3 Digitalisering i offentlig sektor
3.1 Informasjon fra det offentlige på samisk
I dette kapitlet vil vi diskutere informasjonen fra det offentlige som finnes på samisk. For enkelthets skyld vil vi skille mellom to typer informasjon: Den innbyggeren selv oppsøker, for eksempel ved å søke opp en nettside, og den innbyggeren mottar, for eksempel et informasjonsskriv fra myndighetene eller en epikrise fra et sykehus.
Det er verdt å minne om det offentliges forpliktelser etter samelovens kapittel 3 (se kap. 2.1.2). Ifølge sameloven har offentlige organer visse forpliktelser til å oversette informasjon til samisk, nærmere angitt i loven. Dessuten har staten praksis for å oppfordre til oversettelse av informasjon også utover det som er påkrevd etter loven. I forarbeidene til sameloven vises det til at oversetting vanligvis skal skje til nordsamisk, mens regelverk som spesielt retter seg mot den samiske befolkningen i lule- eller sørsamisk språkområde, skal oversettes til de respektive språk.
3.1.1 Informasjon som innbyggeren selv oppsøker
Da sameloven trådte i kraft i 1987 var det fremdeles vanlig at innbyggerne i Norge oppsøkte informasjon fra kommunen, fylkeskommunen og staten ved fysisk oppmøte på sitt lokale offentlige kontor, eller ved å ringe eller sende brev. I dag henter de fleste av borgerne nødvendig informasjon på offentlige nettsider, som gjør den mer tilgjengelig og åpner for mer fleksible løsninger.
For at flere offentlige virksomheter skal ha informasjon på samisk på sine nettsider krever det at virksomhetens ledelse tar en beslutning om at det er viktig at også samiskspråklige brukere skal finne informasjon på sitt språk. Det må opprettes en samiskspråklig versjon av nettstedet, og det må settes av midler i de årlige budsjettene til oversettelser til samisk. Det er viktig at de samiske sidene er oppdaterte og relevante, slik at brukeren kan stole på at de finner nødvendig informasjon på nettsidene.
I tillegg må nettstedet støtte UTF-8, som er en IT-standard som blant annet støtter de samiske særtegnene og sikrer at tegnene blir vist korrekt i brukernes nettlesere. Dette gjelder tegnene Áá Čč Đđ Ŋŋ Šš Ŧŧ Žž (nordsamisk) Áá, Ŋŋ (lulesamisk), Ïï og Öö (sørsamisk). Fra 2009 har det vært et krav at alle offentlige virksomheter ved omlegging, nyetableringer og videreutvikling av sine IT-systemer skal bruke UTF-8. Det betyr at de fleste offentlige virksomheter i dag kan presentere innhold på samisk.
I 2011/2012 gjorde daværende Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), nå Digitaliseringsdirektoratet, en statuskartlegging av samisk informasjon på 234 statlige nettsteder. Når det gjelder publisering av samiskspråklig innhold, viser resultatet av kartleggingen at statlig sektor står overfor betydelige utfordringer. Det var kun 26 prosent av de statlige nettstedene som på en målrettet og systematisk måte publiserte samiskspråklig innhold. Det var dessuten kun 5 prosent som har et så omfattende samiskspråklig innhold at nettstedet kan sies å ha en samiskspråklig versjon av det viktigste norskspråklige innholdet.
Innenfor flere av statens og samfunnets kjerneområder er samiske språk nærmest fraværende på nettstedene. Områder som politi, helse, utdanning, skatt og de ulike ombudene (med unntak av Sivilombudsmannen) har for eksempel lite samisk innhold.
Samtidig viste kartleggingen at den tekniske forutsetningen om UTF-8 var tilstede hos 80 prosent av virksomhetene.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet ser verdien av å fortsette å følge med på bruk av samiskspråklig innhold på offentlige nettsider, og har besluttet å gi Digitaliseringsdirektoratet i oppdrag å gjøre en ny kartlegging av dette i 2020/2021. En slik undersøkelse vil gjøre det lettere å sette inn tiltak i framtiden for å synliggjøre språkene, og sikre bedre og mer målrettet informasjon til samiskspråklige brukere av offentlige tjenester.
