4 Anmodningsvedtak fra stortingssesjonen 2008-2009
4.1 Helse- og omsorgsdepartementet
Vedtak nr. 122, 9. desember 2008
”Stortinget ber Regjeringen utrede behov og forankring av et tverrfaglig psykisk helsearbeid i kommunene.”
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september 2009:
”Vedtaket ble truffet ved behandling av St. prp. nr. 1 (2008-2009), jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2008-2009).
Regjeringen la 19. juni 2009 fram St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen for Stortinget. Reformens siktemål er mer koordinerte helse- og omsorgstjenester, og en større innsats for å forebygge og begrense sykdom. Som del av reformen er det et siktemål å klargjøre kommunenes framtidige oppgaver og ressursbehov. Helse- og omsorgsdepartementet vil, basert på Stortingets behandling av St.meld. nr. 47 (2008-2009), følge opp anmodningsvedtaket som del av Samhandlingsreformen.”
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 25. august 2010:
”Oppfølgingen av anmodningsvedtaket sees i sammenheng med departementets arbeid med ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, jf. St.meld. nr. 47 (2008-2009) punkt 17.2 Lovtiltak.
Videre oppfølging av anmodningsvedtaket vil skje etter at dette arbeidet er ferdigstilt.”
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 24. august 2011:
”Helse- og omsorgsdepartementet har lagt til grunn at anmodningsvedtaket skulle følges opp i gjennom arbeidet med ny helse- og omsorgstjenestelov i kommunene. I lovens forarbeider redegjøres det for kommunens ansvar for psykisk helsetjeneste, herunder en beskrivelse av formål og hva psykisk helsetjeneste i kommunen omfatter. Videre presiseres det i forarbeidene at ansvaret er en integrert del av kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester som vil falle inn under den overordnede reguleringen av helse- og omsorgstjenester vedtatt i lovens § 3-2 første ledd nr. 1-6. For å tydeliggjøre kommunens ansvar er det i lovens § 3-1 andre ledd presisert at blant annet psykisk helse vil være omfattet av kommunens sørge-for-ansvar; ”Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne.” Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) ble vedtatt av Stortinget i juni 2011.”
Vedtak nr. 478, 16. juni 2009
”Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2010 fremme forslag om en sterkere satsing på helhetlig rusbehandling og oppfølging.”
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september 2009:
”Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok nr. 8:79 (2008-2009), jf. Innst. S. nr. 323 (2008-2009).
Regjeringen la 19. juni 2009 fram St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen for Stortinget. Reformens siktemål er mer koordinerte helse- og omsorgstjenester, og en større innsats for å forebygge og begrense sykdom. Situasjonen for de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige er en pasientgruppe som fokuseres i arbeidet. Helse- og omsorgsdepartementet vil, basert på Stortingets behandling av St.meld. nr. 47 (2008-2009), følge opp anmodningsvedtaket som del av Samhandlingsreformen. I tillegg vises det til det løpende arbeidet for å styrke tjenestenes kapasitet og kvalitet som skjer knyttet til Regjeringens ”Opptrappingsplan for rusfeltet 2007-2010” med konkrete forslag i Prop. 1 S (2009-2010). ”
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 14. september 2010:
”Departementet vil følge opp anmodningsvedtaket i arbeidet med melding til Stortinget om ruspolitikken 2011 og forlenge opptrappingsplanen ut 2012. Oppfølgingen av Samhandlingsmeldingen, St.meld. nr. 47 (2008-2009), vil også utgjøre en viktig del av den videre satsingen på helhetlig rusbehandling og oppfølging.”
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 24. august 2011:
”Departementet vil følge opp anmodningsvedtaket i den kommende meldingen til Stortinget om rusmiddelpolitikken. Det tas sikte på å legge frem meldingen til Stortinget i 2012. Oppfølgingen av Meld. St. 16 (2010-2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015), vil også utgjøre en viktig del av den videre satsingen på helhetlig rusbehandling og oppfølging.”
