Utvalgte hurtiglenker

    Meldinger til Stortinget

    Meld. St. 17 (2016–2017)

    Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2015–2016

    Til innholdsfortegnelse
    Neste kapittel
    Forrige kapittel

    2 Anmodningsvedtak i stortingssesjonen 2015–2016

    2.1 Arbeids- og sosialdepartementet

    Vedtak nr. 68, vedtaktspunkt 17, 3. desember 2015

    «Gjennomgå særordninger for flyktninger og asylsøkere i folketrygden og sørge for at det stilles aktivitets- og opptjeningskrav til disse der det er naturlig, med sikte på at dette fremmes for Stortinget så raskt som mulig.»

    Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Som påpekt i Prop. 1 S (2016–2017) for Arbeids- og sosialdepartementet på side 93, ble det 4. juli 2016 sendt ut et høringsnotat med forslag til endringer i trygderegelverket. Blant forslagene var justeringer i botidskravene for rett til visse trygdeytelser og en ny inntektssikringsløsning for eldre og uføre flyktninger. Høringsfristen gikk ut 1. november 2016, og det arbeides nå med å gjennomgå høringsuttalelsene. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av 2017.
    Arbeids- og sosialkomiteen har ikke hatt kommentarer til omtalen, jf. Innst. 15 S (2016–2017).»

    Vedtak nr. 116, 7. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som kan høyne kompetansen på sosial dumping blant dem som arbeider i næringer som er spesielt utsatt, blant annet servicenæringen og bygg- og anleggsbransjen, og de som studerer ved fagutdanninger som rekrutterer til utsatte næringer.»

    Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Det vises til Prop. 1 S (2016–2017) for Arbeids- og sosialdepartementet, Del II s. 195. Proposisjonen inneholder en beskrivelse av hvordan vedtaket er blitt fulgt opp. Regjeringen har styrket innsatsen mot useriøsitet, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, bl.a. gjennom et omfattende samarbeid mellom offentlige etater. Det gjennomføres felles tilsyn, veiledning og kontroll mot utvalgte bransjer som servicenæringen og bygge- og anleggsbransjen, noe som også bidrar til å styrke kompetansen i de utsatte næringene. Videre er det i 2016 opprettet et nytt servicesenter for utenlandske arbeidstakere (SUA) i Trondheim, i tillegg til de fire eksisterende SUA-kontorene.
    Arbeids- og sosialdepartementet er i kontakt med Kunnskapsdepartementet om oppfølgingen av tiltak som kan høyne kompetansen blant de som studerer ved fagutdanninger som rekrutterer til utsatte næringer.
    Arbeids- og sosialkomiteen har ikke hatt kommentarer til omtalen, jf. Innst. 15 S (2016–2017).»

    Vedtak nr. 440, vedtakspunkt 3, 12. januar 2016

    «Stortinget ber regjeringen om å […] 3.Vurdere en ordning der arbeidsgivere kan tilby aktivisering og språktrening.»

    Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Anmodningsvedtaket er fulgt opp i Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til beskrivelse av hvordan vedtaket er blitt fulgt opp under kapittel 5.4.13 og 5.4.14. Det ble bl.a. nedsatt en arbeidsgruppe med partene under Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd for å vurdere tiltak for raskere integrering i arbeidslivet. Dette resulterte i etablering av et «hurtigspor» inn i arbeidslivet for flyktninger med relevant kompetanse hvor myndighetene fulgte opp med en lønnstilskuddsordning. Det er videre foreslått innsats for å styrke samarbeidet mellom kommuner og private og offentlige arbeidsgivere.
    Kommunal- og forvaltningskomiteen har ikke hatt merknader til omtalen, jf. Innst. 399 S (2015–2016). Arbeids- og sosialdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) vist til oppfølging av vedtaket, og Arbeids- og sosialkomiteen hadde ingen merknader, jf. Innst. 15 S (2016–2017).»

    Vedtak nr. 441, vedtakspunkt 2, 12. januar 2016

    «Stortinget ber regjeringen om å […] 2. Invitere partene i arbeidslivet, nasjonalt og regionalt, til samarbeid med sikte på kvalifikasjon, kompetanse og inngang til arbeidslivet.»

    Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Anmodningsvedtaket er fulgt opp i Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk, jf. beskrivelse av hvordan vedtaket er blitt fulgt opp under kapittel 5.4.14. Det ble bl.a. nedsatt en arbeidsgruppe under Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd for å vurdere tiltak for å få innvandrere med fluktbakgrunn raskere i arbeid.
    Kommunal- og forvaltningskomiteen har ikke hatt merknader til omtalen, jf. Innst. 399 S (2015–2016). Arbeids- og sosialdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) vist til oppfølging av vedtaket, og Arbeids- og sosialkomiteen har ikke hatt kommentarer til omtalen, jf. Innst. 15 S (2016–2017).
    Det vises for øvrig til samarbeidserklæringen mellom myndighetene og partene i arbeidslivet om raskere integrering av innvandrere med fluktbakgrunn i arbeidslivet datert 31. mai 2016. Denne følges opp, blant annet gjennom etablering av og samarbeid om et raskere spor inn i arbeidsmarkedet for flyktninger som har med seg en kompetanse som er etterspurt i arbeidslivet. Det skal også etableres et forsøk med treparts bransjeprogram innen et område hvor det er etterspørsel etter arbeidskraft, jf. Prop. 1 S (2016–2017).»

    Vedtak nr. 441, vedtaktspunkt 4, 12. januar 2016

    «Stortinget ber regjeringen om å […] 4. Sørge for at flyktninger med etterspurt kompetanse formidles til ledige stillinger etter at arbeidstillatelse er gitt etter gjeldende regelverk.»

    Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Anmodningsvedtaket er fulgt opp i Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til beskrivelse av hvordan vedtaket er blitt fulgt opp under kapittel 5.4.6. Det legges her bl.a. opp til raskere spor inn i arbeidslivet for innvandrere med etterspurt kompetanse.
    Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde ingen merknader, jf. Innst. 399 S (2015–2016).
    Arbeids- og sosialdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) vist til oppfølging av vedtaket, og Arbeids- og sosialkomiteen har ikke hatt kommentarer til omtalen, jf. Innst. 15 S (2016–2017).
    Arbeids- og sosialdepartementet vil understreke at kartlegging av kompetanse, etterfulgt av yrkes- og karriereveiledning i asylmottak, vil styrke grunnlaget for en tidligere arbeidsrettet innsats. Arbeids- og velferdsetaten skal samarbeide med kommunen om introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere og legge til rette for raskere formidling til arbeid. Etaten skal blant annet iverksette et hurtigspor inn i arbeidslivet for de som har med seg en kompetanse som er etterspurt på arbeidsmarkedet. I forbindelse med Prop. 1 S (2016–2017) er dette fulgt opp ved en bevilgning på 13 mill. kroner til Arbeids- og velferdsetaten for gjennomføring av hurtigspor og 10 mill. kroner til yrkesveiledning i asylmottak.»

    Vedtak nr. 441, vedtakspunkt 7, 12. januar 2016

    «Stortinget ber regjeringen om å […] 7. Stille krav om samarbeid mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og myndigheter for å kunne tilby relevant språkopplæring, fagopplæring eller annen opplæring ev. i kombinasjon med arbeidsrettede tiltak.»

    Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Anmodningsvedtaket er fulgt opp i Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk, jf. beskrivelse av hvordan vedtaket er blitt fulgt opp under kapittel 5.4.13. Blant annet skal IMDi spre gode erfaringer fra samarbeid mellom aktører i næringslivet og enkeltkommuner, og være et bindeledd mellom kommunene og næringsaktører som ønsker å bidra med tilbud for deltakere i introduksjonsprogram og norskopplæring.
    Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde ingen merknader, jf. Innst. 399 S (2015–2016).
    Arbeids- og sosialdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) vist til oppfølgingen av vedtaket, og Arbeids– og sosialkomiteen har ikke hatt kommentarer til omtalen, jf. Innst. 15 S (2016–2017).
    Flere relevante tiltak som skal bidra til å fremme voksnes læring ble presentert i Meld. St. 16 (2015–2016) Fra utenforskap til ny sjanse – samordnet innsats for voksnes læring. Blant annet skal det etableres en ordning med fagbrev på jobb i samarbeid med partene i arbeidslivet, det skal gjennomføres forsøk med modulbasert opplæring for voksne i utvalgte yrkesfaglige utdanningsprogrammer og opplæringstiltakene for arbeidssøkere i regi av Arbeids- og velferdsetaten styrkes.»

    Vedtak nr. 441, vedtakspunkt 9, 12. januar 2016

    «Stortinget ber regjeringen om å […] 9. Ta initiativ til tiltak som kan styrke innsats mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet for på den måten å forberede arbeidslivet på å ta imot en stor gruppe flyktninger.»

    Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Anmodningsvedtaket er fulgt opp i Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til beskrivelse av hvordan vedtaket er blitt fulgt opp under kap. 8.2. Regjeringen har lagt fram en strategi mot arbeidslivskriminalitet med en rekke tiltak for å styrke innsatsen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, jf. omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for Arbeids- og sosialdepartementet. Strategien følges opp i dialog med partene i arbeidslivet og det arbeides nå med en oppdatering av strategien.
    Kommunal- og forvaltningskomiteen har ikke hatt merknader til omtalen, jf. Innst. 399 S (2015–2016). Arbeids- og sosialkomiteen har ikke hatt kommentarer til omtalen, jf. Innst. 15 S (2016–2017).»

    Vedtak nr. 564, 5. april 2016

    «Stortinget ber regjeringen sette ned en bredt sammensatt ekspertgruppe som skal gå igjennom dagens varslingsregler og komme med forslag til hvordan varslervernet kan styrkes.»

    Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Det vises til Prop. 1 S (2016–2017) for Arbeids- og sosialdepartementet, Del II s. 197. Proposisjonen inneholder en beskrivelse av hvordan vedtaket er blitt fulgt opp. Regjeringen har nedsatt et ekspertutvalg i tråd med anmodningsvedtaket og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte etter vurdering av utvalgets rapport.
    Arbeids- og sosialkomiteen har ikke hatt kommentarer til omtalen, jf. Innst. 15 S (2016–2017).»

    Vedtak nr. 565, 5. april 2016

    «Stortinget ber regjeringen vurdere hvorvidt vilkårene «forsvarlig varsling» og «kritikkverdige forhold» skaper en for høy terskel for varsling.»

    Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Det vises til Prop. 1 S (2016–2017) for Arbeids- og sosialdepartementet, Del II s. 197. Proposisjonen inneholder en beskrivelse av hvordan vedtaket vil bli fulgt opp. Regjeringen har nedsatt et ekspertutvalg i tråd med anmodningsvedtaket, og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte etter vurdering av utvalgets rapport.
    Arbeids- og sosialkomiteen har ikke hatt kommentarer til omtalen, jf. Innst. 15 S (2016–2017).»

    Vedtak nr. 612, 14. april 2016

    «Stortinget ber regjeringen utforme krav om en tidsplan for partene i arbeidslivet for å rette opp lønnsdiskrimineringen mellom kvinner og menn, slik at lønnsforskjellene reduseres, og gi det foreslåtte trepartsprogrammet for likestilling i mandat å arbeide med dette.»

    Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Det vises til Prop. 1 S (2016–2017) for budsjetterminen 2017 for Arbeids- og sosialdepartementet, Del II s. 197. Proposisjonen inneholder en beskrivelse av hvordan vedtaket vil bli fulgt opp. Ansvaret for gjennomføringen av lønnsoppgjørene ligger på partene i arbeidslivet. Regjeringen har drøftet med partene i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd hvordan en kan gå frem for å redusere lønnsforskjellene. Det er videre i samarbeid med Barne- og likestillingsdepartementet etablert et trepartssamarbeid om likestilling i arbeidslivet, og det vil bli tatt initiativ til å drøfte hvordan samarbeidet om likelønn kan følges opp.
    Arbeids- og sosialkomiteen har ikke hatt kommentarer til omtalen, jf. Innst. 15 S (2016–2017).»

    Vedtak nr. 927, 16. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen utarbeide tydeligere retningslinjer for Nav som sikrer at fellesskapet ikke betaler livsopphold til personer som kan, men ikke vil delta i arbeid eller aktivitet av religiøse eller ideologiske årsaker.»

    Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «I Prop. 1 S (2016–2017) for Arbeids- og sosialdepartementet på s. 77 framgår det bl.a.
    at «Departementet vil (…) påpeke at dagens regelverk er tydelig på at Arbeids- og velferdsetaten kan stanse ytelser til personer som nekter å ta imot arbeid eller arbeidsrettede tiltak på grunn av religiøse eller ideologiske årsaker. Arbeids- og velferdsdirektoratet har også meddelt departementet at de mener at dagens retningslinjer gir tydelige og klare føringer.»
    Arbeids- og sosialkomiteen har ikke hatt kommentarer til omtalen, jf. Innst. 15 S (2016–2017).»

    2.2 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

    Vedtak nr. 33, 17. november 2015

    «Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer for å redusere fraværet fra introduksjonsprogrammet, og regler som sikrer kvinners deltakelse i introduksjonsprogram og norskundervisning også under fødselspermisjon.»

    Vedtaket er omtalt under Justis- og beredskapsdepartementet.

    Vedtak nr. 47, 26. november 2015

    «Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som bidrar til tryggere boligtransaksjoner for både kjøper og selger, herunder det varslede arbeidet om takstmenn, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

    Vedtaket er omtalt under Justis- og beredskapsdepartementet.

    Vedtak nr. 68, vedtakspunkt 17, 3. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen gjennomgå særordninger for flyktninger og asylsøkere i folketrygden og sørge for at det stilles aktivitets- og opptjeningskrav til disse der det er naturlig, med sikte på dette fremmes for Stortinget så raskt som mulig.»

    Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 26. januar 2017:

    «I BLDs Prop. 1 S (2016–2017) side 36 fremgår det at ASD i samråd med BLD sendte på høring et notat som gjennomgår trygdeordninger i lys av asylsøkertilstrømningen. Innføring av botidskrav for visse trygdeytelser ble omtalt der. Notatet hadde høringsfrist 1. november 2016.
    Familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2016–2017) ikke kommentarer til dette.
    Det arbeides nå med å gå gjennom høringsuttalelsene. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av 2017.»

    Vedtak nr. 134, 8. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen sikre en utforming av prøven i samfunnskunnskap som korresponderer med A2-nivå i norsk».

    Vedtaket er omtalt under Justis- og beredskapsdepartementet.

    Vedtak nr. 159, 9. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen følge opp at den forskriftspålagte plikta om alltid å vurdere barnets familie eller nære nettverk som mulig fosterheim ved omsorgsovertaking, blir praktisert.»

    Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «I BLDs Prop. 1 S (2016–2017) side 72–73 beskrives oppfølgingen av vedtaket. Det er vist til at kommunen alltid skal vurdere om noen i familien eller det nære nettverket til barnet kan være fosterhjem, jf. fosterhjemsforskriften § 4 andre ledd. I høringsnotatet om kvalitets- og strukturreformen i barnevernet foreslår departementet at denne plikten skal tas inn i barnevernloven. Vedtaket er også ivaretatt gjennom at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har utarbeidet nye anbefalinger om fosterhjem i slekt og nettverk og fosterhjem som kan ta imot søsken. Departementet følger også opp plikten til å vurdere familien eller nettverket til barnet som et mulig fosterhjem gjennom Meld. St. 17 (2015–2016) Trygghet og omsorg – Fosterhjem til barns beste. Da meldingen ble behandlet i Stortinget 31. mai 2016, fikk også flere forslag om å vurdere familie og nære nettverk tilslutning.
    Familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2016–2017) ikke kommentarer til dette.»

    Vedtak nr. 256, 12. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen fordele bevilgningen på 2 mill. kroner som er foreslått avsatt i Prop. 1 S (2015–2016) til «Innsats for særlig utsette innvandrergrupper», under kap. 821, Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere, post 71, Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet, mellom følgende organisasjoner: Kirkens Bymisjon/Primærmedisinsk verksted (PMV) og MiRA – Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner.»

    Vedtaket er omtalt under Justis- og beredskapsdepartementet.

    Vedtak nr. 435, vedtakspunkt 3, 12. januar 2016

    «Stortinget ber regjeringen om å legge til rette for større grad av differensiering av tilbudet med utgangspunkt i den enkeltes ressurser og behov.»

    Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 26. januar 2017:

    «I BLDs Prop. 1 S (2016–2017) side 79 beskrives oppfølgingen av vedtaket. Det vises til at departementet har sendt forslag til ny lov om omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år på høring.
    Familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2016–2017) ikke kommentarer til dette.»

    Vedtak nr. 435, vedtakspunkt 4, 12. januar 2016

    «Stortinget ber regjeringen om å arbeide med tiltak for å rekruttere flere fosterfamilier, herunder legge til rette for at det etableres støtteapparat/veiledningstjeneste for foreldre som ønsker å være fosterforeldre for barn som får asyl i Norge.»

    Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «I BLDs Prop. 1 S (2016–2017) side 78 beskrives oppfølgingen av vedtaket. Det vises til at Bufdir i 2016 fikk i oppdrag å legge til rette for å etablere et støtteapparat/veiledningstjeneste for personer som ønsker å være fosterforeldre til barn som får opphold i Norge. Bufdir har kartlagt behovet og vil utarbeide et opplærings- og veiledningsprogram som vil inngå i støtteapparatet rundt fosterhjemmet. Det vises også til at Bufdir har utarbeidet en plan for å rekruttere flere riktige fosterhjem. Bufdir har fått tildelt 5 mill. kroner i 2015 og 10 mill. kroner i 2016 til en ekstra satsing på rekrutteringsarbeidet. Videre fikk SOS-barnebyer i Revidert nasjonalbudsjett 2016 en tildeling på 3 mill. kroner til å utvikle og prøve ut en ny modell for bosetting og integrering og å utarbeide en erfaringsguide. I statsbudsjettet 2017 er det bevilget 3 mill. kroner til videreutvikling og implementering av et støtteapparat/veiledningstjeneste for fosterforeldre til barn som får opphold i Norge.
    I Innst. 14 S (2016–2017) skriver komiteens flertall at arbeidet med å forkorte tiden til barna kommer til et trygt og varig hjem må intensiveres.»

    Vedtak nr. 435, vedtakspunkt 5, 12. januar 2016

    «Stortinget ber regjeringen om å gjennomgå refusjonsordningen for barnevernstiltak i samråd med KS raskt, herunder se på alternative finansieringsordninger for kommunene som en stykkprismodell, og legge dette frem for Stortinget.»

    Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «I BLDs Prop. 1 S (2016–2017) side 79 fremgår det at BLD har vært i kontakt med KS om saken. Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet 2017 at fra og med 1. januar 2017 skal ordningen med refusjon av utgifter til kommunale barnevernstiltak for enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger legges om til en ordning med fast tilskudd.»

    Vedtak nr. 602, 14. april 2016

    «Stortinget ber regjeringen holde en årlig redegjørelse for Stortinget om status i arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i alle sektorer. Andelen kvinnelige toppledere i virksomhetene departementet har ansvaret for, skal inngå i redegjørelsen.»

    Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «I BLDs Prop. 1 S (2016–2017) side 123 opplyses det at barne- og likestillingsministeren vil redegjøre for likestilling og mangfold første gang våren 2017.
    Familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2016–2017) ikke kommentarer til dette.»

    Vedtak nr. 603, 14. april 2016

    «Stortinget ber regjeringen opprette et eget trepartssamarbeid for økt likestilling med partene i arbeidslivet.»

    Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 26. januar 2017:

    «Regjeringens oppfølging av vedtak nr. 603 er omtalt på side 122–123 i BLDs Prop. 1 S (2016–2017). Det framgår at departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte med informasjon om oppfølgingen av anmodningsvedtaket.
    Familie- og kulturkomiteen ber i Innst. 14 S (2016–2017) regjeringen redegjøre for hvordan stortingsflertallets vedtak skal følges opp.
    Spørsmålet om trepartssamarbeidet ble tatt opp med partene på møte i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd (ALPR) i november 2016. Partene slutter seg til at det likestillingspolitiske trepartssamarbeidet skal foregå innenfor rammene av ALPR og arbeidsgruppen for likestilling under rådet.»

    Vedtak nr. 611, 14. april 2016

    «Stortinget ber regjeringen levere et tillegg til statsbudsjettet som gir en likestillingsvurdering av statsbudsjettet i sin helhet.»

    Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Det vises til beskrivelsen i BLDs Prop. 1 S (2016–2017) side 123 om oppfølgingen av vedtaket. Det fremgår at departementet vil koordinere arbeidet med å lage et eget tillegg til BLDs Prop. 1 S (2017–2018) som gir en likestillingsvurdering av statsbudsjettet under ett.
    Familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2016–2017) ikke kommentarer til dette.»

    Vedtak nr. 740, 31. mai 2016

    «Stortinget ber regjeringen gjennomgå bruken av tvang når det gjelder barn innenfor barnevernet og fosterhjemsomsorgen.»

    Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 26. januar 2017:

    «BLD har gitt Bufdir i oppdrag å utarbeide og iverksette en plan for oppfølgingen av vedtak nr. 740. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om videre oppfølging av vedtaket.»

    Vedtak nr. 741, 31. mai 2016

    «Stortinget ber regjeringen sikre at barn som har begått overgrep, barn med traumer eller barn som har vært utsatt for overgrep, følges opp.»

    Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Regjeringen følger opp vedtaket gjennom Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017– 2021), som regjeringen la frem 28. oktober 2016, jf. Prop. 12 S (2016–2017). Det fremgår av planen at det er behov for langsiktig innsats på dette feltet. Opptrappingsplanen har som mål å sikre at vold og overgrep skal oppdages tidlig, og voldsutsatte barn skal få individuelt tilpasset oppfølging og behandling. Barn som begår overgrep skal få hjelp for å forebygge nye overgrep.
    Det fremgår videre av planen at kompetansen om vold og overgrep skal styrkes i helse- og omsorgstjenesten, i familievernet, i barnevernet, i politi og domstolene, blant ansatte i barnehager og skoler, og blant ansatte i asylmottak. Arbeidet med å implementere traumebehandling i psykisk helsevern for barn og unge over hele landet skal videreføres. Videre foreslås det tiltak for å styrke behandlingstilbudet til barn som utøver overgrep. Det skal igangsattes et utredningsprosjekt for å utrede forløp både for voldsutsatte og for voldsutøvere. Det øremerkede driftstilskuddet til Stine Sofie Senteret, et nasjonalt senter for mestring og livsglede for barn som har opplevd vold eller seksuelle overgrep, økes også i statsbudsjettet 2017 med 14 mill. kroner, jf. Innst. 14 S (2016–2017).»

    Vedtak nr. 742, 31. mai 2016

    «Stortinget ber regjeringen sikre fosterfamilier med barn med funksjonsnedsettelser trygge og forutsigbare rammevilkår og god og koordinert tilrettelegging.»

    Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 26. januar 2017:

    «Det vises til omtalen under vedtak nr. 753, 31. mai 2016. Temaet i dette anmodningsvedtaket vil bli behandlet i utredningen.»

    Vedtak nr. 743, 31. mai 2016

    «Stortinget ber regjeringen sette i gang forskning på hvordan biologiske barn opplever å være fostersøster/bror.»

    Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 26. januar 2017:

    «BLD har gitt Bufdir i oppdrag å utarbeide og iverksette en plan for oppfølgingen av vedtak nr. 743. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om videre oppfølging av vedtaket.»

    Vedtak nr. 744, 31. mai 2016

    «Stortinget ber regjeringen se på tiltak som kan gjøres for hvordan adopterte barn kan få best mulig oppfølging for å sikre en god oppvekst.»

    Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «I BLDs Prop. 1 S (2016–2017) side 76 fremgår det at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om oppfølging av vedtaket.
    Familie og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2016–2017) ikke kommentarer til dette.»

    Vedtak nr. 745, 31. mai 2016

    «Stortinget ber regjeringen vurdere om også pålagte tiltak kan settes inn uten samtykke under svangerskap for å sørge for tidlig hjelp og forebygge omsorgssvikt for nyfødte.»

    Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «I BLDs Prop. 1 S (2016–2017) side 76 fremgår det at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om oppfølging av vedtaket.
    Familie og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2016–2017) ikke kommentarer til dette.»

    Vedtak nr. 746, 31. mai 2016

    «Stortinget ber regjeringen vurdere hvorvidt alle fosterforeldre årlig bør gis veiledning, blant annet om grensesetting.»

    Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 26. januar 2017:

    «BLD har gitt Bufdir i oppdrag å utarbeide og iverksette en plan for oppfølgingen av vedtak nr. 746. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om videre oppfølging av vedtaket.»

    Vedtak nr. 747, 31. mai 2016

    «Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget som sikrer likeverdige økonomiske rammevilkår for fosterforeldre i kommunale fosterhjem.»

    Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 26. januar 2017:

    «Det vises til omtalen under vedtak nr. 753, 31. mai 2016. Temaet i dette anmodningsvedtaket vil bli behandlet i utredningen.»

    Vedtak nr. 748, 31. mai 2016

    «Stortinget ber regjeringen utrede fosterforeldres pensjonsvilkår med siktemål om at fosterforeldre ikke skal tape på å være frikjøpt på grunn av barnets ekstra behov for omsorg og oppfølging.»

    Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 26. januar 2017:

    «Det vises til omtalen under vedtak nr. 753, 31. mai 2016. Temaet i dette anmodningsvedtaket vil bli behandlet i utredningen.»

    Vedtak nr. 749, 31. mai 2016

    «Stortinget ber regjeringen om en full gjennomgang av fosterhjemskontraktene, og komme med en løsning som gir større forutsigbarhet enn i dag, herunder bedre rettigheter for fosterforeldrene og en mer formell tilknytning for barnet til fosterhjemmet.»

    Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 26. januar 2017:

    «Det vises til omtalen under vedtak nr. 753, 31. mai 2016. Temaet i dette anmodningsvedtaket vil bli behandlet i utredningen.»

    Vedtak nr. 750, 31. mai 2016

    «Stortinget ber regjeringen sette i gang et forskningsprosjekt for å se på hva slags ettervern som har best effekt.»

    Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 26. januar 2017:

    «BLD har gitt Bufdir i oppdrag å utarbeide og iverksette en plan for oppfølgingen av vedtak nr. 750. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om videre oppfølging av vedtaket.»

    Vedtak nr. 752, 31. mai 2016

    «Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket for fosterforeldre som blir uføretrygdet eller får arbeidsavklaringspenger.»

    Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 26. januar 2017:

    «Det vises til omtalen under vedtak nr. 753, 31. mai 2016. Temaet i dette anmodningsvedtaket vil bli behandlet i utredningen.»

    Vedtak nr. 753, 31. mai 2016

    «Stortinget ber regjeringen om at det igangsettes en NOU om fosterhjemsomsorgen for å få en helhetlig gjennomgang.»

    Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 26. januar 2017:

    «Regjeringen arbeider med å oppnevne et offentlig utvalg som skal utarbeide en NOU på fosterhjemsområdet. Regjeringen vil orientere Stortinget om utvalget våren 2017.
    Familie og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2016–2017) ikke kommentarer til dette.»

    Vedtak nr. 754, 31. mai 2016

    «Stortinget ber regjeringen sørge for at det ved eventuell innføring av nasjonalt kartleggingssystem sikres at hvert barn får individuell og faglig vurdering.»

    Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «I BLDs Prop. 1 S (2016–2017) side 77 fremgår det at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om oppfølging av vedtaket i forbindelse med kvalitets- og strukturreformen i barnevernet.
    Familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2016–2017) ikke kommentarer til dette.»

    Vedtak nr. 755, 31. mai 2016

    «Stortinget ber regjeringen vurdere å fremme forslag til lov om at ingen omsorgsovertakelse skal bli vedtatt uten at barnets egen familie eller nære nettverk er vurdert og at det i forskrift bestemmes at det i saksframstillingen eller på annen måte skal synliggjøres at dette er vurdert før vedtaket ble fattet.»

    Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 26. januar 2017:

    «I høringsnotatet om kvalitets- og strukturreformen i barnevernet ble det foreslått å lovfeste en plikt for barnevernstjenesten til alltid å vurdere om noen i familien eller nettverket til barnet kan være fosterhjem.
    I BLDs Prop. 1 S (2016–2017) side 77 fremgår det at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om oppfølging av vedtaket i forbindelse med kvalitets- og strukturreformen i barnevernet.
    Familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2016–2017) ikke kommentarer til dette.»

    Vedtak nr. 756, 31. mai 2016

    «Stortinget ber regjeringen sørge for at fylkesmannen i sitt tilsyn med barneverntjenesten også undersøker spesifikt om familie eller nære nettverk er vurdert i alle omsorgsovertakelser.»

    Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «I BLDs Prop. 1 S (2016–2017) side 77 beskrives oppfølgingen av vedtaket. Departementet har foreslått for Statens helsetilsyn at dette er et tema som kan vurderes i deres landsomfattende tilsyn. Familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2016–2017) ikke kommentarer til dette.»

    Vedtak nr. 757, 31. mai 2016

    «Stortinget ber regjeringen sørge for at søsken som hovedregel ikke blir splittet ved omsorgsovertakelse, og at det gjøres tiltak som legger bedre til rette for fosterfamilier som tar i mot søsken.»

    Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 26. januar 2017:

    «I BLDs Prop. 1 S (2016–2017) side 78 fremgår det at Bufdir i april 2016 utarbeidet faglige anbefalinger for fosterhjem i slekt og nettverk, som også inkluderte en anbefaling om å plassere søsken i samme fosterhjem.
    Det vises til omtalen under vedtak nr. 753, 31. mai 2016. Temaet i dette anmodningsvedtaket vil bli behandlet i utredningen.»

    Vedtak nr. 785, 7. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen sørge for mer kunnskap om årsakene til at barn opplever kroppspress og sliter med dårlig selvbilde.»

    Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «I BLDs Prop. 1 S (2016–2017) side 51 fremgår det at departementet høsten 2016 tar sikte på å innhente forskingsbasert kunnskap om dette temaet.
    Familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2016–2017) ikke kommentarer til dette.
    Helsedirektoratet og Barne- og likestillingsdepartementet har høsten 2016 finansiert et prosjekt om stress, press og kroppspress blant ungdom. Prosjektet utføres av Ungdatasenteret ved NOVA/Høgskolen i Oslo og Akershus.»

    Vedtak nr. 811, 8. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med gjennomgangen av barnevernloven vurdere begrensninger i, eller utsettelse av, pårørendes innsynsrett i journal og partenes innsynsrett i dokumenter i barnevernssaker når det er til barnets beste.»

    Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «I BLDs Prop. 1 S (2016–2017) side 84 fremgår det at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om oppfølging av vedtaket.
    Familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2016–2017) ikke kommentarer til dette.»

    Vedtak nr. 820, 8. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak for å hindre at man plasserer de som begår seksuelle overgrep og barn som er utsatt for seksuelle overgrep, på samme institusjon. I den forbindelse må man også gå gjennom regelverket for å sikre nødvendige hjemler som hindrer at barn begår nye overgrep mens de bor på institusjon.»

    Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «I BLDs Prop. 1 S (2016–2017) side 78 fremgår det at Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) i dag har rutiner for inntak som bidrar til at enheten for inntak unngår å plassere barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep i samme institusjonsenhet som barn som gjør seg skyldig i seksuelle overgrep. Bufetat har god erfaring med samarbeidet med kommunalt barnevern i disse komplekse sakene. Når det gjelder gjennomgang av regelverket for å sikre nødvendige hjemler for å hindre at barn gjør nye overgrep mens de bor på institusjon, vil regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
    Familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2016–2017) ikke kommentarer til dette.»

    Vedtak nr. 832, 9. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen iverksette en levekårskartlegging om flerlingfamilier, enslige med flere barn i småbarnsalder, familier med barn som har alvorlig sykdom eller funksjonsnedsettelser, familier som har alvorlig sykdom hos foreldrene, og andre med spesielle omsorgsbehov.»

    Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 26. januar 2017:

    «Arbeids- og velferdsdirektoratet vil gjennomføre en slik levekårskartlegging. BLD vil komme tilbake til Stortinget når kartleggingen foreligger.»

    Vedtak nr. 890, 13. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen utrede og vurdere å fremme forslag til lov om åpenhet om produksjonssteder og etikkinformasjon om vareproduksjon til forbrukere og organisasjoner.»

    Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «I BLDs Prop. 1 S (2016–2017) side 108 står det at BLD i første omgang vil få utredet om nasjonalt regelverk eller Norges internasjonale forpliktelser kan være til hinder for, eller kreve bestemte tilpasninger i, en lov om etikkinformasjon. BLD har som mål at utredningen skal være ferdig våren 2017. Denne utredningen vil være grunnlaget for det videre arbeidet med oppfølgingen av vedtaket.
    Familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2016–2017) ikke kommentarer til dette.»

    2.3 Finansdepartementet

    Vedtak nr. 60, 1. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen vurdere om det er hensiktsmessig å oppheve grensen på 400 tonn for fartøy som får lav el-avgift, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

    Finansdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Vedtaket er fulgt opp i Prop. 1 LS (2016–2017) Skatter, avgifter og toll 2017, punkt 10.6. Regjeringen foreslo der at grensen på 400 tonn som vilkår for redusert sats til skip i næring, ikke videreføres i vedtaket. Behovet for en tonnasjegrense vil bli vurdert nærmere ved fastsetting av forskrift. Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag, jf. Innst. 3 S (2016–2017) punkt 10.6.»

    Vedtak nr. 70, 3. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2017 fremme forslag om et grønt skatteskifte som en del av oppfølgingen av innstillingen fra grønn skattekommisjon. Et slikt skifte skal innebære en økning av avgifter på utslipp av CO2 motsvart av en sektorvis reduksjon av andre skatter og avgifter. Avgifts- og skatteomleggingen skal være av en størrelse som forsterker klimaforliket og gir betydelige reduksjoner i klimautslippene.»

    Finansdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 LS (2016–2017) Skatter, avgifter og toll, punkt 26. Stortinget tok omtalen i proposisjonen til orientering, jf. Innst. 3 S (2016–2017) punkt 26.»

    Vedtak nr. 72, 3. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om hvordan man kan innføre redusert elavgift for dedikerte ladeanlegg for elektriske kjøretøy og fartøy i næring. Dette må vurderes i lys av EØS-rettslige forpliktelser.»

    Finansdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Vedtaket er fulgt opp i Prop. 1 LS (2016–2017) Skatter, avgifter og toll 2017, punkt 10.6.
    Det framgår der at redusert elavgift til skip i næring er innført fra 1. januar 2016, jf. Prop. 1 LS (2015–2016) Skatter, avgifter og toll punkt 9.6. Forslag om redusert elavgift for dedikerte ladeanlegg for elektriske kjøretøy fremmes ikke. Det vises til nærmere begrunnelser i budsjettproposisjonen. Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag, jf. Innst. 3 S (2016–2017) punkt 10.6.»

    Vedtak nr. 73, 3. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan elavgiften slår ut for produksjon av hydrogen til transportformål.»

    Finansdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Vedtaket er fulgt opp i Prop. 1 LS (2016–2017) Skatter, avgifter og toll 2017, punkt 10.6. Vurderingen viser at produksjon av hydrogen til transportformål normalt vil være omfattet av gjeldende fritak for elektrisk kraft som anvendes til elektrolyse eller redusert sats for industri mv. Avgiftssystemet stimulerer dermed til anvendelse av elektrisk kraft for produksjon av hydrogen. Finanskomiteen hadde ikke merknader til vurderingen, jf. Innst. 3 S (2016–2017).»

    Vedtak nr. 77, 3. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med at det blir innført veibruksavgift på naturgass fra 1. januar 2016, fremme forslag om en overgangsordning med unntak for veibruksavgift på naturgass brukt som supplement. Overgangsordningen foreslås innført i samband med revidert nasjonalbudsjett 2016, om mulig med tilbakevirkende kraft til 1. januar 2016. Andelen naturgass som supplement settes til 30 pst. og fases gradvis ut, ned til 0 pst. frem mot 2025. Dette forutsetter et massebalanseprinsipp, slik det er for drivstoff for øvrig, hvor veibruksavgiften innberettes og innbetales per måned, men at det gjøres en etterberegning på hele året av faktisk levert andel biogass og naturgass. Det tas forbehold om EØS-rettslige problemstillinger.»

    Finansdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Vedtaket er omtalt i Prop. 121 LS (2015–2016) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga punkt 4, der det ble vist til at Finansdepartementet vil igangsette prosessen med å notifisere ordningen til EFTAs overvåkningsorgan og iverksette ordningen når eventuell godkjenning foreligger. I tråd med flertallets forslag i Innst. 400 S (2015–2016) vedtok Stortinget å sette avgiften på veibruksavgiften på naturgass til null for hele 2016. Stortinget vedtok også følgende anmodningsvedtak (vedtak 1002 (2015–2016) 17. juni 2016) der «Stortinget ber regjeringen påse at midlertidig ordning for 2016 med kr 0,00 i sats for veibruksavgift for naturgass (LNG) opphører i 2017 ved snarest mulig å utarbeide grunnlag for notifisering og iverksette prosessen med ESA, slik at det 1. januar 2017 kan innføres 100 pst. veibruksavgift på LNG i kombinasjon med en overgangsordning med unntak for veibruksavgift på naturgass brukt som supplement som settes til 50 pst. som et første skritt, men nedtrapping mot 0 pst. i 2025.» Vedtak 1002 (2015–2016) 17. juni 2016 er omtalt nedenfor.»

    Vedtak nr. 88, 3. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for skatteinsentiver/skattefradrag for langsiktige investeringer i oppstartselskap bl.a. basert på den svenske investeraravdrag og den britiske SEIS-ordningen og legge dette frem for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2017.»

    Finansdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Vedtaket er omtalt i Prop. 1 LS (2016–2017) Skatter, avgifter og toll 2017, kapittel 21. Det framgår av omtalen at regjeringen mener hensynet til å stimulere til etablering og utvikling av nye bedrifter taler for å vurdere slike skatteinsentiver, men at et konkret forslag må utredes ytterligere før en ordning eventuelt kan innføres. Omtalen ble behandlet i Innst. 3 S (2016–2017) kapittel 21, der komiteen tok omtalen til orientering. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, fremmet følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake med konkrete, ferdig utredede modeller til skatteinsentiver/skattefradrag for langsiktige investeringer i oppstartsselskap basert på den britiske SEIS-ordningen, og legge dette frem for Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017.» Finansdepartementet vil følge opp vedtaket i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017.»

    Vedtak nr. 90, 3. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen vurdere om det bør innføres endring i rederiskatteordningen slik at fartøy som kvalifiserer for ordningen skal kunne delta i arbeidet med å etablere, utvikle og vedlikeholde offshore vindmølleparker.»

    Finansdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Vedtaket er fulgt opp i Prop. 1 LS (2016–2017) Skatter, avgifter og toll 2017, punkt 8.6, der det er foreslått å utvide rederiskatteordningen slik at alle vindmøllefartøyer som brukes i virksomhet tilknyttet oppsetting, reparasjon, vedlikehold og demontering av vindmøller til havs, blir tillatte eiendeler i ordningen. Regjeringen har i utgangspunktet tatt sikte på at endringen skal ha virkning fra og med inntektsåret 2017. Tiltaket må imidlertid notifiseres til ESA og kan ikke iverksettes før forholdet til EØS-avtalens statsstøtteregler er avklart. Regjeringen har derfor foreslått at lovendringen trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag, jf. Innst. 4 L (2016–2017) punkt 8.6.»

    Vedtak nr. 97, 3. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen vurdere om dagens regelverk og tolkningspraksis når det gjelder momskompensasjon og avgrensning for utleieboliger er hensiktsmessig og godt nok samordnet med tanke på å sikre like konkurransevilkår for offentlige og private utleiere, som leier ut til vanskeligstilte på boligmarkedet.»

    Finansdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Vedtaket er fulgt opp i Prop. 1 LS (2016–2017) Skatter, avgifter og toll 2017 punkt 9.3.6.
    Det framgår der at departementet har konkludert med at dagens regelverk og tolkningspraksis i hovedsak gir en hensiktsmessig avgrensning og samordning med sikte på å sikre like konkurransevilkår for private og offentlige utleiere. Vedtaket ble behandlet i Innst. 4 L (2016–2017) punkt 9.1, der komiteens flertall, med unntak av Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag for merverdiavgiftskompensasjon. Komiteen fremmet også følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett 2017 redegjøre for støtteordningene for boliger til vanskeligstilte som stilles til disposisjon av kommunen, samt hvordan disse ordninger eventuelt kan forbedres. Det bes også vurdert konsekvenser av bevilgningsbehov og mulige avgrensninger dersom man skulle utvide ordningen med merverdiavgiftskompensasjon til også å omfatte boliger for vanskeligstilte.»
    Finansdepartementet og Kommunal og moderniseringsdepartementet vil i samarbeid følge opp anmodningsvedtaket, og legge frem vurderingene i revidert nasjonalbudsjett 2017. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet understreker at praksis med å innvilge kompensasjon for kommunale boliger må videreføres fra 1. januar 2017.»

    Vedtak nr. 99, 3. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene av å utvide ordningen med skattefradrag for gaver gitt til frivillige organisasjoner til også å omfatte stiftelser som ikke mottar offentlig støtte i forbindelse med statsbudsjettet for 2017.»

    Finansdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 1 (2015–2016), Prop. 1 S (2015–2016), Prop. 1 S Tillegg 1–2 (2015–2016) og Innst. 2 S (2015–2016). Regjeringen gjorde rede for sitt syn i Prop. 1 LS (2016–2017) Skatter, avgifter og toll 2017, kap. 22.
    Finanskomiteen tok omtalen til orientering, jf. Innst. 3 S (2016–2017) kap. 22.»

    Vedtak nr. 105, 3. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen komme tilbake i Finansmarknadsmeldinga 2016 med en vurdering av kriteriene i EØS-regelverket for vekting av kommunelån ved beregning av kapitalkrav for banker og forsikringsselskaper.»

    Finansdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Vedtaket er fulgt opp i Meld. St. 29 (2015–2016) Finansmarkedsmeldingen2015 (FMM), kapittel 4.11 om oppfølging av anmodningsvedtak nr. 105 (2015–2016). Finansdepartementet gir i meldingen sin vurdering av kriterier i EØS-regelverket for behandling av lån til kommuner og fylkeskommuner ved beregninger av kapitalkrav for banker og forsikringsselskaper. I tillegg opplyses det om det norske regelverket, og det gis en kort oversikt over kommunenes gjeldsgrad og effekten på lånebetingelser av kapitalkrav for finansforetak. Finanskomiteen har tatt omtalen i FMM kapittel 4, herunder kapittel 4.11, til orientering, jf. Innst. 325 S (2015–2016) kapittel 4. Finansdepartementet viser samtidig til at komiteens medlemmer har omtalt ulike hensyn knyttet til risikovekten for lån til norske kommuner og fylkeskommuner i innstillingens kapittel 3 om «En helhetlig næringspolitikk for finansmarkedet».»

    Vedtak nr. 631, 28. april 2016

    «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om innsynsrett og klageadgang for kommunene ved fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg.»

    Finansdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «For å følge opp vedtaket har Finansdepartementet sendt på høring et forslag om innsyns-, klage- og søksmålsrett for kommuner i skattesaker om verdsetting av kraftanlegg. Høringsfristen er 8. mars 2017. Et lovforslag om klagerett mv. vil bli fremmet for Stortinget etter høringen.»

    Vedtak nr. 634, 28. april 2016

    «Stortinget ber regjeringen på egnet måte legge fram en sak for Stortinget hvor det foreslås endringer og presiseringer i gjeldende regelverk som sikrer at offentlige midler som går til å kjøpe tjenester fra private eller ideelle virksomheter, går til kostnadseffektiv tjenesteproduksjon av høy kvalitet, samt forslag til hvordan man kan hindre uønsket skattetilpasning i selskap som i all hovedsak er finansiert av offentlige midler.»

    Finansdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Regjeringen har påbegynt oppfølging av anmodningsvedtak nr. 634 (2015–2016). Arbeidet er igangsatt ved at berørte departementer er bedt om å vurdere behovet for endringer i regelverk på eget område. Finansdepartementet vurderer selv den delen av vedtaket som omhandler uønsket skattetilpasning. Det er lagt opp til en prosess for dette arbeidet med sikte på oppfølging av vedtaket i forbindelse med statsbudsjettet for 2018.»

    Vedtak nr. 761, 3. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen om at neste års gjennomgang også vurderer resultatene fra, og kost/nytte-verdiene av de ulike investeringsstrategiene, både på kort og lang sikt, og fremme eventuelle endringer i lys av disse vurderingene i forbindelse med fondsmeldingen for 2017.»

    Finansdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 23 (2015–2016) og Innst. 326 S (2015–2016) om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2015. Vedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmeldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2017, som legges fram våren 2018.»

    Vedtak nr. 762, 3. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen utvide mandatet for Gjedrem-utvalget, som vurderer sentralbankloven og styringen i Norges Bank, til også å omfatte en vurdering av alternative styrings- og selskapsmodeller for Statens pensjonsfond utland.»

    Finansdepartementet uttaler i brev 6. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Meld. St. 23 (2015–2016) og Innst. 326 S (2015–2016) om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2015. Vedtaket gjelder mandatet til Gjedrem-utvalget som vurderer sentralbankloven og styringsstrukturen i Norges Bank. Det er fulgt opp ved at utvalget i brev 15. juni 2016 har fått utvidet sitt mandat i tråd med Stortingets vedtak. Etter anmodning fra utvalget er fristen for å levere innstillingen utsatt til 30. juni 2017.»

    Vedtak nr. 763, 3. juni 2016

    «Stortinget anmoder regjeringen om å be Norges Bank vurdere å utarbeide et forventningsdokument om skatt for de selskaper de investerer i.»

    Finansdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Meld. St. 23 (2015–2016) og Innst. 326 S (2015–2016) om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2015. Vedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmeldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2016, som legges fram våren 2017.»

    Vedtak nr. 868, 13. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2017 – etter at EU-kommisjonens forslag til innsatsfordeling for ikke-kvotepliktig sektor er lagt frem – synliggjøre utslippsbanene for de enkelte sektorer innenfor ikke-kvotepliktig sektor. Fremleggelsen må omtale målsettinger for hver enkelt sektor basert på en vurdering av hva dette forslaget vil innebære for Norge.»

    Finansdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Vedtaket er fulgt opp med likelydende omtale i Nasjonalbudsjettet 2017 (kapittel 3.8.5) og Prop. 1 S (2016–2017) for Klima- og miljødepartementet, kapittel 9.6. Stortinget tok omtalen til orientering, jf. Innst. 9 S (2016–2017) fra Energi- og miljøkomiteen, kapittel 3.2.3.»

    Vedtak nr. 1002, 17. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen påse at midlertidig ordning for 2016 med kr 0,00 i sats for veibruksavgift for naturgass (LNG) opphører i 2017 ved snarest mulig å utarbeide grunnlag for notifisering og iverksette prosessen med ESA, slik at det 1. januar 2017 kan innføres 100 pst. veibruksavgift på LNG i kombinasjon med en overgangsordning med unntak for veibruksavgift på naturgass brukt som supplement som settes til 50 pst. som et første skritt, men nedtrapping mot 0 pst i 2025.»

    Finansdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Vedtaket er omtalt i Prop. 1 LS (2016–2017) Skatter, avgifter og toll 2017 punkt 10.5 hvor det fremgår at Finansdepartementet vil følge opp Stortingets anmodningsvedtak ved å notifisere til ESA fritak for veibruksavgift på naturgass som supplement til biogass.»

    Vedtak nr. 1003, 17. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen vurdere redusert elavgift for datasentre med uttak under 5 MW.»

    Finansdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Vedtaket er fulgt opp i Prop. 1 LS (2016–2017) Skatter, avgifter og toll 2017 punkt 10.6. Regjeringen foreslår der at vilkåret for redusert elavgift til datasentre endres til uttak over 0,5 MW. Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag, jf. Innst. 3 S (2016–2017) punkt 10.6.»

    2.4 Forsvarsdepartementet

    Vedtak nr. 705, 26. mai 2016

    «Stortinget ber regjeringen innføre full åpenhet rundt Forsvarets salgsprosesser og salg av utrangert forsvarsmateriell til private aktører ved å offentliggjøre hva som er solgt, kjøper, salgssum og intendert sluttbruk etter at salg er gjennomført.»

    Forsvarsdepartementet uttaler i brev 19. desember 2016:

    «Forsvarsdepartementet har informert Stortinget om oppfølgingen av anmodningsvedtak 705, 707, 709, 710 og 711 i Prop. 1 S (2016–2017), kapittel 6, Informasjonssaker pkt. 6.1 Avhending av brukt/utrangert forsvarsmateriell. Forsvarsdepartementet har her opplyst at det er innført en rekke forbedringstiltak for å sikre forsvarlige avhendingsprosesser av brukt og utrangert forsvarsmateriell. Det er også gitt en redegjørelse for de forbedringstiltak og innstramminger som gjelder anmodningsvedtakene. Stortingets utenriks- og forsvarskomité har ikke hatt kommentarer til dette ved behandlingen av Innst. 7 S (2016–2017) til Prop. 1 S (2016–2017).»

    Vedtak nr. 706, 26. mai 2016

    «Stortinget ber Riksrevisjonen om å gjennomgå hele salgsprosessen vedrørende salg av de to F-5 jagerflyene som er omtalt i sluttrapport fra FD Led IR, datert 11. april 2016.»
    Anmodningsvedtaket følges opp av Riksrevisjonen.

    Vedtak nr. 707, 26. mai 2016

    «Stortinget ber regjeringen iverksette nødvendige tiltak for å sikre sømløs informasjonsflyt mellom forsvarsministeren, utenriksministeren og forsvarssjefen, slik at korrekt og oppdatert informasjon er tilgjengelig når slik informasjon er ønsket.»

    Forsvarsdepartementet uttaler i brev 19. desember 2016:

    «Om oppfølgingen av vedtak 707, se omtale under vedtak 705.»

    Vedtak nr. 709, 26. mai 2016

    «Stortinget ber regjeringen vurdere nærmere regulering av salg av utrangert norsk forsvarsmateriell til private aktører i utlandet.»

    Forsvarsdepartementet uttaler i brev 19. desember 2016:

    «Om oppfølgingen av vedtak 709, se omtale under vedtak 705.»

    Vedtak nr. 710, 26. mai 2016

    «Stortinget ber regjeringen evaluere metodene for kontroll og dokumentasjon ved salg og eksport av utrangert forsvarsmateriell til utlandet, og om man besitter tilstrekkelig informasjon om de utenlandske kjøperne.»

    Forsvarsdepartementet uttaler i brev 19. desember 2016:

    «Om oppfølgingen av vedtak 710, se omtale under vedtak 705.»

    Vedtak nr. 711, 26. mai 2016

    «Stortinget ber regjeringen sørge for at Forsvaret har samme forståelse av ansvarsgrensesnittet som Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet i forbindelse med regelverket som styrer avhending av tidligere militært utstyr.»

    Forsvarsdepartementet uttaler i brev 19. desember 2016:

    «Om oppfølgingen av vedtak 711, se omtale under vedtak 705.»

    2.5 Helse- og omsorgsdepartementet

    Vedtak nr. 22, 12. november 2015

    «Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til lovendring som inkluderer ergoterapikompetanse som en lovpålagt tjeneste i kommunene.»

    Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for budsjetterminen 2017 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 15.
    Helse- og omsorgsdepartementet har i høringsnotat av 6. juni 2016, Oppfølging av forslag i Primærhelsetjenestemeldingen og Oppgavemeldingen mv., foreslått å endre helse- og omsorgstjenesteloven slik at ergoterapeut lovfestes som del av den kjernekompetanse som enhver kommune må ha knyttet til seg for å kunne yte nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester iht. loven. Det tas sikte på at slik lovendring kan settes i kraft fra 1. januar 2020. Høringen ble avsluttet 1. oktober 2016 og departementet tar sikte på å følge opp forslaget i en lovproposisjon som fremmes før påske 2017.»

    Vedtak nr. 23, 12. november 2015

    «Stortinget ber regjeringen sørge for at elektronisk helsekort for gravide prioriteres i det videre arbeidet med nasjonal handlingsplan for e-helse.»

    Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for budsjetterminen 2017 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 15.
    Det er behov for et elektronisk helsekort som er tilgjengelig for helsepersonell som samarbeider om svangerskapsomsorg og den gravide selv. Løsningen skal ivareta sikker håndtering av sensitive helseopplysninger. Direktoratet for e-helse har fått i oppdrag å utrede og starte arbeidet med å etablere løsning for elektronisk helsekort for gravide. Det er i statsbudsjettet for 2017 bevilget 20 mill. kroner til arbeidet. Komiteen har ikke hatt merknader til dette.»

    Vedtak nr. 24, 12. november 2015

    «Stortinget ber regjeringen igangsette arbeidet med en diabetesplan.»

    Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for budsjetterminen 2017 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 15.
    I behandlingen av Prop. 1 S (2015–2016), jf. Innst. 11 S (2015–2016), ble det avsatt 2 mill. kroner på kap. 762, post 21, til å starte arbeidet med en diabetesplan i 2016. Vedtaket er fulgt opp ved at Helsedirektoratet er gitt i oppdrag å utarbeide et utkast til en diabetesplan, og er bedt om å samarbeide med Diabetesforbundet. Helsedirektoratet er i ferd med å revidere Nasjonal faglig retningslinje for diabetes og det tas sikte på å ferdigstille denne i løpet av 2016. Hovedfokus i retningslinjen er tidlig diagnose og forebygging av komplikasjoner hos personer som allerede har diabetes. Implementering av retningslinjen vil være blant elementene som legges til grunn ved utarbeidingen av diabetesplanen.
    I forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017), jf. Innst. 11 S (2016–2017), hadde komiteen følgende merknad: «Komiteen er positiv til at regjeringen har fulgt opp Stortingets anmodning om å utarbeide en diabetesplan i samarbeid med Diabetesforbundet og at Helsedirektoratet er i ferd med å revidere de faglige retningslinjene.»

    Vedtak nr. 34, 19. november 2015

    «Stortinget ber regjeringen sørge for at pasientrettigheter etter spesialisthelsetjenesteloven, slik som rett til å få oppnevnt koordinator og kontaktlege, må gjelde uavhengig av hvor pasienten blir behandlet.»

    Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for budsjetterminen 2017 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 15.
    I høringsnotat av 6. juni 2016 om oppfølging av forslag i Primærhelsetjenestemeldingen og Oppgavemeldingen mv., er det foreslått en endring i bestemmelsen om kontaktlege i spesialisthelsetjenesteloven § 2-5 c. Etter dette forslaget blir det tydelig at både offentlige og private helseinstitusjoner som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven skal ha plikt til å oppnevne kontaktlege hvis vilkårene for øvrig er oppfylt. Høringen ble avsluttet 1. oktober 2016 og departementet tar sikte på å følge opp forslaget i en lovproposisjon som fremmes før påske 2017.»

    Vedtak nr. 89, 3. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2017 komme tilbake med en vurdering av kapasitetsbehovet for transplantasjoner.»

    Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for budsjetterminen 2017 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 15.
    Helsedirektoratet har etter Stortingets anmodningsvedtak fått i oppdrag å utrede kapasitetsbehovet for transplantasjoner. Utredningen ble ferdigstilt høsten 2016.
    Helsedirektoratet vurderer at tjenesten og behandlingsteamet ved den nasjonale tjenesten per i dag er organisert slik at man har tilstrekkelig kapasitet til å utføre transplantasjoner. De medisinsk forsvarlige organtilbud som kommer blir benyttet, og transplantasjoner eller organer utgår ikke på grunn av manglende kapasitet.
    Helse- og omsorgsdepartementet viser til at tilgangen på organer til transplantasjon er begrensende for antall transplantasjoner. Departementet viser i den sammenheng til at Stiftelsen Organdonasjon får statlig støtte til sitt informasjonsarbeid for at flere skal bli donorer. Departementet viser videre til at Nasjonal behandlingstjeneste for organtransplantasjon, i samarbeid med helseregionene og pasient- og brukerforeningen Landsforeningen for nyrepasienter og transplanterte (LNT), skal starte et informasjonsarbeid for å øke antall levende donorer. Komiteen har ikke hatt merknader til dette.»

    Vedtak nr. 91, 3. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen utvikle den gylne regel, slik at den sikrer at intensjonen med regelen følges opp i RHF-ene.»

    Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for budsjetterminen 2017 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 15.
    Vedtaket er fulgt opp ved at kravet til oppfyllelse av den gylne regel er endret og justert i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2016, i tråd med Stortingets vedtak.»

    Vedtak nr. 92, 3. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med kommuneproposisjonen med en vurdering av hvordan det kan legges til rette for bruk av omsorgstilbud i frivillig sektor utenfor spesialisthelsetjenesten.
    Vedtaket er fulgt opp gjennom Prop. 123 S (2015–2016) Kommuneproposisjonen, der det gis en vurdering av ulike virkemidler som kan stimulere til større grad av samhandling mellom kommunene og frivillig og ideell sektor. Komiteen har ikke hatt merknader til dette.»

    Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Vedtaket er fulgt opp ved at kravet til oppfyllelse av den gylne regel er endret og justert i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2016, i tråd med Stortingets vedtak.»

    Vedtak nr. 93, 3. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen sørge for at det fastsettes regler for medikamentgjennomgang ved alle sykehjem.»

    Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 25. januar 2017:

    «Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for budsjetterminen 2017 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 15.
    Helse- og omsorgsdepartementet har hatt på høring forslag om forskrift om legemiddelgjennomgang i sykehjem. Forskriftsfestingen pålegger kommunene å sikre systematisk legemiddelgjennomgang i sykehjem de har ansvaret for. Ny legemiddelhåndteringsforskrift hvor dette er regulert trådde i kraft 1. januar 2017.»

    Vedtak nr. 262, 14. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen presisere i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene at alle barneavdelinger skal ansette leger med spesialisering innen vold mot barn, sosialpediatere, og at de regionale helseforetakene som følge av spesialisthelsetjenestens sørge for ansvar, skal sikre at alle voldsutsatte barn ved Statens barnehus får medisinsk undersøkelse.»

    Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for budsjetterminen 2017 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 15.
    Vedtaket er fulgt opp ved at det i oppdragsdokumentenetil de regionale helseforetakene for 2016 er satt mål om at det skal være ansatt sosialpediatere i alle barneavdelinger. Overgrepsutsatte barn som avhøres ved Statens barnehus skal tilbys medisinsk undersøkelse. Komiteen har ikke hatt merknader til dette.»

    Vedtak nr. 263, 14. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen snarest mulig, og senest i revidert nasjonalbudsjett 2016, redegjøre for virkningen av kuttene i medisinsk forbruksmateriell, både økonomisk og sosialt, for samfunnet og den enkelte som trenger forbruksmateriell.»

    Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for budsjetterminen 2017 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 15.
    Vedtaket er fulgt opp i Prop. 122 S (2015–2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2016, jf. Innst. 400 S (2015–2016).
    I forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017), jf. Innst. 11 S (2016–2017), hadde komiteen følgende merknad: «Komiteen er tilfreds med at det foreslås bevilget 8,5 mill. kroner til en reversering av vedtak om å ta ut posedeodoranter og poseovertrekk fra blåreseptordningen, jf. Prop. 122 S (2015–2016) og Innst. 400 S (2015–2016).»
    Helse- og omsorgsdepartementet mener således at vedtaket er fulgt opp.»

    Vedtak nr. 434, vedtakspunkt 11 (2015–2016), 12. januar 2016

    «Stortinget ber regjeringen om å sørge for at det foretas en kartlegging av sårbare personer i mottakene slik at man raskere kan sette inn nødvendig tiltak, og samtidig gjøre det enklere for kommuner å forberede seg før bosetting.»

    Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for budsjetterminen 2017 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 15.
    Helsedirektoratet fremmet i møte til Nasjonalt råd for prioritering i helse- og omsorgstjenestene 3. desember 2015 en sak om helseundersøkelser av flyktninger og asylsøkere og hvordan disse bør legges opp. Rådet anbefaler ikke at det gjennomføres en tidlig helsesamtale for flyktninger og asylsøkere, jf. vedtak fra møte i rådet 29. januar 2016. Rådet viser til at det ikke foreligger god dokumentasjon som tyder på at et slikt tiltak vil være effektivt, og at en slik kartlegging kan skape etiske utfordringer. Komiteen har ikke hatt merknader til dette.»

    Vedtak nr. 437, vedtakspunkt 1 (2015-2016), 12. januar 2016

    «Stortinget ber regjeringen om å styrke rådgivningen til kommunene i arbeidet med migrasjonshelse og smittevern.»

    Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for budsjetterminen 2017 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 15.
    Regjeringen la 11. mai 2016 fram Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk.
    Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet har samarbeidet om oppfølgingen av anmodningsvedtaket. Det har vært avholdt en rekke møter om migrasjonshelse og smittevern beregnet på kommunehelsetjenesten, fylkesmenn, UDI og kommuner med mottak.
    Veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente ble første gang publisert i oktober 2015 og sist oppdatert i juli 2016.
    Det er blitt sendt ut jevnlige nyhetsbrev til alle kommuner med lenke til veilederen og med vekt på opplysning om rettigheter til helsetjenester og smittevern. Komiteen har ikke hatt merknader til dette.»

    Vedtak nr. 437, vedtakspunkt 2 (2015–2016), 12. januar 2016

    «Stortinget ber regjeringen om å legge til rette for at helsepersonell blant beboere på mottak rekrutteres slik at kommunene kan bruke asylsøkere med helsefaglig utdanning som norsk helsepersonells medhjelper.»

    Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for budsjetterminen 2017 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 15.
    Helse- og omsorgsdepartementet utreder videre hvordan vedtaket skal følges opp.»

    Vedtak nr. 437, vedtakspunkt 3 (2015–2016), 12. januar 2016

    «Stortinget ber regjeringen om å styrke tjenestene innen psykisk helsevern, og legge til rette for et tettere samarbeid mellom eksisterende traumeenheter.»

    Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for budsjetterminen 2017 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 15.
    Iht. nasjonale føringer skal mennesker med traumelidelser behandles i den ordinære tjenesten. Regionale helseforetak har ansvar for å sørge for et forsvarlig spesialisttilbud for denne som for andre pasientgrupper. Det er ikke gitt detaljerte føringer mht. organiseringen av traumebehandling, men det er gitt en generell føring om at DPS og BUP skal ta ansvar for vanlige psykiske lidelser på spesialistnivå. Psykiske traumer/PTSD er en hyppig forekommende lidelse (eller årsak til lidelse) som må kunne behandles på alle nivåer, dvs. hos fastlege, på DPS og på sykehus når det er nødvendig. Det er etablert kompetansemiljøer i alle regioner (regionale ressurssentre for vold og traumatisk stress, RVTS) som har til oppgave å gi opplæring og veilede helsetjenesten på alle nivåer og overfor enheter under andre aktuelle departementers ansvarsområde. Komiteen har ikke hatt merknader til dette.»

