Del 1
Utviklingstrekk og status

2 Utviklingstrekk av betydning for brann- og redningsvesenet

Klima

En av de største utfordringene i vår tid er klimaendringene. Klimaet er ikke lenger stabilt. Utviklingen går raskere, og virkningene klimaendringene har på naturen er mer omfattende og dramatiske enn man tidligere har trodd.1 Norge har blitt våtere, og episoder med kraftig nedbør har blitt mer intense og skjer oftere. Vi utsettes allerede jevnlig for ulike typer naturhendelser, og fremover er det forventet økte påkjenninger fra slike hendelser.

Klimaendringene treffer hele landet og utfordrer brann- og redningsvesenet til å tilpasse seg økende kompleksitet i ulike situasjoner. Økt risiko for ekstremvær og flom krever tilpasning av kommunenes beredskapsplaner og kapasitet til å håndtere hendelsene. Som kommunens tekniske beredskapsressurs, vil trolig brann- og redningsvesenet bidra i flere flom- og skredulykker i årene som kommer. Flere og større klimarelaterte hendelser vil kreve bredere faglig kompetanse, og brann- og redningsvesenets deltakelse i ulike planprosesser vil kunne øke, for eksempel deltakelse i kommunens arealplanlegging.

Boks 2.1 Ekstremværet «Hans»

Foto: Arne Reitan Sæther, Vågå brannvesen

Ekstremværet «Hans» ble dannet da restene av to lavtrykk slo seg sammen over Øst-Europa søndag 6. august 2023. «Hans» ble liggende over Sør-Norge fra mandag 7. august til onsdag 9. august og førte med seg ekstremt mye regn over store deler av Sør-Norge. Torsdag 10. august ble lavtrykket svekket og nedbøren avtok. Meteorologisk institutt meldte at en rekke målestasjoner på Østlandet satt nye rekorder i døgnnedbør.

Ekstremværet førte til store flomhendelser, særlig i de nedre delene av vassdragene som tilhørte nedbørsfeltet. Flommen fortsatte i flere dager etter at uværet var over. Det ble også registrert et stort antall jordskred av ulike størrelser.

En rekke veg- og togforbindelser ble stengt som følge av ødeleggelser eller farlige kjøreforhold. Telefondekningen falt også ut flere steder, noe som skapte utfordringer for håndteringen av hendelsen. Det ble satt krisestab i flere kommuner og hos enkelte statsforvaltere. Lokale, regionale og nasjonale myndigheter bisto i håndteringen av ekstremværet. Sivilforsvaret, Forsvaret og frivillige organisasjoner bidro med sine kapasiteter.

Brann- og redningsvesen utførte variert innsats i en rekke kommuner under ekstremværet. De arbeidet med vanninntrengning i bygg, flomsikring, redning og evakuering under flomskred og jordras og håndterte mange telefoner fra bekymrede innbyggere. De overvåket også enkelte bruer og sto for telling av gjenstander i elver og vann. En brannstasjon ble evakuert da en adkomstvei raste ut, og en annen brannstasjon ble evakuert på grunn av flom.

Justis- og beredskapsdepartementet har gitt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i oppgave å lede og koordinere en tverrsektoriell evaluering av håndteringen av ekstremværet «Hans» på etatsnivå. Evalueringsrapporten skal også inneholde anbefalinger om tiltak som kan gjennomføres for å styrke forebygging, beredskap og krisehåndteringsevne knyttet til ekstremvær. DSB skal levere rapporten til Justis- og beredskapsdepartementet innen 15. juni 2024.

Klimaendringene kan føre til at skogbrannsesongen forlenges og at antall dager med stor og meget stor skogbrannfare øker. Stående volum i norske skoger er tredoblet gjennom de siste hundre årene, og energimengden som er bundet i norske skoger har økt tilsvarende. Skogbrann har dermed et økende skadepotensial som kan true liv, helse, sentral infrastruktur, miljø og norske skogressurser.

Skogbranner vil utfordre de lokale brann- og redningsvesenenes kapasitet. I en situasjon med flere samtidige branner og flere større hendelser, kan det oppstå behov for omfattende samordning og prioritering av ressursbruk mellom brann- og redningsvesen.

Demografi

Noen demografiske utviklingstrekk i Norge innebærer at vi får flere eldre, en mindre andel yrkesaktive og en økende innvandrerbefolkning. Flere bor i byer og tettsteder. Det er vedvarende flytting fra mindre sentrale til mer sentrale kommuner. Flyttetapet er imidlertid redusert i 2022, spesielt for de minst sentrale kommunene. Dette har blant annet sammenheng med bosetting av flyktninger fra Ukraina. De fleste fylker har hatt vekst i folketallet de siste fem årene. Sterkest vekst har det vært i Akershus, Oslo og Østfold. I Finnmark og Nordland er folketallet redusert.2 Mange av kommunene som kan forvente befolkningsnedgang de neste tretti årene vil, ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB), også få en befolkning med «særdeles høy alder».3 Antall innbyggere over 80 år vil mer enn fordobles frem mot 2050.4 SSB fremskriver betydelig svakere vekst i antall personer i arbeidsfør alder enn tidligere. I distriktene forventes en nedgang i antall personer i arbeidsfør alder.

Omtrent 80 prosent av brannkonstablene i Norge er deltidspersonell. Disse dekker ofte de minst befolkede distriktskommunene og bidrar til beredskapsressurser i distriktene. I mindre kommuner i distriktene kan utviklingen med fraflytting og en eldre befolkning føre til rekrutteringsutfordringer for brann- og redningsvesen.

En større andel eldre i befolkningen kan påvirke brann- og redningsvesenets oppgaver og prioriteringer, blant annet i form av økt behov for assistanse fra brann- og redningsvesenet til helserelaterte oppgaver. Med økende alder er det høyere risiko for å omkomme i brann som følge av blant annet redusert kognitiv funksjon og fysiske utfordringer. Mange eldre trenger hjelp til å ivareta brannsikkerheten sin. De demografiske endringene, med en større andel eldre, utfordrer særlig mindre kommuner som ofte har brann- og redningsvesen med deltidsansatte.

Økende innvandring vil stille krav til godt tilpasset brannsikkerhet i blant annet flyktningmottak og til tilrettelagt formidling av informasjon om brannsikkerhet. Samtidig kan innvandring bidra til befolkningsvekst i fraflyttingsområder og til økte muligheter for mangfold i rekrutteringen til brann- og redningsvesenet. Sosiokulturelle forskjeller i samfunnet gjør at brann- og redningsvesenet må kunne kommunisere effektivt med mennesker fra ulike kulturer og kunne forstå kulturelle forskjeller som påvirker risikoforståelse og evne til å håndtere en brannsituasjon.

Teknologisk utvikling og grønt skifte

Teknologisk utvikling er en sentral drivkraft for endringer i samfunnet. Norge ligger langt fremme når det gjelder å ta i bruk ny teknologi og digitalisere tjenester i offentlig sektor. Teknologi gir store muligheter og kan forbedre både den forebyggende og den operative evnen og effektiviteten til brann- og redningsvesenet. Analyseverktøy kan for eksempel utføre kompliserte dataanalyser til hjelp i det forebyggende arbeidet, droneteknologi med termisk kamera kan oppdage varme og kan hjelpe brann- og redningsvesenet med å lese brannbildet og velferdsteknologi og nye hjelpemidler kan bidra til bedre forebygging av brann hos de som er særlig sårbare.

Utvikling innen samferdsel og transport påvirker også brann- og redningsvesenet. Norge ligger for eksempel høyt på listen over land som bygger flest tunneler. Norske tunneler er svært ulike når det gjelder utforming, lengde og trafikkmengde. Ulykker og branner i tunnel er blant de mest krevende og komplekse innsatsene som brann- og redningspersonell blir involvert i, og økt bruk av nye energibærere i kjøretøy kan gi nye utfordringer.

For at Norge skal nå målene om å bli et lavutslippssamfunn, kreves en stor omstilling av eksisterende industri og etablering av ny grønn industri. Den raske utviklingen fører blant annet til behov for endringer i energisystemer, anleggstyper og fysisk infrastruktur. Produksjon, transport og bruk av nye energibærere som hydrogen og ammoniakk, CO₂-håndtering, biogassanlegg og batterifabrikker utfordrer beredskapen på nye områder. Eksplosjon i hydrogenanlegg og batteribranner er blant de nye risikoene som brann- og redningsvesenet må forholde seg til og forberede seg på. Lokal lagring av energi, for eksempel solcelleenergi som lagres i batterier, kommer til å bli mer utbredt. Dette kan få konsekvenser for brannsikkerheten. Med utviklingen følger et behov for mer kunnskap og kompetanse om forebygging og håndtering av branner i nye systemer for energilagring. Manglende risikoforståelse og feil håndtering av nye risikoer kan få store samfunnsikkerhetsmessige konsekvenser. Av miljøhensyn, må brann- og redningsvesenet også ta hensyn til miljøvennlig praksis, materialvalg og ressursutnyttelse i egen drift.

