2 Regjeringens arbeid med samepolitiske spørsmål og oppfølging av Sametingets årsmelding

2.1 Sametinget

Sametinget ble opprettet i medhold av lov av 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven). Sametinget ble primært etablert som et representativt folkevalgt organ av og for samene, og er etter hvert blitt tillagt flere oppgaver og er gitt myndighet i lov og/eller forskrift på flere områder. Det har skjedd en betydelig utvikling av rammevilkårene som er med på å bestemme Sametingets stilling og handlingsrom etter at sameloven ble vedtatt. Ulike forvaltningsoppgaver har blitt overført Sametinget, myndighet er gitt gjennom særlover, den budsjettmessige stillingen er endret slik at Sametinget nå er nettobudsjettert (50-post), og det er etablert prosedyrer for konsultasjoner mellom Sametinget og statlige myndigheter.

2.1.1 Budsjettprosedyrer mellom regjeringen og Sametinget

Det vises til Sametingets årsmelding kap. 1.1.

Sametinget har i årsmeldingen for 2010 omtalt arbeidet som har pågått de siste årene for å finne fram til forbedrede prosedyrer for å involvere Sametinget i arbeidet med å utarbeide regjeringens budsjettforslag for Sametinget og for samiske formål for øvrig (Prop.1 S). Sametinget gir blant annet uttrykk for sin oppfatning av departementenes og regjeringens arbeid med saken.

I det halvårlige politiske møtet mellom sametingspresident Egil Olli og statsråd Rigmor Aasrud i Karasjok i juni i år ble det konstatert at Sametinget og regjeringen ikke fullt ut er enige om hvilke føringer folkerettens regler om urfolk og minoriteter kan antas å gi for departementenes arbeid med regjeringens årlige budsjettforslag til Stortinget. Med dette som bakgrunn ble det likevel enighet om et sett med rutiner som skal følges i kontakten mellom Sametinget og regjeringen om de delene av statsbudsjettet som gjelder samiske formål. Rutinene tar utgangspunkt i dagens praksis og etablerer en fast struktur for møter mellom Sametinget og aktuelle departementer om budsjettsaker. Et særlig viktig hensyn er at regjeringen på et tidlig tidspunkt i budsjettprosessen skal få sjansen til å danne seg et bilde av situasjon og budsjettbehov i det samiske samfunn på ulike områder.

2.1.2 Økonomistyring og rapportering

I tildelingsbrevene for 2010 og 2011 til Sametinget fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet ber departementet om at det i Sametingets årsrapport redegjøres for bruken av de tildelte midlene, hvilke resultater som er oppnådd og om tilstanden på det enkelte område. Formålet er at Sametingets årsrapport i større grad skal kunne tjene som et grunnlag for departementene i arbeidet med å utforme de årlige budsjettproposisjonene. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil fortsette dialogen med Sametinget om hvordan Sametingets årsmelding kan bli et best mulig grunnlag for departementenes arbeid med statsbudsjettet og for dialog med Sametinget om budsjettspørsmål.

2.1.3 Oversikt over gjennomførte konsultasjoner med Sametinget

Det vises til Sametingets årsmelding kap. 1.6.

Nedenfor fremgår en oversikt over konsultasjoner mellom Sametinget og departementene og direktoratene i 2010 og fram til mai 2011, i henhold til avtale om konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget. Det gjennomføres også faste dialogmøter, og dialog om enkeltsaker mellom departementer og Sametinget og mellom Sametinget og direktorater.

For enkeltsaker er det angitt om konsultasjonene er ferdige og om det er oppnådd enighet eller ikke.

Det har det siste året vært dialog mellom Sametinget og ulike departementer om hvordan konsultasjonsprosedyrene skal anvendes når departementene utarbeider meldinger til Stortinget. Utgangspunktet er at departementene har en plikt til å konsultere «når det overveies lovgivning eller tiltak som kan berøre samene direkte». Stortingsmeldinger er ikke i seg selv et tiltak det skal konsulteres om, men meldingen kan inneholde ett eller flere tiltak som berører samiske interesser. Stortingsmeldinger kan ha svært forskjellig karakter, og i enkelte tilfeller vil det være naturlig at departementet det gjelder samarbeider med eller konsulterer Sametinget om hele eller deler av en melding.

2.2 Sametingets valgmanntall – endring av skjæringstidspunkt fra 2011

I ny forskrift om valg til Sametinget nr. 1480, fastsatt ved kongelig resolusjon 19. desember 2008 med hjemmel i sameloven, ble ny valgordning fastsatt gjeldende fra valget i 2009. Det ble blant annet innført et skille mellom kommuner med 30 eller flere innførte i Sametingets valgmantall, og kommuner med færre enn 30 innførte. I følge § 67a i forskriften utgjør antall innførte i Sametingets valgmanntall pr. 30. juni ved forrige valg, grunnlaget for fastsettelse av den forholdsmessige mandatfordelingen mellom valgkretsene ved sametingsvalg. I følge §§ 39a og 47 gjelder dette skjæringstidspunktet for fastsettelse av et skille mellom de kommuner som skal ha stemmegivning på valgting på valgdagen, og de kommuner som kun skal ha stemmegivning på forhånd ved sametingsvalget.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet fastsatte 6. mai 2011 endringer i forskrift om valg til Sametinget av valgmanntallets skjæringstidspunkt fra 30. juni ved forrige sametingsvalg, til pr. 30. juni i valgåret for kommunestyre- og fylkestingsvalg. Forskriftsendringer gjelder fra valg til kommunestyrer og fylkesting i 2011. Det er ingen endringer av gjeldende skjæringstidspunkt 30. juni i det året det er valg til Sametinget for å avgjøre valgbarhet og stemmerett.

Departementet sendte 7. juni 2011 rundskriv til kommunene og andre relevante mottakere om den nye ordningen. Kommunene skal kunngjøre og legge ut Sametingets valgmanntall for offentlig ettersyn hvert annet år, dvs. i det året det er valg til Sametinget og i det året det er valg til kommunestyrer og fylkesting. Sametinget utarbeider valgmanntallet og sørger for at kommunene får dette tilsendt i oppdatert stand for kunngjøring og for å legges ut til offentlig ettersyn. Klager om mangler eller feil ved oppføringer i valgmanntallet vil bli behandlet og avgjort av Sametinget.

2.3 Likestilling og antidiskriminering

Det vises til Sametingets årsmelding kap. 1.5.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet varslet i St.meld. nr. 28 (2007 – 2008) Om Samepolitikken at departementet ville kunne gi faglig og økonomisk støtte til oppfølgingen av Sametingets handlingsplan for likestilling. Et viktig ledd i dette er støtten til å opprette en stilling ved Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter. Stillingen finansieres av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet sammen med Sametinget og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Stillingen knyttes til prosjektet «Likestilling og mangfold i det samiske samfunnet». Tilskuddet til hovedprosjektet gis for en periode på tre år, fra og med siste halvår 2010 til og med første halvår 2013.

Hensikten med prosjektet er å styrke kunnskapen og kompetansen i likestillings- og ikke-diskrimineringsarbeidet innenfor det samiske samfunnet. Det forventes at stillingen vil bidra til økt bevissthet om disse områdene innenfor bredden av den samiske befolkningen. Prosjektet tar utgangspunkt i regjeringens samlede innsats for likestilling og ikke-diskriminering, blant annet ved å se flere diskrimineringsgrunnlag i sammenheng.

Departementet forventer at Sametinget integrerer likestillings- og ikke-diskrimineringsarbeidet i sin virksomhet, og aktivt fremmer økt tilgjengelighet og universell utforming i tråd med ny lovgivning og nasjonale målsettinger.

I 2009 la Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet fram Handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering 2009 – 2012. Sametinget deltar i referansegruppa for planen.

I 2009 bevilget Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet midler til Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) for å tilgjengeliggjøre informasjon på samisk. Arbeidet er påbegynt og skal i følge LLH fullføres i løpet av 2011.

2.4 Samisk statistikk

Faglig analysegruppe for samisk statistikk ble opprettet i 2007 i tråd med pkt. 8 i Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget. Formålet med analysegruppens virksomhet er å styrke faktagrunnlaget for vurderinger og beslutninger i konsultasjoner. Gruppens mandat er å legge fram en årlig rapport med oversikt og analyse av aktuelle utviklingstrekk i det samiske samfunnet. Rapporten skal være en del av kunnskapsgrunnlaget for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget, og i forbindelse med budsjettarbeidet.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Sametinget har oppnevnt leder og medlemmer til analysegruppen for neste 4-års periode fra 1. oktober i år. Samtidig er retningslinjene for analysegruppens mandat og virksomhet revidert.

Statistisk Sentralbyrå (SSB) har publisert Samisk statistikk 2010, som inneholder statistikk med relevans for samiske samfunnsforhold i Norge. Statistikken har i hovedsak en geografisk tilnærming, med vekt på samiske bosettingsområder nord for Saltfjellet. I tillegg inngår noe landsomfattende samisk statistikk. Publikasjonen bygger dels på allerede innsamlet og offentliggjort statistikk i SSB, og dels på materiale som er stilt til disposisjon fra ulike samiske institusjoner. Formålet med denne statistikkpublikasjonen hvert annet år, er å gi en samlet og oppdatert framstilling av offisiell statistikk. Målgruppen er alle institusjoner og enkeltpersoner som har behov og interesse for denne typen statistikk. Publikasjonen er på norsk og nordsamisk.

2.5 Det samiske perspektivet i kommunesektoren

Det er etablert et samarbeid mellom Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS), Sametinget, Kommunal- og regionaldepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet hvor målsetningen blant annet er å kartlegge hvilke utfordringer kommunesektoren møter for å oppfylle nasjonale og internasjonale forpliktelser til likeverdige tjenester for den samiske befolkningen. I Stortingets Innst. 345 S (2009–2010) om kommuneproposisjonen ble departementet bedt om åvurdere hvordanman kan gi kommuner med samisk befolkning bedre rammevilkår for å ivareta sine nasjonale og internasjonale forpliktelser, spesielt med hensyn til hvordan språklige og kulturelle behov ivaretas i velferdstilbudet. Samarbeidet som er etablert mellom KS, Sametinget, Kommunal- og regionaldepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil være et viktig bidrag for å belyse kommunenes situasjon.

Fylkesmannen i Nordland er valgt ut til å være pilotfylke for arbeidet med samiske spørsmål i fylkesmannsembetene, med vekt på samarbeid med kommunene. Dette er et toårig prosjekt som starter opp høsten 2011 og avsluttes våren 2013. Målet med prosjektet er å få til et systematisk, planmessig og kunnskapsbasert arbeid med samiske spørsmål i kommuner med samisk befolkning. Prosjektet skal særlig konsentrere seg om barn og unges oppvekstvilkår, samiske språk, helse- og sosialtilbud og reindrifts- og arealpolitikk. Arbeidet som skjer i kommunene er særlig viktig for å gi samisk språk, kultur og næringer bedre vilkår for vern og utvikling. Ved avslutning av pilotprosjektet skal fylkesmannen komme med anbefalinger om videre arbeid som vil ha overføringsverdi til andre fylker.

2.6 Nordisk samisk samarbeid

2.6.1 Samarbeid mellom ministrer og sametingspresidenter

Ministrene ansvarlig for samiske saker i Finland, Sverige og Norge og sametingspresidentene i de respektive land, etablerte i 2000 et fast samarbeid for regelmessig orientering, drøfting og behandling av samiske spørsmål av felles interesse. Målet med samarbeidet er å styrke og utvikle det samiske folkets språk, kultur, næringer og samfunnsliv. Samarbeidet har en uformell, men nær tilknytning til Nordisk ministerråd. Regjeringen anser sametingenes parlamentariske samarbeidsorgan, Samisk parlamentarisk råd, som et viktig organ for det nordiske samarbeidet om samiske saker og et organ som har betydning i internasjonale sammenhenger for et styrket samarbeid urfolk i mellom, og mellom urfolk og andre aktører, jf. Meld. St. 6 (2009 – 2010) Nordisk samarbeid.

2.6.2 Nordisk samekonvensjon

Det vises til Sametingets årsmelding kap. 9.4.

