Del 1
Hovedmål

1 Det visuelle kunstfeltet i Norge

1.1 Bakgrunn for og hovedspørsmål som behandles i meldingen

Det visuelle kunstfeltet utgjør en viktig del av det kulturelle landskapet og norske visuelle kunstnere blir viet stor oppmerksomhet internasjonalt. Men fortsatt finnes det et uutnyttet potensial. Kulturdepartementet ønsker gjennom denne meldingen å gi kunstfeltet et nødvendig løft.

Visuell kunst springer ut av en tradisjon som på ulikt vis har fulgt hele menneskehetens historie, og som alltid har stått sentralt i menneskenes uttrykksbehov og meningsdannelse. På ulikt vis og i ulike former og perioder har kunsten hatt viktige funksjoner i det offentlige liv, men også vært kilde til erfaring og utfoldelse for individet. Kunst kan være estetiske objekter med dekorative formål, men også bærer av mening som styrker og utfordrer erkjennelsen. Kunst har en spesiell evne til å være plattform for kommunikasjon, kritikk, utfordring og bevegelse. I dag utgjør samtidskunsten et bredt felt av aktiviteter som mer enn noe preges av en grenseløs nysgjerrighet overfor virkeligheten, ulike tankemodeller og livsformer. Kunsten har selv et sterkt preg av forskning.

I Norge kan vi spore kunst og håndverk tilbake til de tidligste kulturminner. Både Osebergskipet og Edvard Munch har sin selvfølgelige plass i verdens kunst- og kulturarv. Spesielt kan arven etter Munch være med på å løfte den norske samtidskunsten enda høyere internasjonalt. Her ligger det store muligheter for det norske kunstfeltet.

Vi lever i en billedkultur og nye generasjoner vokser opp med omgivelser og kommunikasjonsformer som i stigende grad baserer seg på det visuelle. Denne visuelle samfunnskulturen skaper et sterkt behov for styrking av hele den visuelle kompetansen. En omfattende kulturforståelse gjør barn og unge bedre rustet til å møte utfordringene i den nye billedkulturen og det nye kunnskapssamfunnet.

Samfunnet har et særskilt behov for kunstnerens forskning og kritiske refleksjoner. Sammen med arkiver og biblioteker utgjør museene hoveddelen av vårt kollektive samfunnsminne.

Regjeringen legger med dette fram en stortingsmelding om visuell kunst. Fordi begrepet visuell kunst ikke har et entydig innhold, er det nødvendig å presisere bruken av det. I denne meldingen anvendes begrepet hovedsakelig i betydningen billedkunst og kunsthåndverk. Visuell kunst inkluderer også til dels design og arkitektur. Men samtidig er design og arkitektur egne fagfelt med andre formål, premisser og forutsetninger. Denne stortingsmeldingen inkluderer Kulturdepartementets forvaltningsansvar innenfor design og arkitektur.

Norsk kulturråd definerer dagens visuelle kunstfelt i sin strategiplan for 2011–2014, på følgende måte:

«Dagens kunstfelt omfatter maleri, fotografi, kunsthåndverk, tegning, grafikk, skulptur, video/film/dokumentar, installasjoner, stedsspesifikke- og relasjonelle uttrykk, lydkunst, performance, nettkunst, streetart, grafitti, tegneserier, artists’ books, bruk av uterom og offentlige rom m.m. Kunsten kan være gjenstandsbasert, men like gjerne ta form av handlinger, hendelser og situasjoner. Kunstfeltet karakteriseres også av den sentrale rollen diskusjon og kunnskapsproduksjon spiller, både som egen kunstpraksis, men også i form av seminarer, og publikasjoner.»

Denne definisjonen er lagt til grunn i meldingen. Meldingen omfatter både visuell kunstarv som finnes i kunstmuseene, støtte til dagens kunstproduksjon og kunstformidling, forskning og kunnskapsdannelse.

Det visuelle kunstfeltet har gjennomgått store endringer i de siste 10–20 årene. Disse forandringene gjelder både utviklingen av ny kunstnerisk praksis, nye uttrykk og produksjonsmåter, andre formidlingsformer, nye arenaer og en noe annen organisering av det kunstneriske arbeidet. Kunstscenen består i dag av et stort mangfold av kunstuttrykk og en rekke institusjoner og formidlingsarenaer spredt over hele landet. Dette byr på mange ulike innfallsvinkler både når det gjelder opplevelse av og verdsetting av kunst.

Derfor er det nødvendig å se nærmere på det man i de siste 40 årene har kalt Kunstinstitusjonen. Med det menes det ikke de mange spesifikke og konkrete kunstinstitusjonene (Kunsthøgskolen i Oslo, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Kunstmuseene i Bergen, Tromsø Kunstforening m.m.) som finnes i kunstfeltet, men den overordnede rammen de alle inngår i. For slik kunstverden har fungert de siste 250 årene, har det vært skiftende regler og normer som har virket inn på og delvis bestemt den tenkemåte og adferd som har preget feltet. Det er altså de overordnede regler og normer som er gjeldende på kunstfeltet vi i dag kaller for Kunstinstitusjonen, fordi det er disse som bestemmer forholdet mellom de forskjellige aktørene i feltet – fra kunstnerorganisasjonene via galleriene og kunstmuseene til kunstkritikerne, kuratorene, kunstformidlerne og kunsthistorikerne.