Økonomi

I tiårene som kommer vil det stå færre i yrkesaktiv alder bak hver pensjonist. Offentlige utgifter vil øke uten at inntektene øker like mye. Over tid vil petroleumsinntektene avta. Samtidig skal vi gjennomføre det grønne skiftet. Det offentliges årlige budsjettmessige handlingsrom vil reduseres i de kommende tiårene, sammenlignet med foregående år.5

Eventuelle strammere kommunale budsjetter kan blant annet utfordre brann- og redningsvesenets evne til å opprettholde nødvendig personell og kompetanse. Økonomiske utfordringer kan også påvirke investeringer i nytt utstyr, som igjen kan få betydning for håndteringsevnen.

Sikkerhet og tillit

Globalisering, stormaktsrivalisering og stadige endringer i den sikkerhetspolitiske situasjonen påvirker i stor grad det nasjonale trusselbildet og gir sikkerhetspolitiske utfordringer. Tradisjonelle skillelinjer mellom fred, krise og væpnet konflikt er blitt mindre tydelige. Sammensatte trusler kan utfordre det norske samfunnet gjennom å skape tvil, undergrave tillit og svekke demokratiske verdier. Utviklingen berører mange sektorer samtidig og vil utfordre samfunnets samlede motstandskraft. Tilliten til brann- og redningsvesenet kan også være utsatt under slike forhold. Dette stiller større krav til robusthet hos aktørene i totalforsvaret, og det sivil-militære samarbeidet får økt betydning. Brann- og redningsvesenet inngår som en del av Norges totalforsvar og vil bli berørt av det sikkerhetspolitiske klimaet.

3 Brann- og redningsvesenets organisering og oppgaver

Justis- og beredskapdepartementet har det overordnede ansvaret for brannvernet i Norge. Departementet har ansvaret for brann- og eksplosjonvernloven og skal blant annet fastlegge mål, prinsipper og retningslinjer for tiltak mot brann og andre hendelser. Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB) er, på vegne av Justis- og beredskapdepartementet, nasjonal brannmyndighet og ivaretar rollen som sentral fag- og tilsynsmyndighet på brannområdet.

Kommunen skal sørge for etablering og drift av et brann- og redningsvesen.6 Hovedoppgaven til brann- og redningsvesenet er å gjennomføre brannforebyggende oppgaver og å være innsatsstyrke ved brann. Brann- og redningsvesenet skal også være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der dette er bestemt med grunnlag i kommunenes risiko- og sårbarhetsanalyse.

Per februar 2024 var det 197 brann- og redningsvesen i Norge. Brann- og redningsvesenene har totalt ca. 12 000 ansatte fordelt på 4 200 heltidsansatte og 7 800 deltidsansatte.7 Det har vært en reduksjon i antall brann- og redningsvesen fra 295 til 198 i perioden 2013–2023. Dette skyldes blant annet at brann- og redningsvesen finner det hensiktsmessig å slå seg sammen. Kommunereformen i 2020 har også vært en medvirkende årsak. Antall brann- og redningsvesen som dekker områder med mer enn 100 000 innbyggere har økt fra 8 til 12 i samme periode. Samtidig har antall brann- og redningsvesen som dekker områder med færre enn 3 000 innbyggere blitt redusert fra 113 til 58.

Kommunene hadde samlet om lag 5,6 mrd. kroner i netto driftsutgifter til brann- og ulykkesvern i 2022.8 Det tilsvarer en utgift på i gjennomsnitt 1 016 kroner per innbygger.

Brann- og eksplosjonsvernregelverket stiller krav til gjennomføring av en risiko- og sårbarhetsanalyse, forebyggendeanalyse og beredskapsanalyse.9 Analysene skal, sammen med minimumskrav til organisering, bemanning og utrustning, sikre at hvert enkelt brann- og redningsvesen er best mulig tilpasset de oppgavene det kan bli stilt overfor.

Brann- og redningsvesenet skal sette av minst 0,1 årsverk per 1 000 innbyggere i ansvarsområdet til brannforebyggende arbeid. Minstekravet skal sikre at alle kommuner har personell til å gjennomføre brannforebyggende oppgaver. Kommunene skal i tillegg sørge for tilstrekkelig antall årsverk for å ivareta feiing og tilsyn med fyringsanlegg.

Brann- og redningsvesenets beredskapsstyrke skal være organisert i en vaktberedskap ut fra antall innbyggere i det største tettstedet i ansvarsområdet. For kommuner med tettsteder med mer enn 20 000 innbyggere, skal det være innsatspersonell i heltidsstillinger på vakt på brannstasjonen døgnet rundt. I mindre kommuner, med tettsteder med inntil 3 000 innbyggere, skal beredskapen som et minimum bestå av innsatspersonell i deltidsstillinger som kan alarmeres og rykke ut fra der de befinner seg på utalarmeringstidspunktet. Deltidspersonellet i beredskap er ansatt i brann- og redningsvesenet, men har en annen hovedarbeidsgiver. Dersom det skjer en hendelse når personellet er på jobb hos hovedarbeidsgiveren sin, forlater de oppgavene sine der for å gjøre en innsats for brann- og redningsvesenet. Brann- og redningsvesenet skal, uavhengig av krav til organisering av en vaktberedskap ut fra innbyggertall, sikre innsats i hele ansvarsområdet og ha tilstrekkelig beredskap etter risiko- og sårbarhetsanalysen, beredskapsanalysen og kravet til utrykningstid.10

Antall innbyggere i et ansvarsområde har også innvirkning på kravene til lederstillinger i brann- og redningsvesenet. I områder som dekker mer enn 20 000 innbyggere, skal brann- og redningsvesenet som et minimum ledes av tre kvalifiserte personer i hele stillinger (én leder av brann- og redningsvesenet, én leder av det forebyggende arbeidet og én leder av beredskapsarbeidet). Brann- og redningsvesen som har et ansvarsområde med færre enn 20 000 innbyggere kan ledes av personell i deltidsstillinger.

Kommunene kan velge om de vil drifte brann- og redningsvesenet selv eller samarbeide med andre kommuner om å ha felles brann- og redningsvesen eller felles ledelse. Kommunene kan også, gjennom avtale, overlate ledelse og oppgaver helt eller delvis til en annen kommune eller til en virksomhet, men myndighetsutøvelse som følger av loven må skje under kommunens formelle ansvar. Annen virksomhet kan for eksempel være beredskap i industrien, flyplasser eller Forsvaret. Som det fremgår av tabell 3.1, har kommunene valgt ulike løsninger.

Det er store variasjoner i både størrelse på og antall årsverk i de ulike brann- og redningsvesenene. Blant landets brann- og redningsvesen dekker 12 stykker et ansvarsområde med mer enn 100 000 innbyggere, mens 58 dekker færre enn 3 000 innbyggere. Landets største brann- og redningsvesen, Oslo brann- og redningsetat, dekker rundt 700 000 innbyggere. Træna brann- og redningsvesen, som er i den andre enden av skalaen, dekker færre enn 500 innbyggere. De 12 største brann- og redningsvesenene har ansatt mer enn 50 årsverk hver for å ivareta beredskapsoppgavene. Hele 90 brann- og redningsvesen har mindre enn totalt ett årsverk hver innen beredskap.

Figur 3.1 viser at omtrent 80 prosent av brannkonstablene i beredskap er ansatt i deltidsstillinger. Samtidig utgjør de kun rundt 20 prosent av det totale antallet årsverk blant brannkonstablene i Norge. Årsaken til dette er at deltidspersonellet er ansatt i svært små stillingsandeler (0,96–5,2 prosent). Selv om de fleste brannstasjonene rundt om i landet er bemannet med deltidspersonell, håndteres de fleste hendelsene av heltidskonstabler. Nærmere 80 prosent av befolkningen dekkes av brann- og redningsvesen med heltidskonstabler eller en kombinasjon av heltids- og deltidskonstabler.

