4 Data som ressurs i næringslivet

4.1 Bakgrunn

I næringslivet har data tradisjonelt vært ansett som et viktig konkurransefortrinn, og de fleste selskaper har hegnet om sine egne data. Detaljhandelen samler inn kundedata gjennom fordelsprogrammer, industrien samler inn prosessdata, og i primærnæringene samles det i økende grad inn informasjon fra omgivelsene. Økt tilgang til data og en erkjennelse av at mer data oftest gir bedre analyser, har ført til at stadig flere virksomheter ser fordeler med å dele egne data med andre, og med å benytte andres data i egen virksomhet.

I enkelte næringer ligger norske virksomheter langt fremme når det gjelder deling av data, slik som i olje- og gassnæringen og i havbruksnæringen. Det gjelder da gjerne deling av industrielle data, som er data som samles inn som en del av drift og produksjon. Slike data brukes ofte sammen med geografiske data (geodata) for å stedfeste informasjonen. De kan også kombineres med viktige data fra omgivelsene, slik som meteorologiske data og data om forurensning og jordsmonn.

Selv om noen næringer allerede er kommet i gang med deling og felles utnyttelse av enkelte datatyper, er potensialet fortsatt stort. Helsenæringen er et område der verdiskapingspotensialet anses som stort, og regjeringen har kommet med en egen helsenæringsmelding, Meld. St. 18 (2018–2019) Helsenæringen – Sammen om verdiskaping og bedre tjenester. Samtidig er helsedata et utfordrende område, fordi mange av de mest verdifulle datasettene inneholder personopplysninger. I andre næringer er hovedutfordringene ofte knyttet til informasjon som er konkurransesensitiv.

Boks 4.1 Ekspertgruppen for datadeling i næringslivet

Ekspertgruppens mandat har vært å utrede følgende spørsmål knyttet til deling av data i og fra næringslivet:

• Hvilke problemstillinger oppstår når data skal deles i verdikjeder i næringslivet og mellom (konkurrerende) selskaper?

• Hvilke data fra næringslivet, utover de som er nevnt i EUs åpne data-direktiv, kan være av stor samfunnsinteresse?

• Hvilke forutsetninger må være til stede for at slike data kan deles?

Ekspertgruppen understreker at for de fleste virksomheter er det å bli god til å utnytte egne data den viktigste muliggjøreren for å skape verdier og en forutsetning for å kunne ha nytte av andres data. Det er derfor viktig å styrke den enkelte virksomhets kapasitet til å forstå og utnytte data. Deling av data er i seg selv ikke nok for å skape verdier, ifølge ekspertgruppen.

Det er spesielt fire forutsetninger som må være til stede, se figur 4.1. Den viktigste motivasjonen for næringslivet til å dele data er egne forretningsmuligheter. Verdier kan først oppstå når aktørene har god forståelse for de underliggende utfordringene som skal løses, og når de evner å formulere en god strategi for hvordan verdipotensialet kan forløses. Aktørene må også få tilgang til data av tilstrekkelig volum og riktig kvalitet. I tillegg må aktørene ha både tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å bearbeide data på en god måte, inkludert programvare og andre digitale verktøy for å analysere og utnytte dataene. Til sist må de ha tilgang til tilstrekkelig risikovillig kapital og konkurransedyktige rammebetingelser.

Ekspertgruppen peker på flere utfordringer knyttet til deling av data i næringslivet og kommer med forslag til tiltak for å møte disse:

Det mangler generalist- og spesialistkompetanse innenfor områder som er viktige for datadeling, slik som IKT-spesialister, spesialister i datavitenskap og eksperter i skjæringsfeltet mellom juss og IKT:

Det bør satses på utdanning, kombinert med å samle næringsliv og akademia rundt større forskningssentersamarbeid. Det bør etableres forskningssentre knyttet til arbeidet med å utnytte datasett av spesiell samfunnsmessig interesse.

Det er manglende tillit mellom aktørene, og bedrifter er derfor redde for at deling av data skal svekke egen posisjon i markedet:

Gjennom en kombinasjon av god datadelingsarkitektur og gode standardavtaler kan det etableres mekanismer som gjør at aktørene i stor grad kan beskytte sine rettigheter.

Bedriftene opplever manglende handlingsrom, fordi de er redde for å bryte et vanskelig og uoversiktlig lovverk:

Det trengs veiledningsorganer som kan hjelpe aktørene til å forstå sitt handlingsrom, særlig knyttet til konkurransereglene, personvernreglene og reglene om ulovlig statsstøtte. Norge må støtte opp om og bidra til EUs arbeid for å skape bedre konkurransemuligheter for mindre aktører i kampen mot de store multinasjonale tech-gigantene.

Det er mangel på kapital for oppstartsselskaper:

Det private økosystemet rundt oppstartsselskaper i Norge er ikke sterkt nok, og det anbefales derfor et sterkere offentlig engasjement.

Kilde:  Rapport fra ekspertgruppen for datadeling i næringslivet. April 2020

Våren 2020 satte distrikts- og digitaliseringsministeren ned en ekspertgruppe for deling av data i næringslivet, og deres arbeid er et viktig kunnskapsgrunnlag for denne meldingen. Ekspertgruppens mandat og anbefalinger er omtalt nærmere i boks 4.1. Allerede i 2017 ble det satt i gang en såkalt 21-prosess på digitaliseringsområdet. En 21-prosess er et aktørdrevet nasjonalt strategiarbeid på oppdrag fra regjering eller departement for å fremme forskningsbasert verdiskaping og utvikling på viktige samfunnsområder. Digital21 er derfor en strategi av og for næringslivet, og den gir anbefalinger om hvordan næringslivet i større grad kan utvikle og dra nytte av kompetanse, teknologi, forskning og utvikling for å lykkes med digitalisering. Anbefalingene går på tvers av ulike næringer og bransjer, og aktører fra næringsliv og kunnskapsmiljøer har deltatt. Dataressurser er et av områdene strategiarbeidet har lagt særlig vekt på. Ekspertgruppen for datadeling i næringslivet har brukt Digital21 som utgangspunkt for sitt arbeid.

4.2 Forutsetninger for økt deling og bruk av data i næringslivet

Økt deling av data innad i næringslivet vil bidra til at flere aktører får tilgang til et tilstrekkelig volum av kvalitetsdata til å drive fram datadrevet innovasjon. Det gjelder særlig små og mellomstore bedrifter (SMB-er) og oppstartsselskaper som ikke selv genererer store mengder data fra egen virksomhet.

4.2.1 Aktørenes evne og vilje til å dele og bruke data

I en datadrevet økonomi vil evnen til å omgjøre data til innsikt være viktig for hvilke bedrifter og næringer som lykkes i framtiden. For bedriftene blir det spesielt viktig å tilegne seg kunnskap om mulighetene som ligger i bruk av nye teknologier. Men ny teknologi gir ingen gevinster i seg selv, med mindre bedriftene er villige til å gjennomføre nødvendige endringer i organisasjon, arbeidsprosesser og forretningsmodeller. Ledelsen er en viktig premissleverandør for hvordan virksomheten og ansatte jobber med og tar i bruk ny teknologi. Mange av bedriftene i de næringene som ligger langt fremme når det gjelder deling og bruk av data har etablert egne strategier eller veikart for hvordan de skal digitalisere og utnytte egne data til forbedring og fornying av virksomheten, eller til nyskaping.

Tilgang til riktig kompetanse er en viktig forutsetning for at bedrifter skal kunne dra nytte av data. Mangel på relevant kompetanse blir av mange trukket fram som en viktig årsak til hvorfor bedrifter, og særlig SMB-er, ikke klarer å utnytte det verdiskapingspotensialet som ligger i data. Ofte ligger utfordringen i at man mangler medarbeidere med innsikt i de mulighetene som ligger i for eksempel dataanalyse og kunstig intelligens.1 I tillegg peker IT-næringen på at det er vanskelig å rekruttere kandidater med spesialisert IT-kompetanse.2 Kompetanse og forskning for dataøkonomien behandles i kapittel 6.

4.2.2 Digital infrastruktur og standarder for datautveksling

Bransjeprinsipper og standardisering

Næringslivet oppfordres til selv å ta initiativ for å utvikle felles infrastruktur for datadeling innenfor enkelte bransjer og sektorer. På flere av de områdene der Norge ligger langt fremme på digitalisering og datadeling i næringslivet, har bransjene gått sammen for å definere og/eller utvikle standarder og rammeverk for deling og bruk av data. Slik standardisering er en viktig forutsetning for økt digitalisering av næringene og bedre utnyttelse av data til økt verdiskaping.

For at data skal være nyttige for andre, må de gjøres tilgjengelige på en måte som gjør det mulig for aktørene å realisere verdien av dem. For at dette skal skje, må data være søkbare, ha god kvalitet, og de må kunne kobles til andre datasett på en trygg og effektiv måte. Det er derfor viktig at datasett er komplette og oppdaterte og beskrevet med gode metadata, og at de er maskinlesbare.

Bedrifter som tilgjengeliggjør data for andre, bør helst gi tilgang til dataene ved bruk av åpne programmeringsgrensesnitt (Application Programming Interface, API). Slike API-er brukes for utveksling av data mellom applikasjoner. I dokumentasjonen av API-et beskrives grensesnittet, hvilke data som utveksles, og hvordan andre programmer må gå fram for å kommunisere gjennom det aktuelle API-et. Det er en fordel om slike grensesnitt er standardiserte.

I Norge er standardisering noe som gjøres av både private og offentlige aktører i samspill. Staten er en viktig part i utviklingen av nye standarder, i rollene som bestiller, faginstans og bruker. På mange områder er det en nær sammenheng mellom det offentlige regelverket og standarder. Felles standarder bidrar til økt produktivitet og økt kvalitet og legger til rette for økt innovasjon. Derfor skal staten være en initiativtaker overfor næringen for å stimulere til et godt og tverrfaglig miljø for videre utvikling av standarder.

