Del 4
Planforutsetninger

20 Finansiering og investeringer i spesialisthelsetjenesten

20.1 Finansiering

Prinsipper for utforming av finansieringssystemene

Finansieringsordningenes viktigste formål er å understøtte «sørge-for-ansvaret» til de regionale helseforetakene. I tillegg skal finansieringsordningene bidra til effektiv ressursbruk og kostnadskontroll. Ulike finansieringsordninger har ulike egenskaper, og en kombinasjon av flere typer ordninger gir best måloppnåelse.

Finansieringsordningene er ikke prioriteringssystemer. Det er medisinskfaglige vurderinger, faglige retningslinjer, regelverk om rettigheter og prioritering og styring fra eier som skal ligge til grunn for prioriteringer. Det er samtidig viktig at finansieringssystemene understøtter ønsket faglig utvikling og prioritering.

Det kan oppstå målkonflikter ved utforming av finansieringssystemene. Et finansieringssystem som ivaretar alle hensyn finnes ikke. Dette innebærer at til dels motstridende hensyn må veies mot hverandre ved vurderinger og beslutninger knyttet til finansieringssystemene.

Hovedtrekk i dagens finansieringssystem

Finansieringen av spesialisthelsetjenesten er i hovedsak todelt og består av en aktivitetsuavhengig del (basisbevilgning) og en aktivitetsavhengig del. Det vesentlige unntaket fra denne hovedregelen er døgnbehandling innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) som er rammefinansiert, gjennom basisbevilgningene.

De fire regionale helseforetakene tilføres vel 140 milliarder kroner i 2016 som skal gå til drift av offentlige helsetjenester som de selv eier (helseforetakene) og avtaler med og kjøp fra private aktører. Basisbevilgningene utgjør om lag 100 milliarder kroner av dette. Basisbevilgningen fordeles mellom de fire regionale helseforetakene basert på et sett av objektive kriterier, blant annet antall innbyggere i regionen, alderssammensetning, sosioøkonomiske kriterier og kostnadsdata. Inntektsfordelingsmodellen må vurderes i lys av eventuelle endringer i organiseringen av spesialisthelsetjenesten, jf. utvalget som skal utrede den framtidige organiseringen av eierskapet til spesialisthelsetjenesten.

Den største av de aktivitetsbaserte ordningene er innsatsstyrt finansiering (ISF) som omfatter somatisk virksomhet. Systemet innebærer at halvparten av finansieringen avhenger av gjennomført aktivitet, mens den andre halvparten gis som rammetilskudd. I tillegg til ISF-ordningen finnes det aktivitetsbaserte ordninger for poliklinisk psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, poliklinisk radiologi, laboratorieanalyser og avtalespesialister.

De eksisterende aktivitetsbaserte ordningene er enten kodeverksbaserte systemer (ISF, poliklinisk radiologi) eller takstsystemer (poliklinisk psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, laboratorieanalyser og avtalespesialister). I de kodeverksbaserte systemene grupperes aktiviteten på en medisinsk og kostnadsmessig meningsbærende måte som det så knyttes finansiering til. Generelt innebærer aktivitetsbasert finansiering at innsats av ulike ressurser må kunne telles og tilordnes en aktivitet. Det fordrer gode data for kostnader og aktivitet. Aktivitetsbasert finansiering innebærer videre at den utførte aktiviteten må rapporteres. Det er viktig at dette samtidig ikke innebærer en uforholdsmessig stor rapporteringsbyrde for helsetjenesten.