Vedtak nr. 487, 16. juni 2009
”Stortinget ber Regjeringen arrangere en konsensuskonferanse, der representanter fra både fagmiljø og brukerorganisasjoner drøfter faglige, etiske og prioriteringsmessige sider av forslaget om å tilby heroinassistert behandling for rusmiddelavhengige i Norge.”
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september 2009:
”Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. nr. 8:93 (2008-2009), jf. Innst. S. nr. 326 (2008-2009).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til at Stoltenberg-utvalget har som mandat å utrede tiltak overfor gruppen av de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige, herunder spørsmålet om heroinassistert behandling. Utvalget er bedt om å sikre seg at berørte parter får komme med innspill til utvalgets arbeid. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til anmodningsvedtaket i sammenheng med oppfølgingen av utvalgets innstilling.”
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 25. august 2010:
”Helse- og omsorgsdepartementet viser til at Stoltenberg-utvalget har hatt som mandat å utrede tiltak overfor de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige, herunder spørsmålet om heroinassistert behandling. Utvalgets innstilling ble lagt frem i juni 2010. Utvalget var bedt om å sikre seg at berørte parter fikk komme med innspill til arbeidet. Departementet vil komme tilbake til anmodningsvedtaket i sammenheng med oppfølgingen av innstillingen, som er sendt på alminnelig høring.”
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 24. august 2011:
”Norges forskningsråd gjennomførte på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet konsensuskonferanse om heroinassistert behandling 21. juni 2011. Konsensuspanelet overleverte sin konsensusrapport til departementet i september 2011. Departementet vil følge opp spørsmålet om heroinassistert behandling i den kommende meldingen til Stortinget om rusmiddelpolitikken. Det tas sikte på at meldingen til Stortinget legges frem i 2012.”
Vedtak nr. 556, 19. juni 2009
”Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak om organisering og vilkår for den fremtidige ordningen med spesialistgodkjenning og utdanning av spesialister i helsevesenet.”
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september 2009:
”Vedtaket ble truffet ved behandling av Ot.prp. nr. 83, jf. Innst. O. nr. 122 (2008–2009).
Helse- og omsorgsdepartementet vil gi Helsedirektoratet i oppdrag å utforme og etablere en ny spesialistgodkjenningsordning for leger, tannleger og optikere. I dette arbeidet vil berørte yrkesorganisasjoner inviteres til et samarbeid. Det legges opp til at Helsedirektoratet overtar saksbehandlingen av enkeltsøknader om spesialistgodkjenning i løpet av 2011. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte med hensyn til den fremtidige ordning for godkjenning og utdanning av spesialister i helsetjenesten.”
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 25. august 2010:
”Helse- og omsorgsdepartementet har i tildelingsbrevet for 2010 gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utforme og etablere en ny spesialistgodkjenningsordning for leger, tannleger og optikere. I dette arbeidet er berørte yrkesorganisasjoner invitert til et samarbeid. Det legges opp til at Helsedirektoratet vil kunne overta saksbehandlingen av enkeltsøknader om spesialistgodkjenning innen utgangen av 2011.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte med hensyn til den fremtidige ordning for godkjenning og utdanning av spesialister i helsevesenet.”
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 24. august 2011:
”Helse- og omsorgsdepartementet følger opp anmodningsvedtaket gjennom tiltak og vurderinger både knyttet til ny offentlig spesialistgodkjenningsordning og hvordan spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for ulike helsepersonellgrupper skal organiseres fremover. Med vilkår for fremtidige spesialistutdanninger, legger departementet til grunn at det bes om å vurdere krav til struktur og innhold i dagens offentlige spesialistutdanninger og å vurdere om også andre helsepersonellgrupper skal kunne få offentlig spesialistutdanning.