Høsten 2005 overleverte en nordisk ekspertgruppe sin innstilling med et utkast til en nordisk samekonvensjon. Konvensjonsutkastet tar utgangspunkt i at samene er urfolk i Finland, Sverige og Norge. Utkastet er utarbeidet på bakgrunn av de internasjonale instrumentene som de tre landene er bundet av. En nordisk samekonvensjon foreslås å ha som mål å lette samhandlingen mellom samene som ett folk, på tvers av landegrensene.

Utkastet til nordisk samekonvensjon var på høring i de tre nordiske landene i første halvdel av 2006. Ministrene ansvarlige for samiske saker i Finland, Norge og Sverige og sametingspresidentene i de tre landene besluttet i 2006 å videreføre arbeidet med en nordisk samekonvensjon, i første omgang gjennom fortsatt nasjonalt arbeid med høringsoppfølging og konsekvensanalyser.

En arbeidsgruppe med representanter fra det daværende Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Justisdepartementet, Utenriksdepartementet og Sametinget har arbeidet med oppfølgingen av konvensjonsutkastet i Norge. På bakgrunn av ekspertgruppens rapport og høringsuttalelsene foretok arbeidsgruppen en systematisk gjennomgang av konvensjonsutkastet og vurderte utkastets bestemmelser opp mot nasjonal rett og folkeretten. Arbeidsgruppen avga sin rapport 3. oktober 2007.

På minister- og sametingspresidentmøtet høsten 2010 var det enighet om å sette i gang forhandlinger og for et opplegg for hvordan konvensjonsforhandlingene skal gjennomføres. Det første forhandlingsmøtet ble holdt i Stockholm 14.-15. mars 2011. Det legges opp til tre forhandlingsmøter årlig, og målet er at forhandlingene skal være sluttført innen fem år.

Den norske forhandlingsdelegasjonen består av fem medlemmer. Leder og to medlemmer er pekt ut av regjeringen, og to medlemmer er pekt ut etter forslag fra Sametinget. Sametinget vil også bli konsultert underveis i forhandlingene.

2.7 Internasjonal politikk

2.7.1 Nordområdene

Regjeringens nordområdestrategi ble lagt fram 1. desember 2006. «Nye byggesteiner i nord. Neste trinn i regjeringens nordområdestrategi» ble presentert i mars 2009. Til sammen legger de to dokumentene opp til en helhetlig, koordinert og langsiktig nordområdepolitikk. Regjeringens nordområdepolitikk skal bidra til å trygge urfolkenes språk, kultur, næringer og samfunnsliv. Ett av sju satsningsområder er prioriterte urfolkstiltak.

De konkrete satsningen som er omtalt i Nye byggesteiner i nord er innrettet i et 10 – 15 års perspektiv. Prioriteringen mellom de forskjellige satsningene, rekkefølgen på iverksettingen og tempoet i framdriften, vil bli løpende vurdert og framgå av regjeringens årlige budsjettframlegg for Stortinget.

Regjeringen vil legge til rette for at urfolk har vilkår for å delta i prosesser og medvirke i planlegging, beslutninger, forvaltning, overvåkning og forskning for å nyttiggjøre seg av de muligheter framtidig utvikling i nord kan gi. Det er avgjørende at den positive utviklingen i nord også oppleves som positiv for berørte urfolk. I satsningen er det lagt vekt på blant annet grenseoverskridende urfolkstiltak innen språk, tradisjonskunnskap, kulturbasert næringsutvikling, kapasitets- og kompetanseoppbygging ved samiske institusjoner og organisasjoner, forskning, formidling og utveksling av urfolks kultur og tradisjoner. I regjeringens nordområdestrategi har den samiske befolkningen også en naturlig plass i den bredere satsningen på folk-til-folk-samarbeidet og kultursamarbeidet over landegrensene i nord. Dette gjelder tiltak for barn og unge og samarbeid innen helse, idrett, frivillighet, språk, kultur, film og kulturelle uttrykksformer som for eksempel festivaler.

Regjeringen har jevnlige møter med Sametinget om nordområdespørsmål. Urfolksspørsmål er tatt opp i bilateralt samarbeid med andre arktiske land. Urfolksrepresentanter og arktiske stater møtes i Arktisk råd for drøfting av saker av felles interesse. I Barentssamarbeidet deltar urfolkene i regionen – samer, nenetser og vepsere – aktivt. Fokus er å styrke bevisstheten om situasjonen for urfolk, stimulere til økonomisk aktivitet basert på tradisjonskunnskap og fremme språk og kultur. Fornyings, administrasjons- og kirkedepartementet har bidratt med midler til Barents Indigenous People’s Congress og konferansen Co-Existence in the Arctic i 2010. Utenriksdepartementet har bidratt med økonomisk støtte til urfolks deltakelse i Barentsrådets arbeidsgruppe for urfolk (WGIP) og andre grupper. Både Barentssekretariatet i Kirkenes og det internasjonale Barentssekretariatet (IBS) har urfolksmedarbeidere i stillinger innen sin virksomhet.

I felleserklæring om styrking av det grensenære samarbeidet mellom Norge og Russland (2010) er styrking av urfolkskontakter, revitalisering og bevaring av urfolkenes tradisjonelle kultur og næringsveier og trygging av urfolks livskvalitet prioritert. Erklæringen følges opp av en gjensidig arbeidsplan (2011) hvor konkrete grenseoverskridende urfolkstiltak er sentrale.

Utenriksdepartementet og Sametinget har to årlige møter for å drøfte Sametingets internasjonale arbeid og urfolksspørsmål av allmenn interesse og av grenseoverskridende karakter. Sametingspresidenten er fast medlem i den norske delegasjonen på ministermøter i Arktisk råd og Barentsrådet. Sametingsrepresentanter kan også delta ad hoc på andre internasjonale og regionale møter når relevante urfolksspørsmål står på dagsorden.

Utenriksdepartementet støtter Sametingets internasjonale virksomhet årlig med 1 mill. kroner i henhold til en femårig rammeavtale fra 2009, 650 000 kroner til FN-aktiviteter og 350 000 kroner til deltagelse i Barentsrådet og Arktisk råd.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har tildelt midler til Tromsø universitet til å utarbeide tastaturløsning til bruk i utviklingen av språkteknologisk infrastruktur for små urfolksspråk i Nordvest-Russland. Tana kommune har fått midler til et grenseoverskridende samarbeidsprosjekt om samisk språk og kultur i skole og barnehage i Tanadalen. Samarbeidet er mellom skolene i Sirma og Utsjoki på norsk og finsk side av grensen. Videre bidrar departementet med midler til et grenseoverskridende Interreg Sápmi prosjekt, Skoltesamisk kultur over grenser (2010 – 2013). Prosjektansvarlige er Østsamisk museum i Neiden og Enare museum i Finland. Formålet er å styrke og utvikle skoltesamisk kultur, språk og identitet i Finland, Norge og Russland. Departementet har siden 2008 tildelt midler til pilotprosjektet Árbediehtu – kartlegging, bevaring og bruk av samisk tradisjonell kunnskap ved Samisk høgskole. I videreføringen av prosjektet, vil det bli lagt vekt på det nordiske perspektivet. Kontakten mellom fagmiljøer innen og mellom de forskjellige land vil bli styrket. Målet på sikt er å etablere et grenseoverskridende kunnskapsprogram for samisk tradisjonskunnskap i de nordiske land og Russland.

Miljødepartementet har opprettet Framsenteret – Senter for klima og miljø i Tromsø som vil også ha fokus på problemstillinger relatert til urfolk. Samisk høgskole er invitert som deltagerinstitusjon i Framsenteret. Over Barents 2020 har Utenriksdepartementet i 2010 satt av 1,4 millioner til to urfolksprosjekter (forprosjekt). Det første gjelder digital infrastruktur for språk, Universitetet i Tromsø arbeider med ny søknad om midler til oppfølgingsprosjekt. Det andre gjelder et samisk kompetansesenter på Kola.

Siden 2009 har Internasjonalt samisk filmsenter (ISF) i Kautokeino mottatt statsstøtte over Kulturdepartementets budsjett, ISF skal fremme samisk film og filmskaping i Norge, Sverige, Finland og Russland. Som et ledd i regjeringens Handlingsplan for kultur i nordområdene, er det etablert et treårig samarbeidsprogram mellom Norge og Russland. I programmet er samisk kultur og urfolkskultur trukket frem som et av fem fokusområder i programperioden 2010 – 2012. Kulturdepartementet har også bidratt til kultursamarbeid innen urfolkskultur mellom Norge og Russland med utgangspunkt i kulturformidlingskontoret som er etablert i Moskva, i et samarbeid mellom Riddu Riđđu og Senter for nordlige folk. Kulturdepartementet har bidratt med midler til næringsutvikling basert på samisk kultur til Hermetikken næringshage i Vadsø, til forberedelse og gjennomføring av et program for samiske kulturnæringsutøvere i Barentsregionen.

2.8 Areal og miljøpolitikk

2.8.1 Oppfølgingen av forslagene fra Samerettsutvalget 2

Det vises til Sametingets årsmelding kap. 6.1.3 og 6.1.4.

Samerettsutvalget 2 (SRU2) avga sin utredning, NOU 2007: 13 Den nye sameretten, i desember 2007. Utvalgets bakgrunnsmateriale ble avgitt som en egen utredning, NOU 2007: 14 Samisk naturbruk og rettssituasjon fra Hedmark til Troms.

Utvalget hadde som mandat å «utrede generelt spørsmålene omkring den samiske befolknings rettslige stilling når det gjelder retten til og disponeringen og bruken av land og vann i samiske bruksområder sør for Finnmark fylke». Utvalget skulle både gi en rettshistorisk framstilling og en redegjørelse for den faktiske bruken av land og vann i de samiske bruksområdene. Utvalget var også bedt om å gi en begrunnet vurdering av hvilke endringer i rettstilstanden som var ønskelige.

Utvalget har utredet spørsmål omkring retten til og disponeringen og bruken av land og vann i tradisjonelle samiske områder i syv fylker, fra Troms fylke i nord til Hedmark fylke i sør. Enkelte av utvalgets forslag berører også Finnmark fylke.

Utredningen inneholder forslag om enkelte nye lover:

• Lov om saksbehandling og konsultasjoner ved tiltak som kan få virkning for naturgrunnlaget i tradisjonelle samiske områder (saksbehandlings- og konsultasjonsloven)

• Lov om kartlegging og anerkjennelse av eksisterende rettigheter til grunn og naturressurser i de tradisjonelle samiske områdene fra og med Troms fylke og sørover (kartleggings- og anerkjennelsesloven)

• Lov om rettsforhold og disponering over grunn og naturressurser på Hålogalandsallmenningens grunn i Nordland og Troms (hålogalandsloven)

• Det foreligger videre ulike mindretallsforslag

I tillegg til forslagene til nye lover, har utvalget også foreslått en rekke endringer i eksisterende lovgivning, for eksempel i fjellova, reindriftsloven, tidligere bergverksloven og tidligere naturvernloven.

På enkelte av disse områdene har det kommet ny lovgivning etter at utvalget avga sin utredning. For eksempel ble ny naturmangfoldlov og ny minerallov vedtatt i 2009. På enkelte av disse områdene er det imidlertid hensiktsmessig å se forslagene i sammenheng med oppfølgingen av NOU 2007: 13 for øvrig. Det vises her til Ot.prp. nr. 43 (2008–2009) Om lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven), side 112:

«Departementet mener fortsatt at det verken er ønskelig eller hensiktsmessig å gi nye lovbestemmelser på dette området så lenge vurderingen av SRU IIs forslag pågår. Derimot kan det bli behov for å endre mineralloven på et senere tidspunkt som ledd i oppfølgingen av SRU II som ledd i en helhetlig vurdering av samiske rettigheter. Departementet viser også til at Landbruks- og matdepartementet i Ot.prp. nr. 25 (2006 – 2007) om lov om reindrift (reindriftsloven) på side 29 viser til det pågående arbeidet i SRU II og viser til at «departementet er inneforstått med at Samerettsutvalgets arbeid kan gjøre det nødvendig å vurdere nye endringer i reindriftsloven».»

