7 Helse- og omsorgssektoren
Helse- og omsorgstjenestene må organiseres med utgangspunkt i pasientenes behov, og pasientene skal sikres et likeverdig tilbud av helse- og omsorgstjenester over hele landet. Det er også en forutsetning for pasientsikkerheten og for kvaliteten på tjenestene, at helsepersonell og pasienter/brukere forstår hverandre. Regjeringens ambisjon er å skape pasientens helsetjeneste hvor den enkelte pasient skal settes i sentrum, oppleve respekt og åpenhet i møte med helsetjenesten og slippe unødvendig ventetid. Pasienten skal være involvert i beslutninger om seg selv.
I Meld. St. 7 (2019–2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023, vises det til at digitalisering er et sentralt virkemiddel for å effektivisere og videreutvikle helse- og omsorgstjenesten. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er en forutsetning for å lykkes med å skape en pasientens helsetjeneste. Digitale tjenester gir nye muligheter for å involvere pasienter, brukere og innbyggere. Moderne IKT-løsninger vil gi helsepersonell tilgang til nødvendige pasientopplysninger og oppdatert kunnskaps- og beslutningsstøtte.
Samiske pasienters utfordringer i helse- og omsorgssektoren er knyttet til at fagfolk i mange tilfeller har manglende kunnskap om samisk språk, kultur og samfunnsliv. Samiske pasienter har i mange behandlingssituasjoner ikke muligheten til å bruke eget språk. Det fører til at det blir vanskelig for pasientene å beskrive egen sykdom og å forstå tilbakemeldingene behandlere gir. Dette medfører at enkelte samiskspråklige pasienter ikke kan ta aktivt del i behandlingen, samtidig som risikoen for feildiagnostisering og feilbehandling øker, og at kvaliteten på tjenestene reduseres.
Det pågår en rekke prosesser innen helse- og omsorgssektoren på digitaliseringsfeltet. Nesten alle arbeidsprosesser i helse- og omsorgstjenesten har i dag et digitalt avtrykk – informasjon om pasienten skrives inn i elektronisk pasientjournal, elektroniske meldinger om pasienten sendes mellom sykehus, kommuner og fastleger i kommunene, leger vurderer røntgenbilder på PC-skjermen, helsepersonell registrerer elektronisk hvilke legemidler pasienten har fått, og pasientene kan i økende grad kommunisere digitalt med helsetjenesten. Digitalisering gjør det også mulig å flytte tjenester nærmere pasienten.
7.1 Rett til likeverdige helse- og omsorgstjenester og til å bli betjent på samisk
Det følger av pasient- og brukerrettighetsloven at alle pasienter har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester. Begrepet «nødvendige helse- og omsorgstjenester» tolkes slik at det gir rett til nødvendig helse- og omsorgstjenester med en forsvarlig standard, basert på en individuell vurdering av behov. Omfang og nivå må vurderes konkret. Det avgjørende vil være pasientens behov. Pasient- og brukerrettighetsloven sees i sammenheng med andre lover som berører helse- og omsorgstjenesten, herunder helsepersonelloven, spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven, tannhelsetjenesteloven og lov om psykisk helsevern. Det fremkommer også av pasient- og brukerrettighetsloven at informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn.
Sameloven gir i tillegg en utvidet rett til bruk av samisk i helse- og sosialsektoren som innebærer at den som ønsker å bruke samisk for å ivareta egne interesser overfor lokale og regionale helse- og sosialinstitusjoner i forvaltningsområdet, har rett til å bli betjent på samisk. Likeverdige helse- og omsorgstjenester for samiske pasienter forutsetter at tjenestene tilrettelegges pasientenes språklige og kulturelle bakgrunn.
7.2 Digitalisering i helse- og omsorgssektoren
Bruk av teknologi innenfor helse-, omsorgs- og sosialfeltet har utviklet seg over mange år, og det utvikles stadig flere teknologiske tjenestetilbud. Digitale innbyggertjenester gjør det lettere for innbyggerne å følge opp egen helse og tilpasse kontakten med helsetjenesten til egen hverdag. Generelt må forslagene/behovene i helse- og omsorgsektoren knyttet til digitalisering inngå i nasjonal styringsmodell for e-helse, som er etablert for å styrke gjennomføringen av IKT-utviklingen i helse- og omsorgstjenesten.
De overordnede målene for IKT-utviklingen i helse- og omsorgstjenesten ble vedtatt i 2013 ved behandling av Meld. St. 9 (2012–2013) En innbygger – en journal. Det er fortsatt disse målene som ligger fast:
Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger.
Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og digitale tjenester.
Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåkning, styring og forskning.
7.3 Bruk av digitale verktøy i behandlingen
Ved mange helsestasjoner er det ikke samisktalende helsepersonell. Ved språkkartlegging av samiske barn som har samisk som førstespråk, kan dette få uheldige konsekvenser. Også i kontakt med fastlege og annet helsepersonell kan kommunikasjon oppleves krevende når helsepersonell ikke snakker eller forstår samisk. Bruk av videokonsultasjon og skjermtolk i samarbeid med kommuner eller andre tjenestesteder som har samisktalende personell, kan i slike tilfeller benyttes som løsning på kommunikasjonsproblemene. Løsningene ligger tilgjengelig i dag og det er opp til den enkelte kommune eller det enkelte helseforetak å ta disse i bruk.
