8 Virksomheten til Folketrygdfondet i 2022

8.1 Innledning

Folketrygdfondet er et statlig særlovselskap som har ansvar for oppgaven med den operative gjennomføringen av forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge (SPN) og Statens obligasjonsfond (SOF). Forvaltningen av de to fondene utføres etter nærmere bestemmelser fastsatt av Finansdepartementet.

Statens begrunnelse for å eie særlovselskapet Folketrygdfondet er at det skal forvalte SPN og ellers utføre andre forvalteroppgaver som departementet måtte pålegge selskapet. Statens mål som eier er at Folketrygdfondet i forvaltningen av SPN skal søke å oppnå høyest mulig avkastning av fondsmidlene over tid, målt i norske kroner og etter kostnader. Det er også et mål at staten skal kunne benytte Folketrygdfondet til å ivareta andre forvalteroppgaver. Departementet følger opp sitt eierskap og Folketrygdfondets gjennomføring av forvaltningen bl.a. gjennom kvartalsmøter.

Folketrygdfondet fikk 27. mars 2020 oppgaven med å forvalte SOF. Fondet fikk en ramme for kjøp av obligasjoner på inntil 50 mrd. kroner, og skulle bidra til økt likviditet og kapital til kredittobligasjonsmarkedet som følge av koronavirusutbruddet. Ved utgangen av 2022 hadde fondet investert 6,7 mrd. kroner i kredittobligasjonsmarkedet. Finansdepartementet godkjente høsten 2022 en avviklingsplan for SOF som tilsier at fondet avvikles innen utgangen av 2025. Avviklingen vil skje som en kombinasjon av at obligasjoner går til forfall og ved salg.

Finansdepartementet gjør rede for Folketrygdfondets forvaltning av SPN, herunder resultatene i forvaltningen og departementets vurderinger av disse, i de årlige stortingsmeldingene om Statens pensjonsfond. Folketrygdfondet har rapportert offentlig om forvaltningen av SPN i 2022 gjennom kvartalsrapporter og en årsrapport som også omhandler eierskapsutøvelsen, samt i en egen rapport om risikojustert avkastning.

Riksrevisjonen skal følge opp og føre tilsyn med Finansdepartementets forvaltning av SPN og SOF samt eierskapet av Folketrygdfondet, jf. riksrevisjonsloven § 9.

8.2 Særlovselskapet Folketrygdfondet

Folketrygdfondet har et styre bestående av syv medlemmer (lov om Folketrygdfondet § 8), se nedenfor. Medlemmene oppnevnes av Finansdepartementet for fire år av gangen. Styreleder oppnevnes av departementet, og styret velger selv sin nestleder. Ved behandling av administrative saker suppleres styret med to medlemmer som velges av og blant de ansatte i Folketrygdfondet.

Folketrygdfondets styre per 1. januar 2023

Styremedlemmer

• Siri Teigum (leder)

• Bjørn Østbø (nestleder)

• Frances Eaton

• Liselott Kilaas

• Elisabeth Maråk Støle

• Tørres Trovik

• Einar Westby

Varamedlem

• Trond M. Døskeland

Representanter for de ansatte

• Tine Fossland

• Aleksander Smerkerud

Finansdepartementet har oppnevnt Siri Teigum til styreleder i Folketrygdfondet, mens Bjørn Østbø er valgt som nestleder. Folketrygdfondets styreleder og nestleder utgjør styrets arbeidsutvalg. Styret har også nedsatt saksforberedende revisjonsutvalg, risikoutvalg og godtgjøringsutvalg. Revisjonsutvalget ledes av Einar Westby, med Frances Eaton og Liselott Kilaas som øvrige medlemmer. I 2022 har risikoutvalget vært ledet av Trond M. Døskeland, med Bjørn Østbø og Tørres Trovik som øvrige medlemmer. Godtgjørelsesutvalget besto i 2022 av Siri Teigum (leder), Elisabeth Maråk Støle og Bjørn Østbø.

Ved utgangen av 2022 hadde Folketrygdfondet 55 ansatte. Av disse var 42 pst. kvinner. Fra og med 1. februar 2023 er det ni personer i ledergruppen, hvorav fire kvinner.

Styret i Folketrygdfondet har i sin årsberetning av 14. februar 2023 redegjort for styrets arbeid i 2022. Det ble avholdt syv styremøter i 2022, med et gjennomsnittlig oppmøte på 94 pst. blant styrets faste medlemmer. Styret har i løpet av året behandlet et bredt spekter av saker. I årsberetningen vises det blant annet til at styret fastsetter virksomhetsstrategi og årlige virksomhetsplaner for Folketrygdfondet, strategisk plan for forvaltningen av SPN og overordnede prinsipper for eierskaps- og kreditorutøvelse.