Hovedutfordringen når det gjelder informasjon som samiskspråklige innbyggere oppsøker er altså ikke de tekniske løsningene. Tilgjengeliggjøring av samiskspråklig informasjon er avhengig av oversettere og en strategi for publisering, og dette er kostbart. Andre utfordringer, som ikke Difis rapport peker på, men som enkle søk i offentlige nettsider identifiserer, er at informasjonen som er tilgjengelig ofte kun er tilgjengelig på nordsamisk, og at den også ofte er skjult for brukeren fordi sidene ikke har samisk språkvalg. Hver enkeltperson må dermed søke seg fram til samiskspråklig informasjon gjennom en søkemotor.
Sametingets merknad
Sametinget vil først trekke frem at samisk og norsk er likeverdige språk i Norge og begge er offisielle språk i Norge. Sametinget registrerer at når det gjelder å publisere informasjon på de samiske språkene blir dette ofte betegnet som kostbart. Dette mener Sametinget er en uheldig utvikling, og all offentlig informasjon bør være på de offisielle språkene i Norge.
3.1.1.1 Samisk informasjon på regjeringen.no
Ett av de offentlige nettstedene som tilbyr informasjon på samisk er regjeringen.no. Hvert enkelt departement har ansvar for sine nettsider og for å publisere også samisk innhold. Det er Statsministerens kontor som har ansvar for hovedsiden på regjeringen.no.
For å gjøre det enklere for departementene å oversette til de samiske språkene ble det etablert en samisk oversettelsestjeneste i Departementenes sikkerhetsorganisasjon (DSS) i 2010. Tjenesten er finansiert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. DSS har inngått rammeavtaler med nordsamiske, sørsamiske og lulesamiske oversettere, og kan dermed tilby oversettelse til tre samiske språk kostnadsfritt for departementene. DSS tilbyr oversettelse av pressemeldinger, nyhetssaker og artikler til regjeringen.no. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har anbefalt departementene å oversette både saker som gjelder den samiske befolkningen spesielt, og saker som er av interesse for befolkningen generelt. Dersom ikke departementet har oppgitt hvilket samisk språk de ønsker oversettelsen til, velger DSS språk ut fra tema eller geografisk område. Noen saker oversettes til alle tre språk.
Samisk innhold på regjeringen.no varierer fra departement til departement. Samtlige departementer har grunninformasjon om departementet på nordsamisk på sine sider. I tillegg har en del departementer også oversatt undersider med presentasjon av ulike temaer og ansvarsområder på nordsamisk.
3.1.2 Informasjon innbyggeren mottar fra det offentlige
Til nå har vi sett på offentlig informasjon som samiske innbyggere selv oppsøker. Her har vi sett at det er relativt lite tilgjengelig informasjon på samisk på nettet.
Ifølge sameloven skal lover og forskrifter av særlig interesse for hele eller deler av den samiske befolkningen oversettes til samisk. Også offentlige organers plikt til oversettelse av relevante kunngjøringer og skjemaer innenfor forvaltningsområdet for samisk språk er omtalt i loven. Sameloven gir imidlertid ikke offentlige organer plikt til å tilby digitale tjenester på samisk.
For at offentlige instanser skal kunne sende ut informasjon på samisk er det mange av de samme forutsetningene som må være tilstede som for publisering av nettsideinnhold. Den største utfordringen er at det er dyrt å digitalisere, og at muligheten for innsparing på sikt er lavere når det gjelder samiske løsninger enn norske. I tillegg kommer utfordringene med mangelen på samiskspråklig personell og oversettere. Det er også noen tekniske hindringer for digitalisering på dette området, og da særlig knyttet til samiske tegnsett.
