6 Norges oppfølging av bærekraftsmålene

6.1 Innledning

Verdensmålene for bærekraftig utvikling ble vedtatt av FNs medlemsland i 2015. Målene gjelder for alle land, og alle land har ansvar for å bidra til å nå dem. Ambisjonen er å oppnå velstand for alle på en måte som er forenelig med miljø- og klimahensyn. Det er et mål å utrydde ekstrem fattigdom og sult innen 2030. Bærekraftsmålene består av 17 hovedmål og 169 delmål, se boks 6.1. Koronapandemien gjør det enda mer utfordrende å nå disse målene.

FNs generalsekretær har utnevnt statsminister Erna Solberg som en av de to lederne av den internasjonale pådrivergruppen for arbeidet med bærekraftsmålene. Gruppen har 16 medlemmer fra alle verdensdeler, og skal øke oppmerksomheten omkring arbeidet med bærekraftsmålene og fremme samarbeid mellom regjeringer, næringsliv og sivilsamfunn.

I Norge handler arbeidet med bærekraftsmålene om hvordan målene konkretiseres og følges opp i tråd med regjeringens politikk. I arbeidet med å følge opp målene er det regelmessige møter med sivilt samfunn og næringslivet. Også kommuner og fylkeskommuner har en rolle i oppfølgingen av bærekraftsmålene.

Ansvaret for samordningen av det nasjonale arbeidet er i 2020 overført til kommunal- og moderniseringsministeren. Regjeringen planlegger å legge frem en melding til Stortinget om arbeidet med bærekraftsmålene våren 2021, og har invitert alle virksomheter og organisasjoner til å komme med innspill til dette arbeidet.

Norge skal også bidra til at de globale målene nås. Dette skjer gjennom utenriks- og utviklingspolitikken, gjennom handelsavtaler og ved å sikre at norske aktørers virksomhet i andre land er i tråd med bærekraftsmålene. Norge rapporterte i 2016, som et av de første landene, til Høynivåforumet i FN om status for egen oppfølging. Regjeringen planlegger å legge frem en ny rapport sommeren 2021.

I regi av FN arbeides det med å utvikle indikatorer for å kunne følge måloppnåelsen. Sammen med andre vestlige land skårer Norge godt på de fleste av de globale indikatorene for bærekraftig utvikling. Norge er et velordnet samfunn med høyt inntektsnivå, gode offentlige tjenester og små forskjeller mellom folk. Vi skårer dårligere på bærekraftsmålene om klimautslipp og ressursbruk. Statistisk Sentralbyrå har samlet norske tall for de globale indikatorene på faktasiden www.ssb.no/sdg.

Arbeidet for å oppfylle bærekraftsmålene skal bidra til bedre levestandard og dermed bedre livskvalitet for mennesker over tid. FNs indikator for menneskelig utvikling (Human Development Index) inkluderer forventet levealder, utdanning og BNP per innbygger i en helhetlig vurdering av et lands utvikling. I de seks siste tilgjengelige sammenstillingene, 2014–2019, er Norge rangert som land nummer 1. Også i en utvidet indikator hvor inntektsfordeling er med, er Norge rangert på topp.

6.2 Arbeidet med bærekraftsmålene

Oppfølgingen av bærekraftsmålene er integrert i regjeringens ordinære politiske arbeid. Departementene rapporterer om oppfølgingen av målene i sine budsjettdokumenter. Hovedpunktene oppsummeres nedenfor. Det er en utvidet omtale av delmål 8 og delmål 10, fordi Finansdepartementet rapporterer om sin oppfølging av målene i dette dokumentet.

Mål 1: Utrydde alle former for fattigdom i hele verden

Økonomisk vekst, høy sysselsetting blant kvinner og menn, omfordeling gjennom skatter og avgifter, omfattende velferdsordninger og en god skole har bidratt til mindre ulikhet og et begrenset omfang av fattigdom i Norge sammenlignet med andre land. Kommunene har gjennom ansvaret for barnehage, skole og grunnleggende velferdstjenester en sentral rolle i å forebygge fattigdom. Frivillige organisasjoner og sosiale entreprenører yter viktige bidrag for å hindre utenforskap og skape et inkluderende samfunn.

Vi har høyt inntektsnivå og god levestandard. En andel av befolkningen har likevel så lav inntekt og levestandard at det begrenser deres muligheter for fullverdig deltakelse i samfunnet. Det er ikke fastsatt et nasjonalt mål for fattigdomsreduksjon. Som indikator på omfanget av personer med økt risiko for fattigdom kan det tas utgangspunkt i vedvarende lavinntekt. Denne måles som at gjennomsnittsinntekten i en treårsperiode ligger under 60 pst. av medianinntekten. Andelen med vedvarende lavinntekt lå relativt stabil på 2000-tallet, og økte noe etter 2010. I treårsperioden 2016–2018 hadde 9,8 pst. av befolkningen vedvarende lavinntekt (studenter er holdt utenfor). Det har vært en betydelig økning i andelen barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt etter 2000. I treårsperioden 2016–2018 var andelen 11,3 pst. Dette utgjør nærmere 111 000 barn.

Over tid har det vært en betydelig vekst i gjennomsnittlig inntekt også i lavinntektsgruppen. Inntektsveksten ellers har imidlertid vært noe høyere. Småbarnsfamilier, enslige foreldre med barn under 18 år og unge aleneboende er grupper som har hatt en svak inntektsutvikling de siste årene. Forekomsten av lavinntekt blant innvandrere er fortsatt høy. Samtidig har forekomsten av lavinntekt i andre grupper, blant annet blant alderspensjonister, gått betydelig ned. Pensjonister har hatt relativt god inntektsvekst, blant annet som følge av økt yrkesaktivitet blant eldre og høyere pensjonsgrunnlag blant nye pensjonistkull. Pensjonen for enslige minstepensjonister har også blitt økt de siste årene. Det er små forskjeller i lavinntekt mellom kvinner og menn, med unntak av eldre der flertallet av minstepensjonistene er kvinner.

Deltakelse i arbeidslivet har stor betydning for inntektene til den enkelte, se nærmere omtale under bærekraftsmål 8 og 10. Høy sysselsetting er også avgjørende for den sosiale og økonomiske bærekraften i samfunnet. Det er særlig viktig å hindre at unge blir stående utenfor utdanning og arbeid over lengre tid. Ungdomsinnsatsen som begynte i 2017, skal sikre unge under 30 år rask oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten. Etaten er tilført økte ressurser for å styrke oppfølgingen av unge mottakere av arbeidsavklaringspenger. Videre er det innført aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år. Det er også gjort endringer i kvalifiseringsprogrammet for å gjøre programmet mer fleksibelt og tilgjengelig.

Mange nyankomne innvandrere har svak tilknytning til arbeidsmarkedet. Noen innvandrergrupper har høy forekomst av lavinntekt til tross for lang botid i Norge. Kvalifisering, utdanning og arbeid er viktige innsatsområder i regjeringens integreringsstrategi. Regjeringen har lagt forslag til ny integreringslov frem for Stortinget. Økt sysselsetting og økt deltakelse på andre samfunnsarenaer vil bedre levekår og minske utenforskap blant innvandrere.

Kunnskap og utdanning er avgjørende for sosial mobilitet. Grunnlaget for utvikling og læring legges i de første leveårene, og trygghet, omsorg og samspill med foreldre og barnehageansatte er avgjørende. Regjeringen gjennomfører en kompetansereform som legger til rette for å lære hele livet. Ved å fjerne økonomiske hindre for at barn får gå i barnehage, og gjennom tidlig innsats i hele utdanningsløpet, legger regjeringen til rette for bred deltakelse, skolemestring og økt gjennomføring.

Det sosiale sikkerhetsnettet og den forebyggende innsatsen rundt utsatte familier er styrket. Innsatsen omfatter økte bevilgninger til familievern, foreldrestøtte, helsestasjons- og skolehelsetjenester, barnevern, rus- og psykiatriomsorg, oppfølging av barn av psykisk syke og barn av rusmisbrukere og arbeidet mot vold og overgrep. For fattige familier kan økte inntekter bidra til å bedre barnas utvikling, særlig hvis inntektsøkningen kommer i barnas tidligste leveår. Regjeringen har økt barnetrygden og engangsstønaden for foreldre uten rett på foreldrepenger.

Regjeringen vil høsten 2020 legge frem en ny samarbeidsstrategi for barn og ungdom i lavinntektsfamilier. Strategien har som mål å øke deltakelsen for barn og foreldre på alle viktige arenaer i barnas oppvekst, dempe levekårsulempene forbundet med oppvekst i lavinntekt og å forebygge at fattigdom går i arv. Det er nødvendig å arbeide på tvers av sektorer for å løse de sammensatte utfordringene til barn og ungdom i denne gruppen. Strategien legger vekt på styrket samarbeid mellom det offentlige, frivillighet, næringsliv og sosiale entreprenører.

Regjeringen gjennomfører en opptrappingsplan for rusfeltet (2016–2020). Regjeringen har også lagt frem en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Den nasjonale strategien Bolig for velferd (2014–2020) er fulgt opp, og regjeringen skal legge frem en strategi om den boligsosiale politikken høsten 2020. Bostøtten er styrket for barnefamilier og andre store husstander.

Norsk utviklingspolitikk ligger fast. Målet er å bidra til en rettferdig og inkluderende utvikling for alle. Det er politisk enighet i Stortinget om å opprettholde 1-prosentmålet for utviklingsbistanden. I 2019 var bistandsbudsjettet på 37,8 mrd. kroner større enn noen gang. Det er et mål å gjøre utviklingssamarbeidet mer målrettet, slik at bistanden i enda større grad når dem som trenger den mest. Norge økte derfor andelen av bistandsbudsjettet i 2019 som gikk til de minst utviklede landene. De fleste av disse landene ligger i Afrika sør for Sahara

I 1960 levde om lag halvparten av verdens befolkning i ekstrem fattigdom. Innen 2015 var andelen kommet ned i 10 pst. Den pågående koronakrisen utfordrer bærekraftsmålet om å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030. Ifølge Verdensbanken kan antallet mennesker som lever på mindre enn 1,90 USD (om lag 18 kroner) dagen, dvs. i ekstrem fattigdom, øke med 71–100 mill. som følge av krisen.

I et internasjonalt perspektiv har de fleste i Norge høy levestandard og inntektsforskjellene er små. De aller fleste har nytt godt av en lang periode med stigende inntekter. Samtidig reduseres forskjellene i levekår og livsmuligheter av tilgang til gratis eller sterkt subsidierte helsetjenester, utdanning og andre velferdsgoder.

Mål 2: Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk

Matsikkerheten er god i Norge. Vi har gode rammeverk og forvaltningsinstitusjoner som sikrer at maten vi tilbys, er trygg å spise. Vi er i stor grad selvforsynt med kjøtt og meieriprodukter, fisk og sjømat, mens vi i større grad er avhengig av import av planteprodukter.

Landbruks- og matpolitikken har fire overordnede mål: matsikkerhet, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser, jf. Meld. St. 11 (2016 –2017) Endring og utvikling. Disse målene er en del av det nasjonale svaret på Norges globale forpliktelser til å oppnå bærekraftsmålene. I de årlige jordbruksoppgjørene forhandler regjeringen og næringen om sentrale rammer for jordbruks- og matpolitikken for det påfølgende året, herunder om den konkrete oppfølgingen av både nasjonale og internasjonale forpliktelser. Et bærekraftig landbruk skal bidra til økonomisk vekst og verdiskaping i hele landet, og til at det tas miljøhensyn og at matproduksjonen er godt rustet mot klimaendringer

Norsk fiskeripolitikk er tuftet på bærekraftig forvaltning, bærekraftig produksjon og sunn og trygg sjømat fra både fangst og oppdrett. Viltlevende marine ressurser forvaltes gjennom kvotereguleringer, tekniske regler for fiske, strukturtiltak og internasjonalt samarbeid. En forutsetningen for langsiktig vekst i havbruksnæringen er at det miljømessige fotavtrykket holdes innenfor akseptable rammer. Utfordringene er blant annet knyttet til lus og rømming, behovet for marine ingredienser til fôrproduksjon, fiskehelse og fiskevelferd. I tillegg er det viktig å håndtere mulige konflikter knyttet til kystfiske, villaksinteresser, verneinteresser, friluftsliv og turisme. Gjennom god forvaltning, regulering og overvåking bidrar Regjeringen til sunn og trygg norsk sjømat.

Et overordnet mål for ernæringsarbeidet er et sunt og variert kosthold i hele befolkningen. Generelt er ernæringsstatusen i Norge god. Det er likevel mange utfordringer knyttet til for høyt inntak av salt, tilsatt sukker og mettet fett, og for lavt inntak av frukt, bær, grønnsaker, grove kornprodukter og fisk. Usunt kosthold er en risikofaktor for sykdom og tidlig død, jf. bærekraftsmål 3. Det er økende forekomst av overvekt og fedme. Regjeringen følger opp kostholdsarbeidet gjennom den tverrsektorielle handlingsplanen for bedre kosthold i befolkningen og Folkehelsemeldingen, jf. Meld. St. 19 (2018–2019). Handlingsplanen beskriver en rekke mål for kostholdsarbeidet, og omfatter blant annet tiltak for skoler, SFO, barnehager og helsetjeneste. Kostholdsarbeidet er en viktig del av folkehelsearbeidet i kommuner og fylker. Det nasjonale kostholdsprogrammet «Fiskesprell» skal bidra til økt konsum av fisk hos barn og unge. Det offentlige og matvarebransjen samarbeider godt om tiltak for bedre helse og ernæring, og samarbeidet er formalisert under intensjonsavtalen for et sunnere kosthold som ble inngått mellom helseministeren og ulike deler av matvarebransjen i 2016.

Miljø- og klimautfordringene er sentrale for innsatsen for matsikkerhet. Matproduksjon, både på land og i havet, er avhengig av klimatiske forhold. Tilpasning til klimaendringer vil fremover være viktig for å sikre bærekraftig produksjon i norsk landbruk, fiske og oppdrett. Som et ledd i arbeidet med å følge opp våre internasjonale forpliktelser om reduserte utslipp av klimagasser, har regjeringen inngått en klimaavtale med jordbruksnæringen.