Det har ikke tidligere blitt foretatt en samlet gjennomgang av det visuelle kunstfeltet i form av en egen melding til Stortinget. Det finnes heller ingen aktuell NOU forut for denne stortingsmeldingen. Det er nødvendig med forskning, statistikk og annen litteratur som systematisk analyserer hele det samtidige kunstfeltet. Det er ikke data på dette feltet som tilsvarer det som foreligger på for eksempel scenekunstfeltet, der data rapporteres til Norsk Teater- og Orkesterforening (NTO) og for frie sceniske grupper som rapporterer til Danse- og teatersentrum og Danseinformasjonen. Derfor er det et stort behov for et oppdatert bilde av hvordan dette feltet i dag kan beskrives, hvilke endringer som har funnet sted de siste 20–30 årene, og hvilke tendenser og problemstillinger som nå gjør seg gjeldende. På grunn av mangelen på eksisterende kunnskap er det viktig at det i meldingen gis rom for en grundig kartlegging og kunstfaglig beskrivelse av feltet som underlag for analyser.

I meldingen foretas det en gjennomgang av eksisterende kulturpolitiske virkemidler. Det blir bl.a. foreslått en viss omlegging og utbygging av eksisterende tilskuddsstruktur for det visuelle kunstfeltet; en ny ordning med arrangørstøtte for visuell kunst forvaltet av Norsk kulturråd og styrking/utvidelse av enkelte andre ordninger innenfor Kulturrådets forvaltning. Det foreslås videre en styrking av feltet gjennom økte tilskudd til institusjoner og tiltak innenfor Kulturdepartementets budsjett. Det blir videre redegjort for behovet for å se nærmere på ordninger som utstillingsvederlag og honorar. Formålet med meldingen er å legge grunnlaget for en satsing som er framtidsrettet, og som av den grunn tar sikte på en økende profesjonalisering og styrking av feltet. I tillegg er formålet å sikre et mangfoldig tilbud av visuell kunst av høy kvalitet til ulike brukergrupper. Målet er også å gi det visuelle feltet større oppmerksomhet over hele landet, og legge vilkårene til rette for økt publikumsoppslutning. Departementet vil bidra til at norske kunstnere får mer plass i det private og offentlige rom.

Regjeringen har en visjon om at Norge skal være en ledende kulturnasjon som legger vekt på kultur i alle deler av samfunnslivet. Samtidig har satsing på kultur stor betydning for andre samfunnsområder som næringsutvikling og arbeidsplasser, integrering og inkludering, helse, læring og kreativitet.

Gjennom Kulturløftet har regjeringen lagt til rette for en satsing på billedkunst, kunsthåndverk og arkitektur. Det vil bli satset på billedkunst og kunsthåndverk bl.a. gjennom å utvikle visningsarenaene. Stipendordningene skal styrkes ved at det særlig legges til rette for unge kunstnere. Det vil også bli satset på kunst i offentlige rom. Norsk arkitektur og stedsutvikling skal styrkes ved en videre oppfølging av regjeringens handlingsplan for arkitektur.

Et viktig virkemiddel for å få tydeliggjort det offentliges ansvar for kultursektoren er også kulturloven, som trådte i kraft 01.08.2007.1 Kulturloven lovfester statens, fylkeskommunens og kommunens ansvar for kulturvirksomhet, og skal slik bidra til å sikre at flest mulig har tilgang til et mangfoldig kulturtilbud.

På oppdrag fra Kulturdepartementet framla Telemarksforsking i 2008 rapport nr. 241, Kunstnernes aktivitet, arbeids- og inntektsforhold, 2006. Rapporten er en bredt anlagt undersøkelse om kunstnernes aktivitet, arbeids- og inntektsforhold. Her defineres «visuelle kunstnere» som billedkunstnere, kunsthåndverkere og kunstneriske fotografer. Undersøkelsen viser at de visuelle kunstnerne fortsatt er den kunstnergruppen med lavest inntekter fra sitt kunstneriske arbeid. Det samme resultat kom fram i den forrige undersøkelsen i 1993. Undersøkelsen har vært en del av erfaringsgrunnlaget forut for denne stortingsmeldingen. I tillegg har departementet ved hjelp av Telemarksforsking foretatt en kandidatundersøkelse2 blant tidligere kunststudenter.

Et av hovedmålene for kunstnerpolitikken er å legge forholdene til rette for at enkeltkunstnere skal kunne bidra til et mangfoldig og nyskapende kunstliv. Kunstnernes rammevilkår må være slik utformet at et tilstrekkelig antall visuelle kunstnere har mulighet til å skape et mangfold av visuelle kunstuttrykk. Denne meldingen vil derfor også vurdere hvordan dagens støtteordninger til kunstnerne fungerer sett i lyset av utviklingen innenfor kunstfeltet.