Departementet har med bakgrunn i Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 83 (2008-2009), jf. Innst. O. nr. 122 (2008-2009), gitt Helsedirektoratet i oppgave å forberede og overta ansvaret for spesialistgodkjenning av leger, tannleger og optikere med iverksetting fom. høsten 2011. Organisatorisk vil saksbehandling utføres og godkjenning gis av Helsedirektoratet. Samtidig vil aktuelle yrkesorganisasjoner gi faglig bistand til Helsedirektoratet etter nærmere avtale. Helsedirektoratet er videre gitt i oppgave å starte en gjennomgang av organisering og vilkår for utdanning av spesialister i helsevesenet. Helsedirektoratet skal spesielt gjennomgå og vurdere om det er behov for endringer i dagens spesialistutdanning av leger, både med hensyn til struktur og innhold. Fremtidig innretting må gjenspeile faktiske og framtidige oppgaver, samt ta hensyn til nye og endrede kompetansebehov som følge av utviklingen av helsetjenesten, oppfølging av samhandlingsreformen og medisinskfaglig utvikling. I arbeidet må det blant annet vurderes hvilke fagområder som må styrkes kapasitetsmessig ved å utdanne flere spesialister, og hvilke fagområder det vil være tilfredsstillende tilgang av nye spesialister på kort og lang sikt. Sentrale myndigheters behov for rådgivende organer skal også vurderes. Helsedirektoratet skal videre vurdere om det er nødvendig og hensiktsmessig at flere yrkesgrupper enn dagens tre, bør gis offentlig spesialistgodkjenning. Departementet har vektlagt at direktoratet skal etablere godt samarbeid med berørte yrkesorganisasjoner.
Det er en relativ omfattende prosess før alle forhold knyttet til anmodningsvedtaket er avklart. Departementet legger derfor til grunn at oppfølgingen av de ulike elementene som inngår vil bli omtalt i årlige statsbudsjett. Departementet vil på et senere tidspunkt komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en samlet oppfølging av anmodningsvedtaket, slik vedtaket forutsetter.”
4.2 Kunnskapsdepartementet
Vedtak nr. 13, 23. oktober 2008
”Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag til tiltak slik at elever som trenger utvikling i talespråk, tegnspråk, alternativ kommunikasjon, supplerende kommunikasjon, eller en kombinasjon av disse, får innfridd sine rettigheter etter lovverket.”
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 8. september 2009:
”Når det gjelder CI-opererte barn/elever som velger talespråk, så ga Kunnskapsdepartementet 17.2.09 Utdanningsdirektoratet i oppdrag å utarbeide forslag til konkrete forskrifter for CI-opererte barn som velger talespråk med svarfrist 01.9.09. Direktoratet har 03.7.09 sendt departementet en juridisk vurdering om hjemmelsgrunnlaget for å gi forskrifter innenfor dagens regelverk. Direktoratet har vurdert Hørselhemmedes landsforbunds forslag til retningslinjer, og mener at det kun er hjemmelsgrunnlag for å fastsette kompetansekrav for tilsetting av undervisningspersonale og regulering av det fysiske og psykososiale miljøet. Direktoratet anbefaler imidlertid at det ikke fastsettes særskilte regler om dette for særskilte elevgrupper. Direktoratet konkluderer med at opplæringsloven på mange områder ikke inneholder hjemler til å forskriftsfeste særskilte regler for denne gruppen barn/elever. Kunnskapsdepartementet vil derfor be Utdanningsdirektoratet vurdere behovet for egne forskrifter for barn/elever med CI, og eventuelle konsekvenser av dette for andre barn/elevgrupper med særlige behov som grunnlag for et eventuelt videre arbeid med nødvendige lov- og forskriftsendringer. Det vil bli satt ny frist for dette oppdraget.
Det offentlig oppnevnte Midtlyngutvalget avga 2. juli 2009 sin innstilling NOU 2009:18 Rett til læring. Anmodningsvedtaket i sin helhet må sees i sammenheng med oppfølgingen av denne, og Stortinget vil bli informert. Jf. også vedtak nr 349 og 350”.
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. september 2010:
”Vedtaket vil bli fulgt opp i en egen melding til Stortinget i løpet av 2011.”