Bevaring og bærekraftig bruk av genetiske ressurser for mat og landbruk er avgjørende for å tilpasse matproduksjonen til endret klima, nye plantesykdommer og skadegjørere. I november 2019 fastsatte derfor Landbruks- og matdepartementet strategien Forråd av gener – muligheter og beredskap for framtidas landbruk. Frøformerte planter er bevart i en felles nordisk genbank. 23 klonarkiv bevarer vegetativt formerte planter. I Norge er 17 av de nasjonale småfe-, storfe- og hesterasene i landbruket regnet som bevaringsverdige. Antall dyr og besetninger øker eller holder seg stabilt.

Gjennom driften av Svalbard globale frøhvelv bidrar Norge til sikker langtidslagring av frø fra hele verden i et fjellager i tråd med internasjonal standard for genbanker. Omfattende oppgraderinger av frøhvelvet ble ferdigstilt i 2019. Årlig gir Norge et bidrag til Fondet for fordelsdeling under FAO-traktaten for plantegenetiske ressurser tilsvarende 0,1 pst. av norsk såvareomsetning. Norge leder sammen med India ekspertgruppen på bønders rettigheter i plantetraktaten for å styrke lokal forvaltning av plantegenetisk mangfold.

De fleste av de over 820 mill. menneskene som på verdensbasis er feil- eller underernærte, bor i Afrika sør for Sahara. Befolkningen i regionen vokser raskt og trenger mer mat. For å bidra i kampen mot sult lanserte regjeringen i 2019 Handlingsplanen for bærekraftige matsystemer i norsk utenriks- og utviklingspolitikk 2019–2023. Tiltak for alle mål i handlingsplanen ble initiert i 2019. Klimaendringene og koronapandemien gir økte utfordringer for matproduksjon i sårbare land. Norge har sterke kompetansemiljøer innen sjømat og klimatilpasset jordbruk, og utstrakt faglig samarbeid med en rekke utviklingsland.

Norge fremmer mat fra havet i et matsikkerhets- og ernæringsperspektiv. På oppfordring fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) har Norge etablert et globalt handlingsnettverk under FNs ernæringstiår for oppfølging av bærekraftsmål 2.

Norge støtter internasjonal forskning på innovasjon innen matproduksjon, og legger vekt på samarbeid med relevante FN-organisasjoner innen matsikkerhet og ernæring, som Verdens matvareprogram og FAO. Støtte til kunnskapsbasert landbruksutvikling gjennom blant andre Consortium of International Agricultural Research Centers (CGIAR) har gitt gode resultater. Samlet norsk støtte til matsikkerhet og landbruk økte i 2019 til omtrent 1,1 mrd. kroner.

Mål 3: Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder

Det norske helsesystemet er godt utbygd og nordmenn flest har god helse. Et velfungerende og godt utbygd helsesystem er viktig for samfunnets bærekraft. Dette har vært tydelig i håndteringen av koronapandemien.

Et mål på helsetilstanden til befolkningen er forventet levealder. Forventet levealder i 2019 var 84,7 år for kvinner og 80,2 år for menn. Kvinner og menn med lengst utdanning lever 5–6 år lenger og har bedre helse enn de med kortest utdanning. Det er definert en rekke delmål under hovedmål 3 som blant annet dreier seg om utbredelse av smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer, psykisk helse, rus og forurensing.

I 2019 ble det meldt 172 hiv-smittede i Norge (112 menn og 60 kvinner), mot 191 tilfeller året før. 59 pst. av de nye hivtilfellene var innvandrere smittet før ankomst til Norge. Trenden med nedgang i meldte hiv-tilfeller fortsetter, særlig blant menn som har sex med menn. Folkehelseinstituttet estimerer mørketallet blant hiv-smittede i Norge til å være 300–400 personer.

Hepatitt C skal elimineres som folkehelseproblem i Norge. Helse- og omsorgsdepartementet har i Nasjonal strategi mot hepatitter 2018–2023 fastsatt to hovedmål: Å redusere forekomsten av hepatitt C med 90 pst. innen utgangen av 2023, og at ingen i Norge skal dø eller bli alvorlig syke på grunn av hepatitt C-virus.

Selvmord er blant de viktigste årsakene til for tidlig død, særlig blant menn. Hvert år tar 500–600 personer sitt eget liv. For hvert selvmord er det seks til ti etterlatte. Selvmord innebærer mange tapte leveår og betydelig forhøyet risiko for psykisk og somatisk sykdom og økt dødelighet hos etterlatte. Med bakgrunn i dette la regjeringen 10. september frem en handlingsplan for forebygging av selvmord. Til grunn for handlingsplanen ligger en nullvisjon om selvmord i Norge. Nullvisjonen innebærer en forpliktelse for alle sektorer til å jobbe ut fra at vi ikke har noen å miste.

Narkotikautløste dødsfall er den tredje hyppigste dødsårsaken blant personer under 50 år. I 2003–2018 har antallet i gjennomsnitt ligget på 266 dødsfall i året. I 2018 var 18 pst. av disse dødsfallene registrert som selvmord. Heroin har tidligere vært den hyppigste årsaken. I 2016 oversteg det samlede tallet for dødsfall som følge av andre opioider, som legemidlene morfin, kodein og oxycontin, tallene for heroin-relaterte dødsfall. Det er iverksatt en rekke tiltak for å redusere antallet overdoser. De siste årene er disse i hovedsak kanalisert gjennom to nasjonale overdosestrategier (2014–2017 og 2019–2022). Strategiene vektlegger tiltak som har vist seg å ha god effekt.

Norge ligger langt fremme når det gjelder å bekjempe vannbårne sykdommer, jf. omtalen av bærekraftsmål 6.

I 2010 døde 6 008 personer av ikke-smittsomme sykdommer før 70 års alder. Tallet var redusert til 5 102 dødsfall i 2018. Norge har forpliktet seg til WHOs mål om 25 pst. reduksjon i prematur død av de ikke-smittsomme sykdommene kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kronisk lungesykdom før 2025. Dette målet er nådd, og det er senere endret til 1/3 reduksjon innen 2030, i tråd med delmål om dette under bærekraftsmål 3. Helse- og omsorgsdepartementet legger vinteren 2021 frem en ny strategi for å bekjempe de ikke-smittsomme sykdommene. Nedgangen i prematur død av kreft og hjerte- og karsykdommer bidrar mest. Levevaner som usunt kosthold, for lite fysisk aktivitet, tobakksbruk og høyt inntak av alkohol og andre rusmidler er risikofaktorer for sykdom og tidlig død. Sigarettrøyking er fortsatt den enkeltfaktoren som bidrar mest, og som også er særlig relevant for sosial ulikhet i helse. Tall fra 2019 viser at 9 pst. av befolkningen røyker daglig (mot 19 pst. i 2010) og at 14 pst. bruker snus daglig. I aldersgruppen 16–24 år oppgir 2 pst. at de røyker daglig.

Folkehelsemeldingen, jf. Meld. St. 19 (2018–2019), følges opp med en rekke strategier og handlingsplaner for helse og livskvalitet gjennom livsløpet og for redusert forekomst og for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer. Blant annet gjelder dette regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn, Flere år – flere muligheter, nasjonal tobakksstrategi 2019–2021, nasjonal handlingsplan for bedre kosthold 2017–2021 og ny handlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029 – Sammen om aktive liv.

Helse er en av hovedsatsingene i utviklingssamarbeidet. Norge bidrar til bedre helsedekning, helsefremmende arbeid og helsesikkerhet i de fattigste landene, og til styrking av seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Norsk bistand legger økt vekt på samarbeidslandenes helsetjenester. Dette innebærer økt støtte til primærhelsetjenester og en dreining bort fra enkelttiltak og programmer rettet mot enkeltsykdommer. Som del av utviklingssamarbeidet for perioden 2020–2024 lanserte regjeringen i november 2019 en strategi for å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer. Hjerte- og karsykdommer, kreft, luftveissykdommer, diabetes og psykiske lidelser er viktige årsaker til for tidlig død også i lav- og mellominntektsland.

Norge prioriterer å bekjempe smittsomme sykdommer og fremme av mødre- og barnehelse. Multilaterale kanaler som Vaksinealliansen Gavi, Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM), Den globale finansieringsfasiliteten (GFF) og Every Woman Every Child er særlig viktige partnerskap. I forbindelse med koronapandemien har Norge økt innsatsen gjennom vaksinekoalisjonen CEPI, der Norge er største giver.

Norge arbeider for å mobilisere støtte for et globalt system for rettferdig og kriteriebasert tilgang til og fordeling av covid-19-vaksinen, som også skal komme utviklingsland til gode. Norge deltar aktivt i det WHO-ledede initiativet Access to COVID-19 Tools Accelerator (ACTA).

Norge er en sentral aktør i utformingen av den globale helsearkitekturen. Gjennom WHO, Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) og OECD har vi fra 2018 støttet rekruttering, opplæring og arbeidsmuligheter for helsearbeidere. Norge bidrar til å styrke helsesystemer gjennom globale partnerskap, forskning, høyere utdanning og kapasitetsbyggende tiltak på landnivå.

Norge har, sammen med Ghana og Tyskland, tatt initiativ til utvikling av Den globale handlingsplanen for å oppnå de helserettede bærekraftsmålene Healthy Lives and Well-being for All, som ble lansert under FNs generalforsamling i september 2019. Målet er å skape bedre samhandling og god arbeidsdeling mellom de globale helseaktørene. Arbeidet ledes av WHO og omfatter til sammen 12 helseaktører og helsefond.

Mål 4: Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle

Utdanning er et prioritert område for regjeringen. Norge har et høyt utdanningsnivå. Mer enn 90 pst. av ett- til femåringer går i barnehage. De aller fleste barn i Norge fullfører tiårig obligatorisk grunnskole og går direkte til videregående opplæring. Frafallet i videregående utdanning er imidlertid relativt høyt, særlig blant gutter.

Regjeringen legger vekt på at flere skal fullføre og bestå de ulike utdanningsnivåene og særlig videregående opplæring. Norge vil øke utdanningskvaliteten og sørge for at utdanningssystemet bidrar til rask og god integrering av innvandrere. Regjeringen lanserte våren 2020 Utdanningsløftet 2020, en betydelig satsing for å få flere til å fullføre videregående utdanning og for å øke kapasiteten i videregående opplæring, ved fagskoler, høyskoler og universiteter, og på kompetansetiltak.

I 2019 gikk 97,5 pst. av alle femåringer i barnehage. Flere minoritetsspråklige går nå i barnehage. Regjeringen har innført gratis kjernetid for 2–5-åringer i familier med lav inntekt. Ingen familier skal betale mer enn 6 pst. av inntekten for en barnehageplass. Undersøkelser har vist betydelige kvalitetsforskjeller i barnehagetilbudet. Regjeringen har et mål om at det over tid skal være 50 pst. barnehagelærere i barnehagene.

Alle elever og studenter skal tilegne seg kompetanse for å kunne fremme bærekraftig utvikling. Folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling er tre tverrfaglige temaer i de nye læreplanene som blir innført høsten 2020 som del av fagfornyelsen.

I 2019 gikk 98 pst. av de som avsluttet grunnskolen direkte over til videregående opplæring. Programme for International Student Assessment (PISA) viser stabile norske resultater siden målingene startet i 2000. Siden 2015 har det vært en tilbakegang i lesing og naturfag, mens det var uforandret for matematikk. Om lag 88 pst. av jentene og 74 pst. av guttene oppnådde minst et minimumsnivå i lesing i PISA 2018. Tilsvarende tall for matematikk var 83 pst. for jentene og 79 pst. for guttene.

Det er viktig med tidlig innsats for å gi barn god utdanning. Regjeringen styrker tidlig innsats i skolen med flere lærere, rett til intensiv opplæring for de som henger etter, og tryggere overgang fra barnehage til skole. For å gi bedre hjelp til grunnskoleelevene som er mye borte, vil regjeringen innføre en oppfølgingsplikt for skolene. Målet er at minimum ni av ti skal fullføre og bestå videregående opplæring. 78,1 pst. av elever og lærlinger som startet videregående opplæring i 2013 fullførte. Aldri før har flere fullført videregående opplæring. Fra høsten 2019 ble det mulig å gå rett fra det første året på studieforberedende program til det andre året på yrkesfaglig utdanningsprogram.

Regjeringen har gjennom kompetansereformen Lære hele livet innført flere tiltak for å bedre arbeidstakeres kompentanse. Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028 har en opptrappingsplan for kvalitet i høyere utdanning. 60 pst. av både menn og kvinner i aldersgruppen 25–64 år hadde i 2017 deltatt i formell eller ikke-formell opplæring de siste 12 månedene. For de som begynte på bachelor i 2015, var det 47,8 pst. som fullførte på 3 år, en økning fra 44,6 pst. for kullet som startet i 2013.

Etterspørselen etter kompetanse varierer mellom ulike deler av arbeidsmarkedet. Med regionreformen har fylkeskommunene fått økt ansvar for at innbyggerne har den kompetansen samfunnet og næringslivet etterspør lokalt og regionalt, jf. Meld. St. 6 (2018–2019).

At gutter kommer dårligere ut enn jenter på alle nivåer i utdanningssystemet, ble slått fast i NOU 03/2019: Nye sjanser – bedre læring. Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp. Mange barn med behov for særskilt tilrettelegging i barnehager og skoler får ikke tilstrekkelig hjelp, ifølge rapporten Inkluderende fellesskap for barn og unge av Thomas Nordahl m.fl. Regjeringen vil gi alle skoler tilgang til lærerspesialist i begynneropplæringen. Det skal åpnes for forsøk med fleksibel skolestart, og innføres en plikt til å vurdere alle barns norskkunnskaper før skolestart. Regjeringens integreringsstrategi 2019–2022, Integrering gjennom kunnskap, har tiltak for at flere med innvandrerbakgrunn skal gå i barnehage, fullføre skolen og komme ut i jobb.