Meldingen er et resultat av en bred dialog og erfaringsinnsamling, med deltakelse fra sentrale institusjoner på feltet, kunstnerorganisasjonene, andre relaterte fagmiljøer og ressurspersoner m.fl. I forbindelse med meldingsarbeidet har Kulturdepartementet invitert til innspillskonferanser i Tromsø, Bergen og Oslo, med ca. 100 representanter for de forskjellige aktørene på kunstfeltet og offentlige myndigheter. Det er videre avholdt to samrådsmøter og en rekke enkeltmøter. Kunstnerorganisasjonene Norske Billedkunstnere (NBK), Norske Kunsthåndverkere (NK) og Forbundet Frie Fotografer (FFF) har deltatt både i innspillskonferanser og på flere enkeltmøter. Samiske Kunstneres Forbund (Sámi Dáidda?ehpiid Searvi) var med på møte i departementet sammen med de tre nevnte kunstnerorganisasjonene. Alle fylkesrådene for kultur ble invitert til et dialogmøte i departementet og bedt om å komme med innspill. Departementet har hatt et eget møte med de tre nordnorske fylkesrådene for kultur og representanter for Trondheim kommune. Gjennom hele prosessen er det mottatt en rekke skriftlige innspill og synspunkter på kunstpolitiske virkemidler og forslag til nye tiltak for å styrke kunstfeltet.

Det finnes i dag ingen instans på det visuelle kunstfeltet som kan levere samlede årlige innspill til Kulturdepartementets budsjettprosess, slik det for eksempel gjøres på musikkfeltet. Det er mye å tjene på å samle kreftene. Med det menes det ikke at alle innenfor feltet skal ha full enighet som mål. Det handler om å finne hovedmomentene og de felles verdiene som alle kan stille seg bak og arbeide for.

I forbindelse med innhenting av innspill til meldingsarbeidet erfarte imidlertid Kulturdepartementet at det på området visuell kunst er et relativt stort samsvar i synspunktene. Det ble generelt påpekt at det er en hovedutfordring å styrke finansieringen gjennom eksisterende og nye innsatser samt å styrke feltets synlighet i offentligheten.

1.2 Strukturelle endringer

Gjennom det nye museumsanlegget på Vestbanen i Oslo skal Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design løftes som et profilert museum av internasjonal betydning. Ved siden av det nye operabygget, vil nybygget for Nasjonalmuseet være blant de største kulturbyggprosjektene i norsk sammenheng noensinne. Nybygget vil innebære en kraftfull satsing og vil bringe et mangfold av god visuell kunst ut til et stadig større publikum. Departementets mål er at denne satsningen vil løfte det visuelle kunstfeltet på samme måte som det nye operahuset i Bjørvika har gjort for operakunsten.

Regjeringen er opptatt av at hele landet skal ta del i Kulturløftet. Meldingen rommer en rekke forslag til tiltak for å styrke feltet i årene som kommer. Med Kulturløftet som det viktigste grunnlaget, arbeides det systematisk med å utvikle en politikk som bedrer kulturlivets totale rammevilkår. Dette omfatter også tydeligere arbeidsdeling mellom politiske myndigheter og kulturfaglige organer. Ved å slå sammen Norsk kulturråd og deler av tidligere ABM-utvikling til ett organ, er siktemålet å få en sterkere samordning av kulturfaglig forvaltningskompetanse i skjæringspunktet mellom politiske myndigheter og det skapende og utøvende kulturlivet. Dette har også konsekvenser for det visuelle kunstfeltet.

1.2.1 Løkenutvalgets rapport av 2008

Et utvalg ledet av Lene Løken leverte sin sluttrapport «Forenklet, samordnet og uavhengig – Om behov for endringer i tilskuddsforvaltningen for kunst- og kulturfeltet» i juni 2008. Etter en bred høring har departementet arbeidet med oppfølging av en rekke forslag.

I tråd med Løken-utvalgets rapport og Prop. 1 S (2009–2010) for Kultur- og kirkedepartementet er det foretatt en gjennomgang av den budsjettmessige plasseringen av tiltak som mottar tilskudd fra Norsk kulturfond, over statsbudsjettets kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, fra departementet under budsjettpost 78 Ymse faste tiltak, under flere kapitler, samt fra kap. 324 Scenekunstformål, post 75 Dans. Et viktig formål med gjennomgangen har vært å få til en bedre arbeidsdeling mellom politiske myndigheter og Norsk kulturråd, som tar beslutning på et kunst- og kulturfaglig grunnlag, samt å legge til rette for at likeartede tiltak i størst mulig grad blir behandlet på en ensartet måte.

Departementet har videre økt Rådets disposisjonsfrihet når det gjelder de midlene som bevilges til Norsk kulturfond ved at midlene ikke lenger skal bindes til bestemte ordninger og andre avsetninger på den enkelte post. Det er samtidig åpnet for at Norsk kulturråd kan dekke nye satsinger innenfor de ulike fagområdene. Departementet og Stortinget kan fortsatt gi føringer på overordnet nivå.

Tilskudd fra Norsk kulturfond bevilges fra 2011 til prosjekter under post 55 Norsk kulturfond, ettårig prosjekttilskudd og under ny post 56 Norsk kulturfond, flerårig prosjekttilskudd. Tilskudd fordeles av Norsk kulturråd på grunnlag av kunst- og kulturfaglig skjønn. Tilskudd til tiltak som i 2011 ble bevilget under post 56, forutsettes opprettholdt til og med 2012 eller ut den perioden det er gitt tilsagn for.

