4 Åpning av Barentshavet sørøst

Barentshavet er et subarktisk grunt sokkelhav på rundt 1,6 mill. km². Gjennomsnittsdybden i Barentshavet er på 230 m, med et maksimum på rundt 500 m i Bjørnøyrenna sør for Bjørnøya og flere grunnere bankområder med dybder fra 50 til 200 m.

Miljøtilstanden i Barentshavet er i hovedsak god. Med hensyn til generell beskrivelse av miljøforhold, påvirkning fra menneskelige aktiviteter osv., er hele det tidligere omstridte området, inklusive Barentshavet sørøst, omfattet av forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten.

Formålet med forvaltningsplanen er å legge til rette for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk av ressurser og økosystemtjenester i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten og samtidig opprettholde økosystemenes struktur, virkemåte, produktivitet og naturmangfold. Forvaltningsplanen er derfor et verktøy både for å tilrettelegge for verdiskaping og for å opprettholde miljøverdiene i havområdet. Dette krever en klargjøring av de overordnede rammene for aktivitet i havområdet for derved å legge til rette for sameksistens mellom ulike næringer, særlig mellom fiskerier, skipstrafikk og petroleumsvirksomhet. De helhetlige rammene for petroleumsvirksomheten blir fastlagt i forvaltningsplanene for hvert enkelt havområde. For Barentshavet – Lofoten er disse beskrevet i Meld. St. 10 (2010–2011) Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten.

Forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten setter rammer for petroleumsvirksomhet i kystsonen og i områdene ved iskanten og polarfronten som også gjelder åpningsområdet i Barentshavet sørøst:

• I kystsonen vil det ikke bli igangsatt petroleumsvirksomhet i et belte på 35 km fra grunnlinjen i denne stortingsperioden.

• I området mellom 35 og 65 km fra grunnlinjen, vil det ikke være tillatt med leteboring i oljeførende lag i perioden 1. mars – 31. august.

• I områdene ved iskanten og polarfronten skal det ikke igangsettes petroleumsvirksomhet i denne stortingsperioden.

I denne meldingen foreslår regjeringen å åpne Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet. Samtidig foreslås rammene for petroleumsvirksomheten i Barentshavet sørøst konkretisert og supplert på bakgrunn av den kunnskapen som har fremkommet og de vurderinger som er gjort i forbindelse med åpningsprosessen.

Forvaltningsplanen konkluderte med at kunnskapsstatusen i åpningsområdet ikke skilte seg vesentlig fra andre deler av Barentshavet før åpningsprosessen startet, med unntak av kunnskapen om petroleumspotensialet. Gjennom åpningsprosessen er kunnskapsgrunnlaget styrket. For å bøte på manglende kunnskap om petroleumspotensialet har Oljedirektoratet som del av åpningsprosessen gjennomført en geologisk kartlegging og ressursevaluering av området.

4.1 Aktivitet i åpnet område i Barentshavet og på russisk side

Petroleumsvirksomhet har foregått på norsk sokkel i Barentshavet siden 1980. Deler av Tromsøflaket ble åpnet i 1979. Ytterligere areal i området ble åpnet utover 1980-tallet. Den første undersøkelsesbrønnen i den norske delen av Barentshavet ble boret i 1980, og det første funnet, 7120/8-1 Askeladd som nå er del av Snøhvit, ble gjort året etter. I perioden 1980–1990 var det betydelig leteaktivitet i Barentshavet, og det ble boret 43 letebrønner. I den påfølgende tiårsperioden 1990–2000 var aktiviteten lavere, og det ble boret 10 letebrønner.

Etter at blant annet Snøhvit-utbyggingen ble igangsatt og Goliatfunnet ble gjort, har leteaktiviteten igjen tatt seg opp i Barentshavet. I perioden 2000–2010 ble det boret 27 letebrønner. Med nye funn som Johan Castberg og Norvarg de siste årene, er interessen fra oljeselskapene for Barentshavet nå høy. Mer enn 10 letebrønner er planlagt igangsatt i løpet av 2013. I 22. konsesjonsrunde ble det nominert 181 blokker i Barentshavet, det høyeste antall noensinne. 22. konsesjonsrunde tildeles før sommeren 2013. Også i TFO2012 var interessen for Barentshavet betydelig, og tre nye utvinningstillatelser ble tildelt.

Statistisk forventningsverdi for uoppdagede ressurser i den allerede åpnede delen av Barentshavet er estimert til å være 960 mill. Sm³ o.e., tilsvarende 37 pst. av totale uoppdagede ressurser på norsk kontinentalsokkel. Ressurser i det tidligere omstridte området vest for avgrensningslinjen i Barentshavet er ikke medregnet i dette ressursanslaget.

Kilde: Oljedirektoratet

I russisk del av Barentshavet ble seismiske undersøkelser påbegynt på 1970-tallet, og senere leteboring resulterte i flere meget store funn, inklusive Shtokman og Kildinskoya. Lengre sør i Pechorahavet er flere mindre funn påvist, og øst for Novaja Semlja i Karahavet er det gjort store gassfunn.

