Litteraturliste

Aagestad, C, Bjerkan, AM & HM Gravseth (2017). Arbeidsmiljøet i Norge og EU – en sammenlikning. STAMI-rapport nr. 3, 2017.

Aartsen, M, Veenstra, M & Hansen, T (2017). Social pathways to health: On the mediating role of the social network in the relation between socio-economic position and health. SSM – Population Health 3 (2017) 419–426. Hentet fra https://www.oslomet.no/forskning/forskningsnyheter/ensomhet-ikke-bra-for-helsa

Arbeidstilsynet (2019). Statistikk – arbeidsskadedødsfall. Hentet fra https://www.arbeidstilsynet.no/om-oss/statistikk/arbeidsskadedodsfall/

Bakken, A (2017). Sosiale forskjeller i ungdomsidretten – fattigdomsproblem eller sosial gradient? I: Oppvekstrapporten 2017, Bufdir.

Bakken, A (2018). Ungdata 2018: Nasjonale resultater. NOVA Rapport 8/18. Oslo: NOVA.

Bakken A, Frøyland, LR & Sletten, MA (2016). Sosiale forskjeller i unges liv. Hva sier Ungdataundersøkelsene? Oslo: NOVA (NOVA-rapport 3/2016)

Barstad, A (2016). Gode liv i Norge. Utredning om måling av befolkningens livskvalitet. Oslo: Helsedirektoratet (IS-2479).

Barstad, A (2018). Livskvalitet blant innvandrere. En analyse basert på Levekårsundersøkelsen blant personer med innvandrerbakgrunn 2016. Statistisk sentralbyrå, Rapport 2018/31. Hentet fra https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/livskvalitet-blant-innvandrere

Barstad, A & Sandvik, L (2015). Deltaking, støtte, tillit og tilhørighet. Oslo: Helsedirektoratet (IS-2387).

Bergem, R, Amdam, R, Dahl, SL, Olsen, GM & Synnevåg, ES (2018). Nærmiljø og lokalsamfunn for folkehelsa. Delrapport frå evaluering av satsinga Kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer helse. Volda: Høgskulen i Volda (Notat nr. 2/2018).

Berry, D, Blair, C, Willoughby, M, Garrett-Peters, P, Vernon-Feagans, L & Mills-Koonce, WR (2016). Household chaos and children’s cognitive and socio-emotional development in early childhood: Does childcare play a buffering role? I: Early Childhood Research Quarterly, Q1 2016, Vol.34, s. 115–127.

Bjørnstad, AF (2018). Utviklingen i pensjonering og sysselsetting blant seniorer. I: Arbeid og velferd 2/2018.

Brandlistuen, RE, Helland, SS, Evensen, LA, Schjølberg, S, Tambs, K, Aase, H & Wang, MV (2015). Sårbare barn i barnehagen – betydning av kvalitet, Rapport 2015:2 Oslo, Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Brattbakk, I & Andersen, B (2017). Oppvekststedets betydning for barn og unge. Nabolaget som ressurs og utfordring. Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet ved HiOA, Rapport 2017:02.

Breivik mfl. (2017). Å bli utsatt for mobbing: en kunnskapsoppsummering om konsekvenser og tiltak. (delrapport 1). Stavanger: Læringsmiljøsenteret.

Brian, AP, Shensa, A, Sidani, JE, Whaite, EO, yi Lin, BS, Rosen, D, Colditz, JB, Radovic, A, Miller, E (2017): Media Use and Perceived Social Isolation Among Young Adults. U.S. Am J Prev Med 2017;(4).

Bøe, T (2015). Sosioøkonomisk status og barn og unges psykologiske utvikling: familiestressmodellen og familieinvesteringsperspektivet. Oslo: Helsedirektoratet (IS 2412).

Cho, YI, Lee, SY, Arozullah, AM, Crittenden, KS (2008). Effects of health literacy on health status and health service utilization amongst the elderly. Social science & medicine 66(8):1809–16

Cramer, V (2014). Forekomst av psykiske lidelser hos domfelte i norske fengsler. Kompetansesenterets prosjektrapport 2014-1. Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helseregion Sør-Øst.