20.2 Styring og finansiering av investeringer i spesialisthelsetjenesten

Helseforetaksloven § 43 pålegger foretakene å føre regnskap etter regnskapsloven. Hensikten er blant annet at kostnader knyttet til investeringer – kapitalkostnadene – skal framkomme som en årlig kostnad på lik linje med andre kostnadstyper. Etter regnskapslovens prinsipp belaster investeringer og kapitalkostnader regnskapet i hele investeringens levetid. Videre er periodiseringsprinsippet et grunnleggende prinsipp i regnskapsloven. Regnskapet viser derfor forbruket av ressurser (arbeidskraft, kapital mv) i det enkelte året, uavhengig av når betaling skjer. Regnskapslovens prinsipper skal gi et bedre grunnlag for økonomistyring av virksomheten. Regnskapslovens prinsipper innebærer at prioritering av investeringer, det vil si økt kapital, fordrer positive resultater.

God styring gir rom for prioriteringer

De regionale helseforetakene har ansvar for å gi nødvendige spesialisthelsetjenester innenfor gitte økonomiske rammer. Dette innebærer et helhetlig ansvar for å se ressurser til drift og investeringer i sammenheng.

Styringssystemet innebærer at helseforetakene har ansvar for å prioritere investeringer i bygg, utstyr eller vedlikehold opp mot annen drift. For å kunne foreta gode prioriteringer er det avgjørende at helseforetakene har god styring og kontroll med ressursbruken.

¹ I perioden fram til 2008 ble helseforetakene styrt mot et korrigert resultatkrav. Underskuddet utover korrigert resultatkrav utgjorde 10,3 mrd. kroner i perioden 2003-2007 som følge av unntak for udekkede regnskapsmessige avskrivninger

Kilde: De regionale helseforetakenes årsregnskaper

Kompetanse, kapasitet og ressurser i helseforetakene må styres slik at det kan tilbys nødvendige spesialisthelsetjenester når og der det behøves. God styring og effektive arbeidsprosesser gir både bedre kvalitet og økonomi i spesialisthelsetjenesten. God kontroll med økonomien er en forutsetning for riktige prioriteringer, og legger grunnlaget for en bærekraftig utvikling av spesialisthelsetjenesten. Som figur 20.1 viser har de regionale helseforetakene hatt positive resultater siden 2009.

Investeringer i helseforetakene

De regionale helseforetakene har ansvar for å prioritere mellom ulike investeringsprosjekter i regionen, planlegge disse og beslutte igangsetting av enkeltprosjekter.

Etter en viss tid i planleggingen av større investeringsprosjekter skal de regionale helseforetakene legge fram resultater og vurderinger for departementet, sammen med ekstern kvalitetssikring.

De regionale helseforetakenes helhetlige ansvar er understøttet av finansieringssystemet, der bevilgningen overføres som rammetilskudd, ikke som øremerkede tilskudd. Helseforetakene følger regnskapsloven. Basisbevilgningen skal dekke investeringskostnader – avskrivninger – som er investeringskostnaden fordelt på byggenes eller utstyrets levetid. Avskrivningskostnaden, som reflekterer tidligere års investeringer, var om lag 5,8 milliarder kroner i 2015.

Avskrivninger er ikke-betalbare kostnader. Gitt driftsmessig balanse kan disse midlene nyttes til nye investeringer, avdrag på lån, eller sparing til framtidige investeringer. Underskudd i driften reduserer handlingsrommet for nye investeringer. De regionale helseforetakene kan bare ta opp lån i den statlige låneordningen som er etablert. Her er det adgang til å låne opptil 70 prosent av prosjektkostnadene. Alle investeringer med en samlet kostnadsramme under 500 millioner kroner, samt utstyrs- og IKT-investeringer, må i sin helhet dekkes innenfor foretakenes egne økonomiske rammer, det vil si 100 prosent egenfinansiering.

Helseforetakenes investeringer må tilpasses framtidige kjente inntektsrammer. Styringssystemet innebærer at de må ha økonomisk handlingsrom og likviditet til å håndtere selve investeringen. Når bygget er ferdigstilt skal helseforetakene håndtere kostnadene innenfor ordinære bevilgninger. Dette følger av krav til økonomisk bæreevne. Hvis helseforetakene har økonomi til å bære investeringen på sikt, kan investeringen gjennomføres. God kontroll med økonomien er en forutsetning for riktige prioriteringer og legger grunnlaget for en bærekraftig utvikling av spesialisthelsetjenesten.