Internasjonalt standardiseringsarbeid

Internasjonalt utvikles det standarder, spesifikasjoner og veiledninger gjennom standardiseringsorganisasjonene ISO og CEN. Dette er standarder norsk næringsliv må forholde seg til, dersom de skal ta del i det europeiske og internasjonale markedet.

Gjennom å påvirke internasjonale standarder for deling og bruk av data innenfor ulike bransjer og næringer, kan Norge bidra til å sikre at disse standardene blir relevante for norske aktører. Slik påvirkning skjer gjennom deltakelse i internasjonale standardiseringsaktiviteter og gjennom å lede arbeidsgrupper på områder som er viktige for Norge. Det er oftest større virksomheter som deltar aktivt i standardiseringsarbeid. For mange SMB-er kan terskelen for deltakelse i denne type aktiviteter være høy, blant annet på grunn av reisekostnader og tiden det tar å delta.

Regjeringen vil stimulere til at norsk næringsliv deltar i internasjonalt og nasjonalt standardiseringsarbeid knyttet til dataøkonomien. Regjeringen vil bidra til å fremme arbeid med internasjonale standarder for deling og bruk av data, særlig med tanke på å stimulere SMB-er til å delta i arbeidet. Det kan for eksempel skje ved etablering av felles industriprosjekter i næringer der potensialet for økt verdiskaping med data i stor grad er urealisert. I dag gjøres dette blant annet innenfor bygg og anlegg og petroleum.

For kunstig intelligens arbeides det for eksempel i standardiseringsorganisasjonene ISO og IEC, og på europeisk nivå arbeides det i standardiseringsorganisasjonene CEN og CENELEC. Standard Norge har opprettet en speilkomité på dette området (SN/K 586 Kunstig intelligens). I denne komiteen sitter representanter fra forskning, næringsliv, myndigheter og en rekke interesseorganisasjoner. Standard Norge har i dag en rekke slike nasjonale speilkomiteer på områder innenfor data og digitalisering.

Elektroniske kommunikasjonsnett

Mange av Norges viktigste næringer ligger langs kysten, slik som sjømatnæringen, havbruksnæringen, olje- og energisektoren og den maritime sektoren. God infrastruktur for elektronisk kommunikasjon, som for eksempel nett for fast og mobilt bredbånd, har betydning for næringslivets konkurransekraft og verdiskaping og sysselsetting i hele landet. For mange framvoksende næringer som er drevet av digitalisering, som datasenternæringen, er god bredbåndsinfrastruktur også avgjørende. Fiberinfrastrukturen er styrket de siste årene, blant annet med flere nye utenlandsforbindelser som er under etablering.

Regjeringens markedsbaserte tilnærming til bredbåndpolitikken skal ligge fast. De private markedsaktørene investerer betydelige beløp i norske mobil- og bredbåndsnett – over tolv milliarder kroner i 2019. Staten, ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet, bidrar med tilskudd til utbygging av bredbånd i områder der det ikke lønner seg med kommersiell utbygging.

De årlige statlige tilskuddene til bredbånd har vært høyere under den nåværende regjeringen enn under den forrige. Dette reflekterer den stadig økte betydningen som den digitale infrastrukturen har fått. Mange kommuner og fylkeskommuner bruker også betydelige summer på å støtte opp under utbygging i områder med spredt bosetting hvor det ikke alene er kommersielt grunnlag for utbygging.

Bygge- og anleggsarbeider, som gravearbeider, utgjør en stor del av kostnadene ved bredbåndsutbygging. Offentlige tiltak for å redusere kostnadene for utbygging kan derfor være avgjørende for å oppnå lønnsomhet i utbyggingsprosjekter – og dermed økt dekning og bedre tilbud i nye områder.

I juli 2020 trådte bredbåndsutbyggingsloven i kraft. Denne loven skal gjøre det enklere for utbyggere å få tilgang til eksisterende infrastruktur, slik som master og rør. Dette vil gjøre utbygging av bredbånd raskere og rimeligere, og regjeringen forventer at det vil gi økt utbygging av høykapasitetsnett. Nkom skal også utvikle et nettsted med informasjon om slik eksisterende infrastruktur og planlagt byggearbeid. Nettstedet skal være kartbasert og lanseres i 2021.

Utbygging av femte generasjons internett (5G)

Internasjonale sammenligninger viser at norske mobilnett er blant verdens aller beste.3

Utbyggingen av femte generasjons mobilnett (5G) har særlig betydning for dataøkonomien. 5G kan bidra til at oppgaver løses på nye måter og til at produktiviteten økes i alle samfunnssektorer. Mange tjenester kan allerede i dag tilbys over 4G, men 5G vil i enda større grad gjøre det mulig med tjenester som krever svært høy hastighet/kapasitet, lav forsinkelse og håndtering av et stort antall tilkoblede enheter. Dette gjør det mulig å tilby tjenester som for eksempel støtte for selvkjørende biler, fjernoperasjon av pasienter og industrielle anvendelser. Tidsforsinkelse helt ned mot 1 millisekund (et tusendels sekund) er en viktig egenskap i slike sammenhenger.

5G vil legge til rette for maskin-til-maskin-kommunikasjon (M2M) i mye større skala enn det som har vært mulig fram til i dag. M2M har mange ulike anvendelser som sensornettverk, energiovervåkning, utstyrssporing, smarte hjem, smarte byer, intelligent transporttjenester og liknende. Dette er særlig viktig for realisering av tingenes internett (IoT).

Derfor er det viktig at det også bygges ut 5G utenfor de sentrale byområdene. Regjeringen har i 2021 lansert en distriktspakke på høyhastighetsbredbånd. Denne kan gi over en halv milliard kroner i en målrettet satsing på raskt, trådløst bredbånd i områder som mangler et slikt tilbud i dag. Dette skjer gjennom at utbyggerne av 5G-nettene kan få rabatt på de attraktive frekvensene som trengs for å bygge ut 5G, dersom de bygger ut bredbåndskapasiteten i spredtbygde strøk.

Regjeringen vil legge fram en egen melding til Stortinget om elektronisk kommunikasjon våren 2021.

4.2.3 Tillit, eierskap til data og bruksrettigheter

Datadeling i næringslivet skjer vanligvis i etablerte verdikjeder innenfor samme næring eller bransje. Ordningen er basert på tillit, samarbeid og gjensidig avhengighet. En viktig driver for datadelingen er den enkelte bedrifts vekstmuligheter og muligheter for økt konkurransekraft.

I utgangspunktet eier den enkelte bedrift sine egne data, og det er opp til bedriften selv hvordan disse skal benyttes. God informasjonsforvaltning og informasjonssikkerhet er viktig for at den enkelte bedrift skal ha oversikt over hvilke data den besitter, hvilke data den kan dele, og hvilke data som må skjermes av hensyn til personvernet, sikkerhet, beskyttelse av immaterielle rettigheter eller forretningsinteresser. En av grunnene til at bedrifter ikke deler egne data utenfor egen virksomhet, er at de frykter for å gjøre feil. Denne frykten handler spesielt om feil håndtering av personopplysninger og eventuelt brudd på personvernforordningen, men også om beskyttelse av forretningshemmeligheter.

Mange bedrifter er også usikre på hvilket handlingsrom de har til å videreformidle data de har innhentet utenfra – og kanskje kombinert med egne data, og hva slags ansvar de har for bruken dersom dataene deles. For å unngå usikkerhet rundt tillatelser, bør det følge med en lisens som gjør det klart hvem som kan bruke dataene, og hvordan de kan brukes. Her kan aktørene gå sammen om å utvikle standardlisenser.

Det er ikke nødvendigvis slik at det kun er virksomheten som samler inn dataene som har nytte av dem, eller at nytten kun gjelder for virksomheter i én verdikjede. For eksempel kan det genereres store mengder data i tilknytning til et kjøretøy. Dataene kan være verdifulle for en rekke aktører, slik som bilprodusenten, leverandører av deler, verksteder som skal vedlikeholde og reparere bilen, samferdselsmyndighetene, forsikringsselskaper med flere. Samtidig blir kjøredataene generert av en sjåfør, og denne er ikke nødvendigvis eier av bilen. Utfordringen som potensielt kan oppstå, er spørsmål rundt hvem som eier hvilke data, hvem som skal ha tilgang til dem, og hva man eventuelt skal kunne bruke dem til. Dette blir stadig mer aktuelt etter hvert som flere produkter og maskiner får sensorer som er koblet til internett, og mengden innsamlede data øker. Spørsmålet om hvem som har eierskap og disposisjonsrett, er således et viktige tema i den datadrevne økonomien.

Innenfor landbruks- og sjømatnæringene er det gjennomført en utredning som ser på eierskap til data.4 Utredningen viser at eierskapet til data på detaljert nivå ikke er helt klart når data deles og brukes videre. Grensen er blant annet uklar mellom råvareprodusent (bonde eller oppdretter) og industrien som skal behandle råvarene. Det er også uklare grenser mot teknologileverandører og mellom det offentlige og bonde, oppdretter og industri. Situasjonen blir ytterligere komplisert av at enkelte aktører definerer eierskapet til data i avtaler om bruk av produkter og tjenester som kanskje er knyttet til andre forhold enn selve dataflyten og databehandlingen. Konklusjonen har blitt et overordnet prinsipp om at eierskap til data følger de prosesser og produkter som genererer dataene i utgangspunktet. Med andre ord tilhører data om landbruksprodukter bonden, og data om fisk oppdretteren. Partene arbeider videre med å definere prinsipper for eierskap av data på et mer detaljert nivå. Bransjeinitiativer, som eksempelet fra landbruks- og oppdrettsnæringen, kan bidra til å redusere usikkerheten som flere opplever i disse spørsmålene.