Bevilgningen på kap. 320, post 74 kan nyttes til tiltak innenfor hele kunst- og kulturfeltet, herunder tilskudd til interesseorganisasjoner, regionale strukturer, mindre institusjoner og til tilskuddsordninger som fordeles av landsomfattende organisasjoner. Det legges opp til at tilskuddene ikke skal være tidsavgrenset og at de skal ha en viss beløpsmessig stabilitet fra år til år. Men tilskuddene kan bli redusert, gradvis utfaset eller opphøre dersom Norsk kulturråds vurdering av oppnådd kvalitet tilsier det. Det forutsettes at Norsk kulturråd har dialog med tilskuddsmottakerne om faglig utvikling, samt med regionale myndigheter som gir tilskudd i de tilfeller der det er forutsatt en 60/40-fordeling av støtten mellom staten og regionale myndigheter. Mottakere av tilskudd under kap. 320, post 74 kan søke Norsk kulturfond om ettårig tilskudd til særskilte prosjekter. Tilskudd under post 74 er planlagt videreført på 2010-nivå fram til 2013. Som følge av dette er det statlige tilskuddet til en rekke tiltak, som tidligere mottok statlig tilskudd fra Kulturdepartementet, flyttet til Norsk kulturråd.

Tilskudd til institusjoner, til priser og til tiltak med annen særskilt begrunnelse gis under post 78 Ymse faste tiltak. Stortinget fastsetter årlig tilskudd til hvert enkelt tiltak etter forslag fra departementet i budsjettproposisjonen.

Som ledd i oppfølgingen av Løken-utvalgets rapport ble antall statlige styrerepresentanter til regionale museer med kunstsamlinger redusert.

Når det gjelder kunstnerområdet, vil forslagene fra Løkenutvalget bli vurdert, sammen med oppfølgingen av Telemarksforskings rapport nr. 241, Kunstnernes aktivitet, arbeids- og inntektsforhold, 2006, som er en undersøkelse av inntekts- og arbeidsforhold for kunstnere. Rapporten har vært på høring, og innspill fra høringsrunden vil være et viktig grunnlag for departementets videre arbeid med kunstnerpolitikken. I denne forbindelse vil det også bli vurdert om garantiinntektsordningen og de ulike stipendordningene er hensiktsmessige virkemidler for å nå målene for den statlige kunstnerpolitikken. Se videre omtale under kap. 15.

1.2.2 Omorganiseringen av ABM-utvikling

I tråd med Meld. St. 20 (2009–2010) Omorganisering av ABM-utvikling er de fleste av de statlige bibliotekoppgavene overført fra ABM-utvikling til Nasjonalbibliotektet. Videre er det foretatt en overføring og en samordning av den resterende delen av ABM-utvikling med administrasjonen i Norsk kulturråd fra 01.01.2011.

Norsk kulturråd har i 2011 utarbeidet en ny strategiplan for virksomheten tilpasset sitt nye ansvarsområde. Norsk kulturråd vil bl.a. videreføre ABM-utviklings rolle som strategisk utviklingsaktør på arkiv- og museumsfeltet.

2 Sammendrag

Meldingen er bygget opp og strukturert i tre hoveddeler.

Del I (kap.1–3) presenterer hovedmålene som gjelder for den statlige innsatsen innenfor området visuell kunst, og angir nærmere begrunnelse og bakgrunn for de hovedspørsmål som behandles i meldingen.

Det blir vist til Kulturløftet II, der regjeringen understreker at det skal satses på billedkunst, kunsthåndverk og arkitektur. Det vil bli satset på billedkunst og kunsthåndverk bl.a. gjennom å utvikle visningsarenaene. Stipendordningene skal styrkes ved at det særlig legges til rette for unge kunstnere. Det vil også bli satset på kunst i offentlige rom. Norsk arkitektur og stedsutvikling skal styrkes ved en videre oppfølging av regjeringens handlingsplan for arkitektur.

I meldingen anvendes begrepet visuell kunst hovedsakelig i betydningen billedkunst og kunsthåndverk. Visuell kunst inkluderer også kunstnerisk fotografi og til dels design og arkitektur. Men samtidig er design og arkitektur egne fagfelt med andre formål, premisser og forutsetninger. Denne stortingsmeldingen inkluderer Kulturdepartementets forvaltningsansvar innenfor design og arkitektur. Meldingen omfatter både visuell kunstarv som finnes i kunstmuseene, støtte til dagens kunstproduksjon og kunstformidling, forskning og kunnskapsdannelse.