Helseforetakene overtok bygg og utstyr av varierende kvalitet da staten tok over sykehusene i 2002. Verdien av helseforetakenes eiendeler ble den gang verdsatt til 66 milliarder kroner. Fram til 2014 er det investert for 95,7 milliarder kroner i helseforetakene. Bygg og utstyr har nå en verdi på 84,3 milliarder kroner.

I perioden 2002–2014 er det gjennomsnittlig investert for 7 milliarder kroner årlig. Samtidig har ikke avskrivningkostandene økt i særlig grad. Dette skyldes både at bygg og utstyr er gammelt og er blitt ferdig nedskrevet i perioden, og at investeringer som er under gjennomføring nå kun er balanseført i regnskapene under «anlegg under utførelse». Avskrivningskostnader framkommer ikke før bygget er ferdigstilt.

Kilde: De regionale helseforetakenes årsregnskaper

Fram til 2008 ga helseforetakenes inntekter kun rom for å oppgradere to tredeler av bygningsmassen. I 2008 ble det gitt en permanent årlig bevilgningsøkning på 1,67 milliarder kroner som la til rette for at hele bygningsmassen kunne reanskaffes og holdes ved like.

Når det i perioden fram til 2008 var et relativt høyt investeringsnivå, kan dette knyttes til gjennomføring av de to store sykehusutbyggingene St.Olavs Hospital og Akershus universitetssykehus. Dette ble muliggjort gjennom særskilte investeringstilskudd og låneopptak.

Selv om det er investert betydelige midler i norske sykehus, er det fremdeles oppgraderingsbehov. Helseforetakene har gjennom Multiconsult registrert tilstandsnivå og oppgraderingsbehov for sine sykehusbygg. Registreringen av tilstand gjøres i henhold til Norsk Standard (NS 3424), på en skal fra 0 til 3, der 0 og 1 er «godkjent» mens 2 og 3 tilsier behov for vedlikeholdstiltak. Målet for en tilfredsstillende bygningsmessig tilstandsgrad er cirka 1,0–1,2. Gjennomsnittet for helseforetakene er 1,5. Det betyr at vi har både moderne sykehusbygg og sykehus som krever betydelige oppgraderinger.

Tallene i tabell 20.2 utgjør om lag 90 prosent av spesialisthelsetjenestens bygningsmasse og indikerer tekniske og bygningsmessige oppgraderingsbehov på 35–45 milliarder kroner. Samtidig endres arealbehovene med endrede behandlingsmetoder. Noe skal vedlikeholdes og oppgraderes, mens noe ikke er egnet for moderne sykehusvirksomhet og skal erstattes med nybygg. Videre innebærer ny medisinsk teknologi og behov for nye IKT-systemer at samlede investeringsplaner og behov ligger over oppgraderingsbehovet på 35–45 milliarder kroner.

21 Helseregionenes planer og strategier

De fire regionale helseforetakene skal sørge for gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til befolkningen. Sykehusene i helseregionene er organisert i 20 helseforetak, som gjerne består av flere sykehus. I 2015 har vi 51 somatiske sykehus med akuttfunksjoner i Norge.

21.1 Overordnede krav om planer og rapportering

Det statlige eierskapet til spesialisthelsetjenesten skal gi grunnlag for bedre nasjonal og regional styring av den offentlige ressursbruken mot prioriterte helsepolitiske mål. De regionale helseforetakene skal hvert år utarbeide en melding som skal inneholde rapportering fra tidligere år, og en plan for kommende år som viser hva som vil bli hovedtrekkene i virksomhetenes framtidige drift innenfor foreliggende rammebetingelser.

