2 En grundig planleggingsprosess

Umiddelbart etter 22. juli 2011 startet Statsbygg arbeidet med å rydde, sikre og sanere regjeringskvartalet1. Statsbygg skaffet de berørte departementene midlertidige lokaler. Det dreide seg om ca. 1800 ansatte hos daværende Statsministerens kontor, Justis- og politidepartementet, Arbeidsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Olje- og energidepartementet, Kulturdepartementet og Departementenes servicesenter (DSS).

Planleggingen av gjenoppbyggingen etter terroraksjonen startet raskt. Departementet la opp til en inkluderende og åpen prosess. Ved å legge til rette for innspill i prosessen og åpenhet om beslutningsgrunnlaget, ønsket departementet å synliggjøre de ulike hensynene som må vurderes opp mot hverandre, og legge grunnlaget for et best mulig resultat.

Kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

2.1 Tidlige utredninger

I januar 2012 la departementet fram underlagsmateriale med vurderinger fra blant annet politiet, Statsbygg og Riksantikvaren2. Etter dette ble det lagt til grunn at det skulle gjennomføres en konseptvalgsutredning (KVU) i tråd med Finansdepartementets kvalitetssikringsordning for store statlige investeringer, at hoveddelen av departementene skal samles på Hammersborg, og at det skulle utarbeides statlig reguleringsplan. Samling av departementene var spesielt begrunnet med de sikkerhetsmessige vurderingene gjort av nasjonale sikkerhetsmyndigheter og politifaglige myndigheter, hensynet til bymiljø og den påvirkningen sikkerhetstiltak kan ha på byens infrastruktur, og muligheten for stordriftsfordeler og samhandling i departementsfellesskapet (jf. kap. 4.1).

Departementet oppfordret alle interesserte til å delta i debatten ved å komme med innspill til materialet og utredningene som ble lagt fram og gjort tilgjengelig på nett.

Arbeidet med konseptvalgsutredningen startet i august 2012. Utrederne gjorde en bred kartlegging av mulighetsrommet, og så på alternativer både med og uten riving av eksisterende bygninger. I mandatet ble det lagt til grunn at ny arealløsning skal gi fleksibel utnyttelse av lokalene ved endringer i departementsstrukturen, og ved endrede arbeidsformer. Nødvendig sikkerhetsnivå og sikkerhetsmessige forhold, herunder trafikale forhold, var en viktig del av utredningen.

Før 22. juli 2011 var alle departementene unntatt Utenriksdepartementet (UD), Miljøverndepartementet (MD) og Forsvarsdepartementet (FD) samlet i regjeringskvartalet. Det ble i januar 2012 lagt til grunn at hoveddelen av departementene fortsatt skulle samles i regjeringskvartalet, og et viktig element i konseptvalgsutredningen var derfor å se på om det er hensiktsmessig å plassere UD og MD i regjeringskvartalet. Det har aldri vært aktuelt å plassere FD i regjeringskvartalet.

I juni 2013 ble konseptvalgsutredningen lagt fram. Utredningen anbefalte «Konsept Øst» (figur 2.2) som også blant annet innebar samling av alle departementene unntatt Forsvarsdepartementet. Det ble klart at Ring 1 utgjør en sikkerhetsmessig utfordring for det nye regjeringskvartalet, og at særlig Y-blokken ligger utsatt til. KVU-en anbefalte riving av de fire mest skadde byggene (inkludert Høyblokken og Y-blokken) for å kunne sette opp nye, sikre, arealeffektive bygg. Videre ble det anbefalt å bygge for 5700 ansatte i 2034, 75 pst. åpne kontorløsninger, 25 pst. cellekontorer og underdekning. Det ble antydet et arealbehov på mellom 147 000 og 177 000 m², avhengig av åpne løsninger eller cellekontor3.

Kvalitetssikringen av konseptvalgsutredningen (KS1) ble ferdig i februar 2014. Den støttet i all hovedsak KVU-ens anbefalinger, men foreslo en mer konsentrert utbygging i det eksisterende regjeringskvartalet for å gi en mer langsiktig løsning som tar høyde for fremtidige behov for å utvide kvartalet, da fortrinnsvis nordover mot Hammersborg torg. Kvalitetssikrer mente også at anslaget på antall ansatte i fremtiden var for lavt, og mente at 6150 var mer riktig (i 2034). Kvalitetssikrer anbefalte at regjeringen i konseptvalget tok stilling til riving og/eller bevaring av Y-blokken og Høyblokken, sikkerhetsnivå, arbeidsplassløsning, og i hvilken grad byggene skal være foregangsprosjekter når det gjelder arkitektur, materialvalg, fleksibilitet og miljøløsninger.