Utredningen fra Samerettsutvalget 2 var på høring fra februar 2008 til april 2009. Forslagene fra utvalget berører mange departementers fagområder, og det er derfor opprettet en arbeidsgruppe på embetsnivå med deltakelse fra flere berørte departementer. Arbeidsgruppen ledes av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Justis- og politidepartementet i fellesskap, mens den praktiske koordineringen vil skje i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

Ettersom mange ulike interesser er berørt av forslagene fra utvalget, legger departementet opp til en bred oppfølgingsprosess. Det vil bli lagt vekt på å informere og innhente synspunkter fra befolkningen i de berørte områdene, særlig via berørte fylkeskommuner og kommuner, Sametinget og nærings- og interesseorganisasjoner. Et første møte på politisk nivå om oppfølgingen av forslagene fra Samerettsutvalget 2 ble holdt 7. februar 2011 mellom Sametinget og departementene. På dette møtet ble blant annet organiseringen av konsultasjonsprosessen med Sametinget diskutert. Det ble også gjennomført et møte på politisk nivå med berørte fylkeskommuner 29. mars 2011, der blant annet videre prosess ble drøftet.

2.8.2 Områdevern

Det vises til Sametingets årsmelding kap. 6.3.3.

Landskapsvernområde i Návetvuopmi (Navitdalen) og i Njemenjáiku (Kvænangsbotn) i Troms ble vedtatt av Kongen i statsråd 18. februar 2011. Rohkunborri nasjonalpark i Troms ble vedtatt av Kongen i statsråd 25. februar 2011. Miljøverndepartementet har fått oversendt forslag til verneområde for Goahteluoppal i Kautokeino kommune, forslag til utvidelse av Øvre Ánarjohka nasjonalpark i Karasjok kommune og forslag til nasjonalpark i Sundsfjordfjellet i Nordland.

Det er konsultert til enighet i vernesakene som omfatter landskapsvernområdene i Návetvuopmi (Navitdalen) og Njemenjáiku (Kvænangsbotn) og Rohkunborri nasjonalpark. Dette framgår også av oversikten i 2.1.3.

Forslag til verneplan for Goahteluoppal (Finnmark), forslag til verneplan for utvidelse av Øvre Anarjohka nasjonalpark (Finnmark) og forslag til verneplan for Lahku nasjonalpark (Nordland) er til sluttbehandling i Miljøverndepartementet, og det skal gjennomføres konsultasjoner med Sametinget så snart som mulig.

2.8.3 Kulturminnevern

Det vises til Sametingets årsmelding 2010 kapittel 6.3 Kulturminnevern.

Sametinget er, på samme måte som fylkeskommunene, regional kulturminneforvaltning i saker som gjelder samiske kulturminneinteresser. Dette ble understreket ved en lovendring fra og med 01.01.09 der Sametinget ble tatt inn i kulturminneloven § 28 (Lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50) som rette myndighet etter bestemmelsene i loven. Sametingets myndighetsområde er avgrenset til samiske kulturminner eldre enn 100 år. Kulturminnelovens virkeområde er hele landet. Det er derfor ikke definert et eget forvaltningsområde for Sametingets ansvar og oppgaver etter kulturminneloven.

Det er videre bredt anerkjent at samiske kulturminner er et viktig dokumentasjonsmateriale for samisk historie og forhistorie. Opprettelsen av en egen kulturminneforvaltning innebærer en anerkjennelse av at det eksisterer en egen samisk fortid.

2.8.3.1 Samisk kulturminneforvaltning

I 1994 ble forvaltningen av samiske kulturminner lagt til Samisk kulturminneråd, som var et regionalt forvaltningsorgan for samiske kulturminner og fikk delegert forvaltningsmyndighet tilsvarende fylkeskommunen. Samisk kulturminneråd ble lagt ned 01.01.01, og den samiske kulturminneforvaltningen ble organisert direkte inn under Sametinget som egen avdeling. Den regionale inndelingen forble den samme som tidligere.

Miljøverndepartementet vedtok å ha en prøveperiode av denne ordningen, første omgang i inntil 3 år, i påvente av prinsipielle avklaringer av Sametingets rolle. Det var behov for å få modellen og erfaringene vurdert opp mot problemstillinger av politisk, juridisk og konstitusjonell art. Ordningen ble evaluert av Norsk institutt for by- og regionforskning i 2003. Forvaltningen er i brev av 20.12.04 delegert til Sametinget, inntil en ny forvaltningsordning er avklart.

2.8.3.2 Sametingets ansvar og oppgaver

Etter kulturminneloven § 28 jf. kongelig resolusjon av 9. februar 1979 § 19, er Miljøverndepartementet gitt myndighet til å fastsette hvem som er rette myndighet og til å gi nærmere regler om gjennomføring av loven. Departementet har gjennom forskrift lagt myndighet etter kulturminneloven til Sametinget når det gjelder samiske kulturminner.

Sametingets myndighet etter kulturminneloven følger av forskrift om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven, vedtatt av Miljøverndepartementet 29.05.00.

Sametinget er faglig underlagt Miljøverndepartementet og Riksantikvaren. Vedtak som Sametinget fatter vil kunne påklages til Riksantikvaren. Miljøverndepartementet kan gi generelle retningslinjer for utøvelsen av delegert myndighet.

I tillegg til formell vedtakskompetanse etter kulturminneloven, omfatter Sametingets ansvar ivaretakelse av samiske kulturminnehensyn i plan- og byggesaker etter plan- og bygningsloven. Sametinget kan fremme innsigelse der planer er i strid med nasjonale og viktige regionale kulturminneinteresser. I likhet med fylkeskommunen har Sametinget et samordningsansvar og skal involvere forvaltningsmuseene og Riksantikvaren ved behov. Riksantikvaren har etablert rutiner for tilfeller der Sametinget ikke fremmer innsigelse til tross for at kulturminner og kulturmiljøer av nasjonal verdi er truet. I slike tilfeller skal Riksantikvaren varsles, slik at direktoratet kan vurdere å overta planen og eventuelt fremme innsigelse.

Sametinget har undertegnet særskilte samarbeidsavtaler med de fylkeskommunene der samiske kulturminner er vanligst forekommende. I samarbeidsavtalene er kulturminneforvaltning et av punktene som tas opp, og et av områdene hvor det skal skje et samarbeid mellom Sametinget og fylkeskommunene utover hva som allerede er fastsatt i kulturminnelovens forskrifter.

2.8.3.3 Kulturminnelovens bestemmelser om samiske kulturminner

Kulturminneloven § 4 første ledd, siste setning, fastslår at samiske kulturminner som nevnt i loven eldre enn 100 år er automatisk fredet. Det er anerkjent at dagens lovgivning er utfordrende og departementet har derfor tatt initiativ til å se nærmere på om dagens bestemmelse skal endres ved en lovendring. Målet bør i så fall være at bestemmelsen reflekterer en større grad av forutsigbarhet for eiere og for forvaltningen, når det gjelder hva som er et samisk kulturminne og hvordan dette skal håndteres med kulturminnelovens bestemmelser.

Departementet vil ta initiativ til konsultasjoner med Sametinget i henhold til konsultasjonsavtalen om dette.

2.8.3.4 Riksantikvarens bevaringsprogram for samiske kulturminner

Riksantikvarens 10 bevaringsprogram ble varslet igangsatt i St.meld. nr. 26 (2006 – 2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. I meldingen ble det foreslått en oppfølging av Sametingets prosjekt om samisk bygningsarv. Departementet følger opp dette med blant annet bevilgninger som sikrer at den automatisk fredete samiske bygningsarven blir kartlagt og gjort tilgjengelig for forvaltningens vurderinger gjennom kulturminnedatabasen Askeladden.

2.8.3.5 Økonomiske virkemidler

Over kapittel 1429 post 50 Tilskot til samisk kulturminnearbeid i Prop 1 S for Miljøverndepartementet, er det for budsjettåret 2011 foreslått en bevilgning på 3 mill. kroner. Videre er det øremerket 1 mill. kroner over underpost 72.5 vern og sikring av freda og andre særleg verdifulle kulturmiljø og kulturlandskap til Ceavccageadge/Mortensnes kulturminneområde i Nesseby kommune. Departementet vil se nærmere på bevilgningene til samiske formål med sikte på justering av disse i samsvar med behovsanalyser på området.

2.9 Kultur

Det vises til Sametingets årsmelding kap. 4.

Fra 2002 er forvaltningsansvaret for en rekke kulturinstitusjoner og -tiltak overført til Sametinget. Sametinget forvalter en rammebevilgning til kulturformål under statsbudsjettets kapittel 320 Allmenne kulturformål, post 53 Sametinget. Det er Sametingets ansvar å prioritere innenfor denne rammen og sørge for at midlene blir brukt på best mulig måte for å styrke og ivareta samisk kultur. Bevilgningen skal dekke følgende formål: samiske musikkfestivaler, samiske kunstnerstipend og stipendkomitévederlag, utstillingsvederlag til samiske kunstinstitusjoner, Beaivváš Samiske Nasjonalteater, tidsskriftet Nuorttanaste, stedsnavnstjenesten og oppfølging av bestemmelsene i sameloven om samisk språk, Sametingets bibliotek, mobil bibliotektjeneste og samiske museer. For øvrig fordeler Sametinget midlene etter egne prioriteringer.

Bevilgningen til Sametinget til kulturformål under kap. 320, post 53 er i 2011 på nær 67,4 mill. kroner. Siden 2005 er bevilgningen på denne posten økt med om lag 35 mill. kroner. Formålet med økningen har vært å bedre Sametingets mulighet til å drive en aktiv kulturpolitikk, i samsvar med intensjonene i Soria Moria-erklæringen og Kulturløftet.

2.9.1 Samiske kulturhus

Det vises til Sametingets årsmelding kap. 4.2.

Under statsbudsjettets kapittel 320 Allmenne kulturformål, post 73 Nasjonale kulturbygg, ble det bevilget 7,3 mill. kroner i 2010 til utbygging ved Senter for nordlige folk (tidligere Ája Samisk Senter). Bevilgningen til byggeprosjektet var 5,2 mill. kroner i 2009 og 5 mill. kroner i 2011. Utvidelsen med museumsfunksjoner og samisk bibliotek åpner for publikum sommeren 2011. Statsbygg er byggherre.

Statsbygg har i 2010 foretatt prosjektering av Saemien Sijte på Snåsa. Prosjektkostnadene finansieres av Statsbygg innenfor husleieordningen. Husleien vil måtte dekkes innenfor de årlige bevilgningene på statsbudsjettets kapittel 320, post 53 Samiske kulturformål som forvaltes av Sametinget.

På oppdrag fra Sametinget har Statsbygg igangsatt arbeidet med byggeprogram for Samisk kunstmuseum som vil bli en del av Sámi Vuorka-Dávvirat.

2.9.2 Samiske teater

Det vises til kap. 4.5 Samiske teatere i Sametingets årsmelding. Der fremgår det at Beaivváš Samiske Nasjonalteater over flere år har hatt en negativ budsjettmessig utvikling sammenlignet med andre nasjonale og regionale teater. Departementet viser til at Sametinget har fått en realvekst på ca. 25 mill. kroner siden starten av kulturløftet, av disse er kun ca. 5 mill. kroner øremerket spesielle formål. Den statlige bevilgningen har dermed lagt til rette for at Sametinget har hatt mulighet til å prioritere økte tilskudd til Beaivváš Samiske Nasjonalteater.

Kulturdepartementet overdro i 2010 statens aksjeandel på 40 000 kroner i Beaivváš Samiske Nasjonalteater vederlagsfritt til Sametinget, jf. vedtak VII, Prop 1 S (2009 – 2010) for Kultur- og kirkedepartementet.

Sametinget opplyser i årsmeldingen for 2010 at musikkfestivalen i Kautokeino vil søke Kulturdepartementet om knutepunktstatus. Kulturdepartementet har så langt ikke mottatt en slik søknad.