Plandokumentet skal beskrive forventede endringer i befolkningens behov for helsetjenester og vise behovet for utvikling, investering og endring av tjenesten og driften. Materialet inngår i premissene for departementets arbeid med det enkelte års forslag til statsbudsjett. Stortingets budsjettvedtak med premisser danner grunnlaget for departementets styring overfor de regionale helseforetakene.

De regionale helseforetakene har ansvar for å gjennomføre den nasjonale helsepolitikken i tråd med nasjonale føringer. De har utarbeidet strategidokumenter med visjoner og mål, strategier og overordnede planer for utvikling av regionens tjenestetilbud, som blant annet hensyntar demografisk utvikling, sykdomsutvikling, fordeling av oppgaver mellom helseforetakene og samlet kapasitetsbehov. Prioriteringer skjer gjennom arbeid med og rullering av økonomisk langtidsplan og årlige budsjetter.

De regionale helseforetakene utarbeider hvert år økonomisk langtidsplan og budsjetter for kommende 4–5-årsperiode, basert på nasjonale og regionale føringer og innspill fra helseforetakene. Helseforetakene utarbeider egne økonomiske langtidsplaner og budsjetter innenfor rammene som det regionale helseforetaket har satt.

21.2 Utviklingsplaner for helseforetakene

Helseforetakene skal ha en overordnet plan som grunnlag for å gjennomføre endringer og utviklingstiltak. Vesentlige tiltak kan ikke gjennomføres før det er satt inn i en slik utviklingsplan og vedtatt i tråd med gjeldende beslutningsprosedyrer. Utviklingsplanen er en operasjonalisering av overordnede planer og strategier, og skal gi et framtidsbilde av utviklingen for helseforetakets virksomhet og bygninger. Det er fastsatt retningslinjer for utviklingsplaner i veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter.

Kilde: Utviklingsplan Helse Møre og Romsdal

Det kan gjennomføres utviklingsplaner for helseforetak som et samarbeid mellom helseforetak, og for hele helseforetaksgruppen i regionen.

Hovedelementet i utviklingsplanen skal være virksomhetsdelen. Denne beskriver status for helseforetakets aktivitet og virksomhet, og gir grunnlag for å beskrive endringer i virksomheten og tallfeste det framtidige aktivitetsnivået og kapasitetsbehovet. Virksomhetsdelen av utviklingsplanen viser mulige endringer i oppgavefordeling og sykehusstruktur, aktivitet, kapasitetsbehov, organisering og driftsøkonomi, mulige konsekvenser av slike endringer og alternative løsninger.

Det vil være behov for en samlet plan for utvikling av regionens tjenestetilbud. En slik regional utviklingsplan må fange opp samlet demografisk utvikling, sykdomsutvikling, fordeling av oppgaver mellom helseforetakene og samlet kapasitetsbehov.

Den bygningsmessige delen av utviklingsplanen skal bygge på virksomhetsdelen av planen, og være underordnet denne. Den bør dokumentere status for dagens bygg med hensyn til teknisk tilstand, egnethet og muligheter og begrensninger for framtidig bruk.

Planen bør vise hvordan bygningsmassen kan utvikles for å kunne bidra til effektiv drift, slik dette er beskrevet i virksomhetsdelen av planen, og hvordan ivareta krav til miljø og andre samfunnskrav. Planen bør vise krav til dimensjonering og beskrive kapasitetsbehov for viktige funksjonsområder. Den bør også beskrive mulige, alternative løsninger på et overordnet nivå, hvilke tiltak som kreves og tilhørende investeringsbehov.

Planperspektivet for en utviklingsplan vil kunne være cirka 15 år, men med scenarier som går ut over dette tidsperspektivet. Utviklingsplaner er et viktig grunnlag for å styre og samordne utviklingen av virksomheten og bygningsmassen, og må ajourføres i takt med endringer i forutsetninger og overordnede planer og strategier.

Kilde: Veileder Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter. Helsedirektoratet

21.3 Økonomiske langtidsplaner

De regionale helseforetakene utarbeider økonomisk langtidsplan (budsjetter) hvert år for kommende 4–5-årsperiode. Langtidsplaner utarbeides med bakgrunn i overordnede føringer, utviklings- og investeringsplaner og innspill fra helseforetakene.