Cuypers, K, Krokstad, S, Holmen, TL, Skjei Knudtsen, M, Bygren, LO, Holmen, J (2012). Patterns of receptive and creative cultural activities and their association with perceived health, anxiety, depression and satisfaction with life among adults: the HUNT study, Norway. J Epidemiol Community Health. 2012 Aug;66(8):698–703. doi: 10.1136/jech.2010.113571. Epub 2011 May 23.

Dahl, E, Bergsli, H & van der Wel, KA (2014). Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt. Oslo: Høyskolen i Oslo og Akershus, 2014.

Dahl, E, van der Wel, KA & Harsløf, I (2010). Arbeid, helse og sosial ulikhet Oslo: Helsedirektoratet (IS-1774).

Dalgard, AB (red.) (2018). Levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016. Statistisk sentralbyrå, Rapport 2018/20.

Dietrichson mfl. (2017). Academic interventions for elementary and middel school students with low socioeconomic status. I: Review of educational research 2017.

Dyb, E og Lid, S (2017). Bostedsløse i Norge 2016 – en kartlegging. NIBR-rapport 2017:13.

ECDC, European Centre for Disease Prevention and Control (2019). ECDC country visit to Norway to discuss antimicrobial issues 12–16 March 2018. Stockholm: ECDC; 2019.

Eikemo, TA, Hoffmann, R, Kulik, MC, Kulhánová, I, Toch-Marquardt, M, mfl. (2014) How Can Inequalities in Mortality Be Reduced? A Quantitative Analysis of 6 Risk Factors in 21 European Populations. PLOS ONE 9(11): e110952. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0110952

Ekornrud, T, Skjøstad, O & Texmon, I (2015). Utgifter til behandling hos tannlege. Ein sosioøkonomisk analyse av vaksne mottakarar av folketrygdrefusjonar. Statistisk sentralbyrå, rapport 2015/40.

Ekornrud, T & Thonstad, M (2018). Frisklivssentralar i kommunane 2013–2016. Statistisk sentralbyrå.

Elgvin, O, Bue, K & Grønningsæter, AB (2014). Åpne rom, lukkede rom: LHBT i etniske minoritetsgrupper. FAFO-rapport 2014:49.

Elstad, JI (2017). Innlegg på konferansen «10 år med nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller – hvor er vi i dag?», Oslo, 16.11.2017.

Elstad, JI (2018). Educational inequalities in hospital care for mortally ill patients in Norway. Scandinavian Journal of Public Health 46:74–82 (special issue)

Epland, J (2018). Flere barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/flere-barn-i-husholdninger-med-vedvarende-lavinntekt

Eriksen, AMA, Hansen, KL & Javo, C (2015). Emotional, physical and sexual violence among Sami and non-Sami populations in Norway: The SAMINOR 2 questionnaire study. Scandinavian Journal of Public Health, Vol 43, Issue 6, 2015. https://doi.org/10.1177/1403494815585936

Eriksen, IM, Sletten, MA, Bakken, A & Von Soest, T (2017). Stress og press blant ungdom. Erfaringer, årsaker og utbredelse av psykiske helseplager. Oslo: NOVA (Nova-rapport 6/17)

Federici, RA, Gjerustad, C, Vaagland K, Larsen, E, Rønsen, E & Hovdhaugen, E (2017). Spørsmål til Skole-Norge våren 2017. Analyser og resultater fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse til skoler og skoleeiere. rapport 2017:12, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), Oslo.

Finbråten, HS & Pettersen, KS (2012). Diabetessykepleiere i Norge sine oppfatninger av pasienters «health literacy». Vård i Norden 32(3):47–52.

Finnvold, JE (2009). Likt for alle? Sosiale skilnader i bruk av helsetenester. Oslo: Helsedirektoratet (IS-1738).

Finstad, JA (2018). Nesten hvert fjerde frivillige årsverk er for idretten. Statistisk sentralbyrå, 2018. Hentet fra https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/nesten-hvert-fjerde-frivillige-arsverk-er-for-idretten

Fladmoe, A & Folkestad, B (2016). Frivillighet og folkehelse – en kunnskapsgjennomgang. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, Bergen/Oslo 2016.

