Del 7
Økonomiske og administrative konsekvenser

25 Økonomiske og administrative konsekvenser

Stortingsmeldingen gir en helhetlig gjennomgang av status, utfordringer og retning for legemiddelpolitikken. Meldingen beskriver behovet for å få god og oppdatert kunnskap fram til både helsepersonell, pasienter og brukere, slik at pasienter og brukere kan bruke legemidler på en mest mulig hensiktsmessig måte. Meldingen beskriver også behovet for prisregulering, behovet for at legemidlene er tilgjengelige på det norske markedet og målet om offentlig finansiering av legemidler, slik at de er tilgjengelige for befolkningen uavhengig av betalingsevne. Sist men ikke minst beskriver meldingen utvikling av legemidler, systemet med markedsføringstillatelse, og forskning og innovasjon, herunder kliniske studier.

Meldingen inneholder flere forslag om utredninger, pilotprosjekt og tiltak som har en begrenset kostnadsramme. Utredningene, pilotprosjektene og de mindre tiltakene gjennomføres innenfor eksisterende rammer. Eventuell oppfølging av utredninger og pilotprosjekt må på ordinær måte drøftes i framtidige budsjettprosesser.

Det foreslås å forskriftefeste krav til at kommuner sørger for systematiske legemiddelgjennomganger på sykehjemmene de har ansvar for. Systematiske legemiddelgjennomganger kan medføre redusert bruk av legemidler, og kan representere en innsparing for kommunen. Kommunene skal sørge for nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Da legemiddelgjennomganger er et viktig element i det å sørge for forsvarlige tjenester, har kommunene allerede i dag har en plikt til å sikre tjenestene i sykehjem ved legemiddelgjennomgang. Således pålegges derfor ikke kommunene noen ny oppgave, og det legges derfor til grunn at dette ikke vil få økonomiske konsekvenser av betydning.

Farmasøytutlevering foreslås utredet. En slik ordning vil kreve en endring i forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek. Det er fri prisfastsettelse på reseptfrie legemidler og det legges til grunn at kompensasjon for veiledning må dekkes inn gjennom legemidlets pris. Det legges også til grunn at farmasøytutleverte legemidler ikke skal finansieres av folketrygden. Dersom det etter en faglig vurdering konkluderes med at nye eller eksisterende legemidler kun bør utleveres av farmasøyt, vil dette antakelig kunne gjennomføres uten vesentlige økonomiske konsekvenser.

Regjeringen foreslår at legemiddelforskriften § 14-14 første ledd bokstav a (rusavhengighet) og bokstav d (erektil dysfunksjon) oppheves, og forslag om forskriftsendring sendes på høring i løpet av høsten 2015. På de’nne måten sikres det at vanlige prosedyrer for å vurdere om faglige kriterier for legemidler på blå resept blir fulgt og en vurdering av sykdommens alvorlighet, behandlingens varighet, og kostnadseffektivitet vil bli vurdert av Legemiddelverket.