    Vedtak nr. 437, vedtakspunkt 4 (2015–2016), 12. januar 2016

    «Stortinget ber regjeringen om å styrke ordningen med fleksible oppsøkende behandlingsteam for å understøtte kommuner som har behov for dette.»

    Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for budsjetterminen 2017 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 15.
    Fleksible oppsøkende behandlingsteam er et prioritert tiltak i opptrappingsplanen for rusfeltet. Komiteen har ikke merknader til dette.»

    Vedtak nr. 439.5 (2015–2016), 12. januar 2016

    «Stortinget ber Regjeringen om å sikre at det i samarbeid med foreldrene settes i verk tiltak når det i forbindelse med språkkontroller på helsestasjonene avdekkes behov for oppfølging.»

    Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for budsjetterminen 2017 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 15.
    Vedtaket er fulgt opp ved at det foreligger en nasjonal faglig retningslinje for undersøkelse av syn, hørsel og språk hos barn, utarbeidet av Helsedirektoratet. Dersom helsestasjonen avdekker mistanke om forsinket språkutvikling, skal barnet henvises til videre språkutredning. Komiteen har ikke hatt merknader til dette.»

    Vedtak nr. 520 (2015–2016), 1. mars 2016

    «Stortinget ber regjeringen sikre en god oppfølging for dem som er dømt til særreaksjon på grunnlag av gjentatte lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art, for å sikre god tilbakeføring til samfunnet og forhindre at den kriminelle aktiviteten vedvarer etter at særreaksjonen er opphørt.»

    Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for budsjetterminen 2017 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 15.
    Vedtaket følges opp ved at Helse- og omsorgsdepartementet vil ta erfaringene fra tidligere prosjekter med i arbeidet med oppfølgingen av den aktuelle gruppen med dom til særreaksjon.
    I forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017), jf. Innst. 11 S (2016–2017), hadde komiteen følgende merknad:
    «Komiteen viser ellers til Stortingets anmodningsvedtak nr. 520, 521, 522 (2015–2016) under behandling av Innst. 179 L (2015–2016), jf. Prop. 122 L (2014–2015) Endringer i straffeloven 2005 mv., om å sikre en god oppfølging for dem som er dømt til særreaksjon (strafferettslig særreaksjoner mm.). Komiteen noterer seg at vedtakene er tatt til etterretning og er under effektuering.»

    Vedtak nr. 521 (2015–2016), 1. mars 2016

    «Stortinget ber regjeringen starte en evaluering senest tre år etter at lovendringen er trådt i kraft.»

    Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for budsjetterminen 2017 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 15.
    Evaluering vil foretas ved samarbeid mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. En ny lov om strafferettslige særreaksjoner trådte i kraft 1. oktober 2016
    I forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017), jf. Innst. 11 S (2016–2017), hadde komiteen følgende merknad:
    «Komiteen viser ellers til Stortingets anmodningsvedtak nr. 520, 521, 522 (2015–2016) under behandling av Innst. 179 L (2015–2016), jf. Prop. 122 L (2014–2015) Endringer i straffeloven 2005 mv., om å sikre en god oppfølging for dem som er dømt til særreaksjon (strafferettslig særreaksjoner mm.). Komiteen noterer seg at vedtakene er tatt til etterretning og er under effektuering.»

    Vedtak nr. 522 (2015–2016), 1. mars 2016

    «Stortinget ber regjeringen sørge for at det føres årlig statistikk over hvor mange som dømmes til særreaksjon på grunnlag av gjentatte lovbrudd av samfunnsskadelig/særlig plagsom art, hvilke tiltak som har vært prøvd før domfellelse, og over hvilken behandling og oppfølging disse får.»

    Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for budsjetterminen 2017 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 15.
    Det føres statistikk over ansvarlig regionalt helseforetak og lokalt helseforetak/sykehus, behandlingsnivå, om pasienten behandles med eller uten døgnopphold, hoveddiagnose, rusavhengighet og mottatte opplysninger om rømninger. Informasjon om behandlingstiltak vil ligge i pasientjournalene. Helse- og omsorgsdepartementet legger til grunn at evaluering og ev. forskningsprosjekter må belyse forhold man ønsker kunnskap om, utover det som går fram av koordineringsenhetens database.
    I forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017), jf. Innst. 11 S (2016–2017), hadde komiteen følgende merknad:
    «Komiteen viser ellers til Stortingets anmodningsvedtak nr. 520, 521, 522 (2015–2016) under behandling av Innst. 179 L (2015–2016), jf. Prop. 122 L (2014–2015) Endringer i straffeloven 2005 mv., om å sikre en god oppfølging for dem som er dømt til særreaksjon (strafferettslig særreaksjoner mm.). Komiteen noterer seg at vedtakene er tatt til etterretning og er under effektuering.»

    Vedtak nr. 542, 17. mars 2016

    «Stortinget ber regjeringen gjennom foretaksmøtet og/eller styringsdokumenter sørge for at stedlig ledelse blir hovedregelen ved norske sykehus.»

    Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for budsjetterminen 2017 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 15.
    Vedtaket er fulgt opp ved at det i foretaksmøtene til regionale helseforetak i mai 2016 ble stilt krav om at stedlig ledelse skal bli hovedregelen ved norske sykehus. Komiteen har ikke hatt merknader til dette.»

    Vedtak nr. 543, 17. mars 2016

    «Stortinget ber regjeringen sørge for at sykehus som i dag har akuttkirurgiske tilbud, fortsatt vil ha dette når hensynet til pasienten gjør det nødvendig, og kvalitet og pasientsikkerhet er ivaretatt.»

    Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for budsjetterminen 2017 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 15.
    Vedtaket er fulgt opp ved at det i foretaksmøtene til regionale helseforetak i mai 2016 ble gitt følgende føring: Sykehus som i dag har akuttkirurgiske tilbud, skal fortsatt ha dette når hensynet til pasienten gjør det nødvendig og kvalitet og pasientsikkerhet er ivaretatt. Komiteen har ikke hatt merknader til dette.»

    Vedtak nr. 544, 17. mars 2016

    «Stortinget ber regjeringen om at scenarioene som er beskrevet i Nasjonal helse- og sykehusplan, ikke skal være førende for de lokale og regionale utviklingsprosessene som skal gjennomføres etter at Stortinget har behandlet planen.»

    Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for budsjetterminen 2017 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 15.
    Vedtaket er fulgt opp ved at det i foretaksmøtene til regionale helseforetak i mai 2016 ble gitt følgende føring: Konklusjonene i scenariene beskrevet i Nasjonal helse- og sykehusplan skal ikke være førende for lokale og regionale utviklingsprosesser. Komiteen har ikke hatt merknader til dette.»

    Vedtak nr. 545, 17. mars 2016

    «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med egen sak om basestrukturen for luftambulansen i Norge.»

    Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for budsjetterminen 2017 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 15.
    Som oppfølging av Stortingets vedtak ved behandlingen av Nasjonal helse- og sykehusplan, ble det i foretaksmøtene til regionale helseforetak i mai 2016 gitt følgende føring: I forbindelse med helseforetakenes arbeid med utviklingsplaner skal de regionale helseforetakene gjennomgå basestrukturen for luftambulanser i Norge. Helse- og omsorgsdepartementet vil legge fram en egen sak for Stortinget etter at regionale helseforetak har gjennomgått basestrukturen.»

    Vedtak nr. 546, 17. mars 2016

    «Stortinget ber regjeringen gjennom foretaksmøtet og/eller styringsdokumenter sørge for at de regionale helseforetakene starter en prosess med å flytte mer av den elektive kirurgien i foretaket til akuttsykehusene, der det ligger til rette for dette, for derigjennom å styrke den generelle kirurgiske kompetansen ved disse sykehusene.»

    Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for budsjetterminen 2017 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 15.
    Vedtaket er fulgt opp ved at det i foretaksmøtene til regionale helseforetak i mai 2016 ble gitt følgende føring: Det skal startes en prosess med å flytte mer av den elektive kirurgien i foretakene til akuttsykehusene, der det ligger til rette for dette, for derigjennom å styrke den generelle kirurgiske kompetansen ved disse sykehusene. Komiteen har ikke hatt merknader til dette.»

    Vedtak nr. 627, 28. april 2016

    «Stortinget ber regjeringen vurdere å gi alle kvinner med alvorlig rusmiddelavhengighet tilbud om gratis langtidsvirkende prevensjon.»

    Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for budsjetterminen 2017 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 15.
    Kvinner i LAR omfattes av den nasjonale retningslinjen og her vises det til omtalen nedenfor knyttet til vedtak nr. 628 (2015–2016). En ordning med gratis langtidsvirkende prevensjon vil reise juridiske, økonomiske og faglige spørsmål. Helse- og omsorgsdepartementet vil vurdere dette spørsmålet etter å ha høstet erfaringer med gratis langtidsvirkende prevensjon til kvinner i LAR og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

    Vedtak nr. 628, 28. april 2016

    «Stortinget ber regjeringen sørge for at det stilles krav til at helsetjenesten skal gi alle kvinner i reproduktiv alder som skal starte opp i LAR, grundig informasjon om LAR-behandling og graviditet. Kvinner i LAR som ønsker å få barn, må få tilbud om hjelp til nedtrapping av LAR-medikamenter, men det understrekes at det må gjøres individuelle vurderinger av konsekvensene av en eventuell nedtrapping.»

    Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for budsjetterminen 2017 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 15.
    Det går fram av Helsedirektoratets nasjonale retningslinje for gravide i LAR at det er viktig at kvinnen ved oppstart av LAR får informasjon om LAR og om økt mulighet for å bli gravid.
    Dersom en kvinne planlegger å bli gravid og ønsker nedtrapping, må en slik nedtrapping følge de anbefalingene som gjelder for nedtrapping i den generelle retningslinjen for LAR. Helse- og omsorgsdepartementet vil i 2017 følge opp overfor helseregionene at kvinner får grundig informasjon om graviditet ved oppstart av LAR. Videre vil departementet i 2017 følge opp overfor helseregionene at de kvinner i LAR som planlegger å bli gravide og ønsker nedtrapping av LAR får et reelt tilbud om dette.
    I forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017), jf. Innst. 11 S (2016–2017), hadde komiteen følgende merknad:
    «Videre viser komiteen til anmodningsvedtak nr. 628 (2015–2016), hvor regjeringen bes «sørge for at det stilles krav til at helsetjenesten skal gi alle kvinner i reproduktiv alder som skal starte opp i LAR, grundig informasjon om LAR-behandling og graviditet. Kvinner i LAR som ønsker å få barn, må få tilbud om hjelp til nedtrapping av LAR-medikamenter». Komiteen imøteser at dette vil bli fulgt opp i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene fra 2017.»

    Vedtak nr. 629, 28. april 2016

    «Stortinget ber regjeringen innføre en enkel og ubyråkratisk ordning som kan gi kvinner i LAR gratis langtidsvirkende prevensjon ved oppstart i LAR.»

    Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for budsjetterminen 2017 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 15.
    Helsedirektoratet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet foretatt en vurdering av finansieringsansvaret for prevensjon for kvinner i LAR. Denne vurderingen ble oversendt til departementet i juni 2016. Departementet vil i 2017 følge opp at de regionale helseforetakene sikrer at kvinner i LAR får tilbud om gratis langtidsvirkende prevensjon. Komiteen har ikke hatt merknader til dette.»

    Vedtak nr. 658, 18. mai 2016

    «Stortinget ber regjeringen utrede modeller og en infrastruktur for et trygt og etisk forsvarlig samarbeid mellom norske offentlige biobanker, helseregistre og industrielle aktører.»

    Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for budsjetterminen 2017 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 15.
    Departementet arbeider med flere aktiviteter som til sammen vil legge til rette for raskere og mer effektiv tilgang til og bruk av helsedata fra befolkningsundersøkelser, biobanker og helseregistre på en etisk forsvarlig måte til ulike formål. Dette omfatter bl.a. arbeid for å modernisere og samordne sentrale helseregistre og nasjonale medisinske kvalitetsregistre, forenkling av regelverk, etablering av et kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) og oppbyggingen av Direktoratet for e-helse, som bl.a. skal bidra til utvikling av felles standarder slik at de ulike systemene for helsedata bedre kommuniserer sammen.
    Med etableringen av HelseOmsorg21-rådet er det laget en møteplass for de ulike aktørene, som bl.a. omfatter private og offentlige aktører fra forskning og innovasjonsmiljøene, næringslivet, brukerorganisasjoner, forvaltning og virkemiddelapparatet.
    Som ledd i regjeringens oppfølging av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning har det vært satset på investeringer i norsk forskningsinfrastruktur. Bedre samordning og teknologisk opprustning av norske biobanker og helseregistre er en sentral del av denne satsningen.
    Helse- og omsorgsdepartementet nedsatte 10. juni 2016 et ekspertutvalg for å utrede enklere tilgang og bedre utnyttelse av helsedata. Utvalget skal innenfor dette utrede hvordan enklere tilgang til og bedre utnyttelse av helsedata kan bidra til innovasjon og næringsutvikling. De skal beskrive dagens system og foreslå tiltak for å gjøre dagens system bedre. Utvalget er i mandatet spesifikt bedt om å bidra til å følge opp Stortingets anmodningsvedtak. Helse- og omsorgsdepartementet har gitt utvalget en frist for å sluttføre arbeidet som gjør det mulig å gjennomføre gode prosesser og involvere relevante aktører. Når utvalget har gjennomført sitt arbeid, vil Helse- og omsorgsdepartementet følge opp saken videre.»

    Vedtak nr. 662, 18. mai 2016

    «Stortinget ber regjeringen i opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering sørge for at rehabilitering av eldre innlemmes i planen.»

    Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for budsjetterminen 2017 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 15.
    Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering er inkludert i del III, kapittel 8. Vedtaket er fulgt opp ved at opptrappingsplanen er generell og omfatter alle aldersgrupper. Komiteen har ikke hatt merknader til dette.»

    Vedtak nr. 786, 7. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen i arbeidet med ungdomshelsestrategien foreslå tiltak for å motvirke at barn og unge blir utsatt for kroppspress gjennom reklame generelt, og reklame i offentlige rom spesielt.»

    Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for budsjetterminen 2017 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 15.
    Spørsmålet vil bli omtalt i Handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021) som legges frem våren 2017, og skal være en del av regjeringens strategi for psykisk helse, som etter planen skal legges frem våren 2017.»

    Vedtak nr. 787, 7. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen i arbeidet med ungdomshelsestrategien foreslå tiltak for å motvirke at barn og unge blir utsatt for kroppspress gjennom reklame.»

    Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for budsjetterminen 2017 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 15.
    Spørsmålet omtales i Handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021) som legges frem våren 2017, og skal være en del av regjeringens strategi for psykisk helse, som etter planen skal legges frem våren 2017.»

    Vedtak nr. 817, 8. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen sikre at barn og unge som begår seksuelle overgrep, får tilbud om individuell oppfølging og behandling.»

    Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for budsjetterminen 2017 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 15.
    Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har i nasjonal kartleggingsstudie kartlagt behandlingstilbudet til barn som er utsatt for og som utøver vold eller seksuelle overgrep. Helse- og omsorgsdepartementet har gitt NKVTS i oppdrag å innhente mer informasjon om behandlingstilbudet til barn og unge som begår seksuelle overgrep i de nordiske land, Storbritannia og Nederland. Dette vil gi et bedre grunnla for å vurdere hvordan behandlingstilbudet i Norge til barn og unge som begår seksuelle overgrep bør organiseres for framtiden. Komiteen har ikke hatt merknader til dette.»

    Vedtak nr. 838, 9. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen vurdere et krav om at kommunene skal definere hvem som har det overordnede ansvar for hjelpetjenestene til barn og unge.»

    Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for budsjetterminen 2017 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 15.
    Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp gjennom arbeidet med en strategi for barn og unges psykiske helse, jf. anmodningsvedtak nr. 840 (2015–2016).»

    Vedtak nr. 839, 9. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen sikre at barn og unge får medikamentfrie behandlingstilbud når faglige anbefalinger tilsier dette.»

    Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for budsjetterminen 2017 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 15.
    Regjeringen har hatt stor oppmerksomhet rundt behovet for å opprette medikamentfrie tilbud i psykisk helsevern for voksne. Slike tilbud er nå under utvikling og etablering i de regionale helseforetakene. I 2017 får Helsedirektoratet i oppdrag å vurdere hvilke grep som kan tas for å sikre riktig forskrivning av psykofarmaka til barn og unge, herunder særlig vurdere om dagens forskrivning av antidepressiva er faglig ønskelig. Ev. krav til de regionale helseforetakene vil bli vurdert etter at direktoratets tilrådninger foreligger.»

    Vedtak nr. 840, 9. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen innen juni 2017 legge frem en helhetlig tverrsektoriell strategi for barn og unges psykiske helse som omfatter individ og samfunn, og som inneholder både helsefremmende, sykdomsforebyggende og kurative initiativ. I utformingen av strategien skal barn og unges erfaringer og råd inkluderes.»

    Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for budsjetterminen 2017 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 15.
    Regjeringen vil utarbeide en strategi for barn og unges psykiske helse, som en del av en samlet strategi for befolkningens psykiske helse. Strategien skal omfatte både helsefremmende, forebyggende og behandlingsrettede tiltak, og regjeringen tar sikte på å legge den fram våren 2017.»

    Vedtak nr. 961, 16. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen følge opp arbeidet med Norsk helsearkiv og realisering av depotbygg på Tynset.»

    Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for budsjetterminen 2017 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 15.
    Regjeringen har lagt fram et forslag med en helhetlig løsning for Arkivverket og Norsk helsearkiv, herunder forslag om midler i 2017 til igangsetting av nybygg for Norsk helsearkiv på Tynset og magasin for papirbaserte arkiver samlokalisert med den statlige etaten Nasjonalbibliotekets anlegg i fjellet i Mo i Rana, jf. omtalen i budsjettproposisjonen til Kulturdepartementet og bevilgningsforslag i budsjettproposisjonen til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, kap. 2445 Statsbygg, post 31 Igangsetting av ordinære prosjekter.
    I forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017), jf. Innst. 11 S (2016–2017), hadde komiteen følgende merknad:
    «Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen har lagt fram et forslag med en helhetlig løsning for Arkivverket og Norsk helsearkiv, herunder forslag om midler i 2017 til igangsetting av nybygg for Norsk helsearkiv på Tynset og magasin for papirbaserte arkiver samlokalisert med den statlige etaten Nasjonalbibliotekets anlegg i fjellet i Mo i Rana, jf. omtalen i budsjettproposisjonen til Kulturdepartementet og bevilgningsforslag i budsjettproposisjonen til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, kap. 2445 Statsbygg, post 31 Igangsetting av ordinære prosjekter.
    Flertallet anser med dette vedtaket som tilfredsstillende fulgt opp.»»

    Vedtak nr. 962, 16. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en utredning om hvordan oppbevaring/lagring av sensitive pasientopplysninger best mulig skal kunne trygges, herunder med vekt på utfordringer som kan oppstå i forbindelse med samarbeid med private aktører.»

    Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for budsjetterminen 2017 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 15.
    Regjeringen har lagt fram et forslag med en helhetlig løsning for Arkivverket og Norsk helsearkiv, jf. Vedtak nr. 961 (2015–2016) 16. juni 2016. Det er Riksarkivaren, lederen av Arkivverket, som vil være databehandlingsansvarlig og ha ansvaret for bevaringen av opplysningene i Norsk helsearkiv, i tråd med gjeldende regelverk, herunder helseregisterloven og helsearkivforskriften. Med bakgrunn i regjeringens anbefaling om statlig bygging, eierskap, forvaltning og drift i saken anses det hensiktsmessig å ikke gjennomføre ytterligere utredning av andre typer løsninger, herunder samarbeid med private aktører.
    I forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017), jf. Innst. 11 S (2016–2017), hadde komiteen følgende merknad:«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, anser dette vedtaket som tilfredsstillende fulgt opp.»

    Vedtak nr. 999, 17. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen sørge for at kriteriene for tilskuddsordningen Aktivitet for seniorer og eldre under kap. 761 post 21 endres slik at Tjukkasgjengen kan omfattes av ordningen.»

    Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for budsjetterminen 2017 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 15.
    Tilskuddsordningen Aktivitet for seniorer og eldre endres slik at det også åpnes for at Tjukkasgjengen omfattes av ordningen. Komiteen har ikke hatt merknader til dette.»

    2.6 Justis- og beredskapsdepartementet

    Vedtak nr. 10, 13. oktober 2015

    «Stortinget ber regjeringen snarest legge fram en sak for Stortinget om hvordan den følger opp enigheten i EU om fordeling av ansvar for flyktninger og asylsøkere.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 152 S (2014–2015) Endringer i statsbudsjettet 2015 under Justis- og beredskapsdepartementet mv. (tilleggsbevilgning som følge av økning i antallet asylsøkere til Norge) og Innst. 20 S (2015–2016).
    Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen foreslo i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) at Norge deltar i EUs relokaliseringsprogram ved å ta imot 1 500 asylsøkere over to år, med sikte på 750 i 2016, fra andre land i Europa. Stortinget sluttet seg til forslaget. Deltakelsen skal skje på grunnlag av bilaterale avtaler med henholdsvis Hellas og Italia. Bilaterale avtaler ble inngått våren 2016. Avtalene angir hvilke prosedyrer som skal følges. Overføringene til andre land har vært relativt beskjeden da få, om noen, land ventes å nå måltallene for 2016.
    Ved en inkurie ble det ikke i Prop. 152 (2014–2015) S referert til anmodningsvedtak nr. 10. Finanskomiteen og flertallet i Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde ingen merknader til redegjørelsen i henholdsvis Innst. 2 S (2015–2016) og Innst. 16 S (2015–2016).
    Det bevilges 12,2 mill. kroner i 2017 til arbeidet med relokalisering av flyktninger og å videreføre det norske bidraget til det europeiske samarbeidet i en fortsatt krevende flyktningsituasjon, jf. omtale under kap. 490, post 01. Stortinget vedtok videre å bevilge til sammen 33,6 mill. kroner til politiet og UDI knyttet til saksbehandling og registrering av asylsøkere som skal relokaliseres til Norge, jf. omtale under kap. 440, post 01, kap. 490, post 01 og kap. 490, post 22.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 323 orientert om oppfølgingen av Stortingets anmodning om fordeling av ansvaret for asylsøkere i Europa. Kommunal- og forvaltningskomiteens flertall har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av anmodningsvedtaket.»

    Vedtak nr. 11, 13. oktober 2015

    «Stortinget ber regjeringen redegjøre for hvordan Dublin-regelverket håndteres fra norsk side i den aktuelle situasjonen, hensiktsmessigheten i å bruke ressurser på å returnere asylsøkere til førsteland og mulige konsekvenser av ikke å gjøre det.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 6. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 152 S (2014–2015) Endringer i statsbudsjettet 2015 under Justis- og beredskapsdepartementet mv. (tilleggsbevilgning som følge av økning i antallet asylsøkere til Norge) og Innst. 20 S (2015–2016).
    Anmodningsvedtaket var knyttet til den ekstraordinære situasjonen høsten 2015. Dublin-regelverket ble fra norsk side håndtert på vanlig måte høsten 2015. Justis- og beredskapsdepartementet er imidlertid kjent med at Norge ble ansvarlig for ca. 200 asylsaker der det forelå et klart ansvarsgrunnlag etter Dublinforordningen, men der fristen for Norge til å sende anmodning til et annet medlemsland gikk ut. Se også svar på skriftlig spørsmål nr. 1363 fra stortingsrepresentant Helga Pedersen.
    Dublin III-forordningen, som gjelder som norsk lov, regulerer hvilket land som er ansvarlig for å behandle en søknad om asyl. Alle medlemsland pålegges å ta over/ta tilbake en asylsøker som er deres ansvar i henhold til forordningen. Formålet med samarbeidet er å sikre at en asylsøker gis rask tilgang til asylsøknadsprosedyrene, og samtidig unngå såkalt «asyl-shopping»; at en søker som får avslag på sin søknad reiser videre til et annet land og legger beslag på saksbehandlingsressurser der også.
    En andel av asylsøkerne som kommer til Norge, vil normalt kunne sendes tilbake til et annet ansvarlig Dublin-land. Gjennom Dublin-samarbeidet slipper Norge å realitetsbehandle asylsøknader samtidig som Norge kan legge til grunn at søkeren blir behandlet på en tilfredsstillende måte i det ansvarlige landet.
    Uten norsk deltakelse ville Norge måttet fremforhandle avtaler med hvert land om tilbaketakelse av asylsøkere, noe som ville vært svært utfordrende da alle andre europeiske land forholder seg til Dublin-regelverket for håndtering av slike spørsmål. Uten rettslig bindende forpliktelser om overføring av asylsøkere risikerer Norge å bli ansvarlig for alle asylsøkere som kommer til Norge. Norge ville dermed blitt veldig attraktivt for asylsøkere som hadde fått avslag i et annet europeisk land. Asylankomstene til Norge ville derfor kunne øke dersom Norge ikke hadde vært med i Dublin-samarbeidet.
    Norges deltakelse i Dublin-samarbeidet er også en konsekvens av Norges deltakelse i Schengen-samarbeidet.
    Anmodningsvedtaket anses fulgt opp.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 323 orientert om oppfølgingen av Stortingets anmodning om å redegjøre for hvordan Dublin-regelverket håndteres fra norsk side. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av anmodningsvedtaket.»

    Vedtak nr. 12, 13. oktober 2015

    «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak med mulige forenklinger i registrering og mottak av flyktninger, mulige tiltak for å få ned saksbehandlingstider og andre forbedringer som kan korte ned tiden fra ankomst til bosetting.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2016:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 152 S (2014–2015) Endringer i statsbudsjettet 2015 under Justis- og beredskapsdepartementet mv. (tilleggsbevilgning som følge av økning i antallet asylsøkere til Norge) og Innst. 20 S (2015–2016).
    Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Utlendingsdirektoratet og Politidirektoratet ved Politiets utlendingsenhet har satt ned et prosjekt som skal se på samhandling mellom etatene i asylsaksbehandlingen. De skal særlig se på den innledende registrerings- og mottaksfasen. Prosjektets arbeid vil inngå som en del av grunnlaget for oppfølging av anmodningsvedtaket.
    Når det gjelder å sikre raskere bosetting har regjeringen dette som et av sine definerte mål. Det vises til programkategori 06.95.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 324 orientert om oppfølgingen av Stortingets anmodning om å komme til Stortinget med sak om mulige forenklinger i registrering og mottak av flyktninger. Kommunal- og forvaltningskomiteens har i Innst. 16 S (2016–2017) vist til at botiden i asylmottak «påvirkes av en rekke faktorer, der spesielt saksbehandlingstiden i asylsaker, bosettingstakten og returgjennomføringen er viktig».»

    Vedtak nr. 13, 13. oktober 2015

    «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av forslag til nye kriterier som gjør det enklere å få midlertidig arbeidstillatelse mens asylsøknaden er til behandling.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 152 S (2014–2015) Endringer i statsbudsjettet 2015 under Justis- og beredskapsdepartementet mv. (tilleggsbevilgning som følge av økning i antallet asylsøkere til Norge) og Innst. 20 S (2015–2016).
    11. mai 2016 la regjeringen frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Vedtaket er omtalt i kap. 2.3.6 i Meld. St. 30.
    Det vises til omtalen i Prop. 1 S (2016–2017) for Justis- og beredskapsdepartementet, s. 325. Forslag til endringer i utlendingslovens bestemmelse om asylsøkeres adgang til arbeid under søknadsbehandlingen har vært på høring. Departementet gjennomgår for tiden høringsuttalelsene. Anmodningsvedtaket er derfor fortsatt under behandling.
    Kommunal- og forvaltningskomiteens flertall hadde i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til omtalen i Prop. 1 S.»

    Vedtak nr. 31, 16. november 2015

    «Stortinget ber regjeringen på grunn av den korte tidsfristen og mangelen på høring komme tilbake til Stortinget med en evaluering av lovendringene i løpet av to år. Denne evalueringen må gi rom for en høring.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 16 L (2015–2016) Endringer i utlendingsloven (innstramninger) og Innst. 391 L (2015–2016). Det vises til omtalen i Prop. 1 S (2016–2017) for Justis- og beredskapsdepartementet, s. 325. Arbeidet med å evaluere lovendringene vil skje i henhold til Stortingets anmodningsvedtak. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 323 orientert om oppfølgingen av Stortingets anmodning om å komme tilbake til Stortinget med en evaluering i løpet av to år. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til orienteringen.»

    Vedtak nr. 33, 17. november 2015

    «Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer for å redusere fraværet fra introduksjonsprogrammet, og regler som sikrer kvinners deltakelse i introduksjonsprogram og norskundervisning også under fødselspermisjon.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Grunnlaget for vedtaket fremgår av Stortingets behandling av Prop. 130 L (2014–2015) Endringer i introduksjonsloven (tiltak for økt gjennomføring av plikt til opplæring og kvalifisering), jf. Innst. 45 L (2015–2016).
    Regjeringen la 19. februar 2016 frem Meld. St 16. (2015–2016) Fra utenforskap til ny sjanse. Samordnet innsats for voksnes læring. Vedtaket er omtalt i kap. 4.3.1 og 4.6.3 i Meld. St. 16. Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen hadde følgende merknad i Innst. 362 S (2015–2016):
    «Komiteen viser til at det er en lavere andel kvinner enn menn som går over i arbeid eller utdanning etter introduksjonsprogrammet. Noe av årsaken til dette kan være opphold eller mer ujevn progresjon som følge av permisjon eller omsorg for barn.»
    I meldingen varsler regjeringen at den vil vurdere hvordan de deltakerne i introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap som har omsorgspermisjon, kan følges tettere opp for å motivere dem til å gjenoppta kvalifiseringen etter permisjonen.
    11. mai 2016 la regjeringen frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Vedtak er også omtalt i kap. 5.4.3 i Meld. St. 30.
    Det vises for øvrig til merknad fra Kommunal- og forvaltningskomiteen på side 26 i Innst. 399 S (2015–2016).
    Regjeringen vil endre regelverket og legge til rette for at deltakere i introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap skal kunne få tilbud om opplæring mens de er i permisjon. Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 323–324 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket.»

    Vedtak nr. 47, 26. november 2015

    «Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som bidrar til tryggere boligtransaksjoner for både kjøper og selger, herunder det varslede arbeidet om takstmenn, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 4. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Dokument 8:68 S (2014–2015) og Innst. 46 S (2015–2016).
    Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 316 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen.»

    Vedtak nr. 68, 3. desember 2015

    Stortinget ber regjeringen:

    «1. Prioritere arbeidet med rask retur av personer som har fått avslag på sin asylsøknad, og i særdeleshet prioritere retur av grupper der dette vil ha effekt på tilstrømningen fremover. Videre bes regjeringen kontinuerlig sørge for at aktuelle myndigheter har tilstrekkelig med ressurser for å kunne drive et effektivt returarbeid. Regjeringen bes videre om å foreslå at utgifter knyttet til utsendelse av straffedømte utlendinger skilles ut i egen post, som gjøres til en overslagsbevilgning.
    Herunder bes regjeringen om følgende:Vurdere endring i forskrift til utlendingsloven for å redusere anketiden fra tre uker, for søkere som åpenbart ikke har beskyttelsesbehov.
    Intensivere samarbeid med IOM for å sikre økonomiske incentiver til rask retur av grunnløse asylsøkere.
    Utvide 48-timersregelen til å omfatte flere land, der det foreligger et faglig grunnlag for dette, og styrke dialogen med de sentrale returlandene.
    Fortsette arbeidet med å differensiere ulike grupper asylsøkere i saksbehandlingen for å sikre raskere returer av personer som ikke har behov for beskyttelse.
    Vurdere sentrale sider ved norsk utlendingslovgivning og gjennomgå norsk praksis der Norge har en annen vurdering av beskyttelsesbehovet for ulike nasjonaliteter sammenlignet med praksis i land det er naturlig å sammenligne oss med. Regjeringen bes fortløpende vurdere forslag til lovendringer, forskriftsendringer og justere aktuelle instrukser med sikte på å oppnå innstramminger.
    Sikre en effektiv ID-avklaring og samarbeide med nærstående land om dette.
    Opprette en hurtigfil for asylsøkere som blir tatt for kriminelle handlinger (som f.eks. besittelse og salg av narkotika), der søknaden behandles raskt og søkeren returneres til opprinnelseslandet ved avslag.
    2. Sikre retur av personer med åpenbart grunnløse asylsøknader til Norge eller personer som har fått avslag på søknaden, og gi dette arbeidet høyeste prioritet, samt sikre tilfredsstillende fasiliteter ved Storskog og i Kirkenes. Videre bes regjeringen sikre tilstrekkelige ressurser til å iverksette retur av personer som ikke har rett til opphold i Norge. Både UDI og PU må få tilført tilstrekkelig ressurser til å gi arbeidet med retur ved den norsk-russiske grensen høy prioritet.
    3. Avlaste og styrke UDI. Hente inn jurister og annet nøkkelpersonell fra andre offentlige etater. Sørge for at alle relevante offentlige etater bidrar inn i arbeidet.
    Sikre effektiv saksbehandling fra UDI og oppfordre til nye samarbeidsformer mellom UDI og PU og andre relevante etater, for å sikre en mest mulig effektiv og hensiktsmessig saksbehandling.
    Vurdere om UDI bør innføre ordning med registrering etter modell av den PU benytter. Eksempelvis kan en se for seg en registreringsapplikasjon hvor søker selv legger inn grunnleggende informasjon om seg selv.
    4. Suspendere utlendingsforskriften § 8-2 inntil videre (15-månedersregelen). Under opphold i asylmottak må det tas særlig hensyn til barnas behov, samt legge til rette for språkopplæring, egenaktivisering, og mulighet for å gjøre arbeidsoppgaver i tilknytning til asylmottaket.
    5. Sørge for at utlendingsmyndighetene uten ugrunnet opphold kan starte med tilbakekalling av oppholdstillatelsen dersom grunnlaget for midlertidig beskyttelse kan ha falt bort som følge av politiske, sosiale eller humanitære forbedringer i hjemlandet, for de som fikk opphold på slikt grunnlag.
    6. Sørge for at nivået på ytelsene til asylsøkere skal være av en slik art at Norge ikke fremstår som økonomisk attraktiv i forhold til sammenlignbare europeiske land. Disse vurderingene må skje fortløpende. Det bør iverksettes nødvendige tiltak for å hindre misbruk av ordningene. Videre bes regjeringen vurdere ordninger for i størst mulig grad å erstatte kontantytelser med en ordning der asylsøkerne får betalingskort (elektronisk som bankkort) som kan innløses i butikker for kjøp av mat og klær. Det er viktig at det lages ordninger som forhindrer at asylsøkerne blir presset til å betale gjeld til menneskesmuglere istedenfor å kjøpe mat.
    7. Arbeide med ordninger som forsterker koblingen mellom ytelser og krav og fremme nødvendige lovendringer som bidrar til dette. Konkrete arbeidsoppgaver i mottak må i enda større grad enn i dag må kunne utføres av asylsøkerne selv. Det vurderes innført plikt til å delta i norskopplæring, samt insentiver for den enkelte asylsøker til å aktivisere seg i mottakssituasjonen. Fremfor tildeling av arbeidsoppgaver bør en legge om måten mottakene organiseres på, ved at de i større grad drives av beboere og at frivillige aktører bidrar mer.
    8. Ta initiativ til et sterkere internasjonalt politisamarbeid, for å jobbe mot menneskesmugling og for å sikre gode returordninger for asylsøkere uten krav på beskyttelse. De land som mottar norsk bistand forventes å respektere forpliktelsen til å ta imot egne lands borgere.
    9. Opprette en ordning med direktefly til de viktigste avsenderlandene for å sikre rask retur av asylsøkere uten reelt beskyttelsesbehov.
    10. Legge spesiell vekt på enslige, mindreårige asylsøkere i asylmottak. Videre bes regjeringen sørge for et bredt spekter av botilbud med sterk barnefaglig kompetanse, herunder vurdere ulike ordninger for bofellesskap, eksempelvis fosterhjemsordninger, SOS Barnebyer samt benytte folkehøyskoler der det er ledig kapasitet.
    11. Foreslå økt bistand til mottaksapparatene i Sør-Europa. Deler av EØS-midlene øremerkes til saksbehandlingskapasitet i middelhavsland som er medlem av EØS sine asylsinstitusjoner, slik at flere av de som kommer får behandlet sine asylsøknader der. Dette vil være gjenstand for forhandlinger mellom det enkelte land og Norge.
    12. Overvåke nøye utvikling i fluktrutene over Middelhavet, med henblikk på å allokere norsk innsats der det er størst behov. Økt norsk tilstedeværelse skal vurderes.
    13. Fremme et lovforslag om nye midlertidige beskyttelsesformer, der oppholdstid ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Beskyttelsesbehov skal ligge til grunn for innvilgelse av permanent opphold. Proposisjonen skal også omhandle bruk av integreringskriterier for innvilgelse av permanent opphold (dette i kombinasjon med krav til oppholdstid ut over fem år for enkelte beskyttelseskategorier). Saken skal legges frem slik at tiltakene kan iverksettes i løpet av første halvår 2016.
    14. Fremme et lovforslag om å stramme inn retten til familieinnvandring for asylsøkere og flyktninger.
    15. Arbeide for opprettelse av omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere i opprinnelsesland for å forebygge at enslige mindreårige sendes ut på farefulle reiser og for å legge til rette for trygg retur. Slike sentre må drives forsvarlig og i tråd med grunnleggende menneskerettigheter.
    16. Igangsette et arbeid i løpet av våren 2016 med sikte på innføring av botidskrav for mottak av kontantstøtte og ytelser som ikke støtter opp om arbeid og aktivitet.
    17. Gjennomgå særordninger for flyktninger og asylsøkere i folketrygden og sørge for at det stilles aktivitets- og opptjeningskrav til disse der det er naturlig, med sikte på dette fremmes for Stortinget så raskt som mulig.
    18. Internasjonale konvensjoner er mindre tilpasset dagens situasjon enn den tid da de ble skrevet. For at både det internasjonale samfunnet og Norge skal være best mulig rustet til å håndtere store migrasjonsbølger, bes regjeringen ta et internasjonalt initiativ til en gjennomgang av internasjonale konvensjoner, for at disse i bedre grad kan tilpasses vår tids flyktningsituasjon.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 1 (2015–2016) Nasjonalbudsjettet 2016, Prop. 1 S (2015–2016), Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016), Prop. 1 S Tillegg 2 (2015–2016) og Innst. 2 S (2015–2016).»

    Vedtak nr. 68, vedtakspunkt 1

    «prioritere arbeidet med rask retur av personer som har fått avslag på sin asylsøknad, og i særdeleshet prioritere retur av grupper der dette vil ha effekt på tilstrømningen fremover. Videre bes regjeringen kontinuerlig sørge for at aktuelle myndigheter har tilstrekkelig med ressurser for å kunne drive et effektivt returarbeid. Regjeringen bes videre om å foreslå at utgifter knyttet til utsendelse av straffedømte utlendinger skilles ut i egen post, som gjøres til en overslagsbevilgning.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen har rask retur som et av sine mål for migrasjonskjeden. Det vises til omtale i del II, pkt. 3.53 om returarbeidet.
    Regjeringen foreslår å opprette en ny post på statsbudsjettet for 2017; kap. 440, post 25. Formålet med posten er å tilrettelegge for at politiet hurtig kan øke antallet uttransporteringer dersom behovet og muligheten oppstår. På posten føres de variable utgiftene til retur av asylsøkere med avslag, bort- og utviste og dublinere.
    Stortinget vedtok å øke bevilgningen til retur med 105,0 mill. kroner ifm. behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017), jf. omtale under kategori 06.40. Det foreslås i tillegg å øke bevilgningen til returarbeid i asylmottak med 5,0 mill. kroner jf. omtale under programkategori 06.90.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 326 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen.»

    Vedtak nr. 68, vedtakspunkt 1.1

    «vurdere endring i forskrift til utlendingsloven for å redusere anketiden fra tre uker, for søkere som åpenbart ikke har beskyttelsesbehov.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket er fulgt opp i Prop. 90 L (2015–2016). Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag, jf. Innst. 391 L (2015–2016). Lovendringen trådte i kraft 1. september 2016.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 326 orientert om oppfølgingen av Stortingets anmodning om å vurdere endring i utlendingsloven. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av anmodningsvedtaket.»

    Vedtak nr. 68, vedtakspunkt 1.2

    «intensivere samarbeid med IOM for å sikre økonomiske incentiver til rask retur av grunnløse asylsøkere.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Anmodningen forstås slik at Stortinget ber om at ordningen med assistert retur styrkes ved å i økt grad legge til rette for assistert retur.
    IOM er en viktig samarbeidspartner for assistert retur og retur- og reintegreringsprogram i opprinnelsesland, og har vært hovedleverandør for norske myndigheter siden oppstarten av VARP (Voluntary Assisted Return Programme) i 2002. VARP er et generelt returprogram som tilbyr finansiert hjemreise. Samtidig samarbeider norske myndigheter med flere aktører på feltet. For retur- og reintegreringsprogrammet til Somalia har UDI for eksempel en avtale med Dansk flyktninghjelp. For returprogrammet til Etiopia er etiopiske myndigheter samarbeidspartner. For å redusere sårbarheten på tjenesten anser departementet det som viktig å utvide antall samarbeidspartnere. Justis- og beredskapsdepartementet har derfor anmodet UDI om å utrede mulighetene for alternative samarbeidspartnere i løpet av høsten 2016.
    Anmodningsvedtaket er med dette fulgt opp.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 326 orientert om oppfølgingen av Stortingets anmodning om å intensivere samarbeidet med IOM om insentiver til retur. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av anmodningsvedtaket»

    Vedtak nr. 68, vedtakspunkt 1.3.1

    «utvide 48-timersregelen til å omfatte flere land, der det foreligger et faglig grunnlag for dette.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 27. april 2016 fram GI-06/2016. Instruks om nye land på listen over asylsøkere som skal behandles etter reglene i 48-timersprosedyren. Instruksen slo fast at Armenia, Botswana, Ghana, India, Namibia og Tanzania legges til listen over land som anses å fylle vilkårene for at sakene fra asylsøkere herfra kan behandles etter Utlendingsdirektoratets 48-timersprosedyre. Utlendingsdirektoratet (UDI) foretar fortløpende vurderinger av om nye land kan legges til listen over land som anses å fylle vilkårene for at sakene fra asylsøkere herfra kan behandles etter reglene i 48-timersprosedyren.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 326 orientert om oppfølgingen av Stortingets anmodning om å vurdere om søkere fra flere land kan omfattes av UDIs 48-timers prosedyre, og derved få sine søknader raskt avgjort. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av anmodningsvedtaket.»

    Vedtak nr. 68, vedtakspunkt 1.3.2

    «styrke dialogen med de sentrale returlandene.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen jobber kontinuerlig med å styrke dialogen med de sentrale returlandene.
    Justis- og beredskapsdepartementet og Utenriksdepartementet har i samarbeid utarbeidet landspesifikke handlingsplaner for retur for viktige opprinnelsesland for irregulære migranter. Målet er å innarbeide hensynet til migrasjonskontroll og retur i Norges samlede bilaterale relasjoner med disse landene.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 327 orientert om oppfølgingen av Stortingets anmodning om å styrke dialogen med sentrale returland. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av anmodningsvedtaket.»

    Vedtak nr. 68, vedtakspunkt.1.4

    «fortsette arbeidet med å differensiere ulike grupper asylsøkere i saksbehandlingen for å sikre raskere returer av personer som ikke har behov for beskyttelse.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Justis- og beredskapsdepartementet skrev i tildelingsbrev til Utlendingsdirektoratet for 2016: «God måloppnåelse avhenger av at utlendingsforvaltningen samarbeider tett og foretar samordnede valg og prioriteringer, herunder fortsette arbeidet med å differensiere ulike grupper asylsøkere i saksbehandling for å sikre raskere retur av personer som ikke har behov for beskyttelse.»
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 327 orientert om oppfølgingen av Stortingets anmodning om å differensiere ulike grupper asylsøkere for å sikre raskere returer. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av anmodningsvedtaket.»

    Vedtak nr. 68, vedtakspunkt 1.5

    «Vurdere sentrale sider ved norsk utlendingslovgivning og gjennomgå norsk praksis der Norge har en annen vurdering av beskyttelsesbehovet for ulike nasjonaliteter sammenlignet med praksis i land det er naturlig å sammenligne oss med. Regjeringen bes fortløpende vurdere forslag til lovendringer, forskriftsendringer og justere aktuelle instrukser med sikte på å oppnå innstramminger.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at regjeringen løpende foretar en løpende vurdering av situasjonen på utlendingsfeltet, herunder praksis i land det er naturlig å sammenligne oss med.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 327 orientert nærmere om oppfølgingen. av Stortingets anmodning om å gjennomgå sentrale sider ved norsk utlendingslovgivning. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av anmodningsvedtaket.»

    Vedtak nr. 68, vedtakspunkt 1.6

    «Sikre en effektiv ID-avklaring og samarbeide med nærstående land om dette.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen har rask ID-avklaring som ett av målene i migrasjonskjeden. Politiet er styrket betydelig på ID-området, både når det gjelder asylsøkere samt med hensyn til å etterforske saker hvor utlendinger kan ha blitt gitt tillatelse på feilaktig identitet. Gjennom Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) ble politiet styrket med 18,8 millioner kroner til ID-etterforskning i en tidlig fase.
    Regjeringen la 5. april 2016 fram Prop. 90 L (2015–2016) Endringer i utlendingsloven mv. (innstramninger II). Regjeringen foreslo endring av utlendingsloven § 100 og § 100 a om opptak og lagring av biometri i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk i utlendingssaker. Regjeringen foreslo at det gis hjemmel for å oppta og registrere fingeravtrykk og ansiktsfoto rutinemessig av alle borgere fra land utenfor EØS-området (tredjelandsborgere) som søker oppholdstillatelse i Norge og lagre disse i et nasjonalt register. Det ble også foreslått at det gis hjemmel for at fingeravtrykk og fotografi av utlendinger som søker visum til Norge, som i dag bare registreres i den felles Schengen-databasen, Visa Information System (VIS), også kan lagres i et nasjonalt register. Formålet er kontroll med utlendingers identitet.
    Lovendringene ble vedtatt av Stortinget. Stortinget vedtok at det bevilges 17 mill. kroner i 2017 til investeringer, behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017), som er nødvendige for at endringene skal kunne gjennomføres.
    Regjeringen foreslo videre å øke bevilgningen til politiet med til sammen 64 mill. kroner for å styrke kontrollen av identitet til personer som reiser inn i og oppholder seg i riket, samt til å forebygge og bekjempe ulovlig opphold og kriminalitet som baserer seg på falsk ID og misbruk av ID, jf. omtale under kap. 440, post 01 og kap. 490, post 45.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 327 orientert om oppfølgingen av Stortingets vedtak om å sikre en effektiv ID-avklaring og samarbeide med nærstående land om dette. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen.»

    Vedtak nr. 68, vedtakspunkt1.7

    «Opprette en hurtigfil for asylsøkere som blir tatt for kriminelle handlinger (som f.eks. besittelse og salg av narkotika), der søknaden behandles raskt og søkeren returneres til opprinnelseslandet ved avslag.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Retur av personer som er tatt for kriminelle handlinger er en av prioriteringene for politiet gjennom tildelingsbrevet. Det er etablert rutiner for å sikre at asylsøkere som begår straffbare handlinger får saken behandlet så raskt som mulig.
    Det vises til UDIs rundskriv RS 2010-081 Bruk av ankomstregistreringsskjema ved søknad om beskyttelse (søknad om beskyttelse: del I) med vedlegg – utlendingsforskriften § 17-21 første ledd.
    Det er videre bevilget midler til et toårig prosjekt med hurtigbehandling for straffesaker med unndragelsesfare i Oslo som omfatter politi og påtalemyndighet i Oslo, Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett. Prosjektet startet opp 1. september 2016.
    Regjeringen nedsatte 7. mai 2015 et utvalg, Særdomstolsutvalget, som blant annet skal vurdere om Utlendingsnemndas oppgaver bør overtas av en forvaltningsdomstol. Utvalget skal identifisere sakstyper innenfor straffesakskjeden hvor det anses formålstjenlig med et eget hurtigspor.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 328 orientert om oppfølgingen av Stortingets anmodning om å opprette en hurtigfil for asylsøkere som blir tatt for kriminelle handlinger. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av anmodningsvedtaket.»

    Vedtak nr. 68, vedtakspunkt 2

    «Sikre retur av personer med åpenbart grunnløse asylsøknader til Norge eller personer som har fått avslag på søknaden, og gi dette arbeidet høyeste prioritet, samt sikre tilfredsstillende fasiliteter ved Storskog og i Kirkenes. Videre bes regjeringen sikre tilstrekkelige ressurser til å iverksette retur av personer som ikke har rett til opphold i Norge. Både UDI og PU må få tilført tilstrekkelig ressurser til å gi arbeidet med retur ved den norsk-russiske grensen høy prioritet.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 5. april 2016 fram Prop. 90 L (2015–2016) Endringer i utlendingsloven mv. (innstramninger II). Regjeringen foreslo her en ny § 94 a Klagefrist ved åpenbart grunnløse asylsøknader som lyder «Dersom Utlendingsdirektoratet ved behandlingen av en søknad om beskyttelse anser det som åpenbart at vilkårene i §§ 28, 28 a og 73 ikke er oppfylt, er fristen for å klage én uke fra det tidspunktet underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. For øvrig gjelder reglene i forvaltningsloven § 29 annet til fjerde ledd.» Lovendringene ble vedtatt av Stortinget. Endringene trådte i kraft 1. september 2016.
    Rask retur er et av hovedmålene for Justis- og beredskapsdepartementet. Politi, og særlig PU, ble betydelig styrket i 2015, en styrking som er videreført i 2016.
    Disponering av ressurser gjøres løpende. Fasilitetene ved Storskog ble betydelig oppgradert under ankomstsituasjonen høsten 2015, og politiet og utlendingsforvaltningen satte inn betydelige personellressurser for å sikre forsvarlig behandling av asylankomstene.Returarbeidet til Russland ble også gitt høyprioritet. Dette ble imidlertid en utfordrende prosess for norske myndigheter, blant annet på bakgrunn av ulik forståelse av bestemmelser i den bilaterale avtalen om tilbaketakelse.
    Det vises for øvrig til omtale under anmodningsvedtak 68.1.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 sidene 328 og 329 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen.»

    Vedtak nr. 68, vedtakspunkt 3

    «Avlaste og styrke UDI. Hente inn jurister og annet nøkkelpersonell fra andre offentlige etater. Sørge for at alle relevante offentlige etater bidrar inn i arbeidet.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket er fulgt opp. UDI har blitt styrket med personell fra andre deler av justissektoren. I praksis har det vist seg noe utfordrende å ta imot og lære opp personell raskt i en krisesituasjon. Det vises til del II, og omtale under kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 01 Driftsutgifter, for omtale av bevilgningsforslag for UDI.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 329 orientert om oppfølgingen av Stortingets anmodning om å avlaste og styrke UDI. Kommunal- og forvaltningskomiteens flertall har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av anmodningsvedtaket.»

    Vedtak nr. 68, vedtakspunkt 3.1

    «Sikre effektiv saksbehandling fra UDI og oppfordre til nye samarbeidsformer mellom UDI og PU og andre relevante etater, for å sikre en mest mulig effektiv og hensiktsmessig saksbehandling.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Det vises til omtale under vedtak nr. 12, 13. oktober 2015.»

    Vedtak nr. 68, vedtakspunkt 3.2

    «Vurdere om UDI bør innføre ordning med registrering etter modell av den PU benytter. Eksempelvis kan en se for seg en registreringsapplikasjon hvor søker selv legger inn grunnleggende informasjon om seg selv.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Søknad om beskyttelse (asyl) skal fremsettes for politiet, jf. utlendingsloven § 28. Politiets utlendingsenhet benytter utlendingsforvaltningens saksbehandlingssystem som er forvaltet av UDI, herunder eksisterende verktøy for egenregistering. Forøvrig arbeider UDI med en løsning der asylsøkere selv skal kunne legge inn tilleggsopplysninger om seg selv, for eksempel skole- og yrkesbakgrunn.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 329 orientert om oppfølgingen av Stortingets anmodning om å innføre ordning med registering etter modell av PU. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av anmodningsvedtaket.»

    Vedtak nr. 68, vedtakspunkt 4.1

    «Suspendere utlendingsforskriften § 8-2 inntil videre (15-månedersregelen).»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket er fulgt opp.
    Utlendingsforskriften § 8-2 ble opphevet 1. juli 2016. Bestemmelsen vil bli vurdert gjeninnført innen 31. desember 2019.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 329 orientert nærmere om oppfølgingen av Stortingets anmodning om å suspendere forskriften. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av anmodningsvedtaket.»

    Vedtak nr. 68, vedtakspunkt 4.2

    «Under opphold i asylmottak må det tas særlig hensyn til barnas behov, samt legge til rette for språkopplæring, egenaktivisering, og mulighet for å gjøre arbeidsoppgaver i tilknytning til asylmottaket.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Innhold i asylmottak reguleres av rundskriv fastsatt av UDI. Det vises til følgende rundskriv:
    RS 2011-011 Krav til arbeid med barn og unge i statlige mottak.
    RS 2008-027 Krav til fritidsaktiviteter under opphold på statlig mottak.
    Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 11. mai 2016 fram Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til meldingens kap. 2.3 Livet i mottak, kap. 2.3.5 Beboermedvirkning, kap. 2.3.7 Aktiviteter i regi av frivillige organisasjoner og kap. 2.4 Tiltak for barn i mottak.
    Kommunal- og forvaltningskomiteens flertall hadde ingen særskilte merknader i Innst. 399 S (2015–2016) knyttet til ovennevnte. Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 329 orientert om oppfølgingen av Stortingets anmodning om å ta særlig hensyn til barnas behov m.m. I Innst. 16 S (2016–2017) viser Kommunal- og forvaltningskomiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, til partienes budsjettforlik av 3. desember 2016 hvor den barnefaglige kompetansen i hele asylkjeden styrkes med 20 mill. kroner. Flertallet legger til grunn at midlene disponeres på post 1, og forutsetter at midlene disponeres slik at de bidrar til å styrke arbeidet med den barnefaglige kompetansen i så vel Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda som Politiets Utlendingsenhet.
    Departementet har også merket seg merknader i Innst. 16 S (2016–2017) knyttet til barn i asylmottak fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Venstre.»

    Vedtak nr. 68, vedtakspunkt 5

    «Sørge for at utlendingsmyndighetene uten ugrunnet opphold kan starte med tilbakekalling av oppholdstillatelsen dersom grunnlaget for midlertidig beskyttelse kan ha falt bort som følge av politiske, sosiale eller humanitære forbedringer i hjemlandet, for de som fikk opphold på slikt grunnlag.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom Justis- og beredskapsdepartementets instruks av 31. mars 2016 (GI-04/2016), jf. revidert instruks av 30. september 2016 (GI-14/2016).
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 330 orientert nærmere om oppfølgingen av Stortingets anmodning om å starte med tilbakekall av oppholdstillatelse i enkelte tilfeller. . Kommunal- og forvaltningskomiteens flertall har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av anmodningsvedtaket.»

    Vedtak nr. 68, vedtakspunkt 6.1

    «Sørge for at nivået på ytelsene til asylsøkere skal være av en slik art at Norge ikke fremstår som økonomisk attraktiv i forhold til sammenlignbare europeiske land. Disse vurderingene må skje fortløpende. Det bør iverksettes nødvendige tiltak for å hindre misbruk av ordningene.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket er fulgt opp. I 2016 ble ytelsene til beboere i mottak for de fleste grupper redusert med 20 pst. fra 2015-nivået, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) og Innst. 16 S (2015–2016). Unntak gjaldt for barn, ektepar/samboende og personer med plikt til å forlate landet. Satsene for disse gruppene ble redusert med 10 pst.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i tildelingsbrev til UDI for 2016 gitt UDI i oppdrag å: «(.) ha oversikt over nivået og sammensettingen av ytelser til beboere i mottak i sammenlignbare europeiske land, og følge med på relevante endringer disse landene gjør mhp. sine ytelser.» UDI har observert at et gjennomgående prinsipp i pengeutbetalinger til beboere i mottak i ulike europeiske land er at jo større familieenhet jo mindre pengestøtte utbetales pr. person. Stortinget vedtok at ytelser til familier i mottak ikke skal overstige 10 000 kroner pr. måned behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017), jf. omtale under kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 70 Stønader til beboere i mottak.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) side 330 orientert om oppfølgingen av Stortingets anmodning om å sørge for at nivået på ytelsene til asylsøkere skal være av en slik art at Norge ikke fremstår som økonomisk attraktiv i forhold til sammenlignbare europeiske land.
    I Innst. 16 S (2016–2017) viser komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk venstreparti og Senterpartiet til at «regjeringen har kuttet kraftig i støtten til livsopphold for asylsøkere, og senest i budsjettet for 2016 ble det allerede lave basisbeløpet kuttet med opp mot 20 pst. I budsjettet for 2017 foreslår regjeringen ytterligere kutt, særlig rettet mot barnefamilier. Dette vil ramme de det gjelder hardt, bidra til økt barnefattigdom, og bli et hinder for deltakelse og integrering. Disse medlemmer viser til de respektive partiers alternative statsbudsjett for 2017 hvor regjeringens kutt foreslås reversert.
    Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2017 hvor regjeringens kutt foreslås reversert.»»

    Vedtak nr. 68, vedtakspunkt 6.2

    «Videre bes regjeringen vurdere ordninger for i størst mulig grad å erstatte kontantytelser med en ordning der asylsøkerne får betalingskort (elektronisk som bankkort) som kan innløses i butikker for kjøp av mat og klær. Det er viktig at det lages ordninger som forhindrer at asylsøkerne blir presset til å betale gjeld til menneskesmuglere istedenfor å kjøpe mat.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Det tas sikte på innføring av betalingskort uten mulighet for kontantuttak til utbetaling av ytelser for alle beboere i mottak i løpet av første halvår 2017. Stortinget vedtok å bevilge 5 mill. kroner til tiltaket på kap. 490, post 21, ifm. behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017). Tiltaket skal hindre at asylsøkere blir presset til å bruke ytelsene de mottar som beboere i mottak til å betale gjeld til menneskesmuglere. Tiltaket skal også hindre at enslige mindreårige asylsøkere blir presset til å sende penger til familien. Dette bidrar til å redusere incentivet familier har til å sende sine barn på en farefull ferd til Europa. Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Dette anmodningsvedtaket ses også i sammenheng med anmodningsvedtak nr. 850 (2015–2016).
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 330 orientert om oppfølgingen av Stortingets anmodning om å vurdere ordninger for i størst mulig grad å erstatte kontantytelser med en ordning der asylsøkerne får betalingskort (elektronisk som bankkort) som kan innløses i butikker for kjøp av mat og klær.»

    Vedtak nr. 68, vedtakspunkt 7

    «Arbeide med ordninger som forsterker koblingen mellom ytelser og krav og fremme nødvendige lovendringer som bidrar til dette. Konkrete arbeidsoppgaver i mottak må i enda større grad enn i dag må kunne utføres av asylsøkerne selv. Det vurderes innført plikt til å delta i norskopplæring, samt insentiver for den enkelte asylsøker til å aktivisere seg i mottakssituasjonen. Fremfor tildeling av arbeidsoppgaver bør en legge om måten mottakene organiseres på, ved at de i større grad drives av beboere og at frivillige aktører bidrar mer.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 11. mai 2016 fram Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til kap. 2.3.5 Beboermedvirkning, kap. 2.3.6 Midlertidig arbeidstillatelse og kap. 2.3.1 om integreringsmottak.
    Regjeringen vil utrede lovfesting av kvalifiserende tiltak, herunder norskopplæring i mottak med incentiver eller bonusordninger for å oppnå resultater av tiltakene og hindre ugyldig fravær.
    Kommunal- og forvaltningskomiteen understreker i Innst. 399 S (2015–2016) s. 14 «viktigheten av at det legges til rette for at asylsøkere i større grad gis mulighet til å arbeide mens asylsøknaden er til behandling. Muligheten til å arbeide og forsørge seg selv vil gi mange motivasjon og mening i norskopplæring og kvalifisering.»
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 330 orientert om oppfølgingen av anmodningen om å forsterke koblingen mellom ytelser og krav. Kommunal- og forvaltningskomiteens har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av anmodningsvedtaket.»

    Vedtak nr. 68, vedtakspunkt 8.1

    «Ta initiativ til et sterkere internasjonalt politisamarbeid, for å jobbe mot menneskesmugling og for å sikre gode returordninger for asylsøkere uten krav på beskyttelse.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Justis- og beredskapsdepartementet har pålagt politiet å trappe opp sin deltakelse i det omfattende internasjonale samarbeidet som nå er etablert om bekjempelse av menneskesmugling. Gjennom vår tilknytning til Interpol, Europol og Eurojust følger norsk politi arbeidet tett med å kartlegge og sette inn innsats mot kriminelle nettverk som står bak smugling av migranter til Europa. Norge har i tillegg engasjert seg i FNs arbeid på dette feltet, og vil yte aktive bidrag i et internasjonalt kartleggingsarbeid på området. Anmodningsvedtaket er fulgt opp.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 331 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen.»

    Vedtak nr. 68, vedtakspunkt 8.2

    «De land som mottar norsk bistand forventes å respektere forpliktelsen til å ta imot egne lands borgere.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Justis- og beredskapsdepartementet og Utenriksdepartementet har i samarbeid utarbeidet landspesifikke handlingsplaner for retur for ni viktige opprinnelsesland for irregulære migranter. Disse handlingsplanene angir hvordan norske myndigheter kan bruke pågående utenrikspolitisk dialog, utviklingssamarbeid og øvrig samarbeid for å fremme en effektiv returpraksis. Ved å inkludere retur i dialogen på andre saksfelt, styrkes budskapet om at Norge forventer at opprinnelseslandet tar tilbake borgere som er nektet opphold i Norge.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 331 orientert om oppfølgingen av Stortingets anmodning om å forvente at land som mottar norsk bistand, respekterer forpliktelsen til å ta tilbake egne borgere. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av anmodningsvedtaket.»