I denne perioden ble det arrangert møter med faginteresser og -organisasjoner, næringsinteresser og Oslo kommune. Departementet etablerte dialog og faste møter med Riksantikvaren og med Oslo kommune.

2.2 Regjeringen konseptvalg

Før hovedkonsept ble valgt, ble de ulike hensynene som funksjonalitet, bymiljø, sikkerhet, verneinteresser og økonomi vurdert. Kommunal- og moderniseringsdepartementet inviterte organisasjoner, næringsinteresser og andre til å komme med innspill til utredningene, blant annet på et høringsmøte.

I mai 2014 valgte regjeringen hovedkonseptet for regjeringskvartalet, Konsept øst. Dette innebar en beslutning om å bygge opp regjeringskvartalet mellom Akersgata og Møllergata, og det var åpent for å bygge nordover til og med Hammersborg torg. Statsministerens kontor og alle departementene (unntatt Forsvarsdepartementet), og Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) ble besluttet lagt til regjeringskvartalet. Det ble også besluttet at Høyblokken og den åpne plassen mot Akersgata, inkludert Lindealleen, skal bevares. Det ble åpnet for tilbygg/utvidelser av Høyblokken og høyere bygg bak Høyblokken. Det ble lagt opp til at S-blokken, R4 og Y-blokken rives, mens de to store integrerte kunstverkene i Y-blokken tas vare på og gis en ny plassering i regjeringskvartalet. På den måten vil en både ta vare på regjeringskvartalets historie, og forme gode, fremtidsrettede arbeidsplasser i et åpent, levende og trygt regjeringskvartal.

I tillegg ble det lagt føringer om at regjeringskvartalet skal ha en representativ arkitektonisk kvalitet som speiler dets symbolfunksjon og norske verdier. Det skal være ambisiøse miljømål og høy grad av energieffektivitet. Sikkerhet skal være grunnlag for planleggingen av nytt regjeringskvartal og sikkerhetstiltakene skal integreres i planleggingen. Området skal være åpent og inviterende for publikum og besøkende. I samsvar med konseptvalgsutredningens anslag, ble 5700 arbeidsplasser i 2034 lagt til grunn for den videre planleggingen av nytt regjeringskvartal.

Kilde: Konseptvalgsutredning for fremtidig regjeringskvartal, Opak, Metier og LPO Arkitekter

2.3 Idéfase og reguleringsplan 2014–2017

Etter at regjeringen hadde gjort sitt valg av hovedkonsept, fikk Statsbygg i juni 2014 i oppdrag å starte arbeidet med reguleringsplanen. Statsbygg fikk også i oppdrag å utarbeide rom- og funksjonsprogram for nytt regjeringskvartal. Rom- og funksjonsprogrammet omtales i kap. 3.

Planarbeidet for nytt regjeringskvartal har vært gjennomført som statlig reguleringsplan i henhold til plan- og bygningsloven § 6-4, med Kommunal- og moderniseringsdepartementet som planmyndighet. Plan- og bygningslovens krav til åpenhet og medvirkning gjelder like fullt når planen utarbeides som statlig reguleringsplan.

Kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Et forslag til planprogram ble sendt på høring og offentlig ettersyn tidlig i 2015. Det ble fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 13. juni 2016.

Regjeringen ønsket å legge til rette for debatt og innspill i arbeidet med reguleringsplanen. Derfor ble det våren 2015 gjennomført en idéfase i form av parallelle oppdrag til seks ulike arkitektgrupperinger, for få opp ulike forslag til hvordan det nye regjeringskvartalet kan utformes i framtiden. Forslagene ble stilt ut i paviljongen i Høyblokken i april–mai 2015. I juni 2015 la en evalueringskomite fram sine vurderinger av forslagene og ga sin anbefaling om hvordan regjeringskvartalet kan utformes4.