Fladmoe, A, Sivesind, KH & Arnesen, D (2018). Oppdaterte tall om frivillig innsats i Norge, 1998–2017. Oslo: Institutt for samfunnsforskning, 2018.

FN (2018). Political declaration of the third high-level meeting of the General Assembly on the prevention and control of non-communicable diseases. Resolution 66/2, annex, and resolution 68/300.

Folkehelseinstituttet (2015). Fakta om sosial støtte og ensomhet. Hentet fra https://www.fhi.no/fp/psykiskhelse/psykiskelidelser/sosial-stotte-og-ensomhet---faktaar/

Folkehelseinstituttet (2018a). Folkehelserapporten – Helsetilstanden i Norge 2018. Hentet fra https://www.fhi.no/nettpub/hin/

Folkehelseinstituttet (2018b). Sykdomsbyrden i Norge 2016. Resultater fra Global Burden of Diseases, Injuries, and Risk Factors Study 2016 (GBD 2016).

Folkehelseinstituttet (2018c). Ti store folkehelseutfordringer i Norge. Hva sier analyse av sykdomsbyrde? Notat. Hentet fra https://www.fhi.no/publ/2019/ti-store-folkehelseutfordringer-i-norge.-hva-sier-analyse-av-sykdomsbyrde/

Folkehelseinstituttet (2018d). Psykisk helse i Norge. Rapport. Hentet fra https://www.fhi.no/publ/2018/psykisk-helse-i-norge/

Gabarron, E, Hoaas, H & Johnsen, E (2016). Kunnskapsoppsummering: Sosial, digital kontakt for å motvirke ensomhet blant eldre. Nasjonalt senter for e-helseforskning, rapport 07-2016.

GBD, Global Burden of Disease (2015). Obesity Collaborators Health Effects of Overweight and Obesity in 195 Countries over 25 Years. The New England Journal of Medicine, July 6, 2017, vol. 377 no. 1.

Gjertsen, H & Olsen, T (2011). Mangfold og engasjement i motvind. En studie av åpne fritidstiltak for ungdom. Bodø: Nordlandsforskning 20111, rapport 1-2011.

Global Asthma Report (2018). Auckland, New Zealand: Global Asthma Network, 2018.

Hagen, S mfl. (2018). Health Promotion at Local Level in Norway: The Use of Public Health Coordinators and Health Overviews to Promote Fair Distribution Among Social Groups. International Journal of Health Policy and Management 2018, Vol 7 Issue 9 (807–817). DOI: 10.15171/IJHPM.2018.22

Haugstveit, FV, Otnes, B & Jensen, A (2019). Eldre-utfordringen kan være større for mindre kommuner. Statistisk sentralbyrå 2019. Hentet fra https://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/eldre-utfordringen-kan-vaere-storre-for-mindre-kommuner

Hektoen, LF (2014). Kostnader ved hoftebrudd hos eldre. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus, Rapport 2014 nr 3.

Helgesen, MK, Holm, A, Monkerud, L, Schmidt L (2014). Bolig og folkehelse – hva er sammenhengen? En litteraturstudie. NIBR-rapport 2014:16.

Helgesen, M & Herlofson, K (2017). Kommunenes planlegging og tiltak for en aldrende befolkning. NIBR-rapport 2017:16

Helgesen, MK, Abebe, DS, Schou, A (2017). Oppmerksomhet mot barn og unge i folkehelsearbeidet. Nullpunktsundersøkelse for Program for folkehelsearbeid settes i verk. Oslo: By- og regionforskningsinstituttet NIBR, Høgskolen i Oslo og Akershus.

Helsedirektoratet (2011). Etter selvmordet – veileder om ivaretakelse av etterlatte ved selvmord (IS-1898).

Helsedirektoratet (2014). Psykisk helse og trivsel i folkehelsearbeidet. Oslo: Helsedirektoratet (IS-2263).

Helsedirektoratet (2016a). Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd. Oslo: Helsedirektoratet 2016 (IS-2451).

Helsedirektoratet (2016b). Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker 2013 – Sykdomsbyrde, helsetjenestekostnader og produksjonstap fordelt på sykdomsgrupper. Oslo: Helsedirektoratet 2016 (IS-2436).