God og relevant utdanning er avgjørende for høy sysselsetting, bærekraftig økonomisk vekst og for å bekjempe fattigdom. De fleste av verdens barn får nå grunnutdanning, også i fattige land, men det er likevel 258 mill. barn og unge i verden som ikke går på skole. Tilgangen til utdanning har midlertidig blitt svekket som følge av at mange land i kampen mot koronapandemien har stengt skolene.

Utdanning er et hovedmål i norsk utviklingspolitikk. Mesteparten av norsk støtte til utdanning er innrettet mot å sikre at alle jenter og gutter fullfører gratis og likeverdig grunnskole av høy kvalitet. Viktige kanaler er UNESCO, UNICEF, Education Cannot Wait, sivilt samfunn og det globale partnerskapet for utdanning (GPE). I land som mottok støtte gjennom GPE i 2019, økte andelen barn som fullførte grunnskolen. Andelen som fullførte økte også blant jenter og barn i sårbare stater, men fremgangen var begrenset og lavere enn forventet for barneskolen. 48,8 mill. lærebøker ble distribuert, over 465 000 lærere fikk opplæring og vel 4 100 klasserom ble bygget eller rehabilitert med midler fra GPE i 2019.

Skolen er en viktig arena for å fremme inkludering og likestilling mellom kjønnene. Skolegang er fundamentet for jenters og kvinners selvbestemmelse og for deres økonomiske og politiske deltakelse. I de minst utviklede landene fullfører bare 2 pst. av de fattigste jentene videregående utdanning. Andelen jenter som fullfører skolegang, har økt de siste årene. Norge bidrar med finansiering av utdanning og arbeider for økt global aksept for jenters utdanning, selvbestemmelse og økonomiske frihet.

Kapasitetsutvikling i utviklingsland styrker landenes mulighet til å delta i internasjonalt samarbeid, og å finne lokalt tilpassede løsninger for oppnåelse av bærekraftsmålene.

Mål 5: Oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling i samfunnet

I World Economic Forums Gender Gap Report 2020 er Norge rangert som verdens nest mest likestilte land etter Island. Rangeringen er basert på de fire hovedområdene yrkesdeltakelse, utdanning, helse og politisk gjennomslag. Flere velferdsordninger bidrar til å gjøre det lettere for mødre og fedre å kombinere familieliv og arbeid i Norge. Vi har generøse foreldrepermisjonsordninger og lovfestet rett til barnehageplass med maksimalpris. Norge har også et godt rettslig diskrimineringsvern. I januar 2020 ble vernet mot seksuell trakassering gjort mer effektivt, ved at Diskrimineringsnemnda fikk myndighet til å behandle slike saker.

Norske kvinner er i verdenstoppen når det gjelder yrkesdeltakelse. Stadig flere kvinner jobber heltid. Ungdommers utdanningsvalg er fortsatt kjønnstradisjonelle. Regjeringen har startet arbeidet med en strategi for å bidra til et mer likestilt utdannings- og arbeidsmarked, spesielt i sektorer der det en skjevfordeling mellom kjønnene. Eksempelvis gjennomfører Forsvaret tiltak for å øke kvinneandelen gjennom målrettede tiltak.

Forskjellen i lønn mellom menn og kvinner er redusert i løpet av det siste tiåret og er mindre enn i de fleste andre land. I 2019 var kvinners gjennomsnittslønn 87,6 pst. av menns lønn når vi inkluderer både heltids- og deltidsansatte. Den viktigste forklaringen på forskjellen er at kvinner jobber i yrker og bransjer med lavere gjennomsnittslønn. Det er langt færre kvinner enn menn i toppen av norsk næringsliv. Én av tre gründere er kvinner. Regjeringen har lagt frem en strategi for kvinnelige gründere for å få flere kvinner til å starte egen bedrift.

Kvinner utsettes i større grad enn menn for vold i nære relasjoner, seksuell trakassering, voldtekt, sterk sosial kontroll, kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. I 2016 la regjeringen frem en plan for å redusere vold i nære relasjoner og ivareta barn utsatt for overgrep. Våren 2019 la regjeringen frem en handlingsplan mot voldtekt. En handlingsplan mot vold i nære relasjoner, med en egen samisk del, er under arbeid og skal lanseres i 2020.

Fra 1. juli 2018 ble det innført en absolutt 18-årsgrense for å inngå ekteskap i Norge. Regjeringen har styrket satsingen mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, blant annet gjennom handlingsplanen Retten til å bestemme over eget liv (2017–2020). En ekspertgruppe om unge som etterlates i utlandet mot sin vilje, avleverte sin rapport i mai 2020. Ny handlingsplan for frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold skal lanseres våren 2021. I Revidert nasjonalbudsjett 2019 ble arbeidet mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse styrket. Regjeringen vurderer om Norge skal ratifisere ILO-konvensjon nr. 190 om vold og trakassering i arbeidslivet, som ble vedtatt i 2019.

Internasjonalt har Norge en tydelig stemme for styrking av jenters og kvinners stilling og rettigheter. I 2019 la regjeringen frem en strategi mot skadelige skikker. Et eget program gjennom Kunnskapsbanken bidrar til økt likestilling gjennom institusjonelt samarbeid. Videre skal 50 pst. av all bilateral bistand ha likestilling som hoved- eller delmål. Norge er blant de største bidragsyterne til UN Women og UNFPA, og har doblet støtten til FNs innsats mot skadelige skikker. Regjeringen har tett samarbeid med sivilsamfunnsaktører, herunder FOKUS, CARE, Plan og Sex og Politikk, i arbeidet for internasjonal likestilling.

For å fremme seksuell og reproduktiv helse og rettigheter forpliktet Norge seg i fjor til å bidra med 10,4 mrd. kroner gjennom FN-systemet for perioden 2020–2025. Dette inkluderer 760 mill. kroner til arbeidet mot skadelige skikker for perioden 2020–2023. I tillegg har Norge forpliktet seg til å gi 1 mrd. kroner til innsatsen mot seksuell og kjønnsbasert vold i humanitære kriser.

Koronapandemien har konsekvenser for kvinners rettigheter og det internasjonale likestillingsarbeidet. Norge har jobbet aktivt for at hensyn til likestilling skal ivaretas i internasjonalt samarbeid knyttet til koronapandemien, fortrinnsvis gjennom FN-systemet.

Mål 6: Sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle

I Norge er det god tilgang på rent drikkevann og tilfredsstillende sanitærforhold. Om lag 98 pst. av befolkningen har tilgang på drikkevann med tilfredsstillende hygienisk kvalitet og ca. 88 pst. av Norges befolkning får drikkevann fra vannforsyningssystemer som forsyner flere enn 50 personer. Den øvrige delen av befolkningen er knyttet til små eller private vannforsyningssystemer.

Utslipp av farlige stoffer som kan påvirke drikkevannet, er strengt regulert. Omfattende regulering av avfallshåndtering bidrar til å beskytte drikkevannet. Utfordringer på drikkevannsområdet ligger i hovedsak i gammelt og dårlig ledningsnett, klimaendringer og endret sikkerhetssituasjon. Det er nødvendig å øke innsatsen på disse områdene for å unngå fremtidige problemer. I tråd med WHO/UNECEs protokoll for vann og helse har Norge fastsatt nasjonale mål og iverksatt en rekke tiltak. Drikkevannsforskriften er revidert, med strengere krav til drift og vedlikehold av ledningsnettet, beredskap, leveringssikkerhet og beskyttelse av drikkevannskilder. Folkehelseinstituttet kartlegger også sykdomsbyrden som følge av konsum av drikkevann, som forventes å foreligge i 2021. Det er også etablert en vannvakt ved Folkehelseinstituttet for å bistå vannverk i akutte situasjoner.

Om lag 85 pst. av befolkningen har tilgang på tilfredsstillende toalettfasiliteter som ikke deles med andre husholdninger. Det meste av avløpsvannet og kloakken blir behandlet. Om lag 87 pst. av befolkningen er koblet til avløpsanlegg som dekker over 50 personekvivalenter. Det arbeides fortløpende med å redusere utslipp av urenset avløpsvann og oppgradere renseanlegg som ikke oppfyller rensekravene i EUs avløpsdirektiv.

Norge både forvalter nasjonale og grenseoverskridende vannressurser, og beskytter og restaurerer vannrelaterte økosystemer på en god måte. EUs vanndirektiv gjennomføres gjennom nasjonal lovgivning. De første vannforvaltningsplanene ble vedtatt i 2016. I tråd med planene iverksettes tiltak for å oppnå god økologisk og kjemisk status i de fleste vannforekomster innen 2033 eller tidligere. Norsk måloppnåelse er forventet å øke i 2021 når vannforvaltningsplanene for neste planperiode vedtas. To tredeler av alle vannforekomster har god økologisk tilstand. For at flere forekomster skal nå målet, er det behov for miljøforbedrende tiltak. Blant annet gjelder dette innen jordbrukssektoren, der måloppnåelse er avhengig av strenge krav til lagring og bruk av gjødsel.

Det er et godt samarbeid med nabolandene om grenseoverskridende vassdrag. Norge har inngått en rekke bilaterale avtaler med Finland, Russland og Sverige. Enkelte av disse avtalene er knyttet til oppnåelse av kravene i vanndirektivet, mens andre regulerer konkret bruk av vassdraget til vannkraft eller fiske.

Internasjonalt støtter Norge aktiviteter i en rekke land for å bedre tilgangen til trygt drikkevann og tilfredsstillende sanitærforhold. Fortsatt lever i overkant av 2 mrd. mennesker uten tilgang til trygt drikkevann, og nesten halvparten av verdens befolkning mangler tilgang til fungerende sanitæranlegg. Norge tar del i internasjonalt samarbeid om grenseoverskridende vannressurser og vannressursforvaltning, delvis med tanke på vannkraftutvikling. Den samlede støtten knyttet til vann og sanitær innen helse, utdanning, landsbygdsutvikling og humanitær bistand var på om lag 108 mill. kroner i 2019. Kirkens Nødhjelp er en viktig samarbeidspartner i dette arbeidet og bidro til at 1,4 mill. mennesker fikk tilgang på vann- og sanitærtjenester i 2019. Norge har også vært en viktig bidragsyter til De forente nasjoners økonomiske kommisjon for Europas (UNECE) prosjekter for vannsamarbeid mellom land i Øst-Europa, Sentral-Asia og Kaukasus-området. Norge har gjennom flere år bidratt til kapasitetsbygging knyttet til overvåking av drikkevann, vannbårne sykdommer og utbrudd i Øst-Europa, i forbindelse med WHO/UNECEs protokoll.

Mål 7: Sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til overkommelig pris

I Norge er praktisk talt alle sikret tilgang på energi, og kraftproduksjonen er nesten utelukkende basert på fornybare kilder. Vannkraften står for størsteparten av kraftforsyningen, men potensialet for ny vannkraft uten store naturinngrep er begrenset. Norge har likevel fortsatt tilgang på store fornybare energiressurser. Særlig er potensialet for vindkraft stort. Vindkraft på land er trolig den teknologiformen som vil ha de lavest utbyggingskostnadene fremover. Produksjon av vindkraft og annen fornybar energi legger til rette for mer klimavennlig produksjon. Samtidig har utbygging av kraftproduksjon negative konsekvenser for naturmiljøet og for de som bor og ferdes nær anleggene. I juni 2020 la regjeringen frem Meld. St. 28 (2019–2020) Vindkraft på land – Endringer i konsesjonsbehandlingen. Regjeringen vil fortsatt legge til rette for en langsiktig utvikling av lønnsom vindkraft, men foreslo samtidig flere tiltak for å stramme inn behandlingen av vindkraftkonsesjoner. Regjeringen ønsker at virkninger for landskap, miljø, samfunn og naboer skal vektlegges sterkere i konsesjonsbehandlingen, og at lokal og regional medvirkning skal styrkes. Regjeringen har også åpnet områder som legger til rette for vindkraft til havs, med virkning fra 1. januar 2021.

Norge har gode forutsetninger for å ta del i et fremtidig hydrogenmarked. Vi har nøkkelkompetanse og erfaring fra fornybarsektoren, petroleumssektoren, industri og maritim sektor samt store gassressurser og økt potensial for fornybar kraft. Videre kan norsk sokkel potensielt fungere som lager for CO₂. Teknologimodenhet og høye kostnader er sentrale barrierer for hydrogenteknologi, og regjeringen har derfor et mål om å øke antall pilot- og demonstrasjonsprosjekter i Norge.

I Norges rapportering under EUs fornybardirektiv utgjør fornybar energi medregnet transportsektoren om lag 70 pst. av totalt sluttforbruk av energi på land. Dette er svært høyt i internasjonal sammenheng. Virkemidlene både på tilbuds- og forbrukssiden støtter opp om ytterligere overgang fra fossil til fornybar energi og en mer effektiv energibruk. Blant annet bidrar CO₂-avgiften og kvotesystemet til å vri forbruk av energi i mer miljøvennlig retning. Det er strenge energikrav til nye bygg og krav om økodesign og energimerking av energirelaterte produkter. Enova gir støtte til å utvikle markeder for energieffektive løsninger. Norge har et nasjonalt mål om å forbedre energiintensiteten med 30 pst. fra 2015 til 2030. Energiintensiteten viser hvor effektivt vi som samfunn bruker energien. Energimålet og de tilhørende delmålene er enten oppnådd eller er i tråd med regjeringens politikk og nasjonale mål.

Internasjonalt arbeider Norge for å fremme tilgang til fornybar energi og for å redusere utslipp av klimagasser. Tilgang på energi er en forutsetning for økonomisk vekst og fattigdomsreduksjon. Fremdeles mangler rundt 789 mill. mennesker i verden tilgang til elektrisitet. 2,8 mrd. mennesker bruker ineffektive kokeovner. Andelen fornybar energi øker og omtrent en fjerdedel av elektrisiteten som produseres globalt, kommer fra fornybare energikilder. For å nå bærekraftsmålene må andelen fornybar energi og innsatsen innen energieffektivisering økes betraktelig. Norfund investerer i ren energi i lav- og mellominntektsland, og hadde i 2019 en energiportefølje verdt 11,9 mrd. kroner. 30 kraftverk inngår i Norfunds investeringsportefølje. Disse anleggene produserte 17,4 TWh i 2018, og 64 pst. av dette var i Afrika sør for Sahara. Norfund har gjennom sine investeringer bidratt til at 2,4 mill. mennesker har fått solanlegg. Samlet norsk støtte til fornybar energi var i 2019 1,04 mrd. kroner. Norge vil etablere en garantiordning for investeringer i fornybar energi i utviklingsland.