Langtidsplanene tar hensyn til hvordan befolkningsutvikling, sykdomsutvikling, utvikling i medisinsk teknologi og befolkningens forventninger til helsetjenestene vil påvirke behov og etterspørsel etter helsetjenester. Videre gjøres det prioriteringer knyttet til personell og kompetanse, bygg, utstyr, IKT og andre innsatsfaktorer, og om hvordan helseforetakene kan tilpasse virksomheten for å møte utfordringene innenfor gjeldende økonomiske rammer.

De regionale helseforetakene behandlet de siste økonomiske langtidsplanene i juni 2015. Samlet for alle helseregionene planlegges det investeringer for nærmere 40 milliarder kroner i perioden 2016–2019 jf. tabell 21.1.

Planene forutsetter årlige effektiviseringskrav i helseforetakene og god økonomisk kontroll. Eventuelle budsjettoverskridelser medfører utsettelse av nye investeringer og redusert handlingsrom. Investeringsplanene innebærer en prioritering av kapital framover og forutsetter resultatutvikling som vist i tabell 21.2.

Nedenfor følger oversikt over de regionale helseforetakenes investeringsprosjekter over 500 millioner kroner som er under gjennomføring og/eller planlegges igangsatt i perioden 2016–2019, i henhold til de regionale helseforetakenes økonomiske langtidsplaner. Verken departementet eller regjeringen har tatt stilling til investeringsnivået eller investeringsbehovet samlet eller fordelt på helseregionene. Prosjektene som er listet opp krever i tillegg til effektivisering og økonomisk kontroll, også statlige investeringslån. Igangsetting av konkrete prosjekter som forutsetter investeringslån må vurderes i de årlige budsjettprioriteringene.

Helse Sør-Øst RHF

Prosjekter under gjennomføring:

• Sykehuset Østfold HF: nytt Østfoldsykehus ferdigstilles etter planen

• Oslo universitetssykehus HF: ferdigstilling av samlokalisering fase 1

• Sykehuset i Vestfold HF: Tønsbergprosjektet

• Digital fornying: videreføring av regional satsing, hvor omfanget vurderes på bakgrunn av gjennomføringsstrategi og tilgjengelig likviditet.

Prosjekter under planlegging:

• Oslo universitetssykehus HF: vedlikeholdsinvesteringer

• Vestre Viken HF: nytt sykehus i Drammen

• Sørlandet sykehus HF: oppføring av nytt psykiatribygg

• Sykehuset Telemark HF: byggeprosjekt

• Oslo universitetssykehus HF: nybygg trinn 1

Helse Vest RHF

Prosjekter under gjennomføring:

• Helse Bergen HF: nytt sykehus for barn og unge, fase 1 og 2

Prosjekter under planlegging:

• Helse Stavanger HF: sykehusutbygging i Helse Stavanger

• Helse Førde HF: arealplan Førde sentralsykehus – bygg somatikk

• Helse Fonna HF: nybygg/påbygging av eksisterende sykehus

Helse Midt-Norge RHF

Prosjekter under planlegging:

• Helse Møre og Romsdal HF: nytt sykehus i Helse Møre og Romsdal

Helse Nord RHF

Prosjekter under gjennomføring:

• Nordlandssykehuset HF: oppgradering og modernisering av sykehuset i Bodø

• Universitetssykehuset i Nord Norge HF: ny A-fløy

• Finnmarkssykehuset HF: nytt sykehus i Kirkenes

• Universitetssykehuset i Nord-Norge: PET-senter

Prosjekter under planlegging:

• Nordlandssykehuset HF: oppgradering og modernisering av sykehuset i Bodø

• Universitetssykehuset i Nord Norge HF: nytt sykehus i Narvik

• Finnmarkssykehuset HF: nytt sykehus i Hammerfest

• Helgelandssykehuset HF: utvikling av Helgelandssykehuset

Partikkelterapi og protonbehandling

Det er igangsatt et felles arbeid mellom de regionale helseforetakene for etablering av partikkelterapi som behandlingstilbud i Norge.