I oktober 2015 la Statsbygg fram sine anbefalinger til byformprinsipper for nytt regjeringskvartal. Anbefalingene bygget på ideer i parallelloppdragene, evalueringskomiteens rapport og andre innspill, blant annet fra Oslo kommune og Riksantikvaren. Statsbyggs forslag til byformprinsipper var utstilt i Høyblokken fram til juni 2016. Kommunal- og moderniseringsdepartementet ga i desember 2015 tilslutning til at byformprinsippene ga et godt grunnlag for det videre arbeidet med reguleringsplanen. KMD ga noen ytterligere føringer, blant annet knyttet til arealutnyttelse og rehabilitering og bruk av eksisterende bygg, og om behov for nye vurderinger av krav til sikkerhet.

Statsbygg sendte forslag til reguleringsplan på høring og til offentlig ettersyn 28. juni–31. oktober 2016. I høringsperioden ble det gjennomført et åpent møte, og egne møter med aktører som blir særlig berørt av planarbeidet, som f.eks. naboer. Planforslaget var også utstilt i Høyblokken.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet vedtok reguleringsplanen for nytt regjeringskvartal 10. februar 2017. Planleggingen av det nye regjeringskvartalet hadde da vært gjennom en omfattende prosess, med flere runder med utstillinger, offentlig debatt, evaluering og muligheter for å komme med innspill. Det forelå et godt og grundig debattert grunnlag for forslaget til reguleringsplan som ble sendt på høring. I høringen av reguleringsplanen kom det inn 180 innspill. I KMDs vedtaksbrev 10. februar 2017 redegjøres det for vurderingene av høringsinnspillene.

I reguleringsplanen fastsettes maksimale høyder, utnyttelsesgrad, lokalisering av plasser og gater, og hvor det kan bygges. Planen legger overordnede føringer for det som skal bygges. Noen føringer i den vedtatte reguleringsplanen:

• Hovedvekten av ny bebyggelse etableres i kvartalsstrukturer mellom Møllergata og Grubbegata, med variert volumoppbygging og moderate høyder.

• Et nytt byggeområde (felt A) etableres mellom Høyblokken og Deichmanske bibliotek, samtidig som det er regulert inn en park mellom det nye bygg A og Deichmanske bibliotek.

• Høyblokken forblir høyeste bygning. De to øverste etasjene på Høyblokken rives, og fire nye bygges på.

• Maksimalvolumet for nybygg er satt til 90 000 m² BRA, regnet med utgangspunkt i nivået for Grubbegata.

• Eksisterende bebyggelse reguleres til bevaring, med totalt 48 100 m² BRA. Dette gjelder Høyblokken, G-blokken, Møllergata 5, 9, 13, 13b, 19, 23, 25, og Togahjørnet på R5.

• Hovedadkomst blir fra Akersgata og understreker den viktige forbindelsen mellom regjeringskvartalet og Stortinget.

• De ulike bygningene kan knyttes sammen med forbindelser over bakken (samhandlingsområdet, se kap. 3.3).

• Det etableres en ny park over Ring 1 og i nord-østlig del av området (se kap. 5.1).

• Hele området blir åpent for fotgjengere og syklister (se kap. 5.1).

• Ring 1 senkes. Det opprettes en utvidet sikringssone (se kap. 4).

Kilde: Statsbygg

2.4 Arkitektkonkurranse og skisseprosjekt 2017–2019

Statsbygg lyste i juni 2016 ut en begrenset, tverrfaglig plan- og designkonkurranse (arkitektkonkurranse) for den videre utviklingen av regjeringskvartalet. Denne konkurranseformen ga Statsbygg trygghet for at best mulig løsning kunne velges, at sikkerhetsaspektet ble ivaretatt og at åpenhet og offentlighet ble hensyntatt. Da fristen utløp i september 2016 hadde Statsbygg mottatt søknader fra åtte grupper sammensatt av arkitekter, landskapsarkitekter, ingeniører og prosjekteringsgruppeledelse. Sju av disse fylte kriteriene og ble invitert til å være med i konkurransen.

Selve konkurransen startet på bakgrunn av departementets oppdragsbrev 10.2.2017 etter at reguleringsplanen var vedtatt. Føringer gitt i reguleringsplanen, i rom- og funksjonsprogrammet og føringer fra departementet ble tydeliggjort i et eget konkurranseprogram. I mai 2017 leverte gruppene sine løsningsforslag. Disse var utstilt i Høyblokken. En jury vurderte forslagene anonymt og kåret i juni 2017 to vinnere. Statsbygg forhandlet frem til september 2017 med de to vinnerne. I november 2017 inngikk Statsbygg prosjekteringskontrakt med Team Urbis som stod bak løsningsforslaget Adapt.