Forstørr bilde

Kilde: MOB, BRIS, SSB

I 2023 var det 609 brannstasjoner i Norge. Mange brann- og redningsvesen har dermed, av hensyn til beredskapen, flere brannstasjoner. Krav til utrykningstid er en viktig årsak til dette.11 Utrykningstidskravet, som er knyttet opp til brann- og redningsvesenets rolle som innsatsstyrke ved brann, sikrer lokal tilstedeværelse av personell og ressurser i hele landet. Kravet til utrykningstid utgjør, sammen med et krav til alarmbehandlingstid ved 110-sentralene, et samlet krav til 110-sentralenes og brann- og redningsvesenets responstid.12 Som det fremgår av figur 3.2, bor 85 prosent av befolkingen innenfor en kjøretid på 10 minutter fra en brannstasjon.

Forstørr bilde

Kilde: DSB

3.1 Forebyggende oppgaver

På det forebyggende området skal brann- og redningsvesenet gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak, brannforebyggende tilsyn og sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Brann- og redningsvesenet skal også gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlige stoffer og ved transport av farlig gods på veg og jernbane.

I 2022 var det avsatt 519 årsverk i brann- og redningsvesenene til forebyggende arbeid, og i tillegg 107 årsverk til ledere av dette arbeidet. Det var også avsatt 788 årsverk til feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Tallene inkluderer 3 årsverk til forebyggende arbeid og 22 årsverk til feiing og tilsyn med fyringsanlegg som ble kjøpt fra private aktører.13

Brann- og redningsvesenene har plikt til å gjøre lokale vurderinger av sannsynligheten for brann og konsekvensene brann kan få. De skal planlegge og gjennomføre egnede tiltak for å redusere den kartlagte risikoen for brann og evaluere om tiltakene som er satt inn fungerer etter hensikten.

Et viktig innsatsområde i det forebyggende arbeidet er tilsyn med særskilte brannobjekter.14 Et annet viktig innsatsområde er ulike former for informasjons- og motivasjonstiltak som skal bidra til mer brannsikker adferd i befolkningen. Mange brann- og redningsvesen driver omfattende informasjonsvirksomhet i lokalsamfunnet som retter seg mot befolkningen generelt og mot utvalgte grupper som blant annet hjemmeboende eldre, barnehagebarn, skoleelever, personer med kognitiv svikt, personer med ruslidelser og arbeidsinnvandrere.

3.2 Brann- og redningsvesenets utrykninger

Brann- og redningsvesenet rykker ut på en rekke ulike oppdrag. Oppdragene kan deles i fire kategorier:

• Branner: Alle branner og branntilløp hvor det har vært en uønsket eller ukontrollert forbrenningsprosess.

• Ulykker: Andre ulykker enn brann med hendelser som forårsaker skade, samt akutte og planlagte helseoppdrag.

• Unødige og falske utrykninger: Automatiske brannalarmer, andre alarmer og meldinger hvor brann- og redningsvesenet har rykket ut, og hvor det viser seg i ettertid at det ikke var en reell hendelse.

• Andre typer oppdrag: Oppdrag som ikke er branner eller ulykker, som for eksempel berging av verdier, bistand til andre, hjelpetjenester i kommunen og diverse andre oppdrag.

I 2023 rykket brann- og redningsvesenet ut til over 97 000 oppdrag, hvor mer enn halvparten (56 prosent) var unødige og falske utrykninger.15 Over 33 000 av utrykningene var til automatiske brannalarmer som viste seg å ikke varsle reelle branner.

Kilde: DSB

De overordnede oppdragstypene «branner» og «ulykker», utgjorde i 2023 henholdsvis 15 og 17 prosent av oppdragene. I kategorien «branner», utgjør brannhendelser tilknyttet bygg over halvparten av brannene som brann- og redningsvesenet håndterer. Bolig er den bygningstypen hvor det er flest hendelser.

Som det fremgår av figur 3.4, er trafikkulykker og helseoppdrag de største oppdragstypene i kategorien «ulykker». Helseoppdrag har vært jevnt økende i perioden 2017–2023, med unntak av 2020. I 2023 håndterte brann- og redningsvesenet 7 411 helseoppdrag. I tillegg rapporterte brann- og redningsvesenet at de utførte helseoppgaver, som bruk av hjertestarter eller annen livreddende førstehjelp, på hendelsesstedet i andre oppdrag enn helseoppdrag i 1 248 hendelser i 2023. Dette tallet har også vært jevnt økende fra 2017 til 2023.16 Det er store forskjeller i omfanget av helseoppdrag mellom de enkelte brann- og redningsvesenene.

«Andre typer oppdrag» utgjorde 12 prosent av oppdragene i 2023. Ofte dreier det seg om hendelser hvor brann- og redningsvesenet utfører en hjelpetjeneste i form av assistanse eller bistand til andre, slik som bistand ved vannlekkasje eller hjelp til å tilbakestille brannsentral. For enkelte brann- og redningsvesen utgjør slike oppdrag en betydelig del av tiden som brukes på utrykninger.

Forstørr bilde

Kilde: DSB

Selv om den totale oppdragsmengden er omfattende, er det store forskjeller i den gjennomsnittlige oppdragsmengden blant brann- og redningsvesenene, jf. tabell 3.2. I perioden 2017–2023 var det 7 brann- og redningsvesen som i gjennomsnitt hadde over 100 reelle oppdrag per måned. I den andre enden av skalaen hadde 21 brann- og redningsvesen mindre enn ett oppdrag per måned i den samme perioden.

3.3 Nødmeldesentralene for brann- og redningsvesenet

Drift av nødmeldesentralene (110-sentralene) er et kommunalt ansvar. Sentralene skal hjelpe nødstilte ved brann og andre ulykker og skal sikre at nødvendig informasjon fra innringer innhentes så raskt og korrekt som mulig. Når lokaliseringen og omfanget av en brann eller ulykke er fastslått, vil operatøren utalarmere innsatsressurser fra brann- og redningsvesenet. Alarmbehandlingstiden17 til 110-sentralen skal normalt ikke overstige 90 sekunder. Under hendelser fungerer 110-sentralen som kommunikasjonssenter for de utalarmerte ressursene.

Det er i dag tolv 110-sentraler som dekker hver sin region, jf. figur 3.5. 110-distriktene har tilnærmet sammenfallende geografiske yttergrenser med politidistriktene. Alle 110-sentralene er døgnbemannet av heltidspersonell. Bemanningen er på minst to operatører, hvorav én skal utøve vaktledelse.

Ved behov for felles innsats med akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK-sentral med nødnummer 113) og politiets operasjonssentraler (nødnummer 112), iverksettes trippelvarsling. Trippelvarsling er primært en konferansekoblet telefonsamtale hvor operatørene på alle nødmeldesentralene kan koordinere sin innsats.

Det er DSB som fatter vedtak om hvilke kommuner som har ansvar for å etablere en 110-sentral innenfor en fastsatt region. 110-sentralene har ulik eierstruktur. De kan være organisert som interkommunale selskap, etter vertskommunemodellen, som kommunalt foretak eller som en del av eget brann- og redningsvesen. Alle kommunene i 110-regionen plikter å knytte seg til sentralen og betale sin andel av kostnadene til etablering og drift. En risiko- og sårbarhetsanalyse og beredskapsanalyse skal ligge til grunn for organiseringen og bemanningen.

3.4 Samarbeid med andre aktører

Brann- og redningsvesenet samarbeider og samvirker med mange ulike aktører. Mange av samarbeidsaktørene er statlige og ikke nødvendigvis lokalisert i samme kommune som brann- og redningsvesenet.

Ofte har samarbeid stor betydning for utfallet av hendelser ved at ulike aktører finner hverandre og samvirker om håndteringen. Et godt etablert samarbeid kan bidra til mer effektiv, hensiktsmessig og koordinert respons, hvor aktørene kan dra nytte av hverandres kompetanse og kapasiteter. Blant viktige samarbeidsaktører for brann- og redningsvesenets håndtering er Sivilforsvaret, politiet, helsetjenesten, skog- og jordbruksaktører og frivillige organisasjoner.

Virksomheter som håndterer farlige stoffer, transporterer farlig gods eller som utgjør en særlig brann- og eksplosjonsrisiko, har et ansvar for å ha tilstrekkelig egenberedskap. Samarbeid mellom brann- og redningsvesenet og virksomheters egenberedskap er sentralt.

Samarbeid er også sentralt i gjennomføringen av det forebyggende arbeidet. Både andre kommunale tjenester og ulike aktører utenfor kommunen er aktuelle samarbeidspartnere for brann- og redningsvesenet. Helse- og omsorgstjenesten og boligtildelingstjenesten i kommunen er for eksempel viktige samarbeidspartnere ved oppfølging av brannrisiko hos sårbare grupper. Sentrale samarbeidsaktører utenfor det kommunale systemet er blant annet Det lokale eltilsyn, kulturmiljømyndighetene, Arbeidstilsynet og frivillige organisasjoner.