3.1.2.1 Utfordringen med samiske tegnsett
I digital kommunikasjon har mange opplevd å se forandringer i tekst man har skrevet. På norsk kan man for eksempel oppleve at man har skrevet ordet «spørre», men at det plutselig forandrer seg til ordet «spørre». Dette skjer fordi systemer bruker ulike tegnsett og at ikke alle systemer støtter de norske bokstavene æ, ø og å. Samiskspråklige brukere opplever forandringer knyttet til tegnsett mye oftere enn norskspråklige brukere. Slike ulikheter skaper problemer i samhandling mellom interne systemer, mellom offentlige virksomheter og mellom offentlige virksomheter og innbyggere eller næringslivet.
Som nevnt tidligere finnes det en rekke tegn på samisk som skiller seg fra tegnene i norsk språk. Dette gjelder tegnene Áá Čč Đđ Ŋŋ Šš Ŧŧ Žž (nordsamisk) Áá, Ŋŋ (lulesamisk), Ïï og Öö (sørsamisk). De fleste statlige nettsteder støtter UTF-8-standarden som gjør det mulig å skrive og lese disse tegnene, men dette gjelder ikke i samme grad fagsystemene til statlige virksomheter. For eksempel har både Brønnøysundregisteret og Politiet flere fagsystemer som ikke gjør det mulig å skrive på samisk per i dag. På sikt vil dette forandre seg fordi myndighetene fra 2011 stilte krav til at alle offentlige virksomheter ved større omlegginger, nyetablering eller videreutvikling av fagsystemer, skal bruke UTF-8. Kravet er tatt inn i Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning. Forskriften gjelder alle statlige og kommunale virksomheter underlagt forvaltningsloven.
For å sikre regjeringens mål om én digital offentlig sektor er det også viktig at offentlige systemer snakker med hverandre. Offentlig sektor gjennomgår en utvikling der stadig flere systemer integreres med hverandre. Mange integrerte systemer kompliserer overgangen til nytt felles tegnsett, og det blir ofte argumentert med at man må benytte et eldre begrenset tegnsett fordi det er det de samhandlende systemene benytter. Det er derfor viktig å legge om til felles tegnsett så raskt som mulig, før ytterligere integrasjoner blir gjennomført.
3.1.2.2 Moderniseringen av Folkeregisteret
Folkeregisteret inneholder oppdatert nøkkelinformasjon, som navn, adresse, kjønn, sivilstand med mer, om alle personer som er eller har vært bosatt i Norge. Både offentlige og private virksomheter bruker opplysningene fra Folkeregisteret. Folkeregisteret er derfor et sentralt verktøy i offentlig administrasjon, samfunnsplanlegging og forskningsarbeid. Folkeregistret binder sammen en hel rekke tjenester og velferdsordninger.
Ikke alle samiske tegn har vært støttet i Folkeregisteret. Personer som har samiske særtegn i navnene eller adressene sine har dermed fått disse skrevet feil i brev fra det offentlige, og i offentlige identifikasjonspapirer, som i pass. Personer med samiske tegn i sine bedriftsnavn har ikke fått registrert disse korrekt i Brønnøysundregisteret.
Skatteetaten arbeider nå med å modernisere Folkeregisteret. Fra 2019 gir Folkeregisteret støtte for alle ti samiske særtegn i nord-, sør- og lulesamisk. I tillegg er det åpnet for at innbyggere som kan nordsamisk, lulesamisk eller sørsamisk selv kan registrere språkkompetansen i Folkeregisteret. Registreringsløsningen er basert på egeninnmelding og er frivillig. Formålet med løsningen er å følge med på språkutviklingen, og å kunne bruke statistikken til språkutvikling og tiltak som fremmer samisk språk og kultur. Statistikken som genereres av denne registreringen kan være nyttig i arbeidet med å gi den samiske befolkningen et bedre tjenestetilbud. Det vil ta tid å bygge opp språkregisteret, men på sikt vil registeret kunne gi et godt utgangspunkt for politikkutvikling. For at brukere skal registrere samisk språk vil det være nødvendig med informasjon om muligheten. Det kan også bli behov for å utrede hvordan statistikkene kan forbedres. Sametinget vil i løpet av 2020 sette i gang en informasjonskampanje om muligheten for å registrere samisk språk i Folkeregisteret.
