Del 3
Gjengkriminalitet

8 Gjengkriminalitet – utviklingstrekk og utfordringer

8.1 Gjengkriminalitet – en del av den organiserte kriminaliteten

Organisert kriminalitet blir begått av kriminelle grupper og nettverk, og kjennetegnes av dens mobilitet og grenseoverskridende karakter.1 De organiserte gruppene og nettverkene har ofte store ressurser og tilpasser seg fort endrede samfunnsforhold, ny lovgivning, mottiltak mv. Det finnes mange former for organisert kriminalitet, blant annet narkotikakriminalitet, arbeidslivskriminalitet, menneskehandel, kriminalitet i organiserte nettsamfunn, terrorisme og økonomisk kriminalitet.

Gjengkriminalitet utgjør også en del av den organiserte kriminaliteten. I likhet med barne- og ungdomskriminalitet generelt, er ikke innslaget av kriminelle gjenger stort i Norge. I land med en svak stat og store inntekts- og levekårsforskjeller, ser vi tradisjonelt et større innslag av gjenger og større kriminelle nettverk. I land med en godt utbygget velferdsstat og mindre forskjeller mellom folk, vil innslaget tilsvarende være mindre. I noen land kan det oppstå mer eller mindre lovløse områder hvor kriminelle gjenger har kontroll. Dette er i dag ikke tilfelle i Norge. Samtidig vil Norge, gjennom vårt tillitsbaserte velferdssamfunn og gode økonomi, være et attraktivt marked for kriminelle aktører.

Situasjonsbildet knyttet til gjengkriminalitet er sammensatt. Det er derfor viktig med en klar ordbruk om de som utøver denne typen kriminalitet. Politiet har utviklet et sett med definisjoner og kriterier som beskrives nærmere i boks 8.1. Definisjonene danner grunnlaget for den videre omtalen av gjengkriminalitet i stortingsmeldingen.

Kriminaliteten som gjengene begår har konsekvenser for samfunnet som helhet, for nærmiljøer og for innbyggernes trygghet. Kriminelle gjenger er ofte profittmotivert og involvert i både narkotikakriminalitet og økonomisk kriminalitet. Narkotikaomsetning er den mest sentrale inntektskilden. Deres befatning med våpen og delaktighet i volds-, trussel- og skyteepisoder er særlig negativt. Det er imidlertid primært innenfor de kriminelle miljøene at volden utøves. Selv om folk flest i liten grad blir fysisk rammet av gjengrelaterte voldshendelser, bidrar kriminaliteten i disse miljøene til å skape utrygghet.2

I denne stortingsmeldingen behandles arbeidet for å forebygge og bekjempe gjengkriminalitet. For å forebygge og bekjempe denne typen kriminalitet, er det nødvendig å ha kunnskap om utviklingstrekk og de utfordringer kriminaliteten innebærer. Disse temaene beskrives nærmere i dette kapittelet.

8.2 Utviklingstrekk ved gjengkriminalitet

8.2.1 Innledning

I kapittel 2 beskrives utviklingstrekk i barne- og ungdomskriminaliteten i Norge basert på statistikk fra blant annet SSB. Kriminalitet begått av gjenger gjenfinnes i flere av lovbruddskategoriene. Det er imidlertid ikke opprettet egne kategorier for verken gjengkriminalitet eller organisert kriminalitet som sådan, og den registrerte kriminaliteten gir derfor ikke i seg selv et bilde av omfanget.

Det er begrenset hva som finnes av oppdatert forskning om omfang, utvikling og fenomenet gjengkriminalitet i norsk kontekst.3 Flere studier som ble gjennomført i perioden før og etter tusenårsskiftet, og som hadde vekt på forebyggings- og intervensjonsperspektiver, har imidlertid fortsatt relevans, og danner grunnlag for den videre beskrivelsen av utviklingstrekk ved gjengkriminalitet i Norge. Det finnes også nyere kunnskapsoppsummeringer fra våre naboland som gir kunnskap som er relevant i en norsk sammenheng. Selv om omfanget og innslaget av gjengaktivitet kan variere mellom land, er det mange likhetstrekk når det gjelder risiko- og beskyttelsesfaktorer.

