2 Åpenhet om eksporten av forsvarsmateriell

Meldingen som nå legges frem for Stortinget om den faktiske eksporten av forsvarsmateriell er den 28. i rekken. Den første meldingen ble fremlagt i 1996. Gjennom årene har åpenheten blitt betydelig styrket. De første meldingene fokuserte på å omtale regelverket og retningslinjene, og ga noen få opplysninger om den faktiske eksporten som hadde funnet sted i det foregående året. Den årlige meldingen har utviklet seg til å gi betydelig innsyn i den faktiske eksporten og om avslag på lisenssøknader. I tillegg gis det informasjon om praktiseringen av Utenriksdepartementets retningslinjer, utviklingen av politikk og regelverk, det nasjonale samarbeidet samt det omfattende internasjonale samarbeidet om eksportkontrollen med strategiske varer, teknologi og tjenester. På denne måten bidrar meldingen også til en informert offentlig debatt om denne delen av norsk sikkerhetspolitikk.

Dersom det i en enkeltsak vurderes å foreligge særskilte omstendigheter, kan Stortingets organer konsulteres. Regjeringen vil videreføre denne praksisen. På denne måten gis det parlamentarisk og offentlig innsyn i eksporten av forsvarsmateriell.

Informasjonen om selve eksporten og om avslag på lisenssøknader i de enkelte årene fremgår i kapittel 9. Når departementet innvilger en lisenssøknad for forsvarsmateriell, stilles det som vilkår at bedriften kvartalsvis rapporterer om den faktiske eksporten som har funnet sted basert på de enkelte lisenser. Utenriksdepartementet gjennomgår og kvalitetssikrer disse rapportene. I arbeidet med meldingen er det lagt vekt på å gjøre opplysninger om eksportens omfang og innhold tilgjengelig for allmennheten.

Norges rapportering til FNs våpenhandelsavtale (ATT) blir offentliggjort. I tillegg publiseres et engelsk sammendrag av stortingsmeldingen. På denne måten bidrar Norge til større åpenhet om den internasjonale våpeneksporten.

Eksportkontrolloven pålegger en streng taushetsplikt. Regjeringens målsetning om mest mulig åpenhet om eksport av forsvarsmateriell må skje innenfor rammen av den lovpålagte taushetsplikten.

I følge eksportkontrolloven skal enhver gi Utenriksdepartementet den bistand som kreves for å kontrollere at bestemmelsene i loven og forskriftene blir fulgt. En slik plikt gjelder alle opplysninger som Utenriksdepartementet finner nødvendige for å kunne behandle lisenssøknader. Den vide retten til innhenting av bedrifts- og konkurransesensitiv informasjon må ivaretas gjennom strenge taushetsbestemmelser. I eksportkontrolloven § 2 fjerde ledd heter det at enhver har taushetsplikt om det de får kunnskap om etter loven. Taushetsplikten etter eksportkontrollregelverket går således lenger enn taushetsplikten som ellers følger av forvaltningsloven. Det at informasjon er blitt gjort kjent av en bedrift eller media, fritar ikke departementet for taushetsplikt.

Utenriksdepartementet har ellers oppdatert informasjon om offentlig journal og hvordan søke innsyn det siste året. For departementet innebærer det at vi har opprettet informasjon på våre nettsider om offentlig journal og innsyn i eksportkontrollsakene. På bakgrunn av taushetsplikten blir ikke eksportkontrollsakene publisert på eInnsyn selv om de blir journalført internt. eInnsyn er en felles publiseringstjeneste som statlige virksomheter benytter seg av til å publisere egne postjournaler/postlister på internett. Generelle henvendelser til seksjonens e-post som ikke gjelder konkrete eksportkontrollsaker blir samtidig gjenstand for publisering, og innsyn vil bli vurdert for hvert enkelt dokument etter forespørsel.