Medisinsk-teknisk utstyr

En kartlegging av utvalgte typer utstyr ved landets sykehus i 2014 viser behov for prioritering av utstyrsinvesteringer jf. tabell 21.3. Samlet for landet planlegges det investeringer i medisinskteknisk utstyr for ca. 1,5 milliarder kroner årlig i planperioden. Samtidig er det utfordringer knyttet til å prioritere mellom utskifting og nyinvesteringer. Særlig har stråleterapimaskiner høy gjennomsnittsalder. Det er planlagt omfattende utskiftinger av stråleterapimaskiner, CT og MR framover, noe som vil føre til at gjennomsnittsalderen reduseres. Gjennomføring av ønskede og planlagte utstyrsinvesteringer avhenger av god styring og kontroll med økonomien.

IKT

Utvikling av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i spesialisthelsetjenesten går raskt. IKT har bidratt til store endringer. Informasjonshåndtering og arbeidsrutiner har gått fra å være nesten bare papirbasert og preget av manuelle rutiner, til å bli stadig mer digitalisert og automatisert.

Status og planer i regionene

IKT-området har gjennomgått en omfattende utvikling det siste tiåret og alle helseregionene har planer for videre utvikling og fornyelser av teknologiske løsninger. Helseforetakenes investeringsplaner omfatter over 7,2 milliarder kroner til IKT i perioden 2016 til 2019.

Helse Sør-Øst har i tråd med sin IKT-strategi og handlingsplan fra 2012 og programmet Digital fornying, innført felles pasientadministrativt system og elektronisk pasientjournal ved Oslo universitetssykehus. Alle helseforetakene i regionen benytter nå samme system. Det utvikles også regionale løsninger for radiologi, laboratorietjenester og kurve1, og medikamentell kreftbehandling ved noen av de største helseforetakene, som grunnlag for felles løsninger på sikt. Helse Sør-Øst har også kommet langt på utbredelse av samhandlingsløsninger. I 2015 vil kjernejournal og e-resept piloteres, og pasientrettede tjenester som MinJournal skal utbreddes i samarbeid med helsenorge.no. Det er blitt felles lønns- og personalsystem for hele regionen, og regional økonomi- og logistikkløsning er så langt implementert ved Sykehuset Østfold HF, Akershus universitetssykehus HF og Sykehuset i Vestfold HF. Innenfor programmet Digital fornying gjennomfører Helse Sør-Øst også en omfattende modernisering av sin IKT-infrastruktur fram mot 2020.

Helse Vest ligger i front når det gjelder IKT. Mange av de viktige systemene for styring og støttefunksjoner er innført, som felles elektronisk pasientjournal (EPJ), e-resept, og systemer innenfor økonomi og personalforvaltning. Helse Vest har samlet databasene til èn database for elektronisk pasientjournal, anskaffet felles system for kurve og legemiddelhåndtering, digitalt mediearkiv for samling av all billedlagring, og inkludert PACS som er en radiologisk bildedatabase. Helse Vest har implementert kjernejournal og eResept i alle helseforetakene, og gjort tiltak for deling av pasientopplysninger på tvers av enheter og behandlingsnivåer. Vestlandspasienten.no gir pasientene oversikt over timeavtaler og status på henvisning, og vil bli benyttet til digital dialog med pasientene.

