3 Anmodningsvedtak i stortingssesjonen 2014–2015
3.1 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Vedtak nr. 47, 1. desember 2014
«Stortinget ber regjeringen prioritere arbeidet med økt rekruttering av fosterhjem, slik at barn ikke må stå i uforsvarlig lange køer i venting på et hjem.»
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:
«I BLDs Prop. 1 S (2016–2017) side 72 fremgår det at rekruttering av fosterhjem er en av hovedprioriteringene til Bufetat. Det blir rekruttert stadig flere fosterhjem, og i 2015 ble over 1 400 nye fosterhjem rekruttert i regionene til Bufetat. Til tross for økningen er det fremdeles barn og unge som venter lenge på et fosterhjem. Bufdir har utarbeidet en plan for å rekruttere flere riktige fosterhjem. Det fremgår videre at vedtaket er fulgt opp gjennom at Bufdir har fått bevilget 5 mill. kroner i 2015 og 10 mill. kroner i 2016 for å kunne satse på rekrutteringsarbeidet.
I Innst. 14 S (2016–2017) skriver komiteens flertall at arbeidet med å forkorte tiden til barna kommer til et trygt og varig hjem må intensiveres.»
Vedtak nr. 218, 10. desember 2014
«Stortinget ber regjeringen vurdere å fremme forslag for Stortinget om at alle barn skal tilbys en egen samtaletime hos familievernet når foreldrene er inne til mekling etter samlivsbrudd.»
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 26. januar 2017:
«Regjeringen redegjorde for oppfølgningen av anmodningsvedtaket om barns deltakelse i mekling i Meld. St. 24 (2015–2016) Familien – ansvar, frihet og valgmuligheter. I meldingen står det bl.a. at regjeringen vil arbeide for å styrke tilbudet om samtaler til barn i forbindelse med mekling, slik at antallet barn som får tilbudet øker. Allerede i dag får barn tilbud i en viss utstrekning, men både omfanget og metoden varierer mellom de ulike familievernkontorene. Bufdir utvikler faglige retningslinjer til familieverntjenesten om samtaler med barn, både i mekling og i andre familiesaker, og skal lage en opptrappingsplan for å øke antallet samtaler med barn i mekling.
I Innst. 390 S (2015–2016) skrev flertallet i familie- og kulturkomiteen at de forventer at stortingsvedtaket om egen time, i tillegg til en økning av midler som er øremerket til dette arbeidet, raskt resulterer i at alle barn som er inne til mekling etter samlivsbrudd, faktisk får tilbud om en egen samtaletime.
I budsjettet for 2016 ble det gitt en tilleggsbevilgning på 5 mill. kroner til familievernet, slik at flere barn kan få tilbud om barnesamtale ved samlivsbrudd. Tilleggsbevilgningen til dette formålet er videreført i 2017.
Stortinget har i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet 2017 økt bevilgningen til familievernet med til sammen 34 mill. kroner, jf. Innst. 14 S (2016–2017). Stortinget understreker i denne sammenheng at det skal legges til rette for at flere barn får tilbud om egen samtale i forbindelse med samlivsbrudd i familien.
Barne- og likestillingsdepartementet vil, ved tildeling av midler til Bufdir, vektlegge at familieverntjenesten skal tilrettelegge for at flere barn får et slikt tilbud.»
Vedtak nr. 219, 10. desember 2014
«Stortinget ber regjeringen prioritere arbeidet med økt rekruttering av fosterhjem, slik at barn ikke må stå i uforsvarlig lange køer i venting på et hjem.»
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 26. januar 2017:
«Vedtaket er likt som vedtak nr. 47 av 1. desember 2014, se derfor omtalen av vedtak nr. 47.»
Vedtak nr. 436, 3. mars 2015
«Stortinget ber regjeringen senest i løpet av 2016 etablere en gratis tilgjengelig informasjonsportal for dagligvarer med nødvendig elektronisk informasjon om varer ment for salg i detaljhandel innen dagligvarer.»
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:
«I BLDs Prop. 1 S (2016–2017) side 106–107 opplyses det om status for arbeidet og at på grunn av behov for avklaringer og løsning av de konkurransemessige utfordringene knyttet til direkte sammenligning av pris mellom butikker, har utviklingsprosjektet tatt lengre tid enn forutsatt. Portalen vil bli lansert i 2017.
Familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2016–2017) ikke kommentarer til dette.»
Vedtak nr. 623, 8. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om en forpliktende og helhetlig opptrappingsplan som skal redusere forekomsten av vold i nære relasjoner samt styrke ivaretakelsen av barn utsatt for vold og overgrep, etter modell fra opptrappingsplanen for psykisk helse. Planen må sikre en tverrfaglig bredde i tiltakene, god samordning, samt en langsiktig forpliktelse til økt finansiering og øremerkede midler».
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:
«Regjeringen har fulgt opp vedtaket gjennom å fremme Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021) den 28. oktober 2016, jf. Prop. 12 S (2016–2017). Det vises også til omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for Barne- og likestillingsdepartementet, s. 47–48.»
Vedtak nr. 666, 11. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen vurdere om opplysningsplikten og taushetsplikten i tilstrekkelig grad åpner for nødvendig informasjonsinnhenting i saker etter § 4-4, eller om det bør gjøres endringer i lovverket, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:
«I BLDs Prop. 1 S (2016–2017) side 72 fremgår det opplysningsplikten til barnevernet er svært viktig for at samfunnet skal kunne verne barn mot ulike former for vold, overgrep og omsorgssvikt. Det fremgår videre at departementet arbeider med et forslag om å klargjøre og forenkle dagens regler, slik at innholdet i opplysningsplikten til barnevernet blir mer tilgjengelig. Forslaget ble sendt på høring 6. oktober 2016, og det arbeides med å gå igjennom høringsuttalelsene. Forslaget er blant annet en oppfølging av tiltak i tiltaksplanen En god barndom varer livet ut – Tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014–2017).
Familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2016–2017) ikke kommentarer til dette.»
3.2 Finansdepartementet
Vedtak nr. 398,5. februar 2015
«Stortinget ber regjeringen vurdere virkemidler for å styrke insentivene til ansattes medeierskap og fremme dette for Stortinget på egnet måte.»
Oppfølging er omtalt under vedtak 399, nedenfor.
Vedtak nr. 399, 5. februar 2015
«Stortinget ber regjeringen utrede modeller, deriblant KLAS (Konti for Langsiktig Aksjesparing), slik at det blir enklere for folk flest å investere i aksjer og eierskap i norske bedrifter.»
Finansdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:
«I Prop. 1 LS (2015–2016) Skatter, avgifter og toll 2016, del IV kap. 30 Omtalesaker, ble vedtakene kommentert samlet slik:
«Som ledd i oppfølgingen av anmodningsvedtakene vil Regjeringen vurdere ulike virkemidler for å styrke insentivene til ansattes medeierskap. Regjeringen vil også vurdere ordning med konto for langsiktig aksjesparing (KLAS), som tidligere har vært utredet av Aksjonærforeningen i samarbeid med Oslo Børs og VPS. Regjeringen vil utrede disse spørsmålene i sammenheng, og komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.»