Det blir påpekt at det tidligere ikke er blitt foretatt en helhetlig gjennomgåelse av det visuelle kunstfeltet i form av en egen melding til Stortinget. Det finnes heller ingen aktuell NOU forut for denne stortingsmeldingen. Det er nødvendig med mer forskning, statistikk og annen litteratur som systematisk analyserer hele det samtidige kunstfeltet. Det er ikke tilgjengelige data på dette feltet som tilsvarer det som finnes på for eksempel scenekunst- og musikkfeltet. Derfor er det et stort behov for et oppdatert bilde av hvordan det visuelle feltet i dag kan beskrives, hvilke endringer som har funnet sted de siste 20–30 årene, og hvilke tendenser og problemstillinger som nå gjør seg gjeldende. I forbindelse med innhenting av innspill til meldingsarbeidet erfarte departementet at det innenfor feltet visuell kunst er et relativt stort samsvar i synspunktene. Det ble generelt påpekt at det er en hovedutfordring å styrke finansieringen gjennom eksisterende og nye innsatser og å styrke feltets synlighet i offentligheten.

Det visuelle kunstfeltet har gjennomgått store endringer, særlig i løpet av de siste 10–20 årene. Disse forandringene gjelder både utviklingen av nye kunstneriske praksiser og uttrykk, nye produksjonsmåter og andre formidlingsformer, nye arenaer og en noe annen organisering av det kunstneriske arbeidet. Kunstscenen består i dag av et stort mangfold av kunstuttrykk, og en rekke institusjoner og formidlingsarenaer spredt over hele landet, som gir mange ulike innfallsvinkler til erfaring og opplevelse av kunst.

I lys av disse momentene foretas det i meldingen en gjennomgang av eksisterende kulturpolitiske virkemidler og det fremmes forslag om nye tiltak i overensstemmelse med de reelle behovene. Formålet med meldingen er å legge grunnlaget for en satsing som er framtidsrettet, og som av den grunn tar sikte på en økende profesjonalisering og styrking av feltet. I tillegg er formålet å sikre et mangfoldig tilbud av visuell kunst av høy kvalitet til flest mulig. Målet er også å gi det visuelle feltet større oppmerksomhet over hele landet, og økt publikumsoppslutning. Departementet vil bidra til at norske kunstnere får mer plass i det private og offentlige rom.

I kap. 1.2 omtales også strukturelle og organisatoriske endringer i den statlige kulturforvaltning som har funnet sted i den senere tid; oppfølging av Løkenutvalgets rapport av 2008 og omorganiseringen av Norsk kulturråd. Kap. 2 er sammendraget. Kap. 3 omhandler kunstpolitiske mål.

Del II (kap. 4–17) i meldingen angir visse utdypende definisjoner og utviklingstrekk – og inneholder videre en bred presentasjon av institusjoner og organisasjoner innenfor feltet visuell kunst, under følgende hovedkapitler:

• Et landsdekkende formidlingsnettverk – aktørene (kap. 6)

  Her vises det til bredden som finnes i form av større museer og samlinger, kunstforeninger, gallerier, kunsthaller, kunstnersentre, kunstnerstyrte visningssteder, kunstfestivaler- og biennaler, landsdelsutstillinger m.m. I tillegg formidles kunsten i offentlige rom, gjennom publikasjoner, tidsskrifter, nettsteder etc. I formidlingen til skolen har fylkeskommunene de siste årene fått en stadig større rolle gjennom Den kulturelle skolesekken. Aktørene er på ulike måter deltakere i formidlingen av visuelle kunstuttrykk.

  Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design gis, som den tyngste aktøren på feltet, en bred omtale under kapitlet om offentlige kunstmuseer og gallerier, og det påpekes hvilke muligheter et nybygg på Vestbanen representerer for institusjonen og for kunstfeltet. Det blir understreket at kunstfeltet også er avhengig av sterke regionale institusjoner.

• Den internasjonale kunstscenen (kap. 7)

  Her vises det til internasjonaliseringen som har funnet sted siden 1990-årene, og hvilke konsekvenser den har hatt og har for det visuelle kunstfeltet. Så vel de store institusjonene som de mindre visningsstedene utvikler og gjennomfører programmer i samarbeid med viktige internasjonale partnere. Dette gjelder ikke minst Nasjonalmuseet og Office for Contemporary Art Norway (OCA). Sistnevnte har et særskilt oppdrag med å fremme internasjonal utveksling innenfor billedkunstfeltet. Men også andre viktige institusjoner, som f.eks. Henie Onstad Kunstsenter, Bergen Kunsthall og Kunstnernes Hus, har markert seg med satsninger og programmer med internasjonal orientering.

  Norske Kunsthåndverkere har ansvaret for utenlandsformidlingen av kunsthåndverk.

• Formidling og målgrupper (kap. 8)

  Kapitlet tar bl.a. opp publikumsgrupper og publikumstall relatert til ulike formidlingstilbud. Hvem som er publikum, besøk i museer og tilbud til barn og unge belyses. Den kulturelle skolesekkens betydning blir beskrevet. Annen form for formidling til ulike målgrupper blir omtalt under overskrifter som tilbud til eldre (herunder Den kulturelle spaserstokken) og tilbud gjennom hele livet.

• Kunst i offentlige rom (kap. 9)

  Kunst i offentlige rom er alternative arenaer for kunstformidling og utgjør i dag en stor kunstsamling utenfor museene. Kunsten når ut til et bredt sammensatt publikum og brukere i byer og distrikter over hele landet, også til mennesker som ellers ikke oppsøker de tradisjonelle institusjonene for kunstformidling. Enkelte steder i landet kan kunstverk i offentlige rom være den eneste kunsten som er allment tilgjengelig.

