1 Innledning og sammendrag
Brann- og redningsvesenet er den mest desentraliserte nødetaten i Norge. Den kommunale organiseringen sikrer nærhet til innbyggerne, lokalkunnskap og rask bistand når befolkningen trenger hjelp, både i byene og i distriktene.
Det er et stort spenn i oppgavene til brann- og redningsvesenet. Hver dag utfører brann- og redningspersonell viktige forebyggende oppgaver, de utgjør innsatsstyrken ved brann, rykker ut ved trafikkulykker, håndterer flom og skred og bistår politiet og helsetjenesten med en rekke ulike oppgaver. Nødmeldesentralene (110-sentralene) utgjør en viktig del av brann- og redningsvesenets tjeneste. Døgnbemannede 110-sentraler sørger for å ta imot nødanrop om brann, ulykker og andre hendelser fra befolkningen. Alt dette stiller krav til nærhet, lokalkunnskap og tilstrekkelig utstyr og kompetanse.
Mye fungerer bra i dagens brann- og redningsvesen. Den desentraliserte organiseringen er brann- og redningsvesenets fortrinn. Kombinasjonen av heltids- og deltidspersonell ivaretar behovet for fleksibilitet og rask respons i hele landet. Brann- og redningsvesenet er kommunens viktigste tekniske beredskapsressurs. Regjeringen ønsker å bygge videre på styrkene til brann- og redningsvesenet og ta vare på det gode arbeidet som hver dag gjøres av heltids- og deltidspersonell i landets brann- og redningsvesen.
Med denne stortingsmeldingen legger regjeringen til rette for at Norge skal ha et brann- og redningsvesen som er i stand til å håndtere fremtidige utfordringer, både innenfor eget sektoransvar og i samarbeid med andre nødetater og beredskapsaktører. Den lokale beredskapen påvirkes av utviklingen i vårt eget samfunn, men også av hva som skjer globalt. Konflikter og krig i andre deler av verden har konsekvenser for vår egen sikkerhet. Klimaendringene merkes allerede. Økt risiko for ekstremvær, flom og skogbranner krever tilpasning av beredskapsplaner og kapasiteter til å håndtere naturhendelser og naturkatastrofer. En større andel eldre og rask teknologisk utvikling er andre utviklingstrekk som kan gi nye utfordringer som brann- og redningsvesenet må håndtere.
For regjeringen er det viktig at folk skal kunne bo, arbeide og leve trygge og gode liv i hele Norge. Det er nødvendig å sikre at folk har tjenester nær der de bor, at det finnes arbeidsplasser, god infrastruktur og et variert kulturtilbud. Gode grunnleggende tjenester gir trygghet i hverdagen. Trygge og levende lokalsamfunn handler også om god beredskap. Regjeringen vil skape trygghet gjennom å videreutvikle brann- og redningsvesenet og styrke det lokale nivået i beredskapsarbeidet.
Den kommunale organiseringen av brann- og redningsvesenet legger godt til rette for nærhet til beredskapsmessige og forebyggende oppgaver gjennom lokalkunnskap og oversikt over lokal risiko. Denne organiseringen ligger fast. Brann- og redningsvesenet utformer egne planer og gjennomfører egnede tiltak basert på kunnskapen de har om lokale forhold. Å være en del av kommunen bidrar til involvering og samarbeid med andre kommunale tjenester for å løse oppgaver knyttet til både forebygging og beredskap. Dette bidrar også til god kompetanseflyt i kommunene. Den lokale tilstedeværelsen gjennom hele døgnet og hele året, gir trygghet og høy tillit i befolkningen. Tillit er en grunnleggende forutsetning for at brann- og redningsvesenet, som har bred befolkningskontakt, skal kunne håndtere sine oppgaver på best mulig måte.
I meldingen slår regjeringen fast at en grunnleggende målsetting er en nullvisjon om antall omkomne i brann. Denne nullvisjonen gjør at det må satses mer på brannforebyggende arbeid, ikke minst overfor utsatte grupper. De overordnende nasjonale målene for brannområdet er:
Ingen skal omkomme som følge av brann.
Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier.
Unngå branner som lammer kritiske samfunnsfunksjoner.