Finanskomiteen tok omtalen til orientering, jf. Innst. 5 S (2015–2016) og Innst. 4 L (2015–2016). I Prop. 1 LS (2016–2017) Skatter, avgifter og toll 2017 ble Regjeringens arbeid med vurdering av insentiv til medeierskap og konto for langsiktig sparing fulgt opp med forslag til lovendringer. Se punkt 5.3 om aksjesparekonto og punkt 5.4 om insentiv til medeierskap.»
Vedtak nr. 482, 26. mars 2015
«Stortinget ber regjeringen på egnet måte legge til rette for at alle selskaper som driver transportvirksomhet i Norge, svarer merverdiavgift til den norske staten etter norske regler.»
Finansdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:
«I Prop. 1 S (2015–2016), del II under kap. 1600 Finansdepartementet, avsnittet Budsjett 2016 ble det opplyst at departementet ville foreta nærmere utredninger av eventuelle egnede måter å utvikle merverdiavgiftsregelverket på.
I Prop. 1 LS (2016–2017) Skatter, avgifter og toll 2017, punkt 25.1, framgår det at Finansdepartementet etter en ny vurdering finner at det ikke er grunnlag for å foreslå endringer i merverdiavgiftsregelverket på området. Departementet vil be Skattedirektoratet om å vurdere avgrensningen og praktiseringen av gjeldende merverdiavgiftsfritak for direkte transport til og fra landet. Finansdepartementet har dessuten i tildelingsbrevet til Skatteetaten for 2017 bedt om at etaten vurderer mer målrettede informasjonstiltak for å gjøre regelverket om merverdiavgift bedre tilgjengelig for alle som driver transportvirksomhet i Norge. Se også omtale under vedtak nr. 483 (2014–2015).»
Vedtak nr. 483, 26. mars 2015
«Stortinget ber regjeringen på egnet måte legge til rette for at skattemyndighetene intensiverer kontrollen med transportnæringen for å hindre skatteunndragelser og ytterligere konkurransevridning til fordel for utenlandske transportører.»
Finansdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:
Med bakgrunn i Stortingets vedtak har Finansdepartementet i tildelingsbrevet til Skatteetaten for 2017 bedt om at etaten iverksetter tiltak som kan gi en bedre og mer effektiv kontroll av transportnæringen. Vi viser for øvrig til omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for Finansdepartementet, kap. 4600.»
Vedtak nr. 513, 28. april 2015
«Stortinget ber regjeringen utrede om Skatteetaten kan få bedre muligheter til å innhente relevant informasjon og sikre bevis, blant annet gjennom beslag.»
Finansdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:
«Vedtak nr. 513 er omtalt på s. 49 i Prop. 1 S (2016–2017) for Finansdepartementet. Regjeringen gjør her rede for at det er opprettet en arbeidsgruppe i Skattedirektoratet som blant annet utreder vedtak 513, og som er ventet å levere en rapport 1. april 2017.»
Vedtak nr. 514, 28. april 2015
«Stortinget ber regjeringen utrede forslag som kan gi Skatteetaten bedre mulighet til å dele informasjon, som for eksempel ileggelse av skjerpet tilleggsskatt og manglende levering av selvangivelse, med andre offentlige etater, for å bekjempe svart virksomhet.»
Finansdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:
«Vedtak nr. 514 er omtalt på s. 50 i Prop. 1 S (2016–2017) for Finansdepartementet.
Regjeringen gjør her rede for at en styrking av informasjonsdelingen mellom offentlige etater er et prioritert tiltak i regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet. Det ble orientert om at det 1. desember 2015 ble lagt fram en «Nasjonal veileder for informasjonsdeling mellom kontrolletatene, politiet og private for å bekjempe kriminalitet» og en rapport med forslag til lovendringer som bør vurderes med tanke på økt utveksling av informasjon mellom etatene. Det ble vist til at Skattedirektoratet deltar i en arbeidsgruppe, ledet av Økokrim, som skal vurdere endringsforslagene opp mot arbeidet i Nasjonalt tverretatlig senter for etterretning og analyse. Arbeidsgruppen skal levere sin rapport innen 31. desember 2016.
Skattedirektoratets arbeidsgruppe vil også vurdere tiltak i rapporten som omhandler informasjonsdeling mellom offentlige etater, utenfor rammen av det tverretatlige senteret, og inkludere dette i rapporten som ventes levert 1. april 2017.»
Vedtak nr. 515, 28. april 2015
«Stortinget ber regjeringen utrede om systemet med skatteattest kan bedres, slik at skatteattestene blir gyldige i sanntid og dermed blir et bedre virkemiddel i arbeidet mot svart virksomhet.»
Finansdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:
«Vedtak nr. 515 er fulgt opp i Prop. 121 LS (2015–2016) Skatter, avgifter og toll 2016, kap. 18 «Omtale av oppmodingsvedtak om tiltak mot svart arbeid». Regjeringen viser der til at Skattedirektoratet har innført et system for bestilling av skatteattest i Altinn der det kan hentes ut skatteattester som er gyldige i sanntid, ved at de viser status den aktuelle dagen.
Stortinget tok omtalen til orientering, jf. Innst. 385 L (2015–2016) Innstilling fra finanskomiteen om Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga, punkt 18.2.»
Vedtak nr. 602, 5. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et norsk offentlig eierskapsregister for å sikre åpenhet om eierskap i norske selskap og styrke innsatsen mot skattekriminalitet, korrupsjon og hvitvasking. Et slikt register må følge opp Financial Action Task Forces anbefalinger fra 2012 om internasjonale standarder for bekjempelse av hvitvasking og bekjempelse av terrorfinansiering og spredning, og registeret må også følge opp EU-reguleringen på dette området.»
Finansdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:
«Finansdepartementet har i Prop. 1 S (2015–2016), del I punkt 4.6, orientert Stortinget om at regjeringen 6. februar 2015 nedsatte et hvitvaskingslovutvalg som blant annet har fått i mandat å vurdere nødvendige endringer i hvitvaskingsregelverket for å følge opp FATFs anbefalinger og kommende EØS-regler som svarer til EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv. En vurdering av hvordan informasjon om reelt eierskap skal kunne gjøres tilgjengelig i et offentlig register, inngår i utvalgets andre delutredning, som er levert i desember 2016. Departementet vil på denne bakgrunn komme tilbake til oppfølgingen av vedtaket.»
Vedtak nr. 792, 19. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå effekten av forskriften for LLR-rapportering målt mot Stortingets målsetting om å synliggjøre uønsket skattetilpasning og sikre at relevante opplysninger knyttet til LLR-rapporteringen fra datterselskaper og støttefunksjoner i tredjeland fremkommer i regnskapet. Stortinget ber regjeringen også vurdere hvordan det kan etableres et tilsyn med rapporteringspliktige etter LLR-regelverket.»