Sikring av immaterielle rettigheter

Når flere aktører går sammen om å dele og bruke hverandres data, øker også kompleksiteten. En av utfordringene som ofte oppstår i en dataverdikjede med mange aktører, er å avklare eierskap og tilgangs- og bruksrettigheter til dataene.

Det å ivareta immaterielle rettigheter er viktig for at markedet for den datadrevne økonomien i Norge skal utvikle seg på en god måte. Det er uheldig om det ikke er klart for alle aktører hvem som eier dataene, hvordan de er lisensiert, og eventuelt hvordan tilgang til dataene gis – om de er gratis eller skal betales for. I stor grad kan slike utfordringer løses gjennom avtaler mellom partene, hvor eierskap og tilgangs- og bruksrettigheter framkommer av kontraktsvilkårene. Samtidig kan noen verdikjeder være så komplekse at det å utarbeide og følge opp avtaler kan bli svært krevende.

I Tyskland ble det i forbindelse med den såkalte Plattform Industrie 4.0-satsingen etablert et rammeverk for deling av data i industrien, International Data Spaces (IDS). Tilbudet er utvidet til andre lands næringsliv, og i Norge har SINTEF lagt til rette for at norske bedrifter kan benytte seg av rammeverket. Rammeverket er et tilbud om en felles infrastruktur for trygg lagring av næringslivets data. Gjennom rammeverket har bedriftene selv kontroll over sine data, samtidig som de kan dele dem når det er ønskelig.

Regjeringen ønsker at norske bedrifter skal treffe bevisste og kompetente valg med hensyn til sikring, utnyttelse og håndheving av egne immaterielle verdier og rettigheter, samtidig som de er profesjonelle i sin håndtering av andres rettigheter. Det er ønskelig at norske bedrifter får den økte markedstilgangen og verdiskapingen som profesjonell sikring og utnyttelse av opphavsrett kan gi dem. Spesielt ved internasjonalisering kan det å ha sikret eierrettighetene sine ha stor betydning for virksomheten. Nærings- og fiskeridepartementet har startet en kartlegging av kompetansenivået og kompetansebehovet når det gjelder immaterielle rettigheter i norsk næringsliv, og vil vurdere om veiledningstilbudet i virkemiddelapparatet er godt nok.

Ekspertgruppe for deling av industridata

Regjeringen vil nedsette en tverrfaglig ekspertgruppe for deling av industridata. Gruppen skal se på løsninger og gi anbefalinger til hvordan man bør avklare utfordringer knyttet til ansvar, eierskap og bruksrettigheter for industridata i næringslivet og i dataverdikjeder der offentlige og private aktører samarbeider, for eksempel innenfor OPS-samarbeid. Arbeidet initieres av regjeringen, men skal utføres av næringslivet i samarbeid med berørte aktører fra det offentlige, næringslivet og forskningsmiljøer.

Arbeidet må ses i sammenheng med regjeringens tiltak i den nasjonale strategien for kunstig intelligens om utvikling av retningslinjer for hvordan offentlige virksomheter skal forholde seg til eierrettigheter når de samarbeider med næringslivet om kunstig intelligens. Også EUs varslede lovforslag Data Act, som skal fremmes i tredje kvartal 2021, vil ha betydning for arbeidet. Lovforslaget er en del av Europakommisjonens oppfølging av datastrategien, og forordningen er ment å skulle understøtte deling av data som er av samfunnsinteresse fra næringsliv til offentlig sektor, fremme datadeling innad i næringslivet og vurdere lovgivningen om immaterielle rettigheter med sikte på å øke datadeling og bruk av data som ressurs.

4.3 Deling av data innenfor viktige næringer for Norge

I Norge finnes det flere næringer hvor data deles for å skape verdier. Noen av næringene er verdensledende og har samarbeidet om data gjennom flere år, mens andre så vidt har kommet i gang. Initiativene for deling av data synliggjør at det er et stort potensial for verdiskaping med data som ressurs framover.

I næringslivet deles data mellom private aktører hovedsakelig gjennom lukkede samarbeid og innenfor eksisterende verdikjeder. Delingen er basert på frivillighet og motivert av egne forretningsmuligheter. Data kan kjøpes og selges mellom aktørene, og de kan bli gitt tilgang til gjennom abonnementsordninger eller andre betalingsmodeller. I tillegg kan virksomhetene utnytte åpne offentlige data. Det er også eksempler på at private aktører gjør datasett gratis og åpent tilgjengelig for alle.

Samarbeid som er i regi av bransjeorganisasjoner og/eller er drevet av de ledende bedriftene i etablerte verdikjeder, er viktig for å få på plass infrastruktur og standarder for datadeling. I noen tilfeller er offentlige myndigheter en tilrettelegger for slike samarbeid, enten fordi det offentlige har en sentral posisjon overfor næringen, eller fordi tilgangen til offentlige ressurser eller offentlige registerdata er viktige for å lykkes.

4.3.1 Olje- og gassnæringen

Olje- og gassnæringen er viktig for Norge. Selv i 2020, med lave oljepriser og en verdensøkonomi som var påvirket av covid-19-pandemien, utgjorde sektoren 11 prosent av samlet verdiskaping i Norge. Næringen er en av landets største distriktsnæringer, med om lag 210 000 direkte og indirekte sysselsatte.

Diskos

Oljeselskaper som opererer på norsk sokkel, har sammen med staten gått sammen og etablert Diskos. Diskos er en nasjonal database med informasjon som er svært viktig for olje- og gassnæringen. I Diskos lagres seismikkdata, brønndata og produksjonsdata. Databasen ble etablert i 1995 av Oljedirektoratet og aktive oljeselskaper i Norge. De store datamengdene i Diskos gir et unikt grunnlag for analyser som kan gjøre det mulig å gjøre nye olje- eller gassfunn. Videre er brukerne sikret at alle data har avtalt kvalitet, og at de kan hentes ut på avtalt dataformat.

I Diskos har alle medlemmene tilgang til sine egne data og til data som tilhører utvinningstillatelsene de selv er med i. I tillegg har de tilgang til en stor mengde data som ikke er underlagt taushetsplikt. Diskosplattformen lar også selskapene bytte og selge data seg imellom enkelt og effektivt. Oljedirektoratet oppfordrer selskaper med utvinningstillatelser som borer i samme geologiske formasjon, om å utveksle relevante data.

De senere årene har Diskos også åpnet for andre aktører enn oljeselskapene, som såkalte «Associated members». Dette omfatter for eksempel oljeserviceselskaper og analytiske bedrifter som TGS-NOPEC, EMGS, Geodata og Exploro. Også universitets- og høyskolemiljøer, både i Norge og utenlands, har de siste årene fått tilgang til databasen.

Det arbeides nå med å videreutvikle Diskos. Ambisjonen er å skape en skalerbar og fleksibel løsning som legger til rette for mer effektiv bruk av data. Det ses blant annet på muligheter knyttet til analyseverktøy basert på maskinlæring og kunstig intelligens for å hjelpe medlemmene med å få mer verdi ut av allerede eksisterende data.

Forstørr bilde

Foto: Aker Solutions

Andre initiativer for datadeling i næringen

Northern Lights er et samarbeidsprosjekt mellom Equinor, Shell og Total. Gjennom prosjektet er det blitt frigjort brønndata via Equinors dataplattform Omnia. Frislippet er viktig for å gi partnere, leverandører og akademia tilgang til de nyeste datasettene, slik at de kan bidra med ideer og digitale løsninger som gjør det mulig å framskynde avkarbonisering av verdens energisystemer.5 Dataene er nedlastbare via API-er og gratis å bruke.

I 2018 slapp Equinor sammen med partnerskapet Volve alle undergrunns- og produksjonsdata fra Volve-feltet. Dataene er gjort fritt tilgjengelige via API-er. Det var første gang slike data ble gjort tilgjengelige på denne måten.6

Gjennom prosjektet Open Industrial Data gjør Aker BP og Cognite sanntidsdata fra en kompressor på Valhallfeltet i Nordsjøen tilgjengelige gjennom et åpent API. Tanken er at man gjennom å dele industridata på denne måten vil stimulere til økt innovasjon på områder som tilstandsovervåking og avanserte visualiseringsteknikker.

Equinor og Shell har inngått en intensjonsavtale om å utvikle digitale løsninger og metoder gjennom utveksling av ekspertise på områder som datavitenskap, kunstig intelligens og 3D-printing. Selskapene samarbeider allerede tett i undergrunnsdataprogrammet Open Subsurface Data Universe (OSDU) og det tilknyttede OSDU Forum. Sistnevnte er et internasjonalt forum for olje- og gassoperatører, skytjenesteselskaper, teknologileverandører, leverandører av applikasjoner til olje- og gassoperatører, akademia og andre standardiseringsorganisasjoner som jobber sammen for å utvikle en åpen, standardbasert dataplattform som vil samle data om leting, utvikling og brønner. Bakgrunnen for samarbeidet er en erkjennelse av at industrien kan få til mer verdiskaping ved bedre utnyttelse av data på tvers av næringsaktørene.

Potensial for økt deling og bruk av HMS-data fra norsk sokkel med andre næringer

I industrien er arbeidsmiljø og sikkerhet svært viktig for å forhindre alvorlige ulykker. Informasjon og data om helse, miljø og sikkerhet fra én sektor kan ha stor overføringsverdi til en annen. Her ligger det et uutnyttet potensial for økt deling og bruk av data både på tvers av sektorer, bransjer og det offentlige.