Helsedirektoratet (2018a). Folkehelsepolitisk rapport 2017. Indikatorer for det tverrsektorielle folkehelsearbeidet. Oslo: Helsedirektoratet 2018 (IS-2698).

Helsedirektoratet (2018b). Kunnskapsgrunnlag. Metoder for tidlig identifisering av risiko hos barn og unge. Oslo: Helsedirektoratet (IS-2696).

Helsedirektoratet (2018c). Ungdomshelse i en digital verden. DIGI-UNG Innsiktsarbeid (del 1). Oslo: Helsedirektoratet (IS-2718).

Helsedirektoratet (2018d). Folkehelse og bærekraftig samfunnsutvikling. Helsedirektoratets innspill til videreutvikling av folkehelsepolitikken. Oslo: Helsedirektoratet (IS-2748).

Helsedirektoratet (2019a). Ti tiltak for å redusere sykdomsbyrden og bedre folkehelsen. (IS-2810).

Helsedirektoratet (2019b). Helhet og sammenheng – Utvikling og variasjon i bruk av helse- og omsorgstjenester blant pasienter med behov for helhetlige tjenester. Oslo: Helsedirektoratet (IS-2765).

Herman, WH mfl. (2005) The cost-effectiveness of lifestyle modification or metformin in preventing type 2 diabetes in adults with impaired glucose tolerance. Annals of Internal Medicine 142(5):323–32.

HM Government (2018). A connected Society. A strategy for tackling loneliness – laying the foundations for change.

Hofstad, H (2018). Hva er viktige faktorer for lokal utøvelse av folkehelseoppdraget, og hvordan kan folkehelsemyndighetene støtte opp? (NIBR-notat 2018:103)

Hofstad, H & Bergsli, H (2017). Folkehelse og sosial bærekraft. En sammenligning og diskusjon av begrepsinnhold, målsettinger og praktiske tilnærminger. Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR-rapport 2017:15)

Holt-Lunstad J, Smith, TB, Layton, JB (2010). Social Relationships and Mortality Risk: A Meta-analytic Review. PLoS Med 7(7): e1000316. doi:10.1371/

Holt-Lunstad, J, Smith, TB, Baker, M, Harris, T & Stephenson, D (2015). Loneliness and Social Isolation as Risk Factors for Mortality: A Meta-Analytic Review. Perspectives on Psychological Science 2015, Vol. 10(2) 227–237 DOI: 10.1177/1745691614568352

Hyggen, C, Brattbakk, I & Borgeraas, E (2018). Muligheter og hindringer for barn i lavinntektsfamilier – En kunnskapsoppsummering. NOVA Rapport 11/2018, OsloMet – storbyuniversitetet, Velferdsforskningsinstituttet NOVA.

Hysing, M, Pallesen, S, Stormark, KM, Jakobsen, R, Lundervold, AJ, Sivertsen, B (2015). Sleep and use of electronic devices in adolescence: results from a large population-based study. BMJ Open 2015;5:e006748

Ipsos (2017). Tillit til barnevernet blant personer med innvandrerbakgrunn. Rapport. Laget for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Jensen, A & Beyrer, S (2018). Flere på institusjon får registrert ernæringsstatus. Statistisk sentralbyrå 2018.

Kelly,Y, Zilanawala, A, Booker, C mfl. (2018), Social Media Use and Adolescent Mental Health: Findings From the UK Millennium Cohort Study, https://doi.org/10.1016/j.eclinm.2018.12.005

Kickbusch, I, Pelikan, JM, Apfel, F, Tsouros, AD (eds.) (2013). Health Literacy – The Solid Facts. Copenhagen: World Health Organization, Regional Office for Europe.

Klima- og miljødepartementet (2012). Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520 (opprinnelig utgitt av Miljøverndepartementet).

Klima- og miljødepartementet (2016). Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2016.

Knapstad M, Heradstveit, O, Sivertsen, B (2018). Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse 2018. Oslo: SiO, Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus, 2018.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014). Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging.

Kommunal og moderniseringsdepartementet (2015). Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging.

Kunnskapsdepartementet (2017). Lærerutdanning 2025. Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene.

Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) (2017). Livsmestring i skolen. For flere små og store seiere i hverdagen. Hentet fra https://www.bufdir.no/bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00003772

Leknes, S, Løkken, SA, Syse, A & Tønnessen, M (2018). Befolkningsframskrivingene 2018. Modeller, forutsetninger og resultater. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå, rapport 2018/21.

Lillejord, S mfl. (2018): De yngste barna i skolen: Lek og læring, arbeidsmåter og læringsmiljø. En forskningskartlegging, Kunnskapssenter for utdanning.

Lindstrom, J mfl. (2006). Sustained reduction in the incidence of type 2 diabetes by lifestyle intervention: follow-up of the Finnish Diabetes Prevention Study. Lancet 368(9548):1673–9.

Livingston, G mfl. (2017). Dementia prevention, intervention, and care. Lancet 2017; 390: 2673–734 Published Online July 20, 2017 http://dx.doi.org/10.1016/S0140-6736(17)31363-6

Ljunggren, J (red.) (2017). Oslo. Ulikhetenes by. Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Lund, I (2013). Dropping out of school as a meaningful action for adolescents with social, emotional and behavioural difficulties I: Journal of Research in Special Educational Needs(1)

Lund, I (red), Godtfredsen, M, Helgeland, A, Nome, DØ, Kovac, BV & Cameron, DL (2015): Hele barnet, hele løpet; Mobbing i barnehagen, Oslo: Foreldreutvalget for barnehager.

Lunde, ES, Otnes, B & Ramm, J (2017). Sosial ulikhet i bruk av helsetjenester. En kartlegging. Statistisk sentralbyrå, rapport 2017/16.

Major EF, Dalgard, OS, Mathisen, KS, Nord, E, Ose, S, Rognerud, M, Aarø, LE (2011). Bedre føre var… Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger. Rapport 2011:1 Oslo, Nasjonalt Folkehelseinstitutt.

Medietilsynet (2018). Barn og medier-undersøkelsen 2018. Hentet fra https://www.medietilsynet.no/barn-og-medier/barn-og-medier-undersokelsen/

Mogens, NC, Højen-Sørensen, AK & Laugesen, L (2014): Daginstitutionens betydning for børns udvikling. En forskningsoversigt . SFI – Det Nationale Forskningscenter for Velfærd, 14:23

Mossige, S & Stefansen, K (2016). Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007–2015. NOVA Rapport 5/16

Møllersen, S (2018). Helserelaterte leve- og arbeidsforhold for reindriftssamisk befolkning i sørsamisk område. I: Samtiske tall fortelle 11. Kommentert samisk statistikk 2018. Rapport 2/2018.

Narum, I & Bergland, A (2010). Forskningsbasert fallforebyggende arbeid i kommunehelsetjenesten: en litteraturstudie. Oslo: Høgskolen i Oslo.

Nes, RB, Hansen, T & Barstad, A (2018). Livskvalitet. Anbefalinger for et bedre målesystem. Oslo: Helsedirektoratet (IS-2727).

Nordahl, T mfl. (2018). Inkluderende felleskap for barn og unge. Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging. Fagbokforlaget 2018, Bergen. Hentet fra https://nettsteder.regjeringen.no/inkludering-barn-unge/files/2018/04/INKLUDERENDE-FELLESSKAP-FOR-BARN-OG-UNGE-til-publisering-04.04.18.pdf

Nordentoft M, Wahlbeck K, Hallgren J, Westman J, Osby U, Alinaghizadeh H, mfl. (2013). Excess mortality, causes of death and life expectancy in 270,770 patients with recent onset of mental disorders in Denmark, Finland and Sweden. PLoS One 2013;8(1):e55176.

Norsk Vann (2017). Finansieringsbehov i vannbransjen 2016–2040, rapport 223/2017.

OECD (2017a). Health at a glance 2017: OECD Indicators. OECD Publishing, Paris. https://dx.doi.org/10.1787/health_glance-2017-en

OECD (2017b), Starting Strong V: Transitions from Early Childhood Education and Care to Primary Education, OECD Publishing, Paris, http://dx.doi.org/10.1787/9789264276253-en.