Finansdepartementet uttaler i brev 9. januar 2017:
«Finansdepartementet har i Prop. 1 S (2015–2016), del I punkt 4.7, orientert Stortinget om den videre oppfølgingen av anmodningsvedtaket. Det er blant annet vist til at regjeringen vil søke å få målt effekten av LLR-forskriften, målt opp mot Stortingets målsetting om å synliggjøre uønsket skattetilpasning, i forbindelse med evalueringen som ble varslet i Prop. 1 LS (2013–2014). Departementet tar sikte på at evalueringen bør kunne ferdigstilles senest våren 2017. Finansdepartementet har videre utredet hvordan relevante opplysninger knyttet til LLR-rapporteringen fra datterselskap og støttefunksjoner i tredjeland, skal kunne framkomme i regnskapet og sendte 30. september 2016 forslag til endringer i LLR-forskriften for dette formål på høring. Endringer i LLR-forskriften ble fastsatt 22. desember 2016 og trådte i kraft 1. januar 2017. Verdipapirlovutvalget utredet i NOU 2016: 2 Endringer i verdipapirhandelloven – flagging og periodisk rapportering – Gjennomføring av endringer i rapporteringsdirektivet spørsmål om tilsyn med rapporteringspliktige etter LLR-bestemmelsen i verdipapirhandelloven § 5-5a. Utvalget har foreslått en presisering i loven hvor det fremgår at rapporteringspliktige skal underlegges tilsyn av Finanstilsynet. Finansdepartementet tar sikte på å følge opp dette forslaget i en proposisjon til Stortinget tidlig i 2017.»
3.3 Helse- og omsorgsdepartementet
Vedtak nr. 71, 2. desember 2014
«Stortinget ber regjeringen legge fram en helhetlig utredning om taxfree-ordningen i inneværende stortingsperiode, inkludert en gjennomgang av de sosialpolitiske perspektivene.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:
«Det vises til omtale i Prop. 1 LS (2016–2017) Skatter, avgifter og toll 2017.
I forbindelse med behandlingen av Prop. 1 LS (2016–2017), jf. Innst. 3 S (2016–2017), vedtok Stortinget følgende:
Vedtak nr. 307 (2016–2017), 17. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen om å legge frem en sak for Stortinget der det vurderes alle konsekvenser av og nødvendige lovendringer for at Vinmonopolet skal overta taxfree-salget av alkohol ved norske flyplasser ved utløp av gjeldende anbudsperioder.»
Vedtak nr. 425, 17. februar 2015
«Stortinget ber regjeringen snarest innføre krav om diagnosekoder ved forskrivning av antibiotika på alle typer resepter, på en måte som ivaretar personvernet.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:
«Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for budsjetterminen 2017 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 15.
Den nasjonale styringsgruppen for implementering av Helse- og omsorgsdepartementets handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten har fått et særskilt ansvar for å sikre oppfølgingen av Stortingets vedtak om diagnosekoder på antibiotikaresepter. Komiteen har ikke hat merknader til dette.»
Vedtak nr. 494, 9. april 2015
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven som fastsetter en plikt for kommunene til å tilby et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens, gjeldende fra 1. januar 2020.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:
«Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for budsjetterminen 2017 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 15.
Regjeringen vil fremme forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven som fastsetter en plikt for kommunene til å tilby et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens, gjeldende fra 1. januar 2020.
Helse- og omsorgsdepartementet vil utarbeide forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven.»
Vedtak nr. 707, 16. juni 2015
«Stortinget ber regjeringa gjennomføre en helhetlig offentlig utredning (NOU) av palliasjonsfeltet, med bredt sammensatt representasjon fra ulike fagmiljøer, og hvor barnepalliasjon er en del av arbeidet.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:
«Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for budsjetterminen 2017 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 15.
Regjeringen oppnevnte den 11. mai 2016 et utvalg som skal utrede palliasjonsfeltet. Utvalget skal gjennomgå og vurdere dagens palliative tilbud. Det skal vurdere innholdet i tjenestene, uavhengig av diagnose, alder eller andre forhold, gjennom hele sykdomsperioden og frem til livets avslutning. På denne bakgrunn skal utvalget foreslå tiltak som skal bidra til å styrke kvalitet, kompetanse, samhandling, faglig omstilling og nye arbeidsformer, samt tverrfaglig samarbeid. Utvalget skal avgi sin innstilling i form av en NOU innen 31. desember 2017. Komiteen har ikke hatt merknader til dette.»
3.4 Justis- og beredskapsdepartementet
Vedtak nr. 462, 17. mars 2015
«Stortinget ber regjeringen fremme sak om foreldelsesregler for forsettlige handlinger som har døden til følge.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 4. januar 2017:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Jenny Klinge og Heidi Greni om fjerning av foreldelsesfristen for brudd på straffeloven § 148 første ledd første punktum andre straffalternativ (mordbrannparagrafen), jf. Dokument 8:4 L (2014–2015) og, Innst. 172 L (2014–2015).
Justis- og beredskapsdepartementet vil sende på høring forslag til endringer i foreldelsesreglene for forsettlige handlinger med døden til følge. Anmodningsvedtaket er dermed under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 310 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen.»
Vedtak nr. 523, 5. mai 2015
«Stortinget ber regjeringen evaluere de siste måneders praksis med bevæpning.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 4. januar 2017:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Iselin Nybø, Sveinung Rotevatn og André N. Skjelstad om generell bevæpning av politiet, jf. Dok. 8:34 S (2014–2015) og Innst. 235 S (2014–2015).
Regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg som skal vurdere og anbefale fremtidige modeller for bevæpning av politiet. Utvalget skal også evaluere og vurdere perioden med midlertidig bevæpning og ordningen med fremskutt lagring. Utvalget skal avgi sin utredning våren 2017. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 311 orientert om oppfølgingen av Stortingets anmodning om å evaluere de siste måneders praksis med bevæpning. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen.»
Vedtak nr. 590, 4. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en sammenstilling av bruken og erfaringer med henholdsvis Narkotikaprogram med domstolskontroll, ruskontrakter i kommuner og politidistriktene, og bruken av konfliktråd i friomsorgen med tanke på videre utvikling av behandlingsrettede kontrakter som alternativ til tradisjonell soning for ruspasienter.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 4. januar 2017:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Ketil Kjenseth, Sveinung Rotevatn, Ola Elvestuen og André N. Skjelstad om nye tiltak for en mer human rusomsorg, jf. Dokument 8:64 S (2014–2015) og Innst. 278 S (2014–2015).
Rus og psykisk helse er et viktig satsingsområde for regjeringen. Satsingen på feltet har allerede gitt resultater, bl.a. gjennom en nedgang i ventetiden for tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Samtidig er det behov for flere tiltak for å skape mestring for personer med rusproblemer.
Stortingets anmodningsvedtak forstås først og fremst å gjelde tiltak for innsatte og domfelte med rusproblemer. Dette er problemstillinger som Justis- og beredskapsdepartementet følger opp i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet. I opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020), jf. Prop. 15 S (2015–2016), er økt bruk av straffereaksjoner og straffegjennomføringsformer i samfunnet et av hovedmålene.
Før det vurderes videre utvikling av behandlingsrettede kontrakter som alternativ soning for personer med rusproblemer, er det viktig å samle mer informasjon og vurdere resultater fra de oppfølgingstiltak og kartlegginger som allerede er satt i gang. Det vises i den sammenheng særlig til de pågående forskningsprosjektene knyttet til ungdomsstraff og ungdomsoppfølging og alternative reaksjonsformer overfor unge i narkotikasaker. Justis- og beredskapsdepartementet vil vurdere ytterligere tiltak for å sørge for et best mulig og likeverdig tilbud for innsatte og domfelte med rusproblemer, basert på de pågående undersøkelsene. Anmodningsvedtaket er fulgt opp.
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 311 gitt en beskrivelse av hvordan vedtaket er fulgt opp. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket.»