2.9.3 Museum

Det vises til kap. 4.9 Samiske museer i Sametingets årsmelding, der det uttales at «De samiske museene har ikke fått den økonomiske uttellingen av museumsreformen som var forespeilet. Statsbudsjettet 2010 ga ikke rom for et økonomisk løft for de samiske museene.» Sametinget har ansvar for å prioritere mellom de ulike formål innenfor kulturfeltet og må selv ta ansvar for bevilgningene til de samiske museene. Bevilgningen til Sametinget til kulturformål har økt betydelig det siste tiåret. I departementets budsjettproposisjoner er det i teksten under kap. 320, post 53 flere ganger referert til samiske museers behov, jf. særlig proposisjonen for 2009 der det uttales at «Kultur- og kirkedepartementet har blant annet merket seg at Sametinget varsler særskilte behov på museumsfeltet». I forbindelse med økningen i 2008-proposisjonen presiseres det at driften av det nye østsamiske museet i Neiden forutsettes dekket innenfor den gitte rammen.

Sametinget viser sin årsmelding til at ABM-utvilkling er lagt ned som eget organ fra 1. januar 2011. Museums- og arkivoppgavene som tidligere lå i ABM-utvikling, er i hovedsak overført til Norsk kulturråd. I tildelingsbrevet til Norsk kulturråd for 2011 legger Kulturdepartementet til grunn at Norsk kulturråd skal videreføre ABM-utviklings tidligere ansvar for å ivareta samisk kultur og samisk kulturelt mangfold, jf. også kap. 14 i St.meld. nr. 28 (2007 – 2008) Om samepolitikken.

2.9.4 Medietilbud

Kulturdepartementet viser til kap. 4.15 Medietilbud i Sametingets årsmelding der det heter at:

«Sametinget har tidligere signalisert at vi ønsket en differensiering mellom de samiske skriftspråkene, slik at reglene for pressestøtte til samiske aviser burde endres. Dette standpunktet har Sametinget gått bort fra, men mener fortsatt at det må skje en styrking og utvikling av medietilbudet på lule- og sørsamisk. Det må avsettes midler til dette, men midlene må holdes adskilt fra de ordinære midlene som tildeles samisk presse.»

Kulturdepartementet viser til at det innenfor tilskuddsordningen for samiske aviser er innført et særlig tilskudd til produksjon av avissider på lule- og sørsamisk. Ordningen er nettopp begrunnet i ønske om å styrke medietilbudet på disse språkene. I 2010 mottok Lokalavisa NordSalten (lulesamisk) og Snåsningen (sørsamisk) tilskudd etter denne ordningen. Sametingets anmodning om støtte til et lule- og sørsamisk medietilbud utenfor rammene av tilskuddet til samiske aviser vil bli vurdert i den ordinære budsjettprosessen.

2.10 Språk

Det vises til Sametingets årsmelding kap. 3.

2.10.1 Samiske språk

Samiske språk står sterkere i den offentlige bevisstheten enn noen gang før. Lover og ordninger som ivaretar samiske språklige rettigheter har bidratt til å øke de samiske språkenes status. Retten til opplæring i samisk i barnehage og skole sikrer at alle samiske elever uansett bosted kan få opplæring i samisk. Satsing på kulturhus, språksentre og andre arenaer for bruk av samisk språk, har gitt flere muligheter til å møte og bruke samisk på fritiden, og har spilt en viktig rolle som læringsarena utenfor skolen og for voksne som ønsker å lære seg samisk.

Det samiske samfunnet arbeider systematisk for å styrke de samiske språkene. Sametinget, samiske institusjoner og samisk presse gjør en viktig innsats for å utvikle de samiske språkene innenfor sine ansvarsområder.

Det er stort engasjement rundt samisk språk i samiske lokalsamfunn. Mange legger ned en stor innsats for å ivareta språket gjennom aktiviteter bygget på bruk og synliggjøring av samisk språk.

De samiske språkene er blitt mer synlige i det offentlige rom. Flere kommuner og institusjoner, både innenfor og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk, skilter på samisk.

Flere og flere kommuner, fylkeskommuner og statlige virksomheter arbeider aktivt for å styrke informasjon på de samiske språkene og bruk av samisk språk innenfor sine virksomheter. Forvaltningsområdet for samisk språk er siden 2006 utvidet med 3 kommuner. I tillegg har en kommune søkt om innlemmelse i forvaltningsområdet, og flere kommuner vurderer å søke innlemmelse.

De samiske språkene er blitt mer synlige i media. Gjennom TV, radio, aviser og tidsskrifter kan flere og flere daglig få tilgang til samisk språk. Likevel har vi mange utfordringer for å sikre at de samiske språkene fortsatt skal være levende språk i Norge. Vi opplever nedgang i antall barn i samiske barnehager og antall elever som har samisk som 2. språk i grunnskolen. Det er også en liten nedgang i antall elever som tar samisk som 1. språk.

Lulesamisk og sørsamisk språk er spesielt utsatt på grunn av et mindre antall språkbrukere og på grunn av en langvarig minoritetssituasjon, også innenfor det samiske språksamfunnet. Regjeringen er derfor spesielt opptatt av disse språkene i politikken overfor de samiske språkene, og i handlingsplanen for samiske språk er det lagt spesielt vekt på tiltak for sørsamisk og lulesamisk språk. Vi har tre likeverdige samiske språk i Norge – nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Det er en hovedoppgave å sikre gode forutsetninger for at alle de tre samiske språkene skal bevares som levende språk også for fremtidige generasjoner. For å sikre en likeverdig utvikling for alle tre språkene er det behov for å rette ekstra innsats mot de språkene og de språkområdene som er spesielt utsatt.

For østsamisk/skoltesamisk og pitesamisk språk vil innsatsen dreie seg om å sette i gang lokale og grenseoverskridende språkprosjekter som bygger på den faktiske situasjonen for disse språkene.

2.10.2 Handlingsplan for samiske språk – status og videre innsats

Det vises til Sametingets årsmelding kap. 3.2.

Handlingsplan for samiske språk ble lagt frem i mai 2009. Handlingsplanen har en virketid på 5 år. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet koordinerer oppfølgingen av handlingsplanen, arbeidet skjer i dialog og i konsultasjon med Sametinget.

Den første statusrapporten på gjennomføring av handlingsplanen, Handlingsplan for samiske språk – status 2010 og videre innsats 2011, ble lagt frem i januar 2011. Statusrapporten er utarbeidet i dialog og i konsultasjon med Sametinget og i samarbeid med aktuelle departementer. Rapporten gir en oversikt over gjennomføringen av tiltakene i planen. Enkelte tiltak er styrket og noen nye tiltak er kommet til. Rapporten består av i alt 78 tiltak innenfor disse områdene:

Lære – som handler om å styrke opplæringen i og på nord-, lule- og sørsamisk i barnehage og skole, styrke arenaer for bruk av samisk og bedre foreldres mulighet til å lære samisk. Rekruttering til utdanning i samiske språk er et viktig satsingsområde.

Bruke – som legger vekt på å øke det offentliges tilbud på samisk, blant annet å styrke den samiskspråklige og kulturelle kompetanse i offentlige virksomheter og tjenester, utvikle språkteknologi og øke informasjon på de samiske språkene til samiske brukere.

Se – som har fokus på å synliggjøre samiske språk i det offentlige rom. Bruk av de samiske språk i media, film, litteratur, internett er sentralt her, det samme er skilting på samisk.

Statusrapporten inneholder en rekke tiltak for å styrke revitalisering av sørsamisk og lulesamisk språk. Fra 2011 vil det også settes i gang tiltak for revitalisering av samisk språk i det markasamiske området. Midlene forvaltes av Fylkesmannen i Nordland.

2.10.3 Undersøkelse om bruk av samiske språk

Gjennom arbeidet med Handlingsplan for samiske språk har vi sett behov for mer systematisert kunnskap om hvor mange som snakker hvert av de samiske språkene og i hvilken sammenheng de bruker språkene. Sametinget, Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet har derfor våren 2011 tatt initiativ til at det gjennomføres en større språkundersøkelse som kartlegger språksituasjonen på individnivå blant den samiske befolkningen. Rapport fra undersøkelsen skal foreligge våren 2012. Formålet med undersøkelsen er å få en oversikt over hvor mange som behersker hvert av de samiske språkene muntlig og skriftlig, i hvilke sammenhenger de bruker språket og i hvor stor grad samisk språk brukes som samhandlingsspråk i barnehage, skole, jobb, utdannelse, fritid, lokalsamfunn og i frivillig eller politisk arbeid.

Resultatene av undersøkelsen vil bli en del av grunnlaget for språkplanleggingen på alle nivå i samfunnet, også på statlig, regionalt og kommunalt nivå.

2.10.4 Gjennomgang av samelovens språkregler

På bakgrunn av evalueringen av samelovens språkregler fra 2007 og at forvaltningsområdet for samelovens språkregler er utvidet til å omfatte lulesamisk og sørsamisk språkområde, har Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet satt i gang en gjennomgang av samelovens språkregler. Arbeidet gjøres i samarbeid med andre aktuelle departementer og i dialog med Sametinget. Det vil bli tatt stilling til behov for en eventuell revisjon av samelovens språkregler etter at gjennomgangen er ferdig.

2.11 Barnehage

Det vises til Sametingets årsmelding kap. 2.5.

2.11.1 Skriftlig materiell

Sametinget har i samarbeid med Kunnskapsdepartementet laget en veileder til samisk del i rammeplan for barnehager. Det er også laget en informasjonsbrosjyre om samiske barn og to utgaver av barnehagetidsskriftet Sullán.

Som en oppfølging av Handlingsplan for samiske språk er «Temahefte om språkstimulering og språkmiljø i barnehagen» og veilederen «Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole» oversatt til sør- og nordsamisk.

2.11.2 Tilskudd

I budsjettet for 2010 var det avsatt og tildelt 1 mill. kroner til læremidler til samiske barnehager. Sametinget melder at det har kommet inn 7 søknader, og at det ble bevilget 1,031 mill. kroner til ett prosjekt. Videre var det avsatt 9,905 mill. kroner i tilskudd til samiske barnehager over Kunnskapsdepartementets budsjettkapittel 231, post. 50 i 2010. Asplan Viak har gjennomført en evaluering av tilskuddsordningen til samiske barnehager, der det fremkommer at barnehagene selv opplever at tilskuddene har en betydning både for barnas og de ansattes utvikling av samisk språk, kultur, identitet og ferdigheter.

2.12 Opplæringsområdet

Det vises til Sametingets årsmelding kap. 2.

Kunnskapsdepartementet har i 2010 bidratt i arbeidet med revisjon av Handlingsplan for samiske språk, der det er omtalt tiltak på alle nivå i opplæringen.

Sametinget og Kunnskapsdepartementet inngikk i 2009 avtale om å gjennomføre fire årlige samarbeidsmøter på administrativt nivå, og har løpende kontakt om lovarbeid og andre aktuelle saker. I møtene drøftes og informeres det om aktuelle saker som gjelder samiskopplæringen på alle nivå – fra barnehage til høyere utdanning. I tillegg holdes det konsultasjonsmøter mellom Sametinget og Kunnskapsdepartementet etter behov.

2.12.1 Grunnopplæring

2.12.1.1 Samiske læremidler

Det vises til Sametingets årsmelding kap. 2.6.2.

Det er stadig stor mangel på samiske læremidler. I 2009 ble det derfor opprettet en arbeidsgruppe med representanter for Sametinget, Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. I juni 2010 la gruppen frem en rapport med forslag til tiltak for en mer effektiv utvikling og produksjon av samiske læremidler. Sametinget har ansvar for oppfølgingen av rapporten. Kunnskapsdepartementet orienteres om arbeidet, blant annet i de jevnlige samarbeidsmøtene med Sametinget.

2.12.1.2 Samarbeid med Sverige

På bakgrunn av mangel på samiske læremidler og tidligere kontakt om samiskopplæringen, er det blitt opprettet en samarbeidsgruppe mellom Sverige og Norge for å vurdere hvordan vi kan samarbeide for å bedre samiskopplæringen. Arbeidet konsentreres om sør- og lulesamisk opplæring på grunnskolens område. Gruppa var enig om å se på hvordan en kan samarbeide om fjernundervisning, lærerutdanning og læremidler. Rapporten fra arbeidsgruppa skal leveres Utbildningsdepartementet og Kunnskapsdepartementet i september 2011.