Mål 8: Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle

Gjennom de siste tiårene har Norge hatt høyere økonomisk vekst og lavere ledighet enn de fleste andre industriland. Gode og forutsigbare rammebetingelser for næringslivet, et fleksibelt arbeidsmarked og balansert samarbeid mellom arbeidslivets parter har understøttet denne utviklingen. Samtidig har vi fått betydelige vekstimpulser fra oljevirksomheten.

Det er usikkerhet knyttet til de langsiktige konsekvensene av koronapandemien på økonomisk vekst og sysselsetting. Norsk økonomi er fortsatt sterkt preget av pandemien og de strenge smitteverntiltakene som ble satt inn i vår. Raske og omfattende tiltak i den økonomiske politikken har bidratt til at gjeninnhentingen har kommet raskt i gang etter at de strengeste tiltakene ble lempet på. Det er likevel grunn til å tro at den økonomiske aktiviteten vil være lavere enn normalt i flere år fremover.

Koronapandemien og innføringen av strenge smitteverntiltak har gitt behov for ekstraordinære tiltak i finans- og pengepolitikken i år. Norges Bank satte styringsrenten ned til null, og det er satt inn tiltak over statsbudsjettet med et omfang uten sidestykke i norsk moderne historie. Tiltakene er midlertidige og skal fases ut etter hvert som den økonomiske situasjonen normaliseres. De økonomiske tiltakene har vært kraftfulle. Staten har samlet sett kompensert for store deler av inntektsbortfallet i privat sektor og dermed forhindret konkurser og negative ringvirkninger i økonomien. Tiltakene har begrenset skadeomfanget for norsk økonomi, og øker samtidig muligheten for at Norge kan komme styrket ut av krisen på lang sikt. Tiltakene er nærmere omtalt i kapittel 1. Regjeringen har nedsatt en uavhengig kommisjon for å evaluere myndighetenes håndtering av koronapandemien. Ekspertutvalget Norge mot 2025 skal vurdere hvordan konsekvenser av pandemien, utviklingen i internasjonal økonomi, smitteverntiltakene og de økonomiske mottiltakene vil påvirke utviklingen i norsk økonomi frem mot 2025. Utvalgets arbeid er nærmere omtalt i avsnitt 3.8.

Etterspørselen fra petroleumsnæringen vil trolig være på et høyt nivå i mange år fremover, men ettersom det er få store funn som skal bygges ut, ventes investeringene på norsk sokkel å avta og trekke ned veksten i fastlandsøkonomien i årene som kommer. Da må grunnlaget for videre vekst komme fra andre markeder.

Bærekraftig økonomisk vekst og full sysselsetting oppnås best med åpenhet mot andre økonomier, sterk konkurranse, gode og stabile rammevilkår for næringslivet og insentiver til å arbeide, investere og til å ta utdanning. Fri handel med varer og tjenester gir land mulighet til å utnytte sine relative fortrinn og er en viktig drivkraft for vekst i inntekter og levestandard. Sterk konkurranse, både mellom nasjonale og internasjonale aktører, fremmer høyere produktivitet og god utnyttelse av våre ressurser. Universelle stønadsordninger fanger opp de som faller utenfor, men må utformes slik at de ikke undergraver insentiver til utdanning og arbeid. Regjeringens arbeid for økt produktivitet i offentlig og privat sektor er omtalt i kapittel 5. Et relativt enkelt skattesystem med brede grunnlag og tilsvarende lave satser gjør det mer lønnsomt å arbeide og investere i ny teknologi og nye virksomheter, se omtale i kapittel 4.

Bærekraftig velstandsvekst fordrer også at så mange som mulig deltar i arbeidslivet. Regjeringen satte derfor i 2018 ned et sysselsettingsutvalg som i to faser har arbeidet for å analysere utviklingen i sysselsettingen og inntektssikringsordningene, og foreslå tiltak som kan bidra til at flere kommer i arbeid. Utvalget skal levere en sluttrapport i desember 2020.

Et delmål under bærekraftsmål 8 handler om å bryte koblingen mellom vekst og miljøskader. Norge har gjennomgående effektive virkemidler for å redusere miljøproblemer knyttet til økonomisk aktivitet, se omtale av mål 13. De viktigste virkemidlene er avgifter på utslipp og deltakelse i EUs kvotehandelssystem. Over 80 pst. av norske utslipp er priset, enten gjennom kvoteplikt eller avgift. Avgiftene er på nivå med anslag for startpris for en global kvoteprisbane som er konsistent med målene i Parisavtalen, og Norge er blant landene med de høyeste avgiftene på fossil energi. I tillegg til prising benyttes også direkte reguleringer, standarder og stønader for å redusere utslippene. For andre miljøproblemer enn utslipp av klimagasser benyttes ofte andre typer reguleringer. For de fleste miljøproblemene er utfordringene mindre i Norge enn i de fleste andre industriland.

Fire av delmålene under bærekraftsmål 8 dreier seg om full sysselsetting, anstendig arbeid for alle, lik lønn for likt arbeid, ungdomssysselsetting og arbeidstakerrettigheter. Et fleksibelt arbeidsmarked, god makroøkonomisk styring og samarbeidet med partene i arbeidslivet støtter opp under disse målene. Den norske arbeidslivsmodellen beskytter arbeidstakeres rettigheter og fremmer et trygt arbeidsmiljø for alle. For de aller fleste norske arbeidstakere er dette delmålet oppfylt, men i noen deler av arbeidslivet er det utfordringer knyttet til blant annet sosial dumping og svart arbeid. Arbeidslivets parter spiller en sentral rolle i å bidra til en stabil utvikling i norsk økonomi. Samarbeidet mellom partene bidrar til at relativt få årsverk går tapt gjennom arbeidskonflikter.

I Norge har de aller fleste gode arbeidsvilkår. Useriøsitet er likevel en utfordring i deler av arbeidslivet, og innebærer blant annet brudd på bestemmelser i arbeidsmiljøloven om arbeidskontrakter, arbeidstid, overtid mv. Det kan også innebære mangler ved opplæring, sikkerhetstiltak og innkvartering som arbeidsgiver har ansvar for. Utenlandske arbeidstakere med begrensede språkkunnskaper og manglende kunnskap om rettigheter og plikter i det norske arbeidslivet er særlig utsatt for useriøs virksomhet. Regjeringen har styrket innsatsen mot de useriøse aktørene i arbeidslivet. Statlige innkjøpsorganer har stor forhandlingsmakt og vil stille krav til leverandører om at regelverk for etisk, sosial og grønn handel etterleves. Det er etablert fem servicesenter for utenlandske arbeidstakere for å gi informasjon, veiledning og lettere dialog mellom arbeidsmigranter og norske myndigheter. Regjeringen la i 2015 frem en strategi mot arbeidslivskriminalitet. Strategien ble oppdatert i 2017 og revidert i 2019. Det tas sikte på å revidere strategien mot arbeidslivskriminalitet igjen i 2021.

Regjeringen innførte i 2017 tiltak for å motivere unge som faller utenfor skole eller arbeid, til raskt å komme over i arbeid, utdanning eller annen aktivitet. Det er gjennomført tiltak for å gjøre det lettere og tryggere for arbeidsgivere å ansette nye personer med begrenset arbeidslivserfaring, noe som særlig vil komme unge til gode. Unge under 30 år prioriteres i Arbeids- og velferdsetatens tjenestetilbud, både ved oppfølging og ved tildeling av arbeidsmarkedstiltak.

Internasjonalt arbeider Norge for bærekraftig økonomisk vekst og full sysselsetting blant annet ved å fremme fri internasjonal handel. Mange fattige land lider under svakt utbygd rettssystem, mangelfull beskyttelse av privat eiendomsrett, svakt utbygd infrastrukturer, utbredt korrupsjon, et lite effektivt system for å inndrive skatter og lav produktivitet i offentlig forvaltning.

Norge arbeider for å fremme godt styresett i fattige land. Det skjer dels gjennom målrettede partnerskap i bistandspolitikken og dels gjennom utforming av vår deltakelse i internasjonale institusjoner som FN, OECD, IMF og Verdensbanken. Norge søker å bidra til at lavinntektsland får bedre systemer for finansiering og drift av offentlig sektor. Kunnskapsprogrammet Skatt for utvikling har som målsetning å styrke utviklingslandenes evne til å finansiere egen utvikling gjennom økte skatteinntekter. Bistandsprogrammet Olje for utvikling skal bidra til økonomisk, sosial og miljømessig forsvarlig forvaltning av petroleumsressurser i utviklingsland.

Norge søker å bidra til økonomisk vekst og sysselsetting i utviklingsland. Privat sektor må være en drivkraft i å skape lønnsomme arbeidsplasser og bidra til å løfte mennesker ut av fattigdom. For å bidra til dette har Norge gitt økonomisk støtte til blant annet G20 Compact for Africa-initiativet, som har som mål å forbedre regelverk og legge til rette for næringsinvesteringer. Norge støtter også flergiverfond i Verdensbankgruppen med fokus på aktivitet i privat sektor, utvikling av små bedrifter, jobbskaping og sysselsetting, herunder Umbrella Trust Fund for Jobs og Digital Development Partnership, et fond for sårbare stater i Afrika.

For å bedre fattige lands evne til å ta del i den internasjonale arbeidsdelingen har Norge gitt handelsrettet bistand. Innen WTOs Aid for Trade-program prioriterer Norge de fattigste landene. Gjennom støtte til arbeidet i Enhanced Integrated Framework for Trade-Related Assistance for the Least Developed Countries, har Norge bidratt til at 41 av de fattigste landene har integrert handel i sine nasjonale utviklingsplaner.

Mål 9: Bygge solid infrastruktur og fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og innovasjon

Norge har gjennomgående en godt utbygd infrastruktur. Infrastruktur for transport, tilgang på energi og vann og effektiv formidling av informasjon har stor betydning for et velfungerende samfunn og et konkurransedyktig næringsliv. Regjeringen vil fortsette å bygge ut infrastruktur og fremme utvikling av ny teknologi. Samferdsel er en av regjeringens hovedprioriteringer, og meldingen Nasjonal transportplan 2018–2029 er svært ambisiøs. En rekke riksvegs- og jernbaneprosjekter vil gi redusert reisetid. Hensynet til et klima i endring integreres i planlegging og bygging av ny infrastruktur, drift og vedlikehold.

Norge har god infrastruktur for elektroniske tjenester, blant annet finanstjenester og andre tjenester som leveres over mobil og bredbåndsnett. Utvikling av slike tjenester og utbygging av nødvendig digital infrastruktur foregår kontinuerlig. I Norge har nær 100 pst. av husstandene mobildekning med 4G. Norge er tidlig ute med 5G, og det første 5G-nettet åpnet i mars 2020. Utbyggingen av fast bredbånd med høy hastighet har også skutt fart i hele landet.

Bevilgningene til innovasjon, næringsrettet forskning og entreprenørskap er økt i perioden 2013–2019. Regjeringen vektlegger brede programmer som åpner for deltakelse fra hele næringslivet for å sikre at midlene går til prosjekter med mest potensial for verdiskaping. I 2018 la regjeringen frem en revidert Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028, der bærekraftsmålene gir retning for arbeidet.

Som andel av BNP utgjorde utgiftene til forskning og utvikling i Norge nær 2,1 pst. i 2018, en liten økning fra 2016.

Topplederforum for digitalisering i industrien ble etablert ifm. Meld. St. 27 (2016–2017) Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende. Forumet, som ledes av næringsministeren, består av toppledere fra ledende norske industrivirksomheter, akademia og partene i arbeidslivet. Målet med forumet er å fremme økt industriell nyskaping og bærekraftig vekst, med utgangspunkt i anvendelse av digital teknologi.

Tilgang til kapital og velfungerende kapitalmarkeder er en forutsetning for vekst, omstilling og innovasjon. I Norge fungerer kapitalmarkedene i hovedsak godt, og finansforetakene er solide og likvide. Det er etablert flere programmer for å hjelpe nyetablerte foretak med finansiering og risikokapital. Offentlige ordninger bidrar med delfinansiering til en del lønnsomme prosjekter som ikke finner ordinær markedsfinansiering. For deler av virkemiddelapparatet gjelder det at om to prosjekter er like gode, kan bærekraftige prosjekter, i form av effekter på samfunn og miljø, bli prioritert.

For å fremme mer effektiv bruk av rene og miljøvennlige produksjonsmetoder har Regjeringen gjennom tiltakspakken for gründere og vekstbedrifter økt bevilgningene til kommersialisering av miljøteknologi, blant annet gjennom Miljøteknologiordningen. Det er etablert et samarbeidsforum, Prosess21, som har til oppgave å gi strategiske råd og anbefalinger til regjeringen om hvordan Norge best kan redusere klimagassutslipp fra prosessindustrien frem til 2050 og samtidig legge til rette for at virksomheter i prosessindustrien har bærekraftig vekst. Prosess21 skal levere sine anbefalinger i første halvår 2021, og en eventuell videreføring av forumet vil da bli vurdert.

Nysnø Klimainvesteringer AS er et statlig eid investeringsselskap som skal bidra til å redusere klimagassutslipp ved å investere i unoterte oppstartsbedrifter. Det nylig initierte programmet The Explorer er et utstillingsvindu for norsk miljøteknologi i utlandet, utviklet av Innovasjon Norge i samarbeid med næringslivet. Formålet er å fremme eksport av norsk miljøteknologi. Videre skal det gjennom oppfølging av regjeringens bioøkonomistrategi fra 2016 legges til rette for mer lønnsom, effektiv og bærekraftig utnyttelse av fornybare biologiske ressurser.