Vedtak nr. 604, 8. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen om å fremme en sak for Stortinget med en opptrappingsplan for kriminalomsorgen innen våren 2016. Denne opptrappingsplanen må inneholde en konkret og realistisk plan for utbygging av norsk fengselskapasitet, samt utfasing av eldre og ufunksjonelle fengselsbygg, slik at dagens kapasitetsutfordringer løses i overenstemmelse med utfordringene skissert i Meld. St. 12 (2014–2015), tilsvarende minimum netto 500 nye plasser, innen utgangen av 2020.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 4. januar 2017:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 12 (2014–2015) Utviklingsplan for kapasitet i kriminalomsorgen og Innst. 305 S (2014–2015).
Anmodningsvedtaket er fulgt opp i Prop. 122 S (2015–2016), jf. Innst. 400 S (2015–2016).
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 312 gitt en beskrivelse av hvordan vedtaket er fulgt opp. Justiskomiteens flertall har i Innst. 6 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket.»
Vedtak nr. 606, 8. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres et pilotprosjekt med bruk av velferdsobligasjoner (SIB) som modell. Dette for å sikre bedre forebygging av og mindre tilbakefall til kriminalitet i aldersgruppen 18–30 år.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 4. januar 2017:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 12 (2014–2015) Utviklingsplan for kapasitet i kriminalomsorgen og Innst. 305 S (2014–2015).
Justis- og beredskapsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet har igangsatt et samarbeid der man ser nærmere på hvordan velferdsobligasjoner (social impact bonds) kan benyttes som modell for anskaffelse og finansiering av tjenester som kan bidra til å redusere tilbakefall til kriminalitet blant unge. Det vil bli gitt et felles oppdrag til Arbeids- og velferdsdirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet om å utarbeide et forslag til hvordan en pilot i tråd med Stortingets anmodningsvedtak kan gjennomføres.
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 312 gitt en beskrivelse av hvordan vedtaket er fulgt opp. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2016–2017) «merket seg at statsråden i svar til Stortinget på denne bakgrunn henviste til det pågående arbeidet i Kristiansand hvor Wayback, kommunen og fasilitatoren Velferdfinans er i ferd med å inngå en intensjonsavtale om utvikling av nye finansieringsmodeller for levering av velferdstjenester, jf. Dokument nr. 15:998 (2015–2016). Komiteen viser til at ulike investorer i form av legater, stiftelser og bedrifter på bakgrunn av dette har meldt sin interesse for å delta. Velferdsleverandøren betales i første omgang av investoren, og hvis tilbakefallsprosenten synker med et avtalt nivå betales investor av kommunen det investor har betalt i tillegg til en begrenset avtalt avkastning. Komiteen ber regjeringen om å bidra til at dette initiativet realiseres, i tråd med det Stortinget forutsatte ved behandlingen av inneværende års budsjett. Komiteen understreker betydningen av at man på denne måten skaffer seg erfaring med bruk av velferdsobligasjoner for mulig utvidelse av ordningen etter hvert, herunder å etablere en finansieringsmekanisme som sikrer at modellen gjennomføres etter intensjonen.»
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Vedtak nr. 610, 8. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og evaluere ordningen med besøksforbud etter straffeprosessloven § 222 a, og forelegge resultatene for Stortinget på egnet måte.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 4. januar 2017:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Lene Vågslid, Christian Tynning Bjørnø, Tove Karoline Knutsen, Stine Renate Håheim, Lise Christoffersen, Sonja Mandt og Knut Storberget om å styrke beskyttelsen til personer utsatt for vold, trusler om vold, personforfølgelse og stalking, jf. Dokument 8:74 S (2014–2015) og Innst. 284 S (2014–2015).
Besøksforbud etter straffeprosessloven § 222 a er ett av flere beskyttelsestiltak politiet kan benytte. Mobil voldsalarm, elektronisk kontroll, relokalisering, patruljering/vakthold, adressesperre/skjerming av personopplysninger i folkeregisteret og i ytterste konsekvens fiktiv identitet, er blant de øvrige tiltakene.
Arbeidet med en oppdragsbeskrivelse for en helhetlig evaluering av besøksforbud som beskyttelsestiltak er igangsatt. Lovens effekt på tryggheten for trusselutsatte, politiets bruk av dette tiltaket og oppfølging i bruddsituasjoner skal kartlegges. Evalueringen skal i tillegg omfatte en vurdering av dagens registreringsmåter i politiets straffesaksregister (STRASAK). Nå er det bare brudd på vedtak om besøksforbud som registreres i politiets straffesaksregister. Dette begrenser muligheten til å foreta mer inngående analyser av utviklingen, samt å iverksette mer treffsikre forebyggende tiltak. Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 313 orientert om oppfølgingen av Stortingets anmodning om å gjennomgå og evaluere ordningen om besøksforbud etter straffelovens § 222a. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen.»
Vedtak nr. 611, 8. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen fremme den varslede proposisjonen om nytt straffebud om personforfølgelse («stalking») i løpet av høsten 2015.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 4. januar 2017:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Lene Vågslid, Christian Tynning Bjørnø, Tove Karoline Knutsen, Stine Renate Håheim, Lise Christoffersen, Sonja Mandt og Knut Storberget om å styrke beskyttelsen til personer utsatt for vold, trusler om vold, personforfølgelse og stalking, jf. Dokument 8:74 S (2014–2015) og Innst. 284 S (2014–2015).
Justis- og beredskapsdepartementet fremmet 18. desember 2015 Prop. 42 L (2015–2016) Endringer i straffeloven og straffeprosessloven (personforfølgelse, forberedelse til tvangsekteskap mv.) I denne proposisjonen ble anmodningsvedtak nr. 611 fulgt opp.
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 313 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen.»
Vedtak nr. 612, 8. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen sikre at ordningen med omvendt voldsalarm gjøres godt kjent slik at ordningen kan benyttes i større grad enn i dag.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 4. januar 2017:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Lene Vågslid, Christian Tynning Bjørnø, Tove Karoline Knutsen, Stine Renate Håheim, Lise Christoffersen, Sonja Mandt og Knut Storberget om å styrke beskyttelsen til personer utsatt for vold, trusler om vold, personforfølgelse og stalking, jf. Dokument 8:74 S (2014–2015) og Innst. 284 S (2014–2015).
Per 1. juli 2016 er det nedlagt påstand om elektronisk kontroll (omvendt voldsalarm) i ti saker. Fire dommer er rettskraftige. For at ordningen med elektronisk kontroll skal benyttes i større grad enn i dag har riksadvokaten i mål- og prioriteringsskrivet for straffesaksbehandlingen i politiet og statsadvokatene i 2016, på nytt minnet om muligheten til å påstå idømt elektronisk kontroll med kontaktforbud. Justis- og beredskapsdepartementet vil sette i gang et arbeid med å utrede spørsmålet om bruk av omvendt voldsalarm som et straffeprosessuelt virkemiddel. Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 313 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen.»
Vedtak nr. 618, 8. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen om å evaluere endringen av offentleglova § 16 første ledd tredje punktum på egnet måte i løpet av tre år.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 4. januar 2017:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingjerd Schou, Helge André Njåstad, Geir S. Toskedal, Ola Elvestuen og Jorodd Asphjell om endring av offentleglova (unnta fra innsynsretten byrådsnotater og drøftingsdokumenter til byrådskonferanser og forberedende byråd i kommuner/fylkeskommuner med parlamentarisk styreform), jf. Dokument 8:85 L (2014–2015) og Innst. 320 L (2014–2015).