Styret bekrefter i årsberetningen at forutsetningen for fortsatt drift er til stede.

Finansdepartementet velger ekstern revisor for Folketrygdfondet, jf. lov om Folketrygdfondet § 13. I forskrift 8. desember 2011 nr. 1217 om årsregnskap m.m. for Folketrygdfondet har departementet fastsatt nærmere bestemmelser for hvordan Folketrygdfondets regnskap skal føres. Departementet har valgt KPMG som ekstern revisor for Folketrygdfondet for en periode på fire år fra 2018, som senere er blitt forlenget til og med regnskapsåret 2022.

Ifølge revisors uttalelse er årsregnskapet for 2022 levert i samsvar med lov og forskrifter, og gir et rettmessig bilde av den økonomiske stillingen i Folketrygdfondet per 31. desember 2022 samt av resultatet og kontantstrømmer for regnskapsåret. Etter lov om Folketrygdfondet § 12 skal årsregnskap og -beretning for Folketrygdfondet godkjennes av Finansdepartementet og meddeles Stortinget. Departementet godkjente Folketrygdfondets årsregnskap og beretning 8. mars 2023.

Folketrygdfondet får dekket kostnadene ved å forvalte SPN og SOF innenfor en ramme fastsatt av Finansdepartementet. Godtgjørelsen til Folketrygdfondet for forvaltningen av SPN i 2022 var 183 mill. kroner mens godtgjørelsen for forvaltningen av SOF var ti mill. kroner. Investeringer i varige driftsmidler og immaterielle eiendeler utgjorde 4,7 mill. kroner. Forvaltningskostnadene var godt innenfor rammen fastsatt av departementet for 2022 på 210 mill. kroner. Målt som andel av gjennomsnittlig kapital i SPN utgjorde forvaltningskostandene for SPN 0,06 pst. i 2022. Til sammenlikning utgjorde forvaltningskostnadene i 2021 0,05 pst.

Årsregnskapet for Folketrygdfondet viser et resultat på -4,4 mill. kroner for 2022. Av resultatet utgjør driftsresultatet i Folketrygdfondet etter fradrag av netto finansposter 0,7 mill. kroner, mens tap grunnet endringer i avsetninger til ytelsesbaserte pensjonsplaner utgjorde 5,1 mill. kroner. Dette er avsetninger som svinger fra år til år, blant annet som følge av endringer i rentenivået. Som følge av overgangen fra en ytelsesbasert til en innskuddsbasert pensjonsordning fra 1. januar 2016, er svingningene i avsetninger nå betydelig lavere enn de har vært historisk.

I tråd med Stortingets behandling av Prop. 1 S (2022–2023) utbetales det utbytte på den innskutte egenkapitalen i Folketrygdfondet. For 2022 er det avsatt 0,7 mill. kroner i utbytte til staten, mens 5,1 mill. kroner overføres fra annen egenkapital. Egenkapitalen i Folketrygdfondet er 55,0 mill. kroner etter disponering av resultatet for 2022. Statens innskutte egenkapital i Folketrygdfondet per 31. desember 2022 var 60,0 mill. kroner.

8.3 Statens pensjonsfond Norge

Markedsverdien av SPN ved utgangen av 2022 var 318 mrd. kroner. Avkastningen av fondet var i fjor -4,4 pst., som er 0,7 prosentenheter høyere enn avkastningen av referanseindeksen fastsatt av Finansdepartementet. Verdien av aksjeinvesteringene utgjorde 192 mrd. kroner, mens verdien av obligasjonsinvesteringene var på 127 mrd. kroner.

Resultatregnskapet viser et porteføljeresultat på -14,6 mrd. kroner i SPN i 2022. Renteinntekter og aksjeutbytter utgjorde henholdsvis 3,2 mrd. kroner og 8,9 mrd. kroner, mens kursendringer på aksjer, obligasjoner og finansielle derivater ga et tap på 26,6 mrd. kroner. Forvaltningskostnadene for 2022 på 183 mill. kroner trekkes direkte fra bruttoavkastningen av SPN. Markedsverdien av SPN falt med 14,7 mrd. kroner i 2022 etter at kostnadene for forvaltningen er trukket fra.

8.4 Statens obligasjonsfond

Markedsverdien av SOFs obligasjonsportefølje var 6,7 mrd. kroner ved utgangen av 2022. Avkastningen på de investerte midlene var -0,8 pst., tilsvarende et porteføljeresultat på -85 mill. kroner før forvaltningskostnader. Forvaltningskostnadene for SOF i fjor var 10 mill. kroner.