Forstørr bilde

Kilde: DSB

4 Hovedtrekk i perioden 2009–2023

Branner kan ha store konsekvenser for enkeltindivider og for samfunnet. For å kunne utforme målrettet fremtidig politikk som reduserer risikoen for og konsekvensene av branner i Norge, er det viktig å ha kunnskap om utviklingen på feltet og om forhold som påvirker brannrisikoen. Det kan for eksempel være kunnskap om hvor det brenner, årsaken til branner, hvordan brannrisiko kan reduseres og brannhendelser bekjempes og hvilke persongrupper som er mest utsatt for brann.

Dette kapittelet omtaler utviklingen på brannområdet sett opp mot de nasjonale målene som har vært retningsgivende for brannvernarbeidet siden 2009. På noen områder har utviklingen gått i riktig retning, mens det på andre områder er utfordringer som krever ytterligere innsats for å sikre et tryggere samfunn.

Brannsikkerheten påvirkes av ulike forhold i samfunnet, og rammebetingelsene for brannsikkerhetsområdet gjennomgår kontinuerlige endringer. Det har blant annet vært vekst i befolkningen og i den samlede bygningsmassen i perioden. Slike endringer øker potensialet for brannhendelser. I 2016 innførte Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB) en ny rapporteringsløsning for brann- og redningsvesenet som fikk navnet BRIS (Brann- og redningsvesenets Innrapportering og Statistikk). Tallene som er samlet inn gjennom BRIS, markerer et skille fra tidligere tilgjengelig statistikk.

DSB arbeider kontinuerlig med å forbedre metoder og prosedyrer for innsamling og analyse av brannstatistikk. Bedre datakvalitet vil gi et enda mer nøyaktig bilde av brann- og redningsvesenets oppgaver, risikobildet for kommunene og effekten av brannforebyggende tiltak. Som for all innsamlet statistikk, er det viktig å kjenne forutsetningene for informasjonen som blir registrert og hvilke forhold statistikken ikke kan si noe om. Brannstatistikken består av både automatisk registrert data og manuelt innsamlet data med subjektive vurderinger.

4.1 Omkomne i brann

I Norge har det i perioden 2009–2023 i gjennomsnitt omkommet18 45 personer i året i brann, jf. figur 4.1. De siste fem årene har i gjennomsnitt 40 mennesker omkommet som følge av brann. Når det tas hensyn til befolkningsveksten, er antallet omkomne per 100 000 innbyggere nesten halvert siden begynnelsen av 2000-tallet.

Det forekommer sjeldent branner med flere enn to omkomne i en og samme brann, og i de aller fleste tilfeller er det ett liv som går tapt når en brann krever menneskeliv. I perioden 2009–2023 har det vært fire branner med tre omkomne i hver av brannene i henholdsvis 2009, 2013, 2015 og 2018. I 2019 omkom seks personer i brann etter en helikopterstyrt, i 2020 omkom fire personer i en boligbrann og i 2021 omkom fem personer i en hyttebrann.

Forstørr bilde

Kilde: DSB

Nær ni av ti av de som omkommer i brann omkommer i bolig. Tidligere var det en utfordring med flere store og alvorlige branner i særskilte brannobjekter, slik som hoteller og sykehjem. Det har hatt en positiv effekt at oppmerksomheten i regelverket har vært rettet mot å få bukt med slike branner, blant annet gjennom krav om regelmessige tilsyn og strengere tekniske krav til bygg. Dette har bidratt til at det ikke har vært branner med mange omkomne i særskilte brannobjekter siden 14 mennesker omkom i brannen i hotell Caledonien i 1986.

Mange av de som omkommer i brann er i en risikoutsatt gruppe. Dette er grupper av mennesker som av ulike årsaker har større sannsynlighet for å starte en brann eller har begrenset evne til å forebygge brann, oppdage brann, varsle og slokke brann og evakuere ved egen hjelp. Eldre med hjelpebehov og personer med ruslidelser eller psykiske helseproblemer er spesielt utsatt. Personer over 70 år har statistisk sett vesentlig høyere risiko for å omkomme i brann sammenlignet med resten av befolkningen.

Noen risikofaktorer går igjen hos de som omkommer i brann.19 For de som er 67 år eller eldre, er risikofaktorene nedsatt førlighet, nedsatt kognitiv evne, psykiske lidelser og røyking. For de som er under 67 år, er risikofaktorene kjent rusmisbruk, psykiske lidelser, alkoholpåvirkning og røyking. Risikofaktorene forekommer enten alene eller i kombinasjon med hverandre. Risikoen for å omkomme i brann henger også sammen med boforhold, slik som boligers tekniske tilstand og branntekniske tiltak. I tillegg har de sosiale og organisatoriske omgivelsene, slik som tjenestetilbud fra kommunen og øvrig sosialt miljø, betydning for brannrisikoen.

Med forskrift om brannforebygging, som trådte i kraft i 2016, fikk kommunene økt frihet til å gjøre lokale vurderinger av risiko og til å vurdere egnede virkemidler og tiltak. Tilsyn fra brann- og redningsvesenet er fremdeles et viktig virkemiddel, men skal vurderes opp mot det lokale risikobildet og alternative virkemidler, slik som informasjonstiltak og andre former for formidling av kunnskap.

Det har vært en dreining i ressursbruken i det forebyggende arbeidet fra tilsyn og til at brann- og redningsvesenet i større grad også gjennomfører andre tiltak, blant annet rettet mot risikoutsatte grupper.

4.2 Bygningsbranner

Antallet brannhendelser tilknyttet bygninger er relativt stabilt.20 Det er ca. 3 000 bygningsbranner i året og ca. 1 800 branntilløp på komfyr. I tillegg kommer ca. 1 700 pipebranner og 2 000 andre branntilløp i bygg. Pipebranner har hatt en markert økning hvor det i 2021, 2022 og 2023 var mer enn 40 prosent flere hendelser per år sammenlignet med årene før. Økningen kan ha flere årsaker, for eksempel økt bruk av vedfyring som følge av dyrere strøm og at flere oppholdt seg hjemme under koronapandemien. 60 prosent av bygningsbrannene skjer i boliger og 25 prosent skjer i næringslokaler. I dag er det branner i bolig som krever flest menneskeliv.

Der politiet konkluderer med brannårsak ved bygningsbranner, er elektrisk årsak den vanligste, etterfulgt av åpen ild, feil bruk og påsatte branner. Åpen ild kan være røyking eller bruk av levende lys. Feil bruk kan være tørrkoking eller tildekking av elektriske varmeovner. Kjøkken, stue og utvendig er de vanligste arnestedene for bygningsbranner. De fleste branner starter i fastmontert eller løst elektrisk utstyr. For perioden 2016–2023 mangler det årsaksrapport fra politiet til DSB i 63 prosent av bygningsbrannene, og i 36 prosent av de etterforskede sakene konkluderer politiet med ukjent brannårsak.21 Det er en utfordring at en stor andel av brannene har ukjent årsak og at innrapportering til DSB mangler. Mer kunnskap om hva som er årsaken til branner vil være viktig for det brannforebyggende arbeidet.

4.2.1 Branner med elektrisk årsak

Utviklingen av installasjonsregler for elektriske installasjoner i bygninger (NEK 400) har gjennomgått store endringer fra 2010 og frem til i dag. Det er innført krav til komfyrvakt, krav til antall stikkontakter i boliger for å redusere bruk av skjøteledninger, krav til jordfeilvern og overspenningsvern og krav til elbillader. Hensikten med å innføre slike krav har blant annet vært å øke brannsikkerheten i boliger og redusere antallet branner med elektrisk årsak.

Det lokale eltilsyns (DLE) tilsyn med elektriske anlegg i boliger og virksomheter er blitt mer risikobasert, hvor det før 2010 var periodisk tilsyn. Dette har ført til at DLE er mer treffsikre i sine tilsyn og dermed kan avdekke flere feil som kan lede til branner i elektriske installasjoner og utstyr. DLE driver aktivt informasjons- og påvirkningsarbeid om elsikkerhet og gir tilpasset elsikkerhetsinformasjon ved alle typer tilsyn og henvendelser. Forebyggende informasjon som kan bidra til økt el- og brannsikkerhet gis til ulike målgrupper, slik som ungdommer, pensjonister og andre utsatte grupper. Fra 2010 fikk DLE plikt til å gi minimum 20 minutter med elsikkerhetsinformasjon ved kontroll av boliger. I tillegg har det vært en skjerping av kvalifikasjonskravene for kontrollører som utfører kontroll av elektriske anlegg og utstyr.