Styrket beredskap og håndteringsevne.
Mindre tap av materielle verdier.
En videreføring av de nasjonale målene vil bidra til kontinuitet i arbeidet på brannområdet og ligger til grunn for regjeringens prioriteringer fremover. Regjeringen legger spesielt vekt på tre sentrale områder i denne meldingen:
Lokal, regional og nasjonal oppgaveløsning og samarbeid
Brannforebyggende arbeid
Utdanning, kompetanse og rekruttering
Lokal, regional og nasjonal oppgaveløsning og samarbeid
Norge har over tid bygget opp et lokalt brann- og redningsvesen. Regjeringen mener at brann- og redningsvesenet fortsatt skal være et kommunalt ansvar og at en landsdekkende organisering skal ligge fast. Lokalkunnskap, kort responstid og samvirke med andre nødetater og beredskapsaktører er grunnleggende.
For at brann- og redningsvesenet skal kunne ivareta samfunnets behov på best mulig måte i årene som kommer, vil regjeringen tydeliggjøre hvilke forebyggende og beredskapsmessige oppgaver brann- og redningsvesenet skal håndtere. Både publikum og andre samarbeidende aktører skal være godt kjent med hva de kan forvente av brann- og redningsvesenet i hele landet.
Arbeidsoppgavene for ansatte i brann- og redningsvesenet er i endring, og noen opplever at oppgavespennet har blitt større i årenes løp. Økt bistand fra brann- og redningsvesenet til helsetjenesten er et av utviklingstrekkene. Brann- og redningsvesen utfører også oppdrag for politiet. En utvikling hvor brann- og redningsvesenet utfører rene politioppdrag er ikke ønskelig. Regjeringen vil gjennomgå organisering og finansiering av brann- og redningsvesenets bistand til helsetjenesten og til politiet. Regjeringen vil også utrede forpliktende responstid for nødetatene. Dette skal legge til rette for gode tjenester i hele landet.
Samarbeid og samhandling med andre aktører skal videreutvikles. Regjeringen vil legge til rette for bedre samarbeid mellom nødetatene og andre beredskapsorganisasjoner i operativ oppgaveløsning, trening og øvelser. Når situasjonen krever det, må ressursene kraftsamles for å sikre trygghet og sikkerhet. Sivilforsvaret, industrivernet og frivillige organisasjoner er kapasiteter som er viktige samarbeidsaktører for brann- og redningsvesenet.
Mange kommuner har inngått lokale og regionale samarbeidsavtaler for å møte utfordringer som det ikke kan forventes at alle brann- og redningsvesen skal kunne håndtere alene, eller hvor det enkelte brann- og redningsvesen har begrensede ressurser. Regjeringen mener det er kommunene selv som er nærmest til å vurdere om det er nødvendig og hensiktsmessig å etablere samarbeid med andre. Regjeringen vil at eventuelle regionale samarbeid skal baseres på frivillighet mellom selvstendige brann- og redningsvesen og på lokale risiko- og sårbarhetsanalyser. Regjeringen vil også se på virkemidler som kan bidra til å utvikle regionale samarbeidsløsninger der det er behov, men samtidig bevare kommunal kontroll.
Noen hendelser er store, komplekse eller sjeldne og krever spesielle ressurser og spisset kompetanse. Det kan for eksempel være bistand til å slokke store skogbranner, kjemikaliebranner eller bistå med redning i sammenraste bygninger og i skred. Regjeringen vil utarbeide en nasjonal risiko- og sårbarhetsanalyse som skal danne grunnlag for å sikre gripbare nasjonale støtteressurser for brann- og redningsvesenet i hele landet.
Samarbeid og koordinering på nasjonalt nivå, innenfor oppgaver som brann- og redningsvesenet har ansvaret for, bør kunne utvikles videre. Regjeringen vil vurdere om Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skal få en tydeligere rolle og et tydeligere ansvar som nasjonal brannmyndighet ved store ekstraordinære eller samtidige hendelser, hvor behovet for koordinering er stort. Regjeringen vil sørge for å ha tilstrekkelig skogbrannhelikopterberedskap med tilhørende lederstøtte for slokking av skogbranner. I tillegg skal regjeringen videreutvikle det nordiske samarbeidet om skogbrannberedskap.