Russiske myndigheter tildelte i desember 2011 oljeselskapet Rosneft rettighetene til å utforske størstedelen av russisk del av tidligere omstridt område. Arealet er oppdelt i tre tillatelser for geologiske undersøkelser, leting og produksjon av hydrokarboner. Rosneft har inngått partnerskap med Eni for utforskning av de to sørligste områdene, og med Statoil for det nordligste området. Den sørligste av disse utvinningstillatelsene, samt delvis også den midterste, grenser mot åpningsområdet. I utvinningstillatelsene ligger det arbeidsforpliktelser på omfattende innsamling av seismikk og boring av letebrønner.

4.2 Overenskomst om maritim avgrensning og samarbeid med Russland

Den maritime avgrensningen mellom Norge og Russland i Barentshavet og Polhavet har vært gjenstand for forhandlinger i om lag 40 år. Overenskomsten mellom Norge og Russland om maritim avgrensning og samarbeid i Barentshavet og Polhavet ble undertegnet i Murmansk 15. september 2010. Begge lands nasjonalforsamlinger gav vinteren 2011 sitt samtykke til ratifisering av avtalen. Utveksling av ratifikasjonsdokumentene skjedde i Oslo 7. juni 2011 og avtalen trådte i kraft 7. juli samme år.

Overenskomsten om maritim avgrensning og samarbeid innebærer at det omstridte området på omkring 175 000 km² deles i to tilnærmet like deler. Arealet omfatter områder både nord og sør i Barentshavet. Avtalen har også bestemmelser om samarbeid mellom partene dersom en olje- eller gassforekomst skulle strekke seg over avgrensningslinjen. Dersom man finner slike grenseoverskridende petroleumsforekomster, har avtalen detaljerte regler og prosedyrer med sikte på å sikre en ansvarlig og kostnadseffektiv forvaltning av petroleumsressursene.

4.3 Beskrivelse av åpningsområdet

Uåpnede deler av norsk kontinentalsokkel i Barentshavet sørøst omfatter et område på ca. 44 000 km², strekker seg nordover til 74° 30’ N og grenser mot russisk kontinentalsokkel i øst. I vest grenser åpningsområdet mot arealer i Barentshavet sør som er åpnet for petroleumsvirksomhet. Området er nesten like stort som Finnmark fylke.

Kilde: Oljedirektoratet

Havområdene som omfattes av åpningsområdet har mange likhetstrekk med tilgrensende områder i Barentshavet sør, som allerede er åpnet for petroleumsvirksomhet. Åpningsområdet er dominert av atlantisk vann, og økosystemene er sammenlignbare med de lengre vest. I åpningsområdet finnes betydelige fiskeressurser, inkludert oppvekst- og beiteområder for fisk. Det er ikke viktige/avgrensede gyteområder i åpningsområdet.

Nord for åpningsområdet møter kaldt arktisk vann det varmere atlantiske vannet og danner polarfronten. Iskanten vil i enkelte måneder i enkelte år kunne berøre de helt nordligste delene av åpningsområdet. I perioden 2001–2011 har dette forekommet ett år, i 2003. Det er god kunnskap om isutbredelse, og denne overvåkes kontinuerlig. Iskanten og polarfronten gir grunnlag for høy biologisk produksjon og er et viktig næringsområde for sjøfugl og sjøpattedyr, med viktigste perioder i vår- og sommersesongen.

4.4 Åpningsprosessen for Barentshavet sørøst

4.4.1 Elementer i en åpningsprosess

Petroleumsloven gir hjemmel for forvaltningen av norske petroleumsressurser, herunder igangsetting av åpningsprosesser. Petroleumsloven forvaltes av petroleumsmyndighetene. Først når et område er åpnet vil det kunne tildeles utvinningstillatelser etter fastsatte bestemmelser og på visse miljø- og fiskerivilkår.

Før et område kan åpnes for petroleumsvirksomhet må det gjennomføres en åpningsprosess. En åpningsprosess har som formål å utrede det faglige grunnlaget slik at Stortinget kan ta stilling til åpning av et område for petroleumsvirksomhet.

En åpningsprosess består av to hovedelementer. Den ene delen er en kartlegging av geologien og dermed ressurspotensialet i området. Undersøkelsene gjennomføres vanligvis av Oljedirektoratet.

Den andre delen er en konsekvensutredning, der de næringsmessige, miljømessige og andre samfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet i området vurderes. Dette inkluderer mulig fare for forurensning samt de økonomiske og sosiale virkninger petroleumsvirksomheten kan ha, jf. petroleumsloven § 3–1. En slik vurdering gjøres ved at det utarbeides en konsekvensutredning i medhold av petroleumsforskriften §§ 6a og 6c i regi av Olje- og energidepartementet. En konsekvensutredning er en sentral del av en åpningsprosess.