Norfund er et verktøy for å fremme bærekraftig næringsutvikling i fattige land. Norfund bidrar til å utvikle levedyktig, lønnsom virksomhet som ellers ikke ville ha blitt igangsatt som følge av høy risiko. Norge støtter forskningsinstitusjoner i utviklingsland, både direkte og gjennom samarbeid med norske forskningsmiljøer. Norge deltar aktivt i FNs organisasjon for industriell utvikling (UNIDO).

Meld. St. 11 (2019–2020) handler om digitalisering i utviklingspolitikken. I 2019 gikk Norge inn i et nytt partnerskap for digitalisering i Verdensbanken. Målet er blant annet å gi befolkningen i Afrika rimelig tilgang til nettbaserte tjenester. Det gis også støtte til tiltak som fremmer fornybar energi og IKT i skoler og sykehus og til personer uten tilgang til elektrisitet.

Mål 10: Redusere ulikhet i og mellom land

Norge er blant landene i verden med lavest ulikhet. Dette gjelder både når vi ser på fordelingen av inntekt og på bredere indikatorer for fordelingen av levekår og livskvalitet. Lav ulikhet er et sentralt rettferdighetsprinsipp i den norske samfunnsmodellen og forbindes også med flere samfunnsmessige goder som høy mellommenneskelig tillit og stor tiltro til myndighetene. I Norge, som i de fleste andre land, har inntektsulikheten økt noe de siste 30 årene. Mye av denne økningen fant imidlertid sted fra midten av 1990-tallet til midten av 2000-tallet. Andelen som tilhører husholdninger med såkalt vedvarende lavinntekt har økt gjennom 2000-tallet. Utviklingen i inntektsfordelingen i Norge er nærmere omtalt i avsnitt 2.7.

Fordelingen av inntekt og andre økonomiske ressurser bestemmes av et komplisert samspill mellom flere faktorer sentrert rundt markedene for arbeid, kapital, varer og tjenester. Internasjonale drivkrefter som digitalisering, globalisering og demografiske endringer bidrar også til å endre arbeidsmarkedet og inntektsfordelingen. Regjeringens politikk og tiltak mot økonomisk ulikhet ble i mars 2019 presentert i Meld. St. 13 (2018–2019) Muligheter for alle – Fordeling og sosial bærekraft. Der fremgår det at regjeringens politikk for en varig reduksjon av økonomiske forskjeller særlig dreier seg om sysselsetting, utdanning og integrering.

Høy sysselsetting er det viktigste virkemidlet for å forebygge varig lavinntekt og øke inntektene i lavinntektsgruppene. Sysselsetting sikrer den enkelte inntekt og er en forutsetning for finansiering av velferdsordninger, som sammen med progressiviteten i skattesystemet bidrar til å jevne ut forskjeller. Det inntektspolitiske samarbeidet bidrar til at lønnsdannelsen fungerer godt og fordeler gevinster og tap mellom arbeidstakere og kapitaleiere.

For å motvirke inntektsulikhet er det et mål for regjeringen at utsatte grupper inkluderes i arbeidsmarkedet. Inkluderingsdugnaden og integreringsstrategien kan bidra til dette. Regjeringen har satt ned sysselsettingsutvalget som skal foreslå tiltak som kan øke sysselsettingen. Den nye IA-avtalen skal bidra til at utsatte grupper inkluderes i arbeidsmarkedet. Inkluderingsdugnaden skal bidra til at flere med nedsatt funksjonsevne og hull i CV-en kommer i ordinært arbeid. Ungdomsinnsatsen gir et tilbud til ungdom som trenger hjelp til å komme i jobb eller skole.

Norge har de siste tiårene hatt høy innvandring fra lavinntektsland. Mange av migrantene har lavere yrkesdeltakelse enn befolkningen for øvrig, blant annet som følge av manglende utdanning og svakere norskkunnskaper. Dette gir tilstrømming til lavinntektsgruppene. Det kan også bidra til press nedover på lønninger for personer med lav utdanning. For å motvirke økte inntektsforskjeller er det særlig viktig å få til en rask integrering av innvandrere i arbeidsmarkedet. For å øke sysselsettingen blant innvandrere, og særlig voksne innvandrere med fluktbakgrunn, vil regjeringen innføre en ny lov om integrering.

God utdanning gir selvstendighet og mulighet for å forsørge seg selv, og er et kraftfullt verktøy for sosial mobilitet og utjevning. De første leveårene er avgjørende for utvikling og læring senere i livet. Regjeringen legger vekt på tidlig innsats i alt fra helsestasjoner og foreldrestøtte til barnehage og skole. Regjeringen har innført en nasjonal ordning med lavere foreldrebetaling og gratis kjernetid for barn i alderen to til fem år fra familier med lav inntekt. Regjeringen har innført en plikt i grunnskolen om å tilby intensiv opplæring for elever som henger etter faglig. Regjeringen gjennomfører også et kompetanseløft for lærere. Som ledd i arbeidet med å få frafallet fra videregående skole ned, har regjeringen satt ned et utvalg som skal vurdere om dagens modell for videregående opplæring tilfredsstiller arbeidslivets og samfunnets behov for kompetanse. Regjeringen har også styrket universitetenes og høyskolenes arbeid med å tilpasse tilbudet av utdanning til arbeidslivets behov og studentenes ønsker.

Skattesystemet og stønadsordningene skal virke utjevnende og støtte opp om høy deltakelse i arbeidslivet. Det samlede utjevningsbidraget fra skatte- og overføringssystemet har vært forholdsvis stabilt de siste 25 årene, og reduserer den målte inntektsulikheten med nærmere 40 pst. I tillegg bidrar skattesystemet til å finansiere offentlige tjenester som også virker utjevnende. Regjeringen har i sin økonomiske politikk prioritert vekstfremmende skattelettelser som kommer brede lag av befolkningen til gode. Skattesystemet spiller også en viktig rolle i sysselsettingspolitikken, siden inntektsskatten påvirker insentivene til å jobbe. Regjeringen vil at skattepolitikken utformes slik at det blir mer lønnsomt å jobbe, spesielt for personer med lave inntekter.

Et viktig tiltak for å sikre gradvis utjevning av forskjeller er å stimulere til at flere kan eie sin egen bolig. Høy eierandel innebærer en spredning av makt. For å oppnå fordelingspolitiske mål legger regjeringen til rette for at flere kan eie sin egen bolig gjennom startlånsordningen, se nærmere omtale i Prop. 1 S (2020–2121) fra Kommunal og moderniseringsdepartementet.

Bærekraftsmål 10 forplikter Norge til å jobbe for å sikre like muligheter og redusere forskjeller i levekår, blant annet ved å avskaffe diskriminerende lover, politikk og praksis og ved å fremme lovgivning, politikk og tiltak som er egnet til å nå dette målet. Det er i dag et lovfestet forbud mot diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder. I arbeidslivet er det i tillegg forbud mot diskriminering på bakgrunn av politisk syn og medlemskap i arbeidstakerorganisasjon. Regjeringen har lagt frem en rekke handlingsplaner og strategier for å styrke arbeidet for likestilling og mot diskriminering: Handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk (2016), strategi mot hatefulle ytringer (2016), strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse 2020–2030 (2018), handlingsplan for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse (2019), handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion (2019) og handlingsplan mot diskriminering og hat mot muslimer (2020). I 2021 tar regjeringen sikte på å legge frem en handlingsplan om universell utforming. I januar 2018 trådte likestillings- og diskrimineringsloven i kraft, og Diskrimineringsnemda ble opprettet. I januar 2020 ble det etablert et lavterskeltilbud for behandling av saker om seksuell trakassering.

Bærekraftsmål 10 har også som målsetning at inntektsforskjellene mellom land reduseres. Gjennom diplomati og internasjonalt samarbeid jobber Norge aktivt for å utrydde ekstrem fattigdom og fremme delt velstand. Norge har bidratt med vesentlige midler til utviklingsfinansiering, gjennom blant annet Verdensbankens fond for de fattigste landene (IDA). Bærekraftsmål 10 sier også at det skal legges til rette for migrasjon og mobilitet i ordnede, regulerte og ansvarlige former. Norge har sluttet seg til FNs migrasjonsplattform (GCM), med mål om migrasjon og mobilitet i ordnede former. Det skal blant annet etableres en mekanisme for kapasitetsbygging for å støtte medlemslandenes gjennomføring. Norge tar sikte på å bidra med opptil 15 mill. kroner til dette fondet i 2020.

Verdensbankens fond for de fattigste landene, IDA, er den største kilden til utviklingsfinansiering for verdens 76 fattigste land. Norge bidro med 916 mill. kroner til IDA i 2019. I 70 av de 91 landene der data var tilgjengelig, oppnådde man en inntektsøkning for de fattigste 40 pst. av befolkningen mellom 2010 og 2015. For 49 land var økningen raskere enn gjennomsnittet, noe som bidro til redusert ulikhet i disse landene. Norges aktive engasjement og økonomiske støtte bidrar til Verdensbankens to mål: å utrydde ekstrem fattigdom og fremme delt velstand. Norge støtter FNs menneskerettighetsbaserte tilnærming og jobber aktivt gjennom styrene i FNs organisasjoner og multilaterale finansinstitusjoner for å utvikle instrumenter som kan bedre rettighetene til minoriteter, kvinner og sårbare grupper.

Også innenfor EØS-samarbeidet prioriteres programmer som bidrar til sosial inkludering og myndiggjøring av sårbare grupper, og til utvikling av kompetente og ansvarlige offentlige institusjoner. Under Et inkluderende Europa, som er ett av tre prioriteringsområder for EØS-finansieringsordningene 2014–2021, er det avsatt om lag 950 mill. euro til programmer i de 15 mottakerlandene som støtter sosial inkludering og myndiggjøring av sårbare grupper, lik tilgang til utdanning, arbeid og helsetjenester samt utvikling av kompetente og ansvarlige offentlige institusjoner. En regner med at mer enn 17 mill. personer vil omfattes av ulike holdningskampanjer innen sosial inkludering. Mer enn 40 000 sårbare personer (inkludert rom-folk) omfattes av ulike støttetiltak.

Mål 11: Gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige

Nesten alle som bor i norske byer, har tilgang til tilfredsstillende boliger, godt drikkevann, velfungerende avløp, offentlig transport og pålitelig energiforsyning. Norske byer har relativt lav kriminalitet og er gjennomgående trygge. Regjeringen har som mål å utvikle attraktive, levende og inkluderende byer og lokalsamfunn som fremmer livskvalitet og verdiskaping. Mer enn 80 pst. av Norges befolkning bor i boliger de selv eier, og de aller fleste bor godt og trygt. Vel 80 pst. bor i byer og tettsteder.

Norge har få bostedsløse og en lav andel som trenger bistand. For å sikre at flest mulig kan klare seg selv på boligmarkedet, er regjeringen opptatt av å legge til rette for velfungerende boligmarkeder og trygg bolighandel. Det legges til rette for effektiv boligbygging gjennom enklere regelverk og digitale søknadsprosesser. Regjeringen retter en særlig innsats mot dem som ikke klarer å skaffe og beholde en bolig på egen hånd, spesielt husholdninger med lave inntekter. Det er ingen slumområder i norske byer og tettsteder, men noen områder i de største byene har utfordringer knyttet til opphopning av dårlige levekår. Regjeringen er opptatt av at alle lokalsamfunn skal være inkluderende og trygge og har derfor et samarbeid om områdesatsinger med fire av de største byene.

Regjeringen legger vekt på universell utforming for å sikre eldre og personer med nedsatt funksjonsevne tilgjengelighet til bygninger, kollektivtransport og utemiljø. Tekniske krav til nye boliger sikrer at nye boenheter har tilgjengelighet for personer med funksjonsnedsettelse. 35 pst. av boligene i Norge har tilgjengelighet for bruk av rullestol. En ny handlingsplan for universell utforming vil bli lagt frem i 2021. I program for et aldersvennlig Norge vektlegges arbeidet med aldersvennlige lokalsamfunn og at eldre selv kan planlegge for en bedre alderdom med egnet og trygg bolig.

Samordnet bolig-, areal og transportplanlegging er et viktig tiltak for å redusere de nasjonale klimagassutslippene og de lokale miljøutfordringene i byene. Det bidrar også til at flere får tilgang til kollektivtransport og gang- og sykkelveier, som igjen kan gi økt mobilitet. Regjeringen har inngått byvekst- og bymiljøavtaler med de fire største byområdene for å legge til rette for en slik utvikling. Det overordnede målet for avtalene er nullvekst i persontransport med bil, og innsatsen rettes inn mot kollektivtransport, sykling og gange. Kompakt byutvikling kan bidra til å redusere klimagassutslipp og fremme gode livsbetingelser for innbyggerne, også i små og mellomstore byer.

Norske byer har i internasjonal sammenheng lite luftforurensning. Norge er blant landene i Europa med lavest risiko for tidlig død på grunn av lokal luftforurensing fra veitrafikken, men luftforurensing gir likevel betydelige helseplager for mange. For å gjøre regionale og lokale myndigheter i stand til å sikre god luftkvalitet ble en ny varslingstjeneste lansert i 2019. Tjenesten gir publikum informasjon om hvordan luftkvaliteten er der de bor og ferdes. Kommunene får oversikt over luftkvaliteten i sin kommune og kan dermed utarbeide tiltak og oppfylle sin plikt til å informere befolkningen om den lokale luftkvaliteten.

Klimaendringer øker risikoen for flom og ras og skaper utfordringer for vann- og avløpsnettet. Fortetting bidrar også til økt omfang av overvannsskader i byer og tettsteder. Det ble i 2018 utarbeidet statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning. Kommunale vann- og avløpsnett kan gjøres mer klimarobuste. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt forslag til endringer i gjennomførings- og byggesakdelen av plan- og bygningsloven på høring. Regjeringen tar sikte på å fremme lovproposisjon for Stortinget våren 2021.

Regjeringen er opptatt av å sikre gode og tilgjengelige grøntområder for alle. Det gis tilskudd til sikring og tilrettelegging av grøntområder for friluftsliv og rekreasjon. Grøntområder i byer og tettsteder er prioritert. En rekke attraktive områder er tilrettelagt og varig sikret for allmennheten de siste årene. Data fra Statens kartverk tyder på at opp mot 40 pst. av turveiene er tilgjengelige og brukbare for personer med funksjonsnedsettelse. Tilgang til lavterskel tur-, gange- og aktivitetsområder for alle aldersgrupper er vektlagt i regjeringens handlingsplan for fysisk aktivitet.

Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold ble ferdigbehandlet i Stortinget i juni 2020. Meldingen legger blant annet vekt på at kulturmiljøforvaltningen skal være en del av den helhetlige klima- og miljøpolitikken. Bruk, gjenbruk og transformasjon av eksisterende bygninger og arealer er viktig i et klimaperspektiv. Riksantikvaren skal videreutvikle strategien for forvaltning av historiske bymiljøer, og arbeider også med å utarbeide en klimastrategi.

Gjennom Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019–2023 understreker regjeringen betydningen av at kommuner og fylkeskommuner legger bærekraftsmålene til grunn for sin planlegging.

Internasjonalt støtter Norge FNs arbeid med å utvikle bærekraftige byer og lokalsamfunn blant annet gjennom FNs bosetningsprogram UN-Habitat. UN-Habitat bistår myndigheter i blant annet Afghanistan, Kamerun og Haiti med å regulere arealbruk, byplanlegging, skattespørsmål, boligbygging, infrastruktur og samfunnssikkerhet gjennom en rekke internasjonale utviklingsbanker og organisasjoner.

Norge er medlem av UNESCOs verdensarvkomité for perioden 2017–2021. En av hovedprioriteringene for den norske innsatsen er å styrke institusjoner, eksperter og lokalsamfunn slik at de kan ivareta verdensarven, sikre verdensarvens universelle verdier og gjøre landene bedre i stand til å reagere og handle når verdensarven trues som følge av krig, konflikt og naturkatastrofer. Norske myndigheter har de siste årene styrket innsatsen for forvaltningen av Norges åtte verdensarvområder.

Mål 12: Sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre

Målet innebærer at produsenter og forbrukere skal ta hensyn til kostnader for miljøet ved produksjon og forbruk. Norske myndigheter bruker avgifter og andre reguleringer for å fremme bærekraftig forvaltning og effektiv bruk av naturressurser. Regjeringen utvikler en nasjonal strategi for en sirkulær økonomi, for å bidra til å beskytte miljøet, redusere klimagassutslipp og sikre bærekraftig produksjon. Strategien ventes ferdigstilt i 2020.

Regjeringens bioøkonomistrategi og oppfølgingen av denne vil også bidra til å utvikle en grønn og sirkulær økonomi. Fornybare biologiske ressurser erstatter i økende grad petroleumsbaserte ressurser. Bioøkonomistrategien skal fremme effektiv og bærekraftig utnyttelse av fornybare biologiske ressurser og dermed bidra til å redusere utslipp av klimagasser. Gjennom økt satsing på forskning, utvikling og innovasjon er det utviklet prosesser for økt verdiskaping fra restråstoffer som oppstår i matproduksjonen til nye produkter innen blant annet ernæring og medisin.

Regjeringen har startet arbeidet med en strategi for urbant landbruk. Urbant landbruk vil i fremtiden kunne bidra til matproduksjon også i byer.

Norske myndigheter signerte i 2017 en bransjeavtale med aktørene i matverdikjeden om å halvere matsvinnet innen 2030. I perioden 2015–2018 ble matsvinnet redusert med 12 pst. Som en oppfølging av avtalen utvikles et rapporteringssystem. Dette vil gi grunnlag for bedre statistikk og bidra til treffsikre tiltak for forebygging og reduksjon av matsvinn.

Det er et mål å utnytte ressursene i avfallet best mulig gjennom material- og energigjenvinning. Videre er det et mål å løsrive veksten i mengden avfall fra veksten i økonomien. Gjenvinning av husholdningsavfall har økt betydelig de siste tiårene. Dette har bidratt til å dempe de negative effektene av avfallsvekst på miljøet.

Utslipp av farlige kjemikalier og utslipp fra behandling av avfall har falt de siste tiårene. Nesten alt farlig avfall samles inn og behandles på godkjent måte. I 2018 produserte Norge 293 kg farlig avfall per person, inkludert industriavfall, en nedgang på 7 pst. fra 2017. 21 pst. av dette ble materialgjenvunnet, 17 pst. ble energigjenvunnet og 63 pst. ble sendt til deponering eller annen sluttbehandling.

Regelverket for offentlige anskaffelser skal sikre at offentlige midler utnyttes best mulig. Pris og kvalitet er førende prinsipper, men offentlige instanser skal også legge vekt på hensyn til klima og miljø. Regjeringen vil utarbeide en handlingsplan for å øke andelen klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser og legge til rette for grønn innovasjon.

Reisemål kan markedsføres som bærekraftige gjennom merkeordningen Bærekraftig Reisemål. Merket skal synliggjøre at reiselivsaktøren arbeider systematisk og målrettet med forbedringer i bærekraftig retning. Det er stor interesse for ordningen. Merket ble første gang delt ut i 2013.

Fra høsten 2020 skal bærekraftig utvikling, demokrati og medborgerskap, og folkehelse og livsmestring være tre tverrfaglige temaer i lærerplanene for grunnopplæringen. De endelige læreplanene ble fastsatt høsten 2019.

Internasjonalt arbeider Norge med å få oppslutning om en ny global avtale mot marin forsøpling, se omtale av mål 14.

Klima og miljø er et av tre prioriteringsområder for EØS-finansieringsordningene 2014–2021. Det er avsatt om lag 400 mill. euro for perioden. Midlene skal blant annet fremme god miljøforvaltning, tilpasning til klimaendringer og økt bruk av fornybar energi.

Mål 13: Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem

Klimaendringer og klimapolitikk berører de fleste samfunnsområder og dermed de fleste andre bærekraftsmål. Oppfølgingen av Parisavtalen danner grunnlag for oppfylling av mål 13. I februar 2020 meldte Norge inn et forsterket klimamål under Parisavtalen. Dette innebærer at utslippene av klimagasser skal reduseres med minst 50 pst., og med opp mot 55 pst., innen 2030 sammenlignet med 1990. Regjeringen ønsker å redusere klimagassutslippene i samarbeid med EU. Klimaavtalen med EU innebærer at Island og Norge i perioden 2021–2030 skal følge EUs klimaregelverk på like vilkår som EU-landene.

Norge har et lovfestet mål om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Regjeringen la i statsbudsjettet for 2020 frem en lavutslippsstrategi. Målet er å redusere klimagassutslipp med 90–95 pst. fra utslippsnivået i 1990. Ved vurdering av måloppnåelse skal det tas hensyn til effekten av norsk deltakelse i det europeiske klimakvotesystemet for virksomheter.

Klimamålet for 2020 er å redusere utslippene med 30 pst. sammenlignet med 1990. Denne folkerettslige forpliktelsen under Kyotoprotokollen blir oppfylt gjennom en blanding av innenlandske utslippskutt, kjøp av kvoter fra prosjekter i utviklingsland og bidrag fra norske bedrifter som deltar i EUs kvotesystem. I tillegg har Norge en ambisjon om at de innenlandske klimagassutslippene skal reduseres til 46–48 mill. tonn i 2020. Siste fremskrivning anslår at utslippene i 2020 vil være om lag 51 mill. tonn, det vil si 3 mill. tonn høyere enn ambisjonen. Regjeringen vil i løpet av 2020 legge frem en plan for 45 pst. innenlands kutt i ikke-kvotepliktige utslipp. Regjeringen vil også utrede hvordan Norge skal oppnå en lavutslippsutvikling frem mot 2050.

Norge har et bredt sett med tiltak for å redusere utslipp. Det anslås at norske klimagassutslipp uten klimapolitikk ville vært rundt 40 pst. høyere i 2020. De viktigste virkemidlene for å redusere utslipp av klimagasser er avgifter på utslipp og deltakelse i EUs kvotehandelssystem. Regjeringen vil innføre flat CO₂-avgift for alle sektorer og trappe denne opp 5 pst. årlig frem mot 2025. I tillegg til prising benyttes også direkte reguleringer, standarder og tilskudd for å redusere utslippene.

Elbilpolitikken virker. I 2019 ble det solgt mindre drivstoff til bil enn året før. 42 pst. av nye personbiler solgt i fjor var elbiler. Gjennom satsingen på grønn skipsfart reduseres utslippene nasjonalt, samtidig som det utvikles teknologi som kan utnyttes til å redusere utslipp i andre land. Regjeringens satsing på kollektivtransport og jernbane kan også bidra til utslippsreduksjon. Det har vært en vekst i kollektivreiser på 16 pst. fra 2014 til 2019.

Regjeringen inngikk i fjor en intensjonsavtale med jordbruksorganisasjonene om å redusere klimagassutslipp og øke opptaket av karbon fra jordbruket. Avtalen ventes å redusere utlipp av klimagasser med 5 mill. tonn CO₂-ekvivalenter for perioden 2021–2030.

En grundig omtale av norsk klimapolitikk og utslippsfremskrivingene gis i avsnitt 3.7.

I desember 2018 ble NOU 2018:17 Klimarisiko og norsk økonomi overlevert finansministeren. Regjeringens vurderinger og planlagt oppfølging av utvalgets anbefalinger ble omtalt i Revidert nasjonalbudsjett 2019 og i Norges lavutslippsstrategi for 2050 presentert i Prop.1 S (2019–2020). Anbefalingene om finansmarkedet ble omtalt i Finansmarkedsmeldingen i 2019 og 2020. Norske myndigheter arbeider for å gjøre samfunnet mindre sårbart for klimaendringer. Nettstedet Klimatilpasning.no skal bidra til å spre kunnskap og veilede om klimaendringer og klimatilpasning. For å styrke kommunenes arbeid er hensynet til klimatilpasning innarbeidet i statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning. Det er utarbeidet en digital veileder som støtte for saksbehandlere som skal ivareta hensynet til klimaendringer i kommunenes planarbeid.

Klima har vært et viktig innsatsområde i norsk utviklingssamarbeid i flere år, og klima- og miljøbistanden har økt de siste årene. Det grønne klimafondet (GCF) er hovedkanal for norsk multilaterale klimafinansiering. Norge doblet bidraget til Det grønne klimafondet fra 400 mill. kroner årlig til 800 mill. kroner årlig fra 2020 og vil bidra med 3,2 mrd. kroner til fondet i perioden 2020–2023. GCF har et mål om at halvparten av støtten til GCF skal gå til klimatilpasningstiltak. Norge bidrar også til systemer for tidlig varsling av ekstremvær og god klimainformasjon i utviklingsland gjennom Verdens meteorologiorganisasjon og Meteorologisk Institutt. Klima- og skoginitiativet skal styrkes og videreutvikles. Regjeringen har trappet opp støtten til klimatilpasning, og ferdigstiller i 2020 en strategi for hvordan Norge best og mest effektivt skal innrette denne innsatsen. I Granavolden-plattformen står det at regjeringen vil gjennomføre en internasjonal satsing for å promotere energieffektivisering og utbygging av fornybar energi i utviklingsland, og bidra til utfasing av kull. Dette må ses i sammenheng med utviklingsministerens oppfølging av Granavoldens punkt om å lage en strategi for fornybar energi.

Mål 14: Bevare og bruke havet og de marine ressursene på en måte som fremmer bærekraftig utvikling

Norge har omfattende reguleringer for å sikre god forvaltning av havområdene rundt våre kyster. Petroleumsproduksjon, fiskeri, fiskeoppdrett, skipsfart og turisme er basert på utnyttelse av ressurser i og ved havet. Havstrategien fra 2017 og oppdateringen i 2019 peker ut retningen for regjeringens havpolitikk med vekt på bærekraftig forvaltning, verdiskaping og sysselsetting. En melding om helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene ble lagt frem for Stortinget våren 2020.

Utslipp av miljøgifter i havet fra land er sterkt redusert gjennom flere tiår. Det arbeides videre med å redusere utslipp fra hav- og landbaserte forurensningskilder. Det arbeides også med å utvikle ytterligere tiltak for å forhindre og redusere marin forsøpling og utslipp av mikroplast.

God forvaltning og utnyttelse av havets ressurser krever kunnskap. Bunnkartleggingen av norske havområder (Mareano-programmet) er videreført og nye deler av våre havområder er kartlagt. For å bedre kunnskapsgrunnlaget for planlegging, forvaltning og næringsutvikling er det satt i gang et pilotprosjekter for ressurskartlegging i sjøområdene i tre utvalgte kystkommuner. Havforskningsinstituttets årlige fiskeritokt bidrar til ytterligere kunnskap om norske fiskebestander og grunnlaget for bærekraftig bruk. I Barentshavet har Norge de seneste år, i samarbeid med Russland, også begynt å registrere plast tatt opp under toktene. Norske myndigheter gjennomfører regelmessig tokt for å hente opp tapte fiskeredskaper.

Regjeringen arbeider for å sikre fortsatt bærekraftig bruk og bevaring av økosystemene i havet. I 2019 kom Norge best ut i en omfattende evaluering av OECD-landenes implementering av tiltak mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske. Likevel erkjenner Norge at kontrollen med at fiskerireguleringene respekteres, er for svak. Hovedutfordringen er at data om fangst og landinger er basert på manuell rapportering, som gir et mulighetsrom for å oppnå vinning ved manglende eller feil rapportering. Fiskerikontrollutvalget har nylig utredet mulighetene for styrket ressurskontroll (NOU 2019:21). Utvalget anbefalte å etablere et rapporteringsregime basert på automatisert datafangst, slik at verdikjedene knyttet til fiskeri og fangst kan dokumenteres. Regjeringen vil følge opp dette rådet og foreslår i statsbudsjettet for 2021 å øke bevilgningene til fiskerikontrollen.

Som flaggstat er Norge gjennom flere internasjonale avtaler ansvarlig for alle norske fartøyers opptreden uavhengig av hvor i verden de fisker. Både i 2018 og 2019 gjennomførte Norge egenevalueringer av hvordan vi følger opp flaggstatsforpliktelser og nasjonal implementering av reglene i havnestatsavtalen for å bekjempe ulovlig, urapportert og uregulert fiske. Begge evalueringene viste at Norge i hovedsak oppfyller sine internasjonale forpliktelser.

