4 Nordisk samarbeid – veien videre

Året 2022 var preget av en brutal angrepskrig i Europa. Konsekvensene av krigen vil påvirke den nordiske hverdagen i lang tid framover. Nordiske borgere forventer at vi opptrer samlet og koordinert når kriser treffer. Vi så det under pandemien – og vi ser det nå.

Under Norges formannskap i Nordisk ministerråd ble nordisk krise- og beredskapssamarbeid en rød tråd. Med krigen og pandemien som bakteppe har forsyningssikkerhet, helseberedskap, matsikkerhet og energisikkerhet stått sentralt.

Vi står midt i en klimakrise. Det nordiske klimapartnerskapet er avgjørende for at Norden skal bli en leder i det grønne skiftet. Midtveisgjennomgangen av arbeidet med Visjon 2030 viser at grønn omstilling er det området der det gjenstår mest arbeid. Oppfølgingen av statsministererklæringen om bærekraftig hav og grønn omstilling blir viktig. Utviklingen med fellesnordiske grønne transportløsninger, som skipsfartsruter med nullutslipp, må fortsette. Det samme gjelder utviklingen av en sirkulær økonomi og forvaltningen av våre naturressurser.

Samtidig som vi står midt oppe i flere kriser, må vi fortsette det møysommelige samarbeidet om de store og små oppgavene som er omtalt i denne meldingen. De er byggeklossene i det nordiske fellesskapet. Et velfungerende og inkluderende arbeidsmarked med en stor og kompetent arbeidsstyrke er våre lands viktigste ressurs. Å sikre at vi har en utdannings- og kompetanseinnretning som støtter opp om det grønne skiftet, må bygges videre. Kultursamarbeidet er en sentral drivkraft for den grønne omstillingen. Kunst, kultur og medier skaper møteplasser, styrker fellesskapet og bidrar til debatt over grensene. De nordiske sivilsamfunnsorganisasjonene og det nordiske grasrotsamarbeidet spiller en viktig rolle i å nære vårt språkfellesskap og folk-til-folk-kontakten. Ikke minst er det viktig at vi samarbeider på tvers av landene om hvordan vi best kan ivareta forståelsen av nordiske demokratiske verdier. Her er skolen en sentral arena.

Nordiske land står overfor mange av de samme utfordringene. Hvordan sikrer vi et inkluderende arbeids- og samfunnsliv? Hvordan verner vi om mangfold og urfolks rettigheter? Hvordan bekjemper vi alvorlig gjengkriminalitet? Hvordan bygger vi ut gode digitale tjenester? De beste løsningene på disse utfordringene finner vi når vi trekker sammen. Det fordrer at vi i Norden fortsetter å styrke vårt ankerfeste, hegner om det tette samarbeidet vi har, og våger å utfordre hverandre.

***

Kalmarunionens reelle grunnlegger, Margrete I, ble kalt «mektig frue og husbond» da hun i 1388 ble valgt som norsk riksstyrer. Dagens nordiske samarbeid vil aldri få en slik lederskikkelse. Men med pågangsmot, politisk handlekraft, og tid til samkvem mellom ledere i kultur og næringsliv og på andre samfunnsområder så vel som mellom politikere i regjeringene og parlamentene, studentutveksling, tålmodighet og utålmodighet, realisme og vilje til forståelse der man ikke dyrker de små forskjellene, men de store likhetene, kan vår tid være nordisk samarbeids gullalder.