Nytt folkeregister legger til rette for at Sametinget, kommuner og fylkeskommuner kan få tilgang til opplysninger i sanntid og benytte opplysningene til å effektivisere egne prosesser. I tillegg kan bruk av det moderniserte Folkeregisteret bidra til bedre datakvalitet, flere informasjonselementer og nye tekniske grensesnitt slik at det kan utvikles nye innbyggertjenester.
I forlengelse av moderniseringen av Folkeregisteret vil Skatteetaten avvikle dagens folkeregister. Skatteetaten samarbeider med KS om kommunal sektors behov for tilgang til opplysninger i et modernisert folkeregister. I tillegg vurderes muligheten for at kommunal sektor skal kunne sende opplysninger til Folkeregisteret digitalt. KS har egne aktiviteter for å ivareta kommunal sektors behov opp mot et modernisert folkeregister. For at kommuner og fylkeskommuner skal kunne hente ut gevinster ved et modernisert folkeregister, bør den enkelte kommune og fylkeskommune selv kartlegge endringsbehovet og vurdere konsekvensene som følger av et modernisert register.
Sametingets merknad
Sametinget framhever at løsningen for å registrere samisk språk i Folkeregisteret ikke skiller mellom skriftlig og muntlig samiskspråklig kompetanse. I konsultasjoner mellom Finansdepartementet og Sametinget i 2016, formidlet Sametinget et ønske om å registrere alle samiske språk (sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk og skoltesamisk) i løsningen. Sametinget fremmet også et ønske om å kunne registrere grad av samisk språkbruk, herunder skriftlig og muntlig bruk, og første- og andrespråkskompetanse.
Sametinget vil vise til de mulighetene som endringen av Folkeregisteret gir. Det at man i Norge kan få et digitalt register over alle samiskspråklige gir uante muligheter. Informasjonen vil for eksempel være svært verdifull for en kommune som vil få rask oversikt over antall samiskspråklige barn i barnehagealder, antall samiskspråklige barn som skal begynne på skolen og behov for tolketjenester blant helsetjenestene. Dette vil kunne forenkle planlegging av kommunale tjenester og sikre et godt kommunalt tilbud for den samiske befolkningen.
3.1.2.3 Arbeids- og velferdsetatens digitale tilbud på samisk
På nav.no er det per i dag åtte faktaark og to artikler på nordsamisk. I tillegg er det en side der det er mulig å bestille en samtale med en samisk veileder. Man vil da bli oppringt enten samme dag eller påfølgende arbeidsdag. Fra februar til september 2019 var det totalt 20–30 henvendelser om samtale med en samisk veileder.
Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyser at de samiske sidene på nav.no er lite brukt. I 2019 var faktaarket om foreldrepenger på nordsamisk det mest leste samiske dokumentet på nav.no, med 165 besøkende. Arbeids- og velferdsetatens digitale tilbud har per i dag ingen selvbetjeningsløsninger på samisk. Det er heller ingen samiskspråklige sider i søknadsveiviseren. Applikasjonen viser i dag norsk (bokmål) og engelsk, men er klargjort for innlegging av tekster på mange språk. Søknadsveiviseren bruker den tekniske standarden UTF-8 og skal dermed støtte samisk tegnsett. Videre utvikling av selvbetjeningsløsninger og nav.no tar utgangspunkt i brukerbehov.
Arbeids- og velferdsetaten erfarer at det er utfordrende å rekruttere medarbeidere med samisk språkkompetanse, og at det er vanskelig å opprettholde kompetansen i organisasjonen når den blir lite brukt.
Sametingets merknad
Sametinget vil bemerke at samiske brukere ikke velger det samiske alternativet på nettsteder hvis disse er mangelfulle eller utdaterte. For at samer skal bruke det samiske alternativet må tilbudet være som på andre språk. Når tilbudet ikke er likt vil brukerne uansett måtte gå inn på det norske språkalternativet for å få fullstendig og oppdatert informasjon.