  I kapitlet beskrives det ansvar og de oppgaver som ivaretas av den statlige virksomheten KORO (Kunst i offentlige rom), herunder de kunstordninger som virksomheten forvalter og som kunstprosjekter realiseres innenfor. I tillegg redegjøres det kort for andre aktører og innsatser når det gjelder kunst i offentlige rom, herunder andre statlige aktører, kommuner, kunst i kirkerom og kunst i livssynsnøytrale seremonirom.

• Kunnskap, kritikk og forskning (kap. 10)

  Kapitlet omhandler kunstkritikkens betydning og behovet for å styrke forskningsbasert kunnskap på det visuelle kunstfeltet, og angir mulige virkemidler. Bl.a. omtales Kulturdepartementets arbeid med å utvikle en FoU-strategi på departementets ansvarsområder for å styrke kunnskapsproduksjon som grunnlag for utvikling og fornyelse av både politikken og forvaltningen. Videre nevnes det departementsnedsatte utvalget for Kulturutredningen 2014 og gjennomgangen av hele kunst- og kulturpolitikken i perioden etter 2005. Arbeidet skal gi en vurdering av de viktigste utfordringene kulturpolitikken står foran i årene som kommer, og vil ende ut i en NOU - Kulturutredningen 2014.

• Samisk kunst (kap. 11)

  Her beskrives hvordan samisk kultur gir seg uttrykk på det visuelle kunstfeltet og hvilke prioriteringer og tiltak som er sentrale for Sametingets engasjement på feltet.

• Hele landet (kap. 12)

  Det gis en skisse av det norske kunstfeltets geografi sammen med oversikter som bl.a. viser fordeling av yrkesaktive kunstnere/kunstnergrupper på regioner og en fylkesvis fordeling av avgiften som genereres av kunstavgiftsloven.

• Tilskudd og andre virkemidler (kap. 13)

  Dette kapitlet viser hvilke institusjoner, organisasjoner og tiltak innenfor området visuell kunst som mottar statlig støtte og hvilke lover og avtaler som kommer til anvendelse.

• Kunst, kultur og næring (kap. 14)

  Kapitlet omhandler omsetning av visuell kunst, kultursponsing og kunstinnkjøp i næringslivet med henvisning til den kommende handlingsplan for kultur og næring. Det omhandler videre private samlinger og kunst på arbeidsplassen.

• Kunstnerpolitiske vilkår (kap. 15)

  Et av hovedmålene i kunstnerpolitikken er å legge forholdene til rette for at enkeltkunstnere kan bidra til et mangfoldig og skapende kunstliv. Kapitlet redegjør for grunnlaget for kunstnerpolitikken og beskriver de ulike ordninger og virkemidler som er etablert og innrettet mot ulike målgrupper blant kunstnerne (slik som statsstipend, arbeidsstipend, garantiinntekt, stipend for eldre/yngre osv.).

• Kulturbygg og andre arenaer for kunst (kap. 16)

  Kapitlet om kulturbygg angir de tiltak og ordninger som eksisterer når det gjelder å skape de fysiske rammene som må til for å realisere målene for institusjoner og prosjekter på feltet.

• Arkitektur, design og offentlig rom (kap. 17)

  Kapitlet om arkitektur og design beskriver fagområdene og den økte oppmerksomheten som disse har fått de siste 20 årene, bl.a. gjennom aktiviteter og innsatser fra Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design og Norsk Form, samt det som er igangsatt på grunnlag av regjeringens plandokument for norsk arkitekturpolitikk, arkitektur.nå.

Del III i meldingen har overskriften «Spesielle tema» – og dreier seg om følgende:

• Ny teknologi; Nytt samspill og nye muligheter (kap. 18)

  Utviklingen av digitale medier og av det vi kan kalle et nytt informasjonssamfunn, har gitt nye muligheter og utfordringer. Kapitlet omhandler hvordan dette virker inn på kulturlivet generelt og på det visuelle kunstfeltet spesielt – innenfor kunstproduksjon, formidling, forskning og forvaltning. I meldingen er dette synliggjort ved et eget kapittel.

• Kulturelt mangfold (kap. 19)

  Kapitlet omhandler kulturelt mangfold i kulturpolitikken og på det visuelle kunstfeltet. Mangfoldsbegrepet tolkes bredt og knyttes til inkludering i kulturlivet.

• Likestilling (kap. 20)

  Kapitlet redegjør i hovedsak for sentrale bestemmelser i lov om likestilling mellom kjønnene og for likestillingssituasjonen mellom kvinner og menn på det visuelle kunstfeltet.

• Økonomiske og administrative konsekvenser blir omtalt i kap. 21.

I meldingen gis det en bred beskrivelse av hvilke elementer som inngår i og danner rammene for det visuelle kunstfeltet i Norge. Det blir påpekt hvilke utfordringer, muligheter og behov som foreligger. Meldingen legger således et grunnlag for den framtidige politikkutvikling og satsning på feltet.