I juryens omtale av Adapt heter det: «Adapt svarer overbevisende på alle kriterier for bedømmelse. Kontorbyggene i Grubbegata og ved Einar Gerhardsens plass er særdeles godt tilpasset og artikulert til et variert og vennlig gaterom. Volumene er også fint nedskalert mot Møllergata og Youngstorget og ivaretar kulturmiljø og torg. […] Adapt presenterer særdeles gode løsninger for plasser og byrom som inviterer publikum inn i kvartalet samtidig som den representative funksjonen er fullt ut ivaretatt. […] Fremheves skal også Adapts forslag til A-bygg på Johan Nygaardsvolds plass. Dette spesielle bygget vil gi det nye regjeringskvartalet et samlende og tidsmessig uttrykk.» Løsningsforslaget i Adapt er bearbeidet videre gjennom skisseprosjektfasen og vil bli ytterligere bearbeidet i forprosjektfasen.

I skisseprosjektet har fokuset vært på å utvikle løsninger innenfor funksjon, bygninger, tekniske anlegg og byrom. Tilpasningen til bybildet langs Møllergata har vært spesielt viktig. Statsbygg oversendte i slutten av 2018 skisseprosjektet til departementet. Skisseprosjektet er en forbedring og utvikling av Team Urbis forslag «Adapt» fra plan- og designkonkurransen, med regjeringens føringer om nedjustering innarbeidet.

Kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

2.5 Nedjustering og trinnvis utbygging

Det har vært arbeidet systematisk over tid for å justere ned arealene og volumene i nytt regjeringskvartal, jf. figur 2.6. Det har også vært lagt vekt på innspillene som er kommet i prosessen, blant annet fra Oslo kommune. I september 2018 bekjentgjorde regjeringen at prosjektet skal justeres ned, og at kvartalet skal bygges ut trinnvis.

Bruttoarealbehovet som er lagt til grunn i de ulike fasene av prosjektet. 2012 er det reelle arealet departementene disponerte. «Adapt» er Team Urbis' forslag i arkitektkonkurransen.

Kilde: Statsbygg

Den faktiske utviklingen i antall ansatte har gått ned. Ut fra de siste årenes utvikling i antall departementsansatte ser derfor veksten frem til 2034 ut til å bli svakere enn tidligere lagt til grunn i prosjektet. Det var i 2017 om lag 80 færre ansatte i departementene enn i 2016. I 2012 var det 4180 ansatte i departementene (unntatt FD) og 438 i DSS5. I mars 2017 var det i overkant av 4100 ansatte i de departementene som skal inn det nye regjeringskvartalet6.

Omtalen av prosjektet i dette kapittelet tar utgangspunkt i det ferdigstilte skisseprosjektet. Forprosjektet er ikke fullført, og prosjektet kan derfor bli endret sammenlignet med omtalen her. Regjeringen arbeider som del av forprosjektet med å redusere kostnadene i prosjektet.

Nedjusteringen har også sitt grunnlag i at enkelte støttefunksjoner flyttes ut av det nye kvartalet. Det siste innebærer at de fleste kontorarbeidsplassene i Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) og støttefunksjoner for/i departementene ikke skal legges i det nye regjeringskvartalet, men i omkringliggende bygg, slik som for eksempel R5.

Det planlegges ut fra at 4700 ansatte skal arbeide i det nye regjeringskvartalet i 2034.

I forprosjektet legges det til rette for at byggetrinn 2 og 3 kan realiseres på hensiktsmessig måte senere, men byggene som inngår i disse byggetrinnene planlegges ikke nå. Oppstart av planlegging av byggetrinn 2 og 3 vil være separate beslutninger som fattes senere, blant annet i lys av budsjettmessig handlingsrom. Regjeringen vil komme tilbake til dette i de årlige budsjettene.

Mindre volum og lavere høyder

I skisseprosjektet er det lagt opp til at de nye byggene er lavere (færre etasjer) enn det reguleringsplanen tillater. Det totale volumet blir også mindre enn tidligere planlagt og dermed også bedre tilpasset det omkringliggende bymiljø.