Brann- og redningsvesenet er en sentral del av grunnberedskapen i Norge og en viktig del av totalforsvaret. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa har aktualisert betydningen av å klargjøre hvilken rolle brann- og redningsvesenet skal ha i krise og krig. Regjeringen er også opptatt av å videreutvikle det nordiske, europeiske og internasjonale samarbeidet om håndtering av store hendelser.
Brannforebyggende arbeid
Den beste beredskapen er å forebygge at uønskede hendelser oppstår. Målrettet innsats over tid gir resultater. Tallet på omkomne i brann er kraftig redusert de senere årene. Fortsatt oppmerksomhet om den generelle brannsikkerheten i bygg, og særlig i boliger og overfor risikoutsatte grupper, er nødvendig for at tallet på omkomne i brann skal reduseres ytterligere. Regjeringen vil intensivere dette arbeidet. Regelverket skal gjennomgås for å vurdere endringer som gjør at brannsikkerheten blir godt ivaretatt gjennom hele levetiden til et bygg. Det skal også igangsettes arbeid for å begrense antallet unødige alarmer.
Regjeringen vil legge til rette for at kommunene utvikler samarbeid med frivillige organisasjoner og andre som kan understøtte i det forebyggende arbeidet. Feierens (brannforebyggerens) oppgaveportefølje skal vurderes i et bredt forebyggende perspektiv. Målrettet informasjon og holdningsskapende arbeid må tilpasses ulike grupper i befolkningen. Kunnskapsbygging må starte tidlig, og derfor er barn og unge en viktig målgruppe for holdningsskapende arbeid.
Brann er en alvorlig trussel for kulturminner. For å redusere risikoen for at uerstattelige kulturhistoriske verdier går tapt i brann, er det viktig å spre kunnskap om verdien av kulturminnene. Det skal også vurderes om det er behov for å tydeliggjøre hvordan brannsikkerheten skal ivaretas i verneverdig tett trehusbebyggelse og i andre bygninger som har kulturhistorisk verdi. Tilskuddsordninger og informasjon for brannsikring av verneverdige og fredede bygninger skal videreføres, og om nødvendig forsterkes.
Lokal lagring av energi kommer til å bli mer utbredt for å møte energibehovet i samfunnet på en mer bærekraftig måte. Energi kan lagres på ulike måter, blant annet i batterier. Både boligeiere, bedrifter og offentlige bygg har allerede begynt å installere batterier for å lagre energi fra solceller. Dette kan få konsekvenser for brannsikkerheten i samfunnet, og for brann- og redningsvesenet innebærer det en ny risiko som må håndteres. Regjeringen vil sikre tiltak, blant annet regelverksutvikling, veiledning og informasjon, for å bidra til sikker innføring av nye systemer for energilagring.
Virksomheter som håndterer farlige stoffer kan utgjøre en betydelig risiko for omgivelsene. Industrivernet er en sentral beredskapsressurs og en viktig samarbeidspartner for brann- og redningsvesenet. Regjeringen vil bidra til å videreutvikle det lokale samarbeidet og samvirket mellom industrivernet og brann- og redningsvesenet.
Norge har mange tunneler. Brann og ulykker i tunneler har stort skadepotensiale. Tilrettelegging for regelmessige og realistiske brann- og redningsøvelser skal bidra til at alle involverte er best mulig forberedt ved en reell tunnelhendelse.
Ny teknologi og kunstig intelligens (KI) representerer store muligheter for brann- og redningsvesenet. KI kan bidra til bedre forebygging, og kan også være nyttig ved hendelseshåndtering. Disse mulighetene må benyttes.
Utdanning, kompetanse og rekruttering
Utdanning og kompetanse er avgjørende for at brann- og redningsvesenet skal være best mulig rustet til å møte dagens og fremtidens utfordringer. Det er nødvendig å legge til rette for at opplæringen og utdanningen av brann- og redningspersonell bidrar til at befolkningen kan være trygg på at bistanden de får fra brann- og redningsvesenet og 110-sentralene holder god faglig kvalitet, uavhengig av hvor de bor i landet. I januar 2024 startet de første studentene på den helt nye fagskoleutdanningen for utdanning av heltidspersonell til brann- og redningsvesenet og 110-sentralene. Oppstarten markerte en viktig milepæl og et stort løft for brannutdanningen i Norge. Regjeringen vil sikre at den nye fagskoleutdanningen ved Brann- og redningsskolen holder høy kvalitet.
