3 Merknader fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Personvernnemndas årsmelding

Personvernnemnda er klageorgan for vedtak fattet av Datatilsynet. I 2017 mottok Personvernnemnda 19 klagesaker fra Datatilsynet. 14 av sakene ble ferdigbehandlet innen utgangen av året. I tillegg behandlet nemnda 5 saker som ble oversendt i 2016.

Sakene som ble behandlet i 2017 gjaldt blant annet kameraovervåking, spørsmål om innsyn i opplysninger hos arbeidsgiver og avindeksering på nett. Et tema som nemnda fortsatt ser har økende aktualitet, er ileggelse av overtredelsesgebyr. Flere av sakene som ble avgjort i 2017 hadde overtredelsesgebyr som tema. Nemnda antar at denne tendensen vil fortsette.

I meldingsåret behandlet nemnda flere saker om innsyn i opplysninger hos arbeidsgiver. Personvernnemnda påpeker at dette ofte er kompliserte og prinsipielle saker.

Nemnda endret i meldingsåret praksis i en prinsipiell sak om kredittvurdering av leietakere. Saken gjaldt profesjonelle utleieres adgang til å kredittvurdere en potensiell leietaker før leieavtale inngås i situasjoner hvor leietakeren stiller depositum som sikkerhet for leieavtalen. Nemnda kom til at klager hadde saklig behov for å innhente kredittopplysninger om potensielle leietakere. Avgjørelsen innebar en endring av praksis i forhold til tidligere saker.

Et tilbakevendende forhold er Datatilsynets manglende realitetsbehandling av saker, samt bortprioritering uten vedtak eller avvisningsvedtak. Nemnda har påpekt at det faller innenfor Datatilsynets plikter etter loven å ta stilling til om en aktuell behandling av personopplysninger i en sak er lovlig eller ikke, og at det derfor er misvisende å kalle disse beslutningen avvisning av en sak. Nemnda legger likevel til grunn at Datatilsynet, som tilsynsmyndighet etter personopplysningsloven, har anledning til å foreta en viss prioritering av saker i form av at ikke alle henvendelser behandles like grundig.

En annen tendens Personvernnemnda har merket seg, er klager på Googles avslag på anmodning om å få slettet søketreff på internett, såkalt avindeksering. Nemnda avgjorde én slik sak i 2017. I tillegg vil to andre saker bli ferdigbehandlet i 2018. Departementet ser ikke bort fra at saker hvor interesseavveiningen mellom ytringsfrihet og personvern står sentralt, vil få økende aktualitet i tiden fremover.

I årsmeldingen påpeker Personvernnemnda at personvernet griper inn i stadig flere samfunnsområder. Problemstillingene som reises er komplekse, og har stor betydning både for privatliv, kommersiell og offentlig virksomhet. Samtidig er det et gjentagende fenomen at personvernet må sees i sammenheng med andre rettsområder. Dette gjelder særlig forholdet til forvaltningsretten, men også andre rettsområder, som helserett, og ikke minst privatrettslige regler og avtaler. Departementet viser til at forvaltningsloven står sentralt i nemndas arbeid, og at det derfor er viktig at nemnda besitter god forvaltningsrettslig kompetanse. Departementet deler også nemndas vurdering av at de krevende avveiningene for nemnda oppstår der personvern møter andre viktige samfunnsinteresser. Det er grunn til å anta at de avveiningene nemnda må foreta fremover vil bli stadig mer komplekse og krevende, og stille store krav til nemndas arbeid.