OECD (2018). Investing in youth: Norway. OECD Publishing, Paris. https://dx.doi.org/10.1787/9789264283671-en Hentet fra http://www.oecd.org/employment/investing-in-youth-norway-9789264283671-en.htm

Ohm, E, Madsen, C, Alver K (2019). Skadebildet i Norge. Fordeling etter utvalgte temaområder. Folkehelseinstituttet 2019, rapport. Hentet fra https://www.fhi.no/publ/2019/skadebildet-i-norge.-fordeling-etter-utvalgte-temaomrader/

Oslo Economics (2018). Samfunnsnytten av bedriftshelsetjenesten (2018), Oslo Economics.

Otnes, B (2017). Livet etter 80 – Eldres helse og levevaner. Tidsskrift for omsorgsforskning 2017, Vol. 3

Pantell, M, Rehkopf, D, Jutte, D, Syme, SL, Balmes, J, & Adler, N (2013). Social Isolation: A Predictor of Mortality Comparable to Traditional Clinical Risk Factors. American Journal of Public Health 2013, Vol 103, No. 11 doi:10.2105/AJPH.2013.301261

Portnoy, DB, Scott-Sheldon, LA, Johnson, BT, Carey, MP (2008). Computerdelivered interventions for health promotion and behavioral risk reduction: A meta-analysis of 75 randomized controlled trials, 1988–2007. Elsevier. 2008.

Pu, L, Moyle, W, Jones, C & Todorovic, M (2018). The Effectiveness of Social Robots for Older Adults: A Systematic Review and Meta-Analysis of Randomized Controlled Studies. The Gerontologist, Volume 59, Issue 1, 9 January 2019, Pages e37–e51, https://doi.org/10.1093/geront/gny046

Public Health England (2014). From evidence into action: opportunities to protect and improve the nation’s health. London: Public Health England, 2014.

Rasmussen, I, Strøm, S, Sverdrup, S & Vennemo, H (2012). Samfunnsøkonomiske kostnader av vold i nære relasjoner. Vista Analyse AS, rapport 2012/41.

Reikerås, E, Moser, T & Tønnessen, FE (2017): Mathematical skills and motor life skills in toddlers: do differences in mathematical skills reflect differences in motor skills? I: European Early Childhood Education Research Journal, 25:1.

Revold, MK (2015). Innsattes levekår 2014. Før, under og etter soning. Oslo: Statistisk sentralbyrå, rapport 2015/47.

Rico-Uribe, LA, Caballero, FF, MartõÂn-MarõÂa, N, Cabello, M, Ayuso-Mateos, JL, Miret, M (2018). Association of loneliness with all-cause mortality: A meta-analysis. PLoS ONE 13(1): e0190033. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0190033

Riksrevisjonen (2015). Riksrevisjonens undersøkelse av offentlig folkehelsearbeid. Oslo: Departementenes servicesenter, Dokument 3:11, 2014–2015.

Roehr, CC, Edenharter, G, Reimann, S mfl. (2004). Food allergy and non-allergic food hypersensitivity in children and adolescents. Clinical & Experimental Allergy 34:1534–41

Røgeberg, O (2018). Fire av fem nordmenn bruker sosiale medier. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/teknologi-og-innovasjon/artikler-og-publikasjoner/fire-av-fem-nordmenn-bruker-sosiale-medier

Samdal, O, Mathisen, FKS, Torsheim, T, Diseth, ÅR, Fismen, AS, Larsen, T, Wold, B & Årdal, E (2016). Helse og trivsel blant barn og unge. Resultater fra den landsrepresentative spørreundersøkelsen «Helsevaner blant skoleelever. En WHO-undersøkelse i flere land». HEMILrapport 1/2016. Bergen: HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen.

Samdal, O mfl. (2017). Stress og mestring. Oslo: Helsedirektoratet (IS-2655).

Sandlie, HC & Gulbrandsen, L (2016). Temadel 3 Eldres boligformue og boligvalg. I: Sørvoll, J m.fl. Eldres boligsituasjon. Boligmarked og boligpolitikk i lys av samfunnets aldring. Rapport nr 11/16 NOVA.

