken skytefelt skal avklares når det gjelder kulturminner. Det var fra før registrert en mengde kulturminner i området, og det ble funnet 25 nye kulturminner. De nye funnene var hovedsakelig árran, men også tre steinringer av ukjent funksjon ble registrert.

Sametinget har laget skjøtselsplan for å bevare en unik samling av bjørnegraver i Kvænangen kommune. Bjørnegravene er truet av ferdsel. I området er det også registrert en del nye kulturminner.

Regjeringen har i 2008 pekt ut 20 utvalgte kulturlandskap i jordbruket som skal gis en særskilt skjøtsel og forvaltning. Den sjøsamiske bygda Skárfvággi/Skardalen i Kåfjorden er valgt ut som Troms fylkes nasjonale jordbrukslandskap. Bygda er representativ for tradisjonell sjøsamisk bosetting og levemåte. Sametinget samarbeider med Fylkesmannen i Troms og Kåfjord kommune om prosjektet. Der er gjort registreringer av om lag 20 arkeologiske kulturminner (gamme- og fjøstufter, gjerdeplasser, offerstein), 11 verneverdige sommerfjøs og laer og 19 naust, sjøbuer, støer og fiskehjeller. Sametinget har gjort intervju og befaringer i lag med grunneierne, som står for et aktivt vedlikehold av jordbrukslandskapet. I Nordland er det området Kjelvik- Engan/Ørnes i Sørfold kommune som er utvalgt. Her inngår blant annet den samiske husmannsplassen Kjelvik, med en autentisk bygningsmasse bestående av stue, fjøs, eldhus, smie og et patihus hvor man oppbevarte kjøtt og fisk. Nede ved sjøen finnes også tufter etter naust og sjøhus.

I forbindelse med utarbeidelse av egen forvaltningsplan for Rago nasjonalpark i Sørfold kommune i Nordland fylke har Sametinget gjennomført befaring i nasjonalparken. Det ble til sammen registrert 52 kulturminnelokaliteter. Disse består av árran/teltboplasser, gammetufter, spor i tre, barns kulturminner, offerstein og hellere.

Riksantikvaren har gitt Sametinget tilskudd til utarbeidelse av egen skjøtselsplan for et urgravsfelt i Skrovkjosen i Tysfjord kommune, for å hindre ytterligere ødeleggelse av disse. Registreringsarbeidet har gitt Sametinget nødvendig oversikt over omfanget av kulturminnene, tilstanden til disse og skjøtselsbehovet. De registrerte kulturminnene er sårbare kulturminner, og behovet for ytterligere dokumentasjon og skjøtsel av urgravsfeltet er stort.

2.11.4.10 Bygningsvern

Sametinget har i 2009 utført befaringer innen samisk bygningsvern i Finnmark, Troms og Nordre Nordland. I tillegg har Sametinget arbeidet med ulike plan- og restaureringssaker. Eksempler på saker er Sandeggen kirkegård i Kåfjord kommune, utvalgte kulturlandskap i Skardalen i Troms og Makkenes i Finnmark og kulturminneundersøkelser i Lille Lerresfjord i Finnmark.

I det flerårige bygningsvernprosjektet i Sirbmá, samarbeider Sametinget med Tana kommune og bygdelaget i Sirbmá. Formålet med prosjektet er å vinne erfaringer med samisk bygningsvern og å utdanne restaureringshåndverkere. Det er i forbindelse med prosjektet avholdt et fagseminar for å vurdere resultatene fram til nå.

2.11.4.11 Innsigelser

Sametinget har som kulturminnemyndighet reist innsigelse til reguleringsplanen for Hamnefjell vindkraftverk i Båtsfjord kommune. Innsigelsen er reist på bakgrunn av gjennomførte kulturminnebefaringer i det berørte området. Det er registrert 147 enkeltminner, fordelt på 82 kulturminnelokaliteter. Det dreier seg om skyteskjul, varder, lagringsplasser, røyser, beingjemmer samt en mulig grav.

Planområdets midtre del kommer i konflikt med flere registrerte kulturminner, som kan settes inn i en samisk kontekst og regnes som automatisk fredete. Flere av kulturminnene vurderes å ha en betydelig tidsdybde og dokumenterer kontinuitet i den samiske bruken av området, det vil si fra fangstsamfunn til tamreindrift. Videre kan en del kulturminner mest sannsynlig knyttes til gammel samisk tro og tradisjon. Opplevelsesverdien vurderes å være stor.

Det omsøkte tiltaket vil etter Sametingets vurdering kunne ødelegge, skade og utilbørlig skjemme samiske kulturminner, og er derfor i strid med kulturminneloven. Sametinget mener at deler av området må tas ut av reguleringsplanen. Resterende del av planforslaget vil fortsatt virke visuelt inn på de registrerte kulturminnene, men arealdisponeringen vil ikke være i strid med kulturminneloven.

2.11.4.12 Formidling

Formidlingsaspektet er en del av arbeidet med kulturminner, og Sametinget har blant annet guidet under den årlige Gollevárre-marsjen i Tana kommune. Temaet var den historisk kjente fangstboplassen som ligger tilknyttet det omfattende fangstanlegget ved Gollevárre.

2.11.5 Miljøvern

2.11.5.1 Sametingets miljø- og arealmelding

Sametingets plenum behandlet Sametingets miljø- og arealmelding, Leve i landet på landets vis, i 2009. Meldingen fremmer Sametingets miljø- og arealpolitikk, både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Dette omfatter både saksområder der Sametinget har reell styringsmulighet og områder der Sametinget i samarbeid med andre kan formulere en miljøpolitikk.

Hovedmålsettingen for Sametingets miljø- og arealmelding er å sikre bærekraftig utvikling i all disponering av arealer og ressurser i de samiske bosettingsområdene. Følgene av feilslått miljøpolitikk rammer i særlig grad urfolk. Sametinget understreker behovet for å delta på den internasjonale arenaen for slik å sikre urfolksperspektivet i den overordnede miljøpolitikken.

Problemstillingene knyttet til miljø og areal er omfattende og favner om svært ulike saksområder. I meldingen peker Sametinget på utfordringer knyttet til bosetting og befolkningsutvikling i de samiske områdene, næringsutvikling i et miljøperspektiv, bruk og vern av arealer og ressurser, globale miljøutfordringer, samt lovverk rettigheter, kunnskap og kompetanse. Meldingen presenterer også prioriterte tiltak på viktige områder.

2.11.5.2 Klima

FNs permanente forum for urfolkssaker avholdt møte i Karasjok. Møtet var formøte til Permanent forums sesjon i New York. Klimaendringer og urfolk var et av flere tema som var gjenstand for drøftinger på møtet. Sametingene og representanter for russiske samer hadde egne møter med medlemmene. I tillegg var det et åpent møte for samiske organisasjoner og institusjoner. Verdensbanken kom særskilt til Karasjok for å diskutere klimatiltak med medlemmene i Permanent forum i et åpent møte.

Sametinget og Samerådet deltok på et internasjonalt urfolksmøte om klimaendringer i Anchorage i Alaska. Erfaringene, kontaktrelasjonene, samt rapporten og erklæringen fra Anchorage-møtet, var et viktig bidrag i arbeidet med implementeringen av urfolksposisjonene i toppmøtet under klimakonvensjonen i København. Sametinget har utarbeidet overordnede posisjoner om klimaendringer. Sametinget deltok i Norges delegasjon under klimatoppmøtet og i mellomforhandlingene i forkant.

Norges oppfølging av klimaprosjektet til Arktisk råd Arctic Climate Impact Assessment, skal gjennom en delutredning bidra til å utvikle, sammenstille og formidle kunnskap om klimaendringer – effekter og tilpasninger – i norsk del av Arktis. Sametinget deltar i temagruppen om tilpasning til klimaendringer og avbøtende tiltak, og bidrar også på temagruppen om folk og samfunn.

2.11.5.3 Konvensjon om biologisk mangfold

Sametinget har deltatt i Norges delegasjon på det sjuende og åttende arbeidsgruppemøtet om genressurser under konvensjonen om biologisk mangfold. Forhandlingene om et internasjonalt regime om tilgang til genressurser og rettferdig fordeling er krevende. Hovedtemaene det ble forhandlet om var regimets målsetning og virkeområde, karakter, etterlevelse, utbyttefordeling og tilgang til genressurser, samt kapasitetsbygging og tradisjonell kunnskap knyttet til genressurser. Partene i prosessen står fortsatt langt fra hverandre.

Sametinget har også deltatt i Norges delegasjon på det sjette arbeidsgruppemøtet under artikkel 8 (j) om urfolks tradisjonelle kunnskap, fornying og utøvelse som er relevant for bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold. Urfolksgruppen var fornøyd med resultatet fra arbeidsgruppemøtet om urfolksrelaterte spørsmål og tradisjonell kunnskap, og mener det gir et godt grunnlag for konstruktive vedtak på partsmøtet til konvensjonen om biologisk mangfold i 2010. Særlig gjelder dette det økte fokuset på anerkjennelse av urfolks sedvanemessige og bærekraftige bruk av biologisk mangfold. Videre var det positiv utvikling i arbeidet med etiske koder, indikatorer og integrering av sedvanerett i utviklingen av systemer for å beskytte urfolks tradisjonelle kunnskap.

2.11.6 Arealer

2.11.6.1 Finnmarkseiendommen

Sametinget, Finnmark fylkeskommune og Finnmarkseiendommen avholder kontaktmøter hvert halvår. Møtene er forankret i samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Finnmark fylkeskommune som sier at partene skal «legge til rette for god samhandling med Finnmarkseiendommen». Tema for møtene har blant annet vært Finnmarkseiendommens omdømme og disponering av fremtidig overskudd i Finnmarkseiendommen.