Helse Midt-Norges pasientadministrative systemer (PAS), laboratoriesystemer og elektronisk pasientjournal (EPJ) er å betrakte som gamle. Alle systemene er planlagt skiftet ut. Helse Midt-Norge planlegger å gjennomføre anskaffelse av ny EPJ og PAS i perioden 2015–2021. Regionen utvikler også verktøy for standardiserte pasientforløp, digital lagring, kommunikasjon og presentasjon av medisinske bilder, IKT-støtte i akuttmedisinsk kjede, interaktiv henvisning og rekvirering for primærhelsetjenesten, e-resept og kjernejournal og pasient- og publikumstjenester. Standardiserte systemer for økonomi og logistikk er under innføring.

Helse Nord innfører felles administrative og kliniske systemer for regionen. Felles innføring av kliniske systemer (FIKS) skal etter planen ferdigstilles i 2016 og omfatter somatikk, psykisk helsevern, laboratoriefag og røntgen. Det planlegges også felles system for kurve og legemiddelhåndtering. Helse Nord har lang tradisjon for elektronisk samhandling mellom sykehus og fastleger, nå også med kommunene i regionen gjennom prosjektet FUNNKe, som er elektronisk meldingsutveksling mellom helseforetak og kommuner. Det foregår også en rekke mindre prosjekter for å modernisere informasjonssystemene i regionen. Helse Nord har under pilotering å gi pasientene tilgang til egen journal. Planen er full utbredelse i regionen i desember 2015. Sterk strategisk satsning på pasientrettede tjenester er godt forankret i styret, regionale brukerutvalg, konserntillitsvalgte og helseforetakene.

Spesialisthelsetjenesten samarbeider med kommunene, Helsedirektoratet og andre aktører om hvordan visjonen én innbygger – én journal kan realiseres. Målet er at helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger gjennom hele behandlingsforløpet, at det skal bli enklere for pasienten å få kontakt med helsetjenesten og delta i utforming av eget tjenestetilbud, og at helsedata og statistikk gjøres tilgjengelig til kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning.

Økt fleksibilitet

Det er ikke alltid hensiktsmessig å eie, noen ganger er det mer fornuftig å leie. Helseforetakene har god økonomisk styring og kontroll og har fått større handlingsrom til å leie bygg og utstyr. Det er helseforetakene selv som har den beste kompetansen i valget mellom å eie eller å leie innenfor gitte økonomiske rammer.

Helseforetakene har leieavtaler for PCer, kontorutstyr, sykehotell, ambulansestasjoner mv. Noen ganger kan det også være hensiktsmessig å leie bygninger. Vedtektene er endret slik at helseforetakene er gitt større fleksibilitet til å velge om de vil leie eller eie. Dette gjelder også mulighet til offentlig privat samarbeid (OPS). Avtaler utover 100 millioner kroner må godkjennes av statsråden i foretaksmøte.

22 Økonomiske og administrative konsekvenser

Nasjonal helse- og sykehusplan gir føringer for utviklingen i spesialisthelsetjenesten i perioden 2016–2019. Det er i Del 2 redegjort for regjeringens overordnede mål og tiltak for de kommende årene. Økte behov som følge av befolkningsutvikling, endring i sykdomsbildet og den medisinske utviklingen må møtes med effektivisering, fornying og forenkling i måten vi organiserer tjenesten på. I denne planperioden vil regjeringen prioritere tiltak på følgende områder: styrke pasienten, prioritere tilbudet i psykisk helse og rusbehandling, fornye, forenkle og forbedre, bedre personalplanlegging i sykehusene, bedre kvalitet og pasientsikkerhet, bedre oppgavedeling og samarbeid mellom sykehus og styrke de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus. Konkrete forslag til bevilgningsøkninger innenfor spesialisthelsetjenesten vil, som på andre områder, være avhengig av handlingsrommet i budsjettpolitikken og regjeringens prioriteringer.