4.3.2 Maritim næring

Den norske maritime næringen består av rederier, verft, utstyrsleverandører og spesialiserte tjenesteleverandører. Næringen skapte i 2018 verdier for om lag 89 milliarder kroner og sysselsette cirka 84 000 personer fordelt over hele landet.7

I Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring har regjeringen gjort rede for helheten i arbeidet med digitalisering i maritim sektor. Digitalisering er én av de store omleggingene næringen står overfor i dette tiåret. Spesielt viktig er arbeidet med autonome fartøy og digital sikkerhet.

Digitalisering og automatisering preger i økende grad maritim næring gjennom mer automatiserte prosesser om bord på fartøy og mer integrerte systemer. Dette gir mulighet for optimalisering av drift og bedre kommunikasjon og sikkerhet. Økt digitalisering vil kunne påvirke handelsmønstre, produksjonsmetoder, overvåking og drift i sektoren. Digitaliseringen fører til at det blir produsert mer data fra maritim næring enn tidligere: data som blant annet kan brukes til maskinlæring. Dette vil kunne gi en mer effektiv, sikker og miljøvennlig skipsfart og økt verdiskaping. Utviklingen av digitale løsninger for myndighetsoppfølging av næringen vil også være viktig for en kompetent og effektiv sjøfartsadministrasjon.

Nærings- og fiskeridepartementet vil som et ledd i oppfølgingen av Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring gjennomføre en studie som skal kartlegge hvordan det kan legges til rette for økt digitalisering i maritim næring. Digitalisering vil også inngå som et prioritert område i regjeringens videre satsing på maritim kompetanse og forskning, utvikling og innovasjon.

Initiativer for samarbeid og datadeling i maritim næring

Skip har gjennom de siste tiårene blitt stadig mer komplekse, med mye programvare og integrasjon mellom tekniske løsninger levert av en rekke ulike leverandører. Det er krevende å sikre optimalt samspill mellom de ulike komponentene uten å kunne simulere hvordan de fungerer sammen, eksempelvis for å vurdere hvilke konsekvenser det vil ha om én av komponentene blir oppgradert eller endret.

Et godt eksempel på samarbeid på tvers av den maritime næringen er datadelingsløsningen Maritime Data Space. Løsningen utvikles og driftes i samarbeid mellom Wilhelmsen Ship Management, NAVTOR, DNV, Goodtech og SINTEF. Løsningen tilbyr maritime aktører fra alle delene av verdikjeden mulighet til å dele og utveksle data, samtidig som hver enkelt aktør beholder eierskap til sine egne data.

Et utviklingstrekk er også at etablerte aktører lager egne digitale plattformer og tilhørende tjenester basert på datadrevne forretningsprosesser som en del av sin kjernevirksomhet. Plattformer som Veracity fra DNV og Kognifai og Vessel Insight fra Kongsberg Digital er eksempler på dette. Slike plattformer inneholder typisk data og analyseverktøy som kan brukes av kunder for å utnytte egne data bedre.

Skipsmodeller og digitale tvillinger

Bruk av skipsmodeller for optimalisering av skipsdesign og testing av stabilitet har en lang tradisjon i maritim sektor. Konseptet digitale tvillinger kan minne om slike modeller. Digitale tvillinger er digitale gjengivelser av fysiske objekter – som fartøy – vanligvis med ekstra data som sier noe om kontekst, produksjon og annen informasjon. Slike digitale tvillinger kan brukes blant annet til optimalisering av design, bygging og drift av fartøy og til å simulere samspill mellom komponenter.

Forstørr bilde

Foto: Open Simulation Platform

4.3.3 Havbruksnæringen

Sjømatnæringen er den nest største næringen i landet. I 2019 eksporterte Norge sjømat for 107,3 milliarder kroner, og næringen og leverandørindustrien sysselsatte 44 000 årsverk, de fleste utenfor de store byene.

Havbruk har tradisjonelt vært preget av manuelt arbeid. I 2001 etablerte havbruksnæringen sammen med Fiskeridepartementet Havbruksdata, som senere er blitt en del av BarentsWatch, se omtale i boks 5.2. Dette har ført til at næringen i stadig større grad har tatt i bruk data til prosessforbedring. Stadig vekst i produksjonsvolum, strengere krav fra myndighetene og forbrukere og økt global konkurranse har ført til en rivende utvikling innenfor automatisering og bruk av ny teknologi. Næringen har gått fra en situasjon med noen få manuelle målinger om dagen til kontinuerlige strømmer av data fra sensorer døgnet rundt, hele året. Dette gir mange nye muligheter og krever en løpende oppdatering og bruk av ny og moderne teknologi. Det krever også en annen kompetanse hos fagfolk enn tidligere, og nye måter å samarbeide om data på. Sentrale teknologier framover vil være sensorer med automatisk innsamling av data som sendes fra anleggene og miljøet til en skytjenesteplattform, og utvikling og bruk av kunstig intelligens som kan gi ny innsikt.

Forstørr bilde

Foto: Clarify by Searis

Havbruksnæringen er i en særstilling når det gjelder verdien av deling og samarbeid rundt data. Både store og små selskaper har merder i samme fjordsystem og bruker samme driftsmetode, og de har derfor de samme utfordringene, som krever felles innsats og tiltak. Deling av informasjon, og teknologi som kan bidra til bærekraftig oppdrett og forvaltning av ressurser er en forutsetning for langsiktig vekst i næringen.

Offentlig-privat sektorutvikling innenfor sjømat – OPS Sjømat

For sjømatsektoren er hovedhensikten med arbeidet med sektorutvikling å styrke konkurransekraften gjennom økt tilgang på informasjon, med tanke på innovasjon, effektivisering, ressursforvaltning og lønnsomhet. Myndighetene vil gjennom samarbeidet få en langt enklere tilgang til den informasjonen de trenger for å kunne ha et godt og effektivt tilsyn med næringen og drive politikkutforming.

Ett av satsingsområdene i samarbeidet er deling av data. Mer tilgjengelige data av bedre kvalitet vil bidra til å øke verdiskapingen i næringen. Gode og relevante data vil gi bedre beslutningsstøtte og gjøre det mulig for bransjen å operere mer bærekraftig. Dokumentert bærekraft vil også gi en konkurransefordel i et marked som i stadig større grad etterspør dette.

Initiativet for datadeling gjennom OPS Sjømat kalles Sjømatdata. Målet med Sjømatdata er i starten å etablere en velfungerende datadelingstjeneste for sjømatområdet som er eid av næringens interesseorganisasjoner. Data som blir samlet inn på hvert enkelt oppdrettsanlegg, kan ha en rekke bruksområder med verdi for anlegget selv, naboanlegg/-selskaper og forvaltningen, samt både forskningsmiljøer og kommersielle utviklingsmiljøer.

4.3.4 Landbruk

Norsk landbruk er viktig for å holde oppe matvaresikkerhet, verdiskaping, bosetting og kulturlandskap. Landbrukseiendommer finnes over hele landet, og til sammen utgjør arealet av landbrukseiendommene over tre fjerdedeler av fastlandsarealet. Norge er et land med høye kostnader og med klima og topografi som påvirker økonomien i matproduksjonen. Disse kostnadsulempene fører til at norsk matproduksjon må bli mer effektiv for å være konkurransedyktig, samtidig som særpreget i norsk matproduksjon ivaretas.

Landbruksteknologi – agritek

Agritek er bruk av teknologi i landbruket for å øke avkastning, effektivitet og lønnsomhet. I mange tilfeller vil slike løsninger også være mer bærekraftige. Norske bønder har vært gode til å ta i bruk ny teknologi for å optimalisere egen produksjon. Teknologiutviklingen med blant annet nye maskiner og automatisering har vært produktivitetsfremmende og arbeidsbesparende, og det har endret hvordan landbruket drives. Forskning og utvikling har sammen med nasjonal produksjon av nye landbruksmaskiner vært viktig for at norsk jordbruk har vært innovativt og tatt i bruk ny teknologi i stor skala. Norsk landbruk er sterkt mekanisert i verdensmålestokk.

En undersøkelse utført av NIBIO8 viser et klart potensial for å øke konkurransekraften i grøntsektoren gjennom automatisering av manuelle oppgaver ved hjelp av robotikk, som mobile roboter for plantebehandling. Det er allerede eksempler på at slike roboter er utviklet i Norge, som for eksempel roboten Thorvald, som er utviklet ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Denne selvgående landbruksroboten er batteridrevet og er et første skritt i retning av å elektrifisere maskinparken i landbruket.

I tillegg til data som er knyttet til landbruksaktiviteten i Norge, er det viktig med gode data om de innsatsfaktorene som produseres i andre land og som nyttes i norsk landbruk og norsk økonomi generelt. For landbruket er for eksempel soya en viktig innsatsfaktor. Informasjon om hvordan soyaen er produsert, slik at den ikke bidrar til avskoging eller forringelse av andre økosystemer, er viktig for et landbruk som ønsker å være bærekraftig. Norge har gjennom klima- og skoginitiativet støttet flere verktøy som bidrar generelt til bærekraftig arealbruk i andre land, og spesielt til å bekjempe avskoging i tropiske land.

Offentlig-privat sektorutvikling i landbruket – OPS Landbruk

OPS Landbruk skal bidra til å øke landbruksnæringens konkurransekraft og modernisere offentlig forvaltning i sektoren gjennom samhandling innenfor digitalisering. Det er et bredt samarbeid med landbruksnæringen, som er representert ved Norges Bondelag, Norsk Landbrukssamvirke, Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund og Landbrukets Dataflyt sammen med Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Landbruksdirektoratet, Brønnøysundregistrene, Norsk institutt for bioøkonomi, Veterinærinstituttet og Mattilsynet.