Bebyggelsen på den sydlige delen av B-feltet er i skisseprosjektet redusert med ca. 7000 m². Det betyr at det ikke lenger er nødvendig at B-feltet omfatter KFUM-bygget i Grubbegata 4-6. Det samlede bruttoarealet for nybygg over bakken er ca. 15 000 m² lavere enn det maksimalt tillatte arealet i reguleringsplanen. Høyden på B-blokken er redusert med én etasje til åtte etasjer. Flere andre steder har bygningsvolumene i skisseprosjektet blitt redusert og trukket tilbake fra eksisterende bebyggelse og byrom. Dette er en skalatilpasning til omkringliggende bebyggelse samtidig som det gir bedre sol-, dagslys- og vindforhold i byrommene.

Røde felt viser regulerte høyder, grå volumer viser byggene etter nedjustering. Tallene i figuren er meter over havet, med unntak av mob (meter over bakken).

Kilde: Statsbygg/Team Urbis

Øverste bilde viser nytt regjeringskvartal sett fra Akersgata, mens nederste viser byggene D og C sett fra Grubbegata/Einar Gerhardsens plass. Røde stiplete linje angir maksimalhøydene som reguleringsplanen tillater. Alle byggene er lavere enn tillatt høyde i skisseprosjektet, unntatt A-bygget som på grunn av fotavtrykk og utforming er litt høyere. Regjeringen vil ta endelig stilling til høyde på de ulike byggene i forprosjektet.

Kilde: Statsbygg/Team Urbis

For å redusere kostnader vurderes det i forprosjektet ytterligere reduksjoner i bygg B, og heller bygge C-blokken og D-blokken noe høyere.

Trinnvis utbygging

Regjeringen legger opp til trinnvis utbygging.

Byggetrinn 1 omfatter rehabilitering av Høyblokken og Møllergata 19, et nytt bygg D og et nytt bygg A, og også kjeller, sikringstiltak på Ring 1 og områdesikring. Den trinnvise byggingen gir fleksibilitet til å tilpasse byggene til den faktiske utviklingen i antall ansatte. Det gir for eksempel ytterligere mulighet for reduksjon i volumene senere. Bortsett fra bygg D, som vil ligge bak Møllergata 19, er de andre nye byggene mot øst planlagt i trinn 2 og trinn 3 i utbyggingen av nytt regjeringskvartal.

Det legges opp til å rehabilitere Høyblokken først. Statsministerens kontor og Justis- og beredskapsdepartementet blir blant de første til å flytte tilbake til regjeringskvartalet. Samtidig skal bygg D bygges mellom Høyblokken og Møllergata 19. Det arbeides ut fra at Utenriksdepartementet skal inn i D-blokken. Finansdepartementet skal fortsatt være i G-blokken.

Kilde: Statsbygg/Team Urbis

I skisseprosjektet omfatter byggetrinn 2 C-blokken. Når C-blokken er ferdig, vil alle byggene rundt Einar Gerhardsens plass, kjernen i det nye kvartalet, være på plass.

Byggetrinn 3 omfatter de to fløyblokkene B og E og rehabilitering av G-blokken, hvor Finansdepartementet holder til i dag. G-blokken skal blant annet forbindes med Høyblokken og C-blokken. Regjeringsparken, som er svært sentral for at det nye regjeringskvartalet skal bli et åpent og grønt element i byen, er også en del av byggetrinn 3. Området der parken skal være, vil bli brukt som riggområde i byggeperioden.

Forslag til kostnadsramme og oppstartsbevilgning for prosjekt nytt regjeringskvartal vil tidligst legges frem for Stortinget i statsbudsjettet for 2021. Tidspunktet for fremlegget vil blant annet avhenge av den videre fremdriften i forprosjektet. Med byggestart i 2021 kan Høyblokken og D-bygget være klare for innflytting i 2025, og A-blokken ett år etter. Regjeringen har ikke tatt stilling til oppstart av planlegging av eventuelle fremtidige byggetrinn.