Gjennom etterretning og etterforsking har politiet kunnskap om kriminalitet og aktiviteter som foregår i slike miljøer. Denne informasjonen utgjør også en del av kunnskapsgrunnlaget som stortingsmeldingen er basert på.

8.2.2 Hvorfor kriminelle gjenger oppstår

Større endringer i samfunnet kan danne utgangspunkt for fremvekst av kriminelle gjenger.4 I tider med usikkerhet, endringer og økende forskjeller, vil kriminelle gjenger bidra til beskyttelse og økonomisk trygghet for medlemmene.

Kriminelle gjenger får lettere grobunn i levekårsutsatte områder med høy befolkningstetthet, der trangboddhet gjør at mange, særlig unge gutter, oppholder seg mye ute i nærmiljøet. I lokalsamfunn der opphopning av levekårsutfordringer kombineres med gjengkriminalitet, kan dette føre til at overlappende utfordringer gjensidig påvirker og forsterker hverandre negativt, og at gjengkriminelle får økt fotfeste.5 I Sverige er det særlig i utsatte områder i de tre største byene at kriminelle gjenger har etablert seg.6

Risikofaktorene for at barn og ungdom begår kriminalitet, beskrevet i kapittel 3, kan også øke risikoen for at noen blir med i en kriminell gjeng. Det er grunn til å anta at de som blir med i en kriminell gjeng, har drevet med noen grad av kriminalitet før de ble med i gjengen. En studie av avhoppere i Sverige viste at de fleste begikk kriminalitet før de knyttet seg til en gruppering.7

Risikofaktorene for å bli med i en gjeng, er videre en kombinasjon av strukturelle faktorer slik som fattigdom, arbeidsledighet og nabolag, og individuelle faktorer slik som familiesituasjon og personlige problemer. Marginalisering, i form av svak forankring i institusjoner som familie, skole og fritidsaktiviteter, er blant de viktigste årsakene til gjengdeltakelse.8 Manglende anerkjennelse, samt erfaring med diskriminering, synes også å være viktige faktorer for å la seg rekruttere til et gjengfellesskap. Det er svært sjelden at jenter og kvinner er sentrale i gjengrelaterte aktiviteter, men det finnes eksempler på voldelige grupperinger også blant jenter.9

Early Intervention Foundation i Storbritannia har utarbeidet to kunnskapsoppsummeringer som tar for seg risiko- og beskyttelsesfaktorer for vold og gjengdannelse.10 Blant de få risikofaktorene som synes spesifikke for gjengdannelse, var særlig bruk av illegale rusmidler fra 10-årsalder og høyt nivå av sinne og aggresjon fremtredende, men også lærevansker og et nærmiljø bestående av ungdom med problemer. En kunnskapsoppsummering fra Danmark finner mange av de samme risikofaktorene, og at disse er særlig tydelig blant gutter med etnisk minoritetsbakgrunn.11 De danske forskerne finner det samme mønsteret med dysfunksjonelle familier eller lite oppsyn med hva de unge foretar seg.

I tillegg til såkalte «push»-faktorer, slik som dårlige oppvekstvilkår, fattigdom og marginalisering, er det også faktorer som gjør det å bli med i en gjeng attraktivt – «pull»-faktorer. Ungdommene som trekkes til kriminelle gjenger kan ha ulik motivasjon, som for eksempel ønske om beskyttelse, vennskap, tilhørighet, mestring og muligheter for å tjene «raske penger».12 Se nærmere i punkt 8.3.1.

Studier fra rasistiske grupper og det ny-nazistiske miljøet i Norge, viste at ungdom trakk til miljøet for å inngå i et fellesskap der de kunne bli akseptert.13 Noen av dem søkte inn i miljøet motivert av ideologi. Andre hadde ikke disse holdningene i forkant, men utviklet dem etter hvert. I miljøet opplevde de tilhørighet og mestring.