Anmodningsvedtaket er under behandling og vil bli fulgt opp innen fristen.
Justis- og beredskapsdepartementet orienterte i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 313 og 314 om oppfølgingen av vedtaket knyttet til evalueringen av offentleglova. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Vedtak nr. 619, 8. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at offentlige institusjoner og etater gjennomgår reglement og retningslinjer med sikte på å bedre åpenhet og innsyn i offentlig virksomhet.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 4. januar 2017:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingjerd Schou, Helge André Njåstad, Geir S. Toskedal, Ola Elvestuen og Jorodd Asphjell om endring av offentleglova (unnta fra innsynsretten byrådsnotater og drøftingsdokumenter til byrådskonferanser og forberedende byråd i kommuner/fylkeskommuner med parlamentarisk styreform), jf. Dokument 8:85 L (2014–2015) og Innst. 320 L (2014–2015).
Anmodningsvedtaket er under behandling og vil bli fulgt opp i forbindelse med den pågående evalueringen av offentleglova.
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 314 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2016-2017) ingen merknader til oppfølgingen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Vedtak nr. 621, 8. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om oppheving av juryordningen og erstatte den med meddomsrett, hvor lekmannselementet fremdeles skal stå sterkt og rettens avgjørelser skal begrunnes.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 4. januar 2017:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Hans Olav Syversen og Olaug V. Bollestad om oppheving av juryordningen og erstatte den med meddomsrett, jf. Dokument 8:43 S (2014–2015) og Innst. 330 S (2014–2015).
Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med proposisjon som følger opp NOU 2011: 13 Juryutvalget. Anmodningsvedtaket er altså under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 314 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen.»
Vedtak nr. 623, 8. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om en forpliktende og helhetlig opptrappingsplan som skal redusere forekomsten av vold i nære relasjoner samt styrke ivaretakelsen av barn utsatt for vold og overgrep, etter modell av opptrappingsplanen for psykisk helse. Planen må sikre en tverrfaglig bredde i tiltakene, god samordning, samt en langsiktig forpliktelse til økt finansiering og øremerkede midler.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 4. januar 2017:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad og Geir Jørgen Bekkevold om tiltak for å bekjempe vold mot barn, jf. Dokument 8:54 S (2014–2015) og Innst. 315 S (2014–2015).
Det er igangsatt et arbeid med en opptrappingsplan for å redusere forekomsten av vold i nære relasjoner, samt styrke ivaretakelsen av barn utsatt for vold og overgrep. Arbeidet koordineres av Barne- og likestillingsdepartementet i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Opptrappingsplanen skal legges frem høsten 2017. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 314 orientert om oppfølgingen av Stortingets anmodning om en forpliktende opptrappingsplan. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen.
Vedtak nr. 629, 8. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå betalingspraksisen for medisinske undersøkelser ved barnehusene for å sikre likhet mellom barnehusene.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 4. januar 2017:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad og Geir Jørgen Bekkevold om tiltak for å bekjempe vold mot barn, jf. Dokument 8:54 S (2014–2015) og Innst. 315 S (2014–2015).
Medisinske undersøkelser er en av hovedoppgavene til Statens barnehus. Per i dag er det stor variasjon i betalingspraksisen for medisinske undersøkelser utført ved barnehusene. Helse- og omsorgsdepartementet skal avklare hvorvidt barnehusene, skal betale helseforetakene/sykehusene for å utføre medisinske undersøkelser ved barnehusene, og foreta en harmonisering av avtaleverket for å sikre likhet mellom barnehusene. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 sidene 314 og 315 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen.»
Vedtak nr. 630, 8. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen vurdere om rettssikkerheten for barn som dør plutselig og uventet, er ivaretatt på en tilstrekkelig måte, eller om det bør vurderes ytterligere tiltak, og utrede muligheten
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 4. januar 2017:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad og Geir Jørgen Bekkevold om tiltak for å bekjempe vold mot barn, jf. Dokument 8:54 S (2014–2015) og Innst. 315 S (2014–2015).
Vurderingen av om rettsikkerheten for barn som dør plutselig og uventet er ivaretatt på en tilstrekkelig måte vil bli sett i sammenheng med arbeidet med en forpliktende, helhetlig opptrappingsplan som skal redusere forekomsten av vold i nære relasjoner samt styrke ivaretakelsen av barn utsatt for vold og overgrep, jf. vedtak nr. 623, 8. juni 2015, Innst. 315 S (2014–2015). Anmodningsvedtaket er fulgt opp.
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 315 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen.»
Vedtak nr. 643, 10. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen foreta en foreløpig evaluering av arbeidet med ledelse, kultur og holdninger i politiet i 2017, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 4. januar 2017:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 61 LS (2014–2015) Endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen – nærpolitireformen) og Innst. 306 S (2014–2015).
Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) er i brev datert 12. februar 2016 gitt i oppdrag å evaluere nærpolitireformen, herunder arbeidet med ledelse, kultur og holdninger. Den foreløpige evalueringen av arbeidet med ledelse, kultur og holdninger skal leveres i 2017. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 315 orientert om oppfølgingen av Stortingets anmodning om en foreløpig evaluering i 2017. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen.»
Vedtak nr. 645, 10. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen utforme en kompensasjonsordning for 110-sentraler som blir nedlagt med ny struktur, og komme tilbake til Stortinget med forslag til en slik ordning på egnet måte.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 4. januar 2017:
«Stortinget uttrykte ved behandlingen av Prop. 61 LS (2014–2015) Om endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen – nærpolitireformen) en forventning om samlokalisering av politiets operasjonssentraler og brannvesenets 110-sentraler 1–3 steder i 2016, og at sentralene som samlokaliseres i 2016 må være etter lokalt samtykke. Regjeringen legger dette til grunn.
Stortinget har bedt regjeringen om å utforme en kompensasjonsordning for 110-sentraler som blir lagt ned med ny struktur. Det legges til grunn at ordningen skal ivareta kommuner som har investert i nye nødmeldingssentraler etter 2009, slik det fremgår av flertallets merknader i Innst. 306 S (2014–2015). Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 315 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen.
Vedtak nr. 736, 18. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen legge frem en ny stortingsmelding om samfunnssikkerhet og beredskap innen utgangen av 2016.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 4. januar 2017:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Dokument 3:7 (2014–2015) Riksrevisjonens undersøkelse av Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap og Innst. 396 S (2014–2015).
Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 9. desember 2016 fram Meld. St. 10 (2016–2017) «Risiko i et trygt samfunn – Samfunnssikkerhet». Meldingen redegjør for regjeringens politikk for arbeidet med samfunnssikkerhet og er regjeringens strategi for arbeidet i et fireårsperspektiv. I meldingen omtales åtte sentrale områder av stor betydning for samfunnssikkerheten, som regjeringen vil vie særlig oppmerksomhet fremover.»
Vedtak nr. 791, 19. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for, og eventuelt hvordan, det offentlige kan stimulere til etablering og videreutvikling av næringsnære sentre/anlegg for testing, simulering og visualisering.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 4. januar 2017:
«Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 360 S (2014–2015), jf. Prop. 119 S (2014–2015) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2015.