Fremdrift og ferdigstilling av regjeringskvartalet vil avhenge av de årlige bevilgningene i statsbudsjettet. Statsbygg har vurdert ulike fremdriftsscenarier. I det mest kostnadseffektive scenariet bygges mye parallelt og gjøres ferdig i løpet av åtte år. Byggingen av regjeringskvartalet vil kreve store årlige bevilgninger, som må innfases innenfor et begrenset årlig handlingsrom. Byggingen av kvartalet vil derfor skje etappevis, selv om utbyggingskostnadene da blir høyere enn ved rask, samlet utbygging. Det vil bli lagt vekt på at kvartalet skal være mest mulig velfungerende i byggeperioden.

Planlagt aktivitet i 2019

Det vil være rive- og byggeaktivitet i regjeringskvartalet i mange år framover. I april 2019 startet arbeidet med å rive R4 og Møllergata 17. Det er satt opp byggegjerder i området, og det er ikke lenger mulig å gå eller sykle under Høyblokken og Eva Kolstads gate mellom Akersgata og Møllergata. Høsten 2019 flytter 22. juli-senteret ut fra Høyblokken. Senteret lokaliseres midlertidig til R5-kvartalet, med inngang fra Teatergata. Høsten 2019 utvides byggegjerdene, og rivingen av Y-blokken starter.

Regjeringskvartalet skal være inviterende, tilgjengelig og et grønt område for departementsfellesskapet, forbipasserende og brukere av byen.

Kilde: Statsbygg/Team Urbis

2.6 Brukermedvirkning

Tidlig i planleggingsprosessen ble det lagt stor vekt på å involvere aktuelle brukergrupper i arbeidet. Parallelt med at Statsbygg startet reguleringsplanarbeidet, etablerte Kommunal- og moderniseringsdepartementet i september 2014 et bredt sammensatt prosjektråd med representanter fra Statsministerens kontor (SMK) og alle departementene (unntatt Forsvarsdepartementet), Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS), Statsbygg og fire representanter for de tillitsvalgte (LO/NTL, Akademikerne, YS/Parat og UNIO). Prosjektrådet skal gi råd til KMD i alle deler av prosjektet, holdes oppdatert på fremdrift, bidra til å identifisere temaer av stor betydning for kostnader og funksjonalitet, samt bidra til god informasjonsflyt i departementsfellesskapet om prosjektet. Prosjektrådet møtes ca. 4–5 ganger i året.

I forbindelse oppstarten av arbeidet med rom-og funksjonsprogrammet høsten 2014, ble det etablert et eget brukerutvalg. Sammensetningen var den samme som prosjektrådet, men deltakelsen ble utvidet til også å omfatte representanter for vernetjenesten i departementsfellesskapet og bedriftshelsetjenesten. Brukerutvalget eksisterte i hele perioden for utformingen av rom- og funksjonsprogrammet fram til 2017. Brukerutvalget hadde som hovedoppgave å utforme og formidle brukersynspunkter inn i arbeidet, og sikre god forankring inn mot de fremtidige brukerne av nytt regjeringskvartal.

Da arbeidet med skisseprosjektet startet opp i 2017, ble brukermedvirkningen organisert i tematiske arbeidsgrupper innenfor temaene fellesfunksjoner, logistikk og infrastruktur, bygningsteknisk infrastruktur og arbeidsplasser. Disse brukergruppene er fortsatt i arbeid. Her deltar i tillegg til representanter for SMK og departementene, DSS og Statsbygg, også representanter for de ansatte, vernetjeneste og bedriftshelsetjeneste.

Etter hvert som det blir bestemt hvilke departementer som skal inn i hvilke bygg, etableres det egne brukerråd for hvert bygg. Det settes også opp lokale brukerorganisasjoner for å ivareta den direkte dialogen mellom det enkelte departement og Statsbygg om utformingen av det enkelte departements lokaler.

I tillegg til å trekke ansatte direkte med i planleggingsarbeidet, har departementet også hatt løpende dialog med ansattes organisasjoner. Det ble tidlig i 2013 etablert faste møter med hovedsammenslutningene for å sikre at de ansattes organisasjoner ble involvert i arbeidet. Disse møtene avholdes nå om lag én gang hver måned. Formålet er å informere og innhente synspunkter fra de ansatte på alle sider ved prosjektet. Organisasjonene har i særlig grad vært opptatt av – og hatt synspunkter på – arealnormen og utformingen av arbeidsplasskonseptet, og har i den sammenheng tilkjennegitt sin tydelige skepsis bl.a. i form av underskriftsaksjoner og avisinnlegg. Se også kapittel 3.