2.11.6.2 Samerettsutvalget II – videre oppfølging

Sametinget har i forbindelse med arbeidet med Samerettsutvalget II, avholdt folkemøter i berørte områder for å få lokale innspill og presentere Sametingets politikk.

2.11.6.3 Vern

I Statsbudsjettet for 2010 er den nye forvaltningsmodellen for nasjonalparker og andre store verneområder presentert. Innholdet og teksten samsvarer med konsultasjonsresultatet fra prosessen mellom Sametinget og Miljøverndepartementet. Forvaltningen av eksisterende og nye nasjonalparker skal skje gjennom et interkommunalt nasjonalparkstyre/verneområdestyre. Nasjonalparkstyrene skal bestå av folkevalgte representanter fra de berørte kommunene og fylkeskommunene. I områder med samiske interesser skal i tillegg Sametinget oppnevne representanter. Sametinget og Miljøverndepartementet er i dialog om modeller for lokal og samisk deltakelse i forvaltning av verneområder. Det vil bli gjennomført konsultasjoner om dette.

Sametinget og Miljøverndepartementet er enige om verneforskriftene for vern av skogsområder. Tidligere enighet omkring verneplaner i samiske områder ble videreført i verneforskriften for Holmvassdalen naturreservat i Grane kommune i Nordland fylke, og for Tostenelva naturreservat i Roan kommune i Sør-Trøndelag fylke. I skogsområder utenfor det samiske reinbeiteområdet er det for Mølmannsdalslia, Dragåsvollen, Samsjøen og Nålbogen naturreservater kommet inn tekst i forskriften som tar hensyn til at reindriften likevel kan komme i berøring med områdene i forbindelse med flytting, beiting og leting etter strørein.

Sametinget er i en henvendelse fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag informert om at det planlegges igangsatt en planprosess for Dåapma nasjonalpark på Nord-Fosen i kommunene Namdalseid og Verran i Nord-Trøndelag, og Åfjord, Osen og Roan kommuner i Sør-Trøndelag. Initiativet kommer fra de berørte kommunene etter samtaler med Fosen/Njaarke reinbeitedistrikt. Forslaget kommer utenom stortingsmelding om landsplan for nasjonalparker, og er å anse som et motsvar til de mange planene om vindkraft- og kraftledningsprosjekter på Fosen. Sametinget har krevd at det må etableres et arbeidsutvalg for verneplanarbeid for Dåapma nasjonalpark med representanter fra berørte samiske interesser, herunder Fosen/Njaarke reinbeitedistrikt.

Sametinget og Miljøverndepartementet har gjennom konsultasjoner blitt enig om verneforskriftene og innholdet for Lomsdal-Visten nasjonalpark/Njaarken vaarjelimmiedajve, Strauman landskapsvernområde og for Sjunkhatten nasjonalpark i Nordland. Tidligere enighet omkring verneplaner i samiske områder er videreført, og det er kommet inn nye bestemmelser om at vernet ikke skal være til hinder for uttak av naturmaterialer knyttet til samisk kultur. Sametinget har i møte med Fylkesmannen i Nordland og berørte kommuner, blitt enige om sammensetningen av et arbeidsutvalg for utarbeiding av forvaltningsplan for Lomsdal-Visten nasjonalpark og for Sjunkhatten nasjonalpark. Dette er også avklart med berørte reinbeitedistrikt.

Fylkesmannen i Troms har på grunnlag av konsekvensutredninger og høringsuttalelser, anbefalt overfor Direktoratet for naturforvaltning at det opprettes en nasjonalpark i Bardu med navnet Rohkunborri nasjonalpark. Fylkesmannen i Troms gjennomførte ikke konsultasjoner med Sametinget og øvrige berørte samiske interesser. Dette til tross for at Sametinget ba om slike konsultasjoner. Sametinget vil avklare med Direktoratet for naturforvaltning og Miljøverndepartementet hvordan konsultasjonene skal gjennomføres i den videre saksbehandlingen. Sametinget regner både Gielas og Hjerttind/Altevatn/Fagerfjell reinbeitedistrikter, samt Talma sameby i Sverige, som direkte berørte samiske interesser som statlige myndigheter må konsultere med i tillegg til Sametinget.

2.11.6.4 Mineraler

Stortinget vedtok i 2009 mineralloven. Den vedtatte loven tar ikke hensyn til Sametingets syn som blant annet understreker at samiske interesser utenfor Finnmark må ivaretas. Dette betyr at Staten vil kunne gi både undersøkelses- og utvinningsrett utenfor Finnmark uten at Sametinget er informert. Samiske hensyn vil der verken bli vurdert eller vektlagt, og Sametinget vil ikke bli konsultert. Dette er etter Sametingets oppfatning i åpenbar strid med folkeretten.

På bakgrunn av Stortingets vedtak om ny mineralloven og Sametingets vedtak om ikke å kunne gi sitt samtykke til loven og de aktiviteter den regulerer sendte Sametingsrådet i juni 2009 på høring et forslag til hvordan Sametinget kan gjennomføre direkte dialog med mineralselskaper for slik likevel å kunne gi tilslutning til mineralaktivitet som er tilpasset internasjonale rettsstandarder for urfolk. Høringsfristen var 01.12.09. Forslaget til mineralretningslinjer er en beskrivelse av hvordan Sametinget som et offentlig organ på en gjennomsiktig måte kan ha individuelle og direkte forhandlinger med mineralselskaper om muligheten for mineralaktivitet i samiske områder til tross for et lovverk som ikke ivaretar samenes rettigheter som urfolk. Forslaget innebærer forhandlinger om en avtale mellom Sametinget, direkte berørte samiske interesser og lokalsamfunn og mineralselskap om søknader for undersøkelsesrett, prøveuttak, utvinningsrett og driftskonsesjon etter mineralloven. Forslaget presiser at slike forhandlinger ikke innebærer en tilsidesetting av mineralloven. Det understrekes i høringsforslaget at saksbehandlingsregler som følger av mineralloven selvsagt skal følges.

Sametinget har avgitt uttalelse til Finnmarkseiendommens forslag til retningslinjer for bruk av grunneiers mineraler på den grunnen Finnmarkseiendommen styrer og forvalter. Sametinget framhevet at undersøkelser og utvinning av grunneiers mineraler bare kan skje etter avtale med grunneier eller etter ekspropriasjon. Sametingets innspill er delvis inkorporert i de endelige retningslinjer for forvaltning av grunneieres mineraler. I saker om endret bruk av utmark har Sametinget en oppfattning om at Finnmarkseindommen skal gjøre selvstendige vurderinger om hvilken betydning endringen vil ha for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv. Dette gjelder også for tillatelser etter mineralloven der Direktoratet for mineralforvaltning har gjort vurderinger i henhold til finnmarksloven.

Sametinget har avgitt høringsuttalelse til Bergmesteren om Sydvaranger Gruve AS sin søknad om utmål, rett til utvinning, av i alt 15 områder i Sør-Varanger kommune. Utmålsområdene ligger både innenfor og utenfor Sydvaranger Gruves konsesjonsområde. Sametinget har ingen merknader til utmålsområdene som i sin helhet ligger innenfor konsesjonsområdet. Dette er meldt fra om tidligere, under forutsetning av at gjenopptakelsen ikke innebærer nye naturinngrep og endrede reguleringer. Sametinget har derimot gått imot at det innvilges utvinningsrett på områder som ligger utenfor konsesjonsområdet. Dette begrunnes blant annet med at Bergmesteren ikke har foretatt vurderinger av søknaden om utvinningsrett i forhold til finnmarksloven og Sametingets retningslinjer for endret bruk av utmark. Sametinget har bedt om at det gjennomføres konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget dersom søknad om utvinningsrett utenfor konsesjonsområdet overveies innvilget. Sametinget har forløpig ikke mottatt svar angående henvendelsen om konsultasjoner.

2.11.6.5 Motorisert ferdsel i utmark

Sametinget har gitt samtykke til endring av forskriften om motorferdsel i utmark som styrker mulighetene for å utøve utmarksnæringer. Det er presisert at endringen ikke vil innskrenke muligheten for andre kjørebehov. Miljøverndepartementet vil konsultere med Sametinget om den varslete fullføringen av gjennomgangen av lov om motorferdsel i utmark.

2.11.6.6 Avtale med Norges vassdrags- og energidirektorat

Sametinget og Norges vassdrags- og energidirektorat har inngått avtale om gjennomføring av konsultasjoner i energisaker. Direktoratet er underlagt Olje- og energidepartementet og er saksforbereder for og behandler alle konsesjonssaker som gjelder utbygging etter energiloven. Sametinget møter derfor ofte direktoratet i utbyggings- og arealspørsmål, og som statlig myndighet er Norges vassdrags- og energidirektorat underlagt den overordnete konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og statlige myndigheter. Samarbeidsavtalen er en presisering av den overordnede konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og statlige myndigheter.

2.11.6.7 Konsultasjoner om vindmølleparker

Varanger kraft AS har søkt om konsesjon om å få bygge vindpark på Rákkočearru i Berlevåg. Sametinget har vært i konsultasjoner med Norges vassdrags- og energidirektorat vedrørende konsesjonssøknaden. Sametinget har fremhevet utfordringer omkring to forhold, samiske kulturminner og reindrift. Konsultasjonene er avsluttet og Sametinget er lite fornøyd med at heller ikke i forbindelse med utbyggingsplanene på Rákkočearru, går direktoratet med på at undersøkelser etter kulturminneloven bør gjennomføres før konsesjonssøknaden blir behandlet. Det aktuelle reinbeitedistriktet og tiltakshaver har blitt enige om avgrensninger og tilpasninger av planområdet til reindriften. Sametinget kunne ut fra disse prosessene være enig i at realisering av Rákkočearru vindkraft ikke vil være til vesentlig hinder for reindriften i området.