3.1.2.4 Digital levering av melding om reindrift
I dag er innlevering av melding om reindrift og søknad om tilskudd til siidaandeler og tamreinlag digitalisert. Søknaden kan leveres elektronisk via Altinn og er tilgjengelig på bokmål og nordsamisk. Fylkesmannen behandler og godkjenner melding om reindrift etter forskrift om melding om reindrift.
Søknad om de øvrige tilskuddsordningene/tjenestene i reindriftsnæringen må fortsatt innleveres analogt.
Sametingets merknad
Sametinget mener at utfordringen med melding om reindrift er at ikke alle som deler driftsenhet får tilgang til å registrere sine data. Dette gjelder for eksempel ektefeller som deler en driftsenhet, der er det bare en av de to som får tilgang. Dette påvirker utfylling av næringsoppgaver og innhenting av opplysninger til skattemeldinger. Sametinget mener dette er noe som bør rettes opp i raskt og det bør legges til rette for at man kan få bedre digitale tjenester tilpasset reindriftsnæringen.
3.1.2.5 Reindriftens arealbrukskart
I forbindelse med forhandlingene om Reindriftsavtalen 2014/2015 startet arbeidet med å utvikle reindriftens arealbrukskart gjennom et eget pilotprosjekt. Med bakgrunn i resultatene fra pilotprosjektet valgte avtalepartene å gå videre med et hovedprosjekt.
Arealbrukskartene er en digital karttjeneste som skal danne grunnlag for innsyn i reindriftens arealbruk, samt synliggjøre og gi en samlet oversikt over gjennomførte arealinngrep og utbyggingstiltak i de enkelte reinbeitedistrikt. Kartene skal være helhetlige og dynamiske og ta utgangspunkt i reindriftens arealbruk. Kartene skal være til bruk for reindriftsnæring, offentlig forvaltning, planmyndighet og utbyggere, og skal kunne brukes som et sentralt saksbehandlingsverktøy i analyser og tematiske framstillinger i saker som berører reindriften.
Prosjektet har vært ledet av Landbruksdirektoratet, i samarbeid med Norske reindriftssamers landsforbund (NRL) og fylkesmannen. Prosjektet er nå i sluttfasen, og det antas at løsningen kan tas i bruk i samtlige reinbeiteområder i løpet av 2020.
Sametingets merknad
Sametinget understreker at dersom man skal følge plan- og bygningslovens intensjon med å kunne kartlegge den samlede belastning for reindriften, må det finnes kart som viser tidligere inngrep i reindriftens beiteområder. Dette følger av bestemmelse § 3-1 bokstav c i plan- og bygningsloven. Forarbeidene beskriver følgende:
Bokstav c viser til at det er en særlig oppgave for planleggingen å ivareta naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Loven gjelder for hele landet og for hele befolkningen uten hensyn til etnisk bakgrunn og tilknytning. Det er likevel grunn til å framheve vern av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv særskilt. Samisk kultur og livsstil har alltid vært sterkt knyttet til naturen, til dels sårbar natur, og er derfor avhengig av god ressursforvaltning. Ved planlegging og saksforberedelse er det viktig å ta hensyn til tidligere inngrep i samme område. Reindriften er en samisk næring og en viktig del av det materielle grunnlaget for samisk kultur. Der hvor reindriftsinteresser blir berørt, skal de samlede effektene av planer og tiltak innenfor det enkelte reinbeitedistriktet vurderes. Loven regulerer ikke de kollektive eller individuelle rettigheter som samer og andre har opparbeidet ved hevd eller alders tids bruk (Ot.prp. nr. 32 (2006–2007)).
Sametinget mener at det ikke er nok at det finnes kart som er dynamiske og som viser hvordan reindriften bruker områdene i dag. Kartene må vise hvordan reindriften har benyttet områdene tidligere, og hvordan reindriften har måtte tilpasse seg inngrep. Dette vil vise den samlende belastningen ved inngrep for reindriften.