Sivertsen, B, Harvey, AG, Lundervold, AJ, Hysing, M (2014b). Sleep problems and depression in adolescence: results from a large population-based study of Norwegian adolescents aged 16–18 years. European child & adolescent psychiatry 23(8):681–9

Skogen, JC, Smith, ORF, Aarø, LE, Siqveland, J & Øverland, S (2018). Barn og unges psykiske helse: Forebyggende og helsefremmende folkehelsetiltak. En kunnskapsoversikt. Folkehelseinstituttet, rapport.

Skyrud, KD, Bray, F, Eriksen, MT, Nilssen, Y & Møller, B (2016). Regional variations in cancer survival: Impact of tumour stage, socioeconomic status, comorbidity and type of treatment in Norway. International Journal of Cancer. ISSN 0020-7136. 138 (9), s 2190-2200. doi: 10.1002/ijc.29967.

Sletten, MA & Bakken, A (2016). Psykiske helseplager blant ungdom – tidstrender og samfunnsmessige forklaringer, NOVA-Notat 2/2016.

Spiker, RS & Kumar, B (2016). Eldre i et ukjent landskap. Sluttrapport fra prosjektet Eldre innvandrere og demens. NAKMI-rapport 2016:2.

STAMI, Statens arbeidsmiljøinstitutt (2018). Faktabok om arbeidsmiljø og helse (2018). STAMI-rapport, årgang 19, nr. 3, Oslo: Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Statistisk sentralbyrå (2016) Vi trener mer enn før. Hentet fra https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-og-publikasjoner/vi-trener-mer-enn-for

Statistisk sentralbyrå (2017). Slik har vi det – livskvalitet og levekår: utgave 2017. Hentet fra https://www.ssb.no/levekar-og-livskvalitet/2017

Statistisk sentralbyrå (2018a). Dette er Norge 2018. Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/dette-er-norge-2018

Statistisk sentralbyrå (2018b). Tettsteders befolkning og areal (pr 3/12/18). Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett

Statistisk sentralbyrå (2019). Røyk, alkohol og andre rusmidler. Hentet fra https://www.ssb.no/royk

Steene-Johannessen J, Anderssen, SA mfl. (2019). Kartlegging av fysisk aktivitet, sedat tid og fysisk form blant barn og unge 2018 (ungKan3). Utgitt av Norges idrettshøgskole.

Steingrímsdóttir, ÓA, Næss, Ø, Moe, JO, Grøholt, EK, Thelle, DS, Strand, BH, Bævre, K (2012). Trends in life expectancy by education in Norway 1961-2009. European Journal of Epidemiology 2012 ;Volum 27.(3) s. 163–171, FHI UiO.

St.meld. nr. 20 (2006–2007). Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller.

Storeng, SH, Krokstad, S, Westin, S, Sund, ER (2017). Decennial trends and inequalities in healthy life expectancy: The HUNT Study, Norway, Scandinavian Journal of Public Health 1–8, 2017. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/29191110

Strand, BH, Bergland, A, Jørgensen, L, Schirmer, H, Emaus N & Cooper, R (2018). «Do More Recent Born Generations of Older Adults Have Stronger Grip? A Comparison of Three Cohorts of 66- to 84-Year-Olds in the Tromsø Study». The Journals of Gerontology: Series A, gly234, https://doi.org/10.1093/gerona/gly234

Sudmann, TT (2017). Aktivitet og fellesskap for eldre. Høgskulen på Vestlandet, Senter for omsorgsforskning, rapportserie nr. 06/2017.

Sulo, G, Nygård, O, Vollset, SE, Igland, J, Ebbing, M, Sulo, E, Egeland, GM & Tell, GS (2016). Higher education is associated with reduced risk of heart failure among patients with acute myocardial infarction: A nationwide analysis using data from the CVDNOR project. European Journal of Preventive Cardiology, Vol 23 Issue 16 2016. https://doi.org/10.1177/2047487316655910

Svendsen, S, Berg, B, Paulsen, V, Garvik, M & Valenta, M (2018). Kunnskapsoppsummering om enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning, 2018.

Syse, A, Pham, DQ & Keilman, N (2016): Befolkningsframskrivinger 2016–2100: Dødelighet og levealder. Økonomiske analyser 3/2016, Statistisk Sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/oa/3-2016

Syse, A & Rogne, AF (2017). Framtidens eldre i by og bygd. Befolkningsframskrivinger, sosiodemografiske mønstre og helse. Statistisk sentralbyrå, Rapporter 2017/32.