Sametinget har mottatt melding med konsekvensutredningsprogram om bygging av Kalvvatnan vindkraftverk i Bindal kommune i Nordland. Den planlagte utbyggingen berører både natur- og kulturmiljø. Utbyggingen vil kunne få negative konsekvenser både for samiske kulturminner og reindriften i området. Det har vært gjennomført konsultasjoner mellom Sametinget og Norges vassdrags- og energidirektorat om konsekvensutredningsprogrammet. Sametinget var opptatt av at tidligere og nye inngrep skulle ses i sammenheng, spesielt med hensyn til reindriften. Sametinget tok til etterretning at det ikke var mulig å komme til enighet med Norges vassdrags- og energidirektorat om alle merknadene til utredningsprogrammet. Behovet for ytterligere konsultasjoner vil Sametinget komme tilbake til når en eventuell konsesjonssøknad med konsekvensutredninger foreligger.

Norges vassdrags- og energidirektorat har prioritert fire vindkraftprosjekter på Fosen når det gjelder sluttbehandling. De berørte kommunene er Roan, Åfjord, Bjugn og Osen i Sør-Trøndelag og Flatanger i Nord-Trøndelag. Det berørte reinbeitedistriktet er Fosen reinbeitedistrikt. 4 vindkraftprosjekter er satt på vent. Norges vassdrags- og energidirektorat anbefaler videre at planleggingen for ytterligere 11 vindkraftprosjekter avsluttes og at prosjektene formelt trekkes tilbake på bakgrunn av høringsuttalelser. Det ser dermed ikke ut til at utbyggingen av vindkraftverk får det omfang som det lå an til. Dette oppfatter Sametinget som positivt sett fra samisk ståsted. Men fortsatt er det noen prosjekter som vil kunne føre til negative konsekvenser for samiske interesser og samisk kultur. På bakgrunn av disse planlagte prosjektene er Sametinget i konsultasjoner med Norges vassdrags- og energidirektorat.

2.11.6.8 Havenergilov

Sametinget og Olje- og energidepartementet har i konsultasjoner oppnådd enighet om en havenergilov. Loven gjelder for utnytting av fornybare energiressurser utenfor grunnlinja og legger opp til å vektlegge hensynet til samisk kultur ved åpning av areal- og konsesjonssøknader for utbygging.

2.11.6.9 Utbygging og drift av Goliatfeltet i Barentshavet

Sametinget har avholdt konsultasjon med Olje- og energidepartementet om Goliatfeltet. Partene konstaterte at det ikke var grunnlag for å oppnå enighet i saken. Det ble ikke oppnådd enighet mellom partene om et urfolksfond i forbindelse med petroleumsvirksomheten eller hvorvidt samene har særlige rettigheter til petroleumsressursene. På bakgrunn av uenigheten er Sametingets vurdering at det ikke foreligger et tilstrekkelig grunnlag for å gi tilslutning til utbygging og drift av Goliatfeltet. Sametingets standpunkter er riktig gjengitt i stortingsproposisjonen.

2.11.7 Virkemidler – miljø- og kulturvern – Direkte tilskudd

2.11.7.1 Forskning og dokumentasjonsvirksomhet

2.11.7.1.1 Forsknings- og dokumentasjons- virksomhet om grenselosene i Tysfjord

I revidert budsjett for 2009 var det avsatt kr 1 000 000 til forsknings- og dokumentasjonsvirksomhet om grenselosene i Tysfjord. Prosjektet er i sluttfasen og vil bli ferdigstilt i løpet av 2010.

Forsknings- og dokumentasjonsvirksomhet om grenselosene i Tysfjord har som formål å belyse og dokumentere den innsatsen den samiske befolkningen utviste under 2. verdenskrig generelt og den innsats som grenselosene i Tysfjord utviste spesielt. Sametinget inngikk i 2007 en avtale med Árran Julevsáme guovdásj/Lulesamisk senter om et treårig forsknings- og dokumentasjonsprosjekt om grenselostrafikken under 2. verdenskrig.

2.11.8 Virkemidler – miljø- og kulturvern – Søkerbaserte tilskudd

2.11.8.1 Kulturminnevern

Mål for tilskuddsordningen:

• Verne, bevare og synliggjøre samiske kulturminner og -miljøer

Prioriteringer for 2009:

• Registrering av automatisk fredete samiske kulturminner og kulturmiljø

• Sikring og restaurering av utsatte og truede samiske kulturminner

• Innenfor prioriteringsområdene vil prosjekter som har bevissthet om kjønnsperspektiv gå foran

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 2 000 000 til kulturminnevern. Det ble bevilget kr 1 968 000 til 24 prosjekter innenfor de vedtatte prioriteringene. Av disse er 17 prosjekter igangsatt i 2009.

Av bevilgningen for 2009 er 2 prosjekter ferdigstilt. Av tidligere bevilgede tilskudd til kulturminnevern, ble det i 2009 ferdigstilt 19 prosjekter.

I tillegg ble Sametinget bevilget kr 2 000 000 fra Riksantikvaren til vern av fredete og verneverdige bygninger. Det ble bevilget kr 2 000 000 til 7 prosjekter.

2.12 Helse- og sosialsatsing

2.12.1 Hovedmål

En likeverdig helse- og sosialtjeneste til det samiske folket, på lik linje med den øvrige befolkning

2.12.2 Delmål

• Et helse- og sosialtilbud som tar utgangspunkt i samisk språk og kultur

• Samisk språk- og kulturkompetanse hos helse- og sosialfaglig personell på alle nivå

2.12.3 Strategi

• Gjennom dialog og samarbeid med sentrale myndigheter og relevante aktører sikre Sametingets innflytelse på utforming og gjennomføring av helse- og sosialtjenester til det samiske folk

• Gjennom aktiv virkemiddelbruk bidra til tilrettelegging av helse- og sosialtjenesten som bygger på samisk språk- og kulturforståelse på alle nivå

2.12.4 Samarbeid med ulike aktører

Sametinget er i dialog med ulike aktører i arbeidet for å utvikle en bedre helse- og sosialtjeneste for den samiske befolkningen.

2.12.5 Samiske barns rettigheter

I 2009 var det 20 år siden FNs konvensjon for barns rettigheter ble vedtatt. I den forbindelse arrangerte Sametinget et seminar om barnekonvensjonen for Sametingets representanter. Barnekonvensjonen er et viktig verktøy i Sametingets arbeid for samiske barn og unges rettigheter. Sametinget har også støttet utgivelse av Gáldu Čala – Barnekonvensjon og samiske barn i Norge.

2.12.5.1 Tilsyn for samiske barn under barnevernets omsorg

Sametinget har innledet konsultasjoner med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet om tilsynsordningen for samiske barn under barnevernets omsorg. Bakgrunnen for konsultasjonen er ivaretakelse av samiske barns rett til å bevare sitt språk og sin kultur ved plassering utenfor foreldrehjemmet. Sametinget har som mål at samiske barns rettigheter til språk og kultur som er regulert i konvensjoner og nasjonale lover, skal implementeres i forskrifter for tilsyn i barnevernet.

2.12.5.2 Barnehuset

Sametinget konsulterer med Justis- og politidepartementet om ivaretakelse av samiske barns rettigheter og behov i organiseringen av Barnehuset. Barnehuset er en ny avhørsmodell for barn som har vært utsatt for overgrep der formålet er å samle all kompetanse og instanser under ett fysisk tak. Sametingets mål er at samiske barn som utsettes for overgrep blir møtt med et kulturelt og språklig tilpasset tilbud i møte med behandlingsapparat, politi og rettsvesen.

2.12.6 Samhandlingsreformen

Sametinget har hatt dialogmøter med Helse- og omsorgsdepartementet om arbeidet med samhandlingsreformen. Målet med samhandlingsreformen er å få til bedre samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjeneste. Sametinget har gitt tilbakemelding om at samhandlingsreformen har konsekvenser for alle samer, og at det derfor må være et nasjonalt fokus på det samiske perspektiv i arbeidet på overordnet nivå. Sametinget har invitert representanter fra samiske fagmiljøer med i møte med Helse- og omsorgsdepartementet. Sametinget vil følge opp den videre ivaretakelsen av helsetilbudet for samiske pasienter i samhandlingsreformen.

2.12.7 Spesialisthelsetjenesten

Sametinget har i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet blitt enige om at det skal igangsettes et prosjekt for å utarbeide tiltak for at samiske pasienter kan bruke sitt språk i kontakt med spesialisthelsetjenesten.

2.12.8 Samisk nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring

Det er etablert lærings- og mestringssentre over hele landet som skal ivareta opplæring av pasienter og pårørende. Tilbudene ved dagens lærings- og mestringssentre er lite benyttet av samiske pasienter og fungerer ikke tilfredsstillende. Sametinget støtter derfor etablering av et eget lærings- og mestringstilbud for samiske pasienter som tar utgangspunkt i samisk språk og kultur. Tilbudet må være av nasjonal karakter og nå hele den samiske befolkningen i Norge. Sametinget har tatt dette opp med Helse- og omsorgsdepartementet, og blitt enig om at dette skal følges opp i oppdragsdokumenter til regionale helseforetak.

2.12.9 Oppdragsdokumenter til regionale helseforetak

Sametinget har gjennomført konsultasjoner med Helse og omsorgsdepartementet om ivaretakelse av samiske pasienters behov og rettigheter i oppdragsdokumenter til regionale helseforetak for 2010. Resultatet av konsultasjonene er blant annet at følgende tekst er tatt med i oppdragsdokumentene for alle regionale helseforetak:

Samiske pasienters rett til og behov for tilrettelagte tjenester skal etterspørres og synliggjøres i planlegging, utredninger og når beslutninger tas.