Norge støtter internasjonale initiativ for å fjerne subsidier som fører til overkapasitet og overfiske og som kan bidra til ulovlig, urapportert og uregulert fiske.

Forsvaret tilstreber å unngå militær aktivitet i sårbare havområder. Forsvarssektoren rydder opp i forurenset grunn fra tidligere aktivitet, følger opp krav pålagt av miljømyndighetene for å hindre vannforurensing og tar hensyn til kartlagte miljøverdier under vann i skyte- og øvingsfelt i sjø. Kystvakten har en viktig rolle i innsatsen for å bekjempe overfiske og annet uregulert fiske.

I Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning er hav pekt ut som et prioritert område. Norge er blant initiativtakerne til FNs tiår for havforskning for bærekraftig utvikling 2021–2030. Forskningsrådets havsekretariat mobiliserer norske havforskningsmiljøer til å bidra. Norge vil styrke kunnskapen om hvordan forvaltningen av havområdene best kan gjøre marint naturmangfold og økosystem motstandsdyktige mot påvirkning fra klimaendringer og havforsuring. Regjeringen legger samtidig vekt på at havets ressurser er viktige for nasjonal verdiskaping og at utnytting av naturressurser skal gi positive ringvirkninger for lokalsamfunnene.

Regjeringens arbeid med marint vern etter naturmangfoldloven har som mål at et representativt utvalg av havområdene vernes. I 2016 ble det etablert tre nye marine verneområder og en nasjonalpark med en stor andel marint areal. I 2020 ble det etablert ni nye marine verneområder for å beskytte særlige naturverdier og stor biologisk produksjon.

Med hjemmel i fiskerilovgivningen er ni områder med kaldtvannskoraller vernet mot ødeleggelse fra fiskeriaktivitet med bunnberørende redskaper. Ytterligere ni avgrensede områder hvor sårbare arter er påvist, ble stengt i 2019. Om lag 50 pst. av norske havområder er ivaretatt gjennom arealbaserte tiltak under fiskeriregelverket.

Regjeringen vil legge til rette for utvikling av en konkurransedyktig, sikker og miljøvennlig sjøtransport og en effektiv beredskap mot akutt forurensning som forhindrer og begrenser miljøskade. Det er etablert en omfattende maritim infrastruktur og en rekke tjenester for å ivareta sjøsikkerheten i norske farvann.

Internasjonalt er Norge en pådriver for at kyststater skal ha en helhetlig, økosystembasert havforvaltning. Dette er et hovedbudskap i høynivåpanelet for bærekraftig havøkonomi der statsminister Solberg er leder. Norge støtter den globale styringsstrukturen for å forebygge marin forsøpling. På initiativ fra Norge ble partene til Baselkonvensjonen i 2019 enige om å skjerpe kontrollen med handel med plastavfall. Samtidig arbeider Norge for en global avtale mot marin forsøpling. Våren 2019 utstedte de nordiske klima- og miljøministrene en erklæring der de pekte på behovet for en slik global avtale. Flere land har fulgt opp på egen hånd eller gjennom tilsvarende regionale erklæringer. Bistandsprogrammet mot marin forsøpling og mikroplast støtter arbeidet mot marin forsøpling i utviklingsland.

De to første møtene i flergiverfondet PROBLUE i Verdensbanken ble avholdt i 2019. Norge ga i 2019 støtte til fondet for å fremme grønn utvikling av havnæringer i utviklingsland, bidra til helhetlig kyst- og havforvaltning og forebygge marin forurensning og forsøpling. Norge er valgt til co-chair for PROBLUEs Partnerskapsråd i 2020.

Norge støtter FN-prosjekter for å styrke havretten og bedre utviklingslands evne til å delta i havrettslige prosesser i FN-regi. Gjennom det nye kunnskapsprogrammet Hav for utvikling vil Norge bidra til kapasitetsutvikling og helhetlig havforvaltning i samarbeidsland. Det vil komplementere programmet Fisk for utvikling, som bidrar med norsk kompetanse til fiskeri- og havbruksnæringen i utviklingsland. Gjennom det norske initiativet Blue Justice bistår Norge utviklingsland med å bekjempe fiskerikriminalitet.

Mål 15: Beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystemer, sikre bærekraftig skogforvaltning, bekjempe ørkenspredning, stanse og reversere landforringelse samt stanse tap av artsmangfold

I Norge har vi gjort mye for å ivareta våre økosystemer, og tilstanden i norsk natur er relativt god. Likevel står også Norge overfor utfordringer, særlig når det gjelder arealinngrep og arealbruksendringer. Klimaendringene virker også negativt inn på økosystemer i Norge. For å opprettholde god tilstand i økosystemene må god forvaltning videreføres.

De fleste av delmålene som omhandler biologisk mangfold har kortere tidshorisont (til 2020) enn de øvrige bærekraftsmålene. Norge deltar aktivt i de pågående FN-forhandlingene om et nytt globalt rammeverk for bevaring av biologisk mangfold.

Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet – norsk handlingsplan for naturmangfold, og Stortingets behandling av denne, står sentralt i arbeidet for å følge opp bærekraftsmål 15. Norge arbeider for bevaring, gjenoppretting og bærekraftig bruk av økosystemer på land og i ferskvann. Norske myndigheter arbeider i tråd med miljømålene i vannforvaltningsplanene for å redusere forurensing i vann og vassdrag. Det arbeides også med å restaurere myr, som er viktig både for naturmangfoldet og for å forebygge de negative effektene av klimaendringer. Vannforvaltningsplanene for perioden 2016–2021 setter miljømål for alle elver og innsjøer og alt kystvann og grunnvann.

Regjeringens politikk for bærekraftig forvaltning av skog ble lagt frem for Stortinget i Meld. St. 6 (2016–2017) Verdier i vekst – Konkurransedyktig skog- og trenæring. Økt skogbruksaktivitet skal kombineres med styrket ivaretakelse av miljøhensyn i skogbruket og økt kunnskap om miljøverdier. Det arbeides med å konkretisere dette, blant annet ved å kartfeste hvor den eldste skogen er, og ved økt ivaretakelse av nøkkelbiotoper. Bærekraftig skogbruk kan bidra til klimatilpasning ved å redusere behovet for fossile energikilder og vil bidra til å bevare områder som er viktig for naturmangfold.

Et representativt utvalg fjellområder er allerede vernet. Forvaltningsplaner for verneområdene i fjellet vil stå sentralt i arbeidet for å sikre verneverdiene fremover. Arbeidet med skogvern og marint vern er fortsatt prioritert, og det arbeides med vern av annen natur for å sikre et representativt utvalg.

Klima- og miljødepartementet arbeider med virkemidler for å sikre den mest truede naturen. Forslag om en ny prioritert art og to mulige nye utvalgte naturtyper har nylig vært på høring. Budsjettene er økt for å gjennomføre flere tiltak for truet natur, for eksempel skjøtsel. I løpet av 2020 vil det etableres en kvalitetsnorm for villrein. Regjeringen har besluttet å etablere en genbank for vill laksefisk fra Hardanger. Det er også vedtatt en strategi for å ta vare på ville, pollinerende insekter som skal følges opp med en konkret tiltaksplan i 2021.

Forsvaret søker å unngå militær aktivitet i sårbare natur- og kulturmiljøområder. Det er et krav at sporene etter slik aktivitet skal være så små som mulig. I 2020 skal arbeidet med opprydding og tilbakeføring av tidligere Hjerkinn skytefelt til natur sluttføres.

Naturmangfoldloven kap. VII og Havressurslova gir rammene for forskrift om uttak og utnytting av genetisk materiale (bioprospekteringsforskriften). Det arbeides for å få forskriften vedtatt i 2020.

Regjeringen la i april 2020 frem en stortingsmelding om miljøkriminalitet. Meldingen er relevant for delmål om avskoging, om å redusere ødeleggelse av habitater og stanse tap av biologisk mangfold, og om handel med truede arter. En tverrsektoriell tiltaksplan for å bekjempe fremmede skadelige organismer ble vedtatt sommeren 2020.

Hensynet til økosystemer og biologisk mangfold ivaretas i plan- og bygningsloven, regelverk for konsekvensutredninger, utredningsinstruksen, naturmangfoldloven og ulike sektorlover.

For å bedre kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av naturen vil norske myndigheter etablere et økologisk grunnkart for Norge. Kartet vil gi kunnskap om hvor i landet ulike naturtyper, arter og landskapstyper finnes.

Internasjonalt bidrar Norge til utvikling av naturregnskap gjennom blant annet Verdensbanken og i samarbeid innenfor FN. I 2018 støttet regjeringen implementering av internasjonale miljøkonvensjoner i utviklingsland og bidro med 4,2 mrd. kroner for bevaring av biologisk mangfold og bærekraftig bruk av økosystemer. Den globale miljøfasiliteten (GEF) og FNs miljøprogram (UNEP) er sammen med FNs utviklingsprogram (UNDP) viktige kanaler for norsk støtte til tiltak i utviklingsland. Svalbard globale frøhvelv driftes av Norge i samsvar med Plantetraktaten (ITPGRFA), Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) og Nagoya-protokollen og sikrer med dette langtidsbevaring av frø fra mer enn 5 000 plantearter for fremtiden, se også omtale under mål 2. Norge har siden 2008 utbetalt om lag 29 mrd. kroner til tiltak som skal redusere utslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland. Regjeringen har forlenget satsingen til 2030.

Mål 16: Fremme fredelige og inkluderende samfunn for å sikre bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle, og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer

Demokrati, menneskerettigheter og likhet for loven er en grunnpilar i det norske samfunnet. Grunnloven er et sentralt fundament for å sikre ytringsfrihet og grunnleggende rettsvern. Norge har et velfungerende rettsvesen og godt utbygde og velfungerende institusjoner. World Justice Project Rule of Law Index, som måler hvordan rettsvesen og myndigheter oppfattes, rangerte i 2020 Norge som nest beste land, etter Danmark.

Det har vært en generell nedgang i kriminaliteten i Norge over flere år. Innbyggerne opplever at det er trygt å bo i Norge. Drapsraten ligger stabilt på rundt 0,5 drap pr. 100 000 innbyggere pr. år. Det har imidlertid vært en økning i antall volds- og seksuallovbrudd. Regjeringens arbeid mot vold og overgrep er organisert gjennom flere tverrdepartementale planer som dekker alle former for vold i nære relasjoner, herunder vold og overgrep i parforhold, vold og overgrep mot barn og dessuten tvangsekteskap og kjønnslemlesting. En ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner vil bli lansert i løpet av høsten 2020. Partnerdrap har de siste årene utgjort en fjerdedel av alle drap. Langt de fleste drepte i denne gruppen er kvinner. Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal vurdere om det har forekommet svikt i det offentlige tjenesteapparatets håndtering i forkant av drapene.

Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet skal forebygge menneskehandel innen arbeidslivet. Justis- og beredskapsdepartementet forvalter en tilskuddsordning på prostitusjons- og menneskehandelsfeltet. I tråd med strategien prioriteres støtte til ofre som har vært utnyttet i ulike arbeidsforhold, samt til prosjekter som skal støtte opp om ofrene.

De siste årene har det vært økt fokus på å forhindre og bekjempe ulovlige pengestrømmer. Ny teknologi og nye betalingstjenester gjør det utfordrende å avdekke slik kriminalitet. En ny hvitvaskingslov trådte i kraft i 2018, og i 2019 kom nye båndleggingsregler om frys av midler som mistenkes å skulle benyttes til terrorfinansiering. En nasjonal strategi om bekjempelse av hvitvasking, terrorfinansiering og finansiering av spredning av masseødeleggelsesvåpen ble vedtatt av regjeringen i juni 2020.

Offentlige institusjoners integritet er vernet gjennom offentlighetsloven, forvaltningsloven og spesiallover for de enkelte institusjonene. Bevisstgjøring, åpenhet, nulltoleranse og straffetrussel kombinert med aktive tilsynsmyndigheter og effektiv rettshåndhevelse er viktige forutsetninger for forebygging og bekjempelse av korrupsjon.

Åpne data er viktig for å fremme et åpent og demokratisk samfunn, herunder for effektivisering og innovasjon samt næringsutvikling. Digitaliseringsdirektoratet har ansvar for data.norge.no – Norges offisielle nettsted for åpne offentlige data. Tilgjengeliggjøring av data må holdes innenfor rammene av lovbestemt taushetsplikt og personvernregelverket. Ivaretakelse av borgernes personvern er viktig, blant annet for å sikre nødvendig tillit i samfunnet. Et oppdatert regelverk og en sterk datatilsynsmyndighet er sentrale virkemidler på dette området.

Felles digital publiserings- og innsynsløsning for staten og kommunene – eInnsyn – gjør det mulig å følge politiske beslutningsprosesser på tvers av virksomhetsgrensene og å søke etter dokumenter og saker.

Et av formålene i ny kommunelov, som trådte i kraft høsten 2019, er å legge til rette for et sterkt og representativt lokaldemokrati med aktiv innbyggerdeltakelse. Loven slår fast kommunalt og fylkeskommunalt selvstyre og krever hjemmel i lov for å begrense dette. For å bidra til medvirkning krever ny kommunelov at alle kommuner og fylkeskommuner skal ha råd for eldre, råd for personer med funksjonsnedsettelse og ungdomsråd. For å sikre inkludering og involvering av nasjonale minoriteter og urfolk er det etablert kontaktfora for nasjonale minoriteter, og i spørsmål som kan påvirke samiske interesser er det egne konsultasjonsprosedyrer. Mange kommuner tar i bruk mer innovative medvirkningsprosesser for å involvere innbyggere tidlig i plan- og utviklingsprosesser. I program for et aldersvennlig Norge skal det utvikles metoder for bedre medvirkning fra eldre innbyggere.

Handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme er i 2020 revidert med nye og justerte tiltak. Handlingsplanen inneholder blant annet en styrking av nasjonale institusjoner som etablering av radikaliseringskontakter i politidistriktene og i kriminalomsorgen, samt en ny nasjonal veilederfunksjon ved de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging.

