6 Økonomiske og administrative konsekvenser

6.1 Personalmessige konsekvenser

Omstruktureringsforslagene som presenteres i denne meldingen innebærer at mange av sektorens ansatte vil oppleve endringer på arbeidsgiversiden, enten ved at oppgaver flyttes til annen arbeidsgiver, at arbeidsgiver får annen tilknytningsform til staten eller at arbeidsgiver får ny eier. Dagens ansatte er den viktigste ressursen for å få til en vellykket omstilling i sektoren. Regjeringen vil derfor legge vekt på å ha en inkluderende og forutsigbar prosess for de ansatte.

Flere av tiltakene som foreslås gjennomført, innebærer at eierskap til hele selskap flyttes fra en statlig virksomhet (ev. statlig eid selskap) til en annen. Slike endringer på eiersiden i selskapene innebærer i seg selv ikke at de ansattes rettigheter berøres.

6.1.1 Virksomhetsoverdragelse

Arbeidsmiljølovens (aml.) kap. 16 om virksomhetsoverdragelse vil kunne komme til anvendelse ved utskillelse av oppgaver og overføring av personale fra eksisterende etater eller selskap til nyopprettede virksomheter. Som ledd i videre arbeid med å etablere de nye virksomhetene, vil det bli foretatt en konkret vurdering av om utskillelsen og etableringen av hver enkelt ny virksomhet omfattes av bestemmelsene.

Jernbaneloven § 8g inneholder bestemmelser som gjelder spesielt ved konkurranse om avtaler om persontransport med jernbane. Her fastslås det at aml. § 16-2 – 16-7 om arbeidstakernes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse gjelder tilsvarende ved konkurranse om avtale om persontransport med jernbane, dersom virksomheten etter konkurranse blir drevet med samme type transportmiddel som før. Ved utsetting av konkurranse skal oppdragsgiver informere de selskapene som vil delta i konkurransen om hvor mange ansatte i virksomheten som driver den transporten det gjelder, som blir berørt av konkurransen, og om deres ansiennitet, alder og lønns- og arbeidsvilkår.

6.1.2 Pensjonsordninger

For de allerede eksisterende statlig eide selskapene legger regjeringen ikke opp til endringer i pensjonsordningene som er etablert i hvert selskap. Dette betyr at det fremdeles vil være opp til selskapene selv å beslutte hvilken pensjonsordning som skal gjelde for selskapets ansatte.

Som omtalt over, tas det sikte på å skille ut selskaper innen drift og vedlikehold fra infrastrukturforetaket på et senere tidspunkt. Disse selskapene skal på sikt konkurrere med aktører i privat sektor. Disse selskapenes pensjonsordning må derfor fastsettes av selskapene selv, på grunnlag av en vurdering av hva som er hensiktsmessig ut fra det enkelte selskaps situasjon.

Statseide foretak kan søke om medlemskap i Statens pensjonskasse (SPK). Regjeringen legger opp til at infrastrukturforetaket søker om medlemskap i SPK. For de som i dag er statsansatt og som vil bli overført til infrastrukturforetaket, innebærer dette at pensjonsopptjeningen fortsetter uavbrutt på de vilkår som tilbys gjennom SPK. Det legges i denne forbindelse opp til en «lukket ordning» som kun omfatter de som overføres til foretaket. For medarbeidere som ansettes etter at foretaket er opprettet, vil det bli etablert en egen pensjonsordning utenfor SPK.

6.2 Behov for regelverksendringer

En reform av jernbanesektoren vil kunne medføre behov for endringer i dagens regelverk. Det må også gjøres en særskilt vurdering av forvaltningslovens og offentleglovas anvendelse på ulike enheter i ny organisasjonsstruktur. Nedenfor gis en foreløpig vurdering av behovet for øvrige regelverksendringer.