Kunnskap om typiske motivasjonsfaktorer for å bli med i en gjeng, er viktig for å forstå hvordan personer skal kunne bryte ut av slike miljøer. Mange slutter å begå lovbrudd etter hvert som de blir eldre, eller etablerer seg med familie, bolig og jobb. Ønsket om å stifte familie er det viktigste motivet for å trekke seg ut av den kriminelle gjengen.14 I tillegg er det mange som etter hvert blir slitne av det kriminelle livet, stresset, truslene og det å leve i frykt. Det er likevel noen som fortsetter med kriminell gjengaktivitet. Disse utgjør etter hvert viktige roller i de kriminelle gjengene. Det kan også være vanskelig å bryte ut, selv om en ønsker det, se nærmere i punkt 8.3.3.

8.2.3 Gjengenes kriminelle aktivitet

8.2.3.1 Kriminell aktivitet utover kjerneområder

Det finnes kriminelle gjenger i alle politidistrikt.15 Slike gjenger kan begå, eller legge til rette for, kriminalitet langt utenfor sitt geografiske kjerneområde. Gjennom blant annet narkotikaomsetning vil kriminelle gjenger som har tilhold på det sentrale Østlandsområdet, ha en sentral rolle i kriminalitet som begås i øvrige deler av landet.

Videre har de kriminelle gjengene ofte en internasjonal kontaktflate, som bidrar til at aktiviteter strekker seg utenfor Norges grenser, for eksempel gjennom innførsel og omsetning av narkotika, våpensmugling og ulike former for økonomisk kriminalitet.16

Flere internasjonale kriminelle gjenger har over tid vist økt vilje og evne til å ekspandere til eller i Norge. Dette innebærer økt fotfeste for større internasjonale kriminelle organisasjoner. Politiet anser at det er en risiko for nyetablering og ekspansjon av internasjonale kriminelle nettverk til Norge, og at kriminelle gjenger utgjør den største faren for dette.17 Ved nyetablering av kriminelle nettverk og gjenger kan faren for konfrontasjon og territorielle kamper øke. Bakgrunnen er at kriminelle gjenger ofte har egne kjerneområder. Fremveksten av konkurrerende miljøer og nyetableringer kan derfor oppfattes som en provokasjon. I tillegg har de nye aktørene ofte et behov for tidlig å vise styrke og etablere et voldsrenommé. Det siste året har politiet registrert økt bruk av sosiale medier for å markere tilstedeværelse, bygge merkevare, promotere og rekruttere til slike gjengmiljøer.18

8.2.3.2 Narkotikakriminalitet

Narkotika er en betydelig inntektskilde for organiserte kriminelle grupper, herunder kriminelle gjenger. Dette belyses i rapporten EU Drug Markets Report 2019.19 Folkehelseinstituttet har bidratt til rapporten med data om narkotikasituasjonen i Norge. I rapporten anslås det at det i Europa omsettes for minst 30 milliarder euro hvert år. Det påvises også en sammenheng mellom narkotikahandel og annen internasjonal kriminalitet, herunder våpenhandel, menneskehandel og finansiering av terrorvirksomhet.

Antall anmeldelser av narkotikalovbrudd er primært et uttrykk for politiets innsats mot denne typen kriminalitet, mer enn et mål på hvor mange narkotikalovbrudd som faktisk begås.20 Som figur 8.1 viser, har antall anmeldelser for grov narkotikaovertredelse i Norge holdt seg stabilt siden starten av 2000-tallet. En del av sakene om grov narkotikaovertredelse knytter seg til store og frittstående beslag, enten ved innførsel (tollvesenet) eller ransakinger, mens andre har utspring fra større saker rettet mot bakmenn og nasjonale og internasjonale nettverk for handel med større kvanta narkotika.

Forstørr bilde

Kilde: SSB (2020), tabell 08484 og 03037

Figur 8.2 viser at det har vært en relativt stor økning i antallet innsatte i norske fengsler som er dømt for narkotikaomsetning enn tidligere. Siden 2016 har antallet innsatte over 50 år som soner for grov narkotikaovertredelse21 femdoblet seg. Kriminalomsorgen anser at deler av årsaken til denne utviklingen er at bakmennene innen større, organiserte kriminelle nettverk er eldre enn den «vanlige» narkotikalovbryteren.