    Vedtak nr. 68, vedtakspunkt 9

    «Opprette en ordning med direktefly til de viktigste avsenderlandene for å sikre rask retur av asylsøkere uten reelt beskyttelsesbehov.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket er fulgt opp. PU bruker charter der det anses hensiktsmessig og ressurseffektivt. Det ble i 2015 gjennomført ni charter til utlandet, med til sammen 123 asylsøkere. Ved vurdering om det skal brukes charter, inngår vurderinger som kostnad, sikkerhet og om mottakerlandet aksepterer denne typen returer. Dette vurderes individuelt fra sak til sak.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 331 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen.»

    Vedtak nr. 68, vedtakspunkt 10.1

    «Legge spesiell vekt på enslige, mindreårige asylsøkere i asylmottak.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Stortinget bevilget, som en del av budsjettforliket for 2016 mellom regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti, 48,5 mill. kroner til økt bemanning og barnefaglig kompetanse på asylmottak for enslige mindreårige asylsøkere over 15 år. Bevilgningsøkningen er plassert på kap. 490, post 21, jf. Innst. 16 S (2015–2016). Bevilgningen kom i tillegg til den generelle bevilgningsøkningen på posten som regjeringen foreslo for 2016 grunnet økte asylankomster. Regjeringen foreslo å videreføre bevilgningsøkningen for 2017. Det vises også til Stortingets budsjettvedtak for 2017, hvor den barnefaglige kompetansen i hele asylkjeden styrkes med 20 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Forutsetningen for bevilgningen var at midlene disponeres på post 1, at midlene disponeres slik at de bidrar til å styrke arbeidet med den barnefaglige kompetansen i så vel Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda som Politiets Utlendingsenhet.
    JD stilte krav i tildelingsbrevet til UDI for 2016 og 2017 om at UDI tertialvis skal rapportere på igangsatte tiltak knyttet til forholdene på mottak for enslige mindreårige asylsøkere over 15 år og status for disse, herunder tiltak for å forbedre omsorg og sikkerhet for gruppen og redusere risiko for uønskede hendelser der dette anses nødvendig. UDI har satt i gang tiltak som har som hovedmål å styrke direktoratets oppfølging av mottak for enslige mindreårige. Blant tiltakene er oppbemanning regionalt og sentralt i UDI og forbedret opplæring av mottaksansatte. Videre prioriterte UDI i 2016 kontraktsoppfølging og kontroll av mottak for enslige mindreårige. I tildelingsbrev til UDI for 2017 heter det at «enslige mindreårige asylsøkere skal prioriteres i alle ledd i migrasjonskjeden, herunder saksbehandling, asylmottak og omsorgssentre, retur og bosetting.»
    Se for øvrig omtale i Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk kap. 4.3.2 Enslige mindreårige i omsorgssentre og mottak. Vi viser videre til Kommunal- og forvaltningskomiteens merknader i Innst. 399 S (2015–2016) s. 12.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 331 orientert om oppfølgingen av anmodningen om å legge spesiell vekt på enslige, mindreårige i asylmottak. Kommunal- og forvaltningskomiteens flertall har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av anmodningsvedtaket.

    Vedtak nr. 68, vedtakspunkt 10.2

    «Videre bes regjeringen sørge for et bredt spekter av botilbud med sterk barnefaglig kompetanse, herunder vurdere ulike ordninger for bofellesskap, eksempelvis fosterhjemsordninger, SOS Barnebyer samt benytte folkehøyskoler der det er ledig kapasitet.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 11. mai 2016 fram Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til meldingens kap. 4.5.1.
    Regjeringen foreslo i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2016 å bevilge 3 mill. kroner til SOS Barnebyer sitt prosjekt «Våre nye barn», over Barne- og likestillingsdepartementets kap. 854, post 71. Prosjektet omfatter omsorg til og integrering av bosatte enslige, mindreårige flyktninger og gjennomføres i samarbeid med Asker kommune. Midlene skal gå til å utvikle og prøve ut en ny modell for bosetting og integrering, samt utarbeide en erfaringsguide. Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag, jf. Innst. 400 S (2015–2016).
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 332 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av anmodningsvedtaket.»

    Vedtak nr. 68, vedtakspunkt 11

    «Foreslå økt bistand til mottaksapparatene i Sør-Europa. Deler av EØS-midlene øremerkes til saksbehandlingskapasitet i middelhavsland som er medlem av EØS sine asylsinstitusjoner, slik at flere av de som kommer får behandlet sine asylsøknader der. Dette vil være gjenstand for forhandlinger mellom det enkelte land og Norge.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket er fulgt opp. I februar 2016 ble 3,3 millioner euro av de norske EØS-midlene til Hellas overført fra andre programmer til programmer knyttet til asyl og migrasjon. Total støtte gjennom EØS-midler til håndtering av migrasjonssituasjonen i Hellas, blir etter dette 24,1 millioner euro. Deler av støtten går blant annet til den greske asyltjenesten, som bl.a. har ansvaret for behandling av asylsøknader i første instans.
    Ny avtale om EØS-midler for perioden 2014–2021 ble signert i Brussel 3. mai 2016 av representanter for Norge, Island og Liechtenstein og Europakommisjonen. For perioden 2014–2021 skal Norge bidra med om lag 2,8 milliarder euro til 15 av EUs mindre velstående medlemsland. Fordeling av midlene i ny periode er ikke avklart, men asyl og migrasjon er satt opp som et av programområdene. Forhandlinger starter om kort tid. Justis- og beredskapsdepartementets håndtering av EØS-midlene skjer i samarbeid med Utenriksdepartementet.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 332 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av anmodningsvedtaket.»

    Vedtak nr. 68, vedtakspunkt 12

    «Overvåke nøye utvikling i fluktrutene over Middelhavet, med henblikk på å allokere norsk innsats der det er størst behov. Økt norsk tilstedeværelse skal vurderes.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Justis- og beredskapsdepartementet (JD) og Utlendingsdirektoratet (UDI) følger situasjonen og utviklingen knyttet til migrasjonsrutene over Middelhavet nøye. Departementene er i fortløpende dialog om norsk innsats i disse områdene. Norge mottar fortløpende, og følger med på, statistikk over migrasjonssituasjonen ved Middelhavet og Egeerhavet, blant annet fra EASO og UNHCR. JD har i tildelingsbrevet til UDI for 2016 bedt UDI følge opp relevante prosesser på egnet måte og i relevante fora, herunder deltagelse i EASO, være norsk kontaktpunkt for relokalisering innen rammen for EUs relokaliseringsordning og delta med personell i «hotspots» i Italia og Hellas. UDI er også programpartner for prosjekter på asyl- og migrasjonsfeltet under EØS-midlene i Hellas.
    I 2016 har det vært sendt ut eksperter fra både UDI og Utlendingsnemnda (UNE) til oppdrag i blant annet «hotspots», i mottakssentre/-leire og hos myndighetene i Italia og Hellas. UDI er i tildelingsbrevet for 2017 bedt om å delta i samarbeidet gjennom EASO, bl.a. ved å sende ut eksperter, og å delta med personell i «hotspots» i Italia og Hellas, etter nærmere dialog med JD. JD holdes løpende oppdatert om anmodninger fra EASO og om norske bidrag til EASO-oppdrag Norge har en liaison fra JD på asyl- og migrasjonsfeltet i Italia og Norge har en liaison fra JD på asyl- og migrasjonsfeltet i Italia og en liaison fra UDI på asyl- og migrasjonsfeltet, og særlig knyttet til relokalisering i Hellas.
    Regjeringen har for å videreføre bidragene til Triton og Poseidon i første del av 2017 foreslått å øke bevilgningen med 55,4 mill. kroner. S Bidraget til Triton vil, så fremt Frontex har behov for fartøyet «Siem Pilot», bli videreført til medio mai 2017, mens bidraget til Poseidon og redningsskøyta «Peter Henry von Koss» vil, så fremt Frontex har behov for skøyta, bli videreført til første del av 2017.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 sidene 332 og 333 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen.»

    Vedtak nr. 68, vedtakspunkt 13

    «Fremme et lovforslag om nye midlertidige beskyttelsesformer, der oppholdstid ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Beskyttelsesbehov skal ligge til grunn for innvilgelse av permanent opphold. Proposisjonen skal også omhandle bruk av integreringskriterier for innvilgelse av permanent opphold (dette i kombinasjon med krav til oppholdstid ut over fem år for enkelte beskyttelseskategorier). Saken skal legges frem slik at tiltakene kan iverksettes i løpet av første halvår 2016.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom Prop. 90 L (2015–2016) Endringer i utlendingsloven mv. (innstramninger II). Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 s. 333 orientert nærmere om oppfølgingen av anmodningen om å fremme lovforslag om nye midlertidige beskyttelsesformer. Kommunal- og forvaltningskomiteens flertall har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av anmodningsvedtaket.»

    Vedtak nr. 68, vedtakspunkt 14

    «Fremme et lovforslag om å stramme inn retten til familieinnvandring for asylsøkere og flyktninger.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom Prop. 90 L (2015–2016) Endringer i utlendingsloven mv. (innstramninger II).
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 333 – 334 orientert nærmere om oppfølgingen av anmodningen om å fremme et lovforslag om å stramme inn retten til familieinnvandring. Kommunal- og forvaltningskomiteens flertall har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av anmodningsvedtaket.»

    Vedtak nr. 68, vedtakspunkt 15

    «Arbeide for opprettelse av omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere i opprinnelsesland for å forebygge at enslige mindreårige sendes ut på farefulle reiser og for å legge til rette for trygg retur. Slike sentre må drives forsvarlig og i tråd med grunnleggende menneskerettigheter.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Justis- og beredskapsdepartementet har innledet dialog med FN-organisasjoner og afghanske myndigheter. Tiltaket er del av landstrategien for retur til Afghanistan jf. svar på vedtak 68.1.3.2.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 334 orientert om oppfølgingen av anmodningen om å arbeide for opprettelse av omsorgssentre for enslige, mindreårige asylsøkere i opprinnelsesland. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av anmodningsvedtaket.»

    Vedtak nr. 68, vedtakspunkt 16

    «Igangsette et arbeid i løpet av våren 2016 med sikte på innføring av botidskrav for mottak av kontantstøtte og ytelser som ikke støtter opp om arbeid og aktivitet.»

    Vedtaket er fulgt opp og omtales under Barne- og likestillingsdepartementet.

    Vedtak nr. 68, vedtakspunkt 17

    «Gjennomgå særordninger for flyktninger og asylsøkere i folketrygden og sørge for at det stilles aktivitets- og opptjeningskrav til disse der det er naturlig, med sikte på dette fremmes for Stortinget så raskt som mulig.»

    Vedtaket er fulgt opp og omtales under Arbeids- og sosialdepartementet.

    Vedtak nr. 68, vedtakspunkt 18

    «Internasjonale konvensjoner er mindre tilpasset dagens situasjon enn den tid da de ble skrevet. For at både det internasjonale samfunnet og Norge skal være best mulig rustet til å håndtere store migrasjonsbølger, bes regjeringen ta et internasjonalt initiativ til en gjennomgang av internasjonale konvensjoner, for at disse i bedre grad kan tilpasses vår tids flyktningsituasjon.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Justis- og beredskapsdepartementet og Utenriksdepartementet, i samarbeid med andre relevante departementer, arbeider med å gjennomgå aktuelle konvensjoner for å identifisere eksisterende handlingsrom disse konvensjonene gir for en best mulig håndtering av store migrasjonsstrømmer. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 335 orientert om status for oppfølging av anmodningen om å ta et internasjonalt initiativ for gjennomgang av internasjonale konvensjoner. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til orienteringen om oppfølgingen av anmodningsvedtaket.»

    Vedtak nr. 104, 3. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med at Stortingets anmodningsvedtak nr. 604 fra behandlingen av Meld. St. 12 (2014–2015) Utviklingsplan for kapasitet i kriminalomsorgen, jf. Innst. 305 S (2014–2015) besvares, foreta en kvalitetssikring av planer, kostnader og samfunnsøkonomisk nytte med tanke på utbygging av Vik fengsel i Sogn.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 4. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 1 (2015–2016) Nasjonalbudsjettet 2016 og Innst. 2 S (2015–2016).
    Anmodningsvedtaket er fulgt opp i Prop. 122 S (2015–2016), jf. Innst. 400 S (2015–2016).
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 316 gitt en beskrivelse av hvordan vedtaket er fulgt opp. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket.»

    Vedtak nr. 114, 7. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen sikre god helsefaglig, sosialfaglig og juridisk oppfølging av mennesker som er utsatt for menneskehandel og vurdere å opprette flere egnede botilbud og spesialiserte krisesentre for denne gruppen.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 4. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad, Line Henriette Hjemdal, Geir Jørgen Bekkevold og Rigmor Andersen Eide om bekjempelse av vår tids slaveri, jf. Dokument 8:91 S (2014–2015) Innst. 62 S (2015–2016).
    Anmodningsvedtaket er omtalt under vedtak 364.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 sidene 319 og 320 orientert om oppfølgingen av elleve anmodningsvedtak knyttet til menneskehandel. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak 114.»

    Vedtak nr. 117, 7. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som kan bidra til å sikre at politi, påtalemyndighet, tollvesenet, sikkerhetsansatte på flyplasser, barnevernsansatte, ansatte på asylmottak, helsepersonell, lærere m.m. får kompetanse til å kunne identifisere ofre for menneskehandel.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 4. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad, Line Henriette Hjemdal, Geir Jørgen Bekkevold og Rigmor Andersen Eide om bekjempelse av vår tids slaveri, jf. Dokument 8:91 S (2014–2015) Innst. 62 S (2015–2016).
    Anmodningsvedtaket er omtalt under vedtak 364.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 sidene 319 og 320 orientert om oppfølgingen av elleve anmodningsvedtak knyttet til menneskehandel. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak 117.»

    Vedtak nr. 118, 7. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen styrke ROSA og vurdere å gjøre det om til et permanent tiltak og sikre økonomisk forutsigbarhet for tiltaket.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 4. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad, Line Henriette Hjemdal, Geir Jørgen Bekkevold og Rigmor Andersen Eide om bekjempelse av vår tids slaveri, jf. Dokument 8:91 S (2014–2015) Innst. 62 S (2015–2016).
    Anmodningsvedtaket er omtalt under vedtak 364.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 sidene 319 og 320 orientert om oppfølgingen av elleve anmodningsvedtak knyttet til menneskehandel. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak 118.»

    Vedtak nr. 119, 7. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen styrke det internasjonale samarbeidet knyttet til bekjempelse av vår tids slaveri.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 4. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad, Line Henriette Hjemdal, Geir Jørgen Bekkevold og Rigmor Andersen Eide om bekjempelse av vår tids slaveri, jf. Dokument 8:91 S (2014–2015) Innst. 62 S (2015–2016).
    Anmodningsvedtaket er omtalt under vedtak 364.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 sidene 319 og 320 orientert om oppfølgingen av elleve anmodningsvedtak knyttet til menneskehandel. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak 119.»

    Vedtak nr. 120, 7. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen utrede om Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel (KOM) har nødvendig myndighet til å utføre de oppgavene den er satt til å utføre.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 4. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad, Line Henriette Hjemdal, Geir Jørgen Bekkevold og Rigmor Andersen Eide om bekjempelse av vår tids slaveri, jf. Dokument 8:91 S (2014–2015) Innst. 62 S (2015–2016).
    Anmodningsvedtaket er omtalt under vedtak 364.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 sidene 319 og 320 orientert om oppfølgingen av elleve anmodningsvedtak knyttet til menneskehandel. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak 120.»

    Vedtak nr. 121, 7. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at domstolene ved kjennelse kan gi politiet tillatelse til å foreta kommunikasjonsavlytting når noen med skjellig grunn mistenkes for handling eller forsøk på handling som rammes av straffeloven (1902) § 224.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 4. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad, Line Henriette Hjemdal, Geir Jørgen Bekkevold og Rigmor Andersen Eide om bekjempelse av vår tids slaveri, jf. Dokument 8:91 S (2014–2015) Innst. 62 S (2015–2016).
    Justis- og beredskapsdepartementet fremmet 19. februar 2016 Prop. 68 L (2015–2016) Endringer i straffeprosessloven mv. (skjulte tvangsmidler). I den forbindelse ble vedtak nr. 121 fulgt opp.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 317 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen.»

    Vedtak nr. 122, 7. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen vurdere om «slaveri og tilsvarende omstendigheter» bør tas inn som nye straffalternativ i straffeloven (1902) § 224, jf. GRETAs anbefaling.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 4. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad, Line Henriette Hjemdal, Geir Jørgen Bekkevold og Rigmor Andersen Eide om bekjempelse av vår tids slaveri, jf. Dokument 8:91 S (2014–2015) Innst. 62 S (2015–2016).
    Anmodningsvedtaket er omtalt under vedtak 364.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 sidene 319 og 320 orientert om oppfølgingen av elleve anmodningsvedtak knyttet til menneskehandel. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak 122.»

    Vedtak nr. 123, 7. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å gi mennesker, hvor det er sannsynliggjort at de er ofre for menneskehandel, oppholdstillatelse i Norge.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 4. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad, Line Henriette Hjemdal, Geir Jørgen Bekkevold og Rigmor Andersen Eide om bekjempelse av vår tids slaveri, jf. Dokument 8: 91 S (2014–2015) og Innst. 62 S (2015–2016).
    Anmodningsvedtaket er omtalt under vedtak 364.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 sidene 319 og 320 orientert om oppfølgingen av elleve anmodningsvedtak knyttet til menneskehandel. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak 123.»

    Vedtak nr. 125, 7. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen utrede forslag om dagens praktisering av Dublin III-forordningen i tilstrekkelig grad tar hensyn til behovene til mennesker som er utsatt for menneskehandel.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 4. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, Ola Elvestuen og Abid Q. Raja om å styrke rettssikkerheten og oppfølgingen av mennesker som utsettes for menneskehandel i prostitusjon, jf. Dokument 8: 116 S (2014–2015) og Innst. 90 S (2015–2016).
    Europakommisjonen la 4. mai 2016 frem forslag til endringer i Dublin III-forordningen. I det foreløpige forslaget innsnevres statenes mulighet til likevel å ta en sak til realitetsbehandling selv om staten ikke er den ansvarlige staten etter regelverket. Endringen skal forhindre sekundærmigrasjon og effektivisere saksbehandlingen. Dersom forslaget vedtas, vil det innebære at medlemsstatene ikke lenger kan gjøre unntak fra Dublin-prosedyren i menneskehandelsaker. Det er ventet at denne prosessen vil bli ferdigstilt i 2017. Endelig utforming av forordningen vil få betydning for utformingen av norsk regelverk og praksis. På det nåværende tidspunkt anses det derfor ikke hensiktsmessig å foreta en utredning av hvorvidt dagens praktisering av Dublin-regelverket i tilstrekkelig grad tar hensyn til ofre for menneskehandel. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med nødvendige endringer i norsk regelverk som følge av endringer i forordningen, når disse er vedtatt i EU. Det vises for øvrig til omtale i Prop. 1 S (2016–2017), punkt 9 sidene 317.»

    Vedtak nr. 126, 7. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen utrede refleksjonsperioden for ofre for menneskehandel, samt tydeliggjøre regelverket.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 4. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, Ola Elvestuen og Abid Q. Raja om å styrke rettssikkerheten og oppfølgingen av mennesker som utsettes for menneskehandel i prostitusjon, jf. Dokument 8:116 S (2014–2015) og Innst. 90 S (2015–2016).
    Anmodningsvedtaket er omtalt under vedtak 364.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 sidene 319 og 320 orientert om oppfølgingen av elleve anmodningsvedtak knyttet til menneskehandel. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak 126.»

    Vedtak nr. 127, 7. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan organisasjoner kan sikres bedre forutsigbarhet og kontinuitet i arbeidet med å hjelpe mennesker utsatt for menneskehandel.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 4. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, Ola Elvestuen og Abid Q. Raja om å styrke rettssikkerheten og oppfølgingen av mennesker som utsettes for menneskehandel i prostitusjon, jf. Dokument 8:116 S (2014–2015) og Innst. 90 S (2015–2016).
    Anmodningsvedtaket er omtalt under vedtak 364.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 sidene 319 og 320 orientert om oppfølgingen av elleve anmodningsvedtak knyttet til menneskehandel. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak 127.»

    Vedtak nr. 129, 7. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen sikre at barn som forsvinner fra asylmottak blir ettersøkt og at det settes inn særlige tiltak for å hindre at de blir utsatt for menneskehandel og utnyttet i prostitusjon.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 4. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, Ola Elvestuen og Abid Q. Raja om å styrke rettssikkerheten og oppfølgingen av mennesker som utsettes for menneskehandel i prostitusjon, jf. Dokument 8:116 S (2014–2015) og Innst. 90 S (2015–2016).
    Anmodningsvedtaket er omtalt under vedtak 364.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 sidene 319 og 320 orientert om oppfølgingen av elleve anmodningsvedtak knyttet til menneskehandel. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak 129.»

    Vedtak nr. 130, 7. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre straffeloven slik at den som leier ut lokaler og forstår at lokalet blir brukt til sosial dumping eller utviser grov uaktsomhet i denne sammenheng, skal kunne straffes.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 4. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Jenny Klinge og Per Olaf Lundteigen om endring av straffeloven slik at utleier kan holdes ansvarlig ved ulovlig virksomhet i lokaler som blir leid ut, jf. Dokument 8:117 S (2014–2015), Innst. 63 S (2015–2016).
    Anmodningsvedtaket er under behandling. Departementet tar sikte på å følge opp vedtaket ved å sende forslag på høring. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 318 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen.»

    Vedtak nr. 134, 1. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen sikre en utforming av prøven i samfunnskunnskap som korresponderer med A2-nivå i norsk.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 144 L (2014–2015) Endringer i statsborgerloven (krav om norskkunnskaper og bestått prøve i samfunnskunnskap) og Innst. 97 L (2015–2016).
    Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Kompetanse Norge har fått i oppdrag å utvikle en statsborgerprøve i tråd med føringene fra Stortinget. Prøven skal være klar for iverksetting fra 1. januar 2017.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 335 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket.»

    Vedtak nr. 256, 12. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen fordele bevilgningen på 2 mill. kroner som er foreslått avsatt i Prop. 1 S (2015–2016) til «Innsats for særlig utsette innvandrergrupper», under kap. 821, Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere, post 71, Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet, mellom følgende organisasjoner: Kirkens Bymisjon/Primærmedisinsk verksted (PMV) og MiRA – Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2015–2016) og Innst. 16 S (2015–2016). Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Justis- og beredskapsdepartementet har via Integrerings- og mangfoldsdirektoratet fordelt midlene for 2016 til Kirkens Bymisjon/Primærmedisinsk verksted (PMV) og MiRA – Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 335 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket.»

    Vedtak nr. 360, 17. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen intensivere arbeidet med å digitalisere straffesakskjeden med tanke på å øke antall rettsmøter med digitale dokumenter.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 4. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2015–2016) og Innst. 6 S (2015–2016).
    I 2017 igangsettes Digitale domstoler. Prosjektet innebærer at saksbehandlingen i de 12 største tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett fulldigitaliseres. Saksbehandlingen før, under og etter hovedforhandling skal foregå papirløst. Det samme gjelder kommunikasjon med eksterne aktører, herunder bl.a. politiet, kriminalomsorgen og advokater. Videre skal det utarbeides en ny løsning for digital informasjonsutveksling av straffesaksdokumenter mellom politiet, domstolene og kriminalomsorgen gjennom Stifinner II. Satsingen på nye saksbehandlingsløsninger i domstolene fullføres i 2017. Regjeringen foreslår å bevilge 28 mill. kroner til Digitale domstoler, 26 mill. kroner til Stifinner II og 34 mill. kroner til nye saksbehandlingsløsninger i domstolene i 2017. Anmodningsvedtaket er med dette fulgt opp.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 319 gitt en beskrivelse av hvordan vedtaket er fulgt opp. Justiskomiteens flertall gir i Innst. 6 S (2016–2017) uttrykk for at «komiteen er positiv til regjeringens digitale satsing i domstolene, og at forholdene nå ligger godt til rette for en større økning i heldigitale saker for å få til en effektivisering. Flertallet mener at det må stilles krav til aktørene for å få til en mest mulig optimal effektivisering. Flertallet ber derfor regjeringen sammen med Domstoladministrasjonen i løpet av 2017 gjøre «Aktørportalen» obligatorisk for alle aktører, og slik at færrest mulig unntak gis.»
    Regjeringen vil se nærmere på komiteens henstilling.»

    Vedtak nr. 361, 17. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen sikre at regelverk knyttet til permisjoner fra soning praktiseres fleksibelt slik at rehabiliteringstilbud i regi av frivillige organisasjoner kan gjennomføres under soningsperioden.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 4. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2015–2016) og Innst. 6 S (2015–2016).
    Straffegjennomføringsloven (§ 33) med tilhørende forskrifter (§ 3-30 og 3-31) gir domfelte i fengsel mulighet for permisjon til samvær med familie, venner eller andre aktiviteter som kriminalomsorgen godkjenner. På bakgrunn av Stortingets anmodningsvedtak har Justis- og beredskapsdepartementet gjennomgått regelverket, samt bedt Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) om en vurdering. Departementets og KDIs vurdering er at dagens regelverk for permisjon fra fengsel balanserer hensynet til formålet bak straffen og behovet for nødvendig fleksibilitet. Innenfor visse felles rammer foretar kriminalomsorgen en konkret skjønnsutøvelse hvor formålet med permisjonen vurderes opp domfeltes situasjon, sikkerhetsmessige hensyn og den allmenne rettsoppfatning. Dersom vilkårene for permisjon er til stede, vil det innenfor dagens regelverk være fullt mulig for innsatte å delta i rehabiliterende tiltak utenfor fengselet i regi av offentlig eller frivillige organisasjoner.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 319 gitt en beskrivelse av hvordan vedtaket er fulgt opp. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket.»

    Vedtak nr. 362, 17. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen i større grad gi tilskudd til frivillige organisasjoner gjennom avtaler over flere år.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 4. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2015–2016) og Innst. 6 S (2015–2016).
    Justis- og beredskapsdepartementet orienterte i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 319 om at anmodningsvedtaket skulle følges opp ved at departementet i noe større grad ville vektlegge bevilgningsmessig kontinuitet som tildelingskriterium i tilskuddsordningene til frivillige organisasjoner på departementets budsjett.
    Justiskomiteens flertall uttrykte i Innst. 6 S (2016–2017) at «dette ikke svarer på vedtaket som Stortinget fattet i forbindelse med statsbudsjettet for 2016. Komiteen mener derfor at regjeringen må utarbeide rutiner for å sikre langsiktige avtaler med frivillige organisasjoner, for å sikre at vedtaket blir fulgt opp etter intensjonen.»
    Etter regjeringens vurdering vil en innføring av flerårige tilskudd kunne begrense det budsjettmessige handlingsrommet i kommende år. Videre gir dagens ordning med ettårige tilskudd positive insentivvirkninger for organisasjoner som mottar eller ønsker å motta tilskudd, ved at organisasjonenes måloppnåelse evalueres oftere. En omlegging kan videre svekke insentivene til å søke støtte hos private bidragsytere. En innføring av flerårige tilskudd til frivillige organisasjoner i justissektoren ville kunne medføre krav om flerårige tilskudd også i andre sektorer.
    Regjeringen vil se nærmere på komiteens henstilling, og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

    Vedtak nr. 363, 17. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen innenfor vedtatt budsjettramme å øremerke 8 mill. kroner til Kripos til etterforskning av overgrep på nett.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 4. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2015–2016) og Innst. 6 S (2015–2016).
    Justis- og beredskapsdepartementet har i tildelingsbrevet til Politidirektoratet for 2016 bedt direktoratet om å følge opp Stortingets vedtak gjennom å øremerke ytterligere 2 mill. kroner innenfor rammen slik at Kripos samlet disponerer 8 mill. kroner til etterforsking av overgrep på nett. Anmodningsvedtaket er med dette fulgt opp.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 319 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen.»

    Vedtak nr. 364, 17. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen opprette dedikerte etterforskingsteam for å bekjempe menneskehandel i alle politidistrikt, etter modell fra EXIT-gruppen i Hordaland politidistrikt.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 4. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2015–2016) og Innst. 6 S (2015–2016).
    Angående vedtakene 114, 117, 118, 119, 120, 122, 123, 126, 127, 129 og 364:
    Regjeringen la høsten 2016 frem en ny handlingsplan mot menneskehandel hvor anmodningsvedtakene følges opp.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 sidene 319 og 320 orientert om oppfølgingen av elleve anmodningsvedtak knyttet til menneskehandel. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2016–2017) kun merknader til oppfølgingen av vedtak 364.
    Justiskomiteens flertall (AP, H, FrP og KrF) viser i Innst. S 6 (2016–2017) til at ett av de viktigste tiltakene er å få opprettet menneskehandelsteam i alle politidistriktene, og viser i den anledning til Innst. S (2015–2016) hvor det ble fattet vedtak om at det skal etableres slike team i alle politidistrikt. Flertallet gir uttrykk for at det haster å få på plass teamene slik at risikoen for bakmenn økes og tryggheten for ofre styrkes.
    Et annet flertall (H, FrP og KrF) gir uttrykk for at arbeidet med å bekjempe menneskehandel er fragmentert og lite målrettet og at det bør utarbeides en ny modell for å samordne innsatsen på en bedre måte. Flertallet mener på denne bakgrunn at POD må sette ned en arbeidsgruppe som skal gå igjennom hvilke behov som foreligger for å sikre en bedre koordinering av tiltakene og foreslå en ny koordineringsmodell, og at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett kommer tilbake til Stortinget med en rapport om resultatene fra arbeidsgruppen.»

    Vedtak nr. 365, 17. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen frembringe kunnskap om hvordan generell bevæpning påvirker politiets oppgaveløsning.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 4. januar 2017:

    «Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 130 S (2015–2016) Innstilling fra justiskomiteen om redegjørelse av justis- og beredskapsministeren i Stortingets møte den 2. juni 2015 om midlertidig bevæpning av politiet.
    Regjeringen har satt ned et utvalg som skal utrede fremtidig bevæpningsmodell for norsk politi. Utvalget skal se på erfaringene med midlertidig bevæpning og praktiseringen av ordningen med fremskutt lagring av våpen i politiets kjøretøy. Regjeringen mener det er nødvendig å utrede behovet for om politiet skal være bevæpnet på en mer permanent basis ut fra tjenestens art eller ved tjeneste på bestemte steder. Bevæpningspraksis og erfaringer fra andre relevante land skal redegjøres og drøftes. Utvalget startet arbeidet i august 2016 og skal levere sin innstilling våren 2017. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 320 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen.»

    Vedtak nr. 434, 12. januar 2016

    «Stortinget ber regjeringen om å:

    • 1. Sikre effektiv saksbehandling fra UDI og oppfordre til nye samarbeidsformer mellom UDI og PU og andre relevante etater, for å sikre en mest mulig effektiv og hensiktsmessig saksbehandling.

    • 2. Gi asylsøkere som etter gjeldende praksis sannsynligvis vil få avslag, eller trolig bare kan påregne midlertidig oppholdstillatelse, informasjon om dette så tidlig som mulig.

    • 3. Vurdere å ha beredskap for ankomstsentre etter «Råde-modellen», der UDI og PU kan gjøre flere kjerneoppgaver under samme tak.

    • 4. Sikre at informasjon om den enkelte i større grad følger gjennom ulike ledd i asyl- og flyktningkjeden, slik at behov for ny kartlegging i kommunene reduseres. Hensynet til personvern må sikres.

    • 5. Påse at flyktningene på et tidlig tidspunkt kan få informasjon om sitt eget ansvar for å integrere seg i lokalsamfunnet, samt de brede mulighetene for å engasjere seg i frivilligheten og sivilsamfunnet i Norge.

    • 6. Vurdere ulike modeller for mottaksetablering som legger bedre til rette for kommuner og frivillige organisasjoner som ønsker å etablere og drive mottak.

    • 7. Gjennomføre tiltak for å redusere kostnadene ved etablering av nye mottaksplasser.

    • 8. Sørge for at mottak i større grad må legge til rette for at beboerne involveres mer i driften av mottaket, gjennom selvhushold, involvering av beboere, og aktivitetstilbud.

    • 9. Iverksette tiltak for å sikre god konkurranse og god tilgang på mottaksplasser slik at det kan unngås at aktører kan ta ut store utbytter i forbindelse med opprettelse og drift av asylmottak.

    • 10. Prioritere arbeidet med ny mottaksstruktur for å sikre raskere og bedre integrering for personer med beskyttelsesbehov, og økt mulighet til å differensiere tilbudet.

    • 11. Sørge for at det foretas en kartlegging av sårbare personer i mottakene slik at man raskere kan sette inn nødvendig tiltak, og samtidig gjøre det enklere for kommuner å forberede seg før bosetting.

    • 12. Varsle kommunen ved etablering av akuttmottak så raskt som mulig før akutt innkvartering etableres. Statlige myndigheter og kommunale myndigheter må ha en god dialog for å sikre god koordinering og om hvordan nødvendige helsetjenester og annen beredskap skal etableres. Statens rolle i denne sammenheng kan ivaretas av Fylkesmannen.

    • 13. Vurdere tiltak som kan sikre at mottakene i større grad involverer lokalsamfunnet, frivillige aktører, lokale myndigheter og lokalt næringsliv i integreringsarbeidet.

    • 14. Komme tilbake med en oversikt over hvilke tilsyn som finnes ved drift av asylmottak i forbindelse med integreringsmeldingen.

    • 15. Sørge for at språkopplæring i akutt- og transittmottak i større grad kan skje gjennom frivillige krefter eller ved et nettbasert læringsopplegg utarbeidet av staten.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Trond Helleland, Harald T. Nesvik, Knut Arild Hareide, Marit Arnstad og Trine Skei Grande om et felles løft for god integrering, jf. Dokument 8:37 S (2015–2016).»

    Vedtak nr. 434, vedtakspunkt 1

    «Sikre effektiv saksbehandling fra UDI og oppfordre til nye samarbeidsformer mellom UDI og PU og andre relevante etater, for å sikre en mest mulig effektiv og hensiktsmessig saksbehandling.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Det vises til omtale under vedtak nr. 12, 13. oktober 2015.»

    Vedtak nr. 434, vedtakspunkt 2

    «Gi asylsøkere som etter gjeldende praksis sannsynligvis vil få avslag, eller trolig bare kan påregne midlertidig oppholdstillatelse, informasjon om dette så tidlig som mulig.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Justis- og beredskapsdepartementet har i tildelingsbrev til UDI for 2016 bedt om at UDI i hele asylprosedyren skal informere om retur og sørge for effektive og målrettede tiltak for å fremme retur, samt at asylsøkere som etter gjeldende praksis sannsynligvis vil få avslag skal informeres om dette så tidlig som mulig.
    Nyankomne asylsøkere skal, i henhold til utlendingsforskriften, få en samtale med en uavhengig organisasjon. Sett i lys av kravet om at organisasjonen skal være uavhengig, er det viktig at den uavhengige organisasjonen (for tiden NOAS) selv kan definere innholdet i hva man skal informere asylsøkerne om.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 335 orientert om anmodningen om å gi enkelte kategorier asylsøkere informasjon om sannsynlig utfall for asylsøknad. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av anmodningsvedtaket.»

    Vedtak nr. 434, vedtaktspunkt 3

    «Vurdere å ha beredskap for ankomstsentre etter «Råde-modellen», der UDI og PU kan gjøre flere kjerneoppgaver under samme tak.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket er fulgt opp. UDI opprettet høsten 2015 Ankomstsenter Finnmark etter samme modell som Ankomstsenter Østfold. Disse sentrene er inntil videre en viktig del av mottaksberedskapen. UDI og PU har planverk for økt bemanning ved en ny ankomstøkning. Ankomstsenter Østfold er fortsatt i drift og har vesentlig større kapasitet enn det som i dag benyttes. Videre bruk av Ankomstsenter Østfold er under vurdering. Ankomstsenter Finnmark har i 2016 vært benyttet til annen aktivitet pga. at det ikke har vært ankomster over Storskog. Driftsavtalen er sagt opp, men senteret beholdes inntil videre i beredskapsøyemed.
    Det anses ikke i dagens situasjon med svært lave ankomster som aktuelt å opprette ytterligere ankomstsentre.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 336 orientert om oppfølgingen av anmodningen om å vurdere beredskap for ankomstsentre etter «Råde-modellen». Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av anmodningsvedtaket.»

    Vedtak nr. 434, vedtakspunkt 4

    «Sikre at informasjon om den enkelte i større grad følger gjennom ulike ledd i asyl- og flyktningkjeden, slik at behov for ny kartlegging i kommunene reduseres. Hensynet til personvern må sikres.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 11. mai 2016 frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til kap. 2.1 og kap. 3.3.1.
    I Innst. 399 S (2015–2016) s. 18 skriver Kommunal- og forvaltningskomiteen:
    «Komiteen viser til at nye systemer er under utvikling som gjør at informasjon om den enkelte som registreres tidlig i større grad følger den enkelte gjennom ulike ledd i «asylkjeden». Dette innebærer at behovet for ny kartlegging i kommunene reduseres.»
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 336 orientert om oppfølgingen av anmodningen om å sikre at informasjon om den enkelte i større grad følger gjennom ulike ledd m.m. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av anmodningsvedtaket.»

    Vedtak nr. 434, vedtakspunkt 5

    «Påse at flyktningene på et tidlig tidspunkt kan få informasjon om sitt eget ansvar for å integrere seg i lokalsamfunnet, samt de brede mulighetene for å engasjere seg i frivilligheten og sivilsamfunnet i Norge.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 11. mai 2016 frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 2.3.2, 2.3.7 og kap. 6.
    Regjeringen vil innføre 50 timer kultur- og samfunnskunnskap som en del av tilbudet om norskopplæring for asylsøkere i ordinære mottak. I Innst. 399 S (2015–2016) skriver komiteen at den merker seg at dette tilbudet er tenkt å komme i stedet for 50 timer av den grunnleggende norskopplæringen i ordinære mottak.
    Det vises til anmodningsvedtak nr. 934 og omtale under programkategori 06.96. Regjeringen vil innføre 50 timer kultur- og samfunnskunnskapsopplæring i 2017, og opplæringen kommer i tillegg til norskopplæring for asylsøkere.
    Regjeringen iverksetter også en prøveordning med frivillighetskoordinatorer på utvalgte mottak, jf. behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2016. Prøveordningen foreslås videreført i 2017. For øvrig vises det til Innst. 399 S (2015–2016) s. 14 og Kommunal- og forvaltningskomiteens merknader.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 336 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Kommunal- og forvaltningskomiteen skriver i Innst. 16 S (2016–2017) at «det er viktig å ta i bruk alle ressurser i integreringsarbeidet og at frivilligheten kan spille en særlig viktig rolle for å skape kontakt mellom lokalsamfunn og mennesker som er på asylmottak. Disse organisasjonene kan nå fram på andre måter enn offentlige myndigheter og besitter ofte unik kompetanse og nettverk.»

    Vedtak nr. 434, vedtakspunkt 5

    «Vurdere ulike modeller for mottaksetablering som legger bedre til rette for kommuner og frivillige organisasjoner som ønsker å etablere og drive mottak.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 11. mai 2016 frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 2.2.1.»

    I Innst. 399 S (2015–2016) s. 14 skriver Kommunal- og forvaltningskomiteen:

    «Komiteen viser til at UDI søker å legge inn lengre frister i den enkelte anbudskonkurranse for mottaksdrift og har økt standard oppsigelsestid i kontraktene for å legge til rette for at flere kommuner og frivillige organisasjoner kan legge inn tilbud. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre merker seg at regjeringen ikke anser det som aktuelt å innføre en ny modell for mottaksetablering nå.»
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 336 orientert om oppfølgingen av anmodningen om å vurdere ulike modeller for mottaksetablering. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av anmodningsvedtaket.»

    Vedtak nr. 434, vedtakspunkt 5

    «Gjennomføre tiltak for å redusere kostnadene ved etablering av nye mottaksplasser.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket er fulgt opp. For å redusere kostnader er etablering og drift av mottak konkurranseutsatt. At mottakssystemet er konkurranseutsatt antas å bidra til kostnadseffektivitet og nødvendig fleksibilitet i et system der kapasitetsbehovet kan svinge mye på kort tid. Bruken av kostbare innkvarteringsløsninger skal reduseres så mye som mulig i 2016, og arbeid med rimelige og kostnadseffektive mottaksløsninger må ha høy prioritet. Det er en utfordring å veie hensynet til å benytte de økonomisk mest gunstige mottaksløsningene opp mot hensynet til å ha beredskap for å kunne håndtere økninger i ankomster. Regjeringen la 11. mai 2016 fram Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 2.2.1. For øvrig vises det til Innst. 399 S (2015–2016) s. 10 og Kommunal- og forvaltningskomiteen merknader.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 337 orientert om oppfølgingen av anmodningen om å gjennomføre tiltak for å redusere kostnadene ved etablering av nye mottaksplasser. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av anmodningsvedtaket.»

    Vedtak nr. 434, vedtakspunkt 8

    «Sørge for at mottak i større grad må legge til rette for at beboerne involveres mer i driften av mottaket, gjennom selvhushold, involvering av beboere, og aktivitetstilbud.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 11. mai 2016 frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 2.3.5. Komiteens flertall hadde ingen merknader i Innst. 399 S (2015–2016).
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 337 orientert om anmodningen om å legge til rette for større involvering av beboere i drift av asylmottak. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av anmodningsvedtaket.»

    Vedtak nr. 434, vedtakspunkt 9

    «Iverksette tiltak for å sikre god konkurranse og god tilgang på mottaksplasser slik at det kan unngås at aktører kan ta ut store utbytter i forbindelse med opprettelse og drift av asylmottak.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 11. mai 2016 frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 2.2.1.
    Det vises for øvrig til Kommunal- og forvaltningskomiteens merknader i Innst. 399 S (2015–2016) s. 10.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 337 orientert om oppfølgingen av anmodningen om tiltak for å sikre god konkurranse ved kjøp av mottaksplasser. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av anmodningsvedtaket.»

    Vedtak nr. 434, vedtakspunkt 10

    «Prioritere arbeidet med ny mottaksstruktur for å sikre raskere og bedre integrering for personer med beskyttelsesbehov, og økt mulighet til å differensiere tilbudet.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 11. mai 2016 frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 2.3.1.
    Det vises for øvrig til Kommunal- og forvaltningskomiteens merknader i Innst. 399 S (2015–2016) s. 12.
    Ulike modeller skal prøves ut. IMDi har fått i oppdrag å sette i gang dette arbeidet i tett samarbeid med UDI, Kompetanse Norge og Avdir. Fem vertskommuner skal etablere integreringsmottak i samarbeid med et asylmottak i kommunen og et karrieresenter i nærområdet.
    Departementet vil, parallelt med etableringen av ordningen med integreringsmottak, utrede en lovfesting av kvalifiserende tiltak i asylmottak.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 337 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Det ble der orientert om at fem integreringsmottak skulle være hel- eller deletablert innen utgangen av 2016. Kommunal- og forvaltningskomiteen viser til at etablering av integreringsmottak er en oppfølging av Samarbeidsavtalen mellom regjeringen, Venstre og Kristelig Folkeparti av 28. februar 2014, Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) og Stortingets anmodningsvedtak 434:10 (2015–2016) (integreringsforliket) . Komiteen har ingen ytterligere merknader i Innst. 16 S (2016–2017) til oppfølgingen av vedtaket.»

    Vedtak nr. 434, vedtakspunkt 11

    «Sørge for at det foretas en kartlegging av sårbare personer i mottakene slik at man raskere kan sette inn nødvendig tiltak, og samtidig gjøre det enklere for kommuner å forberede seg før bosetting.»

    Vedtaket er fulgt opp og omtalt under Helse- og omsorgsdepartementet.

    Vedtak nr. 434, vedtakspunkt 12

    «Varsle kommunen ved etablering av akuttmottak så raskt som mulig før akutt innkvartering etableres. Statlige myndigheter og kommunale myndigheter må ha en god dialog for å sikre god koordinering og om hvordan nødvendige helsetjenester og annen beredskap skal etableres. Statens rolle i denne sammenheng kan ivaretas av Fylkesmannen.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 11. mai 2016 frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 2.2.3., hvor det fremgår at UDI skal sørge for at det er gode rutiner for informasjon til, og involvering av, vertskommuner i forbindelse med opprettelse av mottak. Når det gjelder akuttinnkvartering, stiller UDI krav til at driftsoperatørene ved kontraktsinngåelse kan dokumentere dialog med kommunen om mulig etablering. Fylkesmennene skal også gi informasjon til kommunene om deres ansvar og muligheter, både knyttet til selve etableringen av mottak (for eksempel saksbehandling etter kommuneloven og plan- og bygningsloven), og tjenester til beboere i mottak (som helse, skole og barnevern).
    Det vises for øvrig til Kommunal- og forvaltningskomiteens merknader i Innst. 399 S (2015–2016) s. 34.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 338 orientert om oppfølgingen av anmodningen om å varsle kommuner ved opprettelse av akuttmottak. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av anmodningsvedtaket.»

    Vedtak nr. 434, vedtakspunkt 13

    «Vurdere tiltak som kan sikre at mottakene i større grad involverer lokalsamfunnet, frivillige aktører, lokale myndigheter og lokalt næringsliv i integreringsarbeidet.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 11. mai 2016 fram Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 2.3.5 og kap. 2.3.7.
    Regjeringen har etablert en ny tilskuddsordning for integreringstiltak i asylmottak i regi av frivillige organisasjoner.
    Regjeringen iverksetter også en prøveordning med frivillighetskoordinatorer på utvalgte mottak, jf. behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2016. Prøveordningen foreslås videreført i 2017.
    Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde ingen merknader til dette i Innst. 399 S (2015–2016).
    Det vises videre til Prop. 122 S (2015–2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 338 orientert om oppfølgingen av anmodningen om at mottakene i større grad skal involvere lokalsamfunnet m.fl. i integreringsarbeidet. Kommunal- og forvaltningskomiteens flertall har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket.»

    Vedtak nr. 434, vedtakspunkt 14

    «Komme tilbake med en oversikt over hvilke tilsyn som finnes ved drift av asylmottak i forbindelse med integreringsmeldingen.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 11. mai 2016 frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. I Meld. St. 30 (2015–2016) fremgår det blant annet at UDI ikke er definert som et statlig tilsyn, men fører tilsyn/etterkontroll med driftsoperatørene som driver asylmottakene. Dette innebærer at UDI kontrollerer at driftsoperatørene driver mottakene i henhold til gjeldende kontrakt og leverer den tjenesten de har forpliktet seg til. I og med at statlige mottak er underlagt lovverk på linje med andre virksomheter og annen næringsvirksomhet, blir mottakene også gjenstand for øvrige tilsyn. Det vises til kap. 2.2.2., hvor det gis en slik oversikt over tilsyn som etterspørres av Stortinget.
    Det vises for øvrig til Kommunal- og forvaltningskomiteens merknader i Innst. 399 S (2015–2016) s. 10. Det vises videre til nytt anmodningsvedtak nr. 528 (2015–2016) hvor «Stortinget ber regjeringen vurdere å opprette uavhengige tilsyn i mottakene for enslige mindreårige asylsøkere» og nytt anmodningsvedtak nr. 921 (2015–2016) hvor «Stortinget ber regjeringen etablere en uavhengig tilsynsordning for asylmottaksdrift».
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 338 orientert om oppfølgingen av anmodningen om å komme med en oversikt over tilsyn som finnes med drift av asylmottak. Kommunal- og forvaltningskomiteens flertall har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av anmodningsvedtaket.»

    Vedtak nr. 434, vedtakspunkt 15

    «Sørge for at språkopplæring i akutt- og transittmottak i større grad kan skje gjennom frivillige krefter eller ved et nettbasert læringsopplegg utarbeidet av staten.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 11. mai 2016 frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 2.3.4 og 5.4.7.
    Det vises for øvrig til svar på vedtak 439.1.
    Det vises videre til Kommunal- og forvaltningskomiteens merknader i Innst. 399 S (2015–2016) s. 26.
    Kompetanse Norge har i 2016 fått i oppdrag å prøve ut nettbaserte norskopplæringsressurser overfor flyktninger som målgruppe, herunder en utprøving i mottak. Videre vises det til revidert nasjonalbudsjett, jf. Prop. 122 (2015–2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016, kap. 497 post 21, hvor det foreslås en økning på 5,7 mill. kroner til videreutvikling av nettbaserte læringsressurser for norskopplæring. Midlene er stilt til disposisjon for Kompetanse Norge.
    Finanskomiteen sluttet seg til regjeringens forslag, jf. Innst. 400 S (2015–2016), s. 89.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 339 orientert om oppfølgingen av anmodningen om å sørge for at språkopplæring for enkelte typer mottak kan skje gjennom frivillige eller ved nettbasert læringsopplegg. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av anmodningsvedtaket.»

    Vedtak nr. 435, 12. januar 2016

    «Stortinget ber regjeringen om å:

    • 1. Sørge for bedre samarbeid og ansvarsplassering mellom ulike instanser fra barnet ankommer, for å sikre trygg omsorg og nødvendig bistand.

    • 2. Sørge for et bredt spekter av botilbud med sterk barnefaglig kompetanse, herunder vurdere ulike former for bofellesskap, eksempelvis fosterhjemsordninger, SOS Barnebyer samt benytte folkehøyskoler der det er ledig kapasitet.

    • 3. Legge til rette for større grad av differensiering av tilbudet med utgangspunkt i den enkeltes ressurser og behov.

    • 4. Arbeide med tiltak for å rekruttere flere fosterfamilier, herunder legge til rette for at det etableres støtteapparat/veiledningstjeneste for foreldre som ønsker å være fosterforeldre for barn som får asyl i Norge.

    • 5. Gjennomgå refusjonsordningen for barnevernstiltak i samråd med KS raskt, herunder se på alternative finansieringsordninger for kommunene som en stykkprismodell, og legge dette frem for Stortinget

    • 6. Sikre at fylkesmennene ivaretar sitt ansvar for å få oppnevnt verger for barn som kommer alene.

    • 7. Utrede nye og mer treffsikre metoder for alderstesting av barn.

    • 8. Sikre at saker hvor barn forsvinner fra mottak prioriteres på linje med andre forsvinningssaker og iverksette forebyggende tiltak for å unngå at barn havner i kriminelle miljøer eller blir utsatt for menneskehandel. Stortinget viser i den forbindelse til den varslede handlingsplanen mot menneskehandel.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Trond Helleland, Harald T. Nesvik, Knut Arild Hareide, Marit Arnstad og Trine Skei Grande om et felles løft for god integrering, jf. Dokument 8:37 S (2015–2016).»

    Vedtak nr. 435, vedtakspunkt 1

    «Sørge for bedre samarbeid og ansvarsplassering mellom ulike instanser fra barnet ankommer, for å sikre trygg omsorg og nødvendig bistand.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 11. mai 2016 frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 2.4 og kap. 4.
    Det vises for øvrig til Kommunal- og forvaltningskomiteens merknader i Innst. 399 S (2015–2016) s. 15.
    Enslige mindreårige prioriteres i alle ledd i migrasjonskjeden, både ved registrering, innkvartering, saksbehandling og bosetting. Den tiden barna oppholder seg i omsorgssenter eller mottak, skal være så kort som mulig. Regjeringen foreslår at refusjonsordningen for kommunale barnevernstiltak til enslige mindreårige legges om til en ordning med fast tilskudd per person, og at tilskuddet slås sammen med det særskilte tilskuddet som kommunene mottar ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Regjeringen foreslår å videreføre ekstratilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger i 2017. Dette tilskuddet kommer i tillegg til øvrige tilskudd til denne gruppen.
    Barne- og likestillingsdepartementet har sendt på høring et forslag til ny lov om omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år. Saken er også nærmere omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) for Barne- og likestillingsdepartementet.
    Representantordningen for enslige mindreårige asylsøkere ble styrket med totalt 46,1 mill. kroner i 2016, for å håndtere økningen i asylankomster høsten 2015. Stortinget vedtok å videreføre 8,7 mill. kroner av ekstrabevilgningen ifm. behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017). Satsingen innebærer at vergemålsmyndighetene vil være i stand til å ivareta barnets juridiske og økonomiske interesser, jf. vedtak 436.5.
    Det vises også til vedtak 922.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 339 orientert om oppfølgingen av anmodningen om å sørge for bedre samarbeid og ansvarsplassering mellom ulike instanser. Kommunal- og forvaltningskomiteens flertall har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket.»

    Vedtak nr. 435, vedtakspunkt 2

    «Sørge for et bredt spekter av botilbud med sterk barnefaglig kompetanse, herunder vurdere ulike former for bofellesskap, eksempelvis fosterhjemsordninger, SOS Barnebyer samt benytte folkehøyskoler der det er ledig kapasitet.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Det vises til svar på vedtak 68.10.2. Det vises også til omtalen av anmodningsvedtak 435.3 i Prop. 1 S (2016–2017) for Barne- og likestillingsdepartementet.»

    Vedtak nr. 435, vedtakspunkt 3

    «Legge til rette for større grad av differensiering av tilbudet med utgangspunkt i den enkeltes ressurser og behov.»

    Vedtaket er fulgt opp og omtalt under Barne- og likestillingsdepartementet.

    Vedtak nr. 435, vedtakspunkt 4

    «Arbeide med tiltak for å rekruttere flere fosterfamilier, herunder legge til rette for at det etableres støtteapparat/veiledningstjeneste for foreldre som ønsker å være fosterforeldre for barn som får asyl i Norge.»

    Vedtaket er fulgt opp og omtalt under Barne- og likestillingsdepartementet.

    Vedtak nr. 435, vedtakspunkt 5

    «Gjennomgå refusjonsordningen for barnevernstiltak i samråd med KS raskt, herunder se på alternative finansieringsordninger for kommunene som en stykkprismodell, og legge dette frem for Stortinget.»

    Vedtaket er fulgt opp og omtalt under Barne- og likestillingsdepartementet.

    Vedtak nr. 435, vedtakspunkt 6

    «Sikre at fylkesmennene ivaretar sitt ansvar for å få oppnevnt verger for barn som kommer alene.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 11. mai 2016 frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 4.2.
    Det vises for øvrig til Kommunal- og forvaltningskomiteens merknader i Innst. 399 S (2015–2016) s. 20.
    Representantordningen for enslige mindreårige asylsøkere ble styrket med totalt 46,1 mill. kroner i 2016, for å håndtere økningen i asylankomster høsten 2015. Stortinget vedtok å videreføre 8,7 mill. kroner av ekstrabevilgningen ifm. behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017). Satsingen innebærer at vergemålsmyndighetene vil være i stand til å ivareta barnets juridiske og økonomiske interesser, jf. vedtak 435.1.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 s (2016–2017) punkt 9 side 341 orientert om oppfølgingen av anmodningen om å sikre at fylkesmennene ivaretar sitt ansvar for å få oppnevnt verger for barn som kommer alene. Justiskomiteen skriver i Innst. 6 S (2016–2017) at «Komiteen viser til omtalen i proposisjonen og registrerer at forslaget til bevilgningsforslag er justert i henhold til forventet nedgang i asylankomster. Komiteen viser til at det er usikkerhet knyttet til asylbildet framover og regner med at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget dersom prognosene skulle endre seg i en annen retning enn det som ligger til grunn pr. dags dato.»

    Vedtak nr. 435, vedtakspunkt 7

    «Utrede nye og mer treffsikre metoder for alderstesting av barn.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 11. mai 2016 frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 4.3.3.
    Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde ingen merknader til omtalen, jf. Innst. 399 S (2015–2016).
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 341 orientert om oppfølgingen av anmodningen om å utrede nye metoder for alderstesting av barn. Kommunal- og forvaltningskomiteens flertall har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av anmodningsvedtaket.»

    Vedtak nr. 435, vedtakspunkt 8

    «Sikre at saker hvor barn forsvinner fra mottak prioriteres på linje med andre forsvinningssaker og iverksette forebyggende tiltak for å unngå at barn havner i kriminelle miljøer eller blir utsatt for menneskehandel. Stortinget viser i den forbindelse til den varslede handlingsplanen mot menneskehandel.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 11. mai 2016 frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 4.3.4. Der fremgår det blant annet at utlendingsforvaltningen, politiet og barnevernet vil fortsette innsatsen for å sikre at saker hvor barn forsvinner fra mottak prioriteres på linje med andre forsvinningssaker og iverksette forebyggende tiltak for å unngå at barn havner i kriminelle miljøer eller blir utsatt for menneskehandel. Kunnskapen om hvorfor enslige mindreårige forsvinner skal økes for å sikre riktig oppfølging og øke muligheten for å oppklare sakene. Justis- og beredskapsdepartementet ga i 2015 Norsk institutt for by- og regionforskning i oppdrag å innhente kunnskap om enslige mindreårige som forsvinner fra mottak og omsorgssentre, og komme med anbefalinger som kan bidra til å forebygge at enslige mindreårige forsvinner og bedre myndighetenes oppfølging av slike forsvinninger. Sluttrapporten skal inneholde anbefalinger som kan fungere som innspill til utvikling av regelverk og praksis, og vil bli levert tidlig i 2017. Regjeringen viser for øvrig til den nye handlingsplanen mot menneskehandel som ble lagt frem i november 2016.
    Det vises for øvrig til Kommunal- og forvaltningskomiteens merknader i Innst. 399 S (2015–2016) s. 21.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 341 orientert om oppfølgingen av anmodningen om å sikre at saker hvor barn forsvinner fra mottak prioriteres på linje med andre forsvinningssaker m.m. Kommunal- og forvaltningskomiteens har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av anmodningsvedtaket.»

    Vedtak nr. 436, 12. januar 2016

    «Stortinget ber regjeringen om å:

    • 1. Lage en oversikt i samarbeid med KS over kommunesektorens økte kostnader knyttet til helse, skole, barnehage og barnevern mv., og komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av våren 2016, samt sørge for et forsvarlig økonomisk opplegg der kommunene får kompensert for sine ekstrakostnader. Oversikten skal også omfatte en vurdering av integreringstilskuddet og vertskommunetilskuddet.

    • 2. Legge til rette for at kommunene kan tilby gratis kjernetid i barnehager til barn av familier som har fått opphold. I forbindelse med integreringsmeldingen bes regjeringen legge frem forslag som gjør at barn av familier som har stor sannsynlighet for opphold, også kan tilbys gratis kjernetid i barnehage, herunder vurdere tilbudet til 2- og 3-åringer.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Trond Helleland, Harald T. Nesvik, Knut Arild Hareide, Marit Arnstad og Trine Skei Grande om et felles løft for god integrering, jf. Dokument 8:37 S (2015–2016). Vedtak nr. 436.1»

    Vedtak nr. 436, vedtakspunkt 1

    «Lage en oversikt i samarbeid med KS over kommunesektorens økte kostnader knyttet til helse, skole, barnehage og barnevern mv., og komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av våren 2016, samt sørge for et forsvarlig økonomisk opplegg der kommunene får kompensert for sine ekstrakostnader. Oversikten skal også omfatte en vurdering av integreringstilskuddet og vertskommunetilskuddet.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Regjeringen la 11. mai 2016 frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 2.2.3, kap. 3.2.2 og kap. 3.3.3.
    Det vises for øvrig til Kommunal- og forvaltningskomiteens merknader i Innst. 399 S (2015–2016) s. 11.
    Det vises til omtale under vedtak nr. 438.1 for styrking av tilskudd til kommuner ved bosetting av flyktninger og omtale under vedtak nr. 435.1. Det vises videre til oversiktstabell i kap. 3.2.2 i Meld. St. 30 (2015–2016) over kommunenes utgifter til bosettings- og integreringsarbeid og utviklingen fra 2009–2014. Beregningsutvalgets kartlegging av kommunenes utgifter for 2015 viser at det samlet sett er en økning i utgifter på 0,7 pst. fra 2014 til 2015. Siden utgiftsveksten ligger under pris- og lønnsveksten i kommunesektoren på 3 pst. i 2015 (kommunal deflator), viser utviklingen en realnedgang fra 2014 til 2015. Det vil si at justert for pris- og lønnsvekst er det en nedgang i kommunenes gjennomsnittlige utgifter fra 2014 til 2015. Utvalgets vurdering er at nedgangen i utgiftene per person i 2015 påvirkes av at andelen førstegangsbosatte i målgruppen for integreringstilskudd økte, samt at bosettingen i gjennomsnitt skjedde senere på året sammenlignet med 2014.
    Kartlegging av kommunenes utgifter som vertskommune for asylmottak ble oversendt Justis- og beredskapsdepartementet 2. desember 2016.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 341–342 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket.»

    Vedtak nr. 436, vedtakspunkt 2

    Vedtaket er fulgt opp og omtalt under Kunnskapsdepartementet.

    Vedtak nr. 437, 12. januar 2016

    «Stortinget ber regjeringen om å:

    • 1. Styrke rådgivningen til kommunene i arbeidet med migrasjonshelse og smittevern.

    • 2. Legge til rette for at helsepersonell blant beboere på mottak rekrutteres slik at kommunene kan bruke asylsøkere med helsefaglig utdanning som norsk helsepersonells medhjelpere.

    • 3. Styrke tjenestene innen psykisk helsevern, og legge til rette for et tettere samarbeid mellom eksisterende traumeenheter.

    • 4. Styrke ordningen med fleksible oppsøkende behandlingsteam for å understøtte kommuner som har behov for dette.

    • 5. Sørge for at politi, skoler og andre relevante, offentlige etater sikres tilstrekkelig kunnskap om tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og æresrelatert vold, inkludert æresdrap.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Trond Helleland, Harald T. Nesvik, Knut Arild Hareide, Marit Arnstad og Trine Skei Grande om et felles løft for god integrering, jf. Dokument 8:37 S (2015–2016).»

    Vedtak nr. 437, vedtakspunkt 1

    «Styrke rådgivningen til kommunene i arbeidet med migrasjonshelse og smittevern.»

    Vedtaket er fulgt opp og omtalt under Helse- og omsorgsdepartementet.

    Vedtak nr. 437, vedtakspunkt 2

    «Legge til rette for at helsepersonell blant beboere på mottak rekrutteres slik at kommunene kan bruke asylsøkere med helsefaglig utdanning som norsk helsepersonells medhjelpere.»

    Vedtaket er fulgt opp og omtalt under Helse- og omsorgsdepartementet.

    Vedtak nr. 437. vedtakspunkt 3

    «Styrke tjenestene innen psykisk helsevern, og legge til rette for et tettere samarbeid mellom eksisterende traumeenheter.»

    Vedtaket er fulgt opp og omtalt under Helse- og omsorgsdepartementet.