Theorell, T (2009). Noter om musik och hälsa, Karolinska Institutet University Press, 2009.

Thorén, KH, Skjeggedal, T & Vistad, OI (2016). Kommunale planer for idrett og fysisk aktivitet. Om spillemidlenes betydning for å etablere turveier og turstier i nærmiljøet. NINA Kortrapport 26, 2016. Hentet fra https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2405490

Thoresen, S, & Hjemdal, OK (red.) (2014). Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Thorsen, K & Clausen, SE (2009). Hvem er de ensomme? Statistisk sentralbyrå, Samfunnsspeilet, 2009/1. Hentet fra https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/hvem-er-de-ensomme

Twenge, JM, Joiner, TE, Rogers, ML & Martin, GN (2018): Increases in Depressive Symptoms, Suicide-Related Outcomes, and Suicide Rates Among U.S. Adolescents After 2010 and Links to Increased New Media Screen Time Clinical Psychological Science, 2018, Vol. 6(1) 3–17

UNODC/WHO (2018). International Standards on Drug Use Prevention. Second Updated Edition.

Vaage, OF (2018). Statistisk sentralbyrå, rapport: Norsk Mediebarometer 2017.

van der Steen, JT, van Soest-Poortvliet, MC, van der Wouden, JC, Bruinsma, MS, Scholten, RJPM, Vink, AC (2017). Music-based therapeutic interventions for people with dementia. Cochrane Database of Systematic Reviews 2017, Issue 5. Art. No.: CD003477. DOI: 10.1002/14651858.CD003477.pub3.

van Huizen, T & Plantenga, J (2018). Do children benefit from universal early childhood education and care? A meta-analysis of evidence from natural experiments. Economics of Education Review, Elsevier, vol. 66(C), pages 206–222.

Vestby, GM, Brattbakk, I & Norvoll, R (2017). Lytt til seniorene! Utprøving av medvirkningsmodell for aldersvennlige lokalsamfunn. Samarbeidsrapport NIBR/AFI 2017

Vrålstad, S (2017). Sosiale relasjoner. Slik har vi det – Livskvalitet og levekår. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/sosiale-relasjoner

Vrålstad, S & Wiggen, KS (2017). Levekår blant innvandrere i Norge 2016. Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå, rapport 2017:13.

Wendelborg, C, Caspersen, J, Mordal, S, Ljusberg, AL, Valenta, M, & Bunar, N (2018). Lek, læring og ikke-pedagogikk for alle Nasjonal evaluering av skolefritidsordningen i Norge Rapport 2018, NTNU Trondheim.

WHO (1986). The Ottawa Charter for Health Promotion. Hentet fra https://www.who.int/healthpromotion/conferences/previous/ottawa/en/

WHO (2005). International Health Regulations (2005). Third edition. Geneva: World Health Organization, 2016.

WHO (2015). World report on ageing and health 2015. Hentet fra https://www.who.int/ageing/events/world-report-2015-launch/en/

WHO (2016). Public health impact of chemicals: knowns and unknowns. Geneva: World Health Organization, 2016.

WHO (2017). Tobacco and its environmental impact: an overview. Geneva: World Health Organization; 2017

WHO Europe (2014). The case for investing in public health. A public summary report for EPHO 8. WHO, Europa

WHO Europe (2016). Physical activity strategy for the WHO European Region 2016–2025. Vilnius: WHO Regional committee for Europe (Working document)

WHO Europe (2016). Urban green spaces and health. A review of evidence. WHO Europa, Copenhagen.

WHO Europa (2018). Environmental Noise Guidelines for the European Region (2018). Hentet fra http://www.euro.who.int/en/publications/abstracts/environmental-noise-guidelines-for-the-european-region-2018

World Happiness Report (2019). Hentet fra http://worldhappiness.report/ed/2019/

Østerballe, M, Hansen, TK, Mørtz, CG mfl. (2005). The prevalence of food hypersensitivity in an unselected population of children and adults. Pediatric Allergy and Immunology 16(7):567.