2.12.10 NAV

Sametinget er opptatt av å sikre at de samiske brukerne i NAV-systemet blir møtt med samisk språk- og kulturkompetanse, samt kunnskap om samiske samfunnsforhold. Sametinget har derfor fortsatt arbeidet vedrørende samiske tjenestemottakeres rettigheter og behov innenfor reformen, og har tatt dette opp i møter med Arbeids- og inkluderingsministeren ved flere anledninger.

2.12.11 Nødmeldetjenesten

Sametinget har innledet konsultasjoner med Justis- og politidepartementet om ivaretakelse av samisk språk- og kulturkunnskap i nødmeldetjenesten. Nødmeldesentralene mangler i dag samisk språk- og kulturkompetanse, noe som kan føre til at samiske brukere ikke får hjelp tilstrekkelig raskt. I konsultasjonen har Sametinget tatt utgangspunkt i samiske brukeres rett til å bruke samisk språk i kontakt med nødmeldesentralen. Dette må følges opp i arbeidet med nytt digitalt nødnett ved at løsninger som velges ivaretar samiske brukeres behov. Arbeidet med et nytt landsomfattende digitalt nødnett er forsinket. Sametinget vil være med i videre planprosess for å bidra til at samisk språk og kultur blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte.

2.12.12 Evaluering av virkemidler til helse- og sosialsatsing

Hovedmålet for Sametingets satsing på helse og sosialområdet er å bidra til å utvikle en likeverdig helse og sosialtjeneste til det samiske folket på lik linje med den øvrige befolkning. Sametinget har i 2009 gjennomført en evaluering av virkemiddelbruken fra 2001 – 2007. Evalueringen viser at prosjekter som Sametinget har støttet har hatt en god effekt på kunnskapen om, og forståelsen for samisk kultur og språk i helse og sosialtjenesten, og spesielt i eldreomsorgen.

Prosjektene har ikke ført til større forståelse for utvikling av et helsetilbud som tar hensyn til samisk språk og kultur i lule- og sørsamiske områder. Prosjektene har heller ikke ført til større fokus på samiske pasienters behov blant ansvarlige på et overordnet nivå.

Evalueringen viser at tilskuddene har effekt. Utfordringene er begrensede ressurser, formidling av resultatene i de ulike prosjektene og videre arbeid med å øke forståelsen for behovene spesielt i lulesamiske og sørsamiske områder blant ansvarlige helsemyndigheter.

2.12.13 Virkemidler – helse- og sosialsatsing – søkerbaserte tilskudd

2.12.13.1 Helse- og sosialprosjekter

Mål for tilskuddsordningen:

• En bedre tilrettelagt helse- og sosialtjeneste for samiske brukere

Prioriteringer for 2009:

• Prosjekter som fremmer kunnskap om samisk språk og kultur i eksisterende helse- og sosialtilbud

• Metodeutviklingsprosjekter

• Prosjekter som har konkrete tiltak for permanent tilrettelegging

• Prosjekter som utvikler gode redskaper for å måle og sikre kvalitet på helse- og sosialtilbud til den samiske befolkning

• Utvikling av pasientrettet helse- og sosialfaglig litteratur som tar utgangspunkt i samisk språk og kultur. Ren oversetting av litteratur eller brosjyrer til samisk faller utenfor prioriteringene

• Forprosjekter for å utvikle forskningsideer og prosjektskisser

• Prosjekter som nevnt ovenfor med flere finansieringskilder prioriteres

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 3 250 000 til helse- og sosialprosjekter. Det ble bevilget kr 2 894 000 til 17 prosjekter innenfor de vedtatte prioriteringene. Av disse er 16 prosjekter igangsatt i 2009,

Av tidligere bevilgede tilskudd til helse- og sosialprosjekter, ble det i 2009 ferdigstilt 16 prosjekter.

2.13 Samiske organisasjoner

2.13.1 Hovedmål

• Opprettholde et variert samisk organisasjonsliv

2.13.2 Virkemidler – samiske organisasjoner – søkerbaserte tilskudd

2.13.2.1 Samiske organisasjoner

2.13.2.1.1 Samiske hovedorganisasjoner

Mål for tilskuddsordningen:

• Opprettholde samiske hovedorganisasjoner

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 2 451 000 til samiske hovedorganisasjoner. Det ble bevilget kr 2 452 000 til 2 organisasjoner.

2.13.2.1.2 Samiske politiske partier

Mål for tilskuddsordningen:

• Opprette samepolitiske partier

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 250 000 til samiske politiske partier. Det ble bevilget kr 250 000 til 1 parti.

2.13.2.1.3 Samiske grenseoverskridende organisasjoner

Mål for tilskuddsordningen:

• Opprettholde samiske grenseoverskridende organisasjoner

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 350 000 til samiske grenseoverskridende organisasjoner. Det ble bevilget kr 350 000 til 1 organisasjon.

2.13.2.1.4 Samiske kulturorganisasjon

Mål for tilskuddsordningen:

• Opprettholde samiske kulturorganisasjoner

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 350 000 til samiske kulturorganisasjoner. Det ble bevilget kr 350 000 til 4 organisasjoner.

2.13.2.1.5 Samiske næringsorganisasjoner

Mål for tilskuddsordningen:

• Opprettholde samiske næringsorganisasjoner

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 500 000 til samiske næringsorganisasjoner. Det ble bevilget kr 500 338 til 5 organisasjoner.

2.13.2.1.6 Samiske likestillingsorganisasjoner

Mål for tilskuddsordningen:

• Opprettholde samiske likestillingsorganisasjoner

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 300 000 til samiske likestillingsorganisasjoner. Det ble bevilget kr 301 000 til 2 organisasjoner.

2.13.2.1.7 Samiske organisasjoner som arbeider med spørsmål knyttet til tapt skolegang under andre verdenskrig

Mål for tilskuddsordningen:

• Opprettholde samiske organisasjoner som arbeider med spørsmål knyttet til tapt skolegang under andre verdenskrig

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 200 000 til samiske organisasjoner som arbeider med spørsmål knyttet til tapt skolegang under andre verdenskrig. Det ble bevilget kr 199 000 til 3 organisasjoner.

2.14 Andre virkemidler

2.14.1 Virkemidler til sametingsrådets disposisjon

2.14.1.1 Regionalutvikling

I revidert budsjettet for 2009 var det avsatt kr 3 800 000 til oppfølging av samarbeidsavtalene Sametinget har inngått med Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Hedmark fylkeskommuner. Målet med avtalene er å styrke og synliggjøre samisk språk, kultur og samfunnsliv i samarbeid med fylkeskommunene.

I 2009 inngikk Sametinget en samarbeidsavtale om samisk kulturminnevern med Oppland fylkeskommune. Sametinget har også mål om å få til en samarbeidsavtale med Oslo kommune.

Det rapporteres årlig til fylkestingene og Sametinget over aktivitet og utvikling. Grunnlaget for utarbeidelsen av rapportene legges i årlige møter på politisk nivå med de aktuelle fylkeskommunene. Samarbeidsavtalene revideres og oppdateres jevnlig. Arbeidet med revidering av samarbeidsavtalen mellom Sametinget og fylkeskommunene i sørsamisk område er igangsatt i 2009.

Samarbeidsavtalene omfatter omforente tiltak innenfor en rekke samfunnsområder og midlene til regionalutvikling går til tiltak og prosjekter som har felles finansiering med fylkeskommunene.

Det ble bevilget kr 5 217 500 til 27 prosjekter i 2009. Overforbruket skyldes prioritering av tiltak over samarbeidsavtalene med fylkeskommunene, og er dekket inn ved underforbruk og tilbaketrekninger av ubenyttede tilsagn.

2.14.2 Frie virkemidler

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 550 000 til frie virkemidler som sametingsrådet disponerer til tiltak som ellers ikke dekkes av Sametingets virkemidler.

Det ble bevilget kr 777 700 til 15 prosjekter i 2009. Overforbruket skyldes prioritering av tiltak over frie midler, og er dekket inn ved underforbruk og tilbaketrekninger av ubenyttede tilsagn.

2.14.3 Internasjonale tiltak

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 1 100 000 til internasjonale tiltak som sametingsrådet disponerer til tiltak som ellers ikke dekkes av Sametingets virkemidler.

Av den totale rammen ble det bevilget kr 250 000 til Barents urfolkskontor i Lujávri/Lovozero, og kr 700 000 til samisk regional finansiering av prosjekter i Interreg 2007 – 2013 Delprogram Sápmi.

Disse midlene er fordelt på 4 prosjekter i 2009. I tillegg er det gitt tilskudd til Mama Sara Education Foundation for Maasai School Children/Youth på kr 50 000, og tilskudd til delfinansiering av urfolksrådgiver i Barents International Secretariat med kr 100 000 etter avtale med Utenriksdepartementet.

2.14.3.1 Rammeavtale med Utenriksdepartementet

Sametinget og Utenriksdepartementet undertegnet i 2009 en rammeavtale om støtte til Sametingets internasjonale arbeid. Det gis en årlig støtte fra Utenriksdepartementet til Sametingets internasjonale arbeid på kr 1 000 000. Støtten omfatter tilfeller der Sametinget opptrer på egne vegne som representanter for det samiske folk. Av rammen avsettes kr 650 000 til Sametingets internasjonale arbeid med urfolksspørsmål innen FN og andre multilaterale organisasjoner, samt til bilateralt arbeid overfor regionale organisasjoner som arbeider med urfolksspørsmål. Innen FN-systemet gjelder dette blant annet deltakelse i Permanent forum og for urfolksspørsmål og urfolksarbeidet innen ILO. I tillegg skal støtten brukes til å dekke utgifter i forbindelse med Sametingets deltakelse i mellomfolkelige organisasjoner utenfor FN-systemet og til bilateralt arbeid overfor organisasjoner i Asia, Afrika og Latin-Amerika som arbeider med urfolksrettigheter. Til Sametingets deltakelse i Barentsrådet og Arktisk råd ble det i 2009 avsatt kr 350 000.