Det har lenge vært en utfordring å kunne skrive pasientjournal og epikrise på samisk da systemene ikke støtter samiske tegn (se kapittel tre). Utfordringen har vært løftet fram av blant annet Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus (SANKS). Bruk av samiske tegn knyttet til ulike digitale løsninger som video, velferdsteknologi mv. er i utgangspunktet ikke et problem. Imidlertid vil det være utfordringer med å få leverandører til å utvikle slik funksjonalitet i løsningene.
7.4 Digitalt tilgjengelig helseinformasjon på samisk
Helsenorge.no er den nasjonale innbyggerportalen for helse i Norge. Innretningen er todelt, og består av informasjonssider med kvalitetssikret helseinformasjon om ulike temaer og selvbetjeningsløsninger som krever sikker innlogging. Følgende gjelder for bruk av samisk på helsenorge.no:
Det er et mål at det finnes et samisk tilbud av bra kvalitet på helsenorge.no. På nettsidene er nordsamisk valgt som samisk språk. Av de tre offisielle samiske språkene i Norge (nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk) er nordsamisk størst. Utviklingen av nordsamisk som skriftspråk er også kommet lengre enn de øvrige samiske språkene. Kun et utvalg av sidene på helsenorge.no er tilgjengelig på samisk. Behov for videre oversettelser til samisk skal kartlegges i dialog med samarbeidspartnere på helsenorge.no.
Regjeringen la i 2019 fram en strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen. Klart språk i pasientinnkallinger kan forhindre eller avhjelpe kommunikasjonssvikt. Kvaliteten på pasientinnkallinger skal forbedres og det er igangsatt et nasjonalt prosjekt med formål å bedre språket i pasientinnkallinger i spesialisthelsetjenesten. Helse Nord har et særskilt ansvar for oversettelse av pasientinnkallinger og annen informasjon til samiske pasienter i regionen.
7.5 Utvikling under koronapandemien
Koronapandemien har bidratt til å synliggjøre at det er et stort potensial for å øke bruken av digitale løsninger på de fleste samfunnsområder. Helse- og omsorgssektoren har vist stor evne til omstilling under pandemien. Erfaringer har vist at det er potensial for å fremskynde digitaliseringen i helse- og omsorgssektoren som vil gi nytte etter at pandemien er over, og som vil treffe langt bredere enn håndtering av kriser. Ikke bare helsepersonell har blitt mer digitale, men også pasientene har tilpasset seg situasjonen.
Under pandemien har helse- og omsorgstjenesten i langt større grad enn tidligere tatt i bruk eksisterende nasjonale e-helseløsninger slik som den nasjonale helseportalen, helsenorge.no, og kjernejournal. Antall besøk på helsenorge.no har økt kraftig under pandemien, og første tertial 2020 hadde helsenorge.no 22,68 millioner besøk, som er en nær dobling av antall besøk fra samme periode i fjor. Erfaringen med håndteringen av pandemien viser at det er behov for at hele sektoren kobler seg på og tar i bruk de felles plattformene som er etablert for samhandling.
Koronapandemien har ført til en betydelig økning i bruken av velferdsteknologiske løsninger i kommunene, spesielt innenfor digital hjemmeoppfølging. Dette har stor betydning for å redusere smittespredning fordi hjemmetjenesten kan redusere antall besøk samtidig som brukerne blir ivaretatt og føler trygghet. Kommunene har vist evne til rask omstilling og samarbeid. I tillegg har Nasjonalt velferdsteknologiprogram bidratt til nasjonal koordinering i sammenheng med pandemien, gjennom kartlegging av kommunenes behov og bistand fra KS til felles anskaffelse av elektroniske medisindispensere. En slik felles anskaffelse sparer kommunene for tid, samtidig som det letter situasjonen for leverandørene som opplever stor pågang. Det er også en fordel å samle opp behov fra flere kommuner slik at leverandørene kan tilby produkter i et større volum.
Det er også lagt til rette for å øke bruk av digital hjemmeoppfølging i spesialisthelsetjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet har under pandemien bedt de regionale helseforetakene om å ta i bruk digital hjemmeoppfølging og nettbasert behandling der det er mulig. Digital hjemmeoppfølging og nettbasert behandling kan ha stor betydning for å sikre et trygt tilbud til pasientene, og vil også kunne bidra til å løse noen av utfordringene med opphopningen av aktivitet etter hvert som vi går over til mer normal drift. Rammebetingelsene tilpasses for å legge til rette for å flytte tjenester over på digitale plattformer og hjem til pasientene. Dette kan ha stor nytteverdi for samiske pasienter med store reiseavstander til helse- og omsorgstjenestene.
Pandemien har også styrket samarbeidet mellom etatene, og samarbeidet med leverandørindustrien. Et eksempel er det gode samarbeidet mellom Direktoratet for e-helse, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, KS og de regionale helseforetakene om digitaliseringstiltak for å begrense smittespredning og for å kunne behandle og følge opp syke under pandemien. Næringslivet har vært en viktig samarbeidspartner og bidratt med mange gode løsninger til kommuner og sykehus for at de skal kunne fortsette å levere helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet under pandemien.
Det er viktig å videreføre de gode digitale løsningene og arbeidsmetodene også i kjølvannet av pandemien. Koranasituasjonen har bekreftet behovet for teknologiske løsninger som gir helsepersonell en enkel og sikker tilgang på pasient- og brukeropplysninger, innbyggerne tilgang på enkle og sikre digitale tjenester og løsninger som gjør data tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåkning, styring og forskning.