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 23. august 2011:
”Regjeringen la 8.4.11 frem Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap. Stortinget har behandlet kapittel 6 våren 2011, jf. Innst. 405 S (2010-2011). De øvrige kapitlene blir behandlet høsten 2011. For å tydeliggjøre dagens rettigheter i lovverket for elever med behov for alternativ og/eller supplerende kommunikasjon (forkortet til ASK), foreslås det i meldingen at det innføres en egen bestemmelse i opplæringsloven der det fastslås at opplæringen av elever med kommunikasjonsvansker skal legge til rette for opplæring i de kommunikasjonsformer og med de kommunikasjonsmidler som er tilpasset den enkelte. Det skal ikke innføres nye rettigheter, men presiseres at elever som har rett til spesialundervisning, har rett til nødvendig innlæring av alternativ og supplerende kommunikasjon. Dette er omtalt nærmere i avsnitt 4.12 i Meld. St. nr. 18 (2010-2011).
Når det gjelder CI-opererte barn og elever utarbeidet Utdanningsdirektoratet i 2009 Veileder for opplæring av barn og unge med hørselshemming. Sterkt tunghørte og barn og elever med CI er sikret støtte til tale- og lyttetrening gjennom reglene om spesialundervisning i opplæringsloven kapittel 5. Departementet vil for øvrig vurdere et tverrfaglig forum eller råd for å bidra til en bedre samordnet pedagogisk oppfølging av barn med CI. Dette er omtalt nærmere i avsnitt 4.13 i Meld. St. nr. 18 (2010-2011).”
Vedtak nr. 349, 27. mai 2009
”Stortinget ber Regjeringen vurdere endring i opplæringsloven slik at elever som trenger utvikling i talespråk, tegnspråk, alternativ kommunikasjon, supplerende kommunikasjon, eller en kombinasjon av disse, sikres likeverdige rettigheter i lovverket.”
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 8. september 2009:
”Når det gjelder CI-opererte barn/elever som velger talespråk, så ga Kunnskapsdepartementet 17.2.09 Utdanningsdirektoratet i oppdrag å utarbeide forslag til konkrete forskrifter for CI-opererte barn som velger talespråk med svarfrist 1.9.09. Direktoratet har 3.7.09 sendt departementet en juridisk vurdering om hjemmelsgrunnlaget for å gi forskrifter innenfor dagens regelverk. Direktoratet har vurdert Hørselhemmedes landsforbunds forslag til retningslinjer, og mener at det kun er hjemmelsgrunnlag for å fastsette kompetansekrav for tilsetting av undervisningspersonale og regulering av det fysiske og psykososiale miljøet. Direktoratet anbefaler imidlertid at det ikke fastsettes særskilte regler om dette for særskilte elevgrupper. Direktoratet konkluderer med at opplæringsloven på mange områder ikke inneholder hjemler til å forskriftsfeste særskilte regler for denne gruppen barn/elever. Kunnskapsdepartementet vil derfor be Utdanningsdirektoratet vurdere behovet for egne forskrifter for barn/elever med CI, og eventuelle konsekvenser av dette for andre barn/elevgrupper med særlige behov som grunnlag for et eventuelt videre arbeid med nødvendige lov- og forskriftsendringer. Det vil bli satt ny frist for dette oppdraget.
Det offentlig oppnevnte Midtlyngutvalget avga 2. juli 2009 sin innstilling NOU 2009:18 Rett til læring. Anmodningsvedtaket i sin helhet må sees i sammenheng med oppfølgingen av denne, og Stortinget vil bli informert. Jf. også vedtak nr 13 og 350.”
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. september 2010:
”Vedtaket vil bli fulgt opp i egen melding til Stortinget i løpet av 2011.”
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 23. august 2011:
”Regjeringen la 8.4.11 frem Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap. Stortinget har behandlet kapittel 6 våren 2011, jf. Innst. 405 S (2010-2011). De øvrige kapitlene blir behandlet høsten 2011. For å tydeliggjøre dagens rettigheter i lovverket for elever med behov for alternativ og/eller supplerende kommunikasjon (forkortet til ASK), foreslår departementet at det innføres en egen bestemmelse i opplæringsloven der det fastslås at opplæringen av elever med kommunikasjonsvansker skal legge til rette for opplæring i de kommunikasjonsformer og med de kommunikasjonsmidler som er tilpasset den enkelte. Det skal ikke innføres nye rettigheter, men presiseres at elever som har rett til spesialundervisning, har rett til nødvendig innlæring av alternativ og supplerende kommunikasjon. Dette er omtalt nærmere i avsnitt 4.12 i Meld. St. nr. 18 (2010-2011).