Statistikken over brann- og redningsvesenets utrykninger viser at det har vært en økning i antall utrykninger til hendelser hvor mat eller gjenstander på komfyren tar fyr, men hvor brannen ikke sprer seg. Over halvparten av disse er varslet via et automatisk brannalarmanlegg (ABA), og andelen øker. Det er altså ikke et mindre problem enn tidligere, men det kan skyldes at det er flere hendelser som blir varslet inn til 110-sentralen. I disse hendelsene rapporterer brann- og redningsvesenet ofte at det er montert komfyrvakt. Av drøyt 3 000 bygningsbranner hvert år, starter mellom seks og åtte prosent på komfyren ifølge brann- og redningsvesenets rapportering. Andelen har gått svakt ned de siste årene. Både befolkningstallet og antallet bygninger har økt i samme tidsrom. Det at antallet bygningsbranner er stabilt, kan tyde på at brannforebyggende tiltak, som for eksempel komfyrvakt, har hatt en positiv effekt. Antallet bygningsbranner som starter i elektrisk utstyr har også gått noe ned og ligger nå på rett over 20 prosent.

Boks 4.2 Batteribranner

Forstørr bilde

Foto: Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS

Storbrannen i varelageret til Asko i Vestby

Fredag 7. april 2017 begynte det å brenne i en truck inne på fryselageret til matvaregrossisten ASKO i Vestby. Solceller på taket og ammoniakk fra fryselageret var to store risikofaktorer brann- og redningsvesenet måtte ta hensyn til under innsatsen. Brann i matvarer og isolasjon i bygget viste seg vanskelig å slokke, og den blusset opp igjen i syv dager.

Brann i batterirom på passasjerskipet Brim

Brim var en hybridelektrisk katamaran for inntil 140 passasjerer som ble bygget i 2019. Den hadde to fremdriftssystemer, både elektrisk fremdrift og dieselfremdrift. Den 11. mars 2021 begynte Brim å brenne i ytre Oslofjord. Skipet ble slept til kai utenfor Tønsberg, og det var lenge fare for at det skulle oppstå en eksplosjon.

Det ble antatt at det var eksplosiv atmosfære i skroget. Det ble derfor besluttet at gassblandingen i båten skulle skiftes ut før innsatspersonell fikk gå inn. Nitrogen ble tilført og avsug av gasser ble igangsatt. Aksjonen pågikk over fire døgn. Ingen ble fysisk skadet i hendelsen, men ulykken førte til at flere ble oppmerksomme på farene med maritime batterier. Scenariet og den lange innsatstiden kan være et godt eksempel på tilnærming til branner i lukkede rom. Det ble også satt av ressurser fra brann- og redningsvesenet for å bistå politiet og Havarikommisjonen etter hendelsen. Dette var helt avgjørende for at hendelsen kunne etterforskes.

4.2.2 Bygningsbranner som følge av elektriske produkter

Elektriske produkter og utstyr kan føre til bygningsbranner, og statistikk fra BRIS viser at elektriske produkter er involvert i mange branner, jf. figur 4.3. Som eksempel har den teknologiske utviklingen ført til økning i antallet elektriske produkter som anvendes, oppbevares og lades i norske hjem.

De senere årene har det vært mange branner i lette elektriske fremkomstmidler med litiumholdige batterier, slik som elektriske sykler og sparkesykler, som i en del tilfeller lades i korridorer eller trapperom. Slike branner kan være eksplosive og gi rask røykutvikling. I tillegg kommer det store mengder giftig gass som kan gjøre det vanskelig å evakuere ut av et bygg hvis brannen oppstår i en rømningsvei. For å forebygge slike branner, har DSB blant annet laget ladevettregler til befolkningen og opplæringsfilm til elever i ungdomsskolen hvor lagring av elektriske sparkesykler er omtalt spesielt. På oppdrag fra DSB og Direktoratet for byggkvalitet, har RISE Fire Research forsket på branner i litiumholdige batterier i elsparkesykkel, og kunnskapen blir anvendt i informasjon og veiledning til brann- og redningsvesenet, befolkningen og til spesifikke målgrupper.22

Forstørr bilde

Kilde: BRIS (DSB)

4.2.3 Branner i kulturhistoriske bygninger og kulturmiljø

I ca. 4 prosent av brannhendelsene tilknyttet bygg, er bygget klassifisert som vernet, verneverdig, fredet eller at det er et område med verneverdig tett trehusbebyggelse.23 Denne andelen har holdt seg relativt stabil de siste årene.

Det stilles ikke særskilte brannkrav til fredede bygninger. Brannkravet er som for byggverk generelt, hvor hovedhensikten er å sikre personer som bruker bygget og ikke selve kulturminnet. Forskrift om brannforebygging fastslår at risiko for tap av materielle og kulturhistoriske verdier skal være en prioritet for tilsyn.24

Tette trehusområder

Norge har over 200 trehusmiljøer som er kategorisert som eldre trehusbebyggelse med høy kulturhistorisk verdi. I dag utgjør de noen av våre fremste nasjonale kulturmiljøer.

Brann i tette trehusmiljøer har forekommet hyppig i historisk tid og er fortsatt en utfordring i dag. I 2014 ble mer enn 40 bygninger totalskadet i brannen på Lærdalsøyri, og de siste årene har det vært branner i Risør i 2021 og Kragerø i 2023.

Økt oppmerksomhet i kommunene om behov for brannsikringsplaner for tette trehusmiljøer har ført til en økning fra ingen slike planer i år 2000 til 60 prosent dekning i 2020. Status som verneverdig tett trehusmiljø, og dermed prioritering fra Riksantikvaren, er en av årsakene til at arbeidet har kommer dit det er i dag.

Fredede bygninger i privat eie

Det er omtrent 3 400 fredede bygninger i privat eie i Norge. Utvalget reflekterer byggeskikk, historie og samfunnsforhold fra middelalderen og frem til vår tid. De siste 15 årene er ni fredede bygninger totalskadet av brann. Flere av brannene skyldes brannsmitte fra nabobygning.

Et pilotprosjekt om brannsikring av fredede bygninger i Nordland fylkeskommune i 2021, viser at det er få eller ingen ytre insentiver for eiere av private bygninger til å arbeide med brannsikring for å sikre kulturmiljøverdier. Brannsikring fremstår lite integrert i det vanlige arbeidet med å sette i stand og vedlikeholde kulturminner. Eiere av fredede bygninger kan få tilskudd og gjennomføre restaurering uten at det spørres om eller rapporteres om bygningenes brannsikkerhet.

Boks 4.3 Brannsikkerhet i eldre bygårder

Forstørr bilde

Foto: Lars Magne Hovtun, Oslo brann- og redningsetat

Eldre murgårder og leilighetsbygg som er oppført mellom 1860 og 1930 preger bymiljøet i mange av de største byene i Norge. Det kan være sterke verne- og bevaringsinteresser knyttet til byggene. Sammenliknet med dagens byggestandard, har disse gamle bygårdene svak bygningskonstruksjon og manglende brannverninstallasjoner. Bygårdene huser ofte mange beboere, og en brann kan få tragisk utfall.

Flere kommuner jobber systematisk med brannforebygging i eldre bygårder, og det har ikke vært store katastrofebranner med mange omkomne i slike bygg siden 2008. Det er eieren av bygget som skal sørge for at brannsikkerheten er forskriftsmessig ivaretatt. Brann- og redningsvesenet gjennomfører tilsyn der kommunen, med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven § 13, har vedtatt dette gjennom enkeltvedtak eller lokal forskrift.

Oslo er en av kommunene som lenge har hatt oppmerksomhet på brannsikkerheten i slike bygårder. Oslo brann- og redningsetat har blant annet gjennomført prosjektet «Brannsikker bygård». Gjennom prosjektet ble det utført befaring i mer enn 3 000 eldre bygårder som anvendes til boligformål, har tre etasjer eller mer og har ytter- og bærevegger i murt teglstein og etasjeskiller i treverk. Det ble også gjennomført informasjons- og motivasjonstiltak.

Befaringene avdekket evakueringsutfordringer i mange av bygårdene. Flere av bygårdene hadde også dårlig brannteknisk tilstand på trapperom/rømningsvei, og en stor andel hadde heller ingen felles varsling av brann i bygget. Det er i tillegg mange bygårder hvor det er utfordringer med fremkommelighet og oppstilling av høyderedskaper for brann- og redningsvesenet.

I etterkant av prosjektet har Oslo kommune fastsatt en lokal forskrift om adgang til å føre brannverntilsyn i 1890-gårder/eldre murgårder. Forskriften trådte i kraft i januar 2009. Hensikten med tilsynene er å få oppgradert sikkerhetsnivået i byggene slik at sikkerhetsnivået som et minimum tilfredsstiller kravene gitt i byggeforskrift 1985.