    Vedtak nr. 437, vedtakspunkt 4

    «Styrke ordningen med fleksible oppsøkende behandlingsteam for å understøtte kommuner som har behov for dette.»

    Vedtaket er fulgt opp og omtalt under Helse- og omsorgsdepartementet.

    Vedtak nr. 437, vedtakspunkt 5

    «Sørge for at politi, skoler og andre relevante, offentlige etater sikres tilstrekkelig kunnskap om tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og æresrelatert vold, inkludert æresdrap.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Regjeringen la 11. mai 2016 fram Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 7.5.2. Det gjennomføres i dag kompetanseheving av relevante etater på regionalt og kommunalt nivå av IMDi og de Regionale ressurssentrene om vold og traumatisk stress (RVTSene). Det er også opprettet regionale tverrfaglige kompetansenettverk. I 2016 er det også arbeidet med å øke barnefaglig kunnskap, herunder om barn og vold, samt barn i en migrasjonstilværelse, mellom lokalt barnevern, asylmottak og UDI. Det vises til at UDI også leder et tverretatlig prosjekt med bl.a. politiet, som ser på etatenes håndtering av barneekteskap. Regjeringen vil legge frem en ny handlingsplan mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, som skal gjelde for perioden 2017–2020. Dette arbeidet vil være viktig i oppfølgingen av vedtaket. Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen vil kontinuerlig arbeide med å øke kunnskapen på feltet.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 342–343 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket.»

    Vedtak nr. 438, 12. januar 2016

    «Stortinget ber regjeringen om å:

    • 1. Vurdere incentivordninger med sikte på at kommunene bidrar til å oppfylle langsiktige mål for bosetting og integrering. Den avtalebaserte norske modellen for bosetting skal opprettholdes, men Fylkesmannen skal gis et spesielt ansvar for å følge opp og være pådriver overfor kommunene. I begynnelsen av 2016 skal det utarbeides en ny avtale mellom regjeringen og KS om bosetting. Denne avtalen må sørge for at man bosetter i tråd med behovet. Fordelingsnøkkelen som gir grunnlag for anmodninger fra IMDI må gjennomgås. I forbindelse med den varslede integreringsmeldingen skal regjeringen gjennomgå situasjonen for flyktninger med særskilte behov, for å sikre bosetting.

    • 2. Vurdere de økonomiske incentivene for kommunene med sikte på mer systematisk bruk av selvbosetting innenfor de kommunale bosettingsvedtakene.

    • 3. Vurdere å øke rammene til Husbanken, samt forenkle søknadsprosedyrene slik at kommunen kan bygge flere boliger. Husbanken spiller en viktig rolle i å sikre bosetting av mennesker som har fått innvilget opphold i Norge.

    • 4. Bruke det private utleiemarkedet aktivt for å sikre tilstrekkelig antall boliger, og gjennomføre forenklinger i regelverket for utleieboliger for å øke tilbudet av private leieboliger fra seriøse aktører.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Trond Helleland, Harald T. Nesvik, Knut Arild Hareide, Marit Arnstad og Trine Skei Grande om et felles løft for god integrering, jf. Dokument 8:37 S (2015–2016).»

    Vedtak nr. 438, vedtakspunkt 1

    «Vurdere incentivordninger med sikte på at kommunene bidrar til å oppfylle langsiktige mål for bosetting og integrering. Den avtalebaserte norske modellen for bosetting skal opprettholdes, men Fylkesmannen skal gis et spesielt ansvar for å følge opp og være pådriver overfor kommunene. I begynnelsen av 2016 skal det utarbeides en ny avtale mellom regjeringen og KS om bosetting. Denne avtalen må sørge for at man bosetter i tråd med behovet. Fordelingsnøkkelen som gir grunnlag for anmodninger fra IMDI må gjennomgås. I forbindelse med den varslede integreringsmeldingen skal regjeringen gjennomgå situasjonen for flyktninger med særskilte behov, for å sikre bosetting.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte angående fordelingsnøkkel for fordeling av flyktninger mellom kommuner. Regjeringen la 11. mai 2016 frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kapitlene 3.2.1, 3.2.5, 3.3.1 og 3.3.2.
    Kommunal- og forvaltningskomiteen sier på s. 17 i Innst. 399 S (2015–2016) at komiteen merker seg at regjeringen anser at det er lagt tilfredsstillende til rette for at flyktninger med særskilte behov skal bli bosatt, etter at tilskuddet for bosettingen av mennesker i denne gruppen ble økt fra 2015. Stortinget vedtok i ifm behandlingen av statsbudsjettet for 2017 et ekstratilskudd på 500 000 kroner for bosetting av personer med særskilte behov. Tilskuddet kommer i tillegg til ekstratilskudd på 50 000 kroner per person kommunene bosetter utover IMDis anmodning for 2015.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 343 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket.»

    Vedtak nr. 438, vedtakspunkt 2

    «Vurdere de økonomiske incentivene for kommunene med sikte på mer systematisk bruk av selvbosetting innenfor de kommunale bosettingsvedtakene.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 11. mai 2016 frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 3.2.3.
    Kommunal- og forvaltningskomiteen sier på s. 17 i Innst. 399 S (2015–2016) at komiteen merker seg at regjeringen anser at dagens integreringstilskuddsordning gir gode nok incentiv til at kommunene kan praktisere avtalt selvbosetting.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 343 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket.

    Vedtak nr. 438, vedtakspunkt 3

    «Vurdere å øke rammene til Husbanken, samt forenkle søknadsprosedyrene slik at kommunen kan bygge flere boliger. Husbanken spiller en viktig rolle i å sikre bosetting av mennesker som har fått innvilget opphold i Norge.»

    Vedtaket er fulgt opp og omtalt under Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

    Vedtak nr. 438, vedtakspunkt 4

    «Bruke det private utleiemarkedet aktivt for å sikre tilstrekkelig antall boliger, og gjennomføre forenklinger i regelverket for utleieboliger for å øke tilbudet av private leieboliger fra seriøse aktører.»

    Vedtaket er fulgt opp og omtalt under Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

    Vedtak nr. 439, 12. januar 2016

    «Stortinget ber regjeringen om å:

    • 1. Gjennomgå introduksjonsloven i forbindelse med stortingsmeldingen om integrering, og særskilt vurdere:

      • a) Nye opplæringsløp for nyankomne innvandrere.

      • b) Å gi kommunene større frihet til selv å tilpasse språk- og integreringstilbud til innbyggerne i sin kommune.

      • c) Muligheten til ekspressløp i norsk- og samfunnsfagopplæringen.

      • d) Hvordan språkopplæring i større grad kan kombineres med arbeid eller arbeidspraksis.

      • e) Å gi kommunene fleksibilitet til å utprøve modeller med incentiver som kan bidra til at flere avlegger og består norskprøve, herunder gjennomgå tilskuddsordning til norskopplæring, trekk i ytelser ved fravær og legge til rette for mer internettbasert opplæring.

    • 2. Legge til rette for at lærerstudenter under utdanning kan undervise for å bidra til tilbudet om norskopplæring.

    • 3. Legge til rette for å rekruttere pensjonerte lærere som kan drive språkopplæring gjennom å bruke pensjonistlønn. Innebærer at en alderspensjonist som blir engasjert etter pensjonistvilkår, som hovedregel beholder pensjonen uten reduksjon.

    • 4. Vurdere studieforbundenes og andre frivillige organisasjoners rammevilkår i integreringsarbeidet.

    • 5. Sikre at det i samarbeid med foreldrene settes i verk tiltak når det i forbindelse med språkkontroller på helsestasjonene avdekkes behov for oppfølging.

    • 6. Utvikle en veileder for vellykket integrering og «best practice» for kommunene.

    • 7. Vurdere ordninger for å kartlegge hvem som har kompetanse som tilsier at de ikke må inn i introduksjonsprogrammet.

    • 8. Fremme et lovforslag om å stramme inn retten til familieinnvandring for asylsøkere og flyktninger.

    • 9. Begrense muligheten for permisjon fra introduksjonsprogrammet ved utenlandsopphold.

    • 10. Vurdere å øke karenstiden for mulighet til å fremme søknad om statsborgerskap ved straffbare handlinger.

    • 11. Vurdere tiltak som sørger for at opplæringsinstitusjoner ikke bidrar til segregering eller radikalisering.

    • 12. Lage en instruks om at det skal reises tilbakekallssak i saker der flyktninger har dratt på ferie/ besøk til hjemlandet de har fått beskyttelse fra, i de sakene der dette er i strid med oppholdsvedtaket og dermed utlendingsloven. Slike hjemreiser kan utgjøre misbruk av asylinstituttet og indikere at det ikke forelå et reelt beskyttelsesbehov da oppholdstillatelsen ble gitt. Det er viktig at det reageres synlig på dette og at tillatelser blir vurdert tilbakekalt.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Trond Helleland, Harald T. Nesvik, Knut Arild Hareide, Marit Arnstad og Trine Skei Grande om et felles løft for god integrering, jf. Dokument 8:37 S (2015–2016).

    Vedtak nr. 439, vedtakspunkt 1

    «Gjennomgå introduksjonsloven i forbindelse med stortingsmeldingen om integrering, og særskilt vurdere:

    • a. Nye opplæringsløp for nyankomne innvandrere.

    • b. Å gi kommunene større frihet til selv å tilpasse språk- og integreringstilskudd til innbyggerne i sin kommune.

    • c. Muligheten til ekspressløp i norsk- og samfunnsfagopplæringen.

    • d. Hvordan språkopplæring i større grad kan kombineres med arbeid eller arbeidspraksis.

    • e. Å gi kommunene fleksibilitet til å utprøve modeller med incentiver som kan bidra til at flere avlegger og består norskprøve, herunder gjennomgå tilskuddsordning til norskopplæring, trekk i ytelser ved fravær og legge til rette for mer internettbasert opplæring.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «I Meld. St. 16 og Meld. St. 30 foreslås en rekke tiltak for å møte utfordringene som er bakgrunn for dette anmodningsvedtaket.
    Regjeringen vil sette i gang forsøk med modulstrukturert opplæring for voksne med moduler på nivået under videregående opplæring. Slik opplæring kan være aktuelt for alle voksne som har rettigheter etter opplæringsloven, også nyankomne innvandrere. Regjeringen vil også legge til rette for å øke bruken av grunnskoleopplæring og videregående opplæring i introduksjonsprogrammet.
    Regjeringen har i Prop. 146 L (2015–2016) fremmet forslag om en særskilt forsøkshjemmel i introduksjonsloven. Kommunene skal kunne prøve ut pedagogiske eller organisatoriske virkemiddel som er særlig tilpasset deltakernes behov. Endringen trer i kraft 1. januar 2017.
    Regjeringen innfører kompetansekartlegging og karriereveiledning allerede i asylmottak slik at personer med høy kompetanse raskere kan komme inn i et kvalifiseringsløp. Regjeringen viderefører også tiltaket med særlig tilpasset norskopplæring for innvandrere med høyere utdanning som har vært en del av handlingsplanen Vi trenger innvandreres kompetanse (2013–2016).
    Med «språkopplæring» forstår departementet her introduksjonsprogrammet. Stortinget vedtok høsten 2015 en endring i introduksjonsloven, jf. Prop. 130 L (2014–2015) hvor det gis rett til permisjon fra introduksjonsprogrammet ved tilbud om ordinært arbeid. På denne måten kan deltakere prøve seg ut i arbeidslivet og samtidig ha en sikkerhet om at de kan komme tilbake etter endt permisjon hvis de fortsatt har behov for grunnleggende kvalifisering. Endringen i introduksjonsloven trådte i kraft 1. januar 2016.
    I Meld. St. 30 er ett av tiltakene å videreutvikle og øke bruken av nettbaserte opplæringsressurser.
    Anmodningsvedtaket er fulgt opp.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 344 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av anmodningsvedtaket.»

    Vedtak nr. 439, vedtakspunkt 2

    «Legge til rette for at lærerstudenter under utdanning kan undervise for å bidra til tilbudet om norskopplæring.»

    Vedtaket er fulgt opp og omtalt under Kunnskapsdepartementet.

    Vedtak nr. 439, vedtakspunkt 3

    «Legge til rette for å rekruttere pensjonerte lærere som kan drive språkopplæring gjennom å bruke pensjonistlønn. Innebærer at en alderspensjonist som blir engasjert etter pensjonistvilkår, som hovedregel beholder pensjonen uten reduksjon.»

    Vedtaket er fulgt opp og omtalt under Kunnskapsdepartementet.

    Vedtak nr. 439, vedtakspunkt 4

    «Vurdere studieforbundenes og andre frivillige organisasjoners rammevilkår i integreringsarbeidet.»

    Vedtaket er fulgt opp og omtalt under Kulturdepartementet.

    Vedtak nr. 439, vedtakspunkt 5

    «Sikre at det i samarbeid med foreldrene settes i verk tiltak når det i forbindelse med språkkontroller på helsestasjonene avdekkes behov for oppfølging.»

    Vedtaket er fulgt opp og omtalt under Helse- og omsorgsdepartementet.

    Vedtak nr. 439, vedtakspunkt 6

    «Utvikle en veileder for vellykket integrering og «best practice» for kommunene.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 11. mai 2016 fram Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 5.4.9 Kompetanseheving.
    Kommunal- og forvaltningskomiteens flertall hadde ingen merknader i Innst. 399 S.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 345 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av anmodningsvedtaket.»

    Vedtak nr. 439, vedtakspunkt 7

    «Vurdere ordninger for å kartlegge hvem som har kompetanse som tilsier at de ikke må inn i introduksjonsprogrammet.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 11. mai 2016 frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 5.4.1.
    Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde ingen merknader i Innst. 399 S (2015–2016).
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 346 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av anmodningsvedtaket.»

    Vedtak nr. 439, vedtakspunkt 8

    «Fremme et lovforslag om å stramme inn retten til familieinnvandring for asylsøkere og flyktninger.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Det vises til omtale av vedtak nr. 68.14 (2015–2016).»

    Vedtak nr. 439, vedtakspunkt 9

    «Begrense muligheten for permisjon fra introduksjonsprogrammet ved utenlandsopphold.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Regjeringen la 11. mai 2016 fram Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 5.4.3. Det uttales i meldingen: Regler for fravær og permisjon er i dag bygget på reglene i arbeidslivet. Det er i dag ingen mulighet for permisjon fra introduksjonsprogrammet ved utenlandsopphold, jf. anmodningsvedtak 439:9 (2015–2016).
    Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde ingen merknader til dette i Innst. 399 S (2015–2016). Justis- og beredskapsdepartementet vil vurdere behovet for å presisere dette i regelverket, og sende eventuelle forslag til endringer på høring.»
    Anmodningsvedtaket er fulgt opp.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 345 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av anmodningsvedtaket.»

    Vedtak nr. 439, vedtakspunkt 10

    «Vurdere å øke karenstiden for mulighet til å fremme søknad om statsborgerskap ved straffbare handlinger.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Regjeringen la 11. mai 2016 frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 9.1.1.
    Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde ingen merknader i Innst. 399 S (2015–2016).
    Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 345 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av anmodningsvedtaket.»

    Vedtak nr. 439, vedtakspunkt 11

    «Vurdere tiltak som sørger for at opplæringsinstitusjoner ikke bidrar til segregering eller radikalisering.»

    Saken er fulgt opp og omtalt under Kunnskapsdepartementet.

    Vedtak nr. 439, vedtakspunkt 12

    «Lage en instruks om at det skal reises tilbakekallssak i saker der flyktninger har dratt på ferie/besøk til hjemlandet de har fått beskyttelse fra, i de sakene der dette er i strid med oppholdsvedtaket og dermed utlendingsloven. Slike hjemreiser kan utgjøre misbruk av asylinstituttet og indikere at det ikke forelå et reelt beskyttelsesbehov da oppholdstillatelsen ble gitt. Det er viktig at det reageres synlig på dette og at tillatelser blir vurdert tilbakekalt.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom Justis- og beredskapsdepartementets instruks av 14. januar 2016 (GI-01/2016).
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 346 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Kommunal- og forvaltningskomiteens flertall har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av anmodningsvedtaket.»

    Vedtak nr. 440, 12. januar 2016

    «Stortinget ber regjeringen om å:

    • 1. Styrke arbeidet i mottak med kartlegging av kompetanse for asylsøkere som har fått innvilget opphold, og flyktninger.

    • 2. Gjennomgå eksisterende ordninger for godkjenning av utenlandsk utdanning med sikte på forenkling og raskere godkjenning.

    • 3. Vurdere en ordning der arbeidsgivere kan tilby aktivisering og språktrening.

    • 4. Støtte opp om universiteters og høyskolers arbeid for å sikre at flyktninger som har fått avbrutt sitt utdanningsløp, kan få fortsette sin utdanning i Norge.

    • 5. Vurdere å styrke programmet for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA), for å bedre lese- og skriveferdigheter både blant unge og innvandrere.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Trond Helleland, Harald T. Nesvik, Knut Arild Hareide, Marit Arnstad og Trine Skei Grande om et felles løft for god integrering, jf. Dokument 8:37 S (2015–2016).»

    Vedtak nr. 440, vedtakspunkt 1

    «Styrke arbeidet i mottak med kartlegging av kompetanse for asylsøkere som har fått innvilget opphold, og flyktninger.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 11. mai 2016 frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 5.4.1.
    Kompetanse Norge er gitt i oppdrag å utvikle en elektronisk løsning for selvregistrering av kompetanse som vil tas i bruk mens den enkelte bor i asylmottak. Piloteringen av den elektroniske løsningen startet 1. september 2016, og vil følges av videre utvikling frem til ferdig løsning som implementeres nasjonalt. Gjennomført kompetansekartlegging skal følges av tilbud om karriereveiledning. Kompetanse Norge har fått ansvaret for dette utviklingsarbeidet, i samarbeid med IMDi, AV-dir, NOKUT og UDI. Det er de fylkesvise karrieresentrene som gis oppdraget med å utføre karriereveiledningen, dette i samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten. Utprøvingen av karriereveiledning vil finne sted ved integreringsmottakene, samt ett ordinært mottak. Utprøvingen følger tidsplanen for etablering av integreringsmottak, det vises til omtale under vedtak nr. 434.10. Etter utprøvingsfasen vil karriereveiledning gradvis iverksettes ved flere ordinære asylmottak.
    Det vises for øvrig til Kommunal- og forvaltningskomiteens merknader i Innst. 399 S (2015–2016) s. 25.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 346 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av anmodningsvedtaket.»

    Vedtak nr. 440, vedtakspunkt 2

    «Gjennomgå eksisterende ordninger for godkjenning av utenlandsk utdanning med sikte på forenkling og raskere godkjenning.»

    Vedtaket er fulgt opp og omtalt under Kunnskapsdepartementet.

    Vedtak nr. 440, vedtakspunkt 3

    «Vurdere en ordning der arbeidsgivere kan tilby aktivisering og språktrening.»

    Vedtaket er fulgt opp og omtalt under Arbeids- og sosialdepartementet.

    Vedtak nr. 440, vedtakspunkt 4

    «Støtte opp om universiteters og høyskolers arbeid for å sikre at flyktninger som har fått avbrutt sitt utdanningsløp, kan få fortsette sin utdanning i Norge.»

    Vedtaket er fulgt opp og omtalt under Kunnskapsdepartementet.

    Vedtak nr. 440, vedtakspunkt 5

    «Vurdere å styrke programmet for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA), for å bedre lese- og skriveferdigheter både blant unge og innvandrere.»

    Vedtaket er fulgt opp og omtalt under Kunnskapsdepartementet.

    Vedtak nr. 441, 12. januar 2016

    «Stortinget ber regjeringen om å:

    • 1. Innhente innspill fra frivillig sektor og partene i arbeidslivet om rammene for lokalt integreringsarbeid, herunder opplæring, utdanning og arbeidslivserfaring.

    • 2. Invitere partene i arbeidslivet, nasjonalt og regionalt, til samarbeid med sikte på kvalifikasjon, kompetanse og inngang til arbeidslivet.

    • 3. Legge til rette for at det ved innvilget oppholdstillatelse gis generell informasjon om arbeidsmuligheter og mulighet for veiledning ut fra kvalifikasjoner.

    • 4. Sørge for at flyktninger med etterspurt kompetanse formidles til ledige stillinger etter at arbeidstillatelse er gitt etter gjeldende regelverk.

    • 5. Legge til rette for at kompetanse og muligheter for jobb kan vektlegges ved bosetting, gjennom en styrket kompetansekartlegging.

    • 6. Vurdere ulike løp for språkopplæring, arbeidspraksis, utdanningstilbud og lærlingtilbud.

    • 7. Stille krav om samarbeid mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og myndigheter for å kunne tilby relevant språkopplæring, fagopplæring eller annen opplæring eventuelt i kombinasjon med arbeidsrettede tiltak.

    • 8. Gjennomgå særnorske kompetansekrav i arbeidslivet med sikte på å fjerne krav av liten betydning for kvaliteten i utført arbeid.

    • 9. Ta initiativ til tiltak som kan styrke innsats mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet for på den måten å forberede arbeidslivet på å ta imot en stor gruppe flyktninger.

    • 10. Videreføre satsingen på Jobbsjansen, spesielt rettet mot innvandrerkvinner, inntil en eventuell evaluering har funnet sted.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Trond Helleland, Harald T. Nesvik, Knut Arild Hareide, Marit Arnstad og Trine Skei Grande om et felles løft for god integrering, jf. Dokument 8:37 S (2015–2016).»

    Vedtak nr. 441, vedtakspunkt 1

    «Innhente innspill fra frivillig sektor og partene i arbeidslivet om rammene for lokalt integreringsarbeid, herunder opplæring, utdanning og arbeidslivserfaring.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 11. mai 2016 fram Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 5.4.14. Justis- og beredskapsdepartementet har mottatt en rekke innspill fra frivillige organisasjoner i forbindelse med arbeidet med Meld. St. 30 (2015–2016). Det ble også avholdt eget møte med partene i arbeidslivet om utvikling av integreringspolitikk fremover. Det har videre blitt avholdt møter med blant annet organisasjoner som representerer nye flyktninggrupper i Norge og et møte om beredskap knyttet til mottak av asylsøkere og flyktninger. I tillegg har det vært en rekke enkeltmøter med ulike frivillige organisasjoner og private aktører. Det vises videre til omtale av vedtak nr. 441.2 og omtalen i Prop. 1 S (2016–2017) for Arbeids- og sosialdepartementet.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 347 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av anmodningsvedtaket.»

    Vedtak nr. 441, vedtakspunkt 2

    «Invitere partene i arbeidslivet, nasjonalt og regionalt, til samarbeid med sikte på kvalifikasjon, kompetanse og inngang til arbeidslivet.»

    Vedtaket er fulgt opp og omtalt under Arbeids- og sosialdepartementet.

    Vedtak nr. 441, vedtakspunkt 3

    «Legge til rette for at det ved innvilget oppholdstillatelse gis generell informasjon om arbeidsmuligheter og mulighet for veiledning ut fra kvalifikasjoner.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 11. mai 2016 fram Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 5.4.1 og kap. 5.4.11.
    Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde ingen merknader i Innst. 399 S (2015–2016).
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 347 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av anmodningsvedtaket.»

    Vedtak nr. 441, vedtakspunkt 4

    «Sørge for at flyktninger med etterspurt kompetanse formidles til ledige stillinger etter at arbeidstillatelse er gitt etter gjeldende regelverk.»

    Vedtaket er fulgt opp og omtalt under Arbeids- og sosialdepartementet.

    Vedtak nr. 441, vedtakspunkt 5

    «Legge til rette for at kompetanse og muligheter for jobb kan vektlegges ved bosetting, gjennom en styrket kompetansekartlegging.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 11. mai 2016 fram Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 3.3.1 og kap. 5.4.1.
    Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde ingen merknader i Innst. 399 S (2015–2016). Det vises også til omtale under vedtak 928.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 347–348 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av anmodningsvedtaket.»

    Vedtak nr. 441, vedtakspunkt 6

    «Vurdere ulike løp for språkopplæring, arbeidspraksis, utdanningstilbud og lærlingtilbud.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 11. mai 2016 fram Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 5.4.6, kap. 5.4.7 og kap. 5.5.
    Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde ingen merknader i Innst. 399 S (2015–2016 ).
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 348 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av anmodningsvedtaket.»

    Vedtak nr. 441, vedtakspunkt 7

    «Stille krav om samarbeid mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og myndigheter for å kunne tilby relevant språkopplæring, fagopplæring eller annen opplæring eventuelt i kombinasjon med arbeidsrettede tiltak.»

    Vedtaket er fulgt opp og omtalt under Arbeids- og sosialdepartementet.

    Vedtak nr. 441, vedtakspunkt 8

    «Gjennomgå særnorske kompetansekrav i arbeidslivet med sikte på å fjerne krav av liten betydning for kvaliteten i utført arbeid.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 11. mai 2016 fram Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 5.4.10.
    Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde ingen merknader i Innst. 399 S (2015–2016).
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 348 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket.»

    Vedtak nr. 441, vedtakspunkt 9

    «Ta initiativ til tiltak som kan styrke innsats mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet for på den måten å forberede arbeidslivet på å ta imot en stor gruppe flyktninger.»

    Vedtaket er fulgt opp og omtalt under Arbeids- og sosialdepartementet.

    Vedtak nr. 441, vedtakspunkt 10

    «Videreføre satsingen på Jobbsjansen, spesielt rettet mot innvandrerkvinner, inntil en eventuell evaluering har funnet sted.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 11. mai 2016 fram Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 5.5.
    Det vises for øvrig til Kommunal- og forvaltningskomiteens merknader i Innst. 399 S (2015–2016) s. 26.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 348 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Det vises der til at oppdrag om evalueringen av Jobbsjansen vil bli lyst ut høsten 2016. Evalueringen vil bli lyst ut våren 2017.
    Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av anmodningsvedtaket.»

    Vedtak nr. 442, 12. januar 2016

    «Stortinget ber regjeringen utrede en ordning som gjør at kun stater som praktiserer religionsfrihet tillates å bistå med finansiering av trossamfunn i Norge. Regjeringen anmodes videre om å arbeide for å tette alle smutthull i regelverket, herunder bruk av stiftelser.»

    Vedtak nr. 442 er fulgt opp og omtalt under Kulturdepartementet.

    Vedtak nr. 443, 12. januar 2016

    «Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for en offisiell, norsk utdanning av religiøse ledere fra relevante trossamfunn etter mal fra måten dette gjøres ved norske utdanningsinstitusjoner.»

    Vedtak nr. 443 er fulgt opp og omtalt under Kulturdepartementet.

    Vedtak nr. 444, 12. januar 2016

    «Religiøse ledere som gjennom sin virksomhet bidrar til å svekke integreringen, bør ikke få innvilget oppholdstillatelse.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Trond Helleland, Harald T. Nesvik, Knut Arild Hareide, Marit Arnstad og Trine Skei Grande om et felles løft for god integrering, jf. Dokument 8: 37 S (2015–2016).
    Anmodningsvedtaket er under behandling. Regjeringen la 11. mai 2016 fram Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 6.3. I samarbeid med Arbeids- og sosialdepartementet er Justis- og beredskapsdepartementet i gang med arbeidet med å justere regelverket vedrørende oppholdstillatelse for religiøse ledere. Målet er å se om man gjennom utlendingslovgivningen kan bidra til å fremme deltakelse i samfunnet og forhindre radikalisering. Departementet vurderer nå om og i hvilken grad vilkår som kan bidra til dette kan innføres i utlendingslovgivningen.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 349 orientert om oppfølgingen av vedtaket.»

    Vedtak nr. 453, 18. desember 2015

    «1. Stortinget ber regjeringen bruke den kompetanse den har etter gjeldende lovgivning til å frita nåværende og tidligere tjenestemenn for taushetsplikt overfor granskingskommisjonen for brannen på Scandinavian Star.
    2. Stortinget ber alle offentlige myndigheter å stille til rådighet for kommisjonen ethvert materiale som kommisjonen anser kan være av interesse for saken.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 4. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 143 S (2015–2016) Innstilling fra Stortingets presidentskap vedrørende granskingskommisjon for brannen på Scandinavian Star.
    Justis- og beredskapsdepartementet har fått bekreftet at utvalget vil ta kontakt når det blir aktuelt å be om taushetsbelagte opplysninger. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 320 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen.»

    Vedtak nr. 505, 1. mars 2016

    «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om et tidsavgrenset identitetsavklaringsprogram for irakiske statsborgere som har fått avslag på søknad om norsk statsborgerskap på grunnlag av manglende dokumentert identitet. Forslaget omfatter de saker hvor UDI ikke har lagt identitet til grunn som dokumentert, men likevel innvilget oppholdstillatelse.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Truls Wickholm, Åsmund Aukrust, Marit Nybakk, Marianne Aasen, Eirik Sivertsen og Stine Renate Håheim om et identitetsavklaringsprogram for irakere i Norge, jf. Dokument 8:142 S (2014–2015) og Innst. 157 S (2015–2016).
    Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 349 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av anmodningsvedtaket.»

    Vedtak nr. 520, 14. mars 2016

    «Stortinget ber regjeringen sikre en god oppfølging for dem som er dømt til særreaksjon på grunnlag av gjentatte lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art, for å sikre god tilbakeføring til samfunnet og forhindre at den kriminelle aktiviteten vedvarer etter at særreaksjonen er opphørt.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 4. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 122 L (2014–2015) Endringer i straffeloven 2005 mv. (strafferettslige særreaksjoner m.m.) og Innst. 179 L (2015–2016). Ansvar for rapportering av oppfølging av vedtaket er overført til Helse- og omsorgsdepartementet, se Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 320.»

    Vedtak nr. 521, 14. mars 2016

    «Stortinget ber regjeringen starte en evaluering senest tre år etter at lovendringen er trådt i kraft.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 4. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 122 L (2014–2015) Endringer i straffeloven 2005 mv. (strafferettslige særreaksjoner m.m.) og Innst. 179 L (2015–2016).
    Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Ved lov 29. april 2016 nr. 7 ble virkeområdet for de strafferettslige særreaksjonene utvidet, slik at personer som er strafferettslig utilregnelige og som begår gjentatte lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art, skal kunne idømmes slik reaksjon. Stortinget har bedt regjeringen starte en evaluering av lovendringen senest tre år etter at den er trådt i kraft. Slik evaluering vil foretas ved samarbeid mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 320 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen.»

    Vedtak nr. 522, 14. mars 2016

    «Stortinget ber regjeringen sørge for at det føres årlig statistikk over hvor mange som dømmes til særreaksjon på grunnlag av gjentatte lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art, hvilke tiltak som har vært prøvd før domfellelse, og over hvilken behandling og oppfølging disse får.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 4. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 122 L (2014–2015) Endringer i straffeloven 2005 mv. (strafferettslige særreaksjoner m.m.) og Innst. 179 L (2015–2016). Ansvar for rapportering av oppfølging av vedtaket er overført til Helse- og omsorgsdepartementet, se Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 320 og 321.»

    Vedtak nr. 525, 15. mars 2016

    «Stortinget ber regjeringen utrede hvordan hovedregelen om ett statsborgerskap slår ut i praksis i en mer globalisert hverdag, blant annet for arbeidsmuligheter og sikkerhets- og kriminalitetsbildet, og eventuelle behov for endringer i statsborgerloven som følge av dette. Regjeringen bes også vurdere om endringer i andre lover kan avhjelpe situasjonen for dem som i dag opplever ulemper ved prinsippet om ett statsborgerskap, fremfor å endre statsborgerloven. En utredning må også inneholde en vurdering av hvilke konsekvenser en eventuell åpning for dobbelt statsborgerskap vil ha for plikter og rettigheter i Norge.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Sveinung Rotevatn, Iselin Nybø, Karin Andersen og Ingunn Gjerstad om å opne for moglegheit til å erverve dobbelt statsborgarskap, jf. Dokument 8:10 S (2015–2016) og Innst. 189 S (2015–2016).
    Anmodningsvedtaket er under behandling.»

    Vedtak nr. 528, 15. mars 2016

    «Stortinget ber regjeringen vurdere å opprette uavhengige tilsyn i mottakene for enslige mindreårige asylsøkere.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Sigbjørn Toskedal, Olaug V. Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad om tiltak for å forbedre omsorgssituasjonen for enslige mindreårige asylsøkere, jf. Dokument 8:13 S (2015–2016) og Innst. 193 S (2015–2016).
    Anmodningsvedtaket er under behandling. I lys av erfaringene knyttet til asylkrisen høsten 2015 har UDI i dialog med JD nå igangsatt et omfattende arbeid med ekstern evaluering av sin kontrakstforvaltning, herunder tilsyn med mottaksoperatørenes oppgave utførelse. Departementets plan for arbeidet med å forberede saken for Stortinget omfatter bl.a. særlig gjennomgangen av UDIs evalueringsarbeid. Framdrift og konklusjoner i utredningen av ulike alternativer for å styrke tilsynet, vil bli omtalt for Stortinget ifbm. Prop. 1S for 2018. Det vises til også til anmodningsvedtak 434.14 og anmodningsvedtak 921.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 349 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Kommunal- og forvaltningskomiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser i Innst. 16 S (2016–2017) til at «ved behandling av Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk ble det vedtatt at «Stortinget ber regjeringen etablere en uavhengig tilsynsordning for asylmottaksdrift». Flertallet vil be regjeringen følge opp vedtaket.»

    Vedtak nr. 529, 15. mars 2016

    «Stortinget ber regjeringen opprette team mot menneskehandel som kan oppdage ofre og forhindre at barn blir utsatt for menneskehandel eller rekruttert til kriminelle miljøer fra mottak.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Sigbjørn Toskedal, Olaug V. Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad om tiltak for å forbedre omsorgssituasjonen for enslige mindreårige asylsøkere, jf. Dokument 8:13 S (2015–2016), Innst. 193 S (2015–2016).
    UDI har ansvar for å identifisere mulige ofre for menneskehandel med oppfølgingsbehov blant asylsøkere og beboere i asylmottak. Mottaksansatte skal legge til rette for identifisering dersom det er grunn til å tro at en beboer er eller kan bli utsatt for menneskehandel, og har et særlig ansvar dersom beboeren er mindreårig. UDI ga i 2015 ut et nytt rundskriv som gir retningslinjer og verktøy for å identifisere og følge opp beboere i mottak som kan være utsatt for menneskehandel (RS 2015-007).
    Regjeringen mener at Stortingets intensjon er ivaretatt ved at UDI har retningslinjer som skal sikre at mottakene klarer å identifisere mulige ofre for menneskehandel og gi dem tilpasset oppfølging. Disse retningslinjene er like for alle mottak og stiller krav til arbeidet mot menneskehandel i mottak. Regjeringen mener at kravene som i dag stilles til arbeidet med identifisering og oppfølging av mulige ofre for menneskehandel i mottak, selv om det ikke kreves at arbeidet er teamorganisert, er tilstrekkelig til å si at anmodningsvedtaket er fulgt opp. Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) orientert om oppfølgingen av vedtaket. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket. Departementet merker seg at Justiskomiteen i Innst. 6 S (2016–2017) har generelle merknader knyttet til regjeringens arbeid mot menneskehandel.»

    Vedtak nr. 568, 5. april 2016

    «Stortinget ber regjeringen komme med forslag i den kommende Svalbard-meldingen til hvordan økt fiskeri og annen høsting av marine ressurser kan gi positive ringvirkninger for Svalbard.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 4. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransekraftig sjømatindustri og Innst. 215 S (2015–2016).
    Regjeringen la fram Meld. St. 32 (2015–2016) Svalbard 11. mai 2015. Anmodningsvedtak nr. 568 (2015–2016) ble fremsatt i forbindelse med Stortingets behandlingen av Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransekraftig sjømatindustri, 5. april 2016. Det var følgelig ikke mulig å utarbeide forslag i henhold til anmodningsvedtaket i tide til at disse kunne tas inn i Meld. St. 32 (2015–2016). Det er imidlertid vist til vedtaket i meldingen om Svalbard og det varsles her at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om dette, jf. omtale i Justis- og beredskapsdepartementets Prop. 1 S (2016–2017), punkt 9, side 321. Det er for øvrig en egen omtale av fiskerivirksomhet i meldingen om Svalbard. Det vises her bl.a. til at «det har tradisjonelt ikke vært kommersiell landing og mottak av fisk og sjømat på Svalbard og den sjømaten som har vært omsatt og konsumert har i hovedsak kommet fra fastlandet. I den senere tid har det vært en økende interesse for å etablere fiskemottak og for å utvikle ulike reiselivskonsepter knyttet til lokalmat som involverer kommersiell landing av fisk og sjømat på Svalbard. På nåværende tidspunkt er det imidlertid usikkert hvor aktuelt det vil være å lande fangst på Svalbard. Det vil avhenge av fiskets art og fiskeflåtens karakter i området.» Det fremgår videre av meldingen at «regjeringen (vil) legge til rette for slik sjømatnæring knyttet til lokalmat og reiseliv». For øvrig omtale vises det her til Meld. St. 32 (2015–2016). Regjeringen vil som nevnt komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag til hvordan anmodningsvedtak nr. 568 følges opp.»

    Vedtak nr. 607, 14. april 2016

    «Stortinget ber regjeringen utrede behovet for egne kvinneavdelinger i flere fengsler og vurdere opprettelse av flere egne kvinnefengsler.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 4. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 7 (2015–2016) Likestilling i praksis – Like muligheter for kvinner og menn og Innst. 228 S (2015–2016).
    Anmodningsvedtaket er fulgt opp.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 321 gitt en beskrivelse av hvordan vedtaket er fulgt opp. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket. Komiteen bemerker «at kvinners soningsforhold er viktig. Kvinner skal sone i egne avdelinger eller fengsler.»

    Vedtak nr. 654, 12. mai 2016

    «Stortinget ber regjeringen også ivareta hensynet til kvinners soningsforhold ved nyutbygging, rehabilitering og i kommende stortingsmeldinger om forholdene i kriminalomsorgen.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 4. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Henriksen, Anette Trettebergstuen, Stine Renate Håheim og Lene Vågslid om kvinner i fengsel., jf. Dokument 8:56 S (2015–2016) og Innst. 264 S (2015–2016).
    Anmodningsvedtaket er fulgt opp.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 321 gitt en beskrivelse av hvordan vedtaket er fulgt opp. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket.»

    Vedtak nr. 655, 12. mai 2016

    «Stortinget ber regjeringen etablere nasjonale retningslinjer for Statens barnehus innen 1. november 2016.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 4. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Lene Vågslid, Christian Tynning Bjørnø, Tove Karoline Knutsen, Lise Christoffersen, Sonja Mandt, Stine Renate Håheim, Kari Henriksen og Hadia Tajik om nasjonale retningslinjer for barnehusene, jf. Dokument 8:62 S (2015–2016) og Innst. 259 S (2015–2016).
    Politidirektoratet har utarbeidet felles retningslinjer for virksomheten i barnehusene. Målsettingen med retningslinjene er å sikre enhetlig behandling og lik kvalitet for drift av barnehusene i hele landet. For å sikre alle sider ved barnehusenes drift, samt legge til rette for en formalisert samarbeidsstruktur mellom berørte instanser, har Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet deltatt i arbeidet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 321 orientert om oppfølgingen av stortingets vedtak om å etablere nasjonale retningslinjer for Statens barnehus. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen.»

    Vedtak nr. 806, 8. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av reglene om bruk, oppbevaring og sletting av overskuddsinformasjon i lys av at omfanget av overskuddsinformasjon har potensial til å øke vesentlig ved gjennomføringen av forslagene i Prop. 68 L (2015–2016), og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 4. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 68 L (2015–2016) Endringer i straffeprosessloven mv. (skjulte tvangsmidler) og Innst. 343 L (2015–2016).
    Reglene om sletting av opplysninger innhentet ved kommunikasjonskontroll mv. er nedfelt i straffeprosessloven § 216 g. Bestemmelsen ble endret ved lov 21. juni 2013 nr. 86, men er ikke iverksatt. Begrunnelsen for dette er at iverksetting forutsetter at det gis nærmere forskrifter som ennå ikke er ferdigstilte. I lys av Stortingets anmodningsvedtak vil departementet foreta en ny gjennomgang av reglene om sperring og sletting av blant annet overskuddsinformasjon. Departementet tar sikte på å sende forslag til regelverksendringer på høring våren 2017. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 322 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen.»

    Vedtak nr. 807, 8. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen sikre at Kommunikasjonskontrollutvalget fører oversikt over antall saker med unnlatt underretning, hvilke straffebud personen har vært mistenkt for brudd på, hvilke typer skjulte tvangsmidler som er tatt i bruk og begrunnelsen for den unnlatte underretningen, slik at det er mulig å følge utviklingen politisk over tid, og unngå formålsutglidning.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 4. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 68 L (2015–2016) Endringer i straffeprosessloven mv. (skjulte tvangsmidler) og Innst. 343 L (2015–2016).
    Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 322 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen.»

    Vedtak nr. 808, 8. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen foreta en evaluering av Kommunikasjonsutvalget 3–5 år etter lovendringene knyttet til skjulte tvangsmidler er trådt i kraft.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 4. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 68 L (2015–2016) Endringer i straffeprosessloven mv. (skjulte tvangsmidler) og Innst. 343 L (2015–2016).
    Justis- og beredskapsdepartementet vil foreta en evaluering av Kommunikasjonsutvalget 3–5 år etter lovendringene knyttet til skjulte tvangsmidler er trådt i kraft. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 322 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen.»

    Vedtak nr. 809, 8. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang og evaluering av bruken av dataavlesing før det har gått fem år, og på egnet måte presentere resultatet for Stortinget.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 4. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 68 L (2015–2016) Endringer i straffeprosessloven mv. (skjulte tvangsmidler) og Innst. 343 L (2015–2016).
    Justis- og beredskapsdepartementet vil, etter at reglene har fått virke en tid, vurdere hvordan en evaluering best kan gjennomføres i tråd med Stortingets ønske. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 322 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen.»

    Vedtak nr. 810, 8. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til forbedringer i regelverket for taushetsplikt i saker som omhandler volds- og overgrepsutsatte barn, dersom de ulike utredningene påpeker behov for endringer.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 4. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad og Geir Jørgen Bekkevold om behandling av barn og unge som begår overgrep, jf. Innst. 337 S (2015–2016) og Dokument 8:55 S (2015–2016).
    Det vises til tiltak 14 i En god barndom varer livet ut. Tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014–2017). I tråd med tiltaket vil Justis- og beredskapsdepartementet i samarbeid med andre berørte departementer følge opp arbeidet knyttet til bestemmelser om taushetsplikt og opplysningsplikt i forvaltningen. Målet er å komme fram til en entydig forståelse som kan danne grunn for en felles, tverrsektoriell veileder, som i stor grad kan erstatte de eksisterende veilederne på området. Dersom det avdekkes behov for det, kan det eventuelt også gjennomføres endringer i gjeldende lovbestemmelser. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 sidene 322 og 323 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen.»

    Vedtak nr. 818, 8. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen vurdere om avhør av barn og unge under 16 år som er mistenkt for seksuelle overgrep, skal gjennomføres ved Statens barnehus.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 4. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad og Geir Jørgen Bekkevold om behandling av barn og unge som begår overgrep, jf. Dokument 8:55 S (2015–2016) og Innst. 349 S (2015–2016).
    Det er faglige gode argumenter for at avhør av barn under 16 år som er mistenkt for overgrep skal gjennomføres ved Statens barnehus. Justis- og beredskapsdepartementet vil utrede de praktiske og økonomiske konsekvenser av en slik endring. Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 323 orientert om oppfølgingen av Stortingets anmodning om å vurdere om avhør av barn og unge under 16 år som er mistenkt for seksuelle overgrep, skal gjennomføres ved Statens barnehus. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen.»

    Vedtak nr. 844, 10. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen delta aktivt i felleseuropeisk arbeid med å sikre Schengens yttergrenser, og videreføre engasjementet med redningsfartøy i Middelhavet.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 90 L (2015–2016) Endringer i utlendingsloven mv. (innstramninger II) og Innst. 391 L (2015–2016).
    Anmodningsvedtaket er fulgt opp.
    Norge bidrar med personell og fartøy til EUs grensekontrollbyrå, Frontex, bl.a. i Hellas og Italia. Arbeidet består bl.a. i patruljering av Schengen yttergrense i samarbeid med nasjonale myndigheter, søk og redningsoppdrag samt bistand i forbindelse med registrering av migranter som har ankommet Italia og Hellas.
    Norge deltar i to Frontex-fellesoperasjoner i Middelhavet, Triton og Poseidon, hvor hovedformålet er å drive grensekontroll, bekjempe menneskesmugling og å redde mennesker i havsnød.
    I Triton deltar Norge med fartøyet Siem Pilot som har vært innleid fra Siem Meling Offshore DA fra medio mai 2015.
    I Poseidon deltar Norge med redningsskøyta Peter Henry von Koss som Redningsselskapet har stilt vederlagsfritt til disposisjon fra medio juli 2015. Oppdraget er forlenget frem til første del av 2017. Operasjonen foregår i det østlige Middelhavet (Hellas).Regjeringen har for å videreføre bidragene til Poseidon og Triton i første del av 2017 foreslått å øke bevilgningen med 55,4 mill. kroner, jf. Prop. 1 S (2016–2017). Stortinget sluttet seg til forslaget.
    Det europeiske støttekontoret for asyl (EASO) bidrar til håndteringen av migrasjonssituasjonen i Italia og Hellas, bl.a. i deler av registreringsprosessen, relokaliseringsprosessen og behandling av enkeltsaker. Norge har i 2016 mer eller mindre kontinuerlig bidratt med personell fra UDI og UNE til oppdrag i regi av EASO. JD har i tildelingsbrevet til UDI for 2017, punkt 3.3, bl.a. bedt UDI om å delta i samarbeidet gjennom EASO, bl.a. ved å sende ut eksperter, og å delta med personell i «hotspot» i Italia og Hellas, etter nærmere dialog med departementet. JD holdes løpende orientert om norske bidrag til EASO.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 sidene 350 og 351 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen.»

    Vedtak nr. 850, 10. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt kontantytelser til enslige mindreårige asylsøkere kan erstattes av betalingskort som bare kan benyttes i Norge.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 90 L (2015–2016) Endringer i utlendingsloven mv. (innstramninger II) og Innst. 391 L (2015–2016).
    Anmodningsvedtaket ses i sammenheng med anmodningsvedtak nr. 68.6.2 (2015–2016). Innføring av elektroniske betalingskort uten mulighet for kontantuttak til utbetaling av ytelser til beboere i mottak omfatter også enslige mindreårige asylsøkere. Anmodningsvedtaket er fulgt opp.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 351 orientert om oppfølgingen av anmodningen om å utrede bruk av betalingskort som bare kan benyttes i Norge. Departementet har merket seg ulike mindretallsmerknader knyttet til spørsmålet om innføring av betalingskort generelt i Innst. 16 S (2016–2017).»

    Vedtak nr. 851, 10. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endret lov- og regelverk for familiegjenforening hvor gjeldende unntak fra underholdskravet videreføres, og hvor kravet til inntektsnivå i bestemmelsene om underholdskrav tilbakeføres til tidligere nivå.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 90 L (2015–2016) Endringer i utlendingsloven mv. (innstramninger II) og Innst. 391 L (2015–2016).
    Etter utlendingsloven- og forskriften stilles det som hovedregel krav om sikret underhold i saker om familieinnvandring. Nivået på underholdskravet er regulert i forskrift. Anmodningsvedtaket er under behandling, og følges opp parallelt med anmodningsvedtak nr. 859 om endret frist for unntak fra underholdskravet for flyktninger. Justis- og beredskapsdepartementet vil tidlig i 2017 sende på høring forslag til endringer i utlendingsforskriften, som innebærer at underholdskravet senkes til det nivå som gjaldt frem til 9. mai 2016.»

    Vedtak nr. 852, 10. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen sikre at det ikke skal henvises til familiegjenforening i flyktningleire.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 90 L (2015–2016) Endringer i utlendingsloven mv. (innstramninger II) og Innst. 391 L (2015–2016).
    Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte.»

    Vedtak nr. 853, 10. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med ytterligere forslag om tiltak mot tvangsekteskap etter at saken er utfyllende belyst faglig gjennom faktisk dokumentasjon og forskning.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 90 L (2015–2016) Endringer i utlendingsloven mv. (innstramninger II) og Innst. 391 L (2015–2016).
    Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil legge frem en handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse i løpet av våren 2017»

    Vedtak nr. 854, 10. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til lovendring om seks års krav til arbeid eller utdanning i Norge før familieetablering kan finne sted.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 90 L (2015–2016) Endringer i utlendingsloven mv. (innstramninger II) og Innst. 391 L (2015–2016).
    Anmodningsvedtaket er under behandling. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte.»

    Vedtak nr. 855, 10. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen styrke ordninger med assistert retur gjennom IOM.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 90 L (2015–2016) Endringer i utlendingsloven mv. (innstramninger II) og Innst. 391 L (2015–2016).
    Det vises til svar på anmodningsvedtak nr. 68.1.2.»

    Vedtak nr. 856, 10. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen styrke arbeidet med realitetsorientering av personer som har fått avslag, herunder oppfølging av Realitetsorienteringsprosjektet i UDI.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 90 L (2015–2016) Endringer i utlendingsloven mv. (innstramninger II) og Innst. 391 L (2015–2016).
    På grunn av situasjonen som oppsto med høye ankomster av asylsøkere høsten 2015, ble verken Realitetsorienteringsprosjektet (ROP) eller følgeevalueringen som skulle pågå ila 2015–2016 gjennomført som planlagt. ROP ble avsluttet våren 2016 og anbefaling om videre egnet oppfølging ventes ila januar 2017. Tiltaket hvor UDI-ansatte (retursaksbehandlere) ved hvert av de fem regionkontorene reiser rundt på mottak og har vedtakssamtaler med utvalgte grupper, ble videreført. I tillegg har returrådgivere ansatt på omtrent 50 mottak gjennomført individuelle realitetsorienterende samtaler med mottaksbeboere ila 2016.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 352 orientert om oppfølgingen av anmodningen om å styrke arbeidet med realitetsorientering av personer som har fått avslag. Kommunal- og forvaltningskomiteens flertall har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket.»

    Vedtak nr. 857, 10. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen styrke UDIs saksbehandlingskapasitet for å sikre en mer effektiv saksbehandling.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 90 L (2015–2016) Endringer i utlendingsloven mv. (innstramninger II) og Innst. 391 L (2015–2016). Anmodningsvedtaket er fulgt opp. På bakgrunn av den sterke økningen i antall asylsøkere til Norge i 2015, ble UDIs saksbehandlingskapasitet betydelig økt i 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Prognosene for saksinngangen i 2017 er nå satt ned. Det foreslås imidlertid å videreføre om lag 150 av de nye årsverkene for å bygge ned antall ubehandlede asyl- og oppholdssaker. Samtidig vil dette gi UDI en viss saksbehandlingsberedskap, da et større antall saksbehandlere kan flyttes til asylområdet dersom antallet asylsøkere igjen øker. Dersom antallet asylsøkere blir lavere enn det som er lagt til grunn for budsjettet, kan saksbehandlerne benyttes til å håndtere andre utfordringer på utlendingsfeltet, eksempelvis styrke arbeidet med tilbakekallssaker. Det understrekes at det er stor usikkerhet knyttet til antall asylsøkere til Norge i 2017, jf. omtale under pkt. 3.1.2.
    Regjeringen foreslo derfor i Prop. 1 S (2016–2017) å videreføre til 2017 tilleggsbevilgningen på 177 mill. kroner fra tilleggsnummeret for 2016. Tilleggsbevilgningen ble brukt til oppbemanning i UDI. Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag, med fradrag for det ekstra, generelle fratrekket knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen for statlige virksomheter.
    Stortinget vedtok i tillegg å bevilge 100 mill. kroner i 2017 til modernisering av IKT systemer i utlendingsforvaltningen ifm. behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017), som på sikt blant annet vil kunne medføre en mer effektiv saksbehandling av asylsaker og bedre utnyttelse av mottaksplasser.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 352 orientert om oppfølgingen av anmodningen om å styrke UDIs saksbehandlingskapasitet. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket.»

    Vedtak nr. 858, 10. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen vurdere hurtigspor for saksbehandling i klare innvilgelsessaker for å frigjøre saksbehandlingskapasitet.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 90 L (2015–2016) Endringer i utlendingsloven mv. (innstramninger II) og Innst. 391 L (2015–2016).
    Anmodningsvedtaket er fulgt opp.
    UDI vurderer kontinuerlig arbeidsmetoder og organisering for å sikre rask saksbehandling av god kvalitet.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 352 orientert om oppfølgingen av anmodningen om å vurdere hurtigspor i klare innvilgelsessaker. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket.
    Det vises for øvrig til anmodningsvedtak nr. 68.1.7 (2015–2016).»

    Vedtak nr. 859, 10. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen komme tilbake med endrede tidsfrister for å søke familiegjenforening.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 90 L (2015–2016) Endringer i utlendingsloven mv. (innstramninger II) og Innst. 391 L (2015–2016). Det vises særlig til merknaden fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, om at det «bør gis en frist på tre måneder for å fremme søknad om familiegjenforening for personer som er gitt opphold etter utlendingsloven § 28».
    Anmodningsvedtaket er under behandling og følges opp parallelt med anmodningsvedtak nr. 851 om senket underholdskrav. Justis- og beredskapsdepartementet vil tidlig i 2017 sende på høring forslag til endringer i utlendingsforskriften som innebærer at fristen for å fremme søknad om familiegjenforening med flyktning i Norge, for å unngå at det stilles krav om sikret underhold, reduseres fra ett år til tre måneder. Videre vil det i høringsbrevet vurderes endringer knyttet til fristens utgangspunkt, fristavbrudd, søknad på nett, betaling av gebyr mv.»

    Vedtak nr. 921, 16. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen etablere en uavhengig tilsynsordning for asylmottaksdrift.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk og Dokument 8:29 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken om å sikre integrering og Innst. 399 S (2015–2016).
    Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte.»

    Vedtak nr. 922, 16. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen styrke den barnefaglige kompetansen i hele mottakskjeden.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk og Dokument 8:29 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken om å sikre integrering og Innst. 399 S (2015–2016).
    Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Det vises til anmodningsvedtak nr. 68.10.1 (2015–2016).»

    Vedtak nr. 923, 16. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen vurdere å etablere en ordning med et «hurtigspor» for personer i asylmottak som nylig har fått innvilget oppholdstillatelse, og personer fra grupper som har høy sannsynlighet for å få innvilget sin søknad om beskyttelse. Dette med sikte på å få folk raskere ut i arbeid og aktivitet.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk og Dokument 8:29 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken om å sikre integrering og Innst. 399 S (2015–2016).
    Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Det vises til omtale under kap. 2.3.1 og kap. 5.4.6 i Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk.
    Ulike modeller skal prøves ut. Fem vertskommuner skal etablere integreringsmottak i samarbeid med et asylmottak i kommunen og et karrieresenter i nærområdet.
    Det vises for øvrig til omtale under vedtak nr. 434.10 og nr. 440.1.
    Som omtalt i Meld. St. 30 (2015–2016) skal det etableres et hurtigspor i introduksjonsprogrammet for flyktninger som har med seg en kompetanse som er etterspurt i arbeidsmarkedet. Tiltaket er utarbeidet i samarbeid med partene i arbeidslivet og er nedfelt i en egen samarbeidserklæring. Arbeids- og velferdsdirektoratet skal samarbeide med IMDI om nødvendig informasjon for gjennomføring av hurtigsporet. Det vises til supplerende tildelingsbrev 2. halvår 2016 fra Arbeids- og sosialdepartementet til Arbeids- og velferdsdirektoratet, for en nærmere beskrivelse. Det vises til omtale i Arbeids- og sosialdepartementets Prop. 1 S (2016–2017).
    Det vises for øvrig til Kommunal- og forvaltningskomiteens merknader i Innst. 399 S (2015–2016) s. 26.
    Det vises til svar på vedtak nr. 68.1.7 og nr. 851 om andre typer «hurtigfiler».
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 353–354 orientert om oppfølgingen av anmodningen om å opprette hurtigspor. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket.»

    Vedtak nr. 924, 16. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen sørge for at verge- og tolketjenesten fungerer og har tilstrekkelig kapasitet.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk og Dokument 8:29 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken om å sikre integrering og Innst. 399 S (2015–2016).
    Det vises til omtale i kap. 7.3 og kap. 4.2 i Meld. St. 30 (2015–2016).
    Representantordningen for enslige mindreårige asylsøkere ble styrket med totalt 46,1 mill. kroner i 2016, for å håndtere økningen i antall asylsøkere høsten 2015. Stortinget vedtok å videreføre 8,7 mill. av ekstrabevilgningen ifm. behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017). Satsingen innebærer at vergemålsmyndighetene vil være i stand til å ivareta rettssikkerheten til enslige mindreårige.
    Kommunal- og forvaltningskomiteen viser i Innst. 399 S (2015–2016) s. 34 til at det er et økt behov for tolk for å unngå kommunikasjonsproblemer i helsetjenestene. Komiteen påpeker videre at det er viktig at helsepersonell har kompetanse på å bruke tolk i arbeidet og at tilgangen til tolk blir ivaretatt over hele landet. Komiteen vil fremheve helsestasjonene og skolehelsetjenesten som viktige tjenester som gjennom ulike faste oppgaver er i kontakt med barn, unge og familier. Disse tjenestene er viktig for å sikre tidlig innsats, avdekke behov og sikre forebygging. Komiteen viser til at gode tolketjenester, rutiner for bestilling og bruk av kvalifiserte tolker er viktig for å trygge liv og helse, rettssikkerhet og effektive offentlige tjenester.
    Det ble bevilget ekstra midler til å øke kapasiteten i tolkeutdanningen i 2016. Et forbud i forvaltningsloven mot å bruke barn som tolk trådde i kraft 1. juli 2016.
    Anmodningsvedtaket er fulgt opp.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 354 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket.»

    Vedtak nr. 925, 16. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen sørge for å gjennomgå kapasiteten i mottak for gjennomføring av bosettingsintervjuet, for å få raskere bosetting.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk og Dokument 8:29 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken om å sikre integrering og Innst. 399 S (2015–2016).
    Utlendingsdirektoratet (UDI) stiller gjennom rundskriv krav til driftsoperatørene og asylmottak til det bosettingsforberedende arbeidet som skal gjøres i mottak. Her fremgår det blant annet at mottaket skal innkalle til en bosettingssamtale med beboere så snart det er kjent at han eller hun har fått oppholdstillatelse som danner grunnlag for bosetting.
    Ved utgangen av november 2016 var det 4 587 personer i mottak som skal bosettes. Av disse var det 1 867 som var tildelt kommune, 2 099 som ikke var tildelt kommune, og 460 som ventet på bosettingssamtale. Antall personer som ventet på bosettingssamtale har gått ned fra 1 018 personer ved utgangen av september 2016. Dette viser at det er fokus på å gjennomføre bosettingssamtaler slik at dette ikke er til hinder for rask bosetting, og Justis- og beredskapsdepartementet vil følge opp dette videre i etatsstyringsdialogen med UDI.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 354 orientert om oppfølgingen av vedtaket.
    Anmodningsvedtaket anses derfor som fulgt opp.»

    Vedtak nr. 926, 16. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen styrke forskningen på integrering.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk og Dokument 8:29 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken om å sikre integrering og Innst. 399 S (2015–2016).
    Anmodningsvedtaket er fulgt opp.
    Justis- og beredskapsdepartementet avsetter midler til forskning og kunnskapsinnhenting på integreringsfeltet. Målet er å bidra til formidling av slik kunnskap og å utvikle gode metoder og god praksis til bruk for kommunene og statlig forvaltning. Justis- og beredskapsdepartementet har som en del av dette en løpende rammeavtale med SSB om innvandrerrelatert statistikk. Innenfor denne rammeavtale utvikler SSB statistikk om hvordan det går med innvandrere og deres barn i Norge på en rekke ulike felt. Dette kunnskapsgrunnlaget benyttes av flere departementer og andre aktører. SSB har også fått midler for å utføre en levekårsundersøkelse blant innvandrere, for perioden 2015–2017. Departementet er også i gang med å evaluere introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere og skal blant annet sette i gang evalueringer av Jobbsjansen og de nye integreringsmottakene.
    Innvandreres integrering er et stort tema i Forskningsrådets program Velferd, arbeidsliv og migrasjon som løper fram til 2018. JD bidrar med midler til programmet. I juni 2016 lyste programmet ut inntil 30 mill. kroner innenfor temaet om internasjonal migrasjon og forutsetningene for velferds- og arbeidslivsmodellen i juni.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 354–355 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket.»

    Vedtak nr. 928, 16. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen sørge for at integreringsprosessen starter med en kompetansekartlegging. Kartlegging vil danne grunnlag for bedre planlegging av bosettings- og integreringsløp, samt for individuell oppfølging også i mottakene.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk og Dokument 8:29 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken om å sikre integrering og Innst. 399 S (2015–2016).
    Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Det vises til omtale i Meld. St. 30 (2015–2016), under kap. 5.4.1. IMDi er gitt et koordinerende ansvar for kompetansekartlegging og karriereveiledning i asylmottak. IMDi skal sørge for å utvikle rutiner som sikrer at resultater fra kompetansekartlegging og karriereveiledning kobles til videre kvalifisering i mottak og etter bosetting. Det skal utvikles rutiner som sikrer overføring av kartlagt informasjon til bosettingskommunene. Målsettingen er å koble kompetansekartlegging med bosetting etter arbeidsmarkedsbehov og utdanningsmuligheter. Det vises til omtale under vedtak nr. 440.1.
    Det vises videre til kap. 2.3.1 i Meld. St 30 (2015–2016). Fem integreringsmottak skal være hel- eller deletablert innen utgangen av 2016, se omtale under vedtak nr. 923.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 355 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket.»

    Vedtak nr. 930, 16. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen forsterke oppfølgingen av Handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme, herunder forebyggende tiltak og ulike Exit-tiltak.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk og Dokument 8:29 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken om å sikre integrering og Innst. 399 S (2015–2016).
    Handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme er dynamisk. Det vil si at man, ved behov, skal justere eksisterende tiltak og utvikle nye. Dette er viktig for å sikre relevans i forhold til samfunnsutviklingen og endringer i trusselbildet. Høsten 2016 vil det bli gjennomført et systematisk arbeid i departementene knyttet til videreutvikling av tiltakene i handlingsplanen. Som ledd i dette, er flere aktører invitert til å gi innspill. Blant disse er utvalgte kommuner, frivillige organisasjoner og forskningsmiljøer.
    Arbeidet med en modell for individuelt tilpassede mentor- og reintegreringsordninger er under utvikling. Regjeringens tilskuddsordning for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i kommunene har i 2015 og 2016 gitt støtte til flere ulike prosjekter, herunder lokale mentorordninger. Erfaringer fra disse vil bringes inn i arbeidet med utviklingen av veiledningsmateriell for mentor- og reintegreringsordninger. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 355 orientert om oppfølgingen av Stortingets vedtak om å forsterke oppfølgingen av Handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen.»