Forstørr bilde

Kilde: Kriminalomsorgsdirektoratet (2020).

Utviklingen trenger imidlertid ikke bety at det har vært en økning i antallet personer som bedriver grovere former for narkotikaomsetning. Det er mer sannsynlig et uttrykk for endringer i politiets prioriteringer, og en økt innsats mot den organiserte kriminaliteten. Politiet har siden 2017 prioritert bekjempelse av større, organiserte kriminelle nettverk og satt inn ressurser på å etterforske og straffe lederskikkelser og bakmenn i kriminelle gjenger. Satsingen har også omfattet organiserte nettverk som driver narkotikakriminalitet. Det har samtidig vært en nedgang i antall anmeldelser og etterforskede lovbrudd innen rusmiddellovbrudd. Dette kan sees i sammenheng med en konsentrasjon om færre, men større saker.22

Etterspørselen etter narkotika (bruk, besittelse og erverv av narkotika) bidrar til å opprettholde et illegalt marked, og gjengkriminalitet, både nasjonalt og internasjonalt. Bruk og omsetning av narkotika er ofte det som bidrar til å rekruttere barn og unge til gjengkriminalitet. Norge har et generelt lavt forbruk av narkotika sammenlignet med mange andre vest-europeiske land.23 Narkotikaforbruket i befolkningen vil kunne påvirke omfang og alvorlighetsgrad av utfordringen knyttet til kriminelle gjenger.

8.2.3.3 Økonomisk kriminalitet

Profitt fra gjengkriminalitet blir i stor grad hvitvasket, reinvestert i kriminell virksomhet eller sendt ut av landet. Bruk av legale virksomheter for å skjule narkotikakriminalitet eller hvitvaske profitt, er en vanlig fremgangsmåte. Samfunnet blir i økende grad digitalisert, og bedrifter med store verdier tiltrekker seg kriminelle aktører. Disse kriminelle aktørene blir stadig bedre organisert, ved at medlemmene spesialiserer seg.

I følge Økokrim er det viktig å følge særlig med på aktører innen arbeidslivskriminalitet, kryptovaluta og eiendomsmeglingsbransjen.24 Aktører innen arbeidslivskriminalitet kan hvitvaske egen profittgenererende kriminalitet og tilrettelegge for hvitvasking av utbytte fra narkotikakriminalitet i egen næringsvirksomhet. Regjeringen prioriterer arbeidet mot både arbeidslivskriminalitet25 og hvitvasking26. Det er utarbeidet egne strategier på områdene.

Kryptovaluta har lenge vært benyttet blant kriminelle nettverk som selger narkotika via internett, eller som begår bedragerier eller datakriminalitet. Økokrim registrerer at også organiserte kriminelle med tilknytning til mer tradisjonell narkotikakriminalitet i økende grad tar i bruk kryptovaluta.27

Økokrim vurderer at det er en særlig risiko for at eiendomsmeglingsbransjen kan bli benyttet til hvitvasking. Det samme gjelder revisorer og regnskapsførere. Eiendomsmarkedet er et marked der store beløp flyttes, og er derfor egnet for hvitvasking av utbytte fra kriminalitet.28

Omfanget av utbytte som hvitvaskes i Norge hvert år er ikke kjent, men det genereres årlig store summer fra kriminalitet i Norge. Det føres også store summer fra kriminell virksomhet i utlandet inn til landet. I 2019 ble det i Norge idømt inndragning på i underkant av 200 millioner kroner. For hasj alene ble det i 2019 gjort beslag som utgjorde om lag 274 millioner kroner etter salg. Inndragningspotensialet til utbytte fra kriminalitet som reelt sett hvitvaskes, antas å være høyere enn beløpene som årlig inndras.29

Som vist i tabell 8.1 ble det i 2020 idømt inndragning på 968,4 millioner kroner. Dette er en stor økning fra foregående år. Årsaken til økningen skyldes i hovedsak at en stor narkotikasak ble rettskraftig i 2020.30

8.2.3.4 Volds- og trusselbasert kriminalitet

Et sentralt kjennetegn ved kriminelle gjenger er at det kan utvikle seg normer hvor det er høy aksept for bruk av vold. Mange gjengmedlemmer er mistenkt, siktet eller domfelt for vold. Det finnes eksempler på svært alvorlige hendelser med bruk av skytevåpen og kniv, herunder drap og drapsforsøk.