2.12.1.3 Læreplanarbeid

Utdanningsdirektoratet har på oppdrag fra departementet revidert læreplan for samisk førstespråk og læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk. Det samme gjelder yrkesretting av fellesfag i samiske parallelle, likeverdige planer. Det vurderes om planene skal på en begrenset høring.

2.12.1.4 Tilskudd til samisk i grunnopplæringen

En arbeidsgruppe med representanter for Sametinget, Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet har drøftet fag- og timefordeling for elever med samiskopplæring. Gruppa leverte sin rapport januar 2011, der det blir foreslått en rekke endringer. Kunnskapsdepartementet vurderer for tiden oppfølgingen av forslagene.

Kunnskapsdepartementet har fått tilbakemeldinger på at modellene for beregning av tilskudd for samiskopplæring er kompliserte, og at tilskuddssatsene er for lave. Utdanningsdirektoratet er i 2011 bedt om å foreta en gjennomgang av beregningene av tilskudd og gi en vurdering av behovet for endringer i beregningsmodellene. Dersom det blir aktuelt å endre beregningsmodellene, vil departementet involvere Sametinget og andre aktuelle aktører i arbeidet.

Når det gjelder hvordan en skal beregne timer til samiskopplæringen i forbindelse med hospitering, er forholdet drøftet av arbeidsgruppa som i januar 2011 la fram rapporten «Fag- og timefordeling for elever som har samisk opplæring».

Sametinget har også tatt opp med Kunnskapsdepartementet at de har fått tilbakemelding på at kommuner organiserer hospiteringsopphold og beregner timetall for elever som får fjernundervisning ulikt. Blant annet på bakgrunn av tilbakemeldingen fra Sametinget har departementet i 2011 bedt Utdanningsdirektoratet om å kartlegge tilbudet i samisk fjernundervisning, inkludert tilbud om hospiteringsopphold.

2.12.1.5 Stortingsmeldinger

Sametinget har blitt jevnlig informert om utarbeiding av stortingsmelding om ungdomstrinnet og om spesialundervisning/endring av det statlige pedagogiske støttesystemet. Det har vært konsultasjon om meldingen om ungdomstrinnet, samt diverse informasjonsmøter.

Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap omhandler tiltak overfor barn, unge og voksne. I meldingen omtales blant annet videreføring av Samisk spesialpedagogisk støtte (SEAD) som en del av det flerfaglige Statped. Statped Nord får SEAD som landsdekkende oppgave. Organiseringen av SEAD har vært drøftet med Sametinget i løpet av meldingsarbeidet.

2.12.1.6 Senter for samisk i opplæringen

Samisk høgskole opprettet i 2007 Senter for samisk i opplæringen. Sametinget, Kunnskapsdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har i 2010 og 2011 tildelt midler for å føre senteret videre som et prosjekt. Senteret arbeider for å fremme grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og muntlig framstilling på alle de tre samiske språkene, og har som mål å initiere og delta i forskning. I løpet av prosjektperioden vil det bli vurdert om tildelingen til senteret bør videreføres fra og med 2012. I vurderingen vil det bli tatt hensyn til senterets arbeid med sør- og lulesamisk språk.

2.12.1.7 Tilsyn

Tilsynet som ble startet opp i 2009 for å se på hvordan rettighetene til de samiske elevene blir oppfylt, ble videreført i 2010. Tilsynet som ble gjennomført i åtte kommuner og en fylkeskommune, avdekket avvik i tre kommuner. Avvikene blir i stor grad knyttet til manglende forsvarlig system for de pliktene kommunene har til å gi samiske elever opplæring på og/eller i samisk. Det er også rapportert at manglende tilgang på læremidler er en utfordring for opplæring på og i samisk. I tillegg tyder resultatene fra våren 2010 på at det kan være tilfeller der elever med rett til opplæring i og på samisk ikke får korrekt timetall i alle fag, jf. fag- og timefordelingen i Kunnskapsløftet. Det ser ut til å være variasjoner i praksis mellom skoleeierne knyttet til timetall for samiskopplæringen. På bakgrunn av det lave antallet tilsynsobjekter er det vanskelig å si noe om den generelle tilstanden i sektoren om oppfyllingen av rettighetene til de samiske elevene etter opplæringsloven. Utdanningsdirektoratet er i tildelingsbrevet for 2011 bedt om at tilsynet videreføres i 2011.

2.12.2 Høyere utdanning

Det vises til Sametingets årsmelding kap. 2.8.

Kunnskapsdepartementet har i perioden 2010 til april 2011 arbeidet med tre prosjekter som særlig berører samisk i høyere utdanning:

2.12.2.1 Nasjonal rekrutteringsstrategi for samisk høyere utdanning (2011 – 2014)

Kunnskapsdepartementet har gitt Samisk høgskole (SH) i oppdrag å opprette, lede og forestå sekretariatsfunksjonen for en nasjonal arbeidsgruppe som har som mål å utarbeide en strategi for rekruttering til samisk høyere utdanning, med særlig vekt på samisk lærerutdanning og samiske språk. Arbeidet er gjennomført og strategien har vært på høring.

2.12.2.2 SAK-midler til utvikling av en tolkeutdanning på samiske språk

Det vises til Sametingets årsmelding kap. 2.8.3.

Samisk høgskole fikk i tildelingsbrev 04.05.10 1 mill. kroner til samarbeid med Universitet i Nordland, Høgskolen i Nord Trøndelag, Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Oslo om tolkeutdanning på samiske språk. De tildelte midlene var SAK-midler (prosesser for økt samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon). Kunnskapsdepartementet har nylig fått oversendt forslag til studieplaner for en slik utdanning. Samisk høgskole opplyser i brev at «gjennom faglig konsentrasjon og utviklingsarbeid, utredninger og samarbeidsmøter har institusjonene i felleskap skapt en plattform og skisse for solid styrking av tolkeutdanning på samiske språk». Departementet vil følge opp arbeidet.

2.12.2.3 Utvikling av en syvende lærerutdanningsregion

Av tildelingsbrev 05.07.10 gis Samiske høgskole i oppdrag å koordinere samarbeid om tiltak for økt kvalitet i samisk lærerutdanning med Universitet i Nordland, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Høgskolen i Finnmark og Universitet i Tromsø. Departementet har vektlagt at det er viktig at det framlegges konkrete og gjennomførbare planer. Det dreier seg her primært om samisk språkutdanningstilbud. Målet med prosjektet er at regionsamarbeidet særlig må styrke sørsamisk og lulesamisk som språk.

2.13 Samisk tradisjonskunnskap – Árbediehtu

Samisk høgskoles pilotprosjekt «Árbediehtu – kartlegging, bevaring og bruk av samisk tradisjonell kunnskap» startet opp høsten 2008. Formålet med prosjektet er å utvikle et grunnlag for innhenting, systematisering, dokumentering, videreformidling og lagring av samers tradisjonell kunnskap. Arbeidet tar utgangspunkt i Konvensjonen om biologisk mangfold, art 8 (j), som omhandler urfolks og lokalsamfunns tradisjonelle kunnskap.

Sametinget, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Miljøverndepartementet har fulgt prosjektet sammen med relevante faginstanser. Man ønsker med prosjektet også å imøtekomme samiske lokalsamfunns behov for å ivareta og videreføre samisk tradisjonell kunnskap, slik at det kan bidra til styrking av samiske lokalsamfunn.

I gjennomføringen av prosjektet har Samisk høgskole samarbeidet med forskergrupper og lokale aktører i sør-, lule- og nordsamiske områder. Samarbeidspartnere har vært: Árran (samisk senter på Drag i Tysfjord), Saemien Sijte (samisk senter i Snåsa), Mearrasámi guovddáš (Sjøsamisk senter) og RiddoDuottarMuseat. Følgende kunnskapsinstitusjoner er med i prosjektet: Gáldu (Kompetansesenter for urfolks rettigheter), Universitetet i Tromsø, NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) og Samisk arkiv.

En sentral utfordring framover vil være å legge til rette for at tradisjonell kunnskap i sterkere grad enn i dag kan inngå som grunnlag for offentlige beslutningsprosesser, som et supplement til vitenskapelig kunnskap.

I videreføringen av prosjektet ønsker man å utvikle samarbeidsformer mellom fagmiljøer som er knyttet til arbeid med samisk tradisjonskunnskap i de forskjellige nordiske land.

2.14 Næring

Det vises til Sametingets årsmelding kap. 5.

2.14.1 Innovasjon Norge

Sametinget har et selvstendig og direkte samarbeid med Innovasjon Norge. De to aktørene har hatt en samarbeidsavtale, og arbeider nå med å fornye denne. I forbindelse med forslagene når det gjelder Innovasjon Norge i Ot.prp. nr. 9 (2008–2009) Om lov om endringer i forvaltningslovgivningen mv., ble det gjennomført konsultasjoner med Sametinget.

Som et ledd i forvaltningsreformen er det videre opprettet et samarbeidsforum for Innovasjon Norge mellom eiere og oppdragsgivende departementer. Forumet møtes to ganger årlig og skal legge til rette for en langsiktig strategisk utvikling av selskapet. Sametinget inviteres til å delta på møtene i Samarbeidsforum. Sametinget deltok på oppstartsmøtet i forumet som ble arrangert i november 2010 og i et møte 30. mars 2011.

2.14.2 Jordbruk

Det vises til Sametingets årsmelding kap. 5.6.

I Sametingets årsmelding for 2010 er det blant annet nedfelt at det er viktig med landbruk i hele landet, og at man legger vekt på å opprettholde mindre bruk. Det er i meldingen også lagt vekt på behovet for økt lønnsomhet i jordbruket. Disse målsettingene er i samsvar med målene i «Politisk plattform for flertallsregjeringen» for 2009 – 2013.

Regjeringen vil sikre et landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet gjennom en klar distriktsprofil. Videre har regjeringen fastsatt at den vil videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken i landbruket fra forrige stortingsperiode. Dette har vært vektlagt ved de årlige jordbruksforhandlingene. Fra det første jordbruksoppgjøret regjeringen var ansvarlig for i 2006 og fram til 2011 (før oppgjør) er det lagt til rette for en inntekstvekst på 54 pst. pr årsverk.

Ved jordbruksoppgjørene har regjeringen vektlagt tiltak for distriktslandbruket og en styrking av strukturprofilen til fordel for mindre bruk. Ved de siste jordbruksoppgjørene, inkludert 2010, ble det gjennomført en særskilt satsing på grasbasert husdyrproduksjon.

Dette er viktige produksjoner innen samisk landbruk. Gjennom denne satsingen gir regjeringen dermed også samisk jordbruk bedre rammevilkår. I 2010 ble jordbruket i Troms påført store klimabetingede avlingsskader. På grunn av det store skadeomfanget ble det utbetalt erstatning med særskilt økt sats for avlingssvikten på eng i fylket.

Tiltakene for samisk jordbruk gjennomføres innenfor den helhetlige landbrukspolitikken. Dette gjelder ikke bare for de økonomiske virkemidlene, men også med hensyn til miljø- og ressurspolitikken, vektleggingen av de matpolitiske tiltakene, satsingen på næringsutvikling og eiendoms- og bosettingspolitikken.

Landbruket i Nord-Norge har vanskelige naturgitte forhold på grunn av spredt produksjon og lange transportavstander for innsatsvarer og landbruksprodukter. For å stimulere til et aktivt landbruk i landsdelen, og gjennom dette samisk landbruk, er grovforbaserte husdyr-produksjoner kanalisert til Nord-Norge og det gis en kompensasjon for produksjonsulempene gjennom et sett av ulike distriktsdifferensierte virkemidler.

Det ytes ikke bare støtte gjennom økonomiske virkemidler med direkte inntektsvirkning overfor jordbruksforetakene, det satses også på andre ordninger, som frakttilskuddene for alle de viktige produksjonene i jordbruket, som betyr mye for de nordnorske fylkene. Frakttilskuddet for kjøtt ble vesentlig styrket ved jordbruksoppgjøret 2010, for å bidra til å sikre avsetningen for alle produsenter uavhengig av avstand fra slakterianlegg. I tillegg til tilskuddsordninger prioriteres jordbruket i landsdelen også gjennom andre tiltak, som ved omfordeling av melkekvote mellom regioner.