    Vedtak nr. 931, 16. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen sørge for at verktøy og metoder for systematisk forebyggende arbeid mot radikalisering og ekstremisme blir tatt i bruk i alle politidistrikt.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2016:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk og Dokument 8:29 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken om å sikre integrering og Innst. 399 S (2015–2016).
    Syv av de opprinnelige 27 politidistriktene har mottatt midler øremerket en 100 pst. stilling som radikaliseringskontakt. Alle politidistrikt har dessuten etablert et kontaktpunkt for bekymringer knyttet til radikalisering. Etter gjennomføringen av nærpolitireformen skal samtlige 12 politidistrikt ha en eller flere medarbeidere dedikert til disse oppgavene. Kursing i verktøy og metoder, både innad i politiet og i førstelinjen for øvrig, er blant deres oppgaver.
    Politidirektoratet og PST har utarbeidet et kursopplegg og en felles arbeidsmetodikk som skal benyttes i alle politidistrikt. Anmodningsvedtaket er fulgt opp.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 355 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen.»

    Vedtak nr. 934, 16. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen sikre at innføring av 50 timer kultur og samfunnskunnskap kommer i tillegg til norskopplæringen og ikke medfører reduksjon i antall timer med norskopplæring.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk og Dokument 8:29 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken om å sikre integrering og Innst. 399 S (2015–2016).
    Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen vil innføre 50 timer kultur- og samfunnskunnskapsopplæring i 2017, og opplæringen kommer i tillegg til norskopplæring for asylsøkere.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 356 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket.»

    Vedtak nr. 935, 16. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortinget med tiltak for å bedre oppfølgingen av flyktningkvinner som har vært utsatt for kjønnsbasert vold i hjemlandet eller under flukten til Norge.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag om tiltak for kvinner på flukt fra Abid Q. Raja, André N. Skjelstad og Trine Skei Grande, jf. Dokument 8:74 S (2015–2016) og Innst. 414 S (2015–2016).
    Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte.»

    Vedtak nr. 936, 16. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen sikre at ankomstsentre, transittmottak og ordinære mottak tilrettelegges for begge kjønn, og at det tidlig foretas en kartlegging for å avdekke sårbare kvinner med behov for særlig oppfølging.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag om tiltak for kvinner på flukt fra Abid Q. Raja, André N. Skjelstad og Trine Skei Grande, jf. Dokument 8:74 S (2015–2016) og Innst. 414 S (2015–2016).
    Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte.»

    Vedtak nr. 937, 16. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverk og praksis for å sikre retten til asyl ved kjønnsbasert forfølgelse.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag om tiltak for kvinner på flukt fra Abid Q. Raja, André N. Skjelstad og Trine Skei Grande, jf. Dokument 8:74 S (2015–2016) og Innst. 414 S (2015–2016).
    Departementet er i gang med å se på dagens praksis og vurdere om det er behov for endringer i regelverket knyttet til kjønnsbasert forfølgelse.»

    Vedtak nr. 938, 16. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen prioritere gjenbosetting av flyktningkvinner som står i fare for å utsettes for vold, misbruk og utnyttelse.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag om tiltak for kvinner på flukt fra Abid Q. Raja, André N. Skjelstad og Trine Skei Grande, jf. Dokument 8:74 S (2015–2016) og Innst. 414 S (2015–2016).
    Vedtaket anses fulgt opp. Kvinner er allerede prioritert på kvoten, jf. Rundskriv G-04/2015: Retningslinjer for arbeidet med overføringsflyktninger. Alle kvinner på flukt står i utgangspunktet i fare for å utsettes for vold, misbruk og utnyttelse. Barn er en særlig utsatt gruppe. Stortinget vedtok 19. juni 2015 at Norge skal ta imot 8 000 syriske flyktninger på kvoten i perioden 2015–2017, herunder 3000 i 2017, jf. også Stortingets budsjettvedtak for 2017 av 15. desember 2016. I disse sakene må sikkerhetsaspektet veie tungt, jf. at Politiets Sikkerhetstjeneste og Politiets Utlendingsenhet deltar i uttakskommisjonene. Det er ikke ønskelig å ta imot kvinner dersom situasjonen for ektemannen er uklar Dette gjør det ønskelig å ta imot familier samlet, eller å ta imot kvinneledede familier der mannens situasjon er avklart. Mht. bosetting er det også utfordringer knyttet til å finne boliger for enslige, herunder enslige kvinner. Dette tilsier at fokuset på kvinner og barn som allerede er lagt til grunn i retningslinjene og i arbeidet med utvelgelsen av de syriske flyktningene videreføres.»

    Vedtak nr. 939, 16. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen ta initiativ til felles europeiske retningslinjer som sikrer trygghet, sikkerhet og nødvendig hjelp for kvinner på flukt, herunder adskilte toalett, bad og soveavdelinger for kvinner og menn ved både kortvarig og langvarig innkvartering.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag om tiltak for kvinner på flukt fra Abid Q. Raja, André N. Skjelstad og Trine Skei Grande, jf. Dokument 8:74 S (2015–2016) og Innst. 414 S (2015–2016).
    Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte.»

    Vedtak nr. 944, 16. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen styrke arbeidet med rettighetsinformasjon til dem som får innvilget oppholdstillatelse i regi av aktuelle kvinneorganisasjoner/sivilt samfunn i hele landet i tråd med Likestillingsutvalgets forslag (NOU 2012:15).»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag om tiltak for kvinner på flukt fra Abid Q. Raja, André N. Skjelstad og Trine Skei Grande jf. Dokument 8:74 S (2015–2016) og Innst. 414 S (2015–2016).
    Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte.»

    Vedtak nr. 955, 16. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringa i styringa av sentralforvaltninga ha som ein føresetnad at ein i alminnelegheit godtek og bøyer seg for oppfatninga til Sivilombodsmannen.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 4. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er fra dokumentet «Særskilt melding fra Sivilombudsmannen – Kommunal- og moderniseringsdepartementet følger ikke Sivilombudsmannens uttalelser», jf. Dokument 4:2 (2015–2016) og Innst. 376 S (2015–2016).
    Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 323 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen.»

    Vedtak nr. 1001, 17. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen åpne for at midlene som gis gjennom tilskuddsordningen til spesielle rettshjelpstiltak (kap. 470 post 72), også skal kunne benyttes til rettspolitisk arbeid, ettersom rettspolitisk arbeid er en naturlig del av rettssikkerhetsarbeidet som de frivillige organisasjonene bedriver.»

    Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 4. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 2 (2015–2016) Revidert nasjonalbudsjett 2016 og Innst. 400 S (2015–2016).
    Tilskuddsregelverket for 2017 vil bli revidert slik at det også åpnes for at tilskuddsmidlene kan benyttes til rettspolitisk arbeid. Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
    Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 323 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen.»

    2.7 Klima- og miljødepartementet

    Vedtak nr. 57, 1. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til tiltak for økt bruk av lav- og nullutslippsteknologi i nærskipsfarten, og komme tilbake til Stortinget med dette.»

    Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 12. januar 2017:

    «Etter forslag fra regjeringen har Stortinget vedtatt å bevilge 40 mill. kroner i statsbudsjettet for 2016 til grønn fornyelse av nærskipsfartflåten. Midlene er fordelt på en nyopprettet kondemneringsordning for utskifting av eldre skip og på en låneordning for bygging av nye grønne skip. Ordningene videreføres i 2017.
    Videre har Stortinget, etter forslag fra regjeringen, vedtatt å bevilge 65 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett 2016 til utvikling og introduksjon av lav- og nullutslippsløsninger i innenriks skipsfart, herunder skip som går i nærskipsfart til og fra norske havner og havbruks- og fiskeriflåten. Midlene er fordelt på en tilskuddsordning som delvis er rettet mot private aktører, slik som rederier, verft og utstyrsleverandører, og delvis mot fylkeskommuner og kommuner. Ordningen skal medvirke til at lav- og nullutslippsløsninger utvikles i maritim næring, og til styrking av fylkeskommunenes miljøkompetanse knyttet til innkjøp av fergetjenester. Formålet er å medvirke til reduserte klimagassutslipp, grønn teknologiutvikling og arbeidsplasser langs kysten. Resultatene av ordningen vil bli evaluert.
    Begge satsingene inngår i regjeringens helhetlige arbeid med grønn skipsfart. De følger opp klimameldingen, der miljøvennlig skipsfart er et prioritert innsatsområde i klimapolitikken.
    Regjeringen vil arbeide videre med oppfølgingen av anmodningsvedtaket, spesielt i lys av klimaforpliktelsene våre, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

    Vedtak nr. 74, 3. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen øke omsetningskravet for biodrivstoff fra 5,5 pst. til 7,0 pst. fra 1. januar 2017.»

    Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 12. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved å endre omsetningskravet i produktforskriften gjennom endringsforskrift 27. oktober 2016 nr. 1255, jf. Prop. 1 S (2016–2017) for Klima- og miljødepartementet side 48. Stortinget hadde i Innst. 9 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av anmodningvedtaket»

    Vedtak nr. 75, 3. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for ytterligere opptrapping av omsetningskravet for biodrivstoff frem mot 2020. Planen skal legge opp til en overgang fra biodrivstoff basert på matvekster til mer avansert biodrivstoff med bedre bærekraft. Omsetningskravet for drivstoff til veitransport planlegges i denne forbindelse utvidet til å omfatte avgiftsfri diesel. Stortinget ber regjeringen komme tilbake med planen i forbindelse med statsbudsjettet for 2017.»

    Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 12. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket ble fulgt opp sammen med anmodningsvedtak 875 og 876 jf. omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for Klima- og miljødepartementet side 228–234.
    Regjeringen presenterte i proposisjonen en opptrappingsplan for biodrivstoff i forbindelse med forslaget til statsbudsjett for 2017. Bruken av biodrivstoff ble her trappet opp med 0,5 prosentpoeng per pr år, fra 7,0 prosent i 2017, til 8,5 pst. i 2020. Økningen ble utelukkende basert på avansert biodrivstoff, slik at delkravet om avansert biodrivstoff økte fra 1,5 til 3,0 prosent i samme periode. Det innebar at bruken av biodrivstoff basert på matvekster ble holdt på 2016-nivå.
    I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet 5. desember 2016 fattet Stortinget vedtak 108 punkt 5:
    [Stortinget ber regjeringen] trappe opp omsetningskravet for biodrivstoff til veitrafikk og delkravet om avansert biodrivstoff i årene 2017–2020. Delkravet om avansert biodrivstoff settes til 2,5 pst. fra 1. oktober 2017, 3,5 pst. i 2018, 4,5 pst. i 2019 og 8 pst. i 2020. Det generelle omsetningskravet trappes opp i takt med dette til 20 pst. Opptrappingsplanen forskriftsfestes.
    Klima- og miljødepartementet tar sikte på en høring av mulige forskriftsendringer våren 2017.
    Av proposisjonen framgikk videre at regjeringen mener det ikke er hensiktsmessig å utvide omsettingskravet til avgiftsfri diesel på nåværende tidspunkt. Stortinget hadde i Innst. 9 S (2016–2017) ingen merknader til dette.»

    Vedtak nr. 76, 3. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen stille krav om at alt biodrivstoff som omsettes i Norge skal tilfredsstille EUs bærekraftskriterier.»

    Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 12. januar 2017:

    «Stortingets anmodningsvedtak er fulgt opp ved at regjeringen har undersøkt hvilke muligheter som finnes innenfor EØS-avtalen til å stille krav til bærekraft for alt biodrivstoff som blir omsatt i Norge. Et slikt krav kan være i strid med totalharmoniseringsklausulen i drivstoffkvalitetsdirektivet (98/70/EC) artikkel 5, siden drivstoffkvalitetsdirektivet ikke stiller noe slikt krav, jf. omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for Klima- og miljødepartementet side 48.
    Stortinget hadde i Innst. 9 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av anmodningsvedtaket.»

    Vedtak nr. 84, 3. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen sette av 100 mill. kroner til en belønningsordning til klimatiltak i kommunene som skal forvaltes av Miljødirektoratet. Ordningen kan innrettes slik at kommuner som fremmer gode klimatiltak får midler til gjennomføring, etter gitte kriterier. Det legges opp til at ordningen skal ha en varighet på minst fem år og at midlene er overførbare.»

    Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 12. januar 2017:

    «Stortingets anmodningsvedtak er fulgt opp ved at støtteordningen Klimasats ble opprettet under Miljødirektoratet. Stortinget hadde i Innst. 9 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av anmodningsvedtaket. Etter vurdering i Miljødirektoratet, råd fra fylkesmennene og dialog med andre tilskuddsforvaltere fikk 129 ulike prosjekter og tiltak, og 12 interkommunale nettverk støtte i 2016. Ordningen er videreført med økt ramme i 2017 etter Stortingets bevilgning på kap. 1420, post 61.»

    Vedtak nr. 100, 3. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen sørge for en gjennomgang av Statskog SFs ordinære skogeiendommer for verneverdig skog, og legge til rette for at vernverdig skog i deres eie kan vernes etter naturmangfoldloven».

    Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 12. januar 2017:

    «Klima- og miljødepartementet har i brev av 9.5.2016 bedt Miljødirektoratet følge opp Stortingets anmodningsvedtak, med utgangspunkt i det samarbeidet med Statskog SF om vern av skog på statsgrunn som pågår, og med sikte på at Statskogs areal kan bidra på en faglig god måte også i det videre skogvernarbeidet.
    En gjennomgang av Statskogs ordinære skogeiendommer som Stortinget nå har bedt om, vil naturlig omfatte nye vurderinger av områder som tidligere er blitt kartlagt og som kan være aktuelle for vern, samt ny kartlegging av skog for å identifisere nye områder som er aktuelle for vern. Arbeidet vil følgelig være langsiktig.
    Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om framdriften i arbeidet med skogvern på statsgrunn i de årlige budsjettproposisjonene.»

    Vedtak nr. 101, 3. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan kommunene kan få flere verktøy for å håndtere lokal luftforurensning som følge av biltrafikk m.m. i perioder der luftforurensningsverdiene overskrider eller er i fare for å overskride grenseverdiene angitt i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet.»

    Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 12. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket ble fulgt oppsammen med anmodningsvedtak 574 i Prop. 1 S (2016–2017) for budsjetterminen 2017 for Klima- og miljødepartementet, del III kapittel 9.6 side 253–258. I proposisjonen gjøres rede for forurensningsforskriftens bestemmelser om ansvarsfordeling mellom anleggseier og kommune og at det er anleggseier som er ansvarlig for å gjennomføre nødvendige tiltak. Det pekes på at kommunene kan utferdige pålegg, men at kommunene likevel ikke kan pålegge konkrete tiltak eller virkemidler. De nye nasjonale målene omtales også kort, og i den sammenheng pekes på utfordringer med å redegjøre for tiltak for å nå nasjonale mål, ettersom målene ikke er tidfestet og det derfor er vanskelig å si noe om hvilke tiltak som eventuelt vil bli iverksatt for å nå de nasjonale målene. Det gis en generell redegjørelse for tiltak som vil kunne medvirke til å redusere konsentrasjonene av NO2, PM10 og PM2,5. I tillegg redegjøres det for innspill fra aktuelle kommuner, som ble innhentet i forbindelse med arbeidet med anmodningsvedtakene. Videre omtales arbeid med utvikling av nye virkemidler, herunder miljødifferensierte bomsatser, og sentral forskrift om lavutslippssoner for biler.
    Stortinget hadde i Innst. 9 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av anmodningsvedtaket.»

    Vedtak nr. 103, 3. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen spesielt rette innsats mot karbonrike skogtyper, eksempelvis innenlands våtmarksskoger, torvmyrsskoger, og mangroveskoger innenfor en ramme på minst 30 mill. kroner.»

    Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 12. januar 2017:

    «Vedtaket blir fulgt opp ved at det er satt av ressurser til å støtte reformarbeidet for torvmyrbevaring gjennom det bilaterale skogsamarbeidet med Indonesia i 2016, samt en bredere strategisk innsats for styrket forvaltning av mangroveskoger.
    Regjeringen vil kvittere ut Stortingets vedtak gjennom rapportering på bruk av budsjettmidler til bevaring av torvmyr og forvaltning av mangroveskoger i 2016. Rapporteringen vil bli presentert i Prop. 1 S (2017–2018) fra Klima- og miljødepartementet.»

    Vedtak nr. 405, 18. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen legge fram en sak for Stortinget som belyser status for bestanden av anadrome laksefisker, og hvordan forvaltningen og formidling av kunnskap kan styrkes for å sikre en bærekraftig utvikling.»

    Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 12. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket er under behandling i Klima- og miljødepartementet. Regjeringen vil presentere resultatet av utredningen i Prop. 1 S (2017–2018) fra Klima- og miljødepartementet.»

    Vedtak nr. 406, 18. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen legge fram en stortingsmelding om avfallspolitikk og den sirkulære økonomien.»

    Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 31. januar 2017:

    «Regjeringen vil legge frem meldingen før sommeren 2017, jf. omtale i Prop. 1 S (2016–2017) fra Klima- og miljødepartementet side 50.»

    Vedtak nr. 537, 17. mars 2016

    «Stortinget ber regjeringen drøfte et mål for reduksjon av matavfall og matsvinn i omsetnings- og forbrukerleddet, og legge dette frem i den bebudede meldingen om avfall og sirkulær økonomi. Målet må sees i forbindelse med arbeidet med bransjeavtalen med reduksjonsmål, regelverksutvikling i EU og helheten i norsk avfallspolitikk.»

    Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 31. januar 2017:

    «I Prop. 1 S (2016–2017) fra Klima- og miljødepartementet side 50 vies det til at regjeringen i 2015 inngikk en intensjonsavtale med representanter for hele matbransjen om reduksjon i matsvinn. Det pågår arbeid med en mer konkret avtale med reduksjonsmål, rapportering og mulige tiltak som vil avløse intensjonsavtalen. Bransjeavtalen og fastsettelse av mål vil sees i sammenheng med øvrige prosesser rundt matsvinn. Arbeid for å redusere matsvinn vil gis en nærmere omtale i stortingsmeldingen om avfallspolitikken og sirkulær økonomi. Regjeringen vil legge frem meldingen før sommeren 2017.»

    Vedtak nr. 574, 2. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget med tiltak for å redusere svevestøv og annen luftforurensning til nye grenseverdier og videre til et trygt nivå – i tråd med Miljødirektoratets anbefalinger til nasjonale mål i brev av 28. februar 2014. Tiltakene må utarbeides i tett samarbeid med berørte kommuner.»

    Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 12. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket ble fulgt opp sammen med anmodningsvedtak 101 i Prop. 1 S (2016–2017) for budsjetterminen 2017 for Klima- og miljødepartementet, del III kapittel 9.6. Se omtale av anmodningsvedtak 101 over.
    Stortinget hadde i Innst. 9 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av anmodningsvedtaket.»

    Vedtak nr. 667, 23. mai 2016

    «Stortinget ber regjeringen sette et mål om vern av både offentlig eid skog og frivillig vern av privateid skog til 10 pst. av skogarealet.»

    Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 12. januar 2017:

    «Klima- og miljødepartementet vil innrette det videre arbeidet med skogvern ut fra det nye målet om vern av 10 pst. av skogarealet. Departementet har bedt Miljødirektoratet om at en i evalueringen som skal gjennomføres av skogvernarbeidet, jf. Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet, legger til grunn målet om 10 pst. skogvern. Regjeringen vil i de årlige budsjettproposisjoner rapportere om status og utvikling for omfanget av skogvern i Norge.»

    Vedtak nr. 668, 23. mai 2016

    «Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for marine verneområder og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette.»

    Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 12. januar 2017:

    «Klima- og miljødepartementet har satt i gang arbeid med en plan for marine verneområder, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

    Vedtak nr. 669, 23. mai 2016

    «Stortinget ber regjeringen klargjøre hva som er god tilstand og hvilke arealer som er å regne som forringede økosystemer, og trappe opp arbeidet med å bedre tilstanden i økosystemene, med sikte på at 15 pst. av de forringede økosystemene skal være restaurert innen 2025.»

    Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 12. januar 2017:

    «Klima- og miljødepartementet har opprettet et Ekspertråd for økologisk tilstand som skal foreslå naturvitenskapelige indikatorer og kriterier for økologisk tilstand i norske økosystem som minimum klargjør hva som er «god økologisk tilstand». Ekspertrådets anbefalinger vil etter planen foreligge 1. juni 2017.
    Per i dag finnes det ingen systematisk oversikt over forringete økosystem i Norge, med unntak for vannforekomster som en oppfølging av forskrift om rammer for vannforvaltningen. I tråd med Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold vil en vurdering av om mål om restaurering er nådd basere seg på en avklaring av hva som er regnet som forringete økosystem, og hvilke økosystem som er egnet for eventuell restaurering. Spørsmålet om hva som regnes som forringete økosystem, og omfanget av dette, vil bli sett i sammenheng med arbeidet med å klargjøre hva som er god tilstand i økosystemene. Klima- og miljødepartementet vil på dette grunnlaget prioritere aktuelle restaureringstiltak med sikte at 15 pst. av de forringete økosystemene er restaurerte innen 2025. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

    Vedtak nr. 670, 23. mai 2016

    «Stortinget ber regjeringen vurdere kvalitetsnormer for økosystemer som en del av utviklingen av nye forvaltningsmål.»

    Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 12. januar 2017:

    «Med utgangspunkt i Ekspertrådet for økologisk tilstand sitt forslag til klargjøring av hva som er «god økologisk tilstand», vil Klima- og miljødepartementet i samråd med berørte departementer fastsette forvaltningsmål for økosystemene. Forvaltningsmålene vil være baserte på det faglige ekspertgrunnlaget nevnt over, på forvaltningsmessige vurderinger og avveiinger og samfunnsøkonomiske vurderinger. Som del av dette arbeidet vil Klima- og miljødepartementet vurdere om og eventuelt på hvilken måte forvaltningsmålene bør fastsettes som kvalitetsnormer etter naturmangfoldloven §13. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

    Vedtak nr. 671, 23. mai 2016

    «Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig fatte vedtak i sakene om nasjonalparkene Jomfruland, Raet, vurdere vernevedtaket knyttet til Lofotodden og varsle Stortinget om dette på egnet måte.»

    Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 12. januar 2017:

    «Verneforslag for Jomfruland og Raet ble vedtatt i statsråd 16. desember 2016. Verneforslag for Lofotodden vil etter planen bli sendt over til departementet fra Miljødirektoratet i 2017 med sikte på vedtak i løpet av 2017. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

    Vedtak nr. 672, 23. mai 2016

    «Stortinget ber regjeringen revidere de helhetlige og økosystembaserte forvaltningsplanene for våre havområder minimum hvert tolvte år, og oppdatere dem hvert fjerde år.»

    Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 12. januar 2017:

    «Regjeringen vil komme tilbake til oppfølgingen av dette anmodningsvedtaket i melding til Stortinget om oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet. Regjeringen tar sikte på å legge frem meldingen våren 2017.»

    Vedtak nr. 673, 23. mai 2016

    «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en oppdatert forvaltningsplan for Norskehavet, slik at den kan behandles i inneværende stortingsperiode.»

    Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 12. januar 2017:

    «Regjeringen har satt i gang arbeid med melding til Stortinget om oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet, med sikte på fremlegging våren 2017.

    Vedtak nr. 674, 23. mai 2016

    «Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for å bedre situasjonen for sjøfugler. I handlingsplanen må det gjøres en vurdering av hvilke øvrige sjøfugler som bør få status som prioritert art.»

    Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 12. januar 2017:

    «Klima- og miljødepartementet vil gi Miljødirektoratet i oppdrag å utarbeide en handlingsplan for sjøfugl, der ulike virkemidler og tiltak skal vurderes, inkludert bruken av status som prioritert art. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med informasjon om status og framdrift i arbeidet i de årlige budsjettproposisjonene.»

    Vedtak nr. 675, 23. mai 2016

    «Stortinget ber regjeringen legge fram en kvalitetsnorm for myr.»

    Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 12. januar 2017:

    «Klima- og miljødepartementet vil se utarbeiding av en kvalitetsnorm for myr i sammenheng med oppfølging av vedtak 669 og 670 av 23. mai 2016, og utredningen av økosystemtjenester i våtmark som vil bli gjennomført av et nedsatt ekspertpanel. Arbeidet med økosystemutredningen skal etter planen sluttføres tidlig i 2018. Departementet vil legge dette og annet kunnskapsgrunnlag til grunn for et forslag til kvalitetsnorm for myr, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

    Vedtak nr. 676, 23. mai 2016

    «Stortinget ber regjeringen videreutvikle dagens ordning med utvalgte kulturlandskap med sikte på å øke antall områder frem mot 2020.»

    Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 12. januar 2017:

    «Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet vil i 2017 gi Miljødirektoratet, Riksantikvaren og Landbruksdirektoratet i oppdrag å utvide ordningen med Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

    Vedtak nr. 677, 23. mai 2016

    «Stortinget ber regjeringen utarbeide en kvalitetsnorm for villrein, og vurdere kvalitetsnorm for flere utvalgte arter.»

    Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 12. januar 2017:

    «Klima- og miljødepartementet har bedt Miljødirektoratet utarbeide et faggrunnlag for en kvalitetsnorm for villrein. Videre er direktoratet bedt om å vurdere om det er formålstjenlig med kvalitetsnormer for lirype, fjellrype, hare, bever og skogshøns. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

    Vedtak nr. 678, 23. mai 2016

    «Stortinget ber regjeringen styrke arbeidet med et økologisk grunnkart for Norge med naturtyper, arter og landskapstyper.»

    Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 12. januar 2017:

    «Klima- og miljødepartementet vil i 2017 føre videre og styrke arbeidet med det økologiske grunnkartet, og vil særlig prioritere å etablere et overordnet system for kartlegging av forvaltningsrelevant natur basert på inndelings- og beskrivingssystemet Natur i Norge (NiN) og metode for verdsetting av den kartlagte naturen. Naturtyper som enten er truet, viktige for mange arter, dekker sentrale økosystemfunksjoner eller er spesielt dårlig kartlagte vil bli prioriterte i kartleggingen. Særlig vil en prioritere områder der kartlegging gir stor samfunnsnytte, herunder områder med stor aktivitet og stort utbyggingspress, både på land og i sjø. Data for inndeling av hele landet i landskapstyper er under utarbeiding. Det vil også bli bygd opp digital infrastruktur for innsamling og formidling av stadfestet økologisk relevant informasjon fra ulike sektorer, samt en felles dataportal for alle kartleggingsdata fra alle sektorer. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Departementet har i egne oppdrag til Miljødirektoratet av 01.12.16 presisert hvordan arbeidet med det økologiske grunnkartet skal gjennomføres.»

    Vedtak nr. 679, 23. mai 2016

    «Stortinget ber regjeringen sørge for at svartelisten over fremmede skadelige organismer og rødlistene over truede arter og naturtyper oppdateres fortløpende slik at alle artsgrupper og naturtyper gjennomgås hvert femte år.»

    Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 12. januar 2017:

    «Artsdatabanken har gjennom sitt mandat fra Kunnskapsdepartementet fått ansvar for å fastsette rødlistestatus for norske arter og naturtyper, publisere Nasjonale rødlister for arter og naturtyper og oppdatere disse, og å vurdere økologisk risiko knyttet til arter som ikke hører naturlig hjemme i Norge (fremmende arter) og å føre oversikt over slike arter som er påvist i Norge. Regjeringen vil sørge for at slik oppdatering skjer jevnlig og slik at alle artsgrupper og naturtyper blir gjennomgått hvert femte år. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

    Vedtak nr. 681, 23. mai 2016

    «Stortinget ber regjeringen fremme forslag med sikte på å forby mikroplast i kroppspleieprodukter.»

    Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 31. januar 2017:

    «I Prop. 1 S (2016–2017) fra Klima- og miljødepartementet s. 53 går det frem at regjeringen vil gjøre rede for oppfølging av vedtaket i Prop. 1 S (2017–2018) fra Klima- og miljødepartementet. Regjeringen tar imidlertid sikte på å redegjøre for oppfølgingen av vedtaket i stortingsmeldingen om avfallspolitikk og den sirkulære økonomien. Regjeringen vil legge frem meldingen før sommeren 2017.»

    Vedtak nr. 682, 23. mai 2016

    «Stortinget ber regjeringen fremme en handlingsplan mot mikroplast etter at tiltaksanalysen er gjennomført.»

    Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 31. januar 2017:

    «I Prop. 1 S (2016–2017) fra Klima- og miljødepartementet s. 53 går det fram at regjeringen vil gjøre greie for oppfølging av vedtaket i Prop. 1 S (2017–2018) fra Klima- og miljødepartementet. Regjeringen tar imidlertid sikte på å redegjøre for oppfølgingen av vedtaket i stortingsmeldingen om avfallspolitikk og den sirkulære økonomien. Regjeringen vil legge frem meldingen før sommeren 2017.»

    Vedtak nr. 770, 6. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen utrede mulige økonomiske ordninger for tap av eventuelle rettigheter eller belastninger innenfor ulvesonen og viser til ulvesoneutvalgets forslag knyttet til dette spørsmålet.»

    Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 2. februar 2017:

    «Klima- og miljødepartementet er i gang med å vurdere mulige økonomiske ordninger for tap av eventuelle rettigheter eller belastninger som måtte oppstå ved etablering av ulv innenfor ulvesonen. Dette vil vi komme tilbake til i revidert nasjonalbudsjett 2017.»

    Vedtak nr. 771, 6. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen legge frem en sak hvor man vurderer mulige ordninger for midler til kommuner med ynglinger innenfor ulvesonen.»

    Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 2. februar 2017:

    «Klima- og miljødepartementet er i gang med å vurdere mulige ordninger for midler til kommuner med ynglinger innenfor ulvesonen, og vil legge frem en sak om det i revidert nasjonalbudsjett 2017.»

    Vedtak nr. 772, 6. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen vurdere å tillate lik jakttid i og utenfor ulvesonen.»

    Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 2. februar 2017:

    «Klima- og miljødepartementet vil utvide lisensfellingsperioden til 31. mars for 2017. Klima- og miljødepartementet har videre gitt Miljødirektoratet i oppdrag å gjennomføre en faglig vurdering av en permanent felles tidsramme for lisensfelling av ulv innenfor og utenfor ulvesonen i løpet av våren. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

    Vedtak nr. 773, 6. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen bestille en ny uavhengig utredning av den genetiske opprinnelsen til ulvestammen i Norge.»

    Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 2. februar 2017:

    «Klima- og miljødepartementet er i gang med å følge opp anmodningen om en ny, uavhengig utredning av det genetiske grunnlaget til ulvestammen i Norge. I brev av 26. januar 2017 har Miljødirektoratet fått i oppdrag å utarbeide et konkurransegrunnlag for å innhente anbud for gjennomføring av en ny uavhengig utredning av den genetiske opprinnelsen til ulvestammen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

    Vedtak nr. 875, 13. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2017 legge frem en gjennomgang av forsyningssituasjonen for biodrivstoff i dagens marked, herunder en faglig vurdering av bærekraften til ulike former for biodrivstoff som er på markedet i dag, samt en plan for en videre opptrapping av omsetningspåbudet for biodrivstoff til opp mot 11 pst. innen 2020.»

    Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 12. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket ble besvart sammen med anmodningsvedtak 75 jf. omtale ovenfor og 876 Prop. 1 S (2015– 2016) for Klima- og miljødepartementet side 228–234.»

    Vedtak nr. 876, 13. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen vurdere mulighetene for å innføre E10 (etanol 10 pst.) som ny bensinstandard. I denne forbindelse er det viktig at kravet om sikringskvalitet for bensin ivaretas.»

    Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 12. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket ble besvart sammen med anmodningsvedtak 75 jf. omtale ovenfor og 875 i Prop. 1 S (2016– 2017) for Klima- og miljødepartementet side 228–234.»

    Vedtak nr. 878, 13. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt bruk av fornybart drivstoff (biodrivstoff) med økt innblanding opp mot 40 pst. i transportsektoren. Dette må også vurderes for mobile kilder som traktorer og anleggsmaskiner innen 2030.»

    Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 12. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2016– 2016) for Klima- og miljødepartementet side 54. Det fremgår av omtalen at anmodningsvedtaket vil bli ukvittert i stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan, som skal legges frem våren 2017.»

    Vedtak nr. 888, 13. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen i utarbeidelsen av ny klimalov om årlig å synliggjøre utslippsbaner for de ulike områdene innenfor ikke-kvotepliktig sektor, og hvilke type tiltak som vil være nødvendig for å nå disse målene.»

    Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 12. januar 2017:

    «Vedtaket vil følges opp i regjeringens forslag til klimalov som planlegges lagt fram for Stortinget våren 2017. Vedtaket sees i sammenheng med vedtak 868 (Innst. 401 S (2015–2016) som ble fulgt opp i statsbudsjettet for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017) side 54 og Meld. St. 1 (2016–2017) side 82, hvor det ble varslet at det fra og med neste års budsjett vil bli gitt en mer omfattende omtale av hvordan målet for 2030 skal nås, og at oppdaterte utslippsframskrivinger basert på gjeldende politikk vil bli presentert i perspektivmeldingen våren 2017.»

    Vedtak nr. 894, 14. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen, før dialogen om økte ambisjoner i 2018, kommer til Stortinget med en sak om Norges forslag til forsterkede mål – som utgangspunkt for prosessen for å oppnå Paris-avtalens formål.»

    Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 12. januar 2017:

    «Regjeringen varslet i Prop. 1 S (2016–2017) s. 54–55 at den vil komme tilbake til Stortinget om mulige forsterkede mål. Regjeringen vil på egnet måte orientere Stortinget før dialogen om partenes kollektive innsats for å redusere utslipp under klimakonferansen i 2018.»

    Vedtak nr. 895, 14. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen legge frem en sak til Stortinget om Norges endelige nasjonalt fastsatte bidrag for perioden 2021–2030 så raskt som mulig etter at forhandlingene med EU om felles oppfyllelse er avsluttet, og i god tid før fristen for innmelding av slike bidrag i 2020.»

    Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 12. januar 2017:

    «Regjeringen varslet Prop. 1 S (2016–2017) side 55 at man vil vurdere Norges endelige nasjonalt fastsatte bidrag for perioden 2021–2030, og komme tilbake Stortinget om dette så raskt som mulig og i god tid før fristen for innmelding av slike bidrag i 2020.»

    Vedtak nr. 896, 14. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen – på egnet måte innen våren 2017 – legge frem for Stortinget en oppsummering av de oppfordringene Paris-avtalen og Paris-beslutningen inneholder, og en oversikt over hvordan oppfordringene skal følges opp videre.»

    Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 12. januar 2017:

    «I Prop. 1 S (2016–2017) side 235–236 fulgte en oppsummering av oppfordringene i Parisavtalen og en oversikt over hvordan de skal følges opp videre. Regjeringen viste der til Parisavtalens oppfordring om å formulere og melde inn langsiktige lavutslippsstrategier innen 2020, og at en slik strategi vil fremmes for Stortinget i god tid før fristen. Strategien bør ses i sammenheng med andre pågående prosesser på klimaområdet.»

    Vedtak nr. 897, 14. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen legge til grunn at Norge skal sørge for klimareduksjoner tilsvarende norske utslipp fra og med 1. januar 2030, og at klimanøytralitet kan oppnås gjennom EUs kvotemarked, internasjonalt samarbeid om utslippsreduksjoner, kvotehandel og prosjektbasert samarbeid.»

    Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 12. januar 2017:

    «På grunnlag av innstillingen til proposisjonen om samtykke til ratifikasjon av Parisavtalen, Innst. 407 S (2015–2016), har Stortinget vedtatt at regjeringen skal legge til grunn at Norge fra og med 2030 skal være klimanøytralt. Fra 1. januar 2030 skal norske utslipp av klimagasser motsvares av reduksjoner i andre land gjennom EUs kvotemarked, internasjonalt samarbeid om utslippsreduksjoner, kvotehandel og prosjektbasert samarbeid. Regjeringen følger opp dette vedtaket og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

    2.8 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

    Vedtak nr. 96, 3. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen fortløpende vurdere behovet for å øke rammen til Husbanken.»

    Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 19. desember 2016:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2015–2016) og Innst. 2 S (2015–2016).
    Kommunal- og moderniseringsdepartementet viser til Prop. 122 S (2015–2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016, s. 53, der Regjeringen redegjorde for sin vurdering av behovet for å øke Husbankens låneramme. Regjeringen foreslår en låneramme på 18 mrd. kroner i 2017. Se omtale under kap. 2412, post 90 Lån fra Husbanken.
    Departementet viser også til Prop. 29 S (2016–2017) Endringer i statsbudsjettet 2016 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, s. 5, der det ble varslet at Husbanken anslår at forbruket av lånerammen kan bli på om lag 1 000 mill. kroner lavere enn budsjettert i 2016 som følge av lavere søknadsinngang.»

    Vedtak nr. 438, 12. januar 2016

    «Stortinget ber regjeringen om å:

    • 1. Vurdere incentivordninger med sikte på at kommunene bidrar til å oppfylle langsiktige mål for bosetting og integrering. Den avtalebaserte norske modellen for bosetting skal opprettholdes, men Fylkesmannen skal gis et spesielt ansvar for å følge opp og være pådriver overfor kommunene. I begynnelsen av 2016 skal det utarbeides en ny avtale mellom regjeringen og KS om bosetting. Denne avtalen må sørge for at man bosetter i tråd med behovet. Fordelingsnøkkelen som gir grunnlag for anmodninger fra IMDI må gjennomgås. I forbindelse med den varslede integreringsmeldingen skal regjeringen gjennomgå situasjonen for flyktninger med særskilte behov, for å sikre bosetting.

    • 2. Vurdere de økonomiske incentivene for kommunene med sikte på mer systematisk bruk av selvbosetting innenfor de kommunale bosettingsvedtakene.

    • 3. Vurdere å øke rammene til Husbanken, samt forenkle søknadsprosedyrene slik at kommunen kan bygge flere boliger. Husbanken spiller en viktig rolle i å sikre bosetting av mennesker som har fått innvilget opphold i Norge.

    • 4. Bruke det private utleiemarkedet aktivt for å sikre tilstrekkelig antall boliger, og gjennomføre forenklinger i regelverket for utleieboliger for å øke tilbudet av private leieboliger fra seriøse aktører.»

    Vedtak nr. 438, vedtakspunkt 3

    Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 19. desember 2016:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2015–2016) og Innst. 2 S (2015–2016).
    Kommunal- og moderniseringsdepartementet viser til Prop. 122 S (2015–2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016, s. 53, der Regjeringen redegjorde for sin vurdering av behovet for å øke Husbankens låneramme. Regjeringen foreslår en låneramme på 18 mrd. kroner i 2017. Se omtale under kap. 2412, post 90 Lån fra Husbanken.
    Departementet viser også til Prop. 29 S (2016–2017) Endringer i statsbudsjettet 2016 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, s. 5, der det ble varslet at Husbanken anslår at forbruket av lånerammen kan bli om lag 1 000 mill. kroner lavere enn budsjettert i 2016 som følge av lavere søknadsinngang.»

    Vedtak nr. 438, vedtakspunkt 4

    «Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er et representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Trond Helleland, Harald T. Nesvik, Knut Arild Hareide, Marit Arnstad og Trine Skei Grande om et felles løft for integrering, jf. Dok. 8:37 S (2015–2016) 16. januar 2016.
    Regjeringen la 11. mai fram Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Vedtaket er omtalt i kap. 3.3.3 i stortingsmeldingen og fulgt opp i Prop. 1 S (2016–2017) for budsjettåret 2017 for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
    Kommunene har ansvar for å fremskaffe boliger til flyktninger som får oppholdstillatelse. Bruken av det private leiemarkedet for å bosette flyktninger er økende, og mange kommuner er aktive formidlere av boliger fra private utleiere.
    Gjennom Husbankens grunnlån legger staten til rette for at seriøse, profesjonelle utleiere bygger flere utleieboliger.
    Med «regelverket for utleieboliger» har departementet lagt til grunn at Stortinget mener byggteknisk forskrift og byggesaksforskriften. Fra 1. januar 2016 er byggteknisk forskrift og byggesaksforskriften endret slik at det nå er enklere og rimeligere å tilpasse boligen sin for utleie, for eksempel ved å gjøre om kjeller eller loft til boligareal. Dette kan bidra til flere utleieboliger.
    Stortinget hadde ved behandlingen av Meld. St. 30 (2015–2016) og Prop. 1 S (2016–2017) for budsjettåret 2017 for Kommunal- og moderniseringsdepartementet ingen merknad til oppfølgingen av vedtaket.»

    Vedtak nr. 512, 3. mars 2016

    «Stortinget ber regjeringen utrede forslag om hvordan arbeidet med eiendomsoppmåling skal organiseres, herunder vurdere en autorisasjons- og sertifiseringsordning for denne type tjenester.»

    Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 19. desember 2016:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er et representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Frank J. Jenssen, Geir S. Toskedal og André N. Skjelstad om oppheving av det kommunale monopolet på landoppmåling, jf. Dokument 8:138 S (2014–2015) og Innst. 174 S (2015–2016).
    Oppfølgingen av vedtaket er redegjort for i Prop. 1 S (2016–2017) for budsjettåret 2017 for Kommunal- og moderniseringsdepartementet, s 223.
    Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utredet spørsmålet og sendte 19. august 2016 forslag til endringer i matrikkellova mv. på alminnelig høring med høringsfrist 21. november 2016. Departementet foreslår i høringsnotatet at det legges til rette for en mer fleksibel organisering av eiendomsoppmålingen basert på oppmåling som profesjonsregulert tjenesteyting. Både kommuner og landmålerforetak skal kunne tilby slike tjenester. Departementet foreslår at oppmåling av eiendommer heretter skal utføres som profesjonsregulert tjenesteyting med fri prisdanning, og at det innføres en ordning med autorisasjon av den som har ansvaret for utførelsen av den enkelte oppmålingsforretning. Departementet foreslår at det overordnede ansvaret for føring av eiendomsopplysninger legges til Kartverket, men at den praktiske gjennomføringen fortsatt kan ligge til kommuner som ønsker dette.
    Stortinget hadde ved behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017) for budsjettåret 2017 for Kommunal- og moderniseringsdepartementet ingen merknad til oppfølgingen av vedtaket.»

    Vedtak nr. 590, 12. april 2016

    «Stortinget ber regjeringen vurdere om tilsvarende regler som gjelder for registrering av regjeringsmedlemmers økonomiske interesser, bør gjøres gjeldende for departementsråder.»

    Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 19. desember 2016:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes om endring av Stortingets forretningsorden for å sikre åpenhet om representantenes økonomiske interesser, jf. Dokument 8:22 S (2015–2016) og Innst. 221 S (2015–2016).
    Oppfølgingen av vedtaket er redegjort for i Prop. 1 S (2016–2017) for budsjettåret 2017 for Kommunal- og moderniseringsdepartementet, s. 57 og 58.
    Kommunal- og moderniseringsdepartementet har et pågående arbeid med spørsmål om statsansattes handel med og eierskap av aksjer og verdipapirer. Arbeidet på dette området inngår også som forpliktelse i Norges tredje handlingsplan til Open Government Partnership. Blant spørsmålene departementet nå vurderer, er om Stortingets anmodningsvedtak bør utredes i sammenheng med det pågående arbeidet. Departementet kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.
    Stortinget hadde ved behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017) for budsjettåret 2017 for Kommunal- og moderniseringsdepartementet ingen merknad til oppfølgingen av vedtaket.»

    Vedtak nr. 610, 14. april 2016

    «Stortinget ber regjeringen gjøre systematisk rekruttering av kvinnelige mellomledere til en del av det statlige personalarbeidet.»

    Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 19. desember 2016:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 7 (2015–2016) Likestilling i praksis – Like muligheter for kvinner og menn og Innst. 228 S (2015–2016).
    Oppfølgingen av vedtaket er redegjort for i Prop. 1 S (2016–2017) for budsjettåret 2017 for Kommunal- og moderniseringsdepartementet, s. 58.
    Kommunal- og moderniseringsdepartementet er, i rollen som sentral arbeidsgiverfunksjon, pådriver for likestilling mellom kjønnene. Dette kommer blant annet til uttrykk i Statens personalhåndbok, som blant annet presiserer virksomhetenes forpliktelser etter Hovedavtalen i staten. Den totale andelen kvinner i lederroller i staten er beregnet til 51 pst. i 2015, basert på et skjønnsomt uttrekk av de registrerte yrkeskodene i a-ordningen. Totalt utgjør kvinner 49 pst. av statens ansatte.
    Stortinget hadde ved behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017) for budsjettåret 2017 for Kommunal- og moderniseringsdepartementet ingen merknad til oppfølgingen av vedtaket.»

    Vedtak nr. 613, 14. april 2016

    «Stortinget ber regjeringen vurdere utforming av krav i alle offentlige virksomheter om redusert bruk av deltidsstillinger.»

    Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 19. desember 2016:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 7 (2015–2016) Likestilling i praksis – Like muligheter for kvinner og menn og Innst. 228 S (2015–2016).
    Oppfølgingen av vedtaket er redegjort for i Prop. 1 S (2016–2017) for budsjettåret 2017 for Kommunal- og moderniseringsdepartementet, s. 58.
    Kommunal- og moderniseringsdepartementet er, i rollen som sentral arbeidsgiverfunksjon i staten, pådriver overfor statlige virksomheter. I hovedtariffoppgjøret 2012 ble de sentrale partene i staten enige om å nedsette en partssammensatt arbeidsgruppe for å kartlegge omfanget av deltid. Partene utarbeidet en rapport som kartlegger omfanget av deltid, identifiserer bruken av uønsket deltid, samt foreslår tiltak som kan redusere uønsket deltid. Det følger av kartleggingen at det er liten grad av uønsket deltid i statlig sektor. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil fortsatt være pådriver for en heltidskultur, og vil oppfordre departementene til å arbeide for redusert bruk av deltidsstillinger.
    Stortinget hadde ved behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017) for budsjettåret 2017 for Kommunal- og moderniseringsdepartementet ingen merknad til oppfølgingen av vedtaket.»

    Vedtak nr. 614, 14. april 2016

    «Stortinget ber regjeringen jobbe for at ledergrupper i selskapene der staten har eierandel, direktorater og statsetater skal bestå av minst 40 prosent av begge kjønn.»
    Den delen av vedtak nr. 614 som gjelder selskaper der staten har eierandel er fulgt opp og omtalt under Nærings- og fiskeridepartementet.

    Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 19. desember 2016:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 7 (2015–2016) Likestilling i praksis – Like muligheter for kvinner og menn og Innst. 228 S (2015–2016).
    Oppfølgingen av vedtaket er redegjort for i Prop. 1 S (2016–2017) for budsjettåret 2017 for Kommunal- og moderniseringsdepartementet, s. 58 og 59.
    Kommunal- og moderniseringsdepartementet ivaretar den sentrale arbeidsgiverfunksjonen i staten. Det statlige tariffområdet omfatter direktorater og statsetater, men ikke selskaper der staten har eierandel. Den totale andelen kvinner i lederroller i staten er beregnet til 51 pst. i 2015, basert på et skjønnsomt uttrekk av de registrerte yrkeskodene i a-ordningen. Det finnes ikke noen sentral oversikt over andel kvinner per ledergruppe. Departementet mener det er rimelig å tro at målet om at ledergruppene skal bestå av minst 40 pst. av begge kjønn i all hovedsak er oppfylt, når vi tar den høye andelen kvinnelige ledere i betraktning. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil arbeide for å sikre fortsatt god kjønnsbalanse i ledergruppene.
    Stortinget hadde ved behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017) for budsjettåret 2017 for Kommunal- og moderniseringsdepartementet ingen merknad til oppfølgingen av vedtaket.»

    Vedtak nr. 615, 14. april 2016

    «Stortinget ber regjeringen sette mål om, og jobbe for at begge kjønn skal være representert med minst 40 prosent av lederne på de øverste nivåene i staten.»

    Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 19. desember 2016:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 7 (2015–2016) Likestilling i praksis – Like muligheter for kvinner og menn og Innst. 228 S (2015–2016).
    Oppfølgingen av vedtaket er redegjort for i Prop. 1 S (2016–2017) for budsjettåret 2017 for Kommunal- og moderniseringsdepartementet, s. 59.
    Kommunal- og moderniseringsdepartementet har forstått vedtaket til å gjelde ledere som omfattes av statens lederlønnssystem. Andel kvinner på lederlønnskontrakter er 32 pst.
    Med dagens høye kvinneandel blant statens ledere samlet (51 pst.), er rekrutteringsgrunnlaget godt og det er rimelig å forvente at målet om 40 pst. representasjon av begge kjønn også vil nås på toppledernivå. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil oppfordre departementene til å arbeide for å øke andel kvinner i lederstillinger som omfattes av statens lederlønnsordning.
    Stortinget hadde ved behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017) for budsjettåret 2017 for Kommunal- og moderniseringsdepartementet ingen merknad til oppfølgingen av vedtaket.»

    Vedtak nr. 638, 3. mai 2016

    «Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det offentliges datalagringsbehov blir bedre koordinert.»

    Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 19. desember 2016:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Breivik, Iselin Nybø, Hans Fredrik Grøvan, Kjell Ingolf Ropstad, Torill Eidsheim, Ingunn Foss, Sivert Bjørnstad, Åse Michaelsen, Terje Aasland og Odd Omland om strategi for utbygging av fiberkabler og grønne datasentre, jf. Dokument 8:36 S (2015–2016) og Innst. 238 S (2015–2016).
    Oppfølgingen av vedtaket er redegjort for i Prop. 1 S (2016–2017) for budsjettåret 2017 for Kommunal- og moderniseringsdepartementet, s. 112.
    Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil legge til rette for bedre koordinering av det offentliges datalagringsbehov gjennom oppfølgingen av Nasjonal strategi for bruk av skytenester. Målet med Nasjonal strategi for bruk av skytenester er å utvide handlingsrommet for både offentlige og private virksomheter når de skal velge IKT-løsninger. Tiltak fra strategien vil kunne bidra til bedre koordinering av offentlige datalagringsbehov.
    Stortinget hadde ved behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017) for budsjettåret 2017 for Kommunal- og moderniseringsdepartementet ingen merknad til oppfølgingen av vedtaket.»

    Vedtak nr. 642, 10. mai 2016

    «Stortinget ber regjeringen innføre en bestemmelse slik at der hvor kommuner har vedtatt tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg etter plan- og bygningsloven § 27-5, kan kommunen vedta at nye bygninger utstyres med varmeanlegg slik at fjernvarme kan nyttes.»

    Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 24. januar 2017:

    «Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er et representantforslag fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen, Heikki Eidsvoll Holmås, Karin Andersen og André N. Skjelstad om å beholde strenge miljøkrav til oppvarming i ny byggeforskrift (TEK 15), jf. Dok. 8:31 S (2015–2016) og Innst. 248 S (2015–2016).
    Kommunal- og moderniseringsdepartementet har vurdert at anmodningsvedtakets ordlyd innebærer en endring av plan- og bygningsloven. I flertallsmerknad i Innst. 9 S (2016–2017) og Innst. 16 S (2016–2017) blir regjeringen bedt om å legge til rette for en overgangsordning for tilrettelegging for fjernvarme (tidl. §14-8, teknisk forskrift). Merknaden ble ikke fulgt opp med et vedtak. Regjeringen mener likevel det er hensiktsmessig å se flertallsmerknaden i sammenheng med anmodningsvedtaket. En bestemmelse om tilrettelegging for fjernvarme i bygg kan enklere følges opp gjennom forskriftsarbeid.
    Departementet utreder hvordan en bestemmelse om tilrettelegging for fjernvarme i bygg i tråd med tidligere §14-8 kan utformes, og tar sikte på å sende forslag om forskriftsendring på høring i 2017.»

    Vedtak nr. 644, 10. mai 2016

    «Stortinget ber regjeringen innføre krav om at 60 pst. av netto varmebehov for bygg over arealgrensen på 1 000 m2 kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet.»

    Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 19. desember 2016:

    «Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er et representantforslag fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen, Heikki Eidsvoll Holmås, Karin Andersen og André N. Skjelstad om å beholde strenge miljøkrav til oppvarming i ny byggeforskrift (TEK 15), jf. Dok. 8:31 S (2015–2016) og Innst. 248 S (2015–2016).
    Kommunal- og moderniseringsdepartementet utreder anmodningsvedtaket og tar sikte på at en forskriftsendring sendes på offentlig høring i slutten av 2016.»

    Vedtak nr. 646, 10. mai 2016

    «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer som ved en nasjonal flyktningkrise gir kommunene myndighet til å fravike plan- og bygningsloven og grannelova. Det settes frist for kommunens beslutning, som treffes etter anmodning fra annen kommunal eller statlig myndighet. Saken overføres departementet hvis fristen ikke holdes, og departementet kan også ved overprøving prøve alle sider av saken. Beslutning om at det foreligger en nasjonal flyktningkrise kan treffes av Kongen i statsråd eller av departementet.»

    Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 19. desember 2016:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 43 L (2015–2016) Endringer i plan- og bygningsloven (unntak ved kriser, katastrofer eller andre ekstraordinære situasjoner i fredstid) og Innst. 229 L (2015–2016).
    Kommunal- og moderniseringsdepartementet utreder anmodningsvedtaket. Departementet viser til at det i påvente av lovendringer er vedtatt en midlertidig forskrift om unntak fra plan- og bygningsloven for personer som søker beskyttelse (asylsøkere). Unntaket gjelder fram til 1. januar 2018.»

    Vedtak nr. 821, 8. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen sette ned et ekspertutvalg som skal foreslå ytterligere nye oppgaver til regionene når den nye regionstrukturen er fastlagt, og senest våren 2017.»

    Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 19. desember 2016:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 22 (2015–2016) Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur og oppgaver og Innst. 377 S (2015–2016).
    Vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjettproposisjon for 2017.
    Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil nedsette et ekspertutvalg etter at Stortinget har vedtatt ny regionstruktur med om lag ti folkevalgte regioner våren 2017.
    Stortinget har ved behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017) ingen merknad til oppfølgingen av vedtaket.»

    Vedtak nr. 822, 8. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen i regionreformen sørge for at administrasjonen av fylkesvegnettet (deler av sams vegadministrasjon) blir underlagt de nye folkevalgte regioner.»

    Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 19. desember 2016:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 22 (2015–2016) Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur og oppgaver og Innst. 377 S (2015–2016).
    Vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjettproposisjon for 2017.
    Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil komme tilbake til oppfølgingen av vedtaket i proposisjonen om ny regionstruktur for regionalt folkevalgt nivå våren 2017.
    Stortinget har ved behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017) ingen merknad til oppfølgingen av vedtaket.»

    Vedtak nr. 823, 8. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med regionreformen styrke nytt regionalt folkevalgt nivås rolle i integreringsarbeidet i forbindelse med sysselsetting og utdanning/kompetanseheving, samt som bindeledd mot kommuner, næringsliv og frivillig sektor.»

    Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 19. desember 2016:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 22 (2015–2016) Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur og oppgaver og Innst. 377 S (2015–2016).
    Vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjettproposisjon for 2017.
    Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil komme tilbake til oppfølgingen av vedtaket i proposisjonen om ny regionstruktur for regionalt folkevalgt nivå våren 2017.
    Stortinget har ved behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017) ingen merknad til oppfølgingen av vedtaket.»

    Vedtak nr. 861, 10. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et nytt forslag til endringer i valgloven § 7-2 og § 11-5 første ledd (personvalg ved stortingsvalg), hvor også merknader og forslag i denne innstilling er vurdert. Lovendringen foreslås iverksatt fra stortingsvalget i 2021.»

    Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 19. desember 2016:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 73 L (2015–2016) Endringar i valgloven (personval ved stortingsval, frist for godkjenning av førehandsstemmer mv.) og Innst. 402 L (2015–2016).
    Departementet vil utrede de merknader og forslag som ble fremmet i innstillingen, og fremme en proposisjon til Stortinget med forslag til nye personvalgregler for stortingsvalg.»

    2.9 Kulturdepartementet

    Vedtak nr. 63, 1. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å bedre kjønnsbalansen innen norsk film, samt opprettholde målet om at andelen kvinner eller menn i nøkkelposisjoner skal være minst 40 pst.»

    Kulturdepartementet uttaler i brev 22. desember 2016:

    «Kulturdepartementet opplyste i budsjettproposisjonen for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017) side 103, at anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at Kulturdepartementet har gitt Norsk filminstitutt i oppdrag å arbeide for å skape en stabil og vedvarende kjønnsbalanse i norsk film. Norsk filminstitutt har vurdert eksisterende virkemidler og nye tiltak for å bidra til dette, og presenterte i juni 2016 en handlingsplan med en rekke tiltak for å oppnå kjønnsbalanse i norsk film. Tiltakene knyttes hovedsakelig til filminstituttets eget arbeid, men viser også til hvordan instituttet kan bidra til å sette dette på dagsorden i bransjen som helhet. Norsk filminstitutt viderefører sin praksis med moderat kjønnskvotering ved tildeling av forhåndstilskudd til produksjon av kinofilm.
    Familie- og kulturkomiteen hadde under behandlingen av Innst. 14 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket.»

    Vedtak nr. 98, 3. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2017 med vurdering av hvordan en kan sikre fortsatt god utvikling og aktivitet for lokalkringkasterne.»

    Kulturdepartementet uttaler i brev 22. desember 2016:

    «Kulturdepartementet opplyste i budsjettproposisjonen for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017) side 99–100, at anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at departementet har bedt Medietilsynet om å gjennomføre alminnelig høring av endringer i kringkastingsforskriftens bestemmelser om lokalradio i tråd med framlegget i Meld. St. 24 (2014–2015) om liberalisering av regelverket for lokalradioene som fortsetter å sende i FM-nettet etter 2017. Endringene innebærer blant annet at krav om lokalt innhold og lokale nyheter oppheves for kommersielle lokalkringkastere og at inntekts- og utbyttebegrensninger oppheves for nisjeradioer utenfor de fire største byene. Forskriftsendringene trer i kraft 1. januar 2017.
    Familie- og kulturkomiteen hadde under behandlingen av Innst. 14 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket.»

    Vedtak nr. 157, 9. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen ta initiativ til drøftinger med Stiklestad Nasjonale Kultursenter om arbeidet med nasjonaljubileet i 2030.»

    Kulturdepartementet uttaler i brev 22. desember 2016:

    «Kulturdepartementet har i budsjettproposisjonen for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017) side 47, opplyst om at Kulturdepartementet i løpet av 2016 har gjennomført møter med Stiklestad Nasjonale Kultursenter for å gjøre departementet bedre kjent med institusjonens arbeid med jubileet. Videre er det det orientert om at departementet vil ta initiativ til et fellesmøte med relevante aktører i Trøndelag for å sikre at det forberedende arbeidet samordnes. Regjeringen vil følge opp anmodningsvedtaket og behandle spørsmålet om eventuelle offentlige bidrag til jubileet gjennom de ordinære budsjettprosessene. Regjeringen har også merket seg familie- og kulturkomiteens merknad i Innst. 14 S (2016–2017), som gjengis nedenfor:
    «Komiteen viser til at Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK) forvalter og formidler kunnskap knyttet til Olav Haraldsson / Olav den hellige. I 2030 er det tusen år siden Olavs fall på Stiklestad. Slaget fikk vidtfavnende konsekvenser for det norske samfunnet.
    Årene frem mot jubileet må derfor være et samlet nasjonalt løft som utvikler ny kunnskap og skaper refleksjonsgrunnlag for en bred samfunnsdialog knyttet til hva Norge har vært, er og skal være. Dette arbeidet må inkludere samhandling med relevante aktører og miljø både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Særlig sentralt vil samarbeidet mellom Stiklestad og miljøene i Trondheim være. Stiklestad Nasjonale Kultursenter har et særskilt ansvar for forberedelsene til det forestående jubileet.»

    Vedtak nr. 158, 9. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen gjennomgå og revidere arkivforskriften.»

    Kulturdepartementet uttaler i brev 22. desember 2016:

    «Kulturdepartementet orienterte i budsjettproposisjonen for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017) side 46, at revisjon av arkivforskriften sendes på høring høsten 2016. Departementet opplyste at intensjonen med revisjonen vil være å tilpasse regelverket til digitalisering, forenkle slik at regelverket i mindre grad regulerer arkivfunksjoner i detalj; og modernisere språk og begreper. Departementet varslet at Stortinget vil bli orientert på egnet måte når arkivforskriften er revidert. Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket.»

    Vedtak nr. 237, 11. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til nytt finansieringssystem for tros- og livssynssamfunn, sett i lys av endringer i Den norske kirke og prinsippet om likebehandling.»

    Kulturdepartementet uttaler i brev 22. desember 2016:

    «Kulturdepartementet har i budsjettproposisjonen for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017) side 122, opplyst at vedtaket vil bli fulgt opp under arbeidet med en helhetlig lov om tros- og livssynssamfunn. Nytt finansieringssystem for tros- og livssynssamfunn inngår i dette lovarbeidet. Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2016–2017) ingen merknader til dette.

    Vedtak nr. 407, 18. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen, i henhold til sektorprinsippet, utarbeide en forsterket strategi for hvordan steinkirker fra middelalderen, fredede etter-reformatoriske kirker og særlig viktige kirker fra etter 1650 kan sikres et forsvarlig vedlikeholdsnivå.»

    Oppfølgingen av vedtaket er omtalt under vedtak nr. 408, nedenfor.

    Vedtak nr. 408, 18. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen i strategiarbeidet vurdere om det bør opprettes bevaringsprogrammer etter inspirasjon fra Riksantikvarens «stavkirkeprogram», innenfor rammen av dagens sektoransvar.»

    Kulturdepartementet uttaler i brev 22. desember 2016:

    «Kulturdepartementet har i budsjettproposisjonen for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017) side 122, vist til at anmodningsvedtakene om kirkebygg berører finansieringsordningene for Den norske kirke. Vedtakene vil bli fulgt opp under arbeidet med ny lovgivning og finansieringsordninger for tros- og livssynssamfunn inklusiv Den norske kirke, jf. beskrivelse av oppfølging av vedtak nr. 237, 11. desember 2015. Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2016–2017) ingen merknader til dette.»