I Prop. 1 S (2016–2017) for Nærings- og fiskeridepartementet, Del II Budsjettforslag, s. 129 beskrev departementet hvordan anmodningsvedtaket var fulgt opp. Departementet har gjort vurderinger av behovet for at staten eventuelt skal stimulere til etablering og videreutvikling av næringsnære sentre/anlegg for testing, simulering og visualisering. Vurderingene til departementet har omfattet drøfting av eventuell markedssvikt på området, med utgangspunkt i kriterier for god virkemiddelbruk. Departementet har konkludert med at det kan finnes begrunnelser for støtte til denne type flerbruksanlegg, og Regjeringen foreslo en ny bevilgning på 50 mill. kroner til formålet under kapittel 2426 Siva, post 71, for 2017.
I omtalen av bevilgningsforslaget legges det visse føringer, blant annet om at ordningen skal samordnes med og supplere andre virkemidler og eksisterende ressurser. Videre fremgår det at nærmere innretning av ordningen vil bli omtalt i den kommende stortingsmeldingen om industriens rammevilkår.
Bevilgningen på 50 mill. kroner over kap. 2426 Siva, post 71, ble vedtatt, jf. Innst. 16 S (2016–2017) fra kommunal- og forvaltningskomiteen.»
3.5 Klima- og miljødepartementet
«Stortinget ber regjeringen gjennom forskrift gi kommunene anledning til å gi tillatelse til bruk av motorkjøretøy på vinterføre til transport av personer, materiell og utstyr i forbindelse med utmarksnæring, etter søknad.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 12. januar 2017:
«Anmodningsvedtak 537 er fulgt opp gjennom endringene motferdselloven og forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag med bakgrunn iforslagene i Prop. 35 L (2014–2015).»
Vedtak nr. 574, 2. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget med tiltak for å redusere svevestøv og annen luftforurensning til nye grenseverdier og videre til et trygt nivå – i tråd med Miljødirektoratets anbefalinger til nasjonale mål i brev av 28. februar 2014. Tiltakene må utarbeides i tett samarbeid med berørte kommuner.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:
«Anmodningsvedtaket ble besvart sammen med anmodningsvedtak 574 i Prop. 1 S (2016–2017) for budsjetterminen 2017 for Klima- og miljødepartementet, del III kapittel 9.6. I proposisjonen gjøres blant annet rede for tiltak for å redusere konsentrasjonene av NO2, PM10 og PM2,5 samt arbeidet med nye virkemidler. Se omtale av anmodningsvedtak 101 over.»
3.6 Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Vedtak nr. 571, 2. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen snarest mulig sørge for at forskrift om konsekvensutredninger også gir krav om konsekvensutredning for torvuttak under 2 mill. m³ eller på myrarealer under 1 500 dekar.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 19. desember 2016:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen, Pål Farstad, Terje Breivik og Abid Q. Raja om en mer helhetlig og langsiktig forvaltning av myr i Norge, jf. Dokument 8:78 S (2014–2015) og Innst. 304 S (2014–2015).
Dette vurderes nærmere i forbindelse med arbeidet med revisjon av regelverket om konsekvensutredninger i lys av det reviderte EU-direktivet 2014/52. Fristen for implementering av direktivet er våren 2017. Departementet vil melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Vedtak nr. 800, 19. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen om å foreta en utredning av om bostøtteordningen bør gjøres gjeldende for personer bosatt i bokollektiver.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 19. desember 2016:
«Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er et representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Trond Helleland, Knut Arild Hareide, Marit Arnstad, Ola Elvestuen og Rasmus Hansson om økt norsk innsats i forbindelse med den humanitære krisen i Syria og nærområdene, jf. Dok. 8:135 (2014–2015).
Vedtaket ble fulgt opp ved at Regjeringen foreslo å utvide bostøtteordningen slik at det kan gis bostøtte til personer i bokollektiv under visse forutsetninger, jf. Prop. 122 S (2015–2016). Forslaget krever lovendring og er fulgt opp i Prop. 137 L (2015–2016) Endringar i bustøttelova (bustøtte til enkeltpersonar i bukollektiv) som ble behandlet i Stortinget 13. og 18. oktober 2016, jf. Innst. 20 L (2015–2016). Loven trådte i kraft 1. november 2016.
Tiltaket er også omtalt i kap. 3.3.3 i Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk som Regjeringen la fram 11. mai 2016.»
3.7 Kunnskapsdepartementet
Vedtak nr. 655, 11. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan en kan sikre rekrutteringen til de små og verneverdige håndverksfagene og finansiering av disse utdanningene.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2017:
«Stortinget gjorde vedtaket i forbindelse med behandlingen av Prop. 84 L (2014–2015) Endringar i privatskolelova mv., jf. Innst 344 L (2014–2015). I Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet, side 52, blir Stortinget informert om at Kunnskapsdepartementet vurderer forslagene som Utdanningsdirektoratet leverte i september 2016 til ny tilbudsstruktur innenfor fag- og yrkesopplæringen. De små og verneverdige fagene inngår i denne tilbudsstrukturen. Departementet vil sende endringsforslag på høring med sikte på å fastsette en ny tilbudsstruktur for yrkesfagene i 2017. I Innst. 12 S (2016–2017) viser Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen til anbefalingene i rapporten Lenge leve tradisjonshåndverket, som ble utarbeidet av yrkesfaglig utvalg for immateriell kulturarv og verneverdige fag våren 2016. Komiteen skriver at den ser fram til at denne rapporten og anmodningsvedtaket følges opp.»
3.8 Nærings- og fiskeridepartementet
Vedtak nr. 52, 1. desember 2014
«Stortinget ber regjeringen utforme tiltak som kan bedre de ideelle tjenesteleverandørenes rammebetingelser i anbudskonkurranser.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 2 S Tillegg 1 (2015–2016), jf. Meld. St. 1 Nasjonalbudsjettet 2015, Prop. 1 S (2014–2015) for Nærings- og fiskeridepartementet og Prop. 1 S Tillegg 1–3 (2014–215). Regjeringen har beskrevet hvordan anmodningsvedtaket følges opp i Prop. 1 S (2016–2017) for Nærings- og fiskeridepartementet, del II Budsjettforslag, s. 51. Stortinget behandlet omtalen i Innst. 8 S (2016–2017) og hadde ingen merknader.
Nærings- og fiskeridepartementet fastsatte den 12. august 2016 ny forskrift om offentlige anskaffelser. Den nye forskriften inneholder et eget kapittel om anskaffelser av helse- og sosialtjenester som legger til rette for at offentlige oppdragsgivere kan vektlegge særtrekk ved helse- og sosialtjenester som de ideelle leverandørene tradisjonelt er gode på. Regelverket åpner også for at oppdragsgivere kan reservere konkurranser for ideelle aktører eller tildele kontrakter direkte til disse i de situasjonene der EØS-retten åpner for dette. Departementet innhenter også en ekstern juridisk vurdering av handlingsrommet for å ivareta ideelle aktører innenfor helse- og sosialområdet, herunder utreder ulike former for samarbeidsmodeller. Vurderingen skal foreligge 6. mars 2017. Dette er også en oppfølging av Stortingets behandling av Prop. 51 L (2015–2016) og Innst. 358 L (2015–2016).»
Vedtak nr. 246, 11. desember 2014
«Stortinget ber regjeringen utforme tiltak som kan bedre de ideelle tjenesteleverandørenes rammebetingelser i anbudskonkurranser.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 8 S (2014–2015), jf. Prop. 1 S (2014–2015) for Nærings- og fiskeridepartementet.