Oslo brann- og redningsetat har opprettet et eget «bygårdsteam» som gjennomfører og følger opp tilsynene. Det er også opprettet en fagansvarligstilling for blant annet å sikre kompetanse og metodeutvikling.

Kirker

Kirkene i Norge har historisk sett vært utsatt for gjentatte branner forårsaket av lynnedslag, bar ild og feil i elektriske anlegg. Brannstiftelse har også vært årsak til mange kirkebranner i årenes løp. Oppgradering av elektriske anlegg har vært med på å øke brannsikkerheten.

I 2021 hadde 78 prosent av kirkene brannvarslingsanlegg, og 13,5 prosent hadde slokkeanlegg. De nær 200 automatisk fredede kirkene (eldre enn år 1650), er den kategorien som er best sikret mot brann. 42 prosent av disse kirkene har slokkeanlegg. Antallet sikrede kirker har økt jevnt de siste årene på grunn av satsing på kompetanseutvikling, informasjon og tilskuddsmidler fra Barne- og familiedepartementet og Klima- og miljødepartementet. Stavkirkene har siden år 2000 hatt et høyt sikringsnivå. Sikringsarbeidet drives kontinuerlig av Riksantikvaren i samarbeid med kirkeeiere og rådgivere.

Boks 4.4 Brann i kulturarv

Forstørr bilde

Foto: Odd Morten Dalen, Grenland Brann og Redning IKS

Brann er en av de største truslene mot fredede og verneverdige bygg i Norge. Klimaendringer, med blant annet flere tørkeperioder, kan føre til økt risiko for brann i trehusmiljøer av kulturhistorisk verdi. Bare i 2023 har det vært flere alvorlige branner i historisk bebyggelse. Noen eksempler er:

Brann i trehusbebyggelse i Kragerø

Kragerø har verdifull tett trehusbebyggelse. Den 25. februar ble tre bygg rammet av brann i Kragerø sentrum. Byggene ble totalskadd i brannen.

Brann i Meierigården i Porsgrunn

Natt til 17. mars brant det i Meierigården i Porsgrunn sentrum. Meierigården ble oppført tidlig på 1900-tallet. Bygningen er ikke fredet, men den er vernet som en del av hensynssonen i kommuneplanen.

Brann i den fredede trehusbebyggelsen i Levanger

Store deler av Levanger sentrum ble fredet i 2018 og er et av 13 fredede kulturmiljøer i Norge. Natt til 16. mai brant to fredede bygninger i Levanger. Levanger har en av de få gjenværende bebyggelsene i Midt-Norge fra den korte bygningsperioden mellom bygningsloven av 1896 og murtvangsloven av 1904, og har en typisk byarkitektur for perioden rundt dette århundreskiftet.

4.2.4 Branner i barnevernsinstitusjoner

Ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), er omfanget av branner og branntilløp i barnevernsinstitusjoner urovekkende høyt. Bufdir nedsatte en arbeidsgruppe i desember 2021 som skulle se på brannsikkerhet i barnevernsinstitusjoner. Arbeidsgruppen kom med en sluttrapport i januar 2022. Rapporten lister opp en rekke forslag til tiltak som skal bidra til å bedre brannsikkerheten i institusjonene.

Bufdir har i dette arbeidet hatt kontakt med DSB. Dialogen har vært relatert til hva DSB kan bistå med av informasjon til kommunene og brann- og redningsvesen, og avklaringer som gjelder forståelse av klassifisering av barnevernsinstitusjoner som særskilte brannobjekter.

DSB og Bufdir har gjennom informasjon gjort brann- og redningsvesenene oppmerksomme på den økte risikoen for brann i barnevernsinstitusjoner og har oppfordret til samarbeid mellom lokalt brann- og redningsvesen og barnevernsinstitusjoner i kommunen om brannforebyggende tiltak.

4.2.5 Branner i landbruket

Antallet branner i driftsbygninger i landbruket har gått jevnt ned siden 2009, med unntak av en topp i 2014 med 247 branner, jf. figur 4.6. I 2022 var det 143 branner og dermed en reduksjon med over 40 prosent fra 2014-nivået. I 2021 var det kun 3 branner i driftsbygninger med husdyr, mens det i 2022 var 10 branner i driftsbygninger med husdyr. Det har blant annet vært store branner der mange griser og storfe har gått tapt.

Forstørr bilde

Kilde: Landbrukets brannvernkomité

Det er gjort flere endringer i regelverket for å forbedre brannsikkerheten. Forskrifter som regulerer hold av de ulike produksjonsdyrene, inneholder ulike krav til brannsikring basert på en risikovurdering knyttet til de ulike dyreholdformene. Forskriftskravene kommer i tillegg til de tekniske byggforskriftene. Fra 2010 har alle forskriftene bestemmelser om brannvarslingsanlegg tilpasset type og omfang av dyreholdet. I tillegg er det bestemmelser som skal ivareta evakuering av dyr ved en brann, men erfaring har vist at det kan være svært krevende å evakuere dyr under en storbrann. Det er derfor lagt stor vekt på det brannforebyggende arbeidet. I 2010 kom det krav om brannalarm i landbruksbygg med husdyrhold i teknisk byggforskrift (TEK 10) som ble videreført i TEK 17. I de fleste tilfellene er det også krav om at varsling av brann skjer til mobiltelefon. Landbruksbygg uten husdyr har ikke disse kravene.

Undersøkelser av branntilløp, gjennomført av Landbrukets brannvernkomité, avdekket at feil på det elektriske anlegget er hovedårsaken til branntilløpene. Forskriftene om hold av de ulike produksjonsdyrene krever kontroll av det elektriske anlegget i driftsbygninger med husdyr hvert tredje år. Forsikringsbransjen og organisasjonene i landbruket har i tillegg gått sammen om krav til at kontrollene av elektriske anlegg skal gjøres med varmesøkende kamera (termografering) som kan oppdage varmeutvikling. Kontroller av de elektriske anleggene har ført til at et stort antall alvorlige brannfarlige feil i husdyranlegg har blitt rettet opp, og er en viktig årsak til at frekvensen på branner i driftsbygninger med husdyr har gått ned, der denne kontrollformen er benyttet.

4.3 Virksomheter, anlegg og aktivitet med potensial for store ulykker

4.3.1 Tunnelbranner

Branner i vegtunneler

Det gjennomsnittlige antall branner i norske vegtunneler i perioden 2008–2021 er 27 per år.25 Selv om det er en årlig variasjon, er den generelle trenden en økning i antall branner og branntilløp. Gjennomsnittlig antall branner i tunneler på det Trans-Europeiske veinettverket (TERN) i perioden 2015–2021 er 19 per år. Her er den generelle trenden at antall personbiler involvert i branner øker, mens antall tungbiler involvert i branner minker.

Ca. 35 prosent av brannene og branntilløpene i norske tunneler involverer tungbiler, og 62 prosent involverer personbiler. Dette indikerer at tungbilene er overrepresentert i vegtunnelbranner, ettersom de i snitt utgjør 14 prosent av trafikkmengden på norske riksveger med vegtunneler. En annen trend er at vegtunneler med høy stigningsgrad (>5 %) er betydelig overrepresentert i statistikken over branner i kjøretøy i norske vegtunneler. Av landets 1 251 vegtunneler, har ca. 65 av disse høy stigningsgrad og representerer 38 prosent av brannene og tilløpene i perioden 2008–2021. Tekniske problemer er en hyppigere årsak til branner og branntilløp i tunneler med høy stigningsgrad enn i vegtunneler uten høy stigningsgrad.

I perioden 2009–2022 har Statens havarikommisjon (SHK) utarbeidet ni rapporter som omhandler brann i vegtunnel. Statens vegvesen har mottatt 25 sikkerhetstilrådninger som følge av disse undersøkelsene. Arbeidet med de fleste tilrådningene er avsluttet og lukket, fire er lukket, men oppfølging er ikke avsluttet og én tilråding er åpen (status per desember 2023).

Utvikling i jernbanetunneler 2009–2022

Det har i perioden ikke vært noen hendelser i jernbanetunneler som har medført tap av menneskeliv. Det har likevel forekommet større branner med betydelige materielle skader, og disse kunne under andre omstendigheter ha ført til betydelig skade og tap av menneskeliv.

Statens jernbanetilsyn har i perioden, gjennom tilsyn, identifisert enkelte utfordringer knyttet til brannsikkerhet i jernbanetunneler. Den største utfordringen har vært at infrastrukturforvalter og nødetatene ikke har vært omforent om hva som er nødvendig tilrettelegging for nødetatenes innsats. Tilsynet har også sett utfordringer knyttet til jording, tilgang på slokkevann/ventilasjon, brannfarlig materiale i jernbanetunneler og tidskrav knyttet til beredskapsinnsats.