Over jordbruksavtalen settes det av midler til Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling. Dette som et bidrag til utvikling av samisk jordbruk. Både Sametinget og departementet har vektlagt god kontakt mellom Sametinget, Innovasjon Norge og fylkesmannens landbruksavdeling i Finnmark og Troms når det gjelder utarbeiding av strategier for investeringsmidlene til jordbruk i regionen.

For å stimulere til næringsutvikling innen og i tilknytning til landbruket, stilles det også til disposisjon flere økonomiske virkemidler over nasjonale ordninger. Dette er ordninger som også foretak innen samisk jordbruk kan søke på. Dette gjelder blant annet de fylkesvise bygdeutviklingsmidlene fra Landbrukets utviklingsfond (LUF) og skal legge til rette for næringsutvikling som danner grunnlag for langsiktig, lønnsom verdiskaping og desentralisert bosetting med utgangspunkt i landbrukets ressurser generelt og landbrukseiendommen spesielt. Midlene forvaltes regionalt. I tillegg kommer flere andre ordninger som blant annet Utviklingsprogrammet for matspesialiteter fra landbruket og Utviklingsprogrammet for innlandsfiske.

Sametinget og Landbruks- og matdepartementet har etablert en viktig og fast praksis gjennom møter i forkant av jordbruksforhandlingene, inkludert oversending av skriftlig materiale til departementet. Denne kontakten med Sametinget ble fulgt opp også i 2010.

2.14.3 Reindrift

Det vises til Sametingets årsmelding kap. 5.8.

Reindrift er en liten næring i nasjonal målestokk, men både i samisk og lokal sammenheng har den stor betydning økonomisk, sysselsettingsmessig og kulturelt. Reindriften har alltid vært oppfattet og akseptert som en helt spesiell samisk næring. Reindriften er derfor en viktig del av det materielle grunnlaget for samisk kultur. På bakgrunn av nasjonale forpliktelser etter Grunnloven, og folkerettens regler om urfolk og minoriteter, sees reindriftspolitikken i en generell same- og samfunnspolitisk sammenheng. Reindriftspolitikken er derfor bygd på to selvstendige grunnlag; en næringspolitisk produksjonsverdi og en samepolitisk kulturverdi. Landbruks- og matdepartementet er det ansvarlige næringsdepartement for reindriftspolitikken, mens Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet er ansvarlig for samepolitikken generelt.

To ganger i året behandler Stortinget reindriftspolitikken, ved den årlige reindriftsavtaleproposisjonen og ved behandlingen av det årlige statsbudsjettet. I forbindelse med de årlige reindriftsavtaleforhandlingene har Sametinget observatørstatus, og følger de løpende forhandlingene. Dette innebærer også at Sametingets representant følger de interne forhandlingsmøtene på statens side. Videre gis Sametinget i henhold til § 4 i Hovedavtalen for reindriften anledning til å uttale seg om reindriftsavtalen før Stortinget behandler den årlige stortingsproposisjonen om reindriftsavtalen.

Sametinget behandler spørsmål knyttet til reindriftsavtaleforhandlingene under ett av sine plenumsmøter på høsten. Før staten legger frem sitt tilbud, avholdes det et møte mellom politisk ledelse i Landbruks- og matdepartementet og Sametinget. Under dette møtet utdyper Sametinget sitt innspill. I forkant av forhandlingene gjennomfører også Sametinget et møte med Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL). Videre kan sametingsrådet avgi en uttalelse om den fremforhandlede avtalen under rådsmøte i mai/juni. Sametinget behandlet og avga sitt innspill til forhandlingene om Reindriftsavtalen 2011/2012 i september, og møte mellom Sametinget og Landbruks- og matdepartementet ble avholdt 14. desember 2010. I forbindelse med forhandlingene om Reindriftsavtalen 2011/2012 deltok Sametinget på samtlige forhandlingsmøter.

I sitt innspill gjentok Sametinget sin anmodning om at det er naturlig at Sametinget blir konsultert om statens tilbud. Landbruks- og matdepartementet imøtekom ikke denne anmodningen, og viste til at man når det gjelder den samiske reindriften har valgt å legge til rette for forhandlinger omkring de økonomiske virkemidlene. Etablering av en konsultasjonsordning i tillegg til de ordinære forhandlingene, vil etter departementets vurdering ikke samsvare med bakgrunnen og formålet med en reindriftsavtale. Reindriftsavtaleforhandlingene er grunnlaget for å inngå en avtale mellom to parter, staten og reindriften ved NRL. NRL er den reindriftsorganisasjonen staten forholder seg til, og som også skal konsulteres i de tilfeller staten konsulterer med Sametinget på områder hvor reindriften blir berørt. Gjennom de årlige reindriftsavtaleforhandlingene og organisasjonstilskuddet over avtalen til NRL, forutsettes det at NRL ivaretar reindriftens interesser.

Forhandlingene om ny reindriftsavtale for 2011/2012 førte ikke fram til en forhandlingsløsning. Ved brudd i forhandlingene fremmer staten i henhold til Hovedavtalen på eget grunnlag overfor Stortinget forslag om de tiltak og økonomiske rammer som skal gjelde for kommende avtaleperiode. I henhold til Hovedavtalen og vedlagt sluttprotokoll fra forhandlingene, er det dermed statens siste og reviderte tilbud av 17. februar som danner grunnlaget for Reindriftsoppgjøret 2011/2012. I avsluttende forhandlingsmøte ble staten og NRL enige om å praktisere de bestemmelser som følge av Stortingets endelige behandling som reindriftsavtale for 2011/2012, og gjennomføre normale prosedyrer når det gjelder forskrifter og øvrig oppfølging på dette grunnlag, jf. sluttprotokoll fra forhandlingsmøte 17.02.11.

I statsråd 1. april behandlet regjeringen Prop 84 S (2010 – 2011) Reindriftsoppgjøret 2011/2012, og endringer i statsbudsjettet for 2011 m.m. Rammen for Reindriftsoppgjøret 2011/2012 er fastsatt til 102 mill. kroner. Inneværende reindriftsavtale har en bevilgning på 101 mill. kroner over statsbudsjettets kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen. Reindriftsoppgjøret 2011/2012 vil være gjeldende for perioden 1. juli 2011 – 30. juni 2012. Utover en redegjørelse om de økonomiske virkemidler som skal gjelde i perioden, inneholder proposisjonen blant annet omtale av sentrale utfordringer og oppgaver i reindriften.

Landbruks- og matdepartementet legger i sitt forslag til reindriftsoppgjør hovedvekt på tiltak som kan bidra til å bedre gjennomføringen av slaktingen gjennom sesongen og til økt salg. I tillegg legger departementet stor vekt på å stimulere til markedsrettet produksjon og verdiskaping. På denne måten er forslaget særlig innrettet mot reindriftsutøvere som har reindrift som hovednæring. Erfaringene viser at den gjennomførte omleggingen fra produksjonsnøytrale tilskudd til produksjonsavhengige tilskudd har bidratt til å øke slakteuttaket av rein, og bidratt til økt verdiskaping i reindriftsnæringen. Ordningene har etter omleggingen vært holdt relativt uendret, og har med det gitt stabilitet og forutsigbarhet i virkemiddelpolitikken. Med bakgrunn i denne positive utviklingen, og at det fortsatt foreligger et behov for både å stimulere til økt produktivitet og å redusere reintallet i enkelte områder i Finnmark, innebærer forslaget en videreføring og en videreutvikling av de produksjonsavhengige tilskuddene.

Reineierne viser nå stor vilje til å øke sitt slakteuttak. Samtidig setter dagens markedssituasjon begrensninger i forhold til slakterienes mottak av rein. Med dette som utgangspunkt har Landbruks- og matdepartementet valgt særlig å prioritere tiltak som kan bidra til å gjenopprette mer normale markedsforhold og på det grunnlaget sikre slakting og omsetning av reinkjøtt. I tillegg tar oppgjøret høyde for en økning i slakteuttaket i forbindelse med distriktenes oppfølging av godkjente bruksregler.

Når det gjelder reindriftskvinnens stilling, vises det til at denne tradisjonelt har vært sterk i reindriften. Reindriftskvinnene har vært den sentrale personen i organisering av familiens næringsdrift, økonomi, opplæring og oppdragelse av barn- og ungdom, produksjon av nødvendige klær og bruksgjenstander, samt stått for det alminnelige husholdet.

Reindriftskvinnens posisjon i reindriften har likevel gradvis blitt svekket. Dette har blant annet sin årsak i overgangen fra naturalhusholdet til pengeøkonomien. I dag er det en skjevhet mellom kjønnene ved at mennene i sterkere grad blir bundet til næringen enn kvinnene. Kvinnene har på grunn av bedre utdanning større muligheter når det gjelder yrkesvalg, mens mannen ikke får reelle valgmuligheter i yrkeslivet på grunn av manglende utdanning. Det er en klar tendens at kvinner forlater reindriftsnæringen og de samiske bosetningsområdene. For Finnmarks vedkommende er disse utviklingstrekkene særlig markert.

Det er et mål å styrke kvinnens stilling i reindriften. I dette arbeidet er det sentralt hvilken politikkutforming kvinner i tilknytning til reindriften ønsker og etterspør. Kvinners deltagelse i reindriften har i de fleste tilfeller en positiv innvirkning på økonomien. Kvinners deltagelse er også viktig i en kulturell og sosial sammenheng. I tillegg fremheves det at kvinnene har en sentral funksjon i overføringen av kunnskap om for eksempel språk, duodji (samisk husflid) og matkultur til barn og unge i reindriften. Mange av de tradisjonelle elementene i reindriftskulturen overføres slik til neste generasjon gjennom kvinner. En styrking av kvinners stilling i reindriften er også viktig for rekruttering.

Det er gjennomført flere utredninger de siste år når det gjelder reindriftskvinnens stilling. Ved forhandlingene om Reindriftsavtalen 2010/2011 ble avtalepartene enige om å nedsette en arbeidsgruppe for å gå gjennom og vurdere eksisterende utredningsmateriale. Formålet var å foreslå konkrete tiltak som kan fremme likestillingen i reindriften.

I forkant av forhandlingene om Reindriftsavtalen 2011/2012 mottok avtalepartene rapporten «Likestilling i reindriften». Rapporten er både omfattende og grundig med forslag til mange tiltak for å fremme likestilling og styrke kvinnenes situasjon i reindriften. Rapporten representerer både utfordringer og behov for en aktiv oppfølging.

Rapporten viser betydningen av at strategier og tiltak i den kvinnerettede satsingen spenner over et vidt spekter, og at både kortsiktige og langsiktige tiltak bør vurderes i sammenheng. Den viser også betydningen av at mange aktører må engasjeres og ansvarliggjøres i et slikt arbeid. Det er derfor viktig at oppfølgingen av dette arbeidet skjer på en systematisk og målrettet måte, og at det i den forbindelsen foretas en prioritering som sørger for at innsatsen settes inn der den gis størst mulig effekt.

Landbruks- og matdepartementet vil følge opp rapporten på en systematisk og grundig måte. I og med at tiltakene spenner over et vidt spekter og berører flere instanser/myndigheter, vil Landbruks- og matdepartementet starte oppfølgingen med at rapporten sendes ansvarlige parter til uttalelse og vurdering. Det forutsettes at NRL sørger for at næringen får tilsendt rapporten for uttalelse og vurdering. Under forhandlingene om Reindriftsavtalen 2012/2013 skal den videre oppfølgingen av den kvinnerettede satsingen drøftes grundig, en prioritering av tiltak skal også vurderes.

Forhandlinger mellom Norge og Sverige om en ny reinbeitekonvensjon ble sluttført i februar 2009. Delegasjonene kom da til enighet om utkast til konvensjon med tilhørende vedtekter for de felles forvaltningsorganer som er foreslått opprettet, i tillegg til områdeprotokoll med den geografiske områdefordelingen. Forhandlingsresultatet er overlevert til regjeringene i de to land for videre oppfølging. Det framforhandlede resultat ble undertegnet av landbruks- og matministeren under møte i Sverige oktober 2009. Konvensjonen har nå vært på høring i begge land. Regjeringen vil komme tilbake til denne saken overfor Stortinget med en proposisjon om samtykke til ratifikasjon. Det er per i dag noe usikkert når en ny konvensjon vil tre i kraft.