2.14.3.2 Sametingets internasjonale arbeid

Internasjonalt samarbeid med urfolksdeltakelse er nøkkelen for å sikre en bærekraftig utvikling som sikrer urfolks livsopphold. Dette er særskilt relevant når det gjelder klimaendringer der løsningene må finnes gjennom inngåelse av internasjonale avtaler og aktiv oppfølging av disse på nasjonalt plan.

Sametingets deltakelse i det internasjonale arbeidet prioriteres strengt på grunn av begrensede ressurser. Samtidig framkommer det stadig forventninger fra ulike hold, også statlige, om Sametingets deltakelse og engasjement på den internasjonale arena.

Mange internasjonale aktører har vist interesse for Sametinget og Sametingets virksomhet i 2009. Flere utenlandske delegasjoner har besøkt Sametinget.

2.14.3.3 Samisk parlamentarisk råd

Samisk parlamentarisk råd er et parlamentarisk samarbeidsorgan mellom sametingene i Finland, Norge og Sverige. Samene fra Russland er permanente deltakere i rådet. Samisk parlamentarisk råd skal ivareta samenes interesser på tvers av landegrensene og er den samiske stemmen internasjonalt. Sametinget tildeles kr 500 000 til Samisk parlamentarisk råd over statsbudsjettet. Tildelingen går til det sameting som har sekretariatet for rådet. Delegasjonenes utgifter til deltakelse i møter og øvrig representasjon dekkes av de ulike sametingene.

Ledervervet i Samisk parlamentarisk råd roterer mellom de tre sametingene. Fra og med 29.10.08 og for en periode på 16 måneder har Sametinget i Sverige hatt ledervervet. Rådet har vedtatt egen virksomhetsplan for perioden november 2008 til desember 2010. Planen omhandler blant annet samisk språk, opplæring/utdanning, ungdomssaker, samisk universitet, nordisk samekonvensjon, ressurs utnytting og miljø, internasjonalt engasjement og likestilling. Virksomhetsplanen er retningsgivende for rådets arbeid.

2.14.3.4 Nordisk samekonvensjon

Det årlige møtet mellom sameministrene i Finland, Norge og Sverige og sametingspresidentene som opprinnelig var berammet til november 2009, ble utsatt til januar 2010. Årsaken til utsettelsen er fortsatt usikkerhet fra spesielt Sametinget i Finland om egen partsrolle og egen forhandlingsrett i forhandlingene om en nordisk samekonvensjon. Regjeringen i Norge har tilbudt seg å stå som arrangør for det utsatte møte som vil finne sted innenfor Sveriges formannskapsperiode.

2.14.3.5 FNs urfolkserklæring

I FNs urfolkserklæring er det er lagt inn en forutsetning om tilbakerapportering om hvordan de enkelte land implementerer erklæringen i egen urfolkspolitikk. Denne rapporteringen har vært drøftet i det nordiske samarbeidet om samiske spørsmål innenfor Nordisk ämbetsmanssorgan for samiska frågor. Embetsmannsorganet består av representanter fra regjeringene i Finland, Norge og Sverige og sametingene på administrativt nivå.

2.14.3.6 Permanent forum for urfolkssaker i FN

Permanent forum for urfolkssaker avholdt sin åttende sesjon i New York i mai. Sametinget deltok i den norske delegasjonen. Tema på årets sesjon var blant annet implementering av FNs urfolkserklæring og klimaendringer i Arktis.

2.14.3.7 Ekspertmekanismen for urfolksrettigheter

Sametinget deltok i Ekspertmekanismen for urfolksrettigheters andre sesjon i Genevè. Temaet på sesjonen var implementeringen av urfolks rett til utdannelse, samt urfolkserklæringen. Ekspertmekanismen har avgitt sine anbefalinger i form av tilrådninger. Dersom dette etableres som fast praksis, vil ekspertmekanismens tilrådninger etter hvert fremstå som en oversikt over utvikling av urfolksretten og fortolkninger av etablerte folkerettslige instrumenter vedrørende urfolksrettigheter. Sametinget deltok under Menneskerettighetsrådets sesjon i september da ekspertmekanismen rapporter fra dens to første sesjoner ble behandlet. Ekspertmekanismens tilrådninger og forslag til nye utredningsmandat ble akseptert av Menneskerettighetsrådet. Ekspertmekanismen har fått i mandat å utrede urfolks rett til medbestemmelse i saker som angår dem. Foreløpig rapport vil bli fremmet under sesjonen i 2010 og endelige rapport fremmes i 2011.

2.14.3.8 Universal periodic review

Sametinget deltok i Norges delegasjon under årets høring i Universal periodic review i Geneve.

Sametinget tok i sitt innlegg opp den positive utviklingen samene i Norge opplever, men pekte også på utfordringene samene står ovenfor. Det ble fra flere stater fremmet spørsmål og anbefalinger som omhandlet samene, blant annet ivaretakelse av samenes rettigheter generelt som urfolk og en effektiv implementering av urfolkserklæringen.

2.14.3.9 Arktisk råd

Ministermøtet i Arktisk råd ble i 2009 avholdt i Tromsø. Sametinget deltok i den norske delegasjonen. Sametinget vektla i sin tale partnerskapsperspektivet mellom stater og urfolk, og understreket at partnerskap må nedfelles i håndfast politikk, lovverk og praksis. 6 urfolksorganisasjoner har status som permanente deltakere i Arktisk råd, deriblant Sámiráđđi/Samerådet.

Det arktiske samarbeidet omfatter også samarbeid mellom de parlamentariske forsamlingene, arktisk parlamentarisk konferanse, i de arktiske statene. Sammensetningen gjenspeiler sammensetningen av Arktisk råd. Urfolk er representert som permanente deltakere og Samisk parlamentarisk råd representerer samene i samarbeidet. I 2009 var det Sametinget i Sverige som representerte Samisk parlamentarisk råd. Arktisk parlamentarisk konferanse finner sted hvert annet år. Den parlamentariske arktiske samarbeidskomité står for den daglige driften.

2.14.3.10 Barentssamarbeidet

Samene, nenetsere og vepsere er urfolkene som deltar i Barentssamarbeidet. Urfolkene har en felles representant i Barents Regionråd og Regionkomité. I 2009 er det samene ved Sametinget i Finland, som har representert urfolkene i regionrådet og Sametinget i Norge i regionkomiteen. Det er etablert en arbeidsgruppe for urfolk på permanent basis. Arbeidsgruppen for urfolk har rådgivende status for Regionrådet og Barentsrådet. Urfolkene er ikke representert i Barentsrådet. Samisk parlamentarisk råd oppnevner samenes representanter til Barentssamarbeidets organer. Urfolkene er representert i den grad de har økonomisk kapasitet til det. Urfolkene har ikke egne økonomiske midler til rådighet, men er avhengig av de respektive nasjonalstatenes økonomiske støtte.

Sametinget i Norge finansierer driften av Barents Indigenous Peoples’ Office i Lovozero i Russland.

Sametinget og Utenriksdepartementet er blitt enig om i fellesskap å finansiere en stilling som urfolksmedarbeider ved Det internasjonale Barentssekretariatet i Kirkenes. Formålet er å stimulere til økt kontakt og samarbeid mellom urfolkene i Barentsregionen.

2.14.3.11 Europapolitiske spørsmål

Sametingets arbeid med europapolitiske spørsmål skjer gjennom Samisk parlamentarisk råd og Sametingets kontakt med sentrale, regionale og lokale myndigheter i Norge. Sametinget deltar med 2 representanter i Europapolitisk forum for sentrale, regionale og lokale myndigheter.

2.14.3.12 Halvårlige konsultasjoner mellom Sametinget og Utenriksdepartementet

Sametinget og Utenriksdepartementet avholder 2 konsultasjonsmøter i året. Saker som er drøftet har blant annet vært Nordisk samekonvensjon, Barentssamarbeidet, Arktisk råd, Senter for klima og miljø i Tromsø, Ekspertmekanismen for urfolksrettigheter, Permanent forum, forståelse av begrepet «free prior and informed consent», forhandlingene om WTO- avtalen, østsamene og Gáldu kompetansesenter for urfolks rettigheter.

2.14.4 Tilskudd til markedsføring og nettverksbygging innen samisk reiseliv

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 300 000 til tilskudd til markedsføring og nettverksbygging innen samisk reiseliv. Det ble bevilget kr 300 000 til 1 prosjekt.

2.14.5 Oppfølgning av institusjonsmelding

I revidert budsjett for 2009 var det avsatt kr 1 000 000 til oppfølging av institusjonsmeldingen. Forbruket på kr 1 308 000 er Sametingets andel av aksjekapital ved stiftelsen av Senter for nordlige folk AS. Overforbruket er dekket inn ved underforbruk og tilbaketrekninger av ubenyttede tilsagn.

2.14.6 Virkemidler til møtelederskapets disposisjon

2.14.6.1 Politiske grupper i Sametinget

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 1 872 000 til tilskudd til 11 politiske grupper i Sametinget.

2.14.6.2 Opposisjonens arbeidsvilkår

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 988 000 til opposisjonens arbeidsvilkår, det vil si 10 politiske grupper.