6.2.1 Skille mellom infrastrukturforetaket og direktoratet

Det legges opp til at infrastrukturforvalter etableres som et statsforetak. Det følger av lov om statsforetak § 7 at Kongen i statsråd treffer vedtak om opprettelse av statsforetak. Det kan for øvrig være behov for å utarbeide en egen omdanningslov som ivaretar kontraktsrettslige og offentligrettslige disposisjoner og hensynet til ansatte i egne bestemmelser.

Samferdselsdepartementet vil vurdere nærmere om det er direktoratet eller infrastrukturforetaket som skal ha myndighet til å fatte vedtak om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse og utøve innsigelsesrett etter plan- og bygningsloven. Når det gjelder myndighetsoppgaver etter oreigningslova og plan- og bygningsloven er det ikke etter dagens lovverk anledning til å delegere disse til et statlig eid selskap. Samferdselsdepartementet vil vurdere om slike myndighetsoppgaver bør legges til infrastrukturforetaket, og eventuelt komme tilbake med forslag til lovendringer.

Det må også vurderes om det bør gjøres endringer i eiendomsskatteloven eller annet skatte- og avgiftsregelverk.

Samferdselsdepartementet kan for øvrig ikke se at det er behov for å gjøre vesentlige endringer i jernbaneloven med forskrifter, som følge av at oppgaver flyttes til et statsforetak.

6.2.2 Økt innslag av konkurranse om persontogtrafikken

Jernbaneloven kapittel IIA ble innført i forbindelse med konkurranseutsetting av persontrafikken på Gjøvikbanen i 2005. Bestemmelsen forutsatte at NSB fortsatt skulle eie produksjonsfaktorer som materiell, verkstedinfrastruktur og salgs- og distribusjonssystemer. Som følge av endringene som foreslås i denne meldingen, flyttes eierskapet til disse produksjonsfaktorene til konkurransenøytrale aktører. Kapittel IIA vil gjennomgås på nytt og forslag om nødvendige lovendringer vil deretter bli lagt frem for Stortinget.

Behovet for endringer i forskriftsbestemmelser om tilgang til å trafikkere jernbanenettet og prioriteringskriterier ved overbelastet infrastruktur må også vurderes nærmere.

6.2.3 Videre arbeid med regelverksendringer

Regjeringen tar sikte på å fremme en felles lovproposisjon for nødvendige regelverksendringer som følge av jernbanereformen i løpet av våren 2016.

6.3 Økonomiske rammebetingelser og konsekvenser

Det er et mål at forslagene til reform av jernbanesektoren skal bidra til bedre effektivitet og mer hensiktsmessig ressursbruk i sektoren. Det vil være implementerings- og omstilingskostnader knyttet til reformen, men gevinstpotensialet vurderes klart å overstige disse kostnadene, jf. omtale i kapittel 5.

Nivået på bevilgningene til jernbaneformål vil fortsatt være gjenstand for jevnlig politisk behandling, selv om sektoren gis en mer forretningsmessig innretning. Reformen vil innebære endringer i budsjettstrukturen og fullmaktene Stortinget inviteres til å vedta.

Reformen får konkrete bevilgningsmessige konsekvenser etter hvert som forslagene til ny organisering gjennomføres. Dette gjelder også skatte- og avgiftsmessige konsekvenser. Regjeringen vil komme tilbake til bevilgningsmessige konsekvenser av reformen i senere fremlegg for Stortinget.

6.4 Fremdriftsplan for reformen

Det vil være et langsiktig og omfattende arbeid å innføre reformen som er presentert i denne meldingen. Av hensyn til både jernbaneaktørene, de ansatte og de reisende bør reformen gjennomføres raskt. Fremdriften må likevel tilpasses hensynet til sikkerheten, at de ansatte skal gis anledning til å delta i implementeringen og at det må settes av tilstrekkelig tid til ytterligere utredninger for å finne gode, konkrete løsninger på mer detaljert nivå.

Samferdselsdepartementet vil raskt starte arbeidet med implementeringen. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med nærmere orientering om fremdriften i reformarbeidet og invitere Stortinget til å fatte de nødvendige vedtak.