Likestillings- og diskrimineringsloven trådte i kraft i 2018. I 2020 ble vernet mot seksuell trakassering gjort mer effektivt, ved at Diskrimineringsnemnda fikk myndighet til å håndheve slike saker. Samtidig ble offentlige myndigheters og arbeidsgiveres plikt til aktivt likestillingsarbeid og til å rapportere om dette arbeidet styrket.

Norge bidrar internasjonalt til å styrke demokratiske institusjoner og strukturer basert på rettsstatens premisser og respekt for menneskerettighetene, blant annet gjennom støtte til International IDEA. Gjennom støtte til partnerskapsavtalen mellom Global Alliance for National Human Rights Institutions, FNs utviklingsprogram og FNs høykommissær for menneskerettigheter har Norge bidratt til å styrke nasjonale menneskerettighetsinstitusjoner i Afrika.

Norge var i 2010 ett av åtte land som lanserte Open Government Partnership (OGP). Målet med initiativet er at offentlig sektor og sivilsamfunnet skal samarbeide om å skape mer åpen, velfungerende og brukervennlig forvaltning. OGP er nå vokst til om lag 80 deltakende stater, lokalsamfunn og flere sivilsamfunnsorganisasjoner. Norge har til nå levert fire handlingsplaner i OGP. Den fjerde handlingsplanen, som inneholder åtte forpliktelser, varer fra 2019 til 2021.

I samarbeid med aktører fra sivilt samfunn, som International Commission of Jurists, leder Norge arbeidet med å styrke beskyttelsen av menneskerettighetsforsvarere gjennom periodiske resolusjoner i FNs generalforsamling og FNs menneskerettighetsråd. Gjennom partnerskap med UNESCO bidrar Norge til at flere stater utvikler og gjennomfører lover som bedrer befolkningens tilgang til informasjon. Norge deltar i Freedom Online Coalitions arbeid for å sikre et fritt, uavhengig og menneskerettighetsbasert internett som gir allmennheten tilgang til informasjon. Gjennom støtte til internasjonale og norske sivilsamfunnsorganisasjoner bidrar Norge til at befolkningen i en rekke land får økt tilgang på kildekritisk journalistikk.

I den internasjonale innsatsen for forebygging og bekjempelse av voldelig ekstremisme er inkludering en gjennomgående prioritet. I 2019 kunne halvparten av landene rapportere at kvinner deltok og hadde innflytelse, og at kvinners rettigheter ble integrert i arbeidet.

Gjennom vår deltakelse i NATO og andre koalisjoner, bidrar Forsvaret til å forhindre krig. Forsvaret bidrar også til å bygge opp institusjoner i stater der krig, borgerkrig eller væpnede konflikter har ødelagt disse. Et hovedfokus er å fremme godt styresett, ikke minst hos nyere allierte og i NATOs partnerland. Integritetsbygging har et forebyggende mål og skal primært brukes for å bygge barrierer mot maktmisbruk, korrupsjon og annen uetisk eller kriminell atferd. Forebygging av korrupsjon i militære utenlandsoperasjoner er også prioritert. Norge samarbeider om integritetsbygging med Albania, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Montenegro, Nord-Makedonia og Ukraina. Fokuset er særlig på styrking av godt styresett og anti-korrupsjon.

Norsk politi og annet personell fra justissektoren deltar i internasjonale fredsoperasjoner i land som har behov for støtte til å gjenopprette en normal samfunnsstruktur etter krig og konflikt. Norsk politi deltar for tiden i FN-operasjonene i Sør-Sudan, Mali og Colombia. I alle fredsprosesser der Norge har en formell rolle, støtter Norge kvinners og sivilt samfunns deltakelse. I tråd med gjeldende handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet jobbes det nå systematisk med inkludering gjennom hele fredsengasjementet, i samarbeid med sivilt samfunn, myndigheter, FN og regionale organisasjoner. Samtlige av Norges humanitære partnere involverer kvinner som har behov for humanitær hjelp i sitt arbeid. Beskyttelse mot seksualisert og kjønnsbasert vold, spesielt mot kvinner og jenter, er høyt prioritert i Norges humanitære strategi. 1 mrd. kroner vil gå til våre humanitære partnere for dette arbeidet i 2019–2021.

Norge støtter arbeidet mot vold og overgrep mot barn gjennom UNICEF og FNs spesialrepresentant for bekjempelse av vold mot barn. I 2020 ble arbeidet med å forebygge og oppklare straffesaker om seksuallrelatert kriminalitet mot barn og unge styrket med en politiutsending ved ambassaden i Manila.

Norge arbeider med FNs kontor mot narkotika og kriminalitet (UNODC), FNs generalforsamling, FNs økonomiske og sosiale råd, utviklingsbankene, OECD og andre fora for å forebygge og bekjempe skatteunndragelser, korrupsjon, bestikkelser og ulovlig kapitalflyt.

Mål 17: Styrke virkemidlene som trengs for å gjennomføre arbeidet, og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling

For alle land vil økonomisk fremgang gjennom bedre utnyttelse av egne ressurser være den viktigste bidragsyter til å nå bærekraftsmålene. Mange av de fattigste landene trenger bistand utenfra. Partnerskap mellom land og samarbeid mellom offentlig sektor, næringslivet, sivilsamfunnet og akademia er en forutsetning for å realisere de andre 16 bærekraftsmålene.

Norge bevilget 37,8 mrd. kroner (1 pst. av bruttonasjonalinntekt) i bistand i 2019 og var med det i verdenstoppen som bistandsgiver – både i andel av bruttonasjonalinntekt og per innbygger. Minst en femdel av bistandsbudsjettet går til de minst utviklede landene. Norge er også en pådriver overfor andre land om betydningen av bistand.

Mobilisering av finansielle ressurser er avgjørende for å nå bærekraftsmålene. Korrupsjon, skatteunndragelser og ulovlig kapitalflyt er svært utbredt, og er store hindre for å nå bærekraftsmålene innen 2030. Behovet forsterkes dramatisk av de sosiale og økonomiske konsekvensene av koronapandemien. Kunnskapsprogrammet Skatt for utvikling tar utgangspunkt i at skatter og avgifter over tid er en stats viktigste finansieringskilder. Programmet er et svar på Addis Ababa Action Agenda for Finansiering for utvikling. Det overordnede målet for programmet er å legge bedre til rette for at utviklingsland kan styrke sin finansiering av nasjonale prioriteringer og bærekraftsmålene gjennom økte skatte- og avgiftsinntekter og en styrket sosial kontrakt.

Gjennom sitt presidentskap i FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC) 2019–2020 legger Norge vekt på behovet for økt finansiering for å nå bærekraftsmålene. Sammen med presidenten for FNs generalforsamling (Nigeria) lanserte Norge som president for ECOSOC høynivåpanelet for finansiell ansvarlighet, åpenhet og integritet (FACTI-panelet) i mars 2020. FACTI-panelet gransker blant annet forhold knyttet til komplekse eierskapsstrukturer, hemmelighold og lav skatt, og forventes å levere sin sluttrapport med anbefalinger til FNs medlemsland i februar 2021.

Norge arbeider for å gjøre de fattigste landene bedre i stand til å håndtere sin statsgjeld, og bidrar blant annet til en ny fase i Debt Management Facility (DMF III) med i alt 24 mill. kroner over tre år f.o.m. 2020. Norske myndigheter spiller også en aktiv rolle i Parisklubben som samler offentlige kreditorer. I 2019 hjalp DMF blant annet Angola og Etiopia med strategier for å håndtere gjeld. Norge bidro også til at Somalia fikk gjeldslette i IMF. Bistand for å mobilisere private investeringer i utviklingsland er viktig. I 2018 mobiliserte Norfund 698 mill. kroner fra privat sektor, blant annet til investeringer innen fornybar energi.

Teknologisk fremgang og innovasjon er en forutsetning for bærekraftig velstandsvekst i alle land. Norge støtter flere internasjonale initiativ for å fremme teknologisk utviklingen i fattige land, herunder FNs teknologibank, FNs telekommunikasjonsunion og Verdensbankens fond Digital Development Partnership. Norsk senter for utvekslingssamarbeid bidrar til utveksling av personell mellom bedrifter og organisasjoner i Norge og land i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Gjennom det treårige pilotprogrammet Humanitarian Innovation Programme (2018–2020) har Norge arbeidet for å styrke innovasjon i humanitære organisasjoner. I 2019 bidro Norge med 103 mill. kroner til fornybar energi gjennom Verdensbankgruppen og regionale utviklingsbanker.

Norge har en rekke programmer for kapasitetsbygging i utviklingsland: Olje for utvikling, Fisk for utvikling, Skatt for utvikling, Likestilling for utvikling, Anti-korrupsjon og styresett, Statistikk og registersamarbeid, Ren energi for utvikling, Høyere utdanning og forskning for utvikling, Hav for utvikling, Digitalisering for utvikling, Landbruk for utvikling. Programmenes overordnede formål er å styrke kompetanse og kapasitet i offentlige institusjoner i samarbeidsland. Faglig samarbeid legger til rette for god ressursforvaltning, og økt mobilisering og fordeling av nasjonale ressurser for bærekraftig utvikling.

Verdenssamfunnets felles regelverk for internasjonal handel er nå under press. Økt økonomisk åpenhet har vært avgjørende for fattigdomsreduksjon og velstandsvekst i verdensøkonomien de siste tiårene. Å reformere og styrke Verdens handelsorganisasjon (WTO) er Norges fremste handelspolitiske prioritet. Regjeringen mener at hensynet til fattige land må stå sentralt i reformbestrebelsene. Norge la i mai 2019 frem et forslag i Hovedrådet i WTO om hvordan positiv særbehandling av utviklingsland kan løses pragmatisk i fremtidige forhandlinger. Som følge av koronapandemien ble alle forhandlinger i WTO midlertidig stanset.

Det norske GSP-systemet (Generalized System of Preferences) innebærer lavere tollsats for import fra utviklingsland. De minst utviklede landene og andre lavinntektsland har lenge hatt toll- og kvotefri adgang til det norske markedet for alle varer. De fleste lavere mellominntektsland klassifiseres som GSP+-land. Disse landene tilbys i dag, med noen unntak, 20 prosentenheter lavere tollsats enn andre mellominntektsland.

De siste tiårene er verden knyttet tettere sammen gjennom handel, arbeidsinnvandring og kapitalstrømmer. Den økonomiske åpenheten som følger med globalisering, gjør at negative hendelser lettere sprer seg på tvers av landegrenser. Internasjonalt samarbeid og koordinering er en avgjørende faktor for at alle land skal kunne lykkes i en globalisert økonomi. Norge arbeider gjennom IMF for å styrke overvåking av finansmarkedene og for å implementere forskrifter som gjør finansmarkedene mer robuste og effektive. Norge inngikk med virkning fra 1. juli i år en ny låneavtale på 400 mill. Special Drawing Rights (SDR) – tilsvarende vel 5,1 mrd. kroner – med IMFs låneordninger for lavinntektsland (PRGT). Disse kommer i tillegg til to tidligere låneavtaler på til sammen 600 mill. SDR. Norge støtter at fremvoksende økonomier over tid bør få en større rolle i internasjonale institusjoner i henhold til deres posisjon i verdensøkonomien, og jobber for dette i IMFs kvotediskusjoner, gjennom reform for rettferdig stemmeandel i Verdensbanken og gjennom tiltak for å beskytte de minste fattige landene.

Regjeringen ønsker at norsk politikk på relevante områder skal være samstemt med norsk utviklingspolitikk. For å bidra til dette har Regjeringen etablert et samstemthetsforum med representanter fra sivilt samfunn, akademia og næringsliv. Et nytt innspillsforum vil videreføre denne dialogen mellom privat sektor, frivillige organisasjoner, akademia, arbeidslivsorganisasjonene og politikere.

Norsk bistand skal støtte samarbeidslandets egne utviklingsmål. For å sikre gode resultater og effektiv bistand har Norge konsentrert bistanden om 16 partnerland. Bistanden er i økende grad innrettet for å bidra til at partnerland kan realisere bærekraftsmålene. Fra norsk side prioriteres partnerskap som fremmer fattigdomsbekjempelse, klimarelaterte innsatser og som er rettet mot de mest sårbare og marginaliserte gruppene.

Under EØS-midlene 2014–2021 er det et tett samspill mellom 18 norske strategiske partnerinstitusjoner, herunder Miljødirektoratet, Domstolsadministrasjonen, Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Politidirektoratet, med sine søsterorganisasjoner i de 15 mottakerlandene i Europa. De norske partnerne var i 2019 avgjørende for å utvikle gode programmer i mottakerlandene, som igjen støtter opp om bærekraftsmålene.

Statistisk sentralbyrå (SSB) bidrar med støtte til nasjonale statistikksystemer i 11 land: Ukraina, Kirgisistan, Sudan, Kenya, Uganda, Ghana, Mosambik, Somalia, Nepal, Etiopia og Tanzania. I tillegg samarbeider SSB blant annet med Den afrikanske union (AU) og Den afrikanske utviklingsbanken (AfDB) om å utvikle verktøy for statistikkproduksjon som er tilpasset behov i utviklingsland. Samarbeidet bidrar til bærekraftige nasjonale statistikksystemer som gir god offisiell statistikk som faktagrunnlag for politikkutforming, evaluering og debatt, og er nødvendig for å måle utvikling. Støtte til utvikling av kapasitet innen økonomisk statistikk og system for nasjonalregnskap er et prioritert fagområde i flere land. Å bidra til mer registerbasert statistikkproduksjon er et annet.

Norge deltar i og støtter OECDs utviklingskomités arbeid med regelverket for offisiell bistand og utvikling av statistikk. FNs statistiske kommisjon har opprettet en arbeidsgruppe for å videreutvikle målingen av utviklingsfinansiering i tråd med 2030-agendaen. Her deltar Norge, sammen med representanter for alle geografiske regioner.

Norge støtter Paris21 (OECD) som er ansvarlig for rapportering om bærekraftsmålene mht. statistisk lovgivning, nasjonale statistikkplaner og finansiering av støtte til statistikk i utviklingsland.