2.14.6.3 Lister ved Sametingsvalget 2009

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 2 000 000 til lister ved Sametingsvalget. Det ble bevilget kr 1 999 998 til de 54 godkjente listene.

2.15 Andre tiltak som ikke er virkemidler

2.15.1 Konferanser i regi av Sametinget

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 1 150 000 til konferanser i regi av Sametinget.

Følgende konferanser ble avholdt i 2009:

2.15.1.1 Barnehage- og skolekonferanse

Sametinget har i samarbeid med Fylkesmennene i Finnmark, Troms og Nordland og Sámi allaskuvla/Sami University College gjennomført samisk barnehage- og skolekonferanse i Alta. Tema for konferansen var samisk språk med fokus på vitalisering og revitalisering. Det var om lag 250 deltakere fra hele landet fordelt på barnehager, grunnskoler, videregående skoler, studenter og administrativt ansatte fra ulike institusjoner.

2.15.1.2 Sametingets ungdomskonferanse

Sametingets ungdomspolitiske utvalg var medarrangør for Sametingets ungdomskonferanse. Konferansen ble arrangert i Trondheim, og omlag 50 ungdommer deltok. Hovedtema var utdanning, kompetansebehov i Sápmi og FNs barnekonvensjon. Ungdomskonferansens resolusjon omhandler blant annet Sámi allaskuvla/Sami University College som allsamisk skole der undervisning og materiell er på alle samiske språk, styrket samisk språk og kulturkompetanse i lærerutdanningen og læreplanene og medias rolle i opprettholdelsen av fordommer mot samer som strider mot FNs barnekonvensjon.

2.15.1.3 Konferanse med kommunene og fylkeskommunene

Sametinget har avholdt konferanse for kommuner og fylkeskommuner der temaet var finanskrisen og dens innvirkning på samiske områder. Det var innledere fra næringslivet, forskning, departementer og andre offentlige institusjoner. Det deltok om lag 35 personer på konferansen.

2.15.1.4 Bibliotekkonferanse

Nordnorsk bibliotekkonferanse arrangeres annet hvert år av Norsk bibliotekforening region Nord-Norge. I 2009 ble konferansen arrangert i Tromsø, og Sametinget var samarbeidspartner. Konferansen hadde over 160 deltakere og et allsidig program.

2.15.1.5 Helse- og sosial konferansen

Helse- og sosial konferansen ble gjennomført som plenumsseminar for Sametingets representanter med FNs barnekonvensjon som teama.

2.15.2 Utdeling av priser og stipend

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 200 000 til priser og stipend.

Sametingets idrettsstipend for ungdom som skal motivere unge idrettsutøvere til å satse på idrett, ble tildelt hundekjøreren Aila Emilie Sarre og friidrettsutøveren Martin Hanssen Lillevik.

Sametingets språkmotiveringspris ble tildelt Sagka Stångberg fra Tärna for hennes arbeid med å fremme sørsamisk språk.

2.15.3 Midler til forskning og utvikling, utredninger og dokumentasjonsprosjekter

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 2 650 000 til forskning og utvikling, utredninger og dokumentasjonsprosjekter.

• Utredningsprosjekt i samarbeid med Kunnskapsdepartementet angående fremtidig organisering av læremiddelproduksjonen. Rapport fra arbeidsgruppe planlagt ferdigstilt ved utgangen av januar 2010.

• Terminologiprosjekter initiert som oppfølging av Sametingets strategiske plan for læremiddelutvikling: matematikktermer – lulesamisk, matematikktermer – sørsamisk.

• Prosjekter med formål å utvikle kvalitetssikringssystemer tilpasset samisk grunnopplæring: Det er dannet en felles arbeidsgruppe med representanter fra Sametinget, Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Arbeidsgruppen skal foreta en vurdering av fag- og timefordelingen etter Kunnskapsløftet – samisk. Vurderingen skal danne grunnlag for eventuelle endringer av fag- og timefordelingen samt koordinering og tilpassing av læreplaner. Arbeidsgruppen skal være ferdige med sitt arbeid våren 2010.

• Det er behov for å fremskaffe mer kunnskap om helsen til den samiske befolkningen og om hvilke spesielle utfordringer den samiske befolkningen har når det gjelder god folkehelse. Sametinget har påbegynt arbeidet i 2009 og arbeidet videreføres i 2010.

2.15.4 Evalueringer

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 500 000 til evaluering av Sametingets virkemiddelordninger.

Arbeidet med evaluering av tilskudd til kulturutvikling er påbegynt i 2009, og vil ferdigstilles høsten 2010.

2.16 Samefolkets fond

Stortinget har i Samefolkets fond avsatt 75 millioner kroner som kollektiv erstatning for skadene og den uretten fornorskningspolitikken har medført for det samiske folk. Avkastningen fra fondet forvaltes av Sametinget. Sametinget i plenum er fondsstyre for Samefolkets fond.

Den årlige avkastningen er på ca kr 4 600 000. Fra Stortingets opprettelse av Samefolkets fond og fram til Sametinget tok det i bruk i 2008, ble de årlige avkastningene avsatt i fondet. Den oppsamlede avkastning var på noe over kr 30 000 000 da fondet ble tatt i bruk. Deler av denne oppsamlede avkastningen samt fondets årlige avkastning avsettes i Sametingets årlige budsjett. Sametinget fastsetter i sitt budsjettvedtak bruken av avkastningen av Samefolkets fond med grunnlag i sitt vedtak om prioriteringer og satsingsområder for valgperioden. Eventuelt over- eller underforbruk føres tilbake til fondet ved regnskapsårets slutt.

2.16.1 Søkerbaserte virkemidler – Samefolkets fond

2.16.1.1 Språkutvikling

Mål for tilskuddsordningen:

• Flere brukere av samisk språk

Prioriteringer for 2009:

• Leirskole på samisk, stimulere til bruk av samisk språk og synliggjøre mangfoldet i samisk kultur og identitet

• Språkbadprosjekter for barn, unge og voksne

• Utvikling av samiske termer (fagterminologi og fagbegreper):

  • lule- og sørsamisk: samfunnsfagstermer

  • nordsamisk: naturfagtermer

• Stedsnavnsprosjekter i lule- og nordsamiske områder

• Språkvitaliseringsprosjekter

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 4 000 000 til språkutvikling, Samefolkets fond. Det ble bevilget kr 4 049 000 til 14 prosjekter innenfor de vedtatte prioriteringene.

2.16.2 Tradisjonell kunnskap – dokumentasjon og formidling

Mål for tilskuddsordningen:

• Dokumentasjon og formidling av tradisjonell kunnskap knyttet til ivaretakelse og bruk av naturen

Prioriteringer for 2009:

• Prosjekter som kartlegger tradisjonell kunnskap ved høsting av naturressurser

• Prosjekter som bidrar til dokumentasjon og opprettholdelse av samisk folkemedisin

• Prosjekter som dokumenterer samisk utmarksbruk og næringsutøvelse i et historisk perspektiv

• Prosjekter som dokumenterer kvinners bruk og videreføring av tradisjonell kunnskap ved bearbeiding av naturlige råstoffer

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 1 600 000 til dokumentasjons- og formidlingsprosjekter av tradisjonell kunnskap, Samefolkets fond. Det ble bevilget kr 2 222 000 til 16 prosjekter innenfor de vedtatte prioriteringene.

2.16.3 Litteratur

Mål for tilskuddsordningen:

• Øke antall utgivelser av samisk litteratur

Prioriteringer for 2009:

• Skjønnlitteratur med originalmanus på samisk

• Skjønnlitteratur oversatt til samisk

• Lydbøker på samisk

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 4 000 000 til litteratur, Samefolkets fond. Det ble bevilget kr 4 668 000 til 24 prosjekter innenfor de vedtatte prioriteringene.

2.17 Andre tiltak som ikke er søkerbaserte

2.17.1 Språkprogram

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 3 000 000 til språkprogram.

Revitalisering og styrking av det samiske språket er en av de største utfordringene det samiske samfunnet står overfor. Målet er at det gjennom et 5-årig språkprogram settes i gang tiltak som kan resultere i flere aktive samiskspråklige brukere. Et av tiltakene er opplæringstilbud i samisk for voksne som ikke kan samisk. Dette tiltaket skal foregå i nært samarbeid med lokale språksentre og språkmiljøer. Sametinget samarbeider med Sámi allaskuvla om språkprogrammet, og er i jevnlig dialog med høgskolen om programmets status.

I løpet av 2009 har Sámi allaskuvla/Sami University College inngått samarbeid med og gjennomført språkkurs ved språksentrene i Alta, Kåfjord, Lavangen og Porsanger. Språksentrene har brukt kursplaner som er godkjent av Sámi allaskuvla/Sami University College. Dette har gitt språkkurselevene mulighet til å ta eksamen og få studiepoeng for kursene. Sámi allaskuvla/Sami University College bistår med forelesere og gjennomføring av eksamen. Til sammen har ca. 50 studenter gjennomført og tatt eksamen i samisk begynnerkurs 1 og/eller 2.

2.17.2 Pilotprosjekt om Árbediehtu, kartlegging, bevaring og bruk

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 650 000 til pilotprosjekt om Árbediehtu, kartlegging, bevaring og bruk. Prosjektet, som gjennomføres av Sámi allaskuvla, pågår i henhold til revidert prosjektplan. Det har blant annet vært avholdt seminar og folkemøter og flere delrapporter er utarbeidet. Pilotprosjektet skal fullføres i 2010.

2.17.3 Utvikling av register for forvaltning av tradisjonell kunnskap

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 950 000 til utvikling av register for forvaltning av tradisjonell kunnskap.