Grunnopplæringen av deltidspersonell i brann- og redningsvesenet skjer i dag etter en desentralisert modell med opplæring lokalt. Regjeringen vil videreføre den desentraliserte opplæringen, men ser også et behov for å videreutvikle opplæringen og sikre at den er tilpasset utviklingsbildet og behovene i samfunnet. En viktig målsetting i det videre arbeidet vil være at kompetansekravene til deltidspersonell i brann- og redningsvesenet balanserer hensynene til kvalitet og rekruttering på en god måte.
Regjeringen vil utrede hvordan en ny og forbedret utdanning for ledere i både heltids- og deltidsstillinger i brann- og redningsvesenet kan innrettes.
Regjeringen vil bidra til et etter- og videreutdanningstilbud som setter brann- og redningsvesenet og 110-sentralene i stand til å forebygge og håndtere dagens og fremtidens utfordringer. For å styrke samvirket mellom nødetatene og øvrige beredskapsaktører, skal det også legges til rette for tverrfaglige etter- og videreutdanningstilbud. Etter- og videreutdanningstilbudet bør legge til rette for både oppmøtebasert og digital undervisning.
Regjeringen har en klar målsetting om at brann- og redningsvesenet og 110-sentralene i årene fremover skal speile befolkningssammensetningen i langt større grad enn det som er tilfellet i dag, og mener vi vil få et enda bedre brann- og redningsvesen ved å blant annet øke kvinneandelen betraktelig. Regjeringen vil iverksette målrettede tiltak for å bidra til større mangfold, blant annet med hensyn til etnisitet og kjønn. Dette gjelder blant annet målrettede tiltak for å sikre mangfold i ledende stillinger i brann- og redningsvesenet og ved 110-sentralene.
Brann- og redningspersonell har et risikofylt yrke. Det er avgjørende at personellet gjennomfører realistisk trening og jevnlige tester slik at de settes i stand til å håndtere krevende oppdrag og kan ivareta egen og andres sikkerhet. Regjeringen vil sikre regler som gir ansatte i brann- og redningsvesenet rett til erstatning ved skader som skyldes pålagt trening.
Forskning er en viktig kilde til kunnskap, både for nasjonale myndigheter og brann- og redningsvesenet. Behovet for ny kunnskap øker i takt med utviklingen i samfunnet. Regjeringen vil legge til rette for forsknings- og utviklingsaktivitet som møter dagens og fremtidens utfordringer.
Oppklaring av brannsaker er viktig, ikke bare for å avdekke brannårsaken og forfølge straffbare forhold i den enkelte sak, men også av hensyn til kunnskapsgrunnlaget politiets etterforskning bidrar med i det brannforebyggende arbeidet. Regjeringen vil at brann- og redningsvesenet, Det lokale eltilsyn og politiet skal bedre samhandlingen for å øke kvaliteten på etterforskning av branner.
Læring etter branner er viktig for å forebygge lignende hendelser i fremtiden. Virkemidler og tiltak som kan bidra til kunnskapsutvikling og mer læring etter branner skal vurderes nærmere.
1.1 Innspill fra arbeidsgruppe
Videreutviklingen av brann- og redningsvesenet må ha et langsiktig perspektiv og være godt forankret i utfordringsbildet. Regjeringen startet derfor arbeidet med en helhetlig gjennomgang av brann- og redningsområdet høsten 2022. En bredt sammensatt arbeidsgruppe, under ledelse av DSB, bistod i arbeidet. Arbeidsgruppen overleverte rapporten «Fremtidens brann- og redningsvesen. Helhetlig gjennomgang av brann- og redningsområdet» til Justis og beredskapsdepartementet 16. juni 2023. Rapporten inngår i kunnskapsgrunnlaget til denne meldingen.