Bedre oppgavedeling og samarbeid mellom sykehus i framtiden

Nasjonal helse- og sykehusplan vil gi de viktigste føringene for de regionale helseforetakene og helseforetakenes arbeid med å sikre bedre oppgavedeling og samarbeid mellom sykehus i framtiden. Strategier og planer må oppdateres for å sikre god kvalitet i tjenesten, i tråd med Nasjonal helse- og sykehusplan og andre nasjonale og regionale føringer. Det må gjøres prioriteringer som sikrer en best mulig bruk av tilgjengelige økonomiske ressurser for hele befolkningen i et helseforetaks ansvarsområde. Nødvendige omstillinger knyttet til prinsipper for bedre oppgavedeling og samarbeid mellom sykehus må gjennomføres innenfor de økonomiske rammene som til enhver tid gjelder for de regionale helseforetakene. Hvor raskt tiltak kan eller bør gjennomføres avhenger også av den bemanningsmessige situasjonen, bygningsmassens tilstand, den økonomiske situasjonen og samhandling mellom den kommunale helse- og omsorgstjenesten og sykehusene. Det skal utarbeides en veileder og krav til ekstern kvalitetssikring av helseforetakenes utviklingsplaner. Kostnadene ved dette må dekkes innenfor gjeldende økonomiske rammer.

Innføring av nasjonale kvalitetskrav/anbefalinger på utvalgte fagområder i sykehus

Modellen vil medføre begrensede økonomiske, organisatoriske og administrative konsekvenser, siden den tar utgangspunkt i eksisterende strukturer, instanser og kompetanse. Pasientbehandling og drift av nasjonale og eventuelt framtidige regionale behandlingstjenester finansieres gjennom basisbevilgningene til de regionale helseforetakene. I dagens system bør helsetjenesten følge opp nasjonale normerende faglige retningslinjer. Det antas derfor ikke at implementering av kvalitetskrav/anbefalinger vil kreve vesentlige økte ressurser fra helsetjenesten. I tillegg vil sterkere styring av kvalitet og oppgavefordeling virke besparende, ved at oppretting av tjenestetilbudet reguleres nasjonalt, og etablering av unødvendige behandlingstilbud unngås. Modellen bygger på systemet for Nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten som forvaltes av Helsedirektoratet. Samtidig vil modellen kreve en utvidelse av kapasiteten i dette systemet. Budsjettmessige konsekvenser for Helsedirektoratet vil følges opp i den ordinære budsjettprosessen.

Endringer i legenes spesialistutdanning – ny spesialitet for leger i sykehusenes akuttmottak

Ny organisatorisk modell er lagt fram i budsjettproposisjonen. Det er lagt vekt på å styrke utdanningen i praksisfeltet og at modellen skal være i tråd med de ulike aktørenes ordinære oppgaver. Helsedirektoratet skal ivareta myndighetsoppgavene, blant annet beslutte læringsmål for legespesialitetene, herunder for ny spesialitet rettet mot akuttmottakene. De store universitetssykehusene (regionsykehusene) skal på oppdrag fra regionale helseforetak ivareta det operative ansvaret for utdanningsaktiviteter, og sykehusene samlet skal legge opp til helhetlige og effektive utdanningsløp.

Nasjonalt system med kvalitetssertifisering av sykehusene

Sertifisering av sykehusenes styrings- og kvalitetssystemer vil ha administrative konsekvenser for helseforetakene. Samtidig er sykehusene allerede i dag pålagt disse dokumentasjonskravene i gjeldende internkontrollforskrift. Budsjettmessige konsekvenser vil følges opp i den ordinære budsjettprosessen etter at utredningen av de ulike sertifiseringsordningene foreligger.

Tiltakene som er omtalt ovenfor vil styrke Helsedirektoratets rolle som myndighetsorgan. Felles for tiltakene er at direktoratet må øke sin kompetanse og/eller øke sin kapasitet på utvalgte områder. I lys av det videre utrednings- og implementeringsarbeidet vil budsjettmessige konsekvenser følges opp i den ordinære budsjettprosessen.

Evt økonomiske konsekvenser av øvrige tiltak vil følges opp i de ordinære budsjettprosessene og konkrete prioriteringer vil bli fremmet for Stortinget i de årlige budsjettprosessene.