    Vedtak nr. 439.4, 12. januar 2016

    «Stortinget ber regjeringen vurdere studieforbundenes og andre frivillige organisasjoners rammevilkår i integreringsarbeidet»

    Kulturdepartementet uttaler i brev 27. januar 2017:

    «Anmodningsvedtaket er fulgt opp i Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk, kapittel 6.1 Frivillige organisasjoners integrerings- og inkluderingsarbeid. Ett av tiltakene i meldingen er at regjeringen vil gjennomgå tilskuddsordninger på integreringsfeltet for å styrke frivillige organisasjoners arbeid.
    Under behandlingen av Innst. 339 S (2015–2016) understreker kommunal- og forvaltningskomiteen at det er viktig at frivillighetens rammevilkår fortsatt styrkes, og det vises til at regjeringen har etablert en ny tilskuddsordning for frivillige organisasjoner som vil sette i gang integreringstiltak i asylmottak. Regjeringen har også merket seg komiteens merknad på side 32 i Innst. 339 S (2015–2016), som gjengis nedenfor:
    «Komiteen er fornøyd med at regjeringen varsler at den skal gjennomgå tilskuddsordninger for å styrke frivillighetens arbeid», og «Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, anerkjenner frivillighetens uvurderlige rolle i integreringsarbeidet. For å støtte oppunder dette engasjementet er det avgjørende å samarbeide med organisasjonene om rammevilkår og tilbud, slik at de kan bygge opp kompetanse og mobilisere på varig basis. Frivilligheten trenger forenklinger som gir mindre byråkrati og mer rom for frivillighet. Flertallet mener at frivilligheten må understøttes som en selvstendig sektor. Frivilligheten fremmer ikke bare integrering i form av norsk språk og fellesskap; den gjør det også enklere for innvandrere og flyktninger å bli frivillig selv. Flertallet mener også at frivillig arbeid er verdifull arbeidspraksis mens man venter på å komme i arbeid.»
    For å sikre at eksisterende tilskuddsmidler på integreringsfeltet treffer dagens behov, er regjeringen i gang med å gjennomgå og vurdere om det er behov for å tilpasse innretningen på disse, slik Kulturdepartementet har opplyst om i Prop. 1 S (2016–2017), Del III Andre saker, pkt. 7 Frivillighetspolitikken. Dette tiltaket følges opp av Justis- og beredskapsdepartementet som har ansvaret for tilskuddsmidler til frivillige organisasjoner på integreringsfeltet.»

    Vedtak nr. 442, 12. januar 2016, jf. vedtak 929 (delvis sammenfallende vedtak)

    «Stortinget ber regjeringen utrede en ordning som gjør at kun stater som praktiserer religionsfrihet tillates å bistå med finansiering av trossamfunn i Norge. Regjeringen anmodes videre om å arbeide for å tette alle smutthull i regelverket, herunder bruk av stiftelser.»

    Kulturdepartementet uttaler i brev 22. desember 2016:

    «Kulturdepartementet har fulgt opp vedtaket i budsjettproposisjonen for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017) side 132–134. Kulturdepartementet har, i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet og Utenriksdepartementet, utredet saken i tråd med Stortingets anmodning. Kirke-, undervisnings- og forskningskomiteen hadde under behandlingen av Innst. 12 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket.»

    Vedtak nr. 443, 12. januar 2016

    «Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for en offisiell, norsk utdanning av religiøse ledere fra relevante trossamfunn etter mal fra måten dette gjøres ved norske utdanningsinstitusjoner.»

    Kulturdepartementet uttaler i brev 22. desember 2016:

    «Kulturdepartementet har i budsjettproposisjonen for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017) side 134, opplyst at departementet har foretatt en innledende utredning med bakgrunn i departementets sektoransvar for tros- og livssynsamfunn, samt at departementet har gitt tilskudd til kurset «Å være religiøs leder i Norge.» Utredningen er oversendt Kunnskapsdepartementet som rette vedkommende for videre oppfølging av anmodningsvedtaket.
    Kulturdepartementet har videre identifisert et behov for å utrede et lokalt eller regionalt kurstilbud for ledere i tros- og livssynssamfunn. Kurset skal være et lavterskeltilbud som gir en grunnleggende innføring i norske samfunnsforhold, med et særlig fokus på religionsrelatert lovgivning i Norge og forholdet mellom sekulære og religiøse verdier. I forbindelse med arbeidet med en ny helhetlig lov for tros- og livssynssamfunn vil departementet vurdere kompetansekrav for ledere i tros- og livssynssamfunn som skal ivareta lovpålagte oppgaver. Det er videre behov for å utrede hvordan et slikt mulig kursopplegg for å møte kompetansekravet kan innrettes, samt rettslige rammer for, og økonomiske og administrative konsekvenser av, et slikt kompetansekrav. Stortinget vil bli orientert om dette arbeidet på egnet måte.
    Kirke-, undervisnings- og forskningskomiteen hadde under behandlingen av Innst. 12 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket.»

    Vedtak nr. 493, 1. mars 2016

    «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om ny NRK-plakat og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

    Kulturdepartementet uttaler i brev 22. desember 2016:

    «Kulturdepartementet opplyste i budsjettproposisjonen for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017) side 100, at departementet ville følge opp anmodningsvedtaket i en stortingsmelding om framtidig finansiering av NRK. Meld. St. 15 (2016–2017) Eit moderne og framtidsretta NRK ble fremmet 16. desember 2016. Stortingets anmodning er fulgt opp på side 30 i meldingen ved at Kulturdepartementet fremmer forslag til ny NRK-plakat.

    Vedtak nr. 494, 1. mars 2016

    «Stortinget ber regjeringen utrede en delegering av NRKs generalforsamling til en stiftelse etter svensk modell.»

    Kulturdepartementet uttaler i brev 22. desember 2016:

    «Kulturdepartementet opplyste i budsjettproposisjonen for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017) side 100, at departementet ville følge opp anmodningsvedtaket i en stortingsmelding om framtidig finansiering av NRK. Meld. St. 15 (2016–2017) Eit moderne og framtidsretta NRK ble fremmet 16. desember 2016. Stortingets anmodning er fulgt opp i meldingens kapittel 5. Kulturdepartementet mener at hensynet til den redaksjonelle uavhengigheten til NRK er tilstrekkelig ivaretatt med dagens styringsform, og foreslår derfor å videreføre NRK som et statlig aksjeselskap eid fullt og helt av staten ved Kulturdepartementet.»

    Vedtak nr. 495, 1. mars 2016

    «Stortinget ber regjeringen sørge for at NRK og lisensbetalerne gis økt forutsigbarhet gjennom et styringssignal hvert fjerde år.»

    Kulturdepartementet uttaler i brev 22. desember 2016:

    «Kulturdepartementet opplyste i budsjettproposisjonen for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017) side 100, at departementet ville følge opp anmodningsvedtaket i en stortingsmelding om framtidig finansiering av NRK. Meld. St. 15 (2016–2017) Eit moderne og framtidsretta NRK ble fremmet 16. desember 2016. Stortingets anmodning er fulgt opp i meldingens kapittel 4. Kulturdepartementet foreslår at det fra og med statsbudsjettet for 2019 blir innført et fireårig styringssignal for de økonomiske rammene til NRK.»

    Vedtak nr. 496, 1. mars 2016

    «Stortinget ber regjeringen forsikre seg om at det som en del av ekspertutvalgets arbeid med alternative finansieringsmodeller for NRK blir utredet en ordning etter finsk modell.»

    Kulturdepartementet uttaler i brev 22. desember 2016:

    «Kulturdepartementet har i budsjettproposisjonen for 2017 opplyst om at departementet har justert ekspertutvalgets mandat i tråd med anmodningsvedtaket. Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket.

    Vedtak nr. 497, 1. mars 2016

    «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om fremtidig finansiering av NRK etter at ekspertutvalget har levert sin anbefaling, og innen utgangen av 2016.»

    Kulturdepartementet uttaler i brev 22. desember 2016:

    «Kulturdepartementet opplyste i budsjettproposisjonen for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017) side 100, at departementet ville følge opp anmodningsvedtaket i en stortingsmelding om framtidig finansiering av NRK. Meld. St. 15 (2016–2017) Eit moderne og framtidsretta NRK ble fremmet 16. desember 2016. Stortingets anmodning er fulgt opp i meldingens kapittel 2. Kulturdepartementet foreslår å avvikle NRK-lisensen og å arbeide videre med en modell for å finansiere NRK gjennom en øremerket medieavgift. Man legger til grunn at medieavgiften skal kreves inn enten som en hustandsavgift, en øremerket skatt etter finsk modell eller en øremerket skatt på et fast beløp per person, med fritak under en viss inntekt og/eller andre kriterier. Når modellene er utredet vil de bli vurdert opp mot en ordning med ordinær finansiering over statsbudsjettet. Regjeringens modell vil være basert på hvilken modell som gir lave administrasjonskostnader, lite byråkrati, stabil finansiering og selvstendighet for NRK, og som ikke gir urimelige fordelingsmessige utslag. I det kommende lovarbeidet vil departementet avklare grunnlaget for innkreving, hvem som skal stå for innkreving, og nærmere avgrensninger, og legge fram et høringsnotat før et konkret lovforslag blir framlagt for Stortinget.

    Vedtak nr. 498, 1. mars 2016

    «Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å sikre kommersiell allmennkringkasting med hovedkontor og nyhetsredaksjon i Bergen innen utgangen av 2016.»

    Kulturdepartementet uttaler i brev 22. desember 2016:

    «Kulturdepartementet har i budsjettproposisjonen for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017) side 100, opplyst at anmodningsvedtaket ble delvis fulgt opp gjennom departementets kunngjøring av ny avtale om status som kommersiell allmennkringkaster (kunngjort 4. mai 2016). Deretter ble anmodningsvedtaket fulgt opp i Meld. St. 14 (2016–2017) Kommersiell allmennkringkasting fremmet 16. desember 2016. I meldingen foreslår departementet at det innføres en kompensasjonsmodell til én kommersiell allmennkringkaster med hovedkontor og sentral nyhetsredaksjon utenfor Oslo. Departementet vil så snart som mulig kunngjøre en avtale. Avtalen vil tidligst tre i kraft i 2018 og vare i fem år. Kunngjøringen vil inneholde både overordnede og spesifikke krav til programmenes innhold mot en økonomisk kompensasjon på inntil 15 mill. euro i året i tråd med ESAs gruppeunntak.»

    Vedtak nr. 499, 1. mars 2016

    «Stortinget ber regjeringen sørge for at det som del av Mediemangfoldsutvalgets arbeid blir utredet modeller som også kan finansiere andre statlige bidrag til et vitalt demokrati og en mangfoldig medieoffentlighet, slik som allmennkringkasteroppdrag på radio, pressestøtte, tilskudd til lokalkringkasting, samiske aviser, stipender og lignende.»

    Kulturdepartementet uttaler i brev 22. desember 2016:

    «Kulturdepartementet har i budsjettproposisjonen for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017) side 100, opplyst at anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at Kulturdepartementet ga Mediemangfoldsutvalget et tilleggsmandat i tråd med ovennevnte vedtak. Videre fikk Mediemangfoldsutvalget et oppfølgingsbrev 19. september 2016 der departementet skisserte ulike modeller som utvalget ble bedt om å vurdere. Dette besvarte utvalget i delrapport av 17. oktober 2016. Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket.»

    Vedtak nr. 500, 1. mars 2016

    «Stortinget ber regjeringen legge fram en sak om hvordan direktesending av store idrettsbegivenheter av nasjonal betydning i framtiden kan være tilgjengelig for det norske folk på en allmennkringkaster eller annen åpen kanal.»

    Kulturdepartementet uttaler i brev 22. desember 2016:

    «Kulturdepartementet opplyste i budsjettproposisjonen for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017) side 100, at departementet ville følge opp anmodningsvedtaket i en stortingsmelding om framtidig finansiering av NRK. Meld. St. 15 (2016–2017) Eit moderne og framtidsretta NRK ble fremmet 16. desember 2016. Stortingets anmodning er fulgt opp i meldingens kapittel 6. Kulturdepartementet vurderer at det gjeldende regelverket ivaretar formålet med anmodningsvedtaket til Stortinget og foreslår ingen endringer.»

    Vedtak nr. 501, 1. mars 2016

    «Stortinget ber regjeringen bidra til at NRKs arkiv i større grad gjøres tilgjengelig for viderebruk, forutsatt at opphavsretten blir ivaretatt.»

    Kulturdepartementet uttaler i brev 22. desember 2016:

    «Kulturdepartementet opplyste i budsjettproposisjonen for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017) side 100, at departementet ville følge opp anmodningsvedtaket i en stortingsmelding om framtidig finansiering av NRK. Meld. St. 15 (2016–2017) Eit moderne og framtidsretta NRK ble fremmet 16. desember 2016. Stortingets anmodning er fulgt opp i meldingens kapittel 7. Kulturdepartementet foreslår å videreføre konklusjonene fra allmennkringkastingsmeldingen Meld. St. 38 (2014–2015) Open og opplyst¸ ved at arkivmaterialet til NRK skal tilgjengeliggjøres for viderebruk så langt det er praktisk og juridisk mulig, og presseetisk forsvarlig. Videre fastslår departementet at dersom NRK tar betaling for å levere ut arkivmateriale, skal det skje til selvkost.»

    Vedtak nr. 502, 1. mars 2016

    «Stortinget ber regjeringen foreslå avgrensing av Kringkastingsrådets mandat, samt endring i oppnevnelse av medlemmer til Kringkastingsrådet.»

    Vedtak nr. 503, 1. mars 2016

    «Stortinget ber regjeringen utrede alternative modeller for å ivareta publikums klageadgang og kontakt med NRK.»

    Kulturdepartementet uttaler i brev 22. desember 2016:

    «Kulturdepartementet har i budsjettproposisjonen for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017) side 100, opplyst at anmodningsvedtakene vil bli fulgt opp i lovproposisjon om endringer i kringkastingsloven, som planlegges sendt på høring i 2017. Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket.»

    Vedtak nr. 929, 16. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen utrede en mulighet for å trekke tilbake økonomisk støtte til trossamfunn som:

    • 1. oppfordrer til lovbrudd,

    • 2. tar imot utenlandsk finansiering fra stater som bryter fundamentale menneskerettigheter,

    • 3. andre alvorlige forhold som kan medføre tilbaketrekking av statlig støtte.

    Regjeringen bes utrede retningslinjer for når slik støtte kan trekkes tilbake.»

    Kulturdepartementet uttaler i brev 22. desember 2016:

    «Kulturdepartementet har i budsjettproposisjonen for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017) side 122, opplyst at vedtaket vil bli fulgt opp under arbeidet med en helhetlig lov om tros- og livssynssamfunn. Finansieringsordningene for tros- og livssynssamfunn inngår i dette lovarbeidet. Kirke-, undervisnings- og forskningskomiteen hadde under behandlingen av Innst. 12 S (2016–2017) ingen merknader til dette.»

    2.10 Kunnskapsdepartementet

    Vedtak nr. 19, 10. november 2015

    «Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for statens innsats hva gjelder freds-, dokumentasjons- og formidlingsarbeidet, samt retningslinjer for statens finansielle bidrag til stiftelsene som arbeider med dette og mottar støtte.»

    Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2017:

    «Oppfølging av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet, side 112. Freds- og menneskerettssentrene er uavhengige stiftelser, og det har vært viktig for regjeringen å involvere de etablerte sentrene i arbeidet med en strategi. Kunnskapsdepartementet vil i strategien legge til grunn at sentrene får opprettholde sine ulike profiler. De er alle bygget opp rundt en idé eller en historisk hendelse som har skapt og utviklet det unike ved hvert enkelt senter. Departementet har derfor bedt sentrene om å gi innspill til strategien, og vil ha en løpende dialog med sentrene i arbeidet. Strategien planlegges lagt frem på nyåret 2017. Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har ikke merknader til departementets redegjørelse i Innst. 12 S (2016–2017).»

    Vedtak nr. 38, 24. november 2015

    «Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for innfasingen av en bemanningsnorm, der det vurderes om krav om 50 pst. barnehagelærere bør være en del av planen.»

    Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2017:

    «Vedtaket må ses i sammenheng med vedtak nr. 790, 7. juni 2016, som også omhandler bemanningsnorm og barnehagelærernorm, jf. omtale nedenfor. Oppfølgingen av vedtak nr. 38 er omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet, s. 112, der det sies at regjeringen i løpet av våren 2017 vil sende på høring et forslag om bemanningsnorm og at regjeringen har som ambisjon at forslaget skal tre i kraft innen 2020. Det sies i tillegg at et eventuelt krav om å øke andelen barnehagelærere blant annet må ses i sammenheng med utviklingen i antall barnehagelærere som blir utdannet og som blir i yrket, at regjeringen vil følge med på utviklingen i pedagogtettheten i barnehagene og at man i lys av utviklingen vil vurdere behovet for ytterligere tiltak.

    Familie- og kulturkomiteen uttalte i Innst. 14 S (2016–2017) følgende:

    «Komiteen merker seg at regjeringen varsler at den vil sende ut forslag til bemanningsnorm for barnehagene på høring våren 2017.»

    Vedtak nr. 39, 24. november 2015

    «Stortinget ber regjeringen fjerne kommunens mulighet til å gi varige dispensasjoner fra dagens krav om barnehagelærerutdanning for pedagogiske ledere.»

    Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2017:

    «Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet, side 102. Kunnskapsdepartementet har opphevet den tidligere bestemmelsen i ny forskrift fastsatt 30. juni 2016 nr. 930 med virkning fra 1. august 2016. Det er dermed ikke lenger mulig for barnehageeier å gi varig dispensasjon fra utdanningskravet om barnehagelærerutdanning for pedagogiske ledere eller styrere.
    Familie- og kulturkomiteen hadde ved behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket.»

    Vedtak nr. 86, 3. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2016 komme tilbake med et konkret opplegg for å innføre 11 måneders studiestøtte med start i 2017 og opptrapping mot 2020.»

    Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2016:

    «Stortinget fattet vedtaket i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2016, jf. Innst. 2 S (2015–2016). I tråd med vedtaket la regjeringen i Prop. 122 S (2015–2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016 frem en konkret plan for gradvis innføring av elleve måneders studiestøtte, med start i 2017 og full innfasing i 2020. Stortinget sluttet seg til planen, jf. Innst. 400 S (2015–2016). I Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet foreslo regjeringen, i samsvar med planen, bevilgning til gjennomføring av første trinn i den gradvise opptrappingen mot elleve måneders studiestøtte for heltidsstudenter i høyere utdanning og fagskole (s. 204). Forslaget ble vedtatt av Stortinget, jf. Innst. 12 S (2016–2017). Den videre gjennomføringen av opptrappingsplanen vil bli behandlet i de kommende statsbudsjettene.»

    Vedtak nr. 87, 3. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2016 utrede forslag om differensiert oppholdsbetaling i SFO/AKS etter modell fra barnehagene.»

    Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2017:

    «Stortinget gjorde vedtaket i sammenheng med behandlingen av statsbudsjettet for 2016, jf. Innst. 2 S (2015–2016). Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet, side 50–51. Regjeringen har utredet en ordning med differensiert foreldrebetaling i SFO etter modell fra ordningen for foreldrebetalingen i barnehagen. På usikkert grunnlag er budsjetteffekten av en slik ordning anslått til 60 mill. kroner i helårseffekt. Etter en samlet vurdering har regjeringen ikke prioritert en ordning med inntektsgradert foreldrebetaling i budsjettforslaget for 2017, men vil vurdere dette i senere budsjettforslag. Flertallet i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2016–2017) ikke merknader til departementets oppfølging av vedtaket.»

    Vedtak nr. 95, 3. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endring i barnehageloven § 12a slik at barn som fyller ett år senest innen utgangen av oktober det året det søkes om barnehageplass, etter søknad har rett til å få plass i barnehagen fra fylte ett år i samsvar med denne loven med forskrifter. Barn født før 1. september skal få plass innen utgangen av august som i dag.»

    Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2017:

    «Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet, side 107. Vedtaket er oppfylt gjennom lovendring som trådte i kraft fra 17. juni 2016 og som innebærer at barn som fyller ett år i september eller oktober, etter søknad har rett til å få plass i barnehage fra den måneden barnet fyller ett år. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der barnet er bosatt, og kommunen bestemmer søknadsfristen for opptaket. Barn som fyller ett år i september eller oktober, kan enten velge å starte i barnehagen allerede i august eller i den måneden barnet fyller ett år.»

    Vedtak nr. 115, 7. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen sikre bevisstgjøring og kunnskap om vår tids slaveri i kompetansemålene i skolen.»

    Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2017:

    «Stortinget gjorde vedtaket i sammenheng med behandlingen av et representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad, Line Henriette Hjemdal, Geir Jørgen Bekkevold og Rigmor Andersen Eide om bekjempelse av vår tids slaveri, jf. Dok. 8:91 S (2014–2015) og Innst. 62 S (2015–2016). Regjeringens oppfølging av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet, s. 51. Kunnskapsdepartementet vil følge opp vedtaket i arbeidet med fagfornyingen som er varslet i Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse: En fornyelse av Kunnskapsløftet. Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har ikke merknader til departementets redegjørelse i Innst. 12 S (2016–2017).»

    Vedtak nr. 337, 16. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget med en sak om studiesentrenes rolle i det fremtidige utdanningssystemet.»

    Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2017:

    «Kunnskapsdepartementet viser til Meld. St. 22 (2015–2016) Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur og oppgaver, hvor regjeringen gir en omtale av studiesentre og andre aktører som bidrar til kontakt mellom utdanningssøkende voksne og tilbud fra ulike utdanningsinstitusjoner. Vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet, side 133. Departementet vil komme tilbake til denne saken våren 2017.
    Kirke- utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2016–2017) skrevet at studiesentrenes rolle i det norske utdanningslandskapet er uklar. Komiteen viser til at det er stor variasjon når det kommer til tilknytning, finansiering og hvilke aktører som er involvert i driften av slike sentre. Komiteen skriver videre at de imøteser regjeringens arbeid med å utløse det potensialet som ligger i studiesentrene, og ser frem til den varslede oppfølgingen i løpet av våren 2017.»

    Vedtak nr. 436.2, 12. januar 2016

    «Barnehage spiller en viktig rolle i integrering av barn og familier. Det å beherske norsk i tidlig alder er en vesentlig faktor for å kunne lykkes senere i livet. Stortinget ber regjeringen legge til rette for at kommunene kan tilby gratis kjernetid i barnehager til barn av familier som har fått opphold. Regjeringen bes i forbindelse med integreringsmeldingen å legge fram forslag som gjør at barn av familier som har stor sannsynlighet for opphold også kan tilbys gratis kjernetid i barnehage, herunder vurdere tilbudet til 2- og 3-åringer.»

    Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2017:

    Regjeringen skriver i Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet, side 118, at fire- og femåringer i asylmottak allerede har mulighet til heltids barnehageplass finansiert av det statlige vertskommunetilskuddet over budsjettkapittel 490, post 60 dersom vertskommunen har ledige plasser. Denne muligheten gjelder uansett status for familiens asylsøknad. Regjeringen legger derfor til grunn at det ikke er nødvendig med nye midler til gratis kjernetid for fire- og femåringer. Fra høsten 2016 er det lagt til rette for at to- og treåringer fra familier som har fått oppholdstillatelse, men som fortsatt bor i asylmottak, kan få gratis kjernetid i barnehage. Dette finansieres ved at midler ble overført fra Kunnskapsdepartementets budsjettkapittel 231, post 21 til Justisdepartementets budsjettkapittel 490, post 60 i 2016. Den resterende delen av vedtaket gjelder gratis kjernetid for to- og treåringer fra familier som har stor sannsynlighet for å få opphold. Regjeringen vil komme tilbake til denne delen av vedtaket overfor Stortinget på egnet måte. Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har ikke merknader til departementets oppfølging, jf. Innst. 12 S (2016–2017).»

    Vedtak nr. 439.2, 12. januar 2016

    «Stortinget ber regjeringen om å legge til rette for at lærerstudenter under utdanning kan undervise for å bidra til tilbudet om norskopplæring.»

    Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2017:

    «Stortinget fattet vedtaket i sammenheng med behandlingen av Dokument 8:37 S (2015–2016). Kunnskapsdepartementet har vurdert anmodningsvedtaket i Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk, jf. Prop. 1 S (2016–2017) side 168.
    For å bidra til økt tilgang på lærerkrefter i norskopplæringen og gjennom dette øke kapasitet i opplæringen, er det mulig å legge til rette for at lærerstudenter under utdanning kan undervise for å bidra til kommunenes tilbud om opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Introduksjonsloven har vilkår om at den som skal undervise i norsk og samfunnskunnskap som hovedregel skal ha faglig og pedagogisk kompetanse. Dette innebærer at studenter ikke kan ha ansvar for opplæringen, men bidra i opplæringen i samarbeid med lærere som fyller kompetansekravet i loven. At lærerstudenter deltar i undervisningen, må i slike tilfeller være på frivillig grunnlag. Ønsker et universitet eller en høyskole å legge opp lærerutdanningen slik at studentenes undervisning av innvandrere med fluktbakgrunn er en integrert del av studietilbudet, kan institusjonene gjøre dette på egen fullmakt, så fremt krav i rammeplanen og andre forskrifter fylles. Det vil i så fall være viktig å vurdere om praksisen er relevant, og om studentene vil kunne få god faglig veiledning. Kommunal- og forvaltningskomiteen har ikke merknader til departementets redegjørelse i Innst. 16 S (2016–2017).»

    Vedtak nr. 439.3, 12. januar 2016

    «Stortinget ber regjeringen om å legge til rette for å rekruttere pensjonerte lærere som kan drive språkopplæring gjennom å bruke pensjonistlønn. Innebærer at en alderspensjonist som blir engasjert etter pensjonistvilkår, som hovedregel beholder pensjonen uten reduksjon.»

    Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2017:

    «Stortinget gjorde vedtaket i forbindelse med behandlingen av Dok. 8:37 S (2015–2016). I Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet, side 52, blir Stortinget informert om at Utdanningsdirektoratet i januar 2016 åpnet for registrering av lærere og annet kvalifisert personale i en «lærerpool», som kan bidra i kortere, midlertidige oppdrag i kommuner der det er et behov. Pensjonerte lærere kan delta i ordningen og arbeide på pensjonistvilkår. Regjeringen vil videreføre ordningen så lenge det er et behov, basert på erfaringene med tiltaket. Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har ikke merknader til departementets oppfølging, jf. Innst. 12 S (2016–2017).»

    Vedtak nr. 439, 12. januar 2016

    «Stortinget ber regjeringa om å vurdere tiltak som sørger for at opplæringsinstitusjoner ikke bidrar til segregering eller radikalisering.»

    Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2017:

    «Stortinget gjorde vedtaket i forbindelse med behandlingen av Dok. 8:37 S (2015–2016). I Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet, side 52, redegjøres det for oppfølgingen av vedtaket. Det inkluderer Dembra, Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme, som er et tilbud om opplæring for skoler til støtte i arbeidet mot rasisme, antisemittisme og udemokratiske holdninger. Tilbudet er lansert nasjonalt fra 2016. Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har ikke merknader til departementets oppfølging, jf. Innst. 12 S (2016–2017).»

    Vedtak nr. 440, 12. januar 2016

    Vedtak nr. 440, vedtakspunkt 2.11

    «Gjennomgå eksisterende ordninger for godkjenning av utenlandsk utdanning med sikte på forenkling og raskere godkjenning.»

    Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2017:

    «Regjeringen har omtalt arbeidet i Meld. St. 16 (2015–2016) Fra utenforskap til ny sjanse – Samordnet innsats for voksnes læring, som ble behandlet av Stortinget 9. juni 2016, og i Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk, som ble behandlet av Stortinget 16. juni 2016. Kunnskapsdepartementet følger opp tiltakene knyttet til å forbedre ordningene for godkjenning av utenlandsk utdanning og utenlandske yrkeskvalifikasjoner, med sikte på å gjøre tilgangen til slike ordninger enklere for de som trenger eller ønsker å søke om godkjenning av utdanningen sin.
    Norge har et velfungerende system for godkjenning av utenlandsk høyere utdanning, med NOKUT som ansvarlig etat. Fra 2016 har NOKUT fått i oppdrag å utvikle en ordning for godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning, og en ordning for godkjenning av utenlandsk fag- og yrkesutdanning. NOKUT har også i 2017 fått styrket sitt budsjett.
    NOKUT har høsten 2016 startet med kvalifikasjonsvurdering for søkere som ikke kan få godkjenning gjennom eksisterende godkjenningsordninger (der papirene ikke kan verifiseres eller de ikke kan benytte UVD-ordningen som krever kompetanse i norsk eller engelsk).
    Regjeringen la 10. juni 2016 fram et forslag til lov om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner, Prop. 139 L (2015–2016) (yrkeskvalifikasjonsloven). Loven skal gjennomføre EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv (direktiv 2005/36/EF), med endringsdirektiv 2013/55/EU. Formålet med direktivene er å øke mobiliteten for yrkesutøvere innenfor EU/EØS. Blant forslagene i loven er enhetlige krav til saksbehandling og frister på tvers av alle etatene som har regulerte yrker, og en plikt om varsling til andre europeiske land der en yrkesutøver har mistet retten til å arbeide i et yrke eller er dømt for falske dokumenter. Loven skal etter planen behandles i Stortinget i februar 2017.
    Kunnskapsdepartementet har gitt Brønnøysundregistrene (Altinn) i oppdrag å utarbeide en elektronisk søknadsportal for alle søknader om godkjenning av regulerte yrker. Det utvikles som en felles portal for bruker, uavhengig av hvilket yrke man søker godkjenning for, men saksbehandling vil fremdeles ligge hos det enkelte godkjenningskontor (som har faglig ansvar og kompetanse). Det skal være mulig for søkere uten norsk personnummer eller D-nummer å søke gjennom portalen. Portalen vil være operativ fra februar 2017.
    Parallelt har NOKUT fått i oppdrag å samle enhetlig informasjon på norsk og engelsk om alle regulerte yrker og søknadsprosessen knyttet til det enkelte yrke. Dette gjør også tjenestene mer tilgjengelig.
    Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har ikke merknader til departementets redegjørelse i Innst. 12 S (2016–2017).»

    Vedtak nr. 440, vedtakspunkt 4.11

    «Stortinget ber regjeringa støtte opp om universiteter og høyskolers arbeid for å sikre at flyktninger som har fått avbrutt sitt utdanningsløp, kan få fortsette sin utdanning i Norge.»

    Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2017:

    «Stortinget fattet vedtaket i sammenheng med behandlingen av Dokument 8:37 S (2015–2016). Kunnskapsdepartementet har vurdert anmodningsvedtaket i Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk og i Prop. 1 S (2016–2017) side 168. Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2016–2017) ikke merknader til departementets redegjørelse.
    Flere universiteter og høyskoler har startet en akademisk dugnad. Det er etablert tilpassede utdanningstilbud, arrangert informasjonsmøter og lagt til rettet for mentorordninger slik at innvandrere med fluktbakgrunn som studerer i Norge lettere kan bli en del av studiemiljøene. UHR har i samarbeid med NOKUT avholdt konferansen «Integrating refugees in higher education. How to move from «dugnad» to a robust and effective system of recognition and inclusion?». I etterkant av denne konferansen har Kunnskapsdepartementet bedt UHR om å oppdatere tidligere oversikt over hindringer sektoren nå ser er vesentlige for å legge bedre til rette for flyktninger som har fått avbrutt sitt utdanningsløp i hjemlandet. Kunnskapsdepartementet vil vurdere og følge opp denne tilbakemeldingen fra universiteter og høyskoler i løpet av våren 2017.
    For å møte minimumskravene til opptak til høyere utdanning i Norge, må man blant annet ha et visst nivå av norskkunnskaper. Mange universiteter og høgskoler har samarbeid med NAV eller andre relevante lokale myndigheter om norskkurs for flyktninger som skal inn i høyere utdanning. Departementet har bedt Høgskolen i Oslo og Akershus og NTNU om å vurdere å prøve ut endrede opptakskrav i norsk og engelsk for søkere til de kompletterende utdanningene som nå utvikles, og i tilfelle søke til Kunnskapsdepartementet om en forsøksordning.
    Det kan være et problem for mange flyktninger å dokumentere studiekompetanse. Der dette ikke er mulig, har Kunnskapsdepartementet gitt Samordna opptak anledning til å opprette et system med bakgrunnsdokument som legger bedre til rette for at innvandrere med fluktbakgrunn skal få muligheten til å bli vurdert for opptak til høyere utdanning også i tilfeller der de kan ha vanskelig for å dokumentere tidligere utdanning eller arbeidserfaring.»

    Vedtak nr. 440, vedtakspunkt 5.11

    «Vurdere å styrke programmet for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA), for å bedre lese- og skriveferdigheter både blant unge og innvandrere.»

    Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2017:

    «Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet, side 149. Kompetansepluss-programmene ble styrket med en engangsbevilgning i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2016, jf. Prop. 122 S (2015–2016) og Innst. 400 S (2015–2016). For Kompetansepluss arbeid valgte departementet å foreslå en særskilt utlysning på 15 mill. kroner i de fylkene som er hardest rammet av arbeidsledighet, på Sør- og Vestlandet. Til sammen ble det i 2016 gitt rekordhøye 220 mill. i tilsagn gjennom Kompetansepluss arbeid. Kompetansepluss frivillighet ble styrket med 5 mill. kroner, slik at den samlede utlysningen for 2016 og 2017 er på 25 mill. kroner. Kirke- utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2016–2017) pekt på behovet for å sikre alle voksne gode grunnleggende ferdigheter, språk og nødvendig kompetanse for å kunne delta aktivt i arbeidslivet. Det er oftest de uten tilstrekkelige språkferdigheter og utdanning som faller fra ved omstilling og endringer. Komiteen mener at det nye tilbudet innenfor muntlig norsk, som gjennom foreløpige kartlegginger viser positivt resultat, er et viktig bidrag i denne sammenhengen. Samtidig peker komiteen på at potensialet er større, og at det er en del variasjon mellom bransjene. Videre er det viktig at ordningen følges opp og innrettes på best mulig måte slik at flere voksne gjennom sin økte kompetanse får en sterkere tilknytning til arbeidslivet.»

    Vedtak nr. 479, 11. februar 2016

    «Stortinget ber regjeringen utrede hvordan læreplanene kan bidra til å ivareta at alle elever får tilbud om en overnattingstur av flere døgns varighet og med et pedagogisk opplegg i tråd med kompetansemål i skolens læreplaner, for eksempel gjennom leirskole, studieturer eller andre løsninger i regi av skolen, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

    Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2017:

    «Stortinget gjorde vedtaket i sammenheng med behandlingen av et representantforslag fra stortingsrepresentantene Anne Tingelstad Wøien, Torgeir Knag Fylkesnes og Jenny Klinge om å lovfeste elevenes rett til leirskoleopplæring i løpet av grunnskolen, jf. Dok. 8:146 S (2014–2015) og Innst. 155 S (2015–2016). I Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet, side 65, har departementet pekt på at dersom kommunene skal forpliktes til å tilby overnattingsturer, må dette skje gjennom en lovendring og ikke i læreplanene, fordi det må være en hjemmel for å pålegge kommunene oppgaver. Det følger av Innst. 155 S (2015–2016) at flertallet i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen mener at rettighetsfesting gjennom lov er et sterkt virkemiddel som først og fremst skal gi et juridisk rettsvern, og at det ikke er det riktige virkemiddelet i denne saken. Videre pekte Kunnskapsdepartementet i budsjettproposisjonen for 2017 på at leirskoleopphold kan ses i sammenheng med kompetansemål i flere ulike fag, men at det er lærerne og skolene som har ansvaret for å konkretisere kompetansemålene og velge innhold i og metode for undervisningen som vil bidra til at elevene kan nå målene i fagene.
    I forbindelse med kirke-, utdannings- og forskningskomiteens behandling av statsbudsjettet for 2017, jf. Innst. 12 S (2016–2017), uttrykker et flertall bestående av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti følgende at de mener at departementets svar i proposisjonen ikke er et tilfredsstillende svar på Stortingets vedtak.
    Følgende vedtak ble gjort av Stortinget 17. desember 2016 (vedtak 321) i forbindelse med kirke-, utdannings- og forskningskomiteens behandling av statsbudsjettet for 2017, jf. Innst. 12 S (2016–2017):
    «Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017 komme tilbake til Stortinget med en vurdering av på hvilken måte leirskole eller tilsvarende opplegg kan sikres gjennom læreplanen.»
    Kunnskapsdepartementet vil komme tilbake med en slik vurdering senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017.»

    Vedtak nr. 480, 11. februar 2016

    «Stortinget ber regjeringen utarbeide tiltak for å hjelpe skolene med å sikre minoritetselevers deltakelse på overnattingsturer i skolens regi.»

    Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2017:

    «Stortinget gjorde vedtaket i sammenheng med behandlingen av et representantforslag fra stortingsrepresentantene Anne Tingelstad Wøien, Torgeir Knag Fylkesnes og Jenny Klinge om å lovfeste elevenes rett til leirskoleopplæring i løpet av grunnskolen, jf. Dok. 8:146 S (2014–2015) og Innst. 155 S (2015–2016). Oppfølgingen av vedtaket er omtalt på side 66 i Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet. Skolen skal legge til rette for at elevene på best mulig måte kan delta i det fellesskapet som skolen skal bidra til, inkludert leirskole og andre overnattingsturer. Kunnskapsdepartementet har tillit til at den enkelte skoleeier, skoleleder og lærer finner en god balanse i slike spørsmål.
    I forbindelse med kirke-, utdannings- og forskningskomiteens behandling av statsbudsjettet for 2017, jf. Innst. 12 S (2016–2017), skriver et flertall bestående av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti følgende: «Flertallet understreker at departementets svar i proposisjonen, der departementet kun viser til den enkelte skoleeiers og skoleleders ansvar, ikke kan sies å være en tilfredsstillende utkvittering av Stortingets vedtak».
    Kunnskapsdepartementet vil komme tilbake til oppfølgingen av vedtaket i forbindelse med vurderingen som er varslet under vedtak nr. 479.»

    Vedtak nr. 593, 12. april 2016

    «Stortinget ber regjeringen sørge for at videreutdanningstilbudene er av høy kvalitet, riktig dimensjonert og tilpasset regionale behov. Videreutdanningstilbudene må organiseres på en måte som minimerer unødvendig tidsbruk for den enkelte lærer.»

    Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2017:

    «Stortinget gjorde vedtaket i sammenheng med behandlingen av et representantforslag fra stortingsrepresentantene Trond Giske, Christian Tynning Bjørnø, Marianne Aasen, Tone Merete Sønsterud og Martin Henriksen om konsekvensene av innføringen av kompetansekrav for alle lærere, jf. Dok. 8:11 S (2015–2016) og Innst. 218 S (2015–2016). I Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet side 79 opplyses det blant annet om at universiteter og høgskoler forplikter seg til å tilby videreutdanning av høy kvalitet gjennom strategien Kompetanse for kvalitet, som er fornyet for perioden 2016–25. Nasjonale myndigheter har forpliktet seg til å dimensjonere videreutdanningssatsingen slik at skoleeierne kan oppfylle kompetansekravene til undervisning. Ett av prinsippene i strategien er at nasjonale myndigheter skal legge til rette for fleksibilitet, slik at partene lokalt kan definere behov for kompetanseutvikling og utvikle lokale og regionale tilbud. Dette kan begrense unødvendig tidsbruk, i tillegg til de nettbaserte videreutdanningstilbudene som er etablert. Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har ikke merknader til departementets redegjørelse, jf. Innst. 12 S (2016–2017).»

    Vedtak nr. 594, 12. april 2016

    «Stortinget ber regjeringen legge til rette for at videreutdanningstilbud kan tilbys gjennom teknologiske løsninger som e-læringssystemer og MOOC.»

    Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2017:

    «Stortinget gjorde vedtaket i sammenheng med behandlingen av et representantforslag fra stortingsrepresentantene Trond Giske, Christian Tynning Bjørnø, Marianne Aasen, Tone Merete Sønsterud og Martin Henriksen om konsekvensene av innføringen av kompetansekrav for alle lærere, jf. Dok. 8:11 S (2015–2016) og Innst. 218 S (2015–2016). I Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet, side 79, opplyses det om at det er opprettet flere nettbaserte videreutdanningstilbud, med færre samlinger og to åpne nettkurs (MOOC) i matematikk helt uten krav til at læreren må delta på samlinger. Utdanningsdirektoratet vil fortsette med å legge til rette for flere slike tilbud. Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har ikke merknader til departementets redegjørelse, jf. Innst. 12 S (2016–2017).»

    Vedtak nr. 595, 12. april 2016

    «Stortinget ber regjeringen legge til rette for at utdannede lærere som i dag jobber utenfor skoleverket, kan tilegne seg nødvendig kompetanse for å undervise i basisfagene.»

    Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2017:

    «Stortinget gjorde vedtaket i sammenheng med behandlingen av et representantforslag fra stortingsrepresentantene Trond Giske, Christian Tynning Bjørnø, Marianne Aasen, Tone Merete Sønsterud og Martin Henriksen om konsekvensene av innføringen av kompetansekrav for alle lærere, jf. Dok. 8:11 S (2015–2016) og Innst. 218 S (2015–2016). I Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet, side 79–80, opplyses det om at Kunnskapsdepartementet vil åpne for at personer med lærerutdanning som ikke jobber ikke i skolen, skal kunne tas inn i videreutdanningstilbud dersom universitetene og høgskolene har ledig kapasitet etter søknadsbehandlingen i Utdanningsdirektoratet. Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har ikke merknader til departementets redegjørelse, jf. Innst. 12 S (2016–2017).»

    Vedtak nr. 596, 12. april 2016

    «Stortinget ber regjeringen sørge for at skoleeier gjør en vurdering av implementeringen av kompetansekravene, og på bakgrunn av dette lager planer for at lærere som underviser i og mangler kompetanse i de aktuelle fagene, skal gis gode muligheter til å skaffe seg slik kompetanse i perioden fram til 2025. Skoleeiere med svak utvikling må bli fulgt opp.»

    Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2017:

    «Stortinget gjorde vedtaket i sammenheng med behandlingen av et representantforslag fra stortingsrepresentantene Trond Giske, Christian Tynning Bjørnø, Marianne Aasen, Tone Merete Sønsterud og Martin Henriksen om konsekvensene av innføringen av kompetansekrav for alle lærere, jf. Dok. 8:11 S (2015–2016) og Innst. 218 S (2015–2016). I Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet, side 80, redegjøres det for at skoleeier må ha oversikt over kompetansen til lærerne og et system for nødvendig kompetanseutvikling, jf. opplæringslova § 10-8. I strategien Kompetanse for kvalitet er ansvaret til partene definert, inkludert at skoleeieren må kartlegge behov for videreutdanning på den enkelte skolen og samarbeide med arbeidstakerne om langsiktige planer for kompetanseutvikling, medregnet hvordan de nye kompetansekravene skal oppfylles innen 2025. Kunnskapsdepartementet vil sørge for å følge opp at skoleeierne jobber planmessig for at kompetansekravene skal kunne bli innfridd. Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har ikke merknader til departementets redegjørelse, jf. Innst. 12 S (2016–2017).»

    Vedtak nr. 597, 12. april 2016

    «Stortinget ber regjeringen i overgangsperioden fram til 2025 følge utviklingen i studiepoeng blant lærerne som underviser i basisfagene, og årlig komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en beskrivelse av situasjonen.»

    Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2017:

    «Stortinget gjorde vedtaket i sammenheng med behandlingen av et representantforslag fra stortingsrepresentantene Trond Giske, Christian Tynning Bjørnø, Marianne Aasen, Tone Merete Sønsterud og Martin Henriksen om konsekvensene av innføringen av kompetansekrav for alle lærere, jf. Dok. 8:11 S (2015–2016) og Innst. 218 S (2015–2016). I Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet, på side 80, er det beskrevet at Kunnskapsdepartementet vil følge opp vedtaket gjennom å følge utviklingen i studiepoeng, blant annet med utgangspunkt i tall fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). Rapporteringen til Stortinget vil skje i de årlige budsjettproposisjonene. Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har ikke merknader til departementets redegjørelse, jf. Innst. 12 S (2016–2017).»

    Vedtak nr. 599, 12. april 2016

    «Stortinget ber regjeringen sikre at lærere utdannet før 1. januar 2014 får dispensasjon fra kompetansekravene, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag til nødvendige lovendringer. Det skal fortsatt være skoleeiers ansvar å sikre at kompetansekravene oppfylles. Dispensasjonen skal ikke vare lenger enn til 1. august 2025.»

    Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2017:

    «Stortinget gjorde vedtaket i sammenheng med behandlingen av et representantforslag fra stortingsrepresentantene Trond Giske, Christian Tynning Bjørnø, Marianne Aasen, Tone Merete Sønsterud og Martin Henriksen om konsekvensene av innføringen av kompetansekrav for alle lærere, jf. Dok. 8:11 S (2015–2016) og Innst. 218 S (2015–2016). Kunnskapsdepartementet har fulgt opp dette ved å legge fram en lovproposisjon, Prop. 4 L (2016–2017) Endringer i opplæringslova (tidsbegrenset dispensasjon fra kravet om relevant kompetanse i undervisningsfaget). I proposisjonen foreslår departementet at de lærerne som oppfylte tilsettingskravet i opplæringsloven § 10-1 med forskrifter før 1. januar 2014, får en tidsbegrenset dispensasjon fra forskriftskravene om relevant kompetanse i undervisningsfaget. Det samme gjør de lærerne som fullfører den tidligere allmennlærerutdanningen etter 1. januar 2014. Dispensasjonen vil gjelde fram til 1. august 2025. Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har behandlet proposisjonen og avgitt innstilling i tråd med departementets forslag, jf. Innst. 107 L (2016–2017).»

    Vedtak nr. 604, 14. april 2016

    «Stortinget ber regjeringen utrede utforming og innføring av ekstrapoeng til gutter og jenter som søker på linjer på videregående skoler der det er for eksempel 80 prosent eller mer av det motsatte kjønn, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

    Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2017:

    «Stortinget gjorde vedtaket i sammenheng med behandlingen av Meld. St. 7 (2015–2016) Likestilling i praksis – Like muligheter for kvinner og menn, jf. Innst. 228 S (2015–2016). I Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet, kap. 8 Likestilling og arbeid mot diskriminering (side 266), informeres Stortinget om at departementet vil følge opp vedtaket ved å gi et oppdrag til Utdanningsdirektoratet om å utrede utforming av ekstrapoeng til søkere på linjer i videregående opplæring der det er klar overvekt av jenter eller gutter. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har ikke merknader til departementets oppfølging, jf. Innst. 12 S (2016–2017).»

    Vedtak nr. 605, 14. april 2016

    «Stortinget ber regjeringen utrede utforming og innføring av ekstrapoeng til gutter og jenter som søker på studier der det er for eksempel 80 prosent eller mer av det motsatte kjønn, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

    Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2017:

    «Stortinget gjorde vedtaket i sammenheng med behandlingen av Meld. St. 7 (2015–2016) Likestilling i praksis- Like muligheter for kvinner og menn. Kunnskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) på side 168 redegjort for hvordan anmodningsvedtakene er fulgt opp. Departementet er i dialog med NTNU og Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komitéen) om oppfølging av vedtaket. Departementet viser til at det ikke er gitt at kjønnspoeng alene vil føre til flere søkere av underrepresentert kjønn og dermed øke likestilling på studiene. Erfaring viser at kjønnspoeng kan gi ønsket resultat, men det er behov for langvarige holdningsskapende aktiviteter i tillegg. Kunnskapsdepartementet har sendt ut på høring forslag til endringer i forskrift om opptak til høyere utdanning. I høringen bad departementet institusjoner som tilbyr studier med skjev kjønnsfordeling, vurdere om de ønsker å foreslå å innføre tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønnet for flere studier, og slik eventuelt bidra til at flere av det underrepresenterte kjønnet vil kunne nå opp i konkurransen om en studieplass når de søker slike studier. I høringsrunden er det kommet fram at forskrift om særbehandling av menn, med hjemmel i gjeldende likestillingslov bare gir anledning til særbehandling av menn ved opptak til utdanninger som er «særlig retta mot undervisning av eller omsorg for barn». BLD arbeider med ny lov om likestilling med forslag om å endre denne bestemmelsen. Søknad om kvote eller tilleggspoeng for menn er utsatt i påvente av ny lov om likestilling. Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har ikke merknader til departementets redegjørelse i Innst. 12 S (2016–2017).»

    Vedtak nr. 606, 14. april 2016

    «Stortinget ber regjeringen gjennom styringsdialogen oppfordre til å få flere kvinner inn i ansettelsesutvalgene i akademia, samt gjøre ansettelsene åpne og inkluderende.»

    Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2017:

    «Stortinget gjorde vedtaket i sammenheng med behandlingen av Meld. St. 7 (2015–2016) Likestilling i praksis- Like muligheter for kvinner og menn. Kunnskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) på s.169, redegjort for hvordan anmodningsvedtakene er fulgt opp. Kunnskapsdepartementet har sendt brev til universitetene og høgskolene og vist til universitets- og høyskoleloven §§ 6-2 og 6-3 (3) og det nasjonale ERA- veikartet, som prioriterer likestilling mellom kjønn og integrering av kjønnsperspektiver i forsking. Departementet har bedt styrene ta hensyn til vedtaket i Stortinget og vurdere hvordan de kan følge opp dette. Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har ikke merknader til departementets redegjørelse i Innst. 12 S (2016–2017).»

    Vedtak nr. 788, 7. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen sørge for at kommunenes tilsynsansvar evalueres i løpet av en toårsperiode, for å sikre at det fortsatt er en positiv utvikling. Videre forutsettes resultatet fremlagt for Stortinget på egnet måte.»

    Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2017:

    «Vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet, side 119, der det varsles at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
    Familie- og kulturkomiteen hadde ved behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet ingen merknader til at Kunnskapsdepartementet kommer tilbake til saken senere.»

    Vedtak nr. 789, 7. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til ny § 2 første ledd i barnehageloven som ivaretar et eventuelt behov for lovhjemling av barnehagens behandling av personopplysninger, men som på ingen måte legger til rette for mer dokumentasjon, kartlegging og måling av det enkelte barn.»

    Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2017:

    «Vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet, side 119, der det varsles at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
    Familie- og kulturkomiteen hadde ved behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet ingen merknader til at Kunnskapsdepartementet kommer tilbake til saken senere.»

    Vedtak nr. 790, 7. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen snarest, og senest høsten 2016, fremme en sak for Stortinget der regjeringens arbeid med bemanningsnorm og barnehagelærernorm gjøres rede for.»

    Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2017:

    «Vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet, side 112, der det gjøres rede for at regjeringen i løpet av våren 2017 vil sende på høring et forslag om bemanningsnorm og at regjeringen har som ambisjon at forslaget skal tre i kraft innen 2020. Det sies i tillegg at et eventuelt krav om å øke andelen barnehagelærere blant annet må ses i sammenheng med utviklingen i antall barnehagelærere som blir utdannet og som blir i yrket, at regjeringen vil følge med på utviklingen i pedagogtettheten i barnehagene og at man i lys av utviklingen vil vurdere behovet for ytterligere tiltak. Vedtak nr. 790 må ses i sammenheng med vedtak nr. 38, 24. november 2015, som også omhandler bemanningsnorm og barnehagelærernorm, jf. omtale over.

    Familie- og kulturkomiteen uttalte i Innst. 14 S (2016–2017) følgende:

    «Komiteen merker seg at regjeringen varsler at den vil sende ut forslag til bemanningsnorm for barnehagene på høring våren 2017.»

    Vedtak nr. 791, 7. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak som klargjør hjemmelsgrunnlaget for innsamling, oppbevaring og bruk av personopplysninger. Det understrekes at det ikke skal legges til rette for mer dokumentasjon, kartlegging og måling av det enkelte barn.»

    Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2017:

    Vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet, side 119, der det varsles at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
    Familie- og kulturkomiteen hadde ved behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet ingen merknader til at Kunnskapsdepartementet kommer tilbake til saken senere.»

    Vedtak nr. 792, 7. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om egen lovhjemmel om et trygt omsorgs- og læringsmiljø, jf. opplæringsloven § 9a.»

    Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2017:

    Vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet, side 117, der det varsles at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
    Familie- og kulturkomiteen hadde ved behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet ingen merknader til at Kunnskapsdepartementet kommer tilbake til saken senere.»

    Vedtak nr. 794, 7. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre målene for barnehagens arbeid med språk og sette mål for hvordan barnehagen skal arbeide med lek, omsorg og sosial kompetanse.»

    Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2017:

    Vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet, side 115, der det varsles at regjeringen vil følge opp vedtaket i arbeidet med ny forskrift for rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Forslag til ny forskrift for ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver er sendt på offentlig høring høsten 2016 med høringsfrist 20. januar 2017. Regjeringen tar sikte på å fastsette ny forskrift for ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver i løpet av våren 2017 med ikrafttredelse fra august 2017.
    Familie- og kulturkomiteen hadde ved behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket.»

    Vedtak nr. 795, 7. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen om ikke å utarbeide veiledende normer for det språklige grunnlaget barn bør ha med seg fra barnehagen.»

    Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2017:

    Vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet, side 115, der det sies at regjeringen har rettet seg etter dette vedtaket ved ikke å starte arbeid med å utarbeide en slik norm.
    Familie- og kulturkomiteen hadde ved behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket.»

    Vedtak nr. 796, 7. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til endringer i barnehageloven som sikrer at ansatte i offentlige og private barnehager behersker norsk språk, og at ansatte i samiske barnehager behersker samisk språk.»

    Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2017:

    «Vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet, side 114, der det varsles at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
    Familie- og kulturkomiteen hadde ved behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet ingen merknader til at Kunnskapsdepartementet kommer tilbake til saken senere.»

    Vedtak nr. 797, 7. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen sikre at tilskuddet til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder, også kan benyttes til å ansette morsmålsassistenter.»

    Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2017:

    «Vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet, side 123, der det sies at kommunene står fritt til å velge mellom ulike virkemidler og konkrete tiltak som kan bidra til å oppfylle målet med ordningen, uavhengig av om ordningen blir lagt om eller ikke.
    Familie- og kulturkomiteen hadde ved behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket.»

    Vedtak nr. 798, 7. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen vurdere å opprette et kvalifiseringsprogram for ufaglærte i barnehagene.»

    Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2017:

    «Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet, side 114, der det sies at det legges til grunn at vedtaket allerede er dekket opp gjennom de kompetansetilbudene som foreligger i dag for ufaglærte ansatte. Disse tilbudene omfatter kurs i barnehagefaglig grunnkompetanse, barnehagebasert fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget og arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning. Tilbudene legger til rette for å øke kompetansen til ufaglærte ansatte i barnehagene. Tilbudene til ufaglærte ansatte vil bli ført videre og utviklet i arbeidet med revidert kompetansestrategi for barnehagene.
    Familie- og kulturkomiteen hadde ved behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket.»

    Vedtak nr. 799, 7. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen sikre at barn får alderstilpasset opplæring om kropp, identitet og følelser, gjerne i samarbeid med helsestasjonen.»

    Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2017:

    «Vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet, side 117, det varsles at regjeringen vil følge opp vedtaket i arbeidet med ny forskrift for rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og gjennom revideringen av kompetansestrategien for barnehagene. Forslag til ny forskrift for ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver er sendt på offentlig høring høsten 2016 med høringsfrist 20. januar 2017. Regjeringen tar sikte på å fastsette ny forskrift for ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver i løpet av våren 2017 med ikrafttredelse fra august 2017.
    Familie- og kulturkomiteen hadde ved behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket.»

    Vedtak nr. 800, 7. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen sikre tiltak som kan rekruttere flere menn til å arbeide i barnehagesektoren.»

    Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2017:

    «Vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet, side 113, der det sies at regjeringen vil følge opp vedtaket i 2017 i forbindelse med revideringen av kompetansestrategien for barnehager.
    Familie- og kulturkomiteen hadde ved behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket.»

    Vedtak nr. 899, 14. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen oppheve forskriften om en fraværsgrense på ti prosent i enkeltfag i videregående opplæring og i dialog med sektoren utarbeide et nytt regelverk for fravær.»

    Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2017:

    «Stortinget gjorde vedtaket i sammenheng med behandlingen av et representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken og Heikki Eidsvoll Holmås om å oppheve fraværsgrensen på ti prosent i videregående opplæring, jf. Dok. 8:86 S (2015–2016) og Innst. 398 S (2015–2016). I Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet, side 52, informeres Stortinget om at Kunnskapsdepartementet fastsatte en ny modell for en fraværsgrense 23. juni 2016, etter å ha vært i dialog med aktørene i sektoren om et nytt fraværsreglement. Den nye modellen bygger på den først fastsatte grensen, men åpner i tillegg for at rektor i særskilte tilfeller kan utøve skjønn for elever som har inntil 15 pst. udokumentert fravær i enkeltfag. Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har ikke merknader til departementets oppfølging, jf. Innst. 12 S (2016–2017).»

    Vedtak nr. 1008, 7. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre bestemmelser i barnehageloven om at barn har rett til å tilhøre en barnegruppe og om barnegruppens størrelse.»

    Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2017:

    «Vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet, side 116, der det varsles at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
    Familie- og kulturkomiteen hadde ved behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet ingen merknader til at Kunnskapsdepartementet kommer tilbake til saken senere.»

    Vedtak nr. 1009, 7. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan barnehagen kan støttes i å legge til rette for gode tilvenningsrutiner.»

    Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2017:

    «Vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet, side 116, der det varsles at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
    Familie- og kulturkomiteen hadde ved behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet ingen merknader til at Kunnskapsdepartementet kommer tilbake til saken senere.»

    2.11 Landbruks- og matdepartementet

    Vedtak nr. 94, 3. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen gjennomgå forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger grunnet påvisning av antibiotikaresistente bakterier (MRSA).»

    Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 6. januar 2016:

    «Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 1 S (2015–2016) for Landbruks- og matdepartementet, jf. Innst. 2 S (2015–2016). Departementet har gjennomgått forskriften og fastsatte 29. mai 2016 ny forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjonen. Dette er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) fra Landbruks- og matdepartementet, s. 35–36.
    Næringskomiteen har ikke hatt kommentarer til omtalen, jf. Innst. 8 S (2016–2017).»

    Vedtak nr. 100, 3. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen sørge for en gjennomgang av Statskog SFs ordinære skogeiendommer for verneverdig skog, og legge til rette for at verneverdig skog i deres eie kan vernes etter naturmangfoldloven.»
    Vedtaket er omtalt under Klima- og miljødepartementet.

    Vedtak nr. 135, 8. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen sørge for at Veterinærinstituttets kompetanse og virksomhet innen grønn sektor og havbruk i henholdsvis Tromsø og Harstad videreføres.»

    Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 6. januar 2017:

    «Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av Representantforslag om å sikre Veterinærinstituttets avdelinger innen grønn sektor og havbruk i Nord-Norge, jf. Dokument 8:132 S (2014–2015) og Innst. 110 S (2015–2016).
    Landbruks- og matdepartementet har i tildelingsbrevet for Veterinærinstituttet for 2016, som omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) fra Landbruks- og matdepartementet, s. 36, lagt vekt på at Veterinærinstituttets kompetanse og virksomhet innen grønn sektor og havbruk i Tromsø og Harstad blir videreført. Veterinærinstituttet har rapportert at de har videreført aktiviteten i Harstad og Tromsø på samme nivå som i 2015.
    Næringskomiteen har ikke hatt kommentarer til omtalen, jf. Innst. 8 S (2016–2017).»

    Vedtak nr. 136, 8. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen sørge for at egenandelene ved obduserte dyr har et nivå som sikrer det antall obduksjoner som trengs for å ivareta og styrke kunnskapen om dyrehelse.»

    Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 6. januar 2017:

    «Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av Representantforslag om å sikre Veterinærinstituttets avdelinger innen grønn sektor og havbruk i Nord-Norge, jf. Dokument 8:132 S (2014–2015) og Innst. 110 S (2015–2016). Veterinærinstituttet har halvert prisen på obduksjon av produksjonsdyr utført ved laboratoriet i Tromsø, jf. nærmere omtale i Prop. 1 S (2016–2017) fra Landbruks- og matdepartementet, s. 36.
    Næringskomiteen har ikke hatt kommentarer til omtalen, jf. Innst. 8 S (2016–2017).»

    Vedtak nr. 140, 8. desember 2015

    «Stortinget fastsetter det årlige målet for omdisponering av dyrka mark til 4 000 dekar. Stortinget ber regjeringen sørge for at målet nås gradvis innen 2020.»

    Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 6. januar 2017:

    «Stortinget fattet vedtaket ved behandlingen av innstillingen fra Næringskomiteen om nasjonal jordvernstrategi, jf. Prop. 127 S (2014–2015) Jordbruksoppgjøret 2015 – endringer i statsbudsjettet 2015 m.m. og Innst. 56 S (2015–2016).
    I Prop. 1 S (2016–2017) fra Landbruks- og matdepartementet, s. 73, er oppfølgingen omtalt på følgende måte:
    «Regjeringa har merka seg målet og vil følgje utviklinga nøye fram mot 2020. Gjennomføringa av jordvernstrategien vil vere sentralt for å nå det fastsette målet.»
    Vedtaket kan sees i sammenheng med Vedtak nr. 141, 8. desember 2015.
    Næringskomiteen har ikke hatt kommentarer til omtalen, jf. Innst. 8 S (2016–2017).»

    Vedtak nr. 141, 8. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen

    • a) legge fram i revidert nasjonalbudsjett for 2016 positive virkemidler for kommunene som vil gjøre det enklere å unngå utbygging av dyrka mark

    • b) etablere i løpet av 2016 et skolerings- og tiltaksprogram for lokalpolitikere i norske kommuner, knyttet til ivaretakelse av dyrka og dyrkbar mark

    • c) utrede om fylkeskommunen bør få større rolle i planarbeidet relatert til jordvern

    • d) vurdere utvida meldeplikt for kommunene til Fylkesmannen ved omdisponering av dyrka mark, og komme tilbake til Stortinget med egnet forslag i løpet av 2016

    • e) vurdere forsterking av vernebestemmelsene i jordloven

    • f) utrede endringer i lovgivningen som vil begrense og sikre åpenhet om opsjonsavtaler om kjøp av dyrka og dyrkbar jord for utbygging

    • g) fremme forslag i regelverket slik at jordloven gjelder for omdisponert dyrka mark inntil den dyrka marka faktisk er bygd ned

    • h) komme med forslag i løpet av 2016 for å øke nydyrkingen»

    Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 6. januar 2017:

    «Stortinget fattet vedtaket ved behandlingen av innstillingen fra Næringskomiteen om nasjonal jordvernstrategi, se Innst. 56 S (2015–2016) og Prop. 127 S (2014–2015) Jordbruksoppgjøret 2015 – endringer i statsbudsjettet 2015 m.m.
    Vedtak nr. 141 a), om positive virkemidler for kommunene, er fulgt opp i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2016, jf. Prop. 122 S (2015–2016), kapittel 2.10, s. 89–90. Der framgår det at jordvernpolitikken er en viktig del av den samlede arealpolitikken og at kommunene gjennom sin rolle som lokal arealplanmyndighet er en viktig aktør. Omtalen redegjør for virkemidler som berører kommunene direkte, men også noen som retter seg mot andre aktører.
    Finanskomiteen tok omtalen til orientering, jf. Innst. 400 S (2015–2016).
    I Prop. 1 S (2016–2017) fra Landbruks- og matdepartementet, s. 73–75, redegjør departementet for oppfølgingen av de øvrige punktene i vedtaket. Redegjørelsen omfatter gjennomførte og planlagte tiltak.
    Næringskomiteen har ikke hatt kommentarer til omtalen, jf. Innst. 8 S (2016–2017).
    Regjeringen tar sikte å rapportere jevnlig til Stortinget om hvordan vedtakene følges opp.»