Arbeidet med utviklingen av dette registeret tok til i 2008 ved bestilling av en rapport fra Sámi allaskuvla som grunnlag for forvaltning av tradisjonell kunnskap. Rapporten ble ferdigstilt i 2009 og viser at det er nødvendig med ytterligere vurderinger og avklaringer før et konkret utviklingsarbeid igangsettes. Avsetningen er derfor ikke tatt i bruk og tiltaket er heller ikke videreført i budsjettet for 2010.

2.18 Driftsutgifter politisk nivå

2.18.1 Sametingets plenum

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 9 300 000 til Sametingets plenum.

På grunn av valget i 2009 er det i tillegg til plenumsmøte i forbindelse med åpning av det nye Sametinget, avholdt tre ordinære plenumssamlinger. I forkant av disse tre plenumssamlingene er det i tillegg avholdt komitémøter.

Det 6. Sameting ble åpnet av H.M. Kong Harald den 13.10.09.

2.18.2 Sametingets møtelederskap

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 1 200 000 til Sametingets møtelederskap.

I tillegg til innkalling til komité- og plenumsmøtene med saksliste, kjøreplaner, taleliste med mer, behandler møtelederskapet i hovedsak følgende type saker: søknader om permisjon eller fritak fra verv, forvaltning av gruppe- og opposisjonsmidlene, revidering av arbeidsordenen, grunnregler og forretningsorden, og møteplan for komité- og plenumsmøtene.

Leder i møtelederskapet, plenumslederen, er heltidspolitiker og har kontor på Sametinget i Karasjok.

2.18.3 Sametingets kontrollkomité

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 200 000 til Sametingets kontrollkomité.

2.18.4 Samisk parlamentarisk råd

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 500 000 til Samisk parlamentarisk råd som er et samarbeidsorgan for sametingene i Finland, Norge og Sverige.

2.18.5 Sametingets tilskuddsstyre

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 1 000 000 til Sametingets tilskuddsstyre som fordeler Sametingets tilskuddsordninger i henhold til de målsettinger og prioriteringer som fremkommer i Sametingets årlige budsjettvedtak. Sametingets tilskuddsstyre er sammensatt av 7 medlemmer.

2.18.6 Sametingsrådet

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 7 200 000 til sametingsrådet som står for den daglige politiske virksomheten. Sametingsrådets fem medlemmer er valgt av og blant flertallet i Sametingets plenum. Sametingsrådet medlemmer og 2 politiske rådgivere har i 2009 vært heltidspolitikere.

2.18.7 Sametingets språkstyre

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 350 000 til Sametingets språkstyre som oppnevnes av sametingsrådet.

Sametingets språkstyre er et fagorgan for språkspørsmål, og er sammensatt av 5 medlemmer fra nord-, lule- og sørsamisk område.

2.18.8 Samisk språknemnd

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 500 000 til Samisk språknemnd. Denne avsetningen sammen med midlene fra sametingene i Finland og Sverige, dekker driften av Samisk språknemnd.

2.18.9 Sametingets ungdomspolitiske utvalg

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 325 000 til Sametingets ungdomspolitiske utvalg. Utvalget består av 5 medlemmer fra nord-, lule- og sørsamisk område.

Sametingets ungdomspolitiske utvalg har i løpet av 2009 avholdt informasjonstreff for samisk ungdom i Oslo, Trondheim og Tromsø. Utvalget har blant annet hatt møter med statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet og med Barneombudet. Barneombudet deltok også på et folkemøte som Sametingets ungdomspolitiske utvalg arrangerte i Karasjok i 2009. Hovedtemaet for folkemøtet var mobbing. Folkemøtet der nærmere 300 personer deltok, og mobbeproblematikken fikk mye medieoppmerksomhet. Utvalget har i tillegg holdt innlegg på ulike seminarer og konferanser.

Sametingets ungdomspolitiske utvalg har deltatt i arbeidsgruppen for stiftelsesmøtet for den nye samiske ungdomsorganisasjonen Noereh.

Utvalget ble innvilget et tilskudd fra Kommunal- og regionaldepartementet til informasjonstiltak i forbindelse med valget høsten 2009. Tilskuddet ble brukt til en todelt kampanje med fokus på å øke antall unge innmeldt i Sametingets valgmanntall og økt valgdeltakelse blant unge.

Etter valget ble et nytt ungdomspolitisk utvalg oppnevnt av sametingsrådet for perioden 2010 – 2011.

2.19 Driftsutgifter administrativt nivå

Sametingets budsjettramme er økt med 140 millioner kroner de siste seks årene. Budsjettrammene for 2003 og 2009 var på hhv. 206 og 346 millioner kroner. Dette viser at Sametingets aktivitet har økt betydelig. Strategiene i budsjettet for 2009 gir et bilde av aktiviteten på de ulike politikk- og forvaltningsområdene. Strategiene konkretiseres i administrasjonens arbeidsplaner. Arbeidet med politikkutvikling og oppfølging av politiske saker, økte forvaltningsoppgaver og forventningene i samfunnet krever kapasitet og høy faglig kompetanse på en rekke områder. I revidert budsjett for 2009 var det avsatt kr 81 660 000 til driftsutgifter på administrativt nivå.

Per 31.12.09 var det 124,56 årsverk i Sametingets administrasjon. Utviklingen i tabellen under viser at andelen kvinnelige ansatte øker, mens andelen kvinner i ledelsen går ned.

Partene i Sametinget, arbeidsgiver- og tjenestemannsorganisasjonene, har i fellesskap etablert Sametingets personal- og lønnspolitikk, som blant annet berører samhandling mellom partene. Gjennom de lokale lønnsforhandlingene har partene avdekket og utjevnet lønnsforskjeller mellom kvinner og menn innenfor de ulike stillingsgruppene.

Sametinget er en IA-bedrift og følger de bestemmelser som er fastsatt i avtalen om inkluderende arbeidsliv. Ansatte med behov for tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver får tilbud om dette. I de lokaler Sametinget bruker skal utformingen ta hensyn til personer med nedsatt funksjonsevne.

Det er et personalpolitisk mål å oppnå balansert alders- og kjønnssammensetting, samt å rekruttere personer med minoritets- og urfolksbakgrunn. Dette blir det tatt hensyn til ved all annonsering og rekruttering av personell.

Sametingets administrasjon består av 4 avdelinger i tillegg til en plenumsstab. I 2009 ble det etablert en kommunikasjonsavdeling. Kommunikasjonsavdelingen har ansvar for kommunikasjon og informasjon internt og eksternt og for praktisk tilrettelegging av sametingsrådets møter og reiser. Avdelingen har også ansvar for driften av Sametingets bibliotek som har som oppgave å bidra til å styrke og utvikle bibliotektilbudet til det samiske folket. Biblioteket er et kompetansebibliotek for samisk litteratur og samisk bibliotektjeneste. Sametingets bibliotek etablerte i 2009 egen nettside hvor det er mulig å søke etter samisk litteratur og bøker om samiske forhold.

Plenumsstaben er en del av administrasjonen i Sametinget, men hører politisk under plenumslederen, ikke sametingsrådet. Plenumsstaben har det administrative ansvaret for den parlamentariske virksomheten i Sametinget, herunder planlegging og avvikling av møtene i komiteene og plenum. Plenumsstaben består av tre ansatte og må derfor i forbindelse med komitémøtene og plenumsmøtene få bistand fra avdelingene til sekretærtjenester på nevnte møter, oversettertjenester med mer. Også til forberedelse og oppfølging av sametingsvalget og forberedelse og gjennomføring av åpningen av det nye Sametinget i 2009, fikk plenumsstaben bistand fra avdelingene.

Sametinget har kontorsteder i Snåsa, Drag, Evenes, Manndalen, Kautokeino, Karasjok og Varangerbotn.

Saksmengden i Sametinget har økt fra år til år. I tillegg til den reelle økning av antall dokumenter har omfanget og kompleksiteten i mange av de sakene Sametinget behandler økt vesentlig de siste årene.

Figuren under gir et inntrykk av dette ved å vise utviklingen av antall dokumenter som årlig behandles over Sametingets journalsystem. Innkomne dokumenter i 2009 er 18 399 av totalt 33 368 dokumenter. I 2008 var antallet innkomne dokumenter 15 122. Det vil si at det i 2009 var 3 217 flere innkomne dokumenter enn i 2008, noe som tilsvarer en økning på 21,3 pst..

Utviklingen i antall dokumenter totalt fra 2008 til 2009 viser en økning på 4 041 dokumenter eller 13,8 pst.. Tilsvarende økning de siste 10 år, fra 1999 til 2009, viser en økning på 85,8 pst..

2.20 Arbeid med saker som ikke faller inn under kapitlene foran

2.20.1 Rapportering på FN konvensjonen om sivile og politiske rettigheter

Norge hadde frist til 01.10.09 på å avgi sin sjette rapport til FNs menneskerettskomité om oppfyllelsen av Norges forpliktelser etter FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. I rapporten skal det i tilknytning til hver av konvensjonens artikler redegjøres for endringer av prinsipiell karakter i relevant lovgivning og forvaltnings- og rettspraksis av betydning siden foregående rapport i november 2004. Det kan også være aktuelt å redegjøre for viktige hendelser og debatter.

Sametinget oversendte ingen skyggerapport ved forrige periodiske rapportering i 2004. Sametinget har for perioden 2004 – 2009 utarbeidet en egen skyggerapport, som er oversendt FN med kopi til departementene. Rapporten omhandler i all vesentlighet de samme sakene som Sametinget omtalte i sin skyggerapport om ILO-konvensjon nr. 169. Sametingets rapport omhandler retten til selvbestemmelse, samt statlige myndigheters plikt til å verne om samisk språk, kultur og samfunnsliv, blant annet med henblikk på finnmarksloven, mineralloven, fiskeri, sjølaksefisket, østsamene, skolenedleggelser i samiske områder, sitasjonen for samiske eldre og mangelen av et nasjonalt organ som kan overvåke menneskerettighetsbrudd overfor samene.