Følgende tiltak/prosjekter er igangsatt og under arbeid som en del av initiativet:

• Samtykkebasert tilgang til tilskuddsdata for produksjonstilskudd: Dette er en løsning for formidling av tilskuddsavregninger fra Landbruksdirektoratets systemer direkte inn i regnskapssystemene basert på bondens samtykke. Både landbruket, selskaper som leverer regnskapsløsninger, og Altinn har bidratt.

• Utredning av juridiske, etiske og konkurransemessige «regler» for eierskap til data i norsk landbruk: Utredningsprosjekt i samarbeid mellom landbruks- og sjømatnæringen.

• Bondens dashboard: Tilgjengeliggjøring/deling av data og utvikling av infrastruktur for å bidra til at bonden og bondens samarbeidspartnere kan få bedre, helhetlig beslutningsstøtte og mer effektive og brukervennlige arbeidsprosesser. Tiltaket er finansiert av og inngår i EUs forskningsprogram Horisont 2020.

• Digital søknad om landbrukslån: Søknad om landbrukslån med samtykkebasert tilgang til både private og offentlige data (for eksempel produksjonsdata, økonomidata, ligningsdata, tilskuddsdata med mer).

I tillegg gjøres det kartleggingsarbeid for å få oversikt over relevant digitaliseringsarbeid i sektoren, både offentlig og privat. Innovasjon, forenkling og digitaliseringstiltak skal støtte opp om ambisjoner og målsettinger for landbruket: å nå landbrukspolitiske mål, produsere kvalitetsmat til en voksende befolkning og gi lønnsomhet for bønder og aktører i næringen.

Landbrukets dataflyt

Norsk landbruk har i liten grad delt data på tvers av sektorer – for eksempel på tvers av husdyr- og planteproduksjon og mellom produksjonsfaglige miljøer og regnskapsbransjen eller finansinstitusjoner. Det siste tiåret har det utviklet seg samarbeid om deling av data mellom de ulike delene av landbruksnæringen gjennom etableringen av Landbrukets Dataflyt. Landbrukets Dataflyt ivaretar den operative koordineringen av tiltak under OPS Landbruk og har utviklet løsninger som gjør det mulig for bønder, varemottakere, leverandører, regnskapskontorer, banker, offentlige etater, forskningsinstitusjoner og flere aktører å dele data maskinelt via programmeringsgrensesnitt (API-er). Det er også utviklet maskin-til-maskin-autentisering, eksempelvis for melkeroboter. Dette er starten på oppbyggingen av et IoT-register i landbruket der dataflyt og dataeierskap knyttet til IoT kan bli koblet mot personer og foretak.

Landbrukets klimakalkulator

Landbrukets klimakalkulator ble lansert i oktober 2020. Klimakalkulatoren er et digitalt verktøy som er spesielt utviklet for landbruksnæringen og den norske bonden, se figur 4.5. Den gir bonden oversikt over utslipp og hvilke muligheter som finnes både for å redusere utslipp og for å binde karbon som finnes på gårdsnivå. Målet er at så mange norske bønder som mulig tar i bruk kalkulatoren. Først ut er melk, korn og gris. Så vil de andre produksjonene følge fortløpende.

Landbrukets Dataflyt har utviklet og skal drifte klimakalkulatoren, på oppdrag fra Landbrukets Klimaselskap.

Kalkulatoren og systemet for klimasmart landbruk er bygget rundt beregningsmodellen HolosNOR og Landbrukets Dataflyt sin infrastruktur for innsamling og deling av data i landbruket. Bonden selv bestemmer om det skal gjøres beregninger av utslippene fra sin gård, og samtykker til at data kan hentes inn fra en rekke aktører og systemer via Landbrukets Dataflyt.

Forstørr bilde

4.3.5 Helsenæringen

Helsenæringen består av virksomheter som utvikler og produserer varer og tjenester til bruk i privat og offentlig helse- og omsorgstjeneste eller til bruk i forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering av sykdom hos mennesker. Verdiskapingen i helsenæringen utgjør om lag tre prosent av fastlandsøkonomien, og næringen sysselsatte om lag 100 000 personer i 2016.

Norge har noen av verdens mest omfattende og komplette helseregistre, med data som går langt tilbake i tid. Enklere tilgang til helsedata kan bidra til næringsutvikling og utvikling av nye, bedre og mer effektive løsninger, for eksempel innenfor legemidler eller diagnostikk.

Ny teknologi, kombinert med gode helsedata, gjør det mulig å realisere ambisjonene om en mer effektiv helsetjeneste og samtidig skape et grunnlag for næringsutvikling. Teknologisk utvikling innenfor kunstig intelligens og stordata gir nye muligheter for analyse, forskning og utvikling. Bruk av kunstig intelligens sammen med store mengder helsedata kan også bidra til bedre helse- og omsorgstjenester og gi et bedre grunnlag for forskning og innovasjon. Oppgaver som hittil har vært forbeholdt mennesker, kan gjøres kvalitativt bedre, raskere og rimeligere av maskiner ved hjelp av teknologier som kunstig intelligens. Behandlingen kan bli mer persontilpasset med lavere risiko og færre bivirkninger.

Fordi helseopplysninger nesten alltid er knyttet til en person og ofte kan være svært sensitive, er terskelen for å dele denne type data høy. For å gjøre det enklere for både forskere og andre å få tilgang til denne type data, uten at det skal gå på bekostning av personvernet, har regjeringen vedtatt å etablere en egen plattform som skal effektivisere og forenkle tilgangen til helsedata.

Helseanalyseplattformen skal bidra til bedre helseforskning, styrke grunnlaget for kunnskapsbaserte helse- og omsorgstjenester og stimulere til innovasjon og næringsutvikling. Plattformen vil legge til rette for avanserte analyser på tvers av ulike datakilder. Den skal etter hvert utvikles til å fungere som et offentlig og kommersielt økosystem av analysetjenester for brukere av helsedata. Helseanalyseplattformen er nærmere omtalt i kapittel 5.

4.3.6 Bygge- og anleggsnæringen

Bygge- og anleggsnæringen sysselsetter over 250 000 mennesker og omsetter for om lag 600 milliarder kroner i året.9 Næringen omfatter virksomhet knyttet til oppføring, ombygging, reparasjon, vedlikehold og riving av bygninger, samt bygging og reparasjon av anlegg. Den omfatter også varer og tjenester som er nødvendige for å utføre bygge- og anleggsarbeid, for eksempel byggevareindustrien, arkitekttjenester og rådgivende ingeniører.10 Næringen er spredt over hele landet.

I undersøkelser som måler digitaliseringsgrad, kommer bygge- og anleggsnæringen samlet sett dårligere ut enn flere andre næringer. I produktivitetskommisjonens første rapport er det indikasjoner på at innovasjonsgraden er lavere i bygge- og anleggsnæringen enn i andre næringer, og den målte produktivitetsveksten har vært lav sammenlignet med andre næringer.11 Det kan være flere grunner til dette. Kommisjonen peker blant annet på at tilgang til rimelig arbeidskraft gjennom arbeidsinnvandring har gjort digitalisering og automatisering mindre lønnsomt enn i andre næringer. Det kan ifølge SSB også delvis være måleproblemer knyttet til produktivitetsutviklingen i næringen. Næringen peker selv på at den er stor, kompleks og fragmentert.

Data og digitalisering som virkemiddel for bærekraft

Fra 2013 til 2019 samarbeidet næringen og myndighetene om initiativet Bygg21. Der var sentrale aktører i næringen med på å utvikle strategier for å realisere bygg- og eiendomsnæringens potensial for produktivitet og bærekraft. Målet var kunnskapsspredning og deling av beste praksis, og 470 bedrifter har signert på at de vil støtte opp om bruk av beste praksis for en mer bærekraftig, produktiv og kostnadseffektiv næring, definert av Bygg21.

Byggenæringens Landsforening (BNL) har de siste årene jobbet aktivt for å øke digitaliseringsgraden i næringen. I oktober 2020 la de fram Digitalt veikart 2.0.12 Der beskrives behovet for et bransjeomfattende løft innenfor digitalisering, og det gis konkrete råd til ledere som ønsker å digitalisere. Bygge- og anleggsnæringen er datafattig, i den forstand at det ennå ikke akkumuleres mye driftsdata som kan gi grunnlag for stordata og algoritmebaserte løsninger og tjenester.

De ulike delene av næringen er kommet ulikt i digitaliseringen. Felles for alle er likevel et behov for digital kompetanse og for å digitalisere administrative oppgaver.

I en framtidig sirkulær økonomi vil det i større grad være nødvendig å tilfredsstille krav til sporbarhet og dokumentasjon for materialer og egenskaper som inngår i byggeprosjekter. Bygningsinformasjonsmodeller (BIM) er et viktig verktøy for å få til dette. I EUs handlingsplan for sirkulær økonomi er bygg og anlegg pekt på som ett av sju prioriterte områder. Europakommisjonen har videre i handlingsplanen pekt på at digitalisering er en viktig forutsetning for sirkulære løsninger og for å nå klimamålene. Utvikling av dataløsninger som gir oversikt over material- og avfallsstrømmer, og digitale løsninger som gjør data tilgjengelige på tvers av verdikjeder og næringer, vil være sentralt for å sikre økt sirkularitet. Regjeringen vil legge fram en nasjonal strategi om sirkulær økonomi i 2021.

Et annet prioritert område for regjeringen er å legge til rette for at bygge- og anleggsplasser skal være fossilfrie innen 2025. Også her vil dokumentasjon og tilgjengeliggjøring av data mellom aktører danne et viktig kunnskapsgrunnlag for å nå målet.

Forstørr bilde

Foto: Statsbygg / Trond Isaksen

Offentlig-privat sektorutvikling i bygge- og anleggsnæringen – Opptrinn

Opptrinn er et OPS-samarbeid som skal tilrettelegge for smartere samhandling mellom forvaltningen og bygge- og anleggsnæringen. Data skal kobles på nye måter for mer effektive, men også nye, bedre og enklere tjenester.