4.3.2 Branner i avfallsanlegg

Totalt er det registrert mer enn 400 branner i avfallsanlegg siden 2016.26 Antallet har vært økende siden 2019. De fleste brannene oppstår i omlastningshaller og i avfallskverner.

DSB og Miljødirektoratet inngikk i 2018 et samarbeid med mål om å redusere branner i avfallsanlegg og dermed også miljøkonsekvensene av slike branner. Samarbeidet resulterte blant annet i en landsdekkende tilsynsaksjon med 145 norske avfallsanlegg som ble gjennomført i 2020. Det ble også bestilt en forskningsrapport27 som belyser risikoen ved slike branner og som identifiserer tiltak som kan forebygge brann og begrense skadeomfanget og den negative miljøpåvirkningen som kan følge av denne type branner. Ifølge rapporten er brannrisiko og antennelseskilder i avfallsanlegg knyttet til selve avfallet og behandlingen og oppbevaringen av dette. Blandet avfall, batterier og elektrisk og elektronisk avfall (EE), i tillegg til papir, papp og kartong, regnes som høyrisikoavfall.

For å hjelpe avfallsanleggene som lagrer og/eller behandler farlig avfall med å vurdere om de er omfattet av storulykkeforskriften, utarbeidet myndighetene28 en veiledning i 2023 i samarbeid med bransjen.

Forstørr bilde

Kilde: BRIS (DSB)

4.3.3 Virksomheter som håndterer farlige stoffer

I Norge er det ca. 14 000 virksomheter som håndterer farlige stoffer innenfor en rekke ulike bransjer. Virksomheter som håndterer farlige stoffer kan utgjøre en betydelig risiko for omgivelsene. Hver dag håndteres store mengder kjemikalier og andre potensielt farlige stoffer som samfunnet er avhengig av, men som kan representere en fare for befolkningen, miljøet og for materielle verdier.

Det innrapporteres i snitt ca. 40 uhell årlig. Det er et stort spenn når det gjelder risikoforståelse og kjennskap til regelverket, og derav store mørketall når det gjelder innrapportering av hendelser.

Siden 2008 er det rapportert inn fire uhell med farlige stoffer med totalt fem omkomne. Av disse har tre av uhellene vært som følge av eksplosjon og ett tilfelle som følge av brann. I løpet av de siste fire årene har antall skadde som følge av uhell med farlige stoffer variert mellom fire og seks årlig.

Forstørr bilde

Kilde DSB

Boks 4.5 Eksplosjon og brann med farlige stoffer

Forstørr bilde

Foto: Steinar Ulrichsen, Sandefjords Blad

Eksplosjon ved hydrogenstasjon i Sandvika i 2019

I 2019 oppstod en eksplosjon ved en hydrogenstasjon tilknyttet Uno-X i Sandvika. Hendelsen fikk stor oppmerksomhet og førte til evakuering av personer i nærliggende områder, mindre personskader som følge av utløste airbager på biler og materielle skader på nabobygg. I den påfølgende undersøkelsen av hendelsen, kom det frem at årsaken til eksplosjonen var monteringsfeil av en plugg i en av hydrogentankene, hvor bolter ikke ble skrudd hardt nok til. Dette førte til lekkasje av hydrogen som etter hvert dannet en sky som til slutt eksploderte.

Hendelsen er et eksempel på konsekvenspotensialet for uhell eller ulykker som involverer farlige stoffer, og som under andre omstendigheter kunne ført til langt mer alvorlige konsekvenser.

Brann i Jotuns anlegg i Sandefjord i 2021

I 2021 brant det i Jotuns anlegg i Sandefjord. Ved anlegget håndteres det farlige stoffer, og en lekkasje i et hetoljeanlegg førte til en omfattende brann. Brannen medførte ikke personskader, men bygget ble totalskadet og naboer ble evakuert. Røyken var synlig fra flere steder i Vestfold, og innbyggere innenfor en radius på to kilometer ble bedt om å holde seg inne og lukke vinduer.

Begge disse hendelsene viser viktigheten av å fortsette det forebyggende arbeidet og følge opp industrien og virksomheter for å verne befolkningen og samfunnet mot uønskede hendelser.

Storulykkevirksomheter

Storulykkevirksomheter er virksomheter som håndterer større mengder farlige kjemikalier. Storulykkeforskriften stiller krav til slike virksomheter for å forebygge og redusere konsekvensene av uønskede hendelser med farlige kjemikalier som medfører alvorlig fare for mennesker, miljø eller materielle verdier.

Antallet storulykkevirksomheter i Norge er relativt stabilt og ligger på i overkant av 330 virksomheter. Alle landets fylker har storulykkevirksomheter. I Norge har det skjedd storulykker med omkomne i nyere tid. I 2017 oppsto det for eksempel en eksplosjon ved Metallco Aluminium i Vestre Toten kommune der to personer omkom og to ble skadet. Det har også vært ulykker som kunne medført alvorlige konsekvenser ved små endringer i omstendigheter.

Antall uhell med farlige stoffer hos storulykkevirksomhetene har siden 2008 hatt en relativt stabil utvikling med en tendens til økning i antall uhell de siste 3–4 årene. Dette illustrerer viktigheten av et godt forebyggende arbeid for å forhindre uhell og ulykker som kan få alvorlige konsekvenser.

Forstørr bilde

Kilde: DSB

4.3.4 Transport av farlig gods

Antallet rapporterte uhell med landtransport av farlig gods har holdt seg relativt stabilt. De fleste uhellene skjer på veg. Uhellene har ofte sammenheng med dårlige kjøreforhold og er som regel ikke forårsaket av det farlige godset. Øvrige innmeldte uhell omfatter uhell i forbindelse med laste- og losseoperasjoner hos bedriftene eller på terminalene.

En alvorlig ulykke knyttet til transport av farlig gods skjedde i 2021, da det oppsto en eksplosjon med påfølgende brann i avfallsbunkeren til energigjenvinningsanlegget Returkraft i Kristiansand. Hendelsen fikk alvorlige konsekvenser for flere personer, i tillegg til store materielle og økonomiske konsekvenser. Syv personer som befant seg i anlegget ble fraktet til sykehus, med røyk-, brann- og kuttskader, mens to ble alvorlig brannskadet. Det gikk flere døgn før brannen var under kontroll. Granskingsrapporten som er lagt frem av Returkraft etter hendelsen, peker på at årsaken til eksplosjonen var en gnist fra sveisearbeid som antente en brennbar gassblanding i avfallsbunkeren. Gassblandingen hadde oppstått fra avfall som ble levert til anlegget. I rapporten pekes det på at en leveranse med oljeholdig avfall med stor sannsynlighet var kilden til gassblandingen som antente. Anlegget hadde ikke tillatelse til å motta denne type avfall, men avfallet som ble levert var ikke merket som brannfarlig. Dette viser viktigheten av at transport av farlig gods er riktig merket, både med tanke på håndtering under transporten og ikke minst ved håndtering hos mottaker.

Forstørr bilde

Kilde: DSB

4.3.5 Eksplosivsikkerhet

Siden 2009 har 54 personer blitt skadet og 5 personer omkommet ved eller som følge av bruk av eksplosiver.29 DSB ser ingen trender med at antall skadde øker. Det er i hovedsak ansatte i bygg- og anleggsbransjen, som har en tilknytning til sprengningsarbeid, som omkommer eller blir skadet. Ved uhell eller alvorlig personskade stanser DSB virksomhetenes arbeid og gjennomfører tilsyn for å avdekke om uhellet har skjedd som følge av brudd på regelverket. Virksomhetene må også redegjøre for hvilke tiltak som er iverksatt for å unngå at lignende uhell skjer igjen.

Siden 2010 er det gjort en rekke endringer i eksplosivregelverket for å heve sikkerhetsnivået, slik som å redusere omfanget av hvem som lovlig kan erverve eksplosive varer og å innføre krav om å være virksomhet med et yrkesmessig behov for å få tillatelse til å erverve eksplosiver. Personer som håndterer eksplosiver på vegne av en virksomhet må fremlegge tilfredsstillende politiattest. Det er også blitt strengere kompetansekrav til de som skal bruke eksplosiver i forbindelse med bergsprengning, og det er innført krav om alarm på alle lager.

DSB har en nasjonal oversikt over hvem som lovlig kan håndtere eksplosiver og hvor dette foregår. Oversikten har gjort det mulig å utvikle digitale løsninger som gjør at virksomhetene på en bedre måte selv kan administrere hvem som lovlig kan motta eksplosiver på deres vegne. Før en virksomhet utleverer eksplosiver, er det krav om at det gjøres oppslag i DSBs løsning slik at det blir verifisert at vedkommende har tillatelse til å motta eksplosiver. Eksplosivområdet er strengt regulert, og det er god kontroll på eksplosiver gjennom god forvaltning av tillatelsesregimet.