Politiet rapporterer om god tilgang til våpen i gjengmiljøene. Dette gjelder blant annet stikk-, slag- og skytevåpen. Figur 8.3 viser at det har vært en økning de senere årene i antall anmeldelser for bevæpning på offentlig sted, etter tidligere års nedgang. Det er imidlertid usikkert i hvilken grad det reelle omfanget har økt, da både kontrollhyppighet og målrettet kontroll basert på etterretning kan påvirke antall anmeldelser.

Forstørr bilde

Kilde: SSB (2020), tabell 08484.

Politidirektoratet uttrykker i sin trusselvurdering en bekymring for at ekspansjon av kriminelle gjenger, og konflikter mellom ulike miljøer, kan føre til alvorlige volds- og trusselsituasjoner.31 Det er ofte usikkert når og mot hvem en hevnaksjon vil finne sted. I miljøene oppmuntres det også til å motarbeide politiet. Å snakke med politiet fører ofte til beskyldninger om svik eller tysting. Truende atferd fra kriminelle gjenger kan forhindre at personer tar kontakt med politiet for hjelp, eller påvirke involverte og vitner til å avgi falsk forklaring av frykt for represalier. Kriminelle gjenger begrenser ikke politiets tjenesteutførelse, men politiet rapporterer tidvis at de motarbeides og blir utsatt for trusler.

Alvorlige hendelser som skjer i det offentlige rom skaper utrygghet i befolkningen. Samtidig kan de mer etablerte gjengmedlemmene ofte spille på frykt på en måte som gjør at de ikke trenger å ty til fysisk vold for å nå ønskede mål. Denne metoden kan benyttes til pengeutpressing, pengeinnkreving, påvirkning av rettsaktører og annen trusselbasert kriminalitet.

8.3 Sentrale utfordringer

8.3.1 Kriminelle gjenger rekrutterer barn og unge

Rekruttering av personer til gjengkriminalitet styrker gjengenes posisjon, og kan bidra til å føre unge personer inn i et kriminelt miljø. Rekrutteringsbehovet i de kriminelle gjengene er kontinuerlig, men øker i en etablerings- eller ekspansjonsfase eller når konfliktnivået mellom ulike gjenger tilspisser seg. Gjengenes kriminelle virksomhet er avhengig av en slik rekruttering.32

Som nevnt i punkt 8.2.2, rekrutterer gjengene i områder preget av sosioøkonomiske utfordringer, såkalte utsatte områder.33 Gjengene tiltrekker seg, og oppsøker, ungdom i nærmiljøet, og særlig ungdom med minoritetsbakgrunn, ved å tilby tilhørighet, brorskap, respekt, beskyttelse og økonomiske midler som normalt ville vært utenfor deres rekkevidde.34 Gjengkriminalitet kan virke forlokkende for potensielle unge rekrutter på grunn av utsiktene til «lettjente penger». Det kan også virke motiverende å se lederskikkelser i miljøet omgi seg med dyre gjenstander.35 Har gjengen også et sterkt renommé, øker potensialet for rekruttering av ungdom.