Se omtale av vedtak nr. 52 ovenfor. »
Vedtak nr. 471, 24. mars 2015
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak for å sikre strengere regulering av import av produkter fra hai for å stanse import av ulovlige haiprodukter til Norge.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:
«Regjeringen har beskrevet hvordan anmodningsvedtaket følges opp i Prop. 1 S (2016–2017) for Nærings- og fiskeridepartementet, del II Budsjettforslag, s. 201. Stortinget behandlet omtalen i Innst. 8 S (2016–2017) og hadde ingen merknader.
Reglene for norsk import av haiprodukter er i tråd med anbefalinger fra Konvensjonen om handel med truede dyre- og plantearter (CITES), som er det viktigste internasjonale instrumentet for handel med truede arter. Importen av haiprodukter til Norge er svært begrenset og ensidige nasjonale tiltak vil ikke ha målbar effekt. CITES vil derfor være Regjeringens hovedinstrument for å følge opp Stortingets vedtak. Nasjonalt jobber Klima- og miljødepartementet med utkast til en ny CITES-forskrift som bl.a. vil forbedre vernet av utsatte arter ved å foreslå straffeforfølgelse ved konstaterte lovbrudd.».
Vedtak nr. 586, 4. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om industriens rammevilkår.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 266 S (2014–2015), jf. Dokument 8:28 S (2014–2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Line Henriette Hjemdal, Rigmor Andersen Eide, Geir Jørgen Bekkevold og Geir S. Toskedal om tiltak for å styrke norsk industri. Regjeringen omtalte for hvordan anmodningsvedtaket blir fulgt opp i Prop. 1 S (2015–2016) for Nærings- og fiskeridepartementet, del II Budsjettforslag, s. 129. Stortinget behandlet omtalen i Innst. 8 S (2016–2017) og hadde ingen merknader.
Regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om industriens rammevilkår i 2017.»
Vedtak nr. 679, 15. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen utrede en utslippsmodell der hver enkelt aktørs tillatte miljøbelastning er definert.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 361 S (2014–2015), jf. Meld. St. 16 (2014–2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett.
Regjeringen omtalte hvordan anmodningsvedtaket følges opp i Prop. 1 S (2016–2017) for Nærings- og fiskeridepartementet, Del II Budsjettforslag, s. 66. Stortinget behandlet omtalen i Innst. 8 S (2016–2017) og hadde ingen merknader.
Regjeringen følger opp anmodningen om å utrede en utslippsmodell der hver enkelt aktørs tillatte miljøbelastning er definert. Dette er imidlertid et krevende arbeid som må ta tid. En slik utslippsmodell kan sees på som en videreutvikling av den modellen som det nye produksjonsreguleringsregimet skal legge til grunn. Nærings- og fiskeridepartementet har sikret at en rekke forskningsinstitusjoner nå deltar i videreutvikling og testing av ulike modeller, i tråd med føringene i Innst. 361 S (2014–2015). Når den grunnleggende modellen er etablert, testet og en har skaffet tilstrekkelig erfaring med bruk av modellen, vil en videreutvikling i retning av det Stortinget ber om i vedtaket kunne være en naturlig vei å gå.»
Vedtak nr. 680, 15. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen legge frem en handlingsplan mot resistens.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 361 S (2014–2015), jf. Meld. St. 16 (2014–2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett. Regjeringen omtalte hvordan anmodningsvedtaket følges opp i Prop. 1 S (2016–2017) for Nærings- og fiskeridepartementet, Del II Budsjettforslag, s. 66. Stortinget behandlet omtalen i Innst. 8 S (2016–2017) og hadde ingen merknader.
Nærings- og fiskeridepartementet ga i brev av 2. juni 2015 Mattilsynet i oppdrag å utarbeide et forslag til en handlingsplan mot resistens. Utkastet ble mottatt 20. juli 2016 og er til vurdering i departementet. Regjeringen legger opp til å rapportere tilbake til Stortinget om oppfølgingen av dette vedtaket i en egen melding til Stortinget om oppfølging av enkelte anmodningsvedtak på det fiskeri- og havbrukspolitiske området. Regjeringen tar sikte på å legge fram denne meldingen i løpet av våren 2017.»
Vedtak nr. 682, 15. juni 2015
«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet for 2016, legge frem forslag om et havbruksfond som skal fordele kommunenes og fylkeskommunenes inntekter fra vederlagene fra nye konsesjoner og vekst på eksisterende, samt legge frem en vurdering av de mest tjenlige fordelingsnøklene for å sikre en rimelig fordeling av inntektene til alle kommuner og fylkeskommuner med oppdrettsvirksomhet.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 361 S (2014–2015), jf. Meld. St. 16. (2014–2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett.
Regjeringen la i Prop. 122 S kap. 2.9 s. 87 frem et forslag til innretning på havbruksfondet for Stortinget. Stortinget behandlet forslaget i Innst. 400 S (2015–2016) og hadde ingen merknader.»
3.9 Olje- og energidepartementet
Vedtak nr. 455, 17. mars 2015
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om virkemidler for å fase ut fossil olje i fjernvarme og gjøre fjernvarme mest mulig ressurseffektiv.»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 21. desember 2016:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Representantforslag 21 S (2014–2015) fra stortingsrepresentant Marit Arnstad om bedre energimerking av bygg, jf. Dokument 8:21 S (2014–2015) og Innst. 192 S (2014–2015).
Regjeringen arbeider med utforming av et forslag til forbud mot fyring med fossil olje i boliger og til grunnlast i øvrige bygg i 2020. Regjeringen vurderer om forslaget til forbud også bør omfatte spisslast i alle bygg. Regjeringen ønsker å se anmodningsvedtaket om virkemidler for å fase ut bruken av fossil olje i fjernvarme i sammenheng med anmodningsvedtakene knyttet til forbud mot bruk av fossil olje til oppvarming i bygninger. Stortinget ble informert om dette i Meld. St. 25 (2015–2016) om energipolitikken mot 2030, jf. kap. 15.7 Fjernvarme. Regjeringen vil komme tilbake i statsbudsjettet for 2018 med en orientering om hvordan vedtaket er fulgt opp, jf. Prop. 1 S (2016–2017).
Energi- og miljøkomiteens flertall hadde ved behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket, jf. Innst. 9 S (2016–2017).»
3.10 Samferdselsdepartementet
Vedtak nr. 96, 4. desember 2014
«Stortinget ber regjeringen fremme en handlingsplan for økt trafikksikkerhet på vei, og komme til Stortinget med den på egnet måte.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 11. januar 2017:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 1 S (2014–2015) og Innst. 13 S (2014–2015) om statsbudsjettet 2016 på Samferdselsdepartementets område.
I Meld. St. 15 (2015–2016) gjengis Samferdselsdepartementets uttalelse i brev av 18. januar 2016:
«Oppfølging av vedtaket er omtalt i del III i Prop. 1 S (2015–2016) for Samferdselsdepartementet. Det opplyses at departementet har startet arbeidet med en stortingsmelding om trafikksikkerhet på veg. I tråd med Stortingets merknader i Innst. 13 S (2014–2015) vil hovedinnretningen på meldingen være samordning på overordnet nivå i trafikksikkerhetsarbeidet.
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2015–2016) ikke merknader til departementets redegjørelse.