Det vises til Sametingets årsmelding side 85 hvor Sametinget tar opp likebehandling når det gjelder avgiftslette for investering og drift av driftsmidler for reindrifta. I denne forbindelse vises det til Prop 1 LS (2010 – 2011) Skatter og avgifter 2011, hvor Finansdepartementets vurdering av Norske Reidriftsamers Landsforbunds forslag i tilknytning til dette går fram.

2.14.4 Arbeidet med melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken

Landbruks- og matdepartementet arbeider nå med en melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Det har skjedd vesentlige endringer i landbruket og forutsetningene for landbruk og landbruksbasert industri i Norge. Meldingen skal ha en helhetlig tilnærming til landbruks- og matpolitikken, med matsikkerhet, mattrygghet, kosthold og helse og matmangfold som viktige tema. Meldingen skal ta for seg hele landbruks- og matsektoren, inklusive jordbruk, skogbruk, reindrift og andre næringer som baserer seg på landbruket sine ressurser. Videre skal meldingen omhandle verdikjedene på landbruks- og matområdet fra forbruker, via foredlingsledd, handel og ut til forbruker. Departementet har gjennomført en omfattende prosess med stor grad av involvering for å få innspill til arbeidet med meldingen. Sentrale organisasjoner og Sametinget har hatt møte med departementet.

2.14.5 Påkjørsler av rein

Det vises til Sametingets årsmelding kap. 5.8.2.

Jernbaneverket har på oppdrag fra Samferdselsdepartementet utarbeidet en handlingsplan mot dyrepåkjørsler med tog. Dyrepåkjørsler er et problem både for dyrevelferden, for trafikkavviklingen på jernbanen og for de personer som berøres.

Handlingsplanen fokuserer på påkjørsler av elg, rein og sau. Jernbaneverket har satt som mål i første omgang at påkjørte dyr reduseres fra 2275 i 2010 til 1400 i 2013. Tiltaket skal gjennomføres innenfor gjeldende bevilgning. For å nå dette målet er det nødvendig med et godt samarbeid med lokale myndigheter og aktører.

2.14.6 Kystfiskeutvalget for Finnmark

Det vises til Sametingets årsmelding kap. 6.1.5.

Sametinget prioriterer arbeidet med anerkjennelse og styrking av sjøsamiske rettigheter og arbeider aktivt med oppfølging av innstillingen til Kystfiskeutvalget for Finnmark, NOU 2008: 5. Etter en forberedende konsultasjon om saken i 2009, har Sametinget og Fiskeri- og kystdepartementet gjennomført tre politiske og fire administrative konsultasjoner om oppfølgingen av saken i 2010 og 2011. Under den siste politiske konsultasjonen i Nesseby 9. mai 2011 kom Fiskeri- og kystdepartementet og sametingsrådet til enighet om et sett med tiltak i oppfølgingen av Kystfiskeutvalget for Finnmark. De er samtidig enige om at de har en noe ulik forståelse av hvor langt folkeretten går i fiskerispørsmål, men har valgt å løfte blikket over den prinsipielle uenigheten og konsentrere seg om det materielle innholdet i tiltakene. I forslagene til tiltak ligger det blant annet en lovfesting av retten til fiske – på visse vilkår, en tilleggskvote til åpen gruppe og en mulighet til å styrke den lokale innflytelsen i fiskeriforvaltningen. Sametingets flertall vedtok i plenum 9. juni 2011 forlagene til tiltak. Sametinget tok samtidig forbehold om at de vil jobbe videre med å få anerkjent historiske særrettigheter til fiske og å øke medbestemmelsen i den lokale fiskeriforvaltningen.

Den videre prosess er at regjeringen skal legge saken fram for Stortinget.

2.14.7 Fiskerireguleringer/kongekrabbe

Det vises til Sametingets årsmelding kap. 5.5.3 og 5.5.4.

I tilknytning til reguleringen av ulike fiskerier har det i 2010 og 2011 vært avholdt flere møter mellom Sametinget og Fiskeridirektoratet, og mellom Sametinget og Fiskeri- og kystdepartementet. Etter ønske fra Sametinget har dette ikke vært formelle konsultasjoner, men møter hvor Sametinget i forkant av høringer har fått fremlagt og innarbeidet sine synspunkter, og påfølgende møter med departementet før det er tatt beslutninger. Sametinget har gitt uttrykk for at de har et godt samarbeid med Fiskeridirektoratet om fiskerireguleringene, og høsten 2010 ble de enige om mer formelle prosedyrer som skal utprøves i tilknytning til slike saker i 2011.

Sametingspresidenten har overfor Fiskeri- og kystdepartementet understreket at fiskerireguleringene fra deres ståsted har utviklet seg i en positiv retning, og at Sametinget er særlig fornøyd med reguleringene for fangst av kongekrabbe.

2.14.8 Havbruk

Det vises til Sametingets årsmelding kap. 5.5.5.

Når det gjelder konsultasjon med Sametinget om fremtidige prosesser om oppdrett av torsk og laksefisk, vil Fiskeri- og kystdepartementet legge til at det i akvakulturloven er inntatt et eget kapittel om urfolks rettigheter. Det fremgår av kapittelet at urfolk ikke har særskilte fortrinn fremfor andre søkere ved tildeling av akvakulturtillatelser. Samiske fiskerier vil imidlertid kunne ha et særskilt vern mot lokalisering av akvakultur på tradisjonelle fiskeplasser. Fiskerimyndighetene må vurdere dette hensynet under behandlingen av søknader om akvakulturtillatelser. Fremtidige konsultasjoner med Sametinget om oppdrett må ses i lys av dette.

2.14.9 Lokal forvaltning av fisk og fisket i Tanavassdraget

Det vises til Sametingets årsmelding kap. 5.5.2.

En forskrift om lokal forvaltning av fisk og fisket i Tanavassdraget ble vedtatt av Kongen i statsråd 4. februar 2011. Forskriften følger opp finnmarksloven, der det er slått fast at lokalbefolkningen langs Tanavassdraget har særskilte rettigheter til fiske på grunnlag av lov, alders tids bruk og lokal sedvane. Forskriften er i all hovedsak basert på en enstemmig innstilling fra et eget utvalg («Tanautvalget»).

Forskriften innebærer at det opprettes et lokalt forvaltningsorgan for Tanavassdraget: Tanavassdragets fiskeforvaltning. Oppgaver som tilrettelegging av fisket, fiskeoppsyn, fangstrapportering og salg av fiskekort overføres fra statlige myndigheter til det lokale forvaltningsorganet. Regler for fisket etter laks i vassdraget følger imidlertid i all hovedsak av en norsk-finsk overenskomst, og den norske og finske staten vil fortsatt ha ansvaret for å sikre en bærekraftig utnyttelse av fiskeressursene.

Tanavassdragets fiskeforvaltning skal ha ni representanter. Fem oppnevnes av laksebreveierne, det vil si innbyggere som har rett til å fiske med garn og stengsler. Kommunene Tana og Karasjok oppnevner hver to representanter med stangfiskerett. Forvaltningsorganet ble konstituert 29. mars 2011.

Tanaelvas lakseoppsynskasse (Tanakassa) forvaltes av fylkesmannen i Finnmark, og er overført til det nye forvaltningsorganet Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) i Revidert nasjonalbudsjett 2011, i forbindelse med overgangen fra statlig til lokal forvaltning.

2.14.10 Rammeavtale om regulering av laksefiske i Nord-Troms og Finnmark

Det vises til Sametingets årsmelding kap. 5.5.2.

Sametinget og Miljøverndepartementet inngikk i november 2010 en rammeavtale som skal sikre at rettighetshaverne blir ytterligere involvert i arbeidet med å regulere laksefisket i Nord-Troms og Finnmark. I henhold til avtalen ble det i februar 2011 opprettet et bredt sammensatt arbeidsutvalg som skal legge et felles grunnlag for konsultasjoner mellom miljøvernmyndighetene og Sametinget om reguleringer av laksefiske i Nord-Troms og Finnmark fra 2012. Arbeidsutvalget ledes av Direktoratet for naturforvaltning og består av representanter for Finnmarkseiendommen og andre rettighetshavere til fiske i sjø og elv, Sametinget, Fylkesmannen i Finnmark og Fylkesmannen i Troms.

2.14.11 Rovviltforvaltning

Det vises til Sametingets årsmelding kap. 5.10.

Gjennom en endring i rovviltforskriften 27. september 2010 fikk Sametinget større innflytelse i rovviltforvaltningen. I november 2010 oppnevnte sametingsrådet to nye medlemmer i rovviltnemndene i region 6, 7 og 8 og ett nytt medlem i region 5.

2.14.12 Energianlegg m.v.

Det vises til Sametingets årsmelding kap. 6.1.1.

Når det gjelder klagesaken om ny 132 kV kraftledning i Vevelstad og Brønnøy viser Olje- og energidepartementet til at det i departementets saksbehandling ble avholdt tre konsultasjoner med Sametinget og berørt reinbeitedistrikt. Som det fremgår av protokollene fra konsultasjonene var det ikke mulig å oppnå enighet om trasevalget for kraftledningen. Gjennom de tre konsultasjonene mellom departementet, reinbeitedistriktet og Sametinget ble det gjennomført en god og solid prosess som styrket beslutningsgrunnlaget i klagesaken. Av hensyn til reindriften fastsatte departementet nærmere vilkår om dekning av utgifter til ekstra innleid personell og dekning av nødvendige utgifter til juridisk og reindriftsfaglig bistand.

Forbud mot stenging av flyttleier følger av reindriftsloven § 22. Områdestyret for Nordland uttalte i kraftledningssaken at stenging ikke bare omfatter total fysisk stenging, men også sanseinntrykk med avvikende eller fryktbasert atferd hos reinen, som igjen kan føre til at den ikke vil krysse under kraftledningen, omfattes også av stengingsforbudet. Dette er i tråd med uttalelsen fra Justisdepartementets lovavdeling. Områdestyret uttalte videre at kraftledningen i realiteten vil sperre flyttleia ved Fagerjordhumpen, om det er for en kortere eller lengre periode er uvisst. Olje- og energidepartementet la i vedtaket til grunn Lovavdelingens tolking av stengingsforbudet i reindriftsloven § 22. Det påpekes at Justisdepartementet ikke gikk nærmere inn på hvor vanskelig det må være å drive reinen forbi inngrepet før en taler om «stenging». Reinbeitedistriktet opplyste at reinen passerer under den eksisterende kraftledningen, fordi dyrene gradvis har vent seg til ledningen over tid. Departementet la i sitt vedtak til grunn at den samme tilvenning også vil skje med hensyn til den nye kraftledningen.

2.15 Barnevern

Det vises til Sametingets årsmelding kap. 7.1.2.

Videreutdanningen Barnevern i et minoritetsperspektiv startet opp høsten 2008 og ble videreført i 2009. Videreutdanningen ble tilbudt ved høgskolene i Finnmark, Oslo, Lillehammer og Telemark. Det samiske perspektivet var vektlagt i utdanningen. Videreutdanningen er nå evaluert, og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) vil på bakgrunn av evalueringen vurdere en eventuell videreføring av dette videreutdanningstilbudet.

På Sametingets initiativ er det innledet konsultasjoner vedrørende oppfølgingen av NOU 2009: 8 Kompetanseutvikling i barnevernet. Første konsultasjon ble avholdt 10. november 2010. Bakgrunnen for konsultasjonene var at Sametinget mente at utredningen ikke i tilstrekkelig grad omtalte samiske barns rettigheter.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har i 2010 også gjennomført konsultasjoner med Sametinget i forbindelse med utarbeidelse av forslag til forskriftsendringer om styrket tilsyn med å ivareta samiske barns språk og kultur i barnevernet.