2.20.2 Divvun II – samisk korrekturprogram

Det ble ved årsavslutning i 2008 avsatt kr 5 192 600 til arbeidet med samisk korrekturprogram, Divvun. Prosjektet som har fem ansatte, arbeider nå med korrekturprogram for sørsamisk, og har 5 ansatte.

Sametinget arbeider for en permanent driftsorganisering for Divvun gjennom å opprette en egen enhet ved Universitetet i Tromsø tilknyttet Samisk senter for språkteknologi. Den permanente videreføringen av Divvun skal sikre at programmene som er utviklet i prosjektet blir vedlikeholdt og oppdatert teknisk og språklig.

2.20.3 Geografiske informasjonssystemer

Samarbeidsprosjektet mellom Sametinget og Finnmark fylkeskommune om innføring av geografiske informasjonssystemer er avsluttet. Partene samarbeider fremdeles om bruk av systemet i organisasjonene. Ved gjennomføringen av sametingsvalget ble det geografiske informasjonssystemet brukt i informasjon om valgordningen ved hjelp av kart.

Sametinget driver nettjenesten Nordatlas sammen med Finnmark fylkeskommune og Fylkesmannen i Finnmark. Nordatlas inneholder kart med ulike temaer, blant annet samiske kulturminner i Norge.

Sametinget har i 2009 deltatt i plan- og temadatautvalget i Finnmark. Utvalget ledes av Statens kartverk og er en arena for samordning og koordinering av informasjon og tilgjengeliggjøring av plan- og temadata.

2.20.4 Statistikk

Det er i 2009 inngått en ny rammeavtale med Statistisk sentralbyrå om utgivelse av samiskrelatert statistikk annethvert år. Neste utgave av samiske tall forteller ventes i februar 2010.

2.21 Spesielle prosjekter

2.21.1 Bedre service til brukerne

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 1 000 000 til bedre service til brukerne.

Arbeidet med fornying av Sametingets nettsider er påbegynt og vil fortsette i 2010. Også arbeidet med elektronisk mottak av søknader om tilskudd er igangsatt. Det forventes at muligheten for å søke etter tilskudd elektronisk igangsettes i 2010.

2.21.2 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen – læreplan

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 2 200 000 til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen.

Utviklingen av 5 læreplaner i duodji for videregående opplæring er igangsatt, og utkastene til læreplaner er sendt på høring.

2.21.3 Bygningsvernprosjekter

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 300 000 til bygningsvernprosjekter.

Avsetningen er til et bygningsvernprosjekt i Sirbmá. Prosjektet er ikke ferdigstilt.

2.21.4 Verdiskapingsprogrammet

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 150 000 til utviklingsforum og faglig forum i verdiskapingsprogrammet.

Det har vært holdt et fellesmøte i utviklingsforumet og det faglige forumet for verdiskapingsprogrammet for næringskombinasjoner. På møtet ble det diskutert blant annet nye tiltak i 2009.

2.21.5 Neiden ortodokse gravplass i Skoltebyen

I revidert budsjettet for 2009 var det avsatt kr 2 220 000 til Neiden ortodokse gravplass i Skoltebyen. Midlene er brukt til oppkjøp av campingplassen i Skoltebyen. I tillegg bevilget Arbeids- og inkluderingsdepartementet kr 1 500 000 til dette formålet. Denne bevilgningen er inntektsført og utbetalt.

2.21.6 Kvalitetsutvikling i samiske barnehager

I budsjettet for 2009 var det avsatt kr 1 000 000 til kvalitetsutvikling i samiske barnehager. Midlene er omdisponert til tilskudd til samiske barnehager, og tildelt utviklingsprosjekter i samiske barnehager og samisk språkopplæring for samiske barn i norske barnehager.

2.21.7 Sametingsvalget 2009

I revidert budsjett for 2009 var det avsatt kr 3 162 962 til valg 2009.

Sametinget har hatt ansvaret for den administrative gjennomføringen av sametingsvalget 2009. Det ble gjort omfattende endringer i valgordningen i 2009. Endringene medførte store utfordringer, spesielt når det gjaldt informasjon til kommuner og velgere om det nye i valgordningen.

Våren 2009 gjennomførte Sametinget en kampanje for å få flere til føre seg inn i valgmanntallet. Kampanjen besto av tre ulike annonser i aviser i hele Sápmi og i Dagbladet. Ved sametingsvalget 2009 var 13 890 personer registrert i Sametingets valgmanntall. Det var en økning på 1 352 personer siden valget i 2005

2.22 Utfordringer

Den norske stat har et særskilt ansvar for utvikling av samisk språk, kultur og samfunnsliv. Dette ansvaret er nedfelt i grunnloven.

Lover, forskrifter og sentrale styringsdokumenter, deriblant statsbudsjettet, legger rammer for den samiske samfunnsutviklinga. Gjennom konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og statlige myndigheter har Sametinget innflytelse over innholdet i ulike styringsdokumenter, og bidrar dermed til å ivareta det samiske perspektivet i blant annet lover og forskrifter. Hvis Sametinget ikke på et tidlig tidspunkt er med på å sikre at hensynet til den samiske befolkningen blir ivaretatt, risikerer man at utviklingen av det samiske samfunnet går i en retning man ikke ønsker. For Sametinget er det derfor nødvendig å ha fokus på regjeringens arbeid.

Prosessen med utarbeiding av lover, forskrifter og andre styringsdokumenter viser på en konkret måte det lange perspektivet i Sametingets politiske arbeid. Initiativ om ulike saker fra Sametinget og andre samiske politikere og konsultasjoner mellom Sametinget og regjeringen, har bidratt til at regjeringen ivaretar det samiske perspektivet i større grad enn tidligere.

På den annen side gir ikke konsultasjonsavtalen Sametinget tilstrekkelig innflytelse i prosessene som fører fram til bevilgningene til samiske formål over statsbudsjettet. Dagens budsjettprosedyrer oppfyller ikke retten samene selv har til å bestemme over sin økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling. Sametinget må derfor komme i en reell forhandlingsposisjon om de overordnede økonomiske rammene for det samiske samfunnet.

Den samiske befolkningens mulighet til å styrke og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv, avhenger av kompetanse og kapasitet. For å føre en politikk som styrker og utvikler det samiske samfunnet er vi avhengig av å samarbeide med andre parter, både på internasjonalt, nasjonalt og regionalt nivå. Konsultasjonsavtalen og samarbeidsavtalene med fylkeskommunene er eksempel på samarbeidsformer som bør styrkes og utvikles.

Sametinget har over tid fått flere oppgaver og en sterkere rolle i offentlige beslutningsprosesser, og står overfor store utfordringer innenfor flere samfunns- og politikkområder. Dette stiller økende krav til faglig tyngde og politisk medvirkning.

De viktigste utfordringene for styrking og utvikling av samisk språk, kultur og samfunnsliv er knyttet til følgende tre forhold: gode politiske styringsredskaper, tilstrekkelige økonomisk rammer og nødvendig kompetanse og kapasitet.

Gode politiske styringsredskaper er lover, forskrifter, veiledere og andre dokumenter eller avtaler som gir Sametinget mulighet til å være med legge premissene ved viktige politiske avgjørelser. Det er en utfordring for Sametinget å sikre det samiske perspektivet i nye styringsdokument, og å følge dette opp i vedtatte lover, forskrifter eller planer. Oppfølging av dette ansvaret krever kapasitet av et omfang det samiske samfunnet alene ikke har, eller vil få i uoverskuelig framtid. Utfordringene framover vil derfor være å styrke og utvikle de samarbeidsmulighetene som det allerede er gitt rom for i gjeldende avtaler, og å utvikle nye arenaer for samarbeid. Sametinget stilles også ovenfor store utfordringer i det internasjonale urfolkssamarbeidet for å stille nødvendige ressurser og kapasitet til å delta solidarisk.

En av hovedutforingene for Sametinget er styrking og utvikling av samisk språk og kultur. Dette krever kompetanse og kapasitet, både faglig og økonomisk, og det krever godt samarbeid med nasjonale og lokale myndigheter. Utvikling av samisk språk fordrer offentlige arenaer der språket kan brukes. God opplæring i og på samisk på alle nivå i skolen, kvalifiserte fagfolk, gode opplæringsmodeller og tilgang på samiskspråklige læremiddel er avgjørende forutsetninger for å lykkes i språkarbeidet. Utvikling og tilpassing av teknologiske redskaper som styrker samisk språk og språkbruk er avgjørende forutsetninger for å lykkes i dette arbeidet.

Å sikre bærekraftig samfunns- og næringsutvikling i samiske områder betinger styrking av tradisjonelle næringer og utvikling av nye næringer. Næringene må gis trygge rammer, blant annet gjennom sikring av arealer. De samiske samfunnene må videre sikres sin del av overskuddet ved uttak av ressurser i egne bosettingsområder.

En trygg fortsatt bosettings- og næringsutvikling i samiske bygder er avhengig av at begge kjønn sikres likeverdige muligheter i arbeid og i samfunnet forøvrig. Samiske bygder må sikres infrastruktur, arbeidsplasser og kulturinstitusjoner som bidrar til å ta vare på og utvikle samisk historie og kultur, og som samtidig sikrer bosetningen.

Gode politiske beslutninger legger grunnlaget for en god framtid for det samiske folket. Slike beslutninger må bygge på et solid kunnskapsgrunnlag, der også samisk tradisjonell kunnskap inngår.

Sametinget støtter for øvrig sametingsrådets forslag til innstilling.