I forbindelse med arbeidet med stortingsmeldingen er det opprettet en arbeidsgruppe. Den ledes av Vegdirektoratet og består av representanter fra Helsedirektoratet, Politidirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Toll- og avgiftsdirektoratet, Arbeidstilsynet, Statens havarikommisjon for transport og Utrykningspolitiet.»
I Innst. 246 S (2015–2016) uttaler kontroll- og konstitusjonskomiteen at den avventer stortingsmeldingen før vedtaket kvitteres ut.
Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 7.5 i Prop. 1 S (2016–2017) for Samferdselsdepartementet der det opplyses at Meld. St. 40 (2015–2016) Trafikksikkerhetsarbeidet – samordning og organisering, ble lagt fram 30. september 2016. Hovedinnretningen på meldingen er samordning på overordnet nivå og tverrsektorielle utfordringer i trafikksikkerhetsarbeidet.
I Innst. 13 S (2016–2017) viser flertallet i transport- og kommunikasjonskomiteen, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre til at meldingen er fremmet, men har ikke merknader til innholdet i meldingen.»
Vedtak nr. 459, 17. mars 2015
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gi kommunene hjemmel i vegtrafikkloven til å opprette lavutslippssoner.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 11. januar 2017:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen, Trine Skei Grande, Terje Breivik og Abid Q. Raja, jf. Dokument 8:90 S (2013–2014) og Innst. 159 S (2014–2015) om å gi kommunene konkrete virkemidler for å redusere luftforurensing og klimagassutslipp.»
I Meld. St. 15 (2015–2016) gjengis Samferdselsdepartementets uttalelse i brev av 18. januar 2016:
«Oppfølging av vedtaket er omtalt i del III i Prop. 1 S (2015–2016) for Samferdselsdepartementet. Det opplyses at Samferdselsdepartementet vurderer forslaget i samråd med Vegdirektoratet og Klima- og miljødepartementet.
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2015–2016) ikke merknader til departementets redegjørelse.»
I Innst. 246 S (2015–2016) uttaler kontroll- og konstitusjonskomiteen:
«Komiteen har merket seg at Samferdselsdepartementet vurderer forslaget i samråd med Vegdirektoratet og Klima- og miljødepartementet. Komiteen avventer forslaget før anmodningsvedtaket kvitteres ut.»
Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 7.5 i Prop. 1 S (2016–2017) for Samferdselsdepartementet. Det opplyses at det med hjemmel i vegtrafikkloven § 13 åttende ledd, § 31 og § 31a vil det bli fastsatt forskrift for lavutslippssoner for biler.
Transport- og kommunikasjonskomiteen har i Innst. 13 S (2016–2017) ikke merknader.
Forskrift om lavutslippssoner for biler ble fastsatt i kgl. res. 20. desember 2016 og trer i kraft 1. januar 2017.»
Vedtak nr. 582, 2. juni 2015
«1. Stortinget ber regjeringa sjå til at det igangsette arbeidet i Vegdirektoratet om å kartleggje økonomiske og administrative konsekvensar ved ei eventuell nasjonal regulering vedkomande alkolås, blir koordinert godt med norsk deltaking i det pågåande grunnlagsarbeidet for eit eventuelt EU-direktiv knytt til alkolås. Det vert forventa at svaret på det igangsette arbeidet i Vegdirektoratet føreligg innan hausten 2015.
2. Stortinget ber regjeringa, når svaret på arbeidet da føreligg, å fremje forslag om innføring av alkolås og korleis dette best kan innfasast i køyretøy på veg som driv persontransport mot vederlag.
3. Stortinget ber regjeringa også vurdere behovet for overgangsordningar eller statlege insentivordningar for å sikre rask og smidig innfasing av alkolås i dei køyretøya som vil bli omfatta av ei regelendring knytt til alkolås.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 11. januar 2017:
«Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Hans Fredrik Grøvan, Olaug V. Bollestad, Geir S. Toskedal og Kjell Ingolf Ropstad, jf. Dokument 8:87 S (2014–2015) og Innst. 282 S (2014–2015) om alkolås.
I Meld. St. 15 (2015–2016) er sitert uttale frå Samferdselsdepartementet i brev av 18. januar 2016:
«Oppfølging av vedtaket er omtalt i del III i Prop. 1 S (2015–2016) for Samferdselsdepartementet. Det blir opplyst at departementet vil som i dag følgje rettsutviklinga i EU på området nøye. Vegdirektoratet er bedt om å utgreie og utarbeide forslag i tråd med vedtaket frå Stortinget, om å innføre alkolås i køyretøy på veg som driv persontransport mot vederlag.
I Innst. 13 S (2015–2016) siterer transport- og kommunikasjonskomiteen oppmodingsvedtaket, men kjem ikkje med ytterlegare merknader.
Utgreiinga frå Vegdirektoratet let seg ikkje gjennomføre innan hausten 2015 slik Stortinget har forventa. Arbeidet er omfattande i omfang og kompleksitet, og har vidtrekkande konsekvensar særleg for transportbransjen. Samferdselsdepartementet har derfor sette det som nødvendig å gi Vegdirektoratet utsett frist til august 2016 for å levere eit samla grunnlagsmateriale til departementet. Etter at Vegdirektoratet har kome med si utgreiing vil departementet leggje opp til ein grundig og open prosess og sende forslaga på høyring. Departementet vil på egna måte kome tilbake til Stortinget med saken.»
I Innst. 246 S (2015–2016) uttaler kontroll- og konstitusjonskomiteen:
«Komiteen viser til at Samferdselsdepartementet opplyser at det vil komme tilbake til Stortinget med saken. Komiteen avventer dette før vedtaket kvitteres ut.»
Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 7.5 i Prop. 1 S (2016–2017) for Samferdselsdepartementet. Det blei opplyst at arbeidet med å greie ut og utarbeide forslag i tråd med vedtaket frå Stortinget om å innføre alkolås i køyretøy på veg som driv persontransport mot vederlag, har vist seg å vere svært omfattande og har teke meir tid enn venta.»
I Innst. 13 S (2016–2017) uttaler transport- og kommunikasjonskomiteen:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, merker seg at regjeringen i budsjettproposisjonen varsler at arbeidet med oppfølging av vedtak 582 av 2. juni 2015 om alkolås har vist seg å være mer omfattende enn først antatt, og er venter ferdigstilt i 2016. Flertallet merker seg videre at regjeringen deretter vil orientere Stortinget på egnet måte i tråd med Stortingets vedtak, slik det kommer til uttrykk i Innst. 282 (2014–2015).
Utgreiinga er ferdig. Departementet har bedt Vegdirektoratet sende ho på vanleg nasjonal høyring og på EØS-høyring. Samferdselsdepartementet vil deretter kome tilbake til Stortinget.»
3.11 Utenriksdepartementet
Vedtak nr. 8, 11. november 2014
«Stortinget ber regjeringen legge fram sak om barnekonvensjonens tredje tilleggsprotokoll om Utenriksdepartementet uttaler i brev 23. desember 2016:
«Grunnlaget for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Breivik og Trine Skei Grande om norsk tiltredelse til barnekonvensjonens tredje tilleggsprotokoll, jf. Dokument 8:53 S (2013–2014) og Innst. 24 S (2014–2015).
Regjeringen har fulgt opp vedtaket gjennom å fremme Meld. St. 39 (2015–2016) Individklageordningene til FNs konvensjoner om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, barnets rettigheter og rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.»