4 Administrasjon og ressurser

4.1 Datatilsynets budsjett og rammevilkår

Datatilsynet hadde i 2017 en budsjettramme på kr. 50 639 000. Dette var en økning på drøyt 5 millioner kroner fra 2016, en økning som i det vesentlige skyldtes kompensasjon for endrede regler om premieinnbetaling til Statens pensjonskasse. Etter at overføringer og tilleggsbevilgninger var lagt til, hadde Datatilsynet kr. 52 805 000 til disposisjon i 2017. Av tilsynets utgifter utgjorde 71,5 prosent (37 808 000 kroner) utgifter til lønn og 28,5 prosent (15 017 000 kroner) utgifter til drift. Datatilsynet hadde i meldingsåret 40 faste stillinger. I tillegg er tilsynet de siste årene tilført ekstra midler for å sette virksomheten i stand til å holde normal drift samtidig som de har arbeidet med forberedelser til gjennomføring av EUs personvernforordning i norsk rett. Som følge av styrkingen, har virksomheten i 2017 hatt mulighet til å finansiere syv midlertidige stillinger, i tillegg til to studenter og en lærling knyttet til virksomheten deler av året.

Datatilsynet ledes av direktør Bjørn Erik Thon som ble tilsatt på åremål i 2010. Åremålet ble fornyet for seks nye år i august 2016. Ledergruppen bestod i hoveddelen av meldingsåret av fire menn og en kvinne. I tilsynet sett under ett var det likevel en relativt jevn kjønnsfordeling, med 55 prosent kvinner og 45 prosent menn. Ved utgangen av meldingsåret sto stillingen som kommunikasjonsdirektør ledig. Denne er senere besatt av en kvinne, og da denne meldingen ble avgitt, besto ledergruppen av to kvinner og tre menn.

Datatilsynet nedskalerte sin tilsynsvirksomhet betydelig i 2017, og gjennomførte totalt 24 tilsyn og kontroller, mot 85 tilsyn i 2016. Årsaken til den markante nedgangen i antall tilsyn, er prioritering av oppgaver knyttet til nytt personvernregelverk. Tilsyn gjennomføres både som stedlige tilsyn, der Datatilsynet møter opp hos den behandlingsansvarlige, brevlige kontroller og nettbaserte undersøkelser. I 2017 ble det gjennomført fire stedlige tilsyn, hvorav to i helsesektoren, ett i justissektoren og ett der sporing i det offentlige rom var tema. I tillegg ble det gjennomført seks brevlige kontroller med bruk av kredittsjekk ved boligutleie, og 13 nettbaserte tilsyn med kommuners publisering av informasjon på nett.

Datatilsynet journalførte 1807 nye saker i meldingsåret. Dette er en liten økning fra 2016, da antallet nye saker var 1745. Det ble fattet 683 vedtak, mot 564 året før. En del av denne økningen kan trolig forklares med at det ble fattet 234 vedtak om personvernombud i løpet av året. Av de 683 vedtakene ble 39 påklaget. Sett i forhold til antall vedtak, har antall klager holdt seg relativt stabilt de siste årene. Ved utgangen av meldingsåret var 26 av de 39 innkomne klagene ferdigbehandlet i tilsynet. 20 av saken ble oversendt klageorganet Personvernnemnda for behandling, mens seks av sakene ble omgjort i Datatilsynet som følge av nye opplysninger eller nye vurderinger av sakene.

Datatilsynet mottok søknad om 238 konsesjoner i 2017, og innvilget 183 konsesjoner for behandling av personopplysninger. Dette er en liten nedgang fra 2016, noe tilsynet mener skyldes naturlig variasjon fra år til år. Av søknadene gjaldt om lag 150 tillatelse til å behandle sensitive opplysninger i forskning, mens 40 søknader gjaldt behandling av personopplysninger i dopingkontroll ved treningssentre. Kun 15 av søknadene endte med fullt avslag.

Tilsynet viser i sin årsmelding til at de i meldingsåret mottok hele 349 avviksmeldinger. Dette er en betydelig økning sammenliknet med tidligere år. Økningen kan skyldes flere forhold, blant annet større bevissthet om plikten til å melde avvik, men også hvor godt virksomhetene fanger opp og håndterer avvik.