    Vedtak nr. 455, 19. januar 2016

    «Stortinget ber om at utfasing av eksportstøtta til jordbruksprodukt vert gjennomført innan 2020, i tråd med WTO sitt vedtak av 19. desember 2015.»

    Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 6. januar 2017:

    «Vedtaket blei gjort i samband med Stortinget si handsaming av Meld. St. 29 (2014–2015) Globalisering og handel – Muligheter og utfordringer for Norge i handelspolitikken, den 19. januar 2016, sak nr. 3. Det er gjort greie for oppfølginga i Prop. 133 S (2015–2016) Endringer i statsbudsjettet 2016 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2016 m.m.) pkt. 5.2.
    Næringskomiteen har ikkje hatt kommentarar til omtalen, jf. Innst. 412 S (2015–2015).»

    Vedtak nr. 483, 16. februar 2016

    «Stortinget ber regjeringen legge frem en ny proposisjon om endringer i konsesjonsloven og tvangsfullbyrdelsesloven.»

    Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 6. januar 2017:

    «Grunnlaget for vedtaket er Innst. 153 L (2015–2016) Om endringer i konsesjonsloven og tvangsfullbyrdelsesloven (opphevelse av priskontroll), jf. Prop. 124 L (2013–2014). Vedtaket er også omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) fra Landbruks- og matdepartementet, s. 75–76. Forslag til endringer i konsesjonsloven, jordloven og odelsloven, som Stortinget har bedt regjeringen komme tilbake til Stortinget med, har vært på høring. Regjeringen tar sikte på å fremme en proposisjon om endringer i disse lovene våren 2017. Proposisjonen skal etter planen omfatte oppfølging av Stortingets vedtak 483 og 485–90, som er av samme dato.»

    Vedtak nr. 484, 16. februar 2016

    «Stortinget ber regjeringen fastsette at det ikke skal være priskontroll ved overtakelse av en eiendom med bolighus, med mindre overdragelsessummen overstiger 3,5 mill. kroner.»

    Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 6. januar 2017:

    «Grunnlaget for vedtaket er Innst. 153 L (2015–2016) Om endringer i konsesjonsloven og tvangsfullbyrdelsesloven (opphevelse av priskontroll), jf. Prop. 124 L (2013–2014). Vedtaket er fulgt opp gjennom et eget rundskriv, jf. Rundskriv M-2/2016, til kommunene, fylkesmennene og Landbruksdirektoratet. Vedtaket er også omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) fra Landbruks- og matdepartementet, s. 76.
    Næringskomiteen har ikke hatt kommentarer til omtalen, jf. Innst. 8 S (2016–2017).»

    Vedtak nr. 485, 16. februar 2016

    «Stortinget ber regjeringen foreta en vurdering av om avgrensningen av beløpsgrenser og arealgrenser for praktisering av priskontroll bør fastsettes i en forskrift, og ber i tilfelle regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å innføre en slik forskriftshjemmel i konsesjonsloven.»

    Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 6. januar 2017:

    «Om oppfølgingen av vedtaket, se omtale under vedtak nr. 483, 16. februar 2016.»

    Vedtak nr. 486, 16. februar 2016

    «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om nødvendig lovendring om å heve arealgrensene for konsesjonsplikt ved erverv av bebygd eiendom og lovbestemt boplikt til 35 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord.»

    Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 6. januar 2017:

    «Om oppfølgingen av vedtaket, se omtale under vedtak nr. 483, 16. februar 2016.»

    Vedtak nr. 487, 16. februar 2016

    «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at arealgrensen endres tilsvarende for odlingsjord etter odelsloven § 2.»

    Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 6. januar 2017:

    «Om oppfølgingen av vedtaket, se omtale under vedtak nr. 483, 16. februar 2016.»

    Vedtak nr. 488, 16. februar 2016

    «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan priskontrollen på rene skogeiendommer kan oppheves.»

    Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 6. januar 2017:

    «Om oppfølgingen av vedtaket, se omtale under vedtak nr. 483, 16. februar 2016.»

    Vedtak nr. 489, 16. februar 2016

    «Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan produktive jord- og skogbruksarealer på en eiendom kan overdras som tilleggsjord til eiendommer som har tilstøtende grenser, ligger i nærheten av, og/eller forpaktes, uten at det skal være nødvendig å søke samtykke til deling eller konsesjon. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om en slik endring.»

    Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 6. januar 2017:

    «Om oppfølgingen av vedtaket, se omtale under vedtak nr. 483, 16. februar 2016.»

    Vedtak nr. 490, 16. februar 2016

    «Stortinget ber regjeringen utrede regler som gjør at skogen på kombinerte jord- og skogbrukseiendommer kan unntas fra priskontroll, og komme tilbake til Stortinget med forslag til endrede regler.»

    Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 6. januar 2017:

    «Om oppfølgingen av vedtaket, se omtale under vedtak nr. 483, 16. februar 2016.»

    Vedtak nr. 491, 16. februar 2016

    «Stortinget ber regjeringen presisere overfor landbruksforvaltningen, fylkesmannsembetet, kommunene og fylkeskommunene at konsesjonslovens bestemmelser om priskontroll skal følges.»

    Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 6. januar 2017:

    «Grunnlaget for vedtaket er Innst. 153 L (2015–2016) Om endringer i konsesjonsloven og tvangsfullbyrdelsesloven (opphevelse av priskontroll), jf. Prop. 124 L (2013–2014). Vedtaket er fulgt opp gjennom et eget rundskriv, jf. Rundskriv M-2/2016, til kommunene, fylkesmennene og Landbruksdirektoratet. Vedtaket er også omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) fra Landbruks- og matdepartementet, s. 76.»

    Vedtak nr. 510, 1. mars 2016

    «Stortinget ber regjeringen på egnet måte fremme en sak om nasjonal strategi for å sikre fortsatt mangfold av villbier og andre pollinerende insekter.»

    Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 16. januar 2017:

    «Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av Representantforslag om nasjonal strategi for bier og pollinering, jf. Dokument 8:6 S (2015–2016) og Innst. 172 S (2015–2016). Som omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) fra Landbruks- og matdepartementet, s. 36, er det opprettet en tverrdepartemental arbeidsgruppe for å utvikle en nasjonal strategi. Departementet tar sikte på å ferdigstille arbeidet i 2017.»

    2.12 Nærings- og fiskeridepartementet

    Vedtak nr. 79, 3. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen innføre krav om minimum 30 pst. miljøvekting ved alle offentlig anbud der det er relevant.»

    Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Vedtaket ble truffet ved behandlingen av innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2016 og forslaget til statsbudsjett for 2016, i samsvar med Innst. 2 S (2015–2016). Regjeringen omtalte hvordan anmodningsvedtaket følges opp i Prop. 1 S (2016–2017) for Nærings- og fiskeridepartementet, Del II Budsjettforslag, s. 52. Stortinget behandlet omtalen i Innst. 8 S (2016–2017) og hadde ingen merknader.
    Anmodningsvedtak nr. 79 er fulgt opp ved at Nærings- og fiskeridepartementet den 11. november 2016 sendte på høring et forslag til ny forskriftsbestemmelse i regelverket om offentlige anskaffelser. Den nye bestemmelsen er foreslått inntatt i ny forskrift om offentlige anskaffelser (anskaffelsesforskriften), ny forskrift om innkjøp i forsyningssektorene (forsyningsforskriften) og ny forskrift om konsesjonskontrakter (konsesjonskontraktforskriften). De tre forskriftene er underlagt ny lov om offentlige anskaffelser som Stortinget vedtok ved Lovvedtak 97 (2015–2016) den 17. juni 2016. Høringsfristen er satt til 10. februar 2017 og forskriftsbestemmelsen vil inntas i regelverket så snart som mulig etter dette.»

    Vedtak nr. 218, 11. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen styrke Konkurransetilsynets innsats overfor dagligvaremarkedet, og hvis behov, på egnet måte komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer av konkurranseloven.»

    Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 8 S (2015–2016), jf. Prop. 1 S (2015–2016) for Nærings- og fiskeridepartementet. Regjeringen har beskrevet hvordan anmodningsvedtaket følges opp i Prop. 122 S (2015–2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016 og Prop. 1 S (2016–2016) Nærings- og fiskeridepartementet, Del II Budsjettforslag, s. 52. Stortinget behandlet omtalen i Prop. 1 S i Innst. 8 S (2016–2017) og hadde ingen merknader.
    Regjeringen lanserte 15. mars 2016 flere tiltak overfor dagligvaremarkedet. Disse er nå enten iverksatt eller påbegynt:

    • Utvidet informasjonsplikt om fusjoner og oppkjøp er nå pålagt samtlige dagligvarekjeder i tråd med Regjeringens tiltak.

    • Konkurransetilsynet er i gang med sin undersøkelse om informasjonsutvekslingen mellom dagligvarekjedene.

    • Oppdraget om utredning av en inngrepshjemmel mot ensidige handlinger i dagligvarebransjen ble utlyst i slutten av august 2016 og skal leveres departementet 20. januar 2017.

    • Oppdraget om utredning av hva som hindrer nyetablering blir utlyst i løpet av desember 2016. Rapporten fra denne utredningen vil etter planen foreligge høsten 2017.

    Anmodningsvedtaket blir fulgt opp gjennom disse tiltakene.»

    Vedtak nr. 219, 11. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen om å starte arbeidet med å utarbeide en bredt forankret nasjonal romstrategi.»

    Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 8 S (2015–2016), jf. Prop. 1 S (2015–2016) for Nærings- og fiskeridepartementet. Regjeringen omtalte hvordan anmodningsvedtaket følges opp i Prop. 1 S (2016–2017) for Nærings- og fiskeridepartementet, Del II Budsjettforslag, s. 130. Stortinget behandlet omtalen i Innst. 8 S (2016–2017) og hadde ingen merknader. Gjennom behandlingen av Dok 8: 122 S (2015–2016) 29. november 2016 vedtok Stortinget enkelte føringer for strategien, jf. Innst. 97 S (2016–2017).
    Regjeringen har satt i gang arbeidet med en romstrategi, som vil legges fram i 2017, jf. næringsministerens innlegg i forbindelse med Stortingets behandling av Innst. 97 S (2016–2017) 29. november 2016. Menon Economics har blitt tildelt oppdrag med å utarbeide en samfunnsøkonomisk analyse av offentlig norsk romsatsing, som vil inngå som informasjonsunderlag i strategien. Det vil også gjennomføres innspillskonferanser med deltakelse fra relevant næringsliv og forskningsmiljøer.»

    Vedtak nr. 457, 19. januar 2016

    «Stortinget ber regjeringen gjenoppta planene om forskningstokt i Antarktis.»

    Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 8 S (2015–2016), jf. Prop. 1 S (2015–2016) for Nærings- og fiskeridepartementet. Regjeringen omtalte hvordan anmodningsvedtaket følges opp i Prop. 1 S (2016–2017) for Nærings- og fiskeridepartementet, Del II Budsjettforslag, side 130 der Regjeringen gjør rede for at den har igangsatt arbeidet med å se på planer om forskningstokt i Antarktis. Stortinget behandlet omtalen i Innst. 12 S (2016–2017) og hadde ingen merknader.»

    Vedtak nr. 464, 19. januar 2016

    «Stortinget ber regjeringen legge frem en ny proposisjon om endringer i lov om Innovasjon Norge.»

    Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 131 L (2015–2016), jf. Prop. 89 L (2014–2015) Endringer i lov om Innovasjon Norge (eierforhold og forvaltning av selskapet). Se felles omtale av vedtak nr. 464–468 under sistnevnte nedenfor.»

    Vedtak nr. 465, 19. januar 2016

    «Stortinget ber regjeringen legge til grunn at dagens eierstruktur i Innovasjon Norge beholdes.»

    Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 131 L (2015–2016), jf. Prop. 89 L (2014–2015) Endringer i lov om Innovasjon Norge (eierforhold og forvaltning av selskapet). Se felles omtale av vedtak nr. 464–468 under sistnevnte nedenfor.»

    Vedtak nr. 466, 19. januar 2016

    «Stortinget ber regjeringen legge til grunn at lovfesting av regionale styrer i Innovasjon Norge opphører.»

    Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 131 L (2015–2016), jf. Prop. 89 L (2014–2015) Endringer i lov om Innovasjon Norge (eierforhold og forvaltning av selskapet). Se felles omtale av vedtak nr. 464–468 under sistnevnte nedenfor.»

    Vedtak nr. 467, 19. januar 2016

    «Stortinget ber regjeringen legge til grunn at Innovasjon Norge skal ha et styre på minst 9 medlemmer.»

    Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 131 L (2015–2016), jf. Prop. 89 L (2014–2015) Endringer i lov om Innovasjon Norge (eierforhold og forvaltning av selskapet). Se felles omtale av vedtak nr. 464–468 under sistnevnte nedenfor.»

    Vedtak nr. 468, 19. januar 2016

    «Stortinget ber regjeringen legge til grunn at eiernes ansvar for økonomiske forpliktelser i Innovasjon Norge begrenses i tråd med forslaget i Prop. 89 L (2014–2015) Endringer i lov om Innovasjon Norge (eierforhold og forvaltning av selskapet).»

    Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 131 L (2015–2016), jf. Prop. 89 L (2014–2015) Endringer i lov om Innovasjon Norge (eierforhold og forvaltning av selskapet).
    Regjeringen omtalte hvordan anmodningsvedtakene følges opp i Prop. 1 S (2016–2017) for Nærings- og fiskeridepartementet, Del II Budsjettforslag, side 130–131. Stortinget behandlet omtalen i Innst. 8 S (2016–2017) og hadde ingen merknader.
    Anmodningsvedtak nr. 464–468 ble fulgt opp ved at Regjeringen den 4. mars 2016 la fram Prop. 66 L (2015–2016) Endringer i lov om Innovasjon Norge (ansvarsforhold og forvaltning). Proposisjonen inneholdt forslag til endringer i særlovgivingen for Innovasjon Norge for å gi bedre rammer for forvaltningen av selskapet. Stortinget fattet 18. mai 2016 vedtak til lov om endringer i lov om Innovasjon Norge. Saken ble førstegangsbehandlet i Stortinget 10. mai, jf. lovvedtak 60 (2015–2016). Loven ble sanksjonert av Kongen i statsråd 17. juni. Endringene trådde i kraft 1. januar 2017 med unntak av romertall I §§ 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 27, 28, 29a, 30, 31, 31a, 32 og 35 som trådte i kraft 1. juli 2016.»

    Vedtak nr. 508, 1. mars 2016

    «Stortinget ber regjeringen i tilknytning til statsbudsjettet for 2017 fremme en tiltaksplan for å legge til rette for innlands oppdrettsfiskvirksomhet.»

    Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 177 S (2015–2016), jf. Meld. St. 31 (2014–2015) Garden som ressurs – marknaden som mål – Vekst og gründerskap innan landbruksbaserte næringar.
    Regjeringen omtalte hvordan anmodningsvedtaket følges opp i Prop. 1 S (2016–2017) for Nærings- og fiskeridepartementet, Del II Budsjettforslag, s. 66. I Prop. 1 S er det redegjort for den utvikling som har skjedd på myndighetsnivå knyttet til innlands fiskeoppdrett. Stortinget behandlet omtalen i Innst. 8 S (2016–2017) og hadde ingen merknader. Regjeringen vil følge opp anmodningen ved å beskrive de endringer som er foretatt for å bedre legge til rette for innlandsoppdrett, samt vurdere behov for ytterligere regelverksendringer i en tiltaksplan i tråd med Meld. St. 31 (2014–2015) Garden som ressurs – marknaden som mål. Det tas sikte på ferdigstille tiltaksplanen våren 2017.»

    Vedtak nr. 569, 5. april 2016

    «Stortinget ber regjeringen utrede flytting av kvoteåret.»

    Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 215 S (2015–2016), jf. Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransekraftig sjømatindustri.
    Regjeringen omtalte hvordan anmodningsvedtaket følges opp i Prop. 1 S (2016–2017) for Nærings- og fiskeridepartementet, Del II Budsjettforslag, side 60–61. Stortinget behandlet omtalen i Innst. 8 S (2016–2017) og hadde ingen merknader.
    Regjeringen vil la Fiskeridirektoratet utrede saken om kvoteåret hvor det også vurderes hvor stor effekt eksisterende tiltak (kvotebonus levendelagring, ferskfiskordningen, kvotefleksibilitet) har hatt. Fiskeridirektoratet vil gjennomføre en bred høring på endring av kvoteåret som tiltak for jevnere råstofftilførsel til industrien. Regjeringen legger opp til å behandle dette vedtaket i en egen melding til Stortinget om oppfølging av enkelte anmodningsvedtak på det fiskeri- og havbrukspolitiske området. Regjeringen tar sikte på å legge fram denne meldingen i løpet av våren 2017».

    Vedtak nr. 570, 5. april 2016

    «Stortinget ber regjeringen fortsette prøveordningen med kvotefleks inntil videre og utvide denne til å gjelde på fartøynivå.»

    Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 215 S (2015–2016), jf. Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransekraftig sjømatindustri. Regjeringen omtalte hvordan anmodningsvedtaket følges opp i Prop. 1 S (2016–2017) for Nærings- og fiskeridepartementet, Del II Budsjettforslag, side 61. Stortinget behandlet omtalen i Innst. 8 S (2016–2017) og hadde ingen merknader.
    Regjeringen vil videreføre ordningen med kvotefleksibilitet mellom kvoteårene i fiske etter torsk, hyse og sei. Regjeringen legger opp til å behandle dette vedtaket i en egen melding til Stortinget om oppfølging av enkelte anmodningsvedtak på det fiskeri- og havbrukspolitiske området. Regjeringen tar sikte på å legge fram denne meldingen i løpet av våren 2017».

    Vedtak nr. 571, 5. april 2016

    «Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for helårs arbeidsplasser i industrien.»

    Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 2015S (2015–2016), jf. Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransekraftig sjømatindustri.
    Regjeringen omtalte hvordan anmodningsvedtaket følges opp i Prop. 1 S (2016–2017) for Nærings- og fiskeridepartementet, Del II Budsjettforslag, s. 69. Stortinget behandlet omtalen i Innst. 8 S (2016–2017) og hadde ingen merknader.
    Regjeringen er i gang med å utarbeide en strategi for helårs arbeidsplasser i industrien. Arbeidet sees i sammenheng med rekruttering til næringen og følger dermed opp anmodningsvedtak 571 og 575 i én felles strategi, jf. omtalen i Prop. 1 S (2016–2017). Det tas sikte på å ferdigstille strategien våren 2017 og at Stortinget vil bli orientert om strategien i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017.»

    Vedtak nr. 572, 5. april 2016

    «Stortinget ber regjeringen nedsette en kommisjon som skal gjennomgå alle de tre pliktene i leveringsvilkårene, ut fra deres intensjon, og komme tilbake til Stortinget med en anbefaling basert på kommisjonens forslag høsten 2016.»

    Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 2015S (2015–2016), jf. Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransekraftig sjømatindustri.
    Regjeringen omtalte hvordan anmodningsvedtaket følges opp i Prop. 1 S (2016–2017) for Nærings- og fiskeridepartementet, Del II Budsjettforslag, side 69. Her står det ved en feil at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en orientering i RNB 2017. Korrekt informasjon var at Regjeringen ville komme tilbake til Stortinget med en anbefaling basert på kommisjonens forslag i løpet av høsten 2016, og Stortinget ble informert om dette i et brev til Stortingets presidentskap 10. oktober 2016. Stortinget behandlet omtalen i Prop. 1 S og brev til Stortinget i Innst. 8 S (2016–2017) og hadde ingen merknader.
    Regjeringen har satt ned en kommisjon som har gjennomgått de tre pliktene i tråd med Stortingets vedtak. Kommisjonen som har gjennomgått de tre pliktene leverte sin rapport til Nærings- og fiskeridepartementet 12. oktober. Rapporten ble umiddelbart sendt på høring, med høringsfrist 23. november. For å sikre en forsvarlig oppfølging av rapporten, og vurdering av de innkomne høringsuttalelsene, ser Regjeringen det som nødvendig å bruke noe lenger tid enn de få ukene som da gjenstod av 2016, slik at Regjeringen fremmer sin anbefaling for Stortinget i 2017. Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med en melding om de tre pliktene tidlig i 2017.»

    Vedtak nr. 573, 5. april 2016

    «Stortinget ber regjeringen opprette en ekspertgruppe for å se på prisfastsettelsen i førstehåndsomsetningen for fisk innenfor dagens fiskesalgslagslov, som skal gi råd og veiledning til partene.»

    Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 2015S (2015–2016), jf. Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransekraftig sjømatindustri.
    Regjeringen har beskrevet hvordan anmodningsvedtaket følges opp i Prop. 1 S (2016–2017) for Nærings- og fiskeridepartementet, Del II Budsjettforslag, side 69. Stortinget behandlet omtalen i Innst. 8 S (2016–2017) og hadde ingen merknader.
    Regjeringen opprettet en ekspertgruppe som har sett på førstehåndsomsetningen av fisk, med formål å komme med råd og veiledning til partene innenfor dagens fiskesalgslagslov. Gruppens utredning ble lagt frem for departementet i form av en rapport 16. desember 2016. Regjeringen tar sikte på å orientere Stortinget om rapporten og dens innhold i en egen melding til Stortinget om oppfølgingen av enkelte anmodningsvedtak på det fiskeri- og havbrukspolitiske området. Det tas sikte på at den felles stortingsmeldingen legges frem i løpet av våren 2017.»

    Vedtak nr. 574, 5. april 2016

    «Stortinget ber regjeringen utarbeide en opptrappingsplan for norsk bestands- og ressursforskning med mål om å utvikle og innføre en modell for flerbestandsforvaltning av fiskeriene.»

    Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 215 S (2015–2016), jf. Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransekraftig sjømatindustri.
    Regjeringen har beskrevet hvordan anmodningsvedtaket følges opp i Prop. 1 S (2016–2017) for Nærings- og fiskeridepartementet, Del II Budsjettforslag, s. 131. Stortinget behandlet omtalen i Innst. 12 S (2016–2017) og hadde ingen merknader.
    En arbeidsgruppe bestående av Nærings- og fiskeridepartementet, Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet vil gjennomføre et forprosjekt for avklaring av realistiske og hensiktsmessige mål for en opptrappingsplan for ressursforskningen som kan bidra til større grad av flerbestandsforvaltning. Forprosjektet vil tilrettelegge for at det utarbeides et strategidokument om flerbestandsforvaltning. Stortinget vil bli orientert om strategien i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017.»

    Vedtak nr. 575, 5. april 2016

    «Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for å styrke rekrutteringen til fiskerinæringen.»

    Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Regjeringen omtalte for hvordan anmodningsvedtaket følges opp i Prop. 1 S (2016–2017) for Nærings- og fiskeridepartementet, Del II Budsjettforslag, side 61. Stortinget behandlet omtalen i Innst. 8 S (2016–2017) og hadde ingen merknader.
    Regjeringen er i gang med å utarbeide en strategi for å styrke rekrutteringen til fiskerinæringen. Arbeidet sees i sammenheng med helårs arbeidsplasser i industrien og følger dermed opp anmodningsvedtak 571 og 575 i én felles strategi, jf. omtalen i Prop. 1 S (2016–2017). Det tas sikte på å ferdigstille strategien våren 2017 og at Stortinget vil bli orientert om strategien i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017.»

    Vedtak nr. 576, 5. april 2016

    «Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for bruk av alt restråstoff/biprodukt og insentivordning for ilandføring av hele fisken, herunder utrede og finne rimelig tidspunkt for når innføring av «hele fisken på land» kan skje i Norge.»

    Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 2015 S (2015–2016), jf. Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransekraftig sjømatindustri. Regjeringen har beskrevet hvordan anmodningsvedtaket følges opp i Prop. 1 S (2016–2017) for Nærings- og fiskeridepartementet, Del II Budsjettforslag, side 69. Stortinget behandlet omtalen i Innst. 8 S (2016–2017) og hadde ingen merknader.
    Regjeringen arbeider med å utarbeide en strategi for bruk av alt restråstoff og insentivordning for ilandføring av alt råstoff, jf. omtalen i Prop. 1 S (2016–2017). Det tas sikte på at arbeidet skal ferdigstilles våren 2017 og at Stortinget vil bli orientert om innholdet i strategien i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017.»

    Vedtak nr. 577, 5. april 2016

    «Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for, og konsekvensene av, å stille nasjonalitetskrav for eierskap av fartøy under 15 meter, eller på annen måte sikre nasjonalt eierskap til disse kvotene.»

    Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 2015 S (2015–2016), jf. Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransekraftig sjømatindustri. Regjeringen omtalte hvordan anmodningsvedtaket følges opp i Prop. 1 S (2016–2017) for Nærings- og fiskeridepartementet, Del II Budsjettforslag, side 61. Stortinget behandlet omtalen i Innst. 8 S (2016–2017) og hadde ingen merknader.
    Regjeringen legger opp til å behandle dette vedtaket i en egen melding til Stortinget om oppfølging av enkelte anmodningsvedtak på det fiskeri- og havbrukspolitiske området. Regjeringen tar sikte på å legge fram denne meldingen i løpet av våren 2017.»

    Vedtak nr. 608, 14. april 2016

    «Stortinget ber regjeringen utvide statens eierprinsipper for god eierstyring til også å gjelde mål om likestilling.»

    Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 228 S (2015–2016) jf. Meld. St. 7 (2015–2016) Likestilling i praksis – Like muligheter for kvinner og menn.
    Regjeringen omtalte hvordan anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i Prop. 1 S (2016–2017) for Nærings- og fiskeridepartementet, Del II Budsjettforslag, s. 225. Stortinget behandlet omtalen i Innst. 8 S (2016–2017) og hadde ingen merknader.
    Det følger av Meld. St. 27 (2013–2014) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap (eierskapsmeldingen) at det forventes av styrene i selskap med statlig eierandel at personalpolitikken preges av inkludering og mangfold og at selskapene har etablert strategier og gjennomfører tiltak for å fremme likestilling og annet mangfold i virksomheten, inklusive hvordan det kan legges til rette for flere kvinnelige toppledere. Mål om likestilling følges således allerede opp i selskapsoppfølgingen.
    Det er lang tradisjon for at statens eierprinsipper for god eierstyring fastsettes gjennom eierskapsmeldinger. Regjeringen vil vurdere en eventuell utvidelse av eierprinsipper i forbindelse med neste eierskapsmelding».

    Vedtak nr. 609, 14. april 2016

    «Stortinget ber regjeringen sette seg som ambisjon, og jobbe for, at minst 40 prosent av selskapene der staten har eierandel, skal ha kvinnelig styreleder.»

    Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 228 S (2015–2016) jf. Meld. St. 7 (2015–2016) Likestilling i praksis – Like muligheter for kvinner og menn.
    Regjeringen beskrev hvordan anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i Prop. 1 S (2016–2017) for Nærings- og fiskeridepartementet, Del II Budsjettforslag, s. 225. Stortinget behandlet omtalen i Innst. 8 S (2016–2017) og hadde ingen merknader.
    Regjeringen har i Meld. St. 27 (2013–2014) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap (eierskapsmeldingen) kapittel 8.2.7 uttrykt en klar ambisjon om en mest mulig lik representasjon mellom kjønnene ved styreutvelgelse, herunder å øke andelen kvinnelige styreledere i selskaper med statlig eierandel. Det er i eierskapsmeldingen ikke satt et konkret mål for andelen kvinner blant styrelederne. Det følger av statens eierprinsipp 6 i eierskapsmeldingen at styresammensetningen skal være kjennetegnet av kompetanse, kapasitet og mangfold ut fra det enkelte selskaps egenart, og at styret i det enkelte selskap samlet sett skal representere den ønskede kompetanse ut fra selskapets formål, virksomhetsområde, utfordringer og statens mål med eierskapet.
    46 pst. av selskapene med statlig eierandel1 hadde kvinnelig styreleder per 30. september 2016. Ambisjonen om at minst 40 pst. av selskapene skal ha kvinnelig styreleder er dermed oppfylt. Anmodningsvedtaket følges opp framover ved at Regjeringen fortsatt jobber for å øke andelen kvinnelige styreledere.»

    Vedtak nr. 614, 14. april 2016

    «Stortinget ber regjeringen jobbe for at ledergrupper i selskapene der staten har eierandel, direktorater og statsetater skal bestå av minst 40 prosent av begge kjønn.»

    Den delen av vedtak nr. 614 som gjelder direktorater og statsetater er fulgt opp og omtalt under Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

    Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 228 S (2015–2016), jf. Meld. St. 7 (2015–2016) Likestilling i praksis – Like muligheter for kvinner og menn. Regjeringen omtalte hvordan anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i Prop. 1 S (2016–2017) for Nærings- og fiskeridepartementet, Del II Budsjettforslag, s. 225. Stortinget behandlet omtalen i Innst. 8 S (2016–2017) og hadde ingen merknader.
    Regjeringen forstår henvisningen til «ledergrupper» i anmodningsvedtaket som en henvisning til selskapets toppledergruppe. Rekruttering til lederstillinger i selskapene er en oppgave for selskapenes styre og administrasjon. Som eier kan staten ha forventninger. Det følger av Meld. St. 27 (2013–2014) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap (eierskapsmeldingen) at det forventes av styrene i selskap med statlig eierandel at personalpolitikken preges av inkludering og mangfold og at selskapene har etablert strategier og gjennomfører tiltak for å fremme likestilling og annet mangfold i virksomheten, inklusive hvordan det kan legges til rette for flere kvinnelige toppledere. Forventningene i eierskapsmeldingen følges opp gjennom de enkelte departementenes eierskapsutøvelse, og slik redegjort for Stortinget ved tidligere anledninger arbeides det i flere selskaper godt med disse spørsmålene. Det må imidlertid erkjennes at en bedring krever langsiktig arbeid.
    Regjeringen legger opp til å komme tilbake til Stortinget med en orientering i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017.»

    Vedtak nr. 637, 3. mai 2016

    «Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi som beskriver hvordan myndighetene kan legge til rette for ytterligere etablering av grønne datasentre i Norge.»

    Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 238 S (2015–2016), jf. Dokument 8:36 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Breivik, Iselin Nybø, Hans Fredrik Grøvan, Kjell Ingolf Ropstad, Torill Eidsheim, Ingunn Foss, Sivert Bjørnstad, Åse Michaelsen, Terje Aasland og Odd omland om strategi for utbygging av fiberkabler og grønne datasentre. NFD vil lede arbeidet med å utarbeide en strategi for etablering av datasentre i Norge. Berørte departement vil bli involvert i arbeidet.»

    Vedtak nr. 835, 9. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen utrede hvordan en risikoordning for offentlige anskaffelser kan utformes og komme tilbake til Stortinget med en sak på egnet måte.»

    Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 358 L (2015–2016), jf. Prop. 51 L (2015–2016).
    Regjeringen omtalte hvordan anmodningsvedtaket følges opp i Prop. 1 S (2016–2017) for Nærings- og fiskeridepartementet, Del II Budsjettforslag, s. 131. Stortinget behandlet omtalen i Innst. 8 S (2016–2017) og hadde ingen merknader.
    Regjeringen vil at offentlige anskaffelser skal være en drivkraft for innovasjon og omstilling. Vi vil sørge for at offentlig sektor som kunde bidrar til å ta i bruk og utvikle nye og innovative løsninger. Med den nye loven om offentlige anskaffelser som trer i kraft 1. januar 2017 innfører vi en ny prosedyre, innovasjonspartnerskapet. Denne prosedyren gir oppdragsgiveren mulighet til uforpliktende dialog med flere potensielle leverandører tidlig i prosessen. Dette vil åpne opp for flere nye innovative løsninger.
    Innovasjon Norge gjennomfører et pilotprosjekt under OFU-ordningen (Forsknings- og utviklingskontrakter) i samarbeid med Nasjonalt program for leverandørutvikling (LUP) og Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Piloten tester ut innovasjonspartnerskap og handlingsrommet for OFU-ordningen i situasjoner som ikke gjelder offentlige utviklingskontrakter. Prosjektet kan gi nyttige erfaringer knyttet til muligheten for risikoavlastning ved en innovativ offentlig anskaffelse.
    Regjeringen ønsker en god gjennomføring av det nye anskaffelsesregelverket og å se hvordan det blir tatt i bruk av oppdragsgiverne. Vi ønsker også å inkludere erfaringer fra Innovasjon Norges pilotprosjekt i vurderingen av en eventuell ny ordning for risikoavlastning.»

    Vedtak nr. 919, 15. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen vurdere å implementere forslagene fra Fiskarlaget og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

    Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 416 S (2015–2016), jf. Dokument 8:105 S (2015–2016). Regjeringen omtalte hvordan anmodningsvedtaket følges opp i Prop. 1 S (2016–2017) for Nærings- og fiskeridepartementet, Del II Budsjettforslag, side 61. Stortinget behandlet omtalen i Innst. 8 S (2016–2017) og hadde følgende flertallsmerknad:
    Flertallet registrerer at instruksen ikke er endret. Regjeringen har ikke meldt tilbake til Stortinget hvilke vurderinger som er gjort av forslagene fra Fiskarlaget. Flertallet ber om at en oversikt over utviklingen i de berørte flåtegruppene siden instruksen kom, og utfallet av vurderingen av forslagene fra Fiskarlaget, blir forelagt Stortinget senest i forbindelse med oppfølgingen av Eidesen-utvalgets NOU.
    Regjeringen legger opp til å behandle dette vedtaket i en egen melding til Stortinget om oppfølging av enkelte anmodningsvedtak på det fiskeri- og havbrukspolitiske området. Regjeringen tar sikte på å legge fram denne meldingen i løpet av våren 2017.».

    2.13 Olje- og energidepartementet

    Vedtak nr. 50, 1. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med energimeldingen legge frem en strategi som bidrar til realisering av demonstrasjonsprosjekter for flytende havvind og andre former for havbasert fornybar teknologi, og ser på mulighetene for norsk leverandørindustris utvikling innenfor fornybar energiproduksjon.»

    Olje- og energidepartementet uttaler i brev 19. desember 2016:

    «Dokumentet som ligger til grunn for saken er representantforslag fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson om satsing på flytende vindkraft i Norge, jf. Dokument 8:118 S (2014–2015) og Innst. 70 S (2015–2016).
    Anmodningsvedtaket ble fulgt opp i Meld. St. 25 (2015–2016) om energipolitikken mot 2030, jf. kap. 15.3.4 En strategi for havbasert fornybar energi. Det vises til omtale i Prop. 1 S (2016–2017).
    Energi- og miljøkomiteens flertall hadde ved behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket, jf. Innst. 9 S (2016–2017).»

    Vedtak nr. 56, 1. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen sørge for at utvikling av ny og umoden teknologi for utslippsreduksjoner i skipsfarten tillegges vekt i utarbeidelsen av ny avtale og mandat for Enova.»

    Olje- og energidepartementet uttaler i brev 19. desember 2016:

    «Dokumentene som ligger til grunn for saken er representantforslag fra stortingsrepresentantene Else-May Botten, Eirik Sivertsen, Eirin Sund, Magne Rommetveit og Terje Aasland om bruk av nullutslippsteknologi i fergetransporten og bruk av ny teknologi i nærskipsfarten, jf. Dokument 8:126 S (2015–2015) og Innst. 78 S (2015–2016).
    Vedtaket er fulgt opp i forbindelse med inngåelse av ny styringsavtale mellom Olje- og energidepartementet og Enova, som vil gjelde fra 2017 til 2020. Den nye avtalen vil gis en nærmere omtale i statsbudsjettet for 2018, jf. Prop. 1 S (2016–2017).
    Energi- og miljøkomiteen hadde ved behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket, jf. Innst. 9 S (2016–2017).»

    Vedtak nr. 69, 3. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen forberede opprettelse av Fornybar AS («Greenfund»). Fondet skal sammen med private kunne investere i selskaper som utvikler og benytter grønn teknologi, herunder for eksempel fornybar energi, hydrogen, energilagring, transportløsninger med lave klimatrykk, reduksjon, fjerning, transport og lagring av CO2, energieffektive industriprosesser, og innrettet slik at selskapet forventes å gi markedsmessig avkastning over tid. Stortinget ber regjeringen utrede hvordan et slikt selskap kan operasjonaliseres når det gjelder investeringsmandat, organisering, budsjettering og om det vil virke utløsende på denne typen investeringer i lys av eksisterende virkemidler, samt om slike investeringer bør begrenses til Norge eller ha globalt mandat, og komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett 2016. Det tas sikte på at fondet over tid får en forvaltningskapital på 20 mrd. kroner.»

    Olje- og energidepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Dokumentene som ligger til grunn for saken er Meld. St. 1 (2015–2016) Nasjonalbudsjettet 2016 og Innst 2 S (2015–2016).
    Regjeringen la i Prop. 122 S (2015–2016) frem enkelte overordnede avklaringer for arbeidet med «Fornybar AS» og varslet at regjeringen kommer tilbake med et konkret forslag til investeringsmandat, organisering og budsjettering for «Fornybar AS» i statsbudsjettet for 2017, jf. egen omtale og forslag under kap. 1825, post 95 og post 96 i Prop. 1 S (2016–2017).
    Energi- og miljøkomiteen hadde ved behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket, jf. Innst. 9 S (2016–2017).»

    Vedtak nr. 81, 3. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen opplyse om ordningen med rettighetsbasert tilskudd/skattefradrag for ENØK-tiltak og gi en status i revidert nasjonalbudsjett 2016 for hvilke tiltak som er/blir iverksatt for å få utnyttet rammen til denne ordningen.»

    Olje- og energidepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Dokumentene som ligger til grunn for saken er Meld. St. 1 (2015–2016) Nasjonalbudsjettet 2016 og Innst 2 S (2015–2016).
    Regjeringen la i Meld. St. 2 (2015–2016) Revidert nasjonalbudsjett 2016 fram en status for Enovas ordning for ENØK-tiltak i private husholdninger (Enovatilskuddet) og hvilke tiltak som har blitt iverksatt for å få utnyttet rammen i ordningen, jf. kap. 4.4 Status for støtte til ENØK-tiltak i private husholdninger. Det vises til omtale i Prop. 1 S (2016–2017).
    Energi- og miljøkomiteens flertall hadde ved behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket, jf. Innst. 9 S (2016–2017).»

    Vedtak nr. 82, 3. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med ny avtale og mandat for Enova rettighetsfeste støtten til offentlig tilgjengelig ladeinfrastrukur for elbil frem til 2020. Støtten vil ikke gjelde for privatpersoner. Enovas program for utrulling av hurtigladere i transportkorridorene mellom byene videreføres etter dagens prinsipper.»

    Olje- og energidepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Dokumentene som ligger til grunn for saken er Meld. St. 1 (2015–2016) Nasjonalbudsjettet 2016 og Innst 2 S (2015–2016).
    Vedtaket er fulgt opp i forbindelse med inngåelse av ny styringsavtale mellom Olje- og energidepartementet og Enova, som vil gjelde fra 2017 til 2020. Den nye avtalen vil gis en nærmere omtale i statsbudsjettet for 2018, jf. Prop. 1 S (2016–2017).
    Energi- og miljøkomiteens flertall hadde ved behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket, jf. Innst. 9 S (2016–2017).»

    Vedtak nr. 83, 3. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen etablere en støtteordning for hydrogenfyllestasjoner i forbindelse med utarbeidelse av ny avtale og mandat for Enova.»

    Olje- og energidepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Dokumentene som ligger til grunn for saken er Meld. St. 1 (2015–2016) Nasjonalbudsjettet 2016 og Innst 2 S (2015–2016).
    Vedtaket er fulgt opp i forbindelse med inngåelse av ny styringsavtale mellom Olje- og energidepartementet og Enova, som vil gjelde fra 2017 til 2020. Den nye avtalen vil gis en nærmere omtale i statsbudsjettet for 2018, jf. Prop. 1 S (2016–2017).
    Energi- og miljøkomiteens flertall hadde ved behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket, jf. Innst. 9 S (2016–2017).»

    Vedtak nr. 85, 3. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen utarbeide og sende på høring endringer i regelverket slik at hele produksjonen av strøm fra solceller i plusshus, ikke bare overskuddet man sender ut i strømnettet, inkluderes i ordningen med grønne sertifikater.»

    Olje- og energidepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Dokumentene som ligger til grunn for saken er Meld. St. 1 (2015–2016) Nasjonalbudsjettet 2016 og Innst 2 S (2015–2016).
    Vedtaket er fulgt opp ved at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har fastsatt regler for plusskundeordningen i forskrift om måling og avregning og kontrollforskriften. Endringene trer i kraft fra 1. januar 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017).
    Energi- og miljøkomiteen hadde ved behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket, jf. Innst. 9 S (2016–2017).»

    Vedtak nr. 404, 18. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen legge frem sak om varig flomvern i Opovassdraget i løpet av 2016, hvor alle aktuelle tiltak, inkludert konsesjonsbehandling av nedre del av vassdraget, vurderes.»

    Olje- og energidepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Dokumentene som ligger til grunn for saken er Prop. 1 S (2015–2016), Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) og Innst. 9 S (2015–2016).
    Olje- og energidepartementet har i Prop. 11 S (2016–2017) lagt fram forslag om at Stortinget åpner for konsesjonsbehandling av planer om kombinert utbygging av flomtunnel og vannkraftverk i nedre del av Opovassdraget i Odda kommune i Hordaland. Ved Stortingets behandling 7. desember 2016 sluttet Stortinget seg til forslaget om å åpne for konsesjonsbehandling av plan om kombinert utbygging av flomtunnel og vannkraftverk i nedre del av Opovassdraget i Odda kommune i Hordaland, jf. Innst. 110 S (2016–2017).»

    Vedtak nr. 685, 23. mai 2016

    «Stortinget ber regjeringen sikre realisering av minst ett CCS-anlegg for å bidra til at Norge når sitt nasjonale klimamål for 2020.»

    Olje- og energidepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Dokumentene som ligger til grunn for saken er representantforslag fra Heikki Eidsvoll Holmås, Kirsti Bergstø og Siv Elin Hansen om oppfølging av klimaavtalen fra Paris frem mot 2020, jf Dokument 8:50 S (2015–2016), Innst. 275 S (2015–2016).
    Regjeringen redegjorde for arbeidet med å realisere fullskala CO2-håndtering i Norge i statsbudsjettet for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017). Det vises videre til skriftlig spørsmål fra representanten Aasland (AP) datert 30. juni 2016 og Olje- og energiministerens svar av 6. juli 2016. Et forsvarlig prosjektutviklingsløp tilsier at et fullskala fangst, transport og lagringsprosjekt kan stå ferdig i 2022.
    Energi- og miljøkomiteens flertall hadde ved behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket, jf. Innst. 9 S (2016–2017).»

    Vedtak nr. 686, 23. mai 2016

    «Stortinget ber regjeringen stimulere til økt bruk av hydrogen som reduksjonsmiddel gjennom risikoavlastning og støtte til industriskala demonstrasjonsanlegg og fullskala pilotprosjekt.»

    Olje- og energidepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Dokumentene som ligger til grunn for saken er representantforslag fra stortingsrepresentantene Heikki Eidsvoll Holmås, Kirsti Bergstø og Siv Elin Hansen om oppfølging av klimaavtalen fra Paris frem mot 2020, jf Dokument 8:50 S (2015–2016), Innst. 275 S (2015–2016).
    Vedtaket er fulgt opp i forbindelse med inngåelse av ny styringsavtale mellom Olje- og energidepartementet og Enova, som vil gjelde fra 2017 til 2020. Den nye avtalen vil gis en nærmere omtale i statsbudsjettet for 2018, jf. Prop. 1 S (2016–2017).
    Energi- og miljøkomiteen hadde ved behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket, jf. Innst. 9 S (2016–2017).»

    Vedtak nr. 687, 23. mai 2016

    «Stortinget ber regjeringen stimulere til økt bruk av trekull i ferrolegeringsindustrien gjennom risikoavlastning og støtte til industriskala demonstrasjonsanlegg og fullskala pilotprosjekt for norsk produksjon av trekull.»

    Olje- og energidepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Dokumentene som ligger til grunn for saken er representantforslag fra stortingsrepresentantene Heikki Eidsvoll Holmås, Kirsti Bergstø og Siv Elin Hansen om oppfølging av klimaavtalen fra Paris frem mot 2020, jf. Dokument 8:50 S (2015–2016), Innst. 275 S (2015–2016).
    Vedtaket er fulgt opp i forbindelse med inngåelse av ny styringsavtale mellom Olje- og energidepartementet og Enova, som vil gjelde fra 2017 til 2020. Den nye avtalen vil gis en nærmere omtale i statsbudsjettet for 2018, jf. Prop. 1 S (2016–2017).
    Energi- og miljøkomiteen hadde ved behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket, jf. Innst. 9 S (2016–2017).»

    Vedtak nr. 869, 13. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen senest i 2017 sørge for en støtteordning til realisering av demonstrasjonsprosjekt for flytende havvind og andre former for havbasert fornybar teknologi.»

    Olje- og energidepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Dokumentene som ligger til grunn for saken er Meld. St. 25 (2015–2016) og Innst. 401 S (2015–2016) om energipolitikken frem mot 2030.
    Vedtaket er fulgt opp i forbindelse med inngåelse av ny styringsavtale mellom Olje- og energidepartementet og Enova, som vil gjelde fra 2017 til 2020. Den nye avtalen vil gis en nærmere omtale i statsbudsjettet for 2018, jf. Prop. 1 S (2016–2017).
    Energi- og miljøkomiteens flertall hadde ved behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket, jf. Innst. 9 S (2016–2017).»

    Vedtak nr. 870, 13. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om 10 TWh redusert energibruk i eksisterende bygg sammenlignet med dagens nivå.»

    Olje- og energidepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Dokumentene som ligger til grunn for saken er Meld. St. 25 (2015–2016) og Innst. 401 S (2015–2016) om energipolitikken frem mot 2030.
    Regjeringen vil komme tilbake med en oppfølging i statsbudsjettet for 2018, jf. Prop. 1 S (2016–2017).
    Energi- og miljøkomiteens flertall hadde ved behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket, jf. Innst. 9 S (2016–2017).»

    Vedtak nr. 872, 13. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen i ny avtale og mandat for Enova sikre støtte til etablering av et nettverk av hydrogenstasjoner i de største byene og korridorene mellom, og sørge for at de første stasjonene etableres i 2017.»

    Olje- og energidepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Dokumentene som ligger til grunn for saken er Meld. St. 25 (2015–2016) og Innst. 401 S (2015–2016) om energipolitikken frem mot 2030.
    Vedtaket er fulgt opp i forbindelse med inngåelse av ny styringsavtale mellom Olje- og energidepartementet og Enova, som vil gjelde fra 2017 til 2020. Den nye avtalen vil gis en nærmere omtale i statsbudsjettet for 2018, jf. Prop. 1 S (2016–2017).
    Energi- og miljøkomiteens flertall hadde ved behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket, jf. Innst. 9 S (2016–2017).»

    Vedtak nr. 877, 13. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen gjennom Enova utrede ulike modeller for å støtte infrastruktur og utrullingsprosjekter for biogassforsyning og -kjøretøy.»

    Olje- og energidepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Dokumentene som ligger til grunn for saken er Meld. St. 25 (2015–2016) og Innst. 401 S (2015–2016) om energipolitikken frem mot 2030.
    Olje- og energidepartementet har fulgt opp vedtaket i oppdragsbrevet til Enova for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017).
    Energi- og miljøkomiteens flertall hadde ved behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket, jf. Innst. 9 S (2016–2017).»

    Vedtak nr. 882, 13. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen igangsette en utredning av verdikjeden og en finansieringsmodell for fangst og lagring av CO2.»

    Olje- og energidepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Dokumentene som ligger til grunn for saken er Meld. St. 25 (2015–2016) «Kraft til endring» og Innst. 401 S (2015–2016) om energipolitikken frem mot 2030.
    Det vises til omtale i statsbudsjettet for 2017 og mulighetsstudien av fullskala CO2-håndteringsprosjekter i Norge, som ble lagt frem 4. juli 2016. Insentivstruktur og rammevilkår, herunder spørsmål knyttet til finansieringsmodell, er drøftet i mulighetsstudien, og disse spørsmålene vil stå sentralt i det videre arbeid med fullskala CO2-håndtering, jf. Prop. 1 S (2016–2017). Mulighetsstudien viser at det er mulig å etablere en kjede som omfatter fangst, transport og lagring av CO2. Hovedformålet med regjeringens arbeid med CO2-håndtering er å bidra til læring og kostnadsreduksjoner, jf. regjeringens strategi for CO2-håndtering, som ble presentert i Prop. 1 S (2014–2015). Som redegjort for i Prop. 1 S (2016–2017) er etablering av verdikjeder for CO2 -håndtering en viktig del av dette.
    Energi- og miljøkomiteen hadde ved behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket, jf. Innst. 9 S (2016–2017).»

    Vedtak nr. 883, 13. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen sikre at Enova har mulighet til å støtte realisering av lavutslippsteknologi i industrien og ren produksjonsteknologi innen alle de største norske industrigrenene, herunder nye produksjonsprosesser, hydrogen og biokarbon som reduksjonsmiddel, og skifte fra fossilt til fornybart råstoff i industrien.»

    Olje- og energidepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Dokumentene som ligger til grunn for saken er Meld. St. 25 (2015–2016) «Kraft til endring» og Innst. 401 S (2015–2016) om energipolitikken frem mot 2030.
    Vedtaket er fulgt opp i forbindelse med inngåelse av ny styringsavtale mellom Olje- og energidepartementet og Enova, som vil gjelde fra 2017 til 2020. Den nye avtalen vil gis en nærmere omtale i statsbudsjettet for 2018, jf. Prop. 1 S (2016–2017).
    Energi- og miljøkomiteens flertall hadde ved behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket, jf. Innst. 9 S (2016–2017).»

    Vedtak nr. 884, 13. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen etablere et program for lavutslippsteknologi for olje- og gassektoren og slik bidra til lavutslippsløsninger i olje- og gassnæringen. Programmet bør utvikles i samarbeid med partene i næringen som en del av eller som et supplement til «veikartet for høy produksjon og lave utslipp» som partene i næringen nå utarbeider. Målet er at nye installasjoner som har et driftspotensial utover 2050, driftes etter et slikt prinsipp.»

    Olje- og energidepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Dokumentene som ligger til grunn for saken er Meld. St. 25 (2015–2016) Kraft til endring og Innst. 401 S (2015–2016) om energipolitikken frem mot 2030.
    Lavutslippsteknologi for olje- og gassektoren er en sentral del i Olje- og energidepartementets arbeid med forskning og teknologiutvikling. Departementet er i dialog med Norges forskningsråd om hvordan satsingen på lavutslippsteknologi i petroleumssektoren kan styrkes, og vil ta initiativ til en utredning av tiltak for å styrke innsatsen. Stortinget har bedt om at programmet etableres i samarbeid med partene i næringen og at det settes i sammenheng med Konkrafts veikart for norsk sokkel. Tiltakene som utredes vil bli vurdert i sammenheng med forslagene som er lagt fram i Konkrafts veikart. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med forslag til styrket innsats på lavutslippsteknologi for olje- og gassektoren senest i statsbudsjettet for 2018, jf. Prop. 1 S (2016–2017).
    Energi- og miljøkomiteen hadde ved behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket, jf. Innst. 9 S (2016–2017).»

    Vedtak nr. 885, 13. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen fremme en sak til Stortinget innen våren 2017, hvor det gis en grundig gjennomgang av pågående prosesser og regelverksutvikling under EUs energiunion, og med orientering om hvilke grep som tas for å sikre norske energiinteresser. Stortinget ber videre regjeringen redegjøre for konsekvensene av energiunionen samlet sett for Norge.»

    Olje- og energidepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:

    «Dokumentene som ligger til grunn for saken er Meld. St. 25 (2015–2016) og Innst. 401 S (2015–2016) om energipolitikken frem mot 2030.
    Olje- og energidepartementet følger EUs arbeid med en energiunion, både i den tidlige regelverksutviklingen i EU, og i forbindelse med EØS-prosesser etter at rettsakter er vedtatt i EU. Europakommisjonen fremmet i forbindelse med den såkalte «vinterpakken» nye forslag på energiområdet i november 2016. Olje- og energidepartementet vil fremme en sak for Stortinget om arbeidet med energiunionen våren 2017, jf. Prop. 1 S 2016–2017).
    Energi- og miljøkomiteen hadde ved behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket, jf. Innst. 9 S (2016–2017).»

    2.14 Samferdselsdepartementet

    Vedtak nr. 52, 1. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan utviklingen av ny teknologi for reduksjon av CO2-utslipp i fergesektoren kan akselereres, og ber regjeringen rapportere om dette arbeidet i revidert nasjonalbudsjett.»

    Samferdselsdepartementet uttaler i brev 11. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Aasland, Eirik Sivertsen, Else-May Botten, Eirin Sund og Magne Rommetveit om bruk av nullutslippsteknologi og bruk av ny teknologi i nærskipsfarten, jf. Dokument 8:126 S (2014–2015) og Innst. 78 S (2015–2016).»

    Det opplyses i pkt. 7.5 i Prop. 1 S (2016–2017) for Samferdselsdepartementet at anmodningsvedtaket er fulgt opp i Prop. 126 S (2015–2016) Nokre saker om luftfart, veg, særskilde transporttiltak og jernbane, jf. pkt. 6. I Innst. 406 (2015–2016) uttalte transport- og kommunikasjonskomiteen:

    «Komiteen merker seg at departementet følger opp arbeidet med miljøkrav innen offentlig sektor, for å sikre at nye investeringer i sektoren gjøres bærekraftig.»

    Vedtak nr. 53, 1. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen vurdere om det vil være behov for å standardisere fergekontrakter, og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med vurderingen i revidert nasjonalbudsjett.»

    Samferdselsdepartementet uttaler i brev 11. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Aasland, Eirik Sivertsen, Else-May Botten, Eirin Sund og Magne Rommetveit om bruk av nullutslippsteknologi og bruk av ny teknologi i nærskipsfarten, jf. Dokument 8:126 S (2014–2015) og Innst. 78 S (2015–2016).
    Det opplyses i pkt. 7.5 i Prop. 1 S (2016–2017) for Samferdselsdepartementet at anmodningsvedtaket er fulgt opp i Prop. 126 S (2015–2016) Nokre saker om luftfart, veg, særskilde transporttiltak og jernbane, jf. pkt. 6, jf. Innst. 406 S (2015–2016) og merknad sitert under anmodningsvedtak nr. 52.»

    Vedtak nr. 54, 1. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen vurdere om det er nødvendig å innføre egne tilskuddsordninger rettet mot fylkeskommunene eller ytterligere styrke eksisterende ordninger for bruk av ny teknologi i offentlige anbud, og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med vurderingen i revidert nasjonalbudsjett.»

    Samferdselsdepartementet uttaler i brev 11. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Aasland, Eirik Sivertsen, Else-May Botten, Eirin Sund og Magne Rommetveit om bruk av nullutslippsteknologi og bruk av ny teknologi i nærskipsfarten, jf. Dokument 8:126 S (2014–2015) og Innst. 78 S (2015–2016).
    Det opplyses i pkt. 7.5 i Prop. 1 S (2016–2017) for Samferdselsdepartementet at anmodningsvedtaket er fulgt opp i Prop. 126 S (2015–2016) Nokre saker om luftfart, veg, særskilde transporttiltak og jernbane, jf. pkt. 6, jf. Innst. 406 S (2015–2016) og merknad sitert under anmodningsvedtak nr. 52.»

    Vedtak nr. 55, 1. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen sørge for at det stilles strenge krav til støy og NOX- og partikkelutslipp i anbudsprosessene.»

    Samferdselsdepartementet uttaler i brev 11. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Aasland, Eirik Sivertsen, Else-May Botten, Eirin Sund og Magne Rommetveit om bruk av nullutslippsteknologi og bruk av ny teknologi i nærskipsfarten, jf. Dokument 8:126 S (2014–2015) og Innst. 78 S (2015–2016).
    Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 7.5 i Prop. 1 S (2016–2017) for Samferdselsdepartementet. Det opplyses at kravene i retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) legges til grunn ved kjøp av ferjetjenester på riksvegferjesamband. For overfarten stilles strengere krav i anbudene enn minimumskravene i retningslinjene. Videre opplyses det at Norge har sluttet seg til FNs konvensjon til forhindring av marin forurensning fra skip som omfatter utslipp av NOx. På riksvegferjesamband stilles det krav til null- og lavutslippsteknologi når teknologien tilsier det. Krav som medfører en stor grad av elektrisk drift vil, i tillegg til å redusere klimagassutslipp, også bidra til å redusere lokale utslipp fra ferjedriften.
    Transport- og kommunikasjonskomiteen har i Innst. 13 S (2016–2017) ikke merknader.»

    Vedtak nr. 58, 1. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at nye fergeanbud utlyses så tidlig som mulig, uten å avslutte tidligere inngåtte kontrakter, for å sikre god tid til nybygging og utbedring av ferger og rutebåter.»

    Samferdselsdepartementet uttaler i brev 11. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Aasland, Eirik Sivertsen, Else-May Botten, Eirin Sund og Magne Rommetveit om bruk av nullutslippsteknologi og bruk av ny teknologi i nærskipsfarten, jf. Dokument 8:126 S (2014–2015) og Innst. 78 S (2015–2016).
    Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 7.5 i Prop. 1 S (2016–2017) for Samferdselsdepartementet. Det opplyses at god tid fra utlysning til kontraktoppstart ved utlysning av ferjeanbud er en viktig forutsetning for å skape konkurranse i ferjemarkedet. Behov og muligheter for i større grad å koordinere utlysning av ferjeanbud vil inngå som en del av Vegdirektoratets tiltaksanalyse for utvikling av ferjemarkedet på lang sikt. Resultatene av tiltaksanalysen vil bli fulgt opp i Nasjonal transportplan 2018–2029.
    Transport- og kommunikasjonskomiteen har i Innst. 13 S (2016–2017) ikke merknader.»

    Vedtak nr. 59, 1. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak som sikrer at alle fylkeskommunale og kommunale ferger og hurtigbåter benytter lav- eller nullutslippsteknologi ved nye anbud og på ruter i egenregi.»

    Samferdselsdepartementet uttaler i brev 11. januar 2016:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Aasland, Eirik Sivertsen, Else-May Botten, Eirin Sund og Magne Rommetveit om bruk av nullutslippsteknologi og bruk av ny teknologi i nærskipsfarten, jf. Dokument 8:126 S (2014–2015) og Innst. 78 S (2015–2016).
    Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 7.5 i Prop. 1 S (2016–2017) for Samferdselsdepartementet. Det opplyses at fylkeskommunal ferjedrift blir finansiert av billettinntekter og fylkeskommunenes frie midler. Ett av hovedprinsippene som ligger til grunn for inntektssystemet, er at det ikke skal gi insentiv eller føringer for fylkeskommunenes prioriteringer. Fylkeskommuner og kommuner kan søke om støtte for bruk av ny teknologi gjennom statlige støtteordninger. I 2015 og 2016 har Enova tildelt over 400 mill. kroner til Hordaland, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Støtten vil føre til flere batteriferjer og plugg-inn-hybrid ferjer. Videre opplyses det at det i revidert nasjonalbudsjett for 2016 ble bevilget 65 mill. kroner til å utvikle og innføre lav- og nullutslippsteknologi i all skipsfart med innenriksoperasjoner. Ordningen er nå etablert, og private aktører, slik som rederier, verft og utstyrsleverandører kan søke om støtte til å utvikle og implementere lav- og nullutslippsløsninger i skipsfarten. Fylkeskommuner og kommuner kan søke om støtte til å ta i bruk null- og lavutslippsløsninger i ferjesamband.
    Transport- og kommunikasjonskomiteen har i Innst. 13 S (2016–2017) ikke merknader.»

    Vedtak nr. 71, 3. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen omdanne rentekompensasjonsordningen for bompengeselskaper for 2016 til en rentetilskuddsordning til de prosjektene som har vært gjennom lokalpolitisk behandling og/eller stortingsbehandling etter Prop. 119 S (2013–2014) om bl.a. overgangsordning for rentekompensasjonsordningen. Regjeringen bes snarest mulig og senest i statsbudsjettet for 2017 vurdere andre alternative innretninger for å oppnå lavere finansierings- og innkrevingskostnader i tråd med intensjonen i bompengereformen. Grunnlaget for å redusere beregningsteknisk rente og en vurdering av statlige lån til etablerte og nye bompengeprosjekter inngår i vurderingen. Rentetilskuddsordningen vil for 2016 dermed gjelde for prosjekter som er fremlagt for Stortinget fra Prop. 119 S (2013–2014) til 21. november 2015. Nye bompengeproposisjoner må baseres på vurdering ovenfor.»

    Samferdselsdepartementet uttaler i brev 11. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er bl.a. Innst. 2 S (2015–2016) om nasjonalbudsjettet 2016 og forslaget til statsbudsjett for 2016.
    Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 7.5 i Prop. 1 S (2016–2017) for Samferdselsdepartementet. I omtalen viser departementet til at regjeringen har vurdert ulike innretninger for å oppnå lavere finansierings- og innkrevingskostnader for bompengeselskapene og sett på andre måter å redusere bilistenes bompengeutgifter. Det ble under 21.40 Særskilte transporttiltak foreslått en ny tilskuddsordning for å redusere bompengetakstene utenfor byområdene. Videre ble det under 21.30 Vegformål foreslått nye rutiner for håndtering av usikkerhet i finansieringsanalyser for bompengeprosjekter.
    Transport- og kommunikasjonskomiteen har i Innst. 13 S (2016–2017) ikke merknader.»

    Vedtak nr. 78, 3. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen gi en reduksjon i landingsavgiftene på 25 pst. for fly som bruker 25 pst. bærekraftig biodrivstoff. Regjeringen tar sikte på å erstatte denne ordningen med et omsetningskrav for bærekraftig biodrivstoff i flydrivstoff fra 1. januar 2018.»

