3 Regelverket for kontrollen med eksporten av forsvarsmateriell

Kontrollen med eksport av strategiske varer, teknologi og tjenester er hjemlet i lov og forskrift. Begrepet strategiske varer er en fellesbetegnelse for henholdsvis forsvarsmateriell og flerbruksvarer.

Det er utarbeidet retningslinjer for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell, teknologi og tjenester for militære formål. Retningslinjene omtales i kapittel 4.

Kontrollen med flerbruksvarer baserer seg på arbeidet innenfor de multilaterale eksportkontrollregimene, som er beskrevet nærmere i kapittel 8.

Forstørr bilde

3.1 Eksportkontrolloven

Lov av 18. desember 1987 om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi mv. (eksportkontrolloven) er en fullmaktslov. Departementet er gitt fullmakt i Kgl.res. av samme dato til å administrere loven og utarbeide forskrifter og retningslinjer for å sikre gjennomføring av kontrollen.

Loven gir et vidt hjemmelsgrunnlag for å utøve en effektiv kontroll med eksporten av strategiske varer, teknologi og tjenester for militære formål.

I 2021 ble det geografiske anvendelsesområdet for eksportkontrollregelverket utvidet. Eksportkontrolloven § 1 tredje ledd slår nå fast at loven også gjelder for Svalbard og Jan Mayen. Det innebærer at lisensplikten i eksportkontrollforskriften § 3, jf. §§ 4-7, for eksport av varer, teknologi og tjenester gjelder for Svalbard og Jan Mayen. Våpenembargoer og relevante sanksjoner som gjennomføres som en del av folkerettslig bindende FN-sanksjoner eller andre internasjonale tiltak som Norge slutter opp om, gjelder på Svalbard og Jan Mayen, med mindre noe annet er angitt i lovverket. Dette sikrer en eksportkontroll som ivaretar våre internasjonale forpliktelser.

I lovens § 1 heter det at Kongen kan bestemme at varer og teknologi som kan være av betydning for andre lands utvikling, produksjon eller anvendelse av produkter til militær bruk eller som direkte kan tjene til å utvikle et lands militære evne, samt varer og teknologi som kan benyttes til å utøve terrorhandlinger, jf. straffeloven § 131, ikke må utføres fra Norge uten særskilt tillatelse. Det kan også settes forbud mot at det uten særskilt tillatelse ytes tjenester som nevnt over. Det kan settes vilkår for tillatelsene. Kongen kan i tillegg sette forbud mot at personer som har bopel eller oppholdssted i Norge, samt norske selskaper, stiftelser og sammenslutninger uten særskilt tillatelse driver handel med, formidler eller på annen måte bistår ved salg av våpen og militært materiell fra et fremmed land til et annet. Tilsvarende gjelder for strategiske varer og teknologi som er nærmere angitt i eksportkontrollforskriften, dvs. varer og teknologi som kan anvendes i MØV og leveringssystemer for slike våpen.

Enhver plikter å gi departementet den bistand og de opplysninger som kreves for å kontrollere at bestemmelsene i loven eller i forskriften gitt i medhold av den blir fulgt. Denne vide adgangen til innhenting av bedrifts- og konkurransesensitiv informasjon og bistand i forbindelse med behandlingen av lisenssøknader, har sitt motstykke i lovens strenge bestemmelser om taushetsplikt. Enhver har taushetsplikt om det de får kunnskap om etter loven jf. eksportkontrolloven § 2 fjerde ledd.

Loven inneholder straffebestemmelser. Det er straffbart å utføre eller forsøke å utføre varer, teknologi eller tjenester uten tillatelse, å overtre vilkår som er satt, gi uriktige opplysninger, muntlig eller skriftlig, om forhold som er av betydning for adgangen til å utføre varer, teknologi eller tjenester, eller på annen måte overtre bestemmelser som er gitt i eller i medhold av loven. Uaktsom overtredelse kan straffes med bøter eller fengsel inntil to år.

I St.meld. nr. 29 (2007–2008), St.meld. nr. 42 (2008–2009), Meld. St. 21 (2009–2010) og Meld. St. 26 (2018–2019) ble det redegjort grundig for lovens virkeområde.

3.2 Eksportkontrollforskriften

Forskrift om eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi og tjenester av 19. juni 2013 (eksportkontrollforskriften) gir regler om den operative gjennomføringen av kontrollen. Forskriften gir nærmere regler om selve lisensieringen. Dette omfatter alle deler av lisensiering, herunder adgangen til å sette vilkår for en lisens. I tillegg reguleres tilbakekall, suspendering og endring av en tidligere innvilget lisens, unntak fra lisensplikten samt adgangen til å kreve sluttbrukererklæring.

Varer som krever eksportlisens er definert i to varelister. Begge varelistene er vedlegg til eksportkontrollforskriften. Vareliste I omfatter forsvarsrelaterte varer og teknologi, mens vareliste II beskriver flerbruksvarer- og teknologi. Listene er fremforhandlet og vedtatt ved konsensus i de multilaterale eksportkontrollregimene hvor Norge deltar. EU har slått sammen listene fra regimene, og av hensyn til brukervennlighet benyttes EUs to sammenslåtte lister i Norges regelverk.

Det er også lisensplikt for teknologi og for tjenesteytelser knyttet til varelistene, samt for tjenester for øvrig som kan tjene til å utvikle et lands militære evne. Det er også regler om lisensplikt for formidling av strategiske varer mellom to tredjeland.

Forskriften gir adgang til å utløse lisensplikt for eksport av enhver vare, teknologi og tjenester som ikke står på varelistene under visse omstendigheter. Hensikten er å kunne hindre uønsket eksport. I Meld. St. 25 (2019–2020) ble det gjort grundig rede for fire såkalte generalklausuler i forskriftens § 7, som betyr at det kan utløses lisensplikt når:

• det vurderes at varene er ment for bruk i en MØV-aktivitet;

• varen er for militær bruk i områder hvor det er krig, krig truer eller til et land hvor det er borgerkrig;

• varen er for militær bruk i et land som er omfattet av sanksjoner, restriktive tiltak eller våpenembargo;

• varen anses å direkte kunne tjene til å utvikle et lands militære evne på en måte som ikke er forenlig med vesentlige norske sikkerhets- og forsvarsinteresser.

Utenriksdepartementet arbeider med å innføre en særskilt lisensplikt når det gjelder kontroll med kunnskapsoverføring av strategiske teknologier. Et konkret forslag om slik kontroll ble sendt på høring i 2022. Det er redegjort nærmere for dette arbeidet i kapittel 6.