I første del av konsekvensutredningsprosessen utarbeides et forslag til utredningsprogram. Dette inneholder en beskrivelse av hva som skal utredes. Utkastet til utredningsprogram sendes på offentlig høring. Departementet fastsetter så på bakgrunn av programforslaget og innkomne høringsuttalelser det endelige utredningsprogrammet.

Etter fastsettelse av utredningsprogrammet vil det kunne være behov for å styrke kunnskapen om blant annet miljøverdiene i det aktuelle området. Eksempler er kartlegging av sjøfugl, havbunn, pelagiske arter og tilstedeværende fauna. Behovet for datainnsamling vil imidlertid avhenge av kunnskapsstatus innenfor det enkelte fagområde.

På bakgrunn av kunnskap om miljøverdiene og andre relevante samfunnsforhold, og oppfatning om en mulig fremtidig petroleumsvirksomhet i området, gjennomføres selve konsekvensutredningen. Konsekvensutredningen skal belyse virkningene åpning av et område for petroleumsvirksomhet kan ha for nærings- og miljømessige forhold, herunder mulige farer for forurensning, samt antatte økonomiske og sosiale virkninger. Dersom konsekvensutredningen og ressurskartleggingen gir grunnlag for det, vil regjeringen legge frem en anbefaling for Stortinget om åpning av areal for petroleumsaktivitet. Gitt at areal åpnes for petroleumsaktivitet, vil myndighetene inkludere areal i fremtidige konsesjonsrunder (se kapittel 3).

4.4.2 Nærmere om åpningsprosessen for Barentshavet sørøst

Regjeringen besluttet, med Stortingets tilslutning, i 2011 å igangsette en konsekvensutredning etter petroleumsloven med sikte på tildeling av utvinningstillatelser og en datainnsamling i det tidligere omstridte området vest for avgrensningslinjen i Barentshavet sør (Barentshavet sørøst) når overenskomsten med Russland om maritim avgrensning og samarbeid i Barentshavet og Polhavet trådte i kraft, jf. Meld. St. 28 (2010–2011) og Meld. St. 10 (2010–2011).

Arbeidet med konsekvensutredningen for Barentshavet sørøst startet i 2011. For å få en god forståelse av kunnskapsgrunnlaget, samt å sikre tidlig involvering av relevante fagmyndigheter/fagmiljøer, ble det gjennomført møter med sentrale direktorater og institutter innen miljø- og fiskeriforvaltningen før forslaget til utredningsprogram ble utarbeidet.

Forslaget til program for konsekvensutredningen ble sendt på høring 22. november 2011. Hensikten var å gi relevante parter og interessenter anledning til å kommentere på forslaget og eventuelt foreslå ytterligere temaer for utredning og/eller foreslå endret innretning på eller omfang av utredningene. Prosessen sikrer således at ulike synspunkter og relevante interesseområder blir belyst. Fristen for høringskommentarer var 29. februar 2012. Det kom innspill til programmet for konsekvensutredningen fra 36 interessenter. Basert på innkomne kommentarer og departementets vurdering av disse, ble programmet for konsekvensutredningen formelt fastsatt 5. juli 2012.

Et omfattende faglig utredningsarbeid av temaene definert i utredningsprogrammet ble påbegynt i 2012. Utredninger utført av statens egne fagetater og uavhengige fagmiljøer oppsummeres i konsekvensutredningen som ble sendt på offentlig høring 17. oktober 2012, med høringsfrist 16. januar 2013. Det kom innspill til konsekvensutredningen fra 50 interessenter. Kapittel 6 gir en overordnet beskrivelse av resultatene fra konsekvensutredningen med innkomne høringsuttalelser, og gir departementets vurdering av uttalelsene. Konsekvensutredningen inkludert innkomne høringsuttalelser følger som vedlegg til stortingsmeldingen.

Oljedirektoratet har kartlagt og tolket geologien i åpningsområdet, slik at det nå er mulig å gi et ressursestimat for Barentshavet sørøst. I seismikkinnsamlingene ble det lagt vekt på en systematisk innsamling med lange linjer som dekker hele åpningsområdet opp til 74° 30’ N. I 2011 ble det lagt opp til et rutenett på ca. 5 x 20 km for å få en oversikt over geologien i et ukjent område. I 2012 ble det samlet inn utfyllende seismikk med særlig vekt på de mest interessante områdene.

Samlet sett er Oljedirektoratets vurdering at innsamlede data i 2011 og 2012, supplert med tidligere seismiske innsamlinger og øvrige data fra Barentshavet, gir et godt grunnlag for å etablere et estimat for petroleumsressurser i Barentshavet sørøst. Kapittel 5 gir en overordnet beskrivelse av ressursvurderingene. Oljedirektoratets rapport fra den geologiske kartleggingen og vurdering av ressurspotensialet i Barentshavet sørøst følger som vedlegg til stortingsmeldingen.