Forslag til endringer i forskrift av 18. desember 2003 nr. 1659 om fosterhjem, og i forskrift av 11. desember 2003 nr. 1564 om tilsyn med barn i barnevernsinstitusjoner for omsorg og behandling, ble sendt på høring høsten 2010. Målet med forslagene er å tydeliggjøre at det skal føres tilsyn med at samiske barns rett til å ivareta språk og kultur følges opp i fosterhjem og barneverninstitusjoner. Forslagene er utformet etter konsultasjoner mellom Sametinget og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

I tillegg kan det nevnes at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet samarbeider med Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Sametinget, gjennom handlingsplan for samiske språk, om tilrettelegging og erfaringsutveksling for samiskspråklige arenaer for barn og unge på fritidsområdet.

2.15.1 Barnehus tilrettelagt for samiske barn

Det ble 26. oktober 2010 holdt konsultasjon mellom Sametinget og Justisdepartementet om tiltak for å legge til rette for bruk av barnehus, også for samiske barn. Det er utarbeidet en godkjent protokoll på grunnlag av konsultasjonen. Konsultasjonen var en oppfølging av tidligere konsultasjon på administrativt nivå. Konsultasjonen er fulgt opp i 2011 i samarbeid med Sametinget og Politidirektoratet. Det tas sikte på gjennomføring av en plan for kompetanseheving på dommeravhør og behandling av overgrepssaker i politiet, utarbeide en strategi for å identifisere språk og kultur hos barn der det er mistanke om overgrep, og å styrke og utvikle språk- og kulturkompetanse i barnehusene i løpet av 2011 og 2012. Det skal legges til rette for å gjennomføre tiltak for å styrke tverrfaglig kompetanseutvikling når det gjelder arbeidet med seksuelle overgrep og vold mot barn, dette gjelder også barn med samisk bakgrunn.

2.16 Helse, sosial og omsorg

Det vises til Sametingets årsmelding kap. 7.

2.16.1 Nasjonal helse- og omsorgsplan

Helse- og omsorgsdepartementet innledet dialog med Sametinget for åfå innspill til arbeid med Nasjonal helse- og omsorgsplan (NHOP) og nye lover som folkehelselov og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. I dette arbeidet har det vært ført fire konsultasjoner med embetsverket samt en konsultasjon på politisk nivå, i arbeidet med folkehelseloven er det i tråd med innspill fra Sametinget gitt en omtale av lovforslagets betydning for den samiske befolkning flere steder i proposisjonen, samt i merknad til lov. Sametinget har bedt om at det i § 6 i lovforslaget tas inn at «kommunen skal i sin planstrategi sikre at den samiske befolknings behov blir vektlagt og ivaretatt». Det er ikke enighet om å ta inn en slik formulering i lovtekst blant annet fordi en slik bestemmelse vil gjelde kommunens planlegging etter plan- og bygningsloven hvor samiske interesser er ivaretatt. Dersom det i kommuner fremkommer at det er spesielle folkehelseutfordringer i den samiske befolkningen, følger det av lovforslaget at dette uansett skal følges opp. Videre er det ikke faglig grunnlag for å si at det er spesielle forskjeller i helse mellom den samiske befolkningen og den norske.

I arbeidet med forslag til lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (Prop. 91 L (2010 – 2011)), er det i tråd med innspill fra Sametinget i proposisjonen gitt en omtale av lovforslagets betydning for den samiske befolkningen. Det er vist til at lovforslaget, og annet relevant regelverk, inneholder flere generelle bestemmelser som vil sikre at samiske hensyn blir ivaretatt i alle kommuner. Kommunene skal blant annet sørge for at pasient- og brukerrepresentanter blir hørt ved utformingen av helse- og omsorgstjenesten, noe som også vil gjelde for samiske pasienter og brukere. I tillegg kan pasientrettighetslovens informasjonsbestemmelser tilsi at det bør skaffes tolk eller at pasienten bør bli betjent av samisktalende personell for at pasienten skal få tilfredsstillende informasjon.

I proposisjonen er det i de spesielle merknadene til flere av lovens bestemmelser, også i lovens formålsbestemmelse, påpekt viktigheten av at samiske hensyn og rettigheter etter sameloven blir ivaretatt. Det er også inntatt en særregulering i form av at kommuner innenfor forvaltningsområdet for samiske språk skal sørge for at samiske pasienters og brukeres behov for tilrettelagte tjenester blir vektlagt ved utforming av tjenesten, jf. lovforslaget § 3 – 10 fjerde ledd. I konsultasjonene ønsket Sametinget å utvide denne bestemmelsen til også å gjelde kommuner utenfor forvaltningsområdet for samiske språk. Helse- og omsorgsdepartementet har ikke imøtekommet dette, og i proposisjonen er det vist til at en slik utvidelse vil ha administrative og økonomiske konsekvenser som ikke er utredet.

For å få bedre kunnskap om lokale samiske forhold, og for å informere om samhandlingsreformen og arbeidet med NHOP og nye lover, har Helse- og omsorgsdepartementet i samarbeid med Helsedirektoratet vært på besøk i kommunene Kautokeino, Karasjok, Tysfjord, Steigen, Hamarøy og Snåsa. I flere av disse kommunene har det vært lagt besøk til de helsefaglige miljøene. Besøkene er gjennomført i 2010 og første halvår av 2011.

En av utfordringene har vært å imøtekomme behovet for å etablere en rådgivningstjeneste i det sørsamiske området, lokalisert til Snåsa kommune. Denne saken har ikke blitt løst i perioden.

Det har i tillegg vært gjennomført én konsultasjon med Sametinget i forbindelse med utarbeidelse av oppdragsdokumentet for 2011 til de regionale helseforetakene. Det ble her oppnådd enighet om teksten i dokumentene.

I henhold til helseforetaksloven § 24 velges styremedlemmene i helseforetakene for to år. I foretaksmøtene i januar 2010 ble det oppnevnt nye eieroppnevnte styremedlemmer i de regionale helseforetakene. De eieroppnevnte styremedlemmene oppnevnes i samsvar med bestemmelsene i helseforetaksloven § 21, tredje ledd. Det er fra 2006 stilt krav om at et flertall av de eieroppnevnte styremedlemmene skal oppnevnes blant foreslåtte folkevalgte. Oslo kommune, fylkeskommunene og Sametinget fremmet forslag til folkevalgte kandidater i forbindelse med oppnevning av de nye styrene for de regionale helseforetakene.

2.16.2 En kriminalomsorg tilpasset samiske innsattes behov

Sameloven ivaretar rettighetene til samisktalende som skal gjennomføre straff. Kriminalomsorgen blir her nevnt i § 3 – 4. Disse bestemmelsene innebærer blant annet at de som ønsker å bruke samisk for å ivareta egne interesser overfor kriminalomsorgen i forvaltningsområdet for samisk språk, har rett til å bli betjent på samisk. Kriminalomsorgen må derfor ha tilsatte som behersker samisk og som har kunnskap om samisk kultur. Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) utdanner fengselsbetjenter i Norge. Dersom to søkere til denne utdanningen vurderes å ha like kvalifikasjoner, skal den søker som behersker samisk språk ha fortrinnsrett til opptak.

Når det gjelder samiske domfelte har kriminalomsorgens oppmerksomhet i hovedsak vært rettet mot tiltak for å ivareta muligheten til å benytte og bevare samisk språk. Grunnloven § 110a må imidlertid fortolkes slik at det påhviler myndighetene å tilrettelegge soningsforholdene slik at det tas hensyn til samisk kultur og samfunnsliv i videre forstand der det er praktisk mulig. På bakgrunn av disse forhold – som er nevnt i St.meld. nr. 37 (2007 – 2008) Straff som virker – har Justisdepartementet nedsatt en arbeidsgruppe som skal gjennomgå soningsforholdene for samiske innsatte. Gruppen skal kartlegge behovet for ressurser og spesielle tiltak utover tilrettelegging for bruk av eget språk. Gruppen har fått utsatt frist for levering av rapport, fra 30. juni 2011 til 31. desember 2011.

Domstolsadministrasjonen opprettet våren 2010 en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å utrede ulike problemstillinger knyttet til den samiske dimensjon i rettsvesenet. Arbeidsgruppen overleverte sin rapport til Domstolsadministrasjonen 17. januar 2011. Domstolsadministrasjonen har sendt rapporten på høring.

Arbeidsgruppen har i sin rapport beskrevet de rettslige forpliktelser domstolene og Domstolsadministrasjonen har overfor den samiske befolkning i Norge. Rapporten redegjør for hvordan disse forpliktelsene etterleves i dag, og peker på utfordringer og forbedringspunkter. Rapporten foreslår også mål for det videre arbeid med den samiske dimensjonen i rettsvesenet, og tiltak for å nå disse målene.

2.17 Arbeids- og velferdsetaten

Arbeidsdepartementet er i likhet med Sametinget opptatt av å sikre at de samiske brukerne i NAV-systemet blir møtt med samisk språk og kulturkompetanse, og kunnskap om samiske samfunnsforhold.

Arbeids- og velferdsetaten har ansvaret for gjennomføringen av sentrale deler av arbeids- og velferdspolitikken. I tillegg til å lede etatens arbeid på dette området, skal Arbeids- og velferdsdirektoratet ivareta oppgaver på sosial- og levekårsområdet.

2.17.1 Informasjon på samisk i arbeids- og velferdsforvaltningen

I 2010 ble de samiske sidene videreutviklet på nav.no for å øke tilgangen til å publisere nyhetsartikler om fag og stønader. All informasjon og alle skjema som oversettes til samisk blir publisert på de samiske sidene på nav.no. Oversettelse til nordsamisk er prioritert fordi det er det samiske språket som snakkes av fleste samiske brukere.

I siste kvartal 2010 gjennomførte Arbeids- og velferdsdirektoratet en spørreundersøkelse blant medarbeiderne ved NAV-kontorene i de fem kommunene i Finnmark som inngår i forvaltningsområdet for samisk språk. Resultatet fra denne undersøkelsen vil danne grunnlag for prioriteringer av oversettelser til samisk i 2011.

I henhold til departementets tildelingsbrev til Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2011 skal Arbeids- og velferdsetaten fortsette arbeidet med å sikre at etatens informasjonsmateriell, søknadsskjema, vedtak mv. skal være utformet på et klart og forståelig språk for brukerne. Arbeids- og velferdsetaten skal ha oppmerksomhet rettet mot behovet for oversetting av sentral informasjon og bruk av tolk. Arbeids- og velferdsetaten skal fortsette å følge opp tiltakene som fremgår av handlingsplanen for samiske språk.

2.17.2 Gjennomføring av brukerundersøkelse på samisk

Erfaringene fra den første samiske brukerundersøkelsen i Finnmark i 2009 tilsa at samiske brukerundersøkelser bør være en del av et større opplegg. Det ble ikke gjennomført en egen samiske brukerundersøkelse i 2010, men i stedet ble det arbeidet med å integrere samiske brukerundersøkelser i de lokale brukerundersøkelsene. Finnmark skal gjennomføre lokale brukerundersøkelser ved alle NAV-kontor første halvår 2011. Spørsmål som har relevans for samiske brukere vil da bli en del av undersøkelsen i de kommunene som dekkes av forvaltningsområdet for samisk språk i fylket.

I henhold til tildelingsbrevet for 2011 skal Arbeids- og velferdsdirektoratet gjennomføre årlige personbrukerundersøkelser hvor et representativt utvalg av etatens brukere inngår. I tillegg skal det gjennomføres utvalgte spesialundersøkelser. Det skal også gjennomføres en årlig brukerundersøkelse blant arbeidsgivere.

Personbrukerundersøkelsen som gjennomføres i 2011, må særlig kunne belyse brukernes vurderinger av informasjonsarbeidet på pensjonsområdet rettet mot de seks årskullene som kan ta ut alderspensjon fra folketrygden etter nye fleksible uttaksregler. I samiske områder skal det jevnlig gjennomføres lokale brukerundersøkelser. Arbeids- og velferdsdirektoratet skal vurdere hyppighet og omfang av disse ut fra behov lokalt. Resultatene fra brukerundersøkelsene skal danne grunnlag for utviklingen av tjenestetilbudet i forvaltningen, dette gjelder også bedre og mer effektiv service til brukerne.