All planlegging skal etter loven sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Sametinget mener at dette er ikke er tilstrekkelig innarbeidet hos de som forvalter arealene i dag. For Sametinget er det også helt sentralt at reinbeitedistriktene/siidaene har et godt kartverktøy som Sametinget etter samtykke kan få tilgang til for å ivareta reindriftas arealinteresser og rettigheter i offentlige arealforvaltningsprosesser. Det er derfor behov for å utarbeide et GIS-basert system for slike reindriftskart og legge inn kunnskaper om bruksområder.
3.1.2.6 Digitale muligheter og utfordringer i reindriften
Det ligger mange muligheter for digitalisering i reindriften. Dette gjelder særlig utvikling av digitale løsninger for merking og sporing av rein, også individmerking av rein. Slik merking kan både skje ved elektroniske radiofrekvensidentitetsmerker (RFID) og mer avanserte elektroniske merker som kan leses av med droner på lang avstand.
Enkelte distrikt har allerede merket hele flokken med elektroniske individmerker, mens andre bruker satellittbaserte sporingsenheter (GPS-sendere/radiobjeller) på enkelte dyr i flokken. På denne måten har distriktet god kontroll over reintallet og hvor flokkene befinner seg til enhver tid.
Utvikling og bruk av ny teknologi som elektroniske individmerker og droner, vil sammen med nye digitale løsninger, som for eksempel optisk klassifisering av rein, kunne gi store fordeler i reindriften. Det vil blant annet gjøre det lettere å ta ut dyr til slakt etter alder, identifisere og følge enkeltindivider i forbindelse med sykdom og eventuell behandling med medikamenter, og dermed innføre sikker matkjedeinformasjon. I tillegg vil man ha en styrket kontroll av at beiteressursene forvaltes på en forsvarlig måte. Særlig er det forventet at individmerking vil kunne bidra til mer presise og mindre ressurskrevende reintellinger, både for forvaltningen og næringen selv.
På slaktelinja vil også bruk av RFID eller elektroniske ID-merker, sammen med nytt optisk klassifiseringssystem for rein, sørge for at oppgjøret til siidaandeler går raskere og blir mer presist. I tillegg vil individmerking også kunne bidra til betydelige forenklinger og økt sikkerhet i tilskuddsforvaltningen, i tillegg til dokumentasjon av tap av rein til blant annet rovvilt.
På reindriftsområdet foreligger det fortsatt store muligheter for økt digitalisering. Det er i dag kun tilskudd til siidaandeler og tamreinlag reindriftsutøverne kan søke om digitalt. I tillegg kan melding om reindrift sendes inn digitalt. De øvrige tilskuddsordningene må søkes manuelt.
Videre er det utfordringer knyttet til personvernlovgivning ved utforming av digitale løsninger for reindriften. Ettersom reindrift er en samisk næring, der hoveddelen av reindriftsutøverne er samer, må en ved utarbeidelse av digitale løsninger ha særskilt fokus på personvern. Etnisk opprinnelse anses som sensitive personopplysninger og har derfor et særskilt vern etter personvernsforordningen.
Utvikling av nye digitale løsninger er kostbare, og i en kostnads- og nyttevurdering er det utfordrende å få finansiert utvikling av nye digitale løsninger for reindriftsnæringen.
Sametingets merknad
Sametinget er bekymret for det tradisjonelle reinmerkets fremtid, da en obligatorisk ID-merking vil gripe sterkt inn i kjernen av den tradisjonelle samiske reindriften og reindriftskulturen. Slik merking kan fjerne grunnleggende og tradisjonelle elementer i reindriftskulturen. Sametinget minner om at staten er pliktig til å legge til rette for samisk kulturutøvelse i henhold til Grunnloven § 108 og urfolksretten.
Sametinget ser ikke et behov for tilleggsmerking av rein, da dette vil gi mye merarbeid for reineierne. Sametinget mener at innføring av individmerking bærer preg av å ha som hensikt å sikre kontrollmuligheter for forvaltningsmyndighetene. Sametinget mener dette er unødvendig bruk av ressurser, det vil være store kostnader med å innføre ID-merking og at nåværende system allerede viser eierskap.