Det blir presentert vurderinger og tiltak som begrunner behovet for en vesentlig opptrapping av den økonomiske ressursinnsatsen på feltet. Hvordan dette konkret skal følges opp, vil måtte avklares og konkretiseres i forbindelse med utarbeidelse av de kommende års budsjetter. De tiltak og ordninger som i meldingen foreslås styrket, skal dekkes innenfor Kulturdepartementets gjeldende budsjettramme, og det skal sørges for en prioritering innenfor rammen som gjør dette mulig.

3 Kunstpolitiske mål

3.1 Kunstpolitiske mål fram til i dag

Blant kulturpolitikkens viktigste oppgaver er å legge til rette for at alle kan oppleve et mangfold av ulike kulturtilbud og kunstneriske uttrykk, og delta i et aktivt kulturliv. Skapende kunst bidrar til fornyelse og utvikling av samfunnet og enkeltmennesker. Tilgangen til kunst- og kulturopplevelser og muligheten til å uttrykke seg gjennom kunst og kultur skal ikke være avhengig av geografi eller sosiale skillelinjer. Et godt kunst- og kulturtilbud oppnås ikke gjennom markedet alene. Det er nødvendig med et offensivt offentlig økonomisk engasjement for å sikre bredde og mangfold.

Det er fastlagt følgende mål for tilskudd bevilget over statsbudsjettets kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom:

1. sikre at flest mulig får tilgang til, kunnskap om, forståelse og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av god kvalitet

2. sikre at det samles inn, forskes på og bevares et kvalitativt godt utvalg av objekter innenfor billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur

3. styrke produksjon, kunstnerisk bredde og nyskapning av kunst i offentlige rom

4. bedre sikrings- og bevaringsforholdene av kunstsamlingene i henhold til nødvendige oppdaterte sikrings- og bevaringsplaner

Under kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål legges det til grunn følgende mål:

1. forvaltning

   • museenes samlinger skal sikres og bevares best mulig for ettertiden og gjøres tilgjengelige for publikum og for forskning, bl.a. gjennom gode sikrings- og bevaringsforhold samt prioritering og koordinering av samlingene

2. forskning

   • forskning og kunnskapsutvikling ved museene er et nødvendig faglig grunnlag for innsamling, dokumentasjon og formidling og skal sikres gjennom økt forskningssamarbeid, både i museumsnettverket og mellom museene og forskningsmiljøer i kunnskapssektoren

3. formidling

   • museene skal nå publikum med kunnskap og opplevelse og være tilgjengelig for alle, bl.a. gjennom målrettet tilrettelegging for ulike grupper og aktuell formidling som fremmer kritisk refleksjon og skapende innsikt

4. fornying

   • museene skal være oppdaterte og aktuelle i alle deler av sin virksomhet, være solide institusjoner og ha en aktiv samfunnsrolle gjennom faglig utvikling, nytenking og profesjonalisering og gjennom utvikling av digital forvaltning og formidling

For å operasjonalisere målene er det videre utviklet delmål og resultatmål.

Det er viktig å sørge for at midlene blir forvaltet og at beslutningene fattes på en effektiv måte slik at mest mulig av kulturmidlene kommer kulturlivet til gode. Dessuten må ordningene på feltet være innrettet i henhold til sektorens behov, og statlige tilskudd til samme formål bør i størst mulig grad komme fra én statlig kilde. Prinsippet om likebehandling av likeartede søknader/tiltak/prosjekter/institusjoner må ivaretas. Krav til søknader og rapporter om bruk av bevilgede midler skal ikke gjøre søknads- og oppfølgingsarbeidet mer omfattende enn det som følger av økonomiregelverket for staten, jf. Prop. 1 S (2010–2011) for Kulturdepartementet, side 27–29.

Departementet legger til grunn at institusjoner og virksomheter som mottar fast årlig statstilskudd, selv tar ansvar for å skape rom innenfor sine budsjetter for tiltak som kan fremme forsøk og utvikling i egen virksomhet. Institusjoner med fast årlig driftstilskudd skal derfor som hovedregel ikke søke Norsk kulturråd om tilskudd. Det er gjort et unntak for tiltak som mottar fast tilskudd fra kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74. Disse kan søke Norsk kulturfond om prosjektmidler.

Institusjonene må selv bidra til fornyelse og utvikling blant annet gjennom samarbeid med andre institusjoner. De etablerte institusjonene må kontinuerlig vurdere egen organisasjon og kostnadsstruktur. Mange gjør en svært god innsats på disse områdene også i dag, men det er viktig å ha høy oppmerksomhet om dette for å frigjøre midler til kunstnerisk virksomhet.

Departementet ser det som viktig at kunstelementet innarbeides i målstrukturen for museer med kunstsamlinger.

Alle museer med kunstsamlinger, bortsett fra Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, som er på kap. 322, mottar i dag samme tilskuddsbrev som de kulturhistoriske museene. Her ligger imidlertid målene for museumskapitlet til grunn og alle museene rapporterer på disse. Kunstmuseene rapporterer dermed ikke på målene for kunstkapitlet. Kulturrådet vil få i oppdrag fra departementet å videreutvikle målstrukturen for museumsnettverket slik at også kunstdimensjonen blir integrert.