    Samferdselsdepartementet uttaler i brev 11. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er bl.a. Innst. 2 S (2015–2016) om nasjonalbudsjettet 2016 og forslaget til statsbudsjett for 2016.
    Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 7.5 i Prop. 1 S (2016–2017) for Samferdselsdepartementet. Der går det fram at etter Samferdselsdepartementets vurdering er det ikke rettslig mulig å gi rabatt i lufthavnavgiftene til flyselskaper som benytter biodrivstoff. Når det gjelder spørsmålet om et omsetningskrav for bærekraftig biojetdrivstoff, vil regjeringen komme tilbake til det i Nasjonal transportplan 2018–2029.
    Transport- og kommunikasjonskomiteen har i Innst. 13 S (2016–2017) ikke merknader.»

    Vedtak nr. 80, 3. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen utarbeide krav om eller iverksette tiltak som gjør at alle nye offentlige kjøretøy og alle nye drosjer, ferjer, rutebåter og dieseltog benytter lav- eller nullutslippsteknologi når teknologien tilsier dette. Krav og tiltak skal være på plass innen 1. januar 2017. Regjeringen orienterer Stortinget om fremdrift i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2016. Det lages en egen strategi for Nordlandsbanen.»

    Samferdselsdepartementet uttaler i brev 11. januar 2016:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er bl.a. Innst. 2 S (2015–2016) om nasjonalbudsjettet 2016 og forslaget til statsbudsjett for 2016.
    Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 7.5 i Prop. 1 S (2016–2017) for Samferdselsdepartementet. Videre ble det gitt en foreløpig omtale i Prop. 126 S (2015–2016) Nokre saker om luftfart, veg, særskilde transporttiltak og jernbane, jf. pkt. 6.
    Det opplyses i Prop. 1 S (2016–2017) at regjeringen arbeider løpende med å fremme lav- og nullutslippsteknologi innen transport. Det går bl.a. fram at:

    • endringer i yrkestransportloven og lov om offentlige anskaffelser (forskrift om miljøkrav) gir hjemmel til i forskrift å fastsette krav til utslipp av forurensende stoffer ved offentlige anskaffelser av kjøretøy, jf. Prop. 129 L (2015–2016)

    • forslag om hjemmel i yrkestransportlova for løyvemyndigheten til å kunne kreve at det brukes lav- eller nullutslippskjøretøy i drosjenæringen, jf. Prop. 140 L (2015–2016)

    • krav til lav- og nullutslippsteknologi i anbudene til riksvegferjene som er lyst ut i 2016 og lyses ut i 2017. Staten har i dag ikke hjemmelsgrunnlag til å pålegge krav om lav- og nullutslippsteknologi i fylkeskommunale og kommunale ferjeanbud eller rutebåtanbud, jf. anmodningsvedtak nr. 59.

    • tiltak for jernbane omtales i Nasjonal transportplan for 2018–2029.

    • investeringsstøtte til energi- og klimatiltak innen transport der regjeringen har gitt Enova i oppdrag å bidra til reduserte klimagassutslipp i transportsektoren.

    Transport- og kommunikasjonskomiteen har i Innst. 13 S (2016–2017) ikke merknader til departementets redegjørelse.
    Prop. 129 L (2015–2016) er behandlet i Stortinget, jf. Innst. 41 L (2016–2017).»

    Vedtak nr. 102, 3. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for økte bevilgninger til Redningsselskapet i revidert nasjonalbudsjett 2016.»

    Samferdselsdepartementet uttaler i brev 11. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er bl.a. Innst. 2 S (2015–2016) om nasjonalbudsjettet 2016 og forslaget til statsbudsjett for 2016.
    Det opplyses i pkt. 7.5 i Prop. 1 S (2016–2017) for Samferdselsdepartementet at anmodningsvedtaket er fulgt opp i Prop. 122 S (2015–2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016, jf. side 91.
    Stortinget sluttet seg til forslaget om økte bevilgninger, jf. Innst. 400 S (2015–2016).»

    Vedtak nr. 320, 15. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for økte bevilgninger til Redningsselskapet i revidert nasjonalbudsjett 2016.»

    Samferdselsdepartementet uttaler i brev 11. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 1 S (2015–2016) og Innst. 13 S (2015–2016) om statsbudsjettet 2016 for Samferdselsdepartementet.
    Det opplyses i pkt. 7.5 i Prop. 1 S (2016–2017 at anmodningsvedtaket er fulgt opp i Prop. 122 S (2015–2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016, jf. side 91.
    Stortinget sluttet seg til forslaget om økte bevilgninger, jf. Innst. 400 S (2015–2016).»

    Vedtak nr. 321, 15. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen vurdere en samordning av arbeidet med tungbilkontroll etter modell av andre europeiske land for en styrket innsats mot transportkriminalitet.»

    Samferdselsdepartementet uttaler i brev 11. januar 2016:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 1 S (2015–2016) og Innst. 13 S (2015–2016) om statsbudsjettet 2016 for Samferdselsdepartementet.
    Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 7.5 i Prop. 1 S (2016–2017) for Samferdselsdepartementet. Det gis en oversikt over løsninger valgt i enkelte europeiske land, herunder Tyskland, Sverige og Danmark. Denne viser at graden av sentralisering av kontrolloppgaver overfor tungtransporten er svært ulik. Videre omtales det eksisterende formaliserte samarbeidet mellom Skatteetaten, Tolletaten, Arbeidstilsynet, og Statens vegvesen. Det understrekes at tverrsektorielt samarbeid gir synergieffekter, og det vises bl.a. til at det er opprettet en samarbeidsgruppe der nevnte etater og politiet deltar med formål å utvikle et mer effektivt, formalisert og forsterket samarbeid mellom etatene på transportområdet. Gjennom samarbeidet gjennomføres felles aktiviteter der flere forhold kan kontrolleres samtidig. En rapport med forslag til tiltak og virkemidler som vil bidra til økt felles kontrollinnsats rettet mot tungbiltransporten, ventes ferdigstilt høsten 2016.
    Transport- og kommunikasjonskomiteen har i Innst. 13 S (2016–2017) ikke merknader.
    Rapporten er nå utgitt. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

    Vedtak nr. 322, 15. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av de samlede tilskudds- og finansieringsordningene til fiskerihavner. På bakgrunn av dette bes det om en vurdering av grunnlaget for en ordning med mer målrettet utbygging av fiskerihavner der næringens behov er størst og at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med dette på egnet måte.»

    Samferdselsdepartementet uttaler i brev 11. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 1 S (2015–2016) og Innst. 13 S (2015–2016) om statsbudsjettet 2016 for Samferdselsdepartementet.
    Det opplyses i pkt. 7.5 i Prop. 1 S (2016–2017) for Samferdselsdepartementet at anmodningsvedtaket er fulgt opp i Meld. St. 22 (2015–2016) Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur og oppgaver.»

    Vedtak nr. 447, 12. januar 2016

    «Stortinget ber regjeringen vurdere muligheten for en midlertidig styrket kontrollinnsats knyttet til rusmiddelmisbruk i luftfarten i påvente av Luftfartstilsynets utredning.»

    Samferdselsdepartementet uttaler i brev 11. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Fredrik Grøvan, Olaug V. Bollestad, Rigmor Andersen Eide og Geir Sigbjørn Toskedal om obligatoriske promilletester for piloter og kabinpersonale, jf. Dokument 8:35 (2015–2016) og Innst. 126 S (2015–2016).
    Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 7.5 i Prop. 1 S (2016–2017) for Samferdselsdepartementet. Det går fram at Samferdselsdepartementet legger til grunn at det i luftfarten må være nulltoleranse for rusmiddelpåvirkning for alle personellgrupper. For å få bedre kunnskap om hvilken risiko rusmiddelbruk utgjør for sivil luftfart i Norge vil departementet vurdere behovet for et utredningsprosjekt. Videre vil departementet vurdere om luftfartslovens krav til pliktmessig avhold fra alkohol og annet berusende eller bedøvende middel bør utvides fra 8 til 12 timer før tjenestetiden begynner, og om luftfartslovens regler om rus også skal gjelde for teknisk personell. Samferdselsdepartementet mener at omfanget av tilfeldige kontroller av besetningsmedlemmer kan økes. Videre mener departementet at selskapenes interne forebyggende arbeid, med bl.a. systematisk intern testing av ansatte, er svært viktig.
    Transport- og kommunikasjonskomiteen har i Innst. 13 S (2016–2017) ikke merknader.»

    Vedtak nr. 448, 12. januar 2016

    «Stortinget ber regjeringen ta en lederrolle internasjonalt i arbeidet med å sikre nulltoleranse for alkoholmisbruk i luftfarten.»

    Samferdselsdepartementet uttaler i brev 11. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Fredrik Grøvan, Olaug V. Bollestad, Rigmor Andersen Eide og Geir Sigbjørn Toskedal om obligatoriske promilletester for piloter og kabinpersonale, jf. Dokument 8:35 (2015–2016) og Innst. 126 S (2015–2016).
    Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 7.5 i Prop. 1 S (2016–2017) for Samferdselsdepartementet. Det vises til det igangsatte arbeidet i EU og EASA (Det europeiske byrå for flysikkerhet) og til Luftfartstilsynets deltakelse i europeiske prosesser.
    Transport- og kommunikasjonskomiteen har i Innst. 13 S (2016–2017) ikke merknader.»

    Vedtak nr. 449, 12. januar 2016

    «Stortinget ber regjeringen sørge for at promilletesting av piloter og kabinpersonale før flyvning kommer på agendaen i de nordiske land ved å ta saken opp i Nordisk ministerråd, med formål å få i stand et felles nordisk regelverk.»

    Samferdselsdepartementet uttaler i brev 11. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Fredrik Grøvan, Olaug V. Bollestad, Rigmor Andersen Eide og Geir Sigbjørn Toskedal om obligatoriske promilletester for piloter og kabinpersonale, jf. Dokument 8:35 (2015–2016) og Innst. 126 S (2015–2016).
    Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 7.5 i Prop. 1 S (2016–2017) for Samferdselsdepartementet. Departementet mener at et særskilt nordisk samarbeid kan vurderes dersom arbeidet i regi av EU og EASA ikke gir tilfredsstillende resultater og vil uansett sørge for at rusmiddelmisbruk blir diskutert med nordiske myndigheter.
    Transport- og kommunikasjonskomiteen har i Innst. 13 S (2016–2017) ikke merknader.»

    Vedtak nr. 451, 12. januar 2016

    «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med utarbeidelse av Nasjonal transportplan om å samle omtalen av løsninger for trafikantgruppen barn og unge i et eget kapittel i form av en egen Barnas transportplan for å styrke helheten i Nasjonal transportplan.»

    Samferdselsdepartementet uttaler i brev 11. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Fredrik Grøvan, Line Henriette Hjemdal, Anders Tyvand og Hanne Thürmer om å utarbeide en egen Barnas transportplan, jf. Dokument 8:4 S (2015–2016) og Innst. 134 S (2015–2016).
    Det opplyses i pkt. 7.5 i Prop. 1 S (2016–2017) for Samferdselsdepartementet at anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i Nasjonal transportplan 2018–2029.
    Transport- og kommunikasjonskomiteen har i Innst. 13 S (2016–2017) ikke merknader.»

    Vedtak nr. 530, 15. mars 2016

    «Stortinget ber regjeringen gjennomgå retningslinjer for avvikling av sykkelritt, med det formål å fremme forslag som bedrer trafikksikkerheten for deltakere i ritt, publikum og øvrige trafikanter langs traseen.»

    Samferdselsdepartementet uttaler i brev 11. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Ketil Kjenseth, Pål Farstad og Terje Breivik om bedre trafikk-sikkerhet for syklende, jf. Dokument 8:18 S (2015–2016) og Innst. 203 S (2015–2016).
    Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 7.5 i Prop. 1 S (2016–2017) for Samferdselsdepartementet der anmodningsvedtak nr. 530–532 er omtalt samlet. Det opplyses at anmodningsvedtaket bl.a. er fulgt opp i Prop. 138 L (2015–2016) Endringer i vegtrafikkloven (sykkelritt på veg). Videre har departementet fastsatt forskrift om sykkelritt på veg med bl.a. bestemmelser til utfylling av vegtrafikklovens nye § 7 b. Forskriften inneholder bl.a. nærmere bestemmelser om søknadsprosedyrer, om adgang til å unnta fra trafikk-, skilt- og fartsregler og om adgang til å bruke private (stasjonære og mobile) vakter. Videre fastsetter forskriften overordnede krav til opplæring av vakter. Det må arbeides videre med rammene for opplæringsordningen. For å sikre at planlagte sykkelritt kan gjennomføres i 2016 er det i forskriften tatt inn en bestemmelse om at sykkelritt kan avholdes i 2016 uten påkrevd opplæring, og at gitt tillatelse etter dagens forskrift fortsatt er gyldig.
    Transport- og kommunikasjonskomiteen har i Innst. 13 S (2016–2017) ikke merknader.
    Arbeidet med opplæringsordningen, kompetansebevis og eventuelle endringer som erfaringer sommer/høst 2016 har gitt, pågår nå. Det ventes fullført innen sykkelrittsesongen starter i 2017.»

    Vedtak nr. 531, 15. mars 2016

    «Stortinget ber regjeringen innen utgangen av 2016, i samarbeid med sykkelorganisasjonene, sørge for et regelverk som gir arrangører av sykkelritt muligheten til å benytte mobile vakter til å bistå i trafikkreguleringen i gjennomføringen av sykkelritt. Beslutningsmyndighet til å tillate bruk av slike vakter skal ligge hos den enkelte politimester. Bruk av mobile vakter forutsetter at tilstrekkelig opplæring er gjennomført.»

    Samferdselsdepartementet uttaler i brev 11. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Ketil Kjenseth, Pål Farstad og Terje Breivik om bedre trafikksikkerhet for syklende, jf. Dokument 8:18 S (2015–2016) og Innst. 203 S (2015–2016).
    Det vises til svar på anmodningsvedtak nr. 530.»

    Vedtak nr. 532, 15. mars 2016

    «Stortinget ber regjeringen sørge for midlertidige bestemmelser som sikrer muligheten til å gjennomføre planlagte sykkelritt i 2016 og lik praksis i politidistriktene.»

    Samferdselsdepartementet uttaler i brev 11. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Ketil Kjenseth, Pål Farstad og Terje Breivik om bedre trafikksikkerhet for syklende, jf. Dokument 8:18 S (2015–2016) og Innst. 203 S (2015–2016).
    Det vises til svar på anmodningsvedtak nr. 530.»

    Vedtak nr. 636, 3. mai 2016

    «Stortinget ber regjeringen legge fram en sak for Stortinget om hvordan det så raskt som mulig kan etableres flere fiberkabler til utlandet, blant annet fra Norge til Storbritannia og Tyskland, for å styrke grunnlaget for etablering av grønne datasentre og annen databasert næringsvirksomhet i Norge.»

    Samferdselsdepartementet uttaler i brev 11. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Breivik, Iselin Nybø, Hans Fredrik Grøvan, Kjell Ingolf Ropstad, Torill Eidsheim, Ingunn Foss, Sivert Bjørnstad, Åse Michaelsen, Terje Aasland og Odd Omland om strategi for utbygging av fiberkabler og grønne datasentre, jf. Dokument 8:36 S (2015–2016) og Innst. 238 S (2015–2016).
    Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 7.5 i Prop. 1 S (2016–2017) for Samferdselsdepartementet. Det vises til at i Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet, går det fram at regjeringen vil at «ekommyndigheten kartlegger etterspørsel etter og tilgjengelighet til infrastruktur som kan nyttiggjøres av store datasentre», og at vil regjeringen «vurdere hvordan det kan legges til rette for samfunnsøkonomisk lønnsom etablering av fiberkabler til utlandet for å styrke grunnlaget for store datasentre og annen databasert næringsvirksomhet i Norge». Departementet har gitt Nasjonal kommunikasjonsmyndighet i oppdrag bl.a. å:

    • kartlegge tilgjengelighet til og etterspørsel etter infrastruktur som kan nyttiggjøres av store datasentre, inkludert etterspørsel etter mørk fiber ut av Norge og flere føringsveger ut av landet

    • vurdere behovet for flere føringsveger ut av landet sett fra et sikkerhets- og sårbarhetsperspektiv, samt hvor disse føringsvegene bør plasseres vurdere hvordan staten eventuelt kan bidra til å realisere lønnsomme utbyggingsprosjekter for fiber og nye føringsveger til utlandet.

    Departementet vil komme tilbake til Stortinget etter å ha vurdert rapporten fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og basert på eventuelle ytterligere utredninger.
    Transport- og kommunikasjonskomiteen har i Innst. 13 S (2016–2017) ikke merknader.»

    Vedtak nr. 720, 30. mai 2016

    «Stortinget ber regjeringen legge frem en nærskipsfartsstrategi med tiltak for å styrke nærskipfartens rammevilkår.»

    Samferdselsdepartementet uttaler i brev 11. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Fredrik Grøvan, Line Henriette Hjemdal, Olaug V. Bollestad, Geir Sigbjørn Toskedal og Rigmor Andersen Eide om en nærskipsfartsstrategi for å styrke nærskipsfartens rammevilkår, jf. Dokument 8:45 S (2015–2016) og Innst. 312 S (2015–2016).
    Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i pkt. 7.5 i Prop. 1 S (2016–2017) for Samferdselsdepartementet der det opplyses at anmodningsvedtaket vil bli vurdert i arbeidet med Nasjonal transportplan 2018–2029.
    Transport- og kommunikasjonskomiteen har i Innst. 13 S (2016–2017) ikke merknader.»

    Vedtak nr. 721, 30. mai 2016

    «Stortinget ber regjeringen sette et mål om at minimum 30 prosent av transportarbeidet på vei, på strekninger over 300 km, skal flyttes over på sjø eller bane innen 2030, og at dette målet skal være 50 prosent innen 2050.»

    Samferdselsdepartementet uttaler i brev 11. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Fredrik Grøvan, Line Henriette Hjemdal, Olaug V. Bollestad, Geir Sigbjørn Toskedal og Rigmor Andersen Eide om en nærskipsfartsstrategi for å styrke nærskipsfartens rammevilkår, jf. Dokument 8:45 S (2015–2016) og Innst. 312 S (2015–2016).
    Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i pkt. 7.5 i Prop. 1 S (2016–2017) for Samferdselsdepartementet der det opplyses at anmodningsvedtaket vil bli vurdert i arbeidet med Nasjonal transportplan 2018–2029.
    Transport- og kommunikasjonskomiteen har i Innst. 13 S (2016–2017) ikke merknader.»

    Vedtak nr. 722, 30. mai 2016

    «Stortinget viser til tidligere vedtak om tilskuddsordning for å stimulere gods til å velge sjøveien. Stortinget ber regjeringen i budsjettet for 2017 om å komme med konkrete forslag som vil stimulere flere vareeiere til å velge sjøveien.»

    Samferdselsdepartementet uttaler i brev 11. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Fredrik Grøvan, Line Henriette Hjemdal, Olaug V. Bollestad, Geir Sigbjørn Toskedal og Rigmor Andersen Eide om en nærskipsfartsstrategi for å styrke nærskipsfartens rammevilkår, jf. Dokument 8:45 S (2015–2016) og Innst. 312 S (2015–2016).
    Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 7.5 i Prop. 1 S (2016–2017) for Samferdselsdepartementet. Det ble under 21.60 Kystforvaltning foreslått å opprette en midlertidig forsøksordning i tre år for å stimulere godsoverføring fra veg til sjø.
    I budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ble den foreslåtte bevilgningen til ordningen økt med 52 mill. kr til 82 mill. kr for 2017. Transport- og kommunikasjonskomiteen uttaler i Innst. 13 S (2016–2017) bl.a.:
    «Flertallet viser til at den norske insentivordningen ble godkjent av ESA den 21. november. Flertallet vil understreke at ordningen bør innrettes slik at den blir mest mulig treffsikker. Det er da avgjørende at ordningen ikke blir konkurransevridende sjøtransporttilbyderne imellom. Videre mener flertallet at det må sikres at tilskuddet til rederi kommer vareeierne til gode gjennom et bedre tilbud og/eller lavere pris.
    Flertallet vil peke på at det er avgjørende at ordningen er enkel å administrere og i liten grad påfører søkere en byrde gjennom omfattende søknadsprosesser og urimelige dokumentasjonskrav.
    Flertallet mener det er avgjørende at en slik ordning utformes slik at det er praktisk gjennomførbart for rederiene å søke.
    Flertallet vil understreke viktigheten av at næringen og aktuelle organisasjoner involveres i prosessen med å utarbeide ordningen slik at den blir mest mulig treffsikker.»
    Samferdselsdepartementet har i tildelingsbrevet for 2017 til Kystverket som skal administrere ordningen, bedt om at disse merknadene må tas hensyn til i den endelige operasjonaliseringen av tilskuddsordningen.»

    Vedtak nr. 723, 30. mai 2016

    «Stortinget ber regjeringen i Nasjonal transportplan ha en helhetlig tilnærming til logistikknutepunkt, og se investeringer i farled, havn og vei- og banesystem i sammenheng.»

    Samferdselsdepartementet uttaler i brev 11. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Fredrik Grøvan, Line Henriette Hjemdal, Olaug V. Bollestad, Geir Sigbjørn Toskedal og Rigmor Andersen Eide om en nærskipsfartsstrategi for å styrke nærskipsfartens rammevilkår, jf. Dokument 8:45 S (2015–2016) og Innst. 312 S (2015–2016).
    Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 7.5 i Prop. 1 S (2016–2017) for Samferdselsdepartementet der det opplyses at anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i Nasjonal transportplan 2018–2029.
    Transport- og kommunikasjonskomiteen har i Innst. 13 S (2016–2017) ikke merknader.»

    Vedtak nr. 725, 30. mai 2016

    «Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem en nasjonal havneplan, med det formål å styrke skipsfartens konkurransevilkår.»

    Samferdselsdepartementet uttaler i brev 11. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Fredrik Grøvan, Line Henriette Hjemdal, Olaug V. Bollestad, Geir Sigbjørn Toskedal og Rigmor Andersen Eide om en nærskipsfartsstrategi for å styrke nærskipsfartens rammevilkår, jf. Dokument 8:45 S (2015–2016) og Innst. 312 S (2015–2016).
    Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 7.5 i Prop. 1 S (2016–2017) for Samferdselsdepartementet der det opplyses at anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i Nasjonal transportplan 2018–2029.
    Transport- og kommunikasjonskomiteen har i Innst. 13 S (2016–2017) ikke merknader.»

    Vedtak nr. 726, 30. mai 2016

    «Stortinget ber regjeringen om at en slik nasjonal havneplan sørger for at havnene samarbeider på en bedre måte, bidrar til å gjøre havnene mer effektive og mer miljøvennlige, samt at logistikken inn og ut av havnene blir bedre.»

    Samferdselsdepartementet uttaler i brev 11. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Fredrik Grøvan, Line Henriette Hjemdal, Olaug V. Bollestad, Geir Sigbjørn Toskedal og Rigmor Andersen Eide om en nærskipsfartsstrategi for å styrke nærskipsfartens rammevilkår, jf. Dokument 8:45 S (2015–2016) og Innst. 312 S (2015–2016).
    Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 7.5 i Prop. 1 S (2016–2017) for Samferdselsdepartementet der det opplyses at anmodningsvedtaket vil bli vurdert i arbeidet med Nasjonal transportplan 2018–2029.
    Transport- og kommunikasjonskomiteen har i Innst. 13 S (2016–2017) ikke merknader.»

    Vedtak nr. 727, 30. mai 2016

    «Stortinget ber regjeringen på egnet måte innføre tilskuddsordning for havner, slik at de blir mer effektive, mer miljøvennlige og mer intermodale.»

    Samferdselsdepartementet uttaler i brev 11. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Fredrik Grøvan, Line Henriette Hjemdal, Olaug V. Bollestad, Geir Sigbjørn Toskedal og Rigmor Andersen Eide om en nærskipsfartsstrategi for å styrke nærskipsfartens rammevilkår, jf. Dokument 8:45 S (2015–2016) og Innst. 312 S (2015–2016).
    Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 7.5 i Prop. 1 S (2016–2017) for Samferdselsdepartementet der det opplyses at anmodningsvedtaket vil bli vurdert i arbeidet med Nasjonal transportplan 2018–2029.
    Transport- og kommunikasjonskomiteen har i Innst. 13 S (2016–2017) ikke merknader.»

    Vedtak nr. 730, 30. mai 2016

    «Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med Nye Veier AS og i tråd med vedtak 71 i Innst. 2 S (2015–2016), vurdere om det kan legges til grunn en lavere beregningsteknisk rente med en tilstrekkelig risikoprofil i utbyggingsprosjektet E18 Tvedestrand–Arendal i Aust-Agder. Stortinget legger til grunn at det oppnås enighet med lokale myndigheter om hvordan ekstra midler som følge av lavere rentesats kan disponeres, herunder eksempelvis lavere bompengesatser, utvidelse av prosjektet, planleggingsmidler eller redusert innkrevingsperiode.»

    Samferdselsdepartementet uttaler i brev 11. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 86 S (2015–2016) og Innst. 306 S (2015–2016) om Bompengefinansiering av E18 Tvedestrand – Arendal i Aust-Agder.
    Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 7.5 i Prop. 1 S (2016–2017) for Samferdselsdepartementet. Departementet viser i omtalen til forslag under 21.30 Vegformål om endrede rutiner for å håndtere usikkerhet i bompengeproposisjoner. I tråd med dette vil departementet be Statens vegvesen foreta en oppdatert vurdering av økonomien i prosjektet før innkrevingen starter. Dersom det er grunnlag for å justere takstene, vil Statens vegvesen gjøre dette i samråd med lokale myndigheter.
    Transport- og kommunikasjonskomiteen har i Innst. 13 S (2016–2017) ikke merknader.»

    Vedtak nr. 732, 30. mai 2016

    «Stortinget ber regjeringen foreta en uavhengig kartlegging av flyplasskapasiteten på det sentrale Østlandsområdet i et fremtidsperspektiv. I denne sammenheng må det også sees nærmere på de ikke-statlige flyplassenes plass i norsk luftfart.»

    Samferdselsdepartementet uttaler i brev 11. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Line Henriette Hjemdal, Hans Fredrik Grøvan, Rigmor Andersen Eide, Hans Olav Syversen og Anders Tyvand om en mer miljøvennlig og bærekraftig luftfartssektor med god kapasitetsutnyttelse, jf. Dokument 8:66 S (2015–2016) og Innst. 310 S (2015–2016).
    Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 7.5 i Prop. 1 S (2016–2017) for Samferdselsdepartementet. Det opplyses at departementet vil komme tilbake til spørsmålene om bygging av en tredje rullebane ved Oslo lufthavn og de ikke-statlige lufthavnenes rolle i stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan 2018–2029.
    Transport- og kommunikasjonskomiteen har i Innst. 13 S (2016–2017) ikke merknader.»

    Vedtak nr. 733, 30. mai 2016

    «Stortinget ber regjeringen vurdere om virkemidlene som i dag finnes for utvikling, produksjon og bruk av bærekraftig biodrivstoff og andre null- og lavutslippsløsninger, er tilstrekkelige, og eventuelt foreslå nye konkrete tiltak, slik at luftfarten kan bidra til utslippsreduksjoner som er nødvendige for at Norge skal kunne innfri sine utslippsforpliktelser om 40 prosent reduksjon innen 2030 i samarbeid med EU, og melde tilbake til Stortinget i forbindelse med fremleggelsen av Nasjonal transportplan 2018–2029.»

    Samferdselsdepartementet uttaler i brev 11. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Line Henriette Hjemdal, Hans Fredrik Grøvan, Rigmor Andersen Eide, Hans Olav Syversen og Anders Tyvand om en mer miljøvennlig og bærekraftig luftfartssektor med god kapasitetsutnyttelse, jf. Dokument 8:66 S (2015–2016) og Innst. 310 S (2015–2016).
    Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 7.5 i Prop. 1 S (2016–2017) for Samferdselsdepartementet. Det opplyses at Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken i Nasjonal transportplan 2018–2029, og det nevnes at på Oslo lufthavn, Gardermoen har flyselskapene fra januar 2016 kunnet kjøpe drivstoff som har innblandet biojetdrivstoff.
    Transport- og kommunikasjonskomiteen har i Innst. 13 S (2016–2017) ikke merknader.»

    Vedtak nr. 735, 30. mai 2016

    «Stortinget ber regjeringen vurdere forslaget om et statlig fergeselskap, som ett av flere alternativer, i sin gjennomgang av fremtidig organisering av fergesektoren, og at oppfølging av dette arbeidet blir lagt fram for Stortinget i Nasjonal transportplan 2018–2029. Det forutsettes at fremtidige organisering av fergesektoren ivaretar målene om økt innovasjon, innfasing av miljøvennlig teknologi og kostnadseffektiv drift.»

    Samferdselsdepartementet uttaler i brev 11. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra Hans Fredrik Grøvan, Rigmor Andersen Eide, Geir S. Toskedal og Dag Sele om ny organisering av fergesamband gjennom etablering av statlig selskap, jf. Dokument 8:69 S og Innst. 307 S (2015–2016).
    Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 7.5 i Prop. 1 S (2016–2017) for Samferdselsdepartementet. Det opplyses at på oppdrag fra Statens vegvesen gjennomføres en tiltaksanalyse for utvikling av ferjemarkedet på lang sikt. Resultatene av arbeidet vil inngå i Nasjonal transportplan 2018–2029.
    Transport- og kommunikasjonskomiteen har i Innst. 13 S (2016–2017) ikke merknader.
    Utredningen fra Oslo Economics foreligger. I denne foreslås det ikke opprettet ett statlig ferjeselskap, men det foreslås forsøksprosjekt med todelte kontrakter for eierskap og drift og forsøksprosjekt med opsjon på overdraging av materiell etter endt kontrakt.»

    Vedtak nr. 871, 13. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen vurdere forslaget om et statlig fergeselskap, som ett av flere alternativer, i sin gjennomgang av fremtidig organisering av fergesektoren, og at oppfølging av dette arbeidet blir lagt fram for Stortinget i Nasjonal transportplan 2018–2029. Det forutsettes at fremtidige organisering av fergesektoren ivaretar målene om økt innovasjon, innfasing av miljøvennlig teknologi og kostnadseffektiv drift.»

    Samferdselsdepartementet uttaler i brev 11. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Meld. St. 25 (2015–2016) og Innst. 401 S (2015–2016) om Kraft til endring – energipolitikken mot 2030.
    Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 7.5 i Prop. 1 S (2016–2017) for Samferdselsdepartementet der det opplyses at departementet vil komme tilbake til dette i Nasjonal transportplan 2018–2029.
    Transport- og kommunikasjonskomiteen har i Innst. 13 S (2016–2017) ikke merknader.»

    Vedtak nr. 873, 13. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen vurdere bruk av utviklingskontrakter for hydrogenferjer.»

    Samferdselsdepartementet uttaler i brev 11. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Meld. St. 25 (2015–2016) og Innst. 401 S (2015–2016) om Kraft til endring – energipolitikken mot 2030.
    Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 7.5 i Prop. 1 S (2016–2017) for Samferdselsdepartementet. Det opplyses at Statens vegvesen planlegger å etablere et utviklingsprosjekt for en delvis hydrogendrevet ferje med planlagt driftsoppstart 1. januar 2021. Videre opplyses det at for å utvikle et regelverk for passasjerskip med hydrogendrift er det nødvendig med et tett samarbeid mellom Statens vegvesen og Sjøfarsdirektoratet.
    Transport- og kommunikasjonskomiteen har i Innst. 13 S (2016–2017) ikke merknader.»

    Vedtak nr. 874, 13. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av Nasjonal transportplan 2018–2029 redegjøre for mulighetene for å ta i bruk hydrogen på de jernbanestrekningene som ikke i dag er elektrifisert.»

    Samferdselsdepartementet uttaler i brev 11. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Meld. St. 25 (2015–2016) og Innst. 401 S (2015–2016) om Kraft til endring – energipolitikken mot 2030.
    Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 7.5 i Prop. 1 S (2016–2017) for Samferdselsdepartementet der det opplyses at anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i Nasjonal transportplan 2018–2029.
    Transport- og kommunikasjonskomiteen har i Innst. 13 S (2016–2017) ikke merknader.»

    Vedtak nr. 879, 13. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen legge til rette for utvikling og innføring av fornybart drivstoff innen innenriks luftfart.»

    Samferdselsdepartementet uttaler i brev 11. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Meld. St. 25 (2015–2016) og Innst. 401 S (2015–2016) om Kraft til endring – energipolitikken mot 2030.
    Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 7.5 i Prop. 1 S (2016–2017) for Samferdselsdepartementet. Det opplyses at regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet om et omsetningskrav for avansert bærekraftig biojetdrivstoff i Nasjonal transportplan 2018–2029, jf. svar på vedtak nr. 78. Øvrige virkemidler for utvikling og innføring av fornybart drivstoff for luftfarten vil også bli vurdert.
    Transport- og kommunikasjonskomiteen har i Innst. 13 S (2016–2017) ikke merknader.»

    Vedtak nr. 880, 13. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen legge til rette for at supplyfartøyer som opererer på norsk sokkel utvikler og tar i bruk null- og lavutslippsteknologi frem mot 2030, og vurdere ulike måter for å gjøre dette mulig.»

    Samferdselsdepartementet uttaler i brev 11. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Meld. St. 25 (2015–2016) og Innst. 401 S (2015–2016) om Kraft til endring – energipolitikken mot 2030.
    Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 7.5 i Prop. 1 S (2016–2017) for Samferdselsdepartementet. Det opplyses at i ny styringsavtale mellom Olje- og energidepartementet og Enova som vil gjelde fra 2017 til 2020, vil støtte til prosjekter om installasjon av batteriteknologi i supplyfartøyer falle innenfor Enovas mandat.
    Transport- og kommunikasjonskomiteen har i Innst. 13 S (2016–2017) ikke merknader.»

    Vedtak nr. 881, 13. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med havneeierne, kartlegge behovet for utbygging og bruk av landstrømtilbud i alle større norske havner i forbindelse med Nasjonal transportplan 2018–2029.»

    Samferdselsdepartementet uttaler i brev 11. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Meld. St. 25 (2015–2016) og Innst. 401 S (2015–2016) om Kraft til endring – energipolitikken mot 2030.
    Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 7.5 i Prop. 1 S (2016–2017) for Samferdselsdepartementet der det opplyses at anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i Nasjonal transportplan 2018–2029.
    Transport- og kommunikasjonskomiteen har i Innst. 13 S (2016–2017) ikke merknader.»

    Vedtak nr. 906, 14. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2017 legge fram en vurdering av hva det vil kunne bety for det samlede kollektivtilbudet dersom takstdifferansen mellom NSB og kollektivselskapene – p.t. Ruter, Kolumbus og AtB – blir harmonisert.»

    Samferdselsdepartementet uttaler i brev 11. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 126 S (2015–2016) og Innst. 406 S (2015–2016) om Nokre saker om luftfart, veg, særskilde transporttiltak og jernbane.
    Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 7.5 i Prop. 1 S (2016–2017) for Samferdselsdepartementet. Det opplyses at takstsamarbeidsavtalene er ulike både i innretning og omfang. En reduksjon i togprisene i hovedstadsområdet vil f.eks. ikke redusere takstene til kundene, men redusere takstdifferansen mellom NSB og Ruter og dermed frigjøre midler på fylkeskommunens budsjett. Ruter-avtalen står for om lag 80–90 pst. av NSBs takstdifferanse. I Bergen vil en reduksjon i togprisene gi reduserte priser til de reisende. Flere fylkeskommuner mottar statlige midler til lokal kollektivtrafikk gjennom belønningsordningen. Dersom takstharmoniseringen delvis skal løses gjennom en generell takstreduksjon for persontransport med jernbane i takstsamarbeidsområder, vil dette i hovedsak innebære at staten bærer en større del av kostnaden for lokal kollektivtrafikk.
    Transport- og kommunikasjonskomiteen uttalte i Innst. 13 S (2016–2017):
    «Flertallet viser til budsjettavtalen og bevilger 105 mill. kroner slik at avregningsgrunnlaget mellom NSB og kollektivselskapene i dagens takstsamarbeidsområder justeres. Staten skal i 2017 øke sin andel for å dekke takstdifferansen for månedskort og årskort.
    Flertallet viser til budsjettenigheten i fjor hvor prisene ble satt ned med 20 pst. på års- og månedskort fra 1. oktober. Dette gjaldt for områder uten takstsamarbeid.
    Flertallet oppfordrer byområdene med takstsamarbeid til å bruke det økte handlingsrommet til tiltak som kommer de reisende til gode, som lavere pris eller bedre tilbud.
    Flertallet viser til de gode erfaringene fra Oslo, der Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, med støtte fra Fremskrittspartiet, i 2008 reduserte prisen på månedskort for kollektivtrafikken.
    Flertallet viser til at det ble innført et nytt takst- og sonesystem i Ruters område i 2011, som ga en betydelig reduksjon i prisene til de fleste pendlerne i Akershus. Videre ga sammenslåingen av sone 2S og 3S en reduksjon i prisene på månedskort på om lag 500 kroner per måned for pendlere fra Ås, Frogn og deler av Ski.
    Flertallet mener at all økt trafikk i og rundt de store byene skal tas med kollektivtransport, og at en lav pris på månedskort vil være et viktig virkemiddel for å nå denne målsetningen.»

    Vedtak nr. 909, 14. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med Nye Veier AS, vurdere om det kan legges til grunn en lavere beregningsteknisk rente med en tilstrekkelig risikoprofil i utbyggingsprosjektet E18 Rugtvedt–Dørdal i Telemark.
    Stortinget legger til grunn at det oppnås enighet med lokale myndigheter om hvordan ekstra midler som følge av lavere rentesats kan disponeres, herunder eksempelvis lavere bompengesatser, utvidelse av prosjektet, planleggingsmidler eller redusert innkrevingsperiode.»

    Samferdselsdepartementet uttaler i brev 11. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 128 S (2015–2016) og Innst. 404 S (2015–2016) om Bompengefinansiering av E18 Rugtvedt – Dørdal i Telemark.
    Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 7.5 i Prop. 1 S (2016–2017) for Samferdselsdepartementet. I omtalen viser departementet til forslag om endrede rutiner for å håndtere usikkerhet i bompengeproposisjoner. I tråd med dette vil departementet be Statens vegvesen foreta en oppdatert vurdering av økonomien i prosjektet før innkrevingen starter. Dersom det er grunnlag for å justere takstene, vil Statens vegvesen gjøre dette i samråd med lokale myndigheter.
    Transport- og kommunikasjonskomiteen har i Innst. 13 S (2016–2017) ikke merknader.»

    Vedtak nr. 912, 14. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med Nye Veier AS, vurdere om det kan legges til grunn en lavere beregningsteknisk rente med en tilstrekkelig risikoprofil i utbyggingsprosjektet E6 Kolomoen–Moelv i Hedmark.
    Stortinget legger til grunn at det oppnås enighet med lokale myndigheter om hvordan ekstra midler som følge av lavere rentesats kan disponeres, herunder eksempelvis lavere bompengesatser, utvidelse av prosjektet, planleggingsmidler eller redusert innkrevingsperiode.»

    Samferdselsdepartementet uttaler i brev 11. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 131 S (2015–2016) og Innst. 396 S (2015–2016) om Bompengefinansiering av E6 på strekningen Kolomoen – Moelv i Hedmark.
    Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 7.5 i Prop. 1 S (2016–2017) for Samferdselsdepartementet. I omtalen viser departementet til forslag om endrede rutiner for å håndtere usikkerhet i bompengeproposisjoner. I tråd med dette vil departementet be Statens vegvesen foreta en oppdatert vurdering av økonomien i prosjektet før innkrevingen starter. Dersom det er grunnlag for å justere takstene, vil Statens vegvesen gjøre dette i samråd med lokale myndigheter.
    Transport- og kommunikasjonskomiteen har i Innst. 13 S (2016–2017) ikke merknader.»

    Vedtak nr. 913, 14. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen gå i dialog med fylkeskommunen som er garantist for lånet, for å vurdere behovet for bom på sidevei fv. 84 ved Snarud og Rudshøgda.»

    Samferdselsdepartementet uttaler i brev 11. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 131 S (2015–2016) og Innst. 396 S (2015–2016) om Bompengefinansiering av E6 på strekningen Kolomoen – Moelv i Hedmark.
    Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 7.5 i Prop. 1 S (2016–2017) for Samferdselsdepartementet. Det opplyses at departementet vil be Nye Veier AS, i samråd med Hedmark og Akershus fylkeskommuner, vurdere behovet for bom på fv 84 på Snarud og Rudshøgda og at vurderingen blir foretatt i løpet av høsten 2016.
    Transport- og kommunikasjonskomiteen har i Innst. 13 S (2016–2017) ikke merknader.
    I samråd med Hedmark og Akershus fylkeskommuner har Nye Veier AS vurdert behovet for bom på fv 84. Hedmark fylkeskommune har i Fylkesrådet gjort enstemmig vedtak som sier at bommene på fv 84 settes opp som planlagt. Anbefalingen fra Nye Veier som Akershus og Hedmark støtter, er at bommene på fv 84 ved Bergshøgda og Vien blir satt opp som vedtatt i Stortingets behandling av saken 14. juni 2016. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

    Vedtak nr. 1000, 17. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen følge utviklingen og endringene i rammebetingelser og muligheter for flyplassene nøye og gi en grundig vurdering av situasjonen, spesielt av de ikke-statlige flyplassers fremtidige rolle i Østlandsområdet, i forbindelse med budsjettet for 2017.»

    Samferdselsdepartementet uttaler i brev 11. januar 2017:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 122 S (2015–2016) og Innst. 400 S (2015–2016) om Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016.
    Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 7.5 i Prop. 1 S (2016–2017) for Samferdselsdepartementet der det vises til svar på anmodningsvedtak nr. 732.
    Transport- og kommunikasjonskomiteen har i Innst. 13 S (2016–2017) ikke merknader.»

    2.15 Utenriksdepartementet

    Vedtak nr. 109, 4. desember 2015

    «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en sak om ratifisering av tilleggsprotokollen til FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, som gir individuell klagerett ved brudd på disse rettighetene, så snart den pågående utredningen om dette er ferdigstilt og konsekvensene klarlagt.»

    Utenriksdepartementet uttaler i brev 23. desember 2016:

    «Grunnlaget for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken og Karin Andersen om menneskerettigheter i eldreomsorgen, jf. Dokument 8:108 S (2014–2015) og Innst. 58 S (2015–2016).
    Regjeringen har fulgt opp vedtaket gjennom å fremme Meld. St. 39 (2015–2016) Individklageordningene til FNs konvensjoner om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, barnets rettigheter og rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.»

    Vedtak nr. 621, 26. april 2016

    «Stortinget ber regjeringen vurdere å legge frem eksportkontrollmeldingen senest i løpet av andre kvartal etter at eksportåret er gjennomført, hvis dette er praktisk gjennomførbart.»

    Utenriksdepartementet uttaler i brev 23. desember 2016:

    «Vedtaket er knyttet til Stortingets behandling av Meld. St. 8 (2015–2016), og Innst. 200 S (2015–2016). Vedtaket er fulgt opp gjennom fremleggelsen av Meld. St. 36 (2015–2016) som omtaler eksportåret 2015, og ble lagt frem 10. juni 2016. Det var praktisk gjennomførbart for 2016.
    Utenriksdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) side 40 orientert om oppfølgingen av vedtak 621. Utenriks- og forsvarskomiteen har i Innst. 7 S (2016–2017) ikke hatt merknader til oppfølgingen.»

    Vedtak nr. 623, 26. april 2016

    «Stortinget ber regjeringen arbeide aktivt for en verden fri for atomvåpen og bidra til gjennomføring av Ikkespredningsavtalens (NPT) forpliktelser, innta en aktiv rolle som pådriver for ikke-spredning og for nedrustning med sikte på en balansert, gjensidig, irreversibel og verifiserbar avskaffelse av atomvåpen, og på dette grunnlaget arbeide langsiktig for et rettslig bindende rammeverk for å sikre dette målet.»

    Utenriksdepartementet uttaler i brev 23. desember 2016:

    «Grunnlaget for vedtaket er Innst. 199 S (2015–2016) og Meld. St. 37 (2015 – 2016) Globale Sikkerhetsutfordringer (GSU) i utenrikspolitikken. Vedtakets iverksettelse er pågående og langsiktig.
    Regjeringen har fulgt opp vedtaket ved å fremme en resolusjon om verifikasjon av nedrustning under Generalforsamlingen i FN høsten 2016. Resolusjonen oppnådde bred støtte, 175 land støttet den og deriblant var 57 land medforslagsstillere. Ingen land stemte mot resolusjonen, mens seks land avstod. Resolusjonen legger grunnlaget for å involvere alle FNs medlemsland i arbeidet med verifikasjon av nedrustning. Det er helt sentralt å ha slike multilaterale verktøy for at verdenssamfunnet skal kunne være i stand til å kontrollere at de nedrustningsforpliktelser kjernevåpenstater påtar seg gjennomføres. Dette arbeidet er tillitsbyggende, som i seg selv er avgjørende for å legge til rette for nye nedrustningsavtaler. Resolusjonen var viktig i å samle FNs stater om arbeidet med nedrustning, i en tidvis polarisert debatt.
    Det er videre oppnevnt en egen spesialrepresentant for nedrustning med hovedoppgave å følge opp vedtaket. Stillingen kommer i tillegg til eksisterende personellressurser til kjernefysisk nedrustning i Utenriksdepartementet. Norge deltok aktivt i den åpne arbeidsgruppen for nedrustning (Open-ended working group) i Genève første halvår 2016 om å fremme kjernefysisk nedrustning. Norges delegasjon søkte på grunnlag av stortingsvedtaket konstruktive løsninger og kompromisser for å samle flest mulig stater bak en aktiv nedrustningspolitikk. Norge har siden stortingsvedtaket intensivert arbeidet med verifikasjon av nedrustning gjennom målrettet innsats i Det internasjonale partnerskapet for verifikasjon av kjernefysisk nedrustning (IPNDV) og i et eget firepartssamarbeid med Storbritannia, USA og Sverige.
    Utenriksdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) side 39 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Utenriks- og forsvarskomiteen har i Innst. 7 S (2016–2017) merket seg at utenriksministeren har utnevnt en egen spesialrepresentant og viser videre til at regjeringen siden stortingsvedtaket har intensivert arbeidet med verifikasjon av nedrustning for å oppnå bred støtte til en norsk FN-resolusjon om dette og det langsiktige arbeidet for å etablere en verden fri for atomvåpen.»

    Vedtak nr. 845, 10. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen bidra til å styrke mottaksapparatet i Hellas med bruk av EØS-midler.»

    Utenriksdepartementet uttaler i brev 23. desember 2016:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 90 L (2015–2016) og Innst. 391 L (2015–2016).
    Grunnlaget for vedtaket er fulgt opp ved at det i inneværende finansieringsperiode for EØS-midlene (2009–2014), benyttes 24,1 mill. euro av det totale bidraget til Hellas på 63,4 mill. euro til å styrke mottaksapparatet i Hellas. Avtalen med EU om ny finansieringsperiode for EØS-midlene 2014–2021 ble undertegnet 3. mai 2016 og ratifisert av Stortinget 8. juni 2016. Her fremgår at Hellas skal motta 116,7 mill. euro for neste periode. Det forhandles nå om rammeavtaler med de enkelte mottagerlandene. I forhandlingene med Hellas vil det bli lagt vekt på å videreføre bruk av EØS-midler til å styrke mottaksapparatet i Hellas.
    Utenriksdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) side 105 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Fra Innst. 7 S fremgår det at:
    «Flertallet viser til anmodningsvedtak nr. 845 (2015–2016) om bidrag til å styrke mottakerapparatet for flyktninger i Hellas gjennom EØS-midlene. Flertallet merker seg at det er benyttet 24,1 mill. euro til dette, og at regjeringen legger vekt på å videreføre en slik bruk av EØS-midlene i rammeavtalen det forhandles om med Hellas, og støtter dette.»

    Vedtak nr. 846, 10. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen bidra til å styrke fredsprosessen i Syria og sørge for en planmessig og målrettet bruk av humanitær bistand i Syria og nærområdene.»

    Utenriksdepartementet uttaler i brev 23. desember 2016:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 90 L (2015–2016) og Innst. 391 L (2015–2016).
    Vedtaket om planmessig og målrettet bruk av humanitær bistand i Syria og nærområdene er fulgt opp gjennom føringer for den humanitære bistanden på kap. 163, post 70 Nødhjelp og humanitær bistand hvor midlene fordeles etter behov basert på prinsippene om humanitet, uavhengighet, upartiskhet og nøytralitet
    Det å bidra til varig fred i Syria, herunder å bidra til at partene finner en politisk løsning på konflikten, er et underliggende og tverrgående formål med både bistanden og den politiske tilnærmingen til Syria. Norge støtter FNs spesialutsending for Syria, og bidrar også til arbeidet for en fredelig politisk løsning på konflikten gjennom ulike prosjekter finansiert over fred og forsoningsbevilgningen.
    I det Syria vi står overfor i dag, med den svært alvorlige humanitære situasjonen, er det også den humanitære innsatsen – både humanitær bistand og humanitær tilgang – som vektlegges.
    Regjeringen tok initiativ til og var medarrangør for London-konferansen om Syria-krisen i februar. Under konferansen forpliktet landene seg for USD 12 mrd., hvorav USD 6 mrd. i 2016. Aldri før i historien har det blitt samlet inn så mye midler til en humanitær krise i løpet av en konferanse. Norge ga under konferansen tilsagn på minst 2,4 mrd. kroner til Syria og nabolandene i 2016 og totalt 10 mrd. kroner i perioden 2016–2019.
    I følge IRIN-news ligger Norge på verdenstoppen i humanitær bistand.
    Hoveddelen av midlene til Syria-krisen gis som humanitær bistand. Norge støtter erfarne humanitære aktører som Det internasjonale Røde Kors, FN-organisasjoner og norske humanitære organisasjoner som både arbeider i regimekontrollerte områder og opprørskontrollerte områder. Prioriterte områder er helse, utdanning, mat, husly, beskyttelse, vann og sanitær.
    I kjølvannet av en større evaluering av organiseringen av norsk bistand til Syria-krisen som ble fullført i 2016, er det laget en oppfølgingsplan der man bl.a. er i gang med et arbeid for å synliggjøre de overordnete, strategiske føringene som ligger til grunn for norsk bistand relatert til Syria-konflikten. Dette vil bl.a. kunne få frem enda tydeligere hvordan regjeringen arbeider med å styrke fredsprosessen. Regjeringen vil også øke støtten til stabiliseringstiltak i 2017. Et formål med dette er bl.a. å bidra til konfliktforebygging i områder frigjort fra ISIL. Dette må også anses som en del av innsatsen for å styrke fredsprosessen i Syria. Mer spesifikke tiltak er beskrevet under de ovennevnte relevante postene.
    Utenriksdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) side 182 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Utenriks- og forsvarskomiteen har ingen merknader til dette vedtaket i Innst. 7 S (2016–2017).»

    Vedtak nr. 847, 10. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen opprettholde god dialog med Russland for å sikre fortsatt kontroll ved grensen på Storskog.»

    Utenriksdepartementet uttaler i brev 23. desember 2016:

    «Grunnlaget for vedtaket fremgår av Prop. 90 L (2015–2016) og Innst. 391 L (2015–2016).
    Vedtaket er fulgt opp gjennom løpende kontakt med russiske myndigheter. Dialogen om grensepasseringsstedet Storskog-Borisoglebsk og forhold knyttet til grenseregimet er nedfelt i bilaterale avtaler og føres gjennom etablerte kanaler knyttet til grensesamarbeidet, primært gjennom Grensekommisæren. Spørsmål knyttet til grensesamarbeidet er også en del av den bredere regulære bilaterale dialogen med Russland gjennom diplomatiske og politiske kanaler.
    Utenriksdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) side 48 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Utenriks- og forsvarskomiteen har i Innst. 7 S (2016–2017) ikke hatt merknader til oppfølgingen.»

    Vedtak nr. 848, 10. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen sikre målrettet informasjonsarbeid i situasjoner med økte ankomster av asylsøkere fra land hvor et stort flertall får avslag.»

    Utenriksdepartementet uttaler i brev 23. desember 2016:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 90 L (2015–2016) og Innst. 391 L (2015–2016).
    Vedtaket er fulgt opp ved at det er iverksatt en rekke informasjonstiltak i tett samarbeid mellom Utenriksdepartementet og Justisdepartementet. Mange utenriksstasjoners arbeid spilte en viktig rolle i arbeidet i forbindelse med de økte asylankomstene i 2015. Aktuelle utenriksstasjoner har også informert i egne digitale kanaler, som f.eks. på hjemmeside, Facebook og Twitter. Justisdepartementet har, med bistand fra Utenriksdepartementet, gått ut med informasjon om Norges asylpolitikk i sosiale medier. Utenriksdepartementet har spesielt bistått med å tilpasse budskap i en lokal kontekst. Departementene har også nylig i fellesskap utarbeidet en strategisk kommunikasjonsplattform om norsk innvandrings- og utlendingsasylpolitikk til bruk for utenriksstasjonene i arbeidet med asylsaker og migrasjon.
    Utenriksdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) side 48 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Utenriks- og forsvarskomiteen har i Innst. 7 S (2016–2017) ikke hatt merknader til oppfølgingen.»

    Vedtak nr. 849, 10. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen styrke informasjonsarbeid og målrettede tiltak i Afghanistan for å forebygge at barn sendes på en farefull ferd gjennom Europa.»

    Utenriksdepartementet uttaler i brev 23. desember 2016:

    «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 90 L (2015–2016) og Innst. 391 L (2015–2016).
    Vedtaket er fulgt opp ved at regjeringen i løpet av de siste årene har støttet flere informasjonsprosjekter og tiltak for å forebygge irregulær migrasjon av enslige mindreårige fra utvalgte opprinnelsesland, herunder Afghanistan. Både Justisdepartementet og Utenriksdepartementet bidrar til informasjonsarbeidet. Målet er å bevisstgjøre lokalbefolkningen om risikoen ved migrasjon og å gi et realistisk bilde av samfunnsforhold og de faktiske mulighetene for opphold i Europa og Norge.
    I 2016 har norske ambassader arbeidet med landtilpassede informasjonstiltak for å formidle faktainformasjon om norsk asylpolitikk. Informasjonen har blitt gitt gjennom sosiale medier, i lokale medier, og gjennom møter med myndigheter og organisasjoner. Informasjonsarbeidet vil bli videreført i 2017. Retur av afghanere uten lovlig opphold anses for øvrig å være et effektivt tiltak med hensyn til forebygging av migrasjon. Det vises her til at det pågår et arbeid for å etablere et omsorgstilbud i Afghanistan slik at enslige mindreårige kan returneres forsvarlig.
    I 2016 er det gitt omfattende norsk humanitær støtte til Afghanistan for blant annet å bidra til at barn som sendes tilbake til Afghanistan fra naboland får beskyttelse, at deres humanitære behov blir dekket og at de får tilbud om utdannelse. Norge vil også i 2017 gi betydelig humanitær støtte til Afghanistan.
    Den norske langsiktige bistanden til Afghanistan i 2016 har hatt som formål å bidra til utvikling og stabilitet. Støtten har gått til utdanning, nærings- og landsbygdutvikling og styresett, inkludert sikkerhet, likestilling og menneskerettigheter og arbeidet mot korrupsjon. Gjennomganger viser at norskstøttede prosjekter har ført til at lokalsamfunn har fått bedre levekår, økte inntekter, bedre og tryggere skoler og bedre forhold til lokale myndigheter. Gjennom denne innsatsen har vi bidratt til å forebygge migrasjon og at barn sendes på en farefull ferd gjennom Europa.
    Utenriksdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) side 166 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Utenriks- og forsvarskomiteen har i Innst. 7 S (2016–2017) merket seg regjeringens oppfølging av vedtaket.»

    Vedtak nr. 860, 10. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen styrke utenriksstasjonenes arbeid med å informere om reelle muligheter for å få asyl i Norge.»

    Utenriksdepartementet uttaler i brev 23. desember 2016:

    «Det vises til omtale under Stortingsvedtak nr. 848 av 10. juni 2016 over.»

    Vedtak nr. 940, 16. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen gi aktiv støtte til globale retningslinjer for humanitær innsats mot kjønnsbasert vold, særlig «Call to Action on protection from Gender-based Violence in emergencies» (GBV), Inter-Agency Standing Committee (IASC), «GBV Guidelines» og IASC «Gender Marker».»

    Utenriksdepartementet uttaler i brev 23. desember 2016:

    «Grunnlaget for vedtaket er representantforslag frå stortingsrepresentant Trine Skei Grande, Abid Q. Raja og André N. Skjeldstad om tiltak for kvinner på flukt, jf. Dokument 8: 74 S (2015–2016) og Innst. 414 S (2015–2016).
    Regjeringen har fulgt opp, og følger videre opp Stortingets vedtak ved at Norge støtter utviklingen av de globale retningslinjene for humanitær innsats mot kjønnsbasert vold. Dette omfatter bl.a. norsk deltagelse i det internasjonale nettverket «Call to Action» av likesinnede land der Sverige pt har ledelsen. De såkalte Inter Agency Standing Committee retningslinjer for koordinert FN innsats mot kjønnsbasert og seksualisert vold er nylig revidert. Flyktninghjelpen har gjennom GenCap bidratt aktivt i dette arbeidet. GenCap er en beredskapsordning som stiller likestillingsrådgivere til disposisjon for FN i humanitære innsatser på kort varsel, og som støttes over regjeringens humanitære budsjettmidler. Norge benytter statistikkmarkører iht. OECDs DAC regelverk, og det arbeides med å utvikle indikatorer slik som IASCs gendermarkør og på andre måter bedre registrering av andelen norsk bistand som har en kjønnsdimensjon som hoved- eller delmål. Dette arbeidet omtales bl.a. i regjeringens Handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet 2015–2018 og Handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken 2016–2020.
    Utenriksdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) under kap. 163, post 70 Nødhjelp og humanitær bistand på side 214 orientert om oppfølgningen av anmodningsvedtaket. Utenriks- og forsvarskomiteen har i Innst. 7 S (2016–2017) merket seg at vedtaket er fulgt opp gjennom å prioritere aktiv støtte til globale retningslinjer mot kjønnsbasert vold.»

    Vedtak nr. 941, 16. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen prioritere en økning av støtten til syriske kvinneorganisasjoner, både de som fortsatt befinner seg inne i Syria og de som eksisterer eller dannes blant syriske flyktninger utenfor Syria, og å bidra til å sikre at kvinner inkluderes i fredssamtaler og forhandlinger.»

    Utenriksdepartementet uttaler i brev 23. desember 2016:

    «Grunnlaget for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, Abid Q. Raja og André N. Skjeldstad om tiltak for kvinner på flukt, jf. Dokument 8: 74 S (2015–2016) og Innst. 414 S (2015–2016).
    Stortingets vedtak er fulgt opp ved at Regjeringen viderefører og øker støtten til kvinneorganisasjoner som arbeider for å inkludere kvinner i fredssamtaler og forhandlinger. Dette omfatter også organisasjoner i Syria og for syriske kvinner utenfor Syria.
    Utenriksdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) under kap. 163, post 70 Nødhjelp og humanitær bistand på side 214 orientert om oppfølgningen av anmodningsvedtaket. Utenriks- og forsvarskomiteen har i Innst. 7 S (2016–2017) merket seg at vedtaket er fulgt opp bl.a. gjennom økt støtte til UN Women.»

    Vedtak nr. 942, 16. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen prioritere forebygging av kjønnsbasert vold ved humanitær innsats i Syria og nærområdene, ved krav om tiltak for å ivareta sikkerheten til utsatte grupper, herunder forebygging av seksuell trakassering.»

    Utenriksdepartementet uttaler i brev 23. desember 2016:

    «Grunnlaget for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, Abid Q. Raja og André N. Skjeldstad om tiltak for kvinner på flukt, jf. Dokument 8: 74 S (2015–2016) og Innst. 414 S (2015–2016).
    Vedtaket er fulgt opp gjennom økning av den humanitære støtten for ofre for seksualisert- og kjønnsbasert vold (SGBV) i Syria og nabolandene. Samarbeidet med FN og frivillige organisasjoner som arbeider for forebyggende arbeid og bekjempelse av SGBV vil videreføres.
    Utenriksdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) under kap. 163 post 70 Nødhjelp og humanitær bistand på side 214 orientert om oppfølgningen av anmodningsvedtaket. Utenriks- og forsvarskomiteen har i Innst. 7 S (2016–2017) merket seg at vedtaket om å prioritere forebyggingen av kjønnsbasert vold ved humanitær innsats i Syria og nabolandene er fulgt opp.»

    Vedtak nr. 943, 16. juni 2016

    «Stortinget ber regjeringen sikre at kvinneperspektivet blir en integrert og prioritert del av den norske bistanden, ved at det stilles krav som ivaretar kvinners rettigheter.»

    Utenriksdepartementet uttaler i brev 23. desember 2016:

    «Grunnlaget for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, Abid Q. Raja og André N. Skjeldstad om tiltak for kvinner på flukt, jf. Dokument 8: 74 S (2015–2016) og Innst. 414 S (2015–2016).
    Vedtaket er fulgt opp ved at Regjeringen legger integrering av kjønnsperspektivet systematisk til grunn i utviklings- og utenrikspolitikken, tilpasset den aktuelle situasjonen og sektoren. I tilskuddsforvaltningen skal fra 2016 alle tiltak identifisere vesentlige risikofaktorer som kan virke negativt på likestilling og håndtere disse gjennom hele tiltakssyklusen. I relevante tiltak skal likestillingsdimensjonen inngå som en aktiv komponent som skal integreres. Videre kan det understrekes at kvinneperspektivet sikres gjennom gjennomføring av ny Handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken- «Frihet, makt og muligheter»- som gjelder i perioden 2016–2020.
    Utenriksdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) på side 57 orientert om oppfølgningen av anmodningsvedtaket. Utenriks- og forsvarskomiteen har ikke hatt merknader til oppfølgingen i Innst. 7 S (2016–2017) men sier bl.a. følgende om likestilling:
    «Komiteen er tilfreds med at støtte til kvinners rettigheter og likestilling fortsatt skal ha høy prioritet, både ved integrering av kjønnsperspektivet i utviklingssamarbeidet og støtte til særskilte tiltak.»

    Fotnoter

    1.

    Totalt 71 selskaper hvor staten har eierandel inngår i rapporteringen.

    Neste kapittel
    Forrige kapittel
    Neste kapittel
    Forrige kapittel
    Til forsiden
    Til toppen