Reindriftens tradisjonelle øremerking ivaretar hensynet til kontroll, hvor reinmerket avgjør eierskapet til dyret. Det er tradisjonelt slik at siidaer eller familier har et hovedsnitt i merket sitt, mearkaoalli, som gjør det mulig å avgjøre, selv på avstand, hvilken familie en flokk tilhører.
3.1.2.7 DigiBarnevern
Det nasjonale initiativet DigiBarnevern ble startet i 2016. Hensikten er å sette barnevernet bedre i stand til å gi god og effektiv hjelp til barn og unge som trenger det, gjennom moderne, digitale løsninger. DigiBarnevern skal gi kommunesektoren et digitalt løft og møte behovet for mer effektive arbeidsprosesser, bedre faglig støtte i arbeidshverdagen og bedre styringsinformasjon.
DigiBarnevern er organisert som et samarbeid mellom staten og kommunesektoren. Staten er representert ved Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), mens kommunesektoren er representert ved KS og kommunene Trondheim, Oslo, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Bærum, Asker og Lørenskog. De digitale løsningene som inngår i DigiBarnevern utvikles i samarbeid mellom stat, kommune, privat sektor og praksisfeltet. Stat og kommune har et selvstendig ansvar for utvikling av hver sine løsninger.
Det statlige prosjektet utvikler et digitalt, barnevernsfaglig kvalitetssystem for barnevernstjenestene. Kvalitetssystemet skal gi saksbehandlere faglig og juridisk støtte til barnevernstjenestens vurderinger, beslutninger og dokumentasjon gjennom de ulike fasene av en barnevernssak. Det statlige prosjektet omfatter også løsninger for trygg, digital meldingsutveksling og automatisert rapportering som forenkler arbeidsprosesser og sikrer bedre styringsdata. Nasjonal portal for bekymringsmelding er en innbyggertjeneste som gir mulighet for sikker, digital innsending av bekymringsmelding til den lokale barnevernstjenesten. Utviklingen av nasjonal portal for bekymringsmelding styres av staten med Bufdir som prosjekteier, men utføres av KS.
Det kommunale prosjektet består av to leveranser: Anskaffelse av et nytt saksbehandlingssystem for de deltagende kommunene og en portal for innbyggertjenester. Saksbehandlingssystemet vil basere seg på leveransene som er definert i det statlige prosjektet, samt behov definert av kommunene som deltar. Portal for innbyggertjenester skal blant annet gi barn og foreldre mulighet til digital dialog med barnevernstjenesten, og skal etter hvert også gi mulighet for innsyn og medvirkning i egen sak. Ambisjonen er at de digitale løsningene som utvikles gjennom DigiBarnevern skal tas i bruk av alle landets kommuner.
Tilrettelegging for samisk språk er særlig relevant for de to publikumsrettede tjenestene som utvikles i DigiBarnevern: Nasjonal portal for bekymringsmelding og portal for innbyggertjenester. Begge løsningene er planlagt etablert og driftet på KS sin FIKS-plattform. FIKS-plattformen tilrettelegger for digitalisering av kommunale tjenester og digital samhandling på tvers av forvaltningsnivåer og er en viktig forutsetning for kommunenes digitalisering.
Bufdir har nedfelt bruk av IT-standarder for offentlig sektor i sin IKT-strategi. Dette omfatter også bruk av referansekatalogens beskrivelse av standarder for tegnsett som støtter samiske tegn. Dette gjør at brukerne kan skrive uhindret på sitt eget språk, og at meningsinnholdet ikke forsvinner gjennom digital lagring og digital transport av dokumenter. De tekniske forutsetningene for samisk språkvalg vil dermed være til stede i alle løsningene.
Den statlige løsningen «nasjonal portal for bekymringsmelding» vil ha ulike språkvalg, herunder nordsamisk. Den kommunale løsningen «portal for innbyggertjenester» er fortsatt i en planleggingsfase, og det er ikke tatt avgjørelser om funksjonalitet knyttet til språkvalg. Den tekniske plattformen for portalen støtter muligheten for flere språk.