Når det gjelder CI-opererte barn og elever utarbeidet Utdanningsdirektoratet i 2009 Veileder for opplæring av barn og unge med hørselshemming. Sterkt tunghørte og barn og elever med CI er sikret støtte til tale- og lyttetrening gjennom reglene om spesialundervisning i opplæringsloven kapittel 5. Departementet vil for øvrig vurdere et tverrfaglig forum eller råd for å bidra til en bedre samordnet pedagogisk oppfølging av barn med CI. Dette er omtalt nærmere i avsnitt 4.13 i Meld. St. nr. 18 (2010-2011).”
Vedtak nr. 350, 27. mai 2009
”Stortinget ber Regjeringen å gjennomgå Statped-systemet med sikte på å styrke og videreutvikle kompetansen om alternativ og/eller supplerende kommunikasjon (ASK), samt å vurdere å opprette ett eller flere nasjonale kompetansesentre for ASK.”Kunnskapsdepartementet
uttaler i brev 21. august 2009:
”Det offentlig oppnevnte Midtlyngutvalget avga 2. juli 2009 sin innstilling NOU 2009:18 Rett til læring. Anmodningsvedtaket må sees i sammenheng med oppfølgingen av denne, og Stortinget vil bli informert. Jf. også vedtak nr 13 og 349.”
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. september 2010:
”Vedtaket vil bli fulgt opp i en egen melding til Stortinget i løpet av 2011.”
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 23. august 2011:
”Statped-systemet ble gjennomgått av Midtlyng-utvalget, jf. NOU 2009:18 Rett til læring. Regjeringen la 8.4.11 frem Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap. Stortinget har behandlet kapittel 6 våren 2011, jf. Innst. 405 S (2010-2011). De øvrige kapitlene blir behandlet høsten 2011. Kompetansen om ASK skal videreutvikles i Statped, men med en regionstruktur vil det ikke være hensiktsmessig å opprette egne kompetansesentre for ASK. Det er derimot viktig at ASK utvikles som en del av flerfagligheten slik at den samlede kompetansen i Statped kan utnyttes på best mulig måte. Det kan være hensiktsmessig at én region får hovedansvar for å drive utviklingsarbeidet, men det må være et mål at alle regioner på sikt skal ha kompetanse om ASK.”
Vedtak nr. 502, 17. juni 2009
”Stortinget ber Regjeringen gjennomgå forskningsetiske regler for master- og doktorgradsprogrammer når det gjelder forskning på barn og unge innenfor skjæringspunktet helse- og sosialforskning, og komme tilbake til Stortinget med dette på egnet måte.”
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 21. august 2009:
”Kunnskapsdepartementet vil følge opp vedtaket i samarbeid med blant annet de nasjonale forskningsetiske komiteer, som vil bli bedt om å gjennomgå regelverket, og gi råd om eventuelle endringer. Departementet tar sikte på å komme tilbake til saken i Prop. 1 S (2010-2011) for budsjetterminen 2011.”
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 29. september 2010:
”Kunnskapsdepartementet har mottatt en overordnet utredning fra de nasjonale forskningsetiske komiteer. Utredningen er nå til vurdering i departementet. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.”
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 23. august 2011:
”Kunnskapsdepartementet gav i april 2010 de nasjonale forskningsetiske komiteer i oppdrag å gjennomgå gjeldende regelverk på området. Komiteens overordnede vurdering forelå i juni 2010. Komiteene mener at dette er tilfredsstillende regulert i gjeldende lovverk og at det ikke er behov for regler som er spesielt rettet mot master- og doktorgradsprogrammer. Departementet støtter komiteenes vurderinger. Departementets hovedkonklusjon er at området er tilstrekkelig regulert, og at det ikke er nødvendig med ytterligere tiltak overfor institusjonene.”