4.4 Skog- og naturbranner

Skogbranner som antennes av blant annet lynnedslag er naturlige økologiske prosesser. En rekke arter har tilpasset deg dette og er avhengig av skogbranner. Samtidig fører skogbranner til skader på skog og natur og tap av materielle verdier i brannområdene. Skogbranner kan også true liv, helse og sentral infrastruktur og gi store samfunnsøkonomiske konsekvenser. Kostnadene til slokking av skogbranner og til evakuering av befolkningen kan bli betydelige. Berørt lokalbefolkning og rednings- og slokkemannskaper kan også utsettes for helserisiko.

Siden 2008 har det vært flere store skogbranner i Norge. Den 9. juni 2008 startet en omfattende skogbrann i Froland kommune i Aust-Agder. Flere hytter og omlag 19 000 dekar produktiv skog gikk tapt. Brannen var svært ressurskrevende, og på det meste var 16 helikoptre og mellom 250 og 300 personer involvert i slokkeinnsatsen. I løpet av elleve dager i januar 2014 inntraff to svært store utmarksbranner. I Flatanger i Nord-Trøndelag resulterte en gressbrann i at 64 bygninger gikk tapt, inkludert 23 bolig- og fritidshus. På Frøya i Sør-Trøndelag begynte det å brenne i lyng og kratt i et område på 10 km². Her gikk et bolighus tapt. Ved begge brannene var det behov for omfattende evakuering.

2018 er foreløpig det siste «rekordåret» når det gjelder skog- og naturbranner. I hele 2018 ble det registrert mer enn 2 000 branner i gress og skog som følge av en ekstrem tørkesommer på Sør- og Østlandet. Nær 1 000 var skogbranner. Store deler av beredskapsapparatet i de berørte områdene var i innsats. Rolige vindforhold bidro til at situasjonen ikke kom ut av kontroll.

Det er iverksatt viktige tiltak etter den store skogbrannen i Froland i 2008, blant annet i form av kompetansebygging, informasjon og budskap til befolkningen, nordisk og internasjonalt samarbeid, kunnskaps- og erfaringsdeling og tilføring av ny kunnskap gjennom forskningsprosjekter om skog- og naturbranner. Det ble også gjennomført frivillig skogvern for deler av det brente arealet. Prosessene førte til at omlag 10 000 dekar ble vernet i to naturreservater i juni 2009. Videre er det jobbet målrettet for en ordning der samarbeid er fellesnevneren. Det er etablert avtale med leverandør som sikrer skobrannhelikopterberedskap som kan trappes opp i perioder med særlig stor skogbrannfare. Lederstøtteordningen, som er obligatorisk når det anmodes om skogbrannhelikopter, følger opp og støtter lokal brannsjef.

Dersom brann- og redningsvesenets egne beredskapsstyrker ikke har tilstrekkelige personellressurser til å håndtere innsatssituasjoner som kan inntreffe, skal brann- og redningsvesenet alene eller i samarbeid med andre brann- og redningsvesen sørge for å ha tilstrekkelige reservestyrker for skogbrann og andre hendelser.30 Behovet for reservestyrker skal fremgå av brann- og redningsvesenets beredskapsanalyse. Både Sivilforsvarets mannskaper og frivillige bidrar i stor grad i innsatsen mot skogbranner. Frivillige kan for eksempel være organiserte frivillige ressurser fra ulike organisasjoner eller lokale bønder som bidrar med gjødselvogner eller annet landbruksutstyr. Gjødselvogner har ofte svært stor lastkapasitet som gjør at vann kan spres over et stort område. Kommunene har også i noen områder organisert en skogbrannreserve basert på lokale skogeiere som er godt kjent i området. Siden 2018 har Statsforvalteren arrangert samvirkekonferanser om skogbrannforebygging og beredskap.

DSB utga en veileder i 2011 sammen med Kystverket og Klima- og forurensningsdirektoratet (nå Miljødirektoratet) om enhetlig ledelsessystem (ELS) som blant annet omhandler innsats ved skogbrann. Veilederen beskriver et standardisert ledelsessystem for håndtering av hendelser på en effektiv, profesjonell og sikker måte, uavhengig av type eller størrelse på hendelsen. Den er utviklet til bruk i brann- og redningsvesenene, Sivilforsvaret, Interkommunale utvalg mot akutt forurensning og i Kystverket ved statlige aksjoner mot akutt forurensning. Ledelsessystemet kan også være et hensiktsmessig verktøy for andre beredskapsaktører.

Kontaktutvalget for skogbrann (Skogbrannutvalget) har eksistert siden 1985 og ledes av DSB. Utvalget møtes to ganger i året og drøfter spørsmål om både forebygging og håndtering av skogbranner.

Det kan gå flere år mellom store skogbranner, men når forholdene ligger til rette, kan branner oppstå med stor grad av samtidighet. Klimaendringer vil trolig føre til økt omfang av skogbranner. DSB anslår at risikoen for skogbranner i Norge vil være dobbelt så stor i 2030 sammenlignet med 2011.

4.5 Materielle og ikke-materielle kostnader som følge av branner

Branner medfører kostnader for samfunnet. Brann- og redningsområdet hadde netto driftsutgifter til beredskap og forebygging på 5,6 mrd. kroner i 2022.31 Skader og lidelser som følge av brann har både direkte og indirekte kostnader. BRASK (brannskadestatistikk) inneholder data om brannskader på bygning, innbo og løsøre meldt til skadeforsikringsselskapene.32 I 2022 var den samlede skadeutbetalingen på over 6,9 mrd. kroner. Det er utfordrende å spesifisere kostnader knyttet til helseutgifter og personskadeerstatninger etter brannhendelser, og Folkehelserapporten til Folkehelseinstituttet peker på at det er behov for bedre data om skader og ulykker. Det er i tillegg vanskelig å tallfeste de psykologiske effektene av å ha vært utsatt for en brannhendelse eller av å leve med frykt for å oppleve en brann. Det kan også være vanskelig å vurdere verdien på tap av uerstattelige kulturminner.

Brannskadestatistikken inneholder både antall innmeldte skader og anslått erstatning. I denne statistikken vil en brannhendelse kunne føre til flere innmeldte skader. Det er også branner hvor brann- og redningsvesenet ikke har rykket ut, men hvor det blir meldt om skader til forsikringsselskapet. Antallet innmeldte skader kan derfor være høyere enn antall brannhendelser i brannstatistikken til DSB. Det kan også være hendelser hvor brann- og redningsvesenet rykker ut, men hvor det ikke blir meldt om brannskader.

Antall skader per år ligger i gjennomsnitt på ca. 8 200. Det er ingen jevn trend, og tallet svinger fra år til år. Det laveste tallet siden registreringen startet i 1985 er 6 785 i 2012, og det høyeste er i 2014 med 9 917.

For erstatningsbeløp har den nominelle verdien økt fra ca. 2 mrd. kroner på slutten av 1980-tallet til nesten 7 mrd. kroner i 2022. I samme periode har det vært vekst i porteføljen (antall brannforsikringer). Samtidig har det vært stor vekst i velstand. Hvis det justeres for konsumprisindeksen, vil et beløp på 2 mrd. kroner i 1985 være rundt 5,6 mrd. kroner i 2022.

Økningen har vært relativt jevn, men store hendelser bidrar til at enkeltår skiller seg ut fra den overordnede utviklingen. Brannen i parkeringshuset ved Sola flyplass i 2020 hadde for eksempel erstatningsbeløp på 480 mill. kroner, mens kostnadene knyttet til brannen i avfallsanlegget i Stavanger i juli 2022 var på 467 mill. kroner.

Fordelingen mellom erstatningsutbetalinger til privat og til næring er jevn i perioden 2009–2022, selv om tre av fire hendelser er i privat bebyggelse.

Statistikk fra forsikringsselskapet Skogbrand viser at samlede utbetalinger i erstatning for skogbrann var på ca. 33 mill. kroner i perioden 2008–2023.33 Av dette utgjorde nærmere 22 mill. kroner erstatning etter Frolandbrannen i 2008. Brannen rammet 27 000 dekar, hvorav 19 000 dekar var produktiv skog. I tillegg gikk hytter tapt, som ikke er med i denne statistikken. Samlet erstatning til andre skogskader som storm og snøskader er til sammenligning på henholdsvis ca. 215 og 47 mill. kroner i samme periode.