3.2 Norsk kulturråds mål

Norsk kulturråd ble opprettet i 1965 og har i dag tre hovedoppgaver:

• forvalte Norsk kulturfond og oppgaver delegert fra Kulturdepartementet

• være et rådgivende organ for staten i kulturspørsmål

• ta initiativ til forsøks- og utredningsvirksomhet på kulturområdet der Rådet finner at det trengs en særskilt innsats

Hovedmålet for bevilgningen som gjelder Norsk kulturråd er for 2012 følgende:

1. bidra til igangsetting av nyskapende og eksperimentelle prosjekter

2. verne om kulturarven, herunder styrke arkiv og museum, fremme kunnskaps- og kulturformidling, fremme utvikling av digitalt innhold og tjenester og sikring av samlinger

3.2.1 Kulturrådets ansvar og oppgaver innenfor det visuelle kunstfeltet

Norsk kulturråd skal bidra til høy kvalitet og mangfold i samtidskunsten samt å styrke formidlingen slik at den profesjonelle kunsten får en tydeligere plass i samfunnet. Det er en sentral oppgave å bidra til refleksjon omkring kunstneriske og kulturelle endringsprosesser, samt utvikling av nye kunstneriske produksjonsmåter, samarbeidsformer og formidlingsstrategier for et sammensatt publikum. Kulturrådet skal gjennom sin tildelingspraksis ivareta mangfold og representativitet i kunstfeltet.

Rådet kan også selv ta initiativ til utviklingsprosjekter og bestille kunnskapsproduksjon om temaer som er relevante for kunstfeltet.

Kulturrådet peker i sin strategiplan 2011–2014 på følgende hovedsatsinger for feltet billedkunst og kunsthåndverk:

• bidra til profesjonalisering av kunstfeltet gjennom styrking av produsentrollen og kunstnerstyrte visningssteder

• stimulere til samarbeidsprosjekter mellom institusjoner og det frie kunstfeltet, nasjonalt og internasjonalt, og på tvers av faggrenser

• styrke arbeidet med dokumentasjon, bevaring og formidling av kunstuttrykk av «ikke-varig» karakter (video, installasjoner, performance, nettkunst, lydkunst m.m.)

• bidra til kritisk refleksjon og dialog i offentligheten om kunst og om kunstens plass i samfunnet, gjennom å styrke vilkårene for kunstneriske undersøkelser, formidling, og kunnskapsproduksjon

Andre av Kulturrådets støtteordninger som også omfatter visuell kunst:

• barn og unge (Prosjektstøtte, Barne- og ungdomsblader, Kunstløftet)

• forsøksvirksomhet (Kunstløftet og Museale forstyrrelser)

• tverrfaglig virksomhet (Kulturelt mangfold, Kunst og ny teknologi, Andre formål)

• Rom for kunst

• Kulturrådets forsknings- og evalueringsprosjekter

3.2.2 Kulturrådets ansvar og oppgaver innenfor kulturvern

Sammenslåingen av Norsk kulturråd og det tidligere ABM-utvikling gir det nye Kulturrådet et grunnlag for å styrke arbeidet som brobygger mellom kulturvernet og kunstfeltet i Norge. Dette er en stor fordel i lys av at kulturaktører i prinsippet opererer i den samme samfunnskonteksten. I dag er denne preget av internasjonalisering, kulturell kompleksitet og raske endringer. Parallelt med disse utviklingstrekkene fremmer et stadig mer sammensatt og kunnskapsrikt publikum nye krav til kvalitet, profesjonalitet og mangfold.

Samorganiseringen vil slå positivt ut i videreføringen av arbeidet med bl.a. å synliggjøre museer som potensielle arenaer for samtidskunst, dvs. også andre museer enn de som har kunstsamlinger (de kulturhistoriske museene). Videre vil det utvidede ansvarsområdet kunne være en fordel når det gjelder dokumentasjon, bevaring og tilgjengeliggjøring av kunstuttrykk. Samvirke mellom kulturvernaktører og kunstnere er spesielt aktuelt og relevant fordi stadig flere museer og arkiv orienterer seg mot forståelse og formidling av fenomen og prosesser i samtiden. Musene og arkivene er også interessante kompetansebaser i dokumentasjon av kunstdebatt og kultur- og kunstliv i Norge.

Kulturrådet peker i sin strategiplan 2011–2014 på følgende satsingsområder:

• stimulere til økt kunnskapsproduksjon/forskning, debatt og refleksjon rundt kulturvernet og vilkårene for verdigrunnlagene, ideologiene og samfunnsrollen til kulturvernaktørene

• styrke arbeidet med dokumentasjon og arkivering/bevaring av samtidens kunstuttrykk i nye medier og av ikke-varig karakter

• styrke satsingen på videreføring av den levende kulturarven

• synliggjøre kulturverninstitusjoner, særlig museer og arkiv, som mulige arenaer for visning av kunst

• styrke prosjektbasert arbeid med bevaring og sikring av historisk materiale som er spesielt utsatt for fysisk nedbrytning

• styrke prosjektbasert arbeid med dokumentasjon og formidling av forsømte historiske emner

• stimulere til produksjon av flere historie- og kulturvernfaglig forankrede fagbøker og dokumentarfilmer av høy kvalitet