Et eksempel på en utfordring i byggenæringen er kampen mot useriøse aktører og arbeidslivskriminalitet. Det er blitt utredet og foreslått mange ulike løsninger for å kunne innhente tilstrekkelig informasjon om bedrifter, ansattes kompetanse og hvem som har utført arbeid på en eiendom, dersom det ikke er søknadspliktig. Men til tross for at det offentlige har slik informasjon, har selve delingen stoppet opp av ulike årsaker. Med konsepter som kan løse slik informasjonsdeling, vil mange brikker falle på plass i kampen mot useriøse aktører og kriminelle aktører.

Opptrinn skal bygge en portefølje av ulike prosjekter. Et av de første prosjektene skal se på forenkling av kjøp og salg av næringseiendom gjennom en selvbetjent meglerpakke. Data fra diverse offentlige registre, som Kartverket og kommunen, skal kobles til tomten og eiendommen på nye og enklere måter.

Opptrinn skal være drevet av behovene i næringen, aktørene og brukerne. Viktige områder man vil arbeide med, er hvordan BIM-modellen kan utnyttes bedre, hvilke oppgaver i næringen som kan automatiseres, hvilke nye forretningsmodeller dette kan skape, med mer.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet ønsker å legge til rette for bærekraftig forbruk, ombruk og digitalisering i bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen. Departementet er derfor i ferd med å opprette et samarbeidsråd mellom bransjen og statlige myndigheter. Rådet skal blant annet drøfte hvilke muligheter og utfordringer digitalisering av produktinformasjon som virkemiddel innebærer for norsk bygge- og anleggsnæring. Rådets målsetting vil være å fremme effektiv digitalisering og samhandling i næringen og å være en pådriver og stimulere til innovasjon, pilotering og læring av «beste praksis» på tvers av fag og størrelse på virksomheter. Videre utvikling og bred bruk av åpne standarder for produktdata vil være ett av flere sentrale arbeidsområder.

4.3.7 Energibransjen

Energisektoren er en viktig sektor i Norge. Sektoren omfatter produksjon, overføring, omsetning og teknologiutvikling innenfor kraft- og varmeproduksjon. Energisektoren skaper store verdier i seg selv, men legger også grunnlag for verdiskaping i andre sektorer. Kombinasjonen av god tilgang på fornybare energiressurser og en velfungerende energisektor innebærer et konkurransefortrinn for Norge.

Energibransjen har gjennom en årrekke gjennomgått en omfattende digitaliseringsprosess, blant annet ved innføringen av såkalte smarte strømmålere. Dette har gitt store mengder målerdata som kan brukes til å gi ny innsikt.

Elhub

I 2019 etablerte Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Elhub i samarbeid med Statnett og energibransjen. Elhub er en felles sentral for å motta, bearbeide og distribuere målerverdier i Norge. Elhub automatiserer og digitaliserer hele målerverdikjeden i kraftmarkedet: fra målingen skjer hos kunden, til kunden mottar en faktura. Elhub bidrar til en mer effektiv håndtering av en økt mengde målerdata, som følger av innføringen av smarte strømmålere (AMS). I tillegg til å håndtere målerverdier legger Elhub til rette for automatisk utveksling av informasjon mellom nettselskaper og kraftleverandører. Hver dag utveksles det om lag 150 000 markedsmeldinger om endringer av kundeforhold og andre opplysninger.

Gjennom Elhub vil kraftleverandører og tredjeparter som leverer strømrelaterte tjenester få informasjon som de kan benytte i sine tjenester til markedet. Tredjeparter får kun tilgang til kundedata dersom kunden gir tillatelse til dette. Innføringen av Elhub fører til en mer effektiv håndtering av tjenester som utveksling av målerverdier og kundeinformasjon, kraftleverandørbytter og økonomisk oppgjør mellom aktørene. Elhub legger også til rette for at nye selskaper kan utvikle nye teknologier for å tilby tjenester utover det tradisjonelle selskap gjør i dag. Den økte mengden informasjon som følger av innføringen av Elhub, kan legge til rette for at sluttkunder kan forbruke strøm mer effektivt.

Ved at mer informasjon tilgjengeliggjøres gjennom Elhub i framtiden, har markedet og tjenestene et stort utviklingspotensial. Økt og bedre datamengde vil også kunne forbedre Reguleringsmyndigheten for energi (RME) sin markedsovervåkning og regulering av nettselskapene.

Elhub er en viktig brikke på veien mot et lavutslippssamfunn med høy grad av elektrifisering. Å bruke strøm på nye og smarte måter vil være viktig for å sikre en effektiv utnyttelse av eksisterende nett.

Felles digitaliseringsinitiativ for energibransjen

I tillegg har Energi Norge og bransjen etablert Felles digitaliseringsinitiativ for energibransjen (DIGIN). DIGIN er et samarbeid for offentlig-privat sektorutvikling (OPS) og skal danne et digitalt fundament for mer effektiv datautveksling. En rekke nettselskaper i tillegg til Statnett og Nettalliansen deltar, med NVE som observatør.

Målet med DIGIN er å effektivisere datautvekslingen mellom alle aktører i kraftsystemet for å få hentet ut felles gevinster som dukker opp med ny teknologi og digitale løsninger. For å få til mer digital samhandling mellom selskapene skal de etablere en felles informasjonsmodell – DIGIN-modellen. Programmet skal også bidra til kompetanseheving og erfaringsutveksling i næringen. Alt som utvikles gjennom DIGIN-samarbeidet, skal være tilgjengelig for alle nettselskapene og komme hele næringen til gode.

For å gjøre det enklere for nettselskapene å investere i DIGIN har Reguleringsmyndigheten for energi (RME) vedtatt at investeringene i DIGIN kommer inn under den såkalte FoU-rammen. Dette er en finansieringsordning for forskning og utvikling (FoU) som gjør at nettselskapene kan få kostnadsdekning for enkelte FoU-prosjekter. Målet med ordningen er å motivere nettselskapene til å satse mer på FoU.

4.3.8 Datasentre – en norsk vekstnæring

Den stadig økende datamengden har gjort datasenterindustrien til den raskest voksende kraftkrevende industrien i verden. God tilgang på fornybar energi til konkurransedyktige priser, god fiberinfrastruktur, kaldt klima og stabile rammebetingelser gjør at Norge har gode forutsetninger for å bli en ledende datasenternasjon og tiltrekke seg globale datasenteraktører. Flere datasentre er etablert i Norge. For eksempel har både Digiplex, Green Mountain og Bulk bygget nye datasentre i 2019. Norske datasentre ser også ut til å ha styrket sin posisjon i markedet for HPC-tjenester (High Performance Computing). Volkswagen har for eksempel flyttet simuleringen av sine krasj-tester til Green Mountains datasenter på Rjukan.

Regjeringen lanserte en egen datasenterstrategi i 2018.13 Den beskriver rammebetingelser som er av særlig betydning for næringen, og tegner et bilde av hvordan datasentre kan bidra til økt verdiskaping for Norge. Regjeringen legger opp til at Norge skal være en attraktiv nasjon for datasentre og annet databasert næringsliv.

Norge har gode forutsetninger for en bærekraftig datasenternæring. En ny analyse viser at norsk datasenternæring bidrar til nær 2 000 arbeidsplasser allerede, og at den vil kunne bidra med over 11 000 arbeidsplasser i 2025, rundt om i hele landet. Analysen viser også at datasenterbransjen investerte cirka 2,7 milliarder kroner i nye sentre i 2019 og 2020.14

Regjeringen arbeider med en oppdatering av datasenterstrategien, og i dette arbeidet vil nye tiltak som kan bidra til bærekraftig vekst i næringen framover bli vurdert. Strategien skal etter planen ferdigstilles i løpet av 2021.

4.4 Rammevilkår for verdiskaping med data

Offentlige myndigheter har en viktig rolle i å legge til rette for næringsutvikling, og tar i bruk flere virkemidler for å gjøre det. Regjeringen vil at det etablerte virkemiddelapparatet for næringsutvikling og innovasjon i privat sektor skal støtte opp under ny aktivitet og økt verdiskaping med data som ressurs.

4.4.1 Kapitaltilgang, næringsrettede virkemidler og eksport

Tilgang til kapital er viktig for innovasjon og næringsutvikling

God og effektiv tilgang til kapital er viktig for omstilling, innovasjon og utvikling av næringslivet. Et velfungerende kapitalmarked sørger for at de som trenger kapital effektivt kobles med kapitaleiere, og at risiko tas av dem som ønsker det. Staten har også virkemidler for å tilby kapital til virksomheter som trenger det, blant gjennom såkornfond, lånekapital og investeringsselskaper. Gjennom EØS-avtalen har Norge stort sett de samme reglene for å regulere kapitalmarkedene som EU-landene, og er underlagt prinsippet om fri flyt av kapital i EØS-området. Dette bidrar til kapitalflyt på tvers av landegrensene.

Regjeringen satte i 2017 ned et utvalg som skulle belyse hvordan kapitaltilgangen gjennom det norske kapitalmarkedet fungerer. Utvalget konkluderer i sin rapport med at det norske kapitalmarkedet i hovedsak er velfungerende.15 Forventet lønnsomme prosjekter og virksomheter får stort sett nok og rett finansiering. Det er likevel rom for forbedringer på noen områder, som at kanalisering av den tilgjengelige kapitalen kan bedres, og at kobling av kapitalsøkere og -eiere kan effektiviseres. Videre påpeker utvalget at det er få nye, større vekstselskaper, noe som kan skyldes begrensninger i kapitaltilgangen. Nærings- og fiskeridepartementet vurderer og følger opp anbefalingene fra utvalget.