Det er departementets vurdering at Datatilsynet i meldingsåret har arbeidet godt innenfor det gjeldende regelverket og de tildelte ressursene. Tilsynet har evnet å tilpasse og justere virksomheten i samsvar med den økte oppmerksomheten som er om personvern i samfunnet og etterspørselen etter bistand fra Datatilsynet. Tilsynet har et bredt engasjement både nasjonalt og internasjonalt, og bidrar på den måten til å gjøre personvern relevant og kjent, og å arbeide frem løsninger som står seg i en internasjonal kontekst.

4.2 Personvernnemndas budsjett og rammevilkår

Personvernnemnda hadde i 2017 en budsjettramme på kr. 2 080 000, og har i meldingsåret oppgitt å ha brukt kr. 1 917 510. Det reelle forbruket i meldingsåret har vært kr. 2 099 609. Differansen skyldes en feil som er rapportert i statsregnskapet. Bevilgningen er, som i tidligere år, brukt på innkjøp av litteratur og tjenester, deltakelse på kurs, arbeids- og reisegodtgjørelse til medlemmene i nemnda, lønn til sekretariatet og leie av kontor- og møtelokaler.

Stortinget utnevnte høsten 2016 ny leder og nestleder med vararepresentanter til Personvernnemnda. Kongen oppnevnte deretter de øvrige fem medlemmene av nemnda med stedfortredere. Den lederen Stortinget hadde utnevnt måtte trekke seg før hun hadde tiltrådt vervet. Hennes stedfortreder, tingrettsdommer Mats Wilhelm Ruland, fungerte som nemndas leder frem til august 2017. Da overtok tingrettsdommer Mari Bø Haugstad som nemndas faste leder.

Personvernnemnda har hatt 10 møter i meldingsåret. Nemnda mottok i alt 19 klagesaker i 2017. Datatilsynet har oppgitt å ha oversendt 20 saker for klagesaksbehandling. Differansen på én sak skyldes etter all sannsynlighet postgang som har medført at én sak avsendt i 2017 ikke ble mottatt hos nemnda før i 2018. 14 av sakene ble ferdigbehandlet i meldingsåret. I tillegg har nemnda behandlet fem saker fra 2016. Datatilsynets vedtak ble opprettholdt i 11 av de behandlede sakene. Åtte av Datatilsynets vedtak ble helt eller delvis omgjort. Dette er en noe lavere omgjøringsprosent enn tidligere år. Antall klagesaker og omgjøringer er uansett svært lavt sett i forhold til at Datatilsynet fattet 683 vedtak i 2017.

Personvernnemnda har i meldingsåret arbeidet for å redusere saksbehandlingstiden, samtidig som det har vært lagt ned et betydelig arbeid for å sikre vedtak av god kvalitet. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid har vært ca. tre måneder, noe som er en markant reduksjon sammenliknet med tidligere år. For å lykkes med dette, har nemnda i 2017 benyttet en vesentlig større andel av de tildelte midlene til møteforberedelse og etterarbeid med vedtakene enn i tidligere år. Samtidig er det fremdeles slik at komplekse saker behandles over flere møter. Departementet er tilfreds med at nemnda har klart å redusere saksbehandlingstiden samtidig som den har hatt oppmerksomhet rettet mot kvalitativt gode vedtak.

Personvernnemnda har bistand fra en sekretær i 80% stilling. Sekretæren er formelt ansatt i departementet. Ved utgangen av meldingsåret hadde sekretæren gjennom de siste tolv årene sagt opp stillingen sin, og prosess for å rekruttere ny sekretær var igangsatt av departementet.

Departementet har i meldingsåret hatt økt kontakt med nemnda om administrative spørsmål. Dette skyldes blant annet skifte av leder to ganger i løpet av perioden, og arbeid for å tilrettelegge for bedre saksbehandlingssystemer i nemnda. Nemnda er selv ansvarlig for dette arbeidet, men får administrativ bistand fra departementet ved behov. Som vanlig avholdt departementet ett kontaktmøte av formell karakter med Personvernnemnds leder og sekretær i løpet av meldingsåret. Departementet opplever kommunikasjonen med nemnda som god. Det er departementets vurdering at Personvernnemnda har brukt den tildelte bevilgningen tilfredsstillende, og har gjennomført oppgavene sine på en god måte i 2017.