Det næringsrettede virkemiddelapparatet

Det antas at bedrifter og virksomheter investerer mindre i forskning og utvikling enn det som vil være lønnsomt for samfunnet totalt. Derfor legger offentlige myndigheter til rette for innovasjon i form av tilskudd og andre ordninger som en del av det norske forsknings- og innovasjonssystemet. Det finnes i dag en rekke virkemidler som bidrar til forskning og utvikling innenfor kommersialisering av data som ressurs. Støtte til den tidlige fasen, der det er større vekt på forskning og forskningsdrevet innovasjon, organiseres som regel gjennom Forskningsrådets virkemidler.

For virksomheter som tradisjonelt ikke har tenkt på data og dataanalyse som en del av sin kjernevirksomhet, kan slike investeringer oppfattes som en stor kostnad og gjøre at terskelen for å komme i gang blir for høy. En undersøkelse gjennomført for Kommunal- og moderniseringsdepartementet viser at mange virksomheter ser på økonomi som et viktig hinder for å få gjennomført digitaliseringsprosjekter.16

Innovasjon Norges hovedmål er å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling, og organisasjonen forvalter ulike virkemidler for å stimulere til omstilling. Økonomiske bidrag og kompetanse fra Innovasjon Norge skal også bidra til å utløse næringsmuligheter i regionene. Blant Innovasjon Norges virkemidler finnes det både regionale ordninger og ordninger rettet mot bestemte sektorer. Innovasjon Norge kan også tilby finansiering, kompetanse og nettverk for innovative digitaliseringsprosjekter. Regjeringen doblet tilskuddet for innovasjonsstøtte til næringslivet gjennom Innovasjon Norge, fra 7 milliarder kroner i 2019 til 14 milliarder i 2020.

Siva tilrettelegger for innovasjon og ny industri gjennom infrastruktur som næringshager, inkubatorer og tiltak som Norsk katapult. Ordningen Norsk katapult gir industrien tilgang til testfasiliteter for økt innovasjon og verdiskaping. I statsbudsjettet for 2019 var det bevilget 125 millioner kroner til ordningen. Siva prioriterte arbeidet med å videreutvikle katapultordningen i 2019, i samarbeid med Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Investinor er en statlig eid kapitalinvestor som skal bidra til bedre tilgang til kapital i tidligfasemarkedet, det vil si markedet for investeringskapital for selskaper som er i ferd med å utvikle nye produkter eller prosesser.

Gjennom den brede ordningen SkatteFUNN kan norske bedrifter få skattefradrag for utgifter til forskning og utvikling. Ordningen er rettighetsbasert og har enkle søknadsprosesser og rapporteringskrav.

Forskerpool er en ordning knyttet til SkatteFUNN der bedrifter kan søke om inntil 50 timers bistand fra en forsker for å utvikle en idé eller få innspill til en problemstilling. Denne ordningen kan være spesielt relevant for små og mellomstore bedrifter som ikke har slik kompetanse tilgjengelig internt. For datadrevet innovasjon, der det er mangel på arbeidskraft med avansert kompetanse, kan en slik deling av ressursene bidra til at flere får tilgang til nødvendig ekspertise for å komme i gang med prosjekter eller forsøk.

Forstørr bilde

Foto: Offshore Simulation Centre AS / Zheng Wei

Nasjonalt program for næringsklynger finansieres av Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet, mens Innovasjon Norge er ansvarlig for å forvalte ordningen i samarbeid med Norges forskningsråd og Siva. For 2021 er det budsjettert med 217 millioner kroner til klyngeprogrammet, og fra årsskiftet 2020/2021 er det 39 klynger med i programmet.

Klynger i programmet omfatter etablert næringsliv, gründere, investorer, kunnskapsmiljøer og offentlige utviklingsaktører, der næringsaktørene er førersetet. Det skal være klare synergimuligheter innenfor klyngen og med eksterne miljøer, innenfor eller på tvers av verdikjeder og teknologier. Eksempler på næringsklynger som har bedre utnyttelse av data som en viktig del av samarbeidet, er Proptech Innovation og Cluster for Applied AI. Proptech Innovation har 82 medlemmer og tyngdepunktet er innenfor bygg og anlegg. Klyngen ønsker å gjøre eiendomsbransjen smart og bærekraftig ved bruk av kunnskap, effektivt samarbeid, smart teknologi, data og kunstig intelligens. Cluster for Applied AI har 39 medlemmer og 25 samarbeidspartnere og har utgangspunkt i Halden. Klyngen har som visjon at bedriftene skal bli internasjonalt ledende, datadrevne, effektive og kundefokuserte gjennom utvikling og bruk av kunstig intelligens.

Regjeringens gjennomgang av virkemiddelapparatet

Regjeringen har som ambisjon at en omlegging av virkemiddelapparatet skal føre til et enklere og mer brukervennlig apparat til gode for næringsliv, gründere og forskningsmiljøer i hele landet. En gjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet ble ferdigstilt i januar 2020.

Anbefalingene fra gjennomgangen var blant annet knyttet til forenkling av virkemiddelapparatet, med en mer helhetlig og overordnet styring av aktørene og et mer helhetlig system for evaluering av ordninger. Anbefalingene skal blant annet bidra til et mer brukervennlig og kostnadseffektivt virkemiddelapparat.

En sentral målsetting for oppfølgingen av gjennomgangen er at den skal stimulere til økt verdiskaping, eksport, omstilling og innovasjon innenfor bærekraftige rammer. Som følge av situasjonen og omstendighetene rundt koronautbruddet har oppfølgingen av områdegjennomgangen ikke hatt planlagt framdrift, men regjeringen vil følge opp anbefalingen videre i 2021.

Økt satsing på eksport skal styrke Norges posisjon

Eksportkreditt og garantiordningene skal bidra til å øke norske bedrifters konkurranseevne i det internasjonale markedet. Det har over lengre tid vært tegn til tiltakende proteksjonisme, mer uforutsigbar markedstilgang og økende konkurranse i Norges eksportmarkeder. I 2019 ble det importert IT-tjenester til en verdi av 32 milliarder kroner til Norge, mens eksporten av IT-tjenester var på 19 milliarder. Dette gir et eksportunderskudd på 13 milliarder kroner i handel med IT-tjenester med utlandet, og eksportunderskuddet er mer enn doblet siden 2015.17

Den økonomiske veksten internasjonalt skjer i økende grad i framvoksende markeder, slik som plattformøkonomien og dataøkonomien, mens veksten i Norges tradisjonelle og største eksportmarkeder i Europa er lav. Det er derfor behov for en styrket satsing på eksportfremme og et sterkere samarbeid mellom staten og næringslivet om felles eksportfremmetiltak.

Regjeringen la i oktober 2020 fram handlingsplanen for eksport For og med norsk næringsliv. Handlingsplanen bygger på regjeringens eksportstrategi fra 2017, Verda som marknad, og målene og ambisjonene i denne. Tiltakene i handlingsplanen skal bidra til at flere konkurransedyktige næringer begynner å eksportere varer og tjenester som etterspørres i verdensmarkedene. Ett av tiltakene i handlingsplanen er å styrke klyngeprogrammet.

I 2021-budsjettet styrker regjeringen satsingen på eksportfremme, og det er bevilget 100 millioner kroner til å følge opp tiltak i eksporthandlingsplanen. Satsingen skal bidra til økt verdiskapende eksport, også for kompetanseintensive næringer og selskaper som bygger sine tjenester og produkter på datadrevne forretningsmodeller.

4.4.2 Norges deltakelse i Programmet for et digitalt Europa

Det er et mål at norsk næringsliv og norske fagmiljøer drar nytte av den norske deltakelsen i EU-programmer. Dette krever at Norge deltar aktivt, koordinert og målrettet. EØS-avtalen gir Norge anledning til å delta i EUs store satsinger på forskning, innovasjon, digital transformasjon og infrastruktur. Flere av disse satsingene har allerede hatt, og antas å fortsatt ha, stor betydning for å utløse det potensialet som ligger i videre utvikling av dataøkonomien i Norge. I statsbudsjettet for 2021 er det satt av midler til norsk deltakelse i EUs nye investerings- og kapasitetsbyggingsprogram for digital omstilling og bruk av innovative digitale teknologier i samfunnet og næringslivet, Programmet for et digitalt Europa 2021–2027 (DIGITAL). Det er svært viktig at Norge deltar i DIGITAL. Programmet vil gi norske bedrifter og forskningsmiljøer tilgang til samarbeidspartnere og ressurser innenfor kunstig intelligens, superdatamaskiner (tungregning), digital sikkerhet og avansert digital kompetanse. Det er ikke realistisk for Norge å bygge tilsvarende kapasitet og kompetanse på egen hånd. Deltakelse i programmet vil derfor ha stor betydning for konkurransekraften i alle næringer, og det vil være en viktig innsatsfaktor for å styrke lokalt og regionalt næringsliv i Norge.

Programmet er foreslått å ha en ramme på 7,17 milliarder euro (i 2021-priser). Det totale norske bidraget til DIGITAL er estimert til 180 millioner euro (i 2021-priser), som tilsvarer cirka 1,9 milliarder kroner.

Programmet har som mål å etablere EU som en pådriver i den digitale transformasjonen og å fremme framtidsrettede digitale teknologier som forventes å ha stor betydning for vekst og sysselsetting i Europa de neste årene. Innsatsen i DIGITAL skal bygge videre på investeringer gjort i Horisont 2020 og programmene Connecting Europe Facility (CEF) og Interoperability solutions for public administrations, businesses and citizens (ISA²), som Norge deltok i ut 2020. Videreføringen er omfattende og knytter seg til utbygging og sikring av kapasitet på fem satsingsområder: tungregning, kunstig intelligens, cybersikkerhet, avanserte digitale ferdigheter og anvendelse av disse.

Forstørr bilde

Satsingsområdene er i stor grad koblet til hverandre. DIGITAL vil ha et naturlig grensesnitt mot andre EU-programmer, som Horisont Europa (HEU). Europakommisjonen understreker at mens HEU dekker forskning og tidlig utvikling av digitale satsingsområder, er det gjennom DIGITAL at digitale kapasiteter skal bygges, og at konkrete digitale fellesløsninger skal implementeres.

Programmet har følgende målsettinger:

• gjøre Europa verdensledende på tungregning gjennom å bygge en exaskala-maskin og oppgradere eksisterende superdatamaskiner

• øke bruken av kunstig intelligens, spesielt innenfor områdene helse, klima og miljø, transport, vareproduksjon og energi, og gjennom etablering av felles europeiske dataområder og test- og eksperimenteringsfasiliteter

• styrke digital sikkerhet og tillit, blant annet gjennom å etablere en infrastruktur for kvantekommunikasjon og en sertifiseringsordning for cybersikkerhetsprodukter

• bidra til utviklingen av mer avanserte digitale ferdigheter, blant annet for å redusere mangelen på IT-eksperter i Europa, gjennom master-programmer på tungregning, kunstig intelligens og digital sikkerhet

• bidra til digital transformasjon innenfor samfunnskritiske områder som helse og klima og fortsette arbeidet med samhandlende løsninger, blant annet ved å gi tilgang til viktige digitale teknologier gjennom digitale innovasjonsnav (European Digital Innovation Hubs, EDIH)

Digitale innovasjonsnav

Digitale innovasjonsnav er et virkemiddel som ble lansert av Europakommisjonen i 2016. En første generasjon innovasjonsnav ble opprettet under Horisont 2020. Hensikten var og er å hjelpe små og mellomstore bedrifter til å digitalisere raskere. Det ble etablert fire norske digitale innovasjonsnav under Horisont 2020: SINTEF, Oslo Cancer Cluster, DigitalNorway og et nav tilknyttet GCE NODE. Alle er aktive som tilretteleggere for SMB-er.

Ved overgangen til nye EU-programmer for perioden 2021–2027 skal en ny generasjon større og mer forpliktende digitale innovasjonsnav innføres. Disse skal være såkalte «one-stop-shops» og omfatte et økosystem nasjonalt og internasjonalt som kan tilby ekspertise og kompetanse og bidra til at spesielt SMB-er kan delta i det digitale skiftet og utnytte mulighetene i kunstig intelligens. Finansiering til prosjektene som skal gjennomføres vil blant annet komme fra DIGITAL. Prosessen med å nominere nasjonale kandidater til ordningen med digitale innovasjonsnav som en del av DIGITAL begynte allerede i 2020. Innovasjon Norge administrerer denne prosessen i Norge.

Det er likhetstrekk mellom planene for digitale innovasjonsnav og den norske katapultordningen. I Norge vil klyngene være viktige deltakere i de digitale innovasjonsnavene som opprettes. En viktig oppgave for virkemiddelapparatet blir å videreutvikle komplementariteten mellom navene, klyngeprogrammet og katapultordningen.

Deltakelse i EuroHPC

Europakommisjonen tok i 2017 initiativet til å opprette det nye europeiske partnerskapet for tungregning, EuroHPC, der finansieringen kommer dels fra Kommisjonen, dels fra nasjonale bidrag. Norge deltar i EuroHPC, gjennom vår deltakelse i EU-programmene Horisont Europa og Programmet for et digitalt Europa (DIGITAL). I Norge er Uninett Sigma2, i tett samarbeid med SINTEF og NORCE, nasjonalt kompetansesenter for tungregning i EuroHPC-samarbeidet. Kompetansesenteret vil tilby tjenester for å legge til rette for økt bruk av avansert regnekraft i industrien og i offentlig sektor. Det vil sikre at norske selskaper og offentlig sektor får tilgang til opplæring, kompetanse og støtte, slik at de får økt konkurransekraft og kan utforske uutnyttede muligheter.

Noen områder krever høy informasjonssikkerhet samtidig som dataene skal kunne behandles effektivt. Eksempler på dette kan være høyoppløselige MR-bilder, DNA-data, video av pasienter og andre sensitive data. Løsninger for lagring og behandling av slike data tilbys blant annet gjennom Tjenester for Sensitive Data (TSD), som drives og utvikles i et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Uninett Sigma2.

Norsk deltakelse i Data for the Environment Alliance (DEAL)

Et velfungerende digitalt økosystem er sentralt for å nå globale klima- og miljømål, og for å lykkes med grønn omstilling og mer bærekraftig produksjon og forbruk. Etablering av globale digitale økosystemer på miljødata krever et bredt samarbeid mellom privat sektor, akademia og stater. Estland har tatt initiativ til etablering av en allianse av land, Data for the Environment Alliance (DEAL), og hittil har 22 land fra alle regionene meldt interesse. Klima- og miljøministeren har gitt sin tilslutning til norsk deltakelse i alliansen. Dette er i tråd med målsettingen som er lagt fram i Meld. St. 11 (2019–2020) Digital transformasjon og utviklingspolitikken. I tillegg til å styrke innhentingen av miljødata som er åpne, tilgjengelige, sammenlignbare og av høy miljøfaglig kvalitet, er målsettingen at en slik allianse skal bidra til oppnåelse av bærekraftsmålene gjennom å skape økonomiske insentiver for privat sektor. Alliansen skal også bidra til det nye arbeidsområdet i FNs miljøprogram, «digitale transformasjoner». Dette vil understøtte økt innsats på klima, natur og forurensning.

4.4.3 Næringsutvikling i hele landet

Regjeringen ønsker levende lokalsamfunn og lønnsomme arbeidsplasser i hele landet, og arbeider for regional balanse gjennom vekstkraft, likeverdige levekår og bærekraftige regioner.18

I NOU 2020: 12 Næringslivets betydning for levende og bærekraftige samfunn drøftes blant annet betydningen av digital infrastruktur og digital kompetanse for næringsutvikling i distriktene. I flere typiske distriktsnæringer, slik som havbruk og landbruk, vil digitalisering og bedre utnyttelse av data spille en betydelig rolle i årene framover. Effektiv bruk av digitalisering og data i disse næringene forutsetter en godt utbygd digital infrastruktur ikke bare der folk bor, men også der det drives virksomhet.

I løpet av våren 2021 vil regjeringen legge fram tre nye strategier for utvikling av distriktene. Målet er at disse strategiene til sammen bidrar til vekstkraft, likeverdige levekår og bærekraftig utvikling i hele landet.

Småbyer som regionale kraftsentre

Regjeringen er opptatt av at småbyer rundt omkring i landet har potensial til å være regionale kraftsentre og styrke utviklingen i distriktene. Tilflytting til småbyene kan gi etterspurt arbeidskraft til hele regionen, og byens møtearenaer kan gi mulighet for innovasjon og samarbeid.

Kyststrategi

Kyststrategien skal legge til rette for framtidsrettede og grønne arbeidsplasser langs hele kysten gjennom å utvikle verdikjedene for kystnæringer som sjømat, maritim næring, energisektoren og reiseliv. Det skal utvikles en helhetlig strategi som også omfatter utdanning og kompetanse, digital og fysisk infrastruktur og en innovativ offentlig forvaltning.

Strategi for fjell- og innlandet

Fjell- og Innlands-Norge har et rikt ressursgrunnlag som vil bli viktig i framtiden. Grønne bioressurser, storslått natur og fornybar vannkraft har alle et stort potensial for framtidig verdiskaping.

Små og mellomstore bedrifter

Små og mellomstore bedrifter (SMB-er) utgjør over 99 prosent av norske virksomheter. De er fordelt på næringer over hele landet. Disse bedriftene er viktige for livskraftige samfunn over hele landet og for sysselsetting og verdiskaping i distriktene. Mange av bedriftene er innovative og framtidsrettede og bidrar til å utvikle løsninger på utfordringene Norge og verden for øvrig står overfor. Samtidig har de ofte færre ansatte og dermed færre ressurser enn store bedrifter til å gjøre oppgaver som ligger utenfor bedriftens kjernevirksomhet.

Regjeringen la i 2019 fram strategien Småbedriftslivet. Strategi for små og mellomstore bedrifter. Regjeringens ambisjon er å bidra til at små og mellomstore bedrifter kan skape bærekraftig vekst og nye arbeidsplasser i hele landet, og at de får enda bedre muligheter til effektivt å produsere tjenester og varer som et velfungerende samfunn trenger. Digitalisering og bedre utnyttelse av data til å drive smartere og mer kostnadseffektivt er et viktig middel for å nå dette målet.

4.5 Regjeringen vil

Regjeringen vil

• bruke næringsrettede virkemidler slik at de bygger opp under det verdiskapingspotensialet som utvikling av dataøkonomien har for næringslivet og samfunnet

• opprette en tverrfaglig ekspertgruppe for deling av industridata som kan utarbeide retningslinjer for ansvar, eierskap og bruksrettigheter i forbindelse med deling av denne type data

• utnytte Norges deltakelse i Programmet for et digitalt Europa (DIGITAL) og programmets virkemidler, herunder tiltak for økt deling av og verdiskaping med data i ulike samfunnssektorer

• fremme arbeid med internasjonale standarder for deling og bruk av data, særlig med tanke på å stimulere SMB-er til å delta i standardiseringsarbeid

• revidere nasjonal strategi for datasentre

• legge fram tre nye strategier for utvikling av distriktene i løpet av våren 2021 – målet er at strategiene til sammen bidrar til vekstkraft, likeverdige levekår og bærekraftig utvikling i hele landet

• legge fram melding til Stortinget om den digitale grunnmuren