Rekruttering av hele vennegjenger og rekruttering gjennom slektskap, er ikke uvanlig. Det foregår målbevisst rekruttering av ungdommer med voldskapasitet og eget distribusjonsnettverk for salg av narkotika. Yngre slektninger og risikoutsatt ungdom blir også rekruttert og utnyttet som løpegutter, blant annet for å omsette narkotika, skjule våpen eller utføre voldshandlinger på vegne av gjengen.36 Løpeguttene har ofte en løsere tilknytning til de kriminelle gjengene. Selv om de anses for å være en del av den kriminelle gjengen og får beskyttelse og tilhørighet, kan løpeguttene lett skiftes ut. De har likevel en sentral rolle i kriminalitetsutøvelsen. Identiteten og tilhørigheten som gjengene tilbyr, er ofte basert på at medlemmene begår kriminalitet i fellesskap. Aktørene i gjengene profiterer på at yngre kriminelle organiserer salgsnettverk. De mer erfarne aktørene deler sin kriminelle kompetanse med de mindre erfarne aktørene.37

En stor del av rekrutteringsaktivitetene foregår i sosiale medier. Det produseres og distribueres skrytebilder og musikkvideoer som forherliger et liv med kriminalitet og som viser våpen, penger, kjendiser og jenter.38

8.3.2 Behov for ytterligere verktøy for å bekjempe de kriminelle gjengene

Politiet og påtalemyndigheten erfarer at det kan være vanskelig å stanse og straffeforfølge personer i kriminelle gjenger. I mange enkeltsaker er det bevismessige utfordringer som gjør at etterforsking ikke fører frem. Lederskikkelser søker bevisst å fjerne seg fra konkrete kriminelle handlinger, blant annet gjennom bruk av løpegutter, noe som gjør bevissituasjonen vanskelig. Riksadvokaten har konstatert at dagens alminnelige straffebestemmelser og straffeskjerpelser i mange tilfeller ikke kommer til anvendelse.39 Dette selv om det både kan dokumenteres at den/de mistenkte har tilknytning til et kriminelt miljø, og at det samme miljøet antas å stå bak grove overtramp mot andre gjengmiljøer eller enkeltpersoner.

Globaliseringen og den teknologiske utviklingen muliggjør rask og kryptert kommunikasjon. Kriminelle gjenger bruker en rekke kommunikasjonsmetoder for å skjule kriminalitet. Det finnes i dag flere enkle, lovlige og lett tilgjengelige kommunikasjonsmetoder som tilbyr kryptering eller tidsbegrenset varighet på kommunikasjonen.40

Samtidig har politiet avdekket at kriminelle gjengaktører også benytter profesjonelle kommunikasjonstjenester som tilbyr flere sikkerhetsfunksjoner. Eksempler på dette er sikker tale og meldinger, kraftigere kryptering, lagring i skjulte mapper og på servere i utlandet, og tjenester for raskt å slette innhold. Slike tjenester er ofte basert i utlandet, har en høy andel kriminelle som klienter og legger vekt på anonymisering. Tjenestene kan være svært kostbare, men blir av de kriminelle ofte vurdert å være en investering i operasjonssikkerhet.

Handlingsrommet til aktørene gir mange muligheter og få begrensninger. Aktørene møter få hindringer, blant annet fordi leverandørene av slike tjenester sjelden har tilgang til selve kommunikasjonen. Leverandørene samarbeider også i begrenset grad med politiet når det gjelder tilgang til metadata, slik som tidspunktet for opprettelse av brukerkonto og om brukerkonto kan knyttes til identitetsmarkører som IP-adresser eller lignende. Dette gjør det vanskelig å avdekke hvem de sentrale gjerningspersonene er. Bruken av kryptert kommunikasjon gjør det også vanskeligere å finne relevant informasjon i telefoner og datamaskiner som tas i beslag.41 Bruken av slike verktøy og tjenester øker i tillegg kravet til politiets teknologiske kompetanse i etterforskinger.

8.3.3 Utfordrende å bryte ut av gjengen

Det kan være vanskelig å bryte ut av kriminelle gjengmiljøer. I gjengene oppstår tilhørighet og felles gruppeidentitet med sterkt fokus på samhold og lojalitet. Gjengene tilbyr ofte også økonomisk trygghet og stabilitet. Samarbeid med politi eller andre offentlige instanser blir sett på som tysting.42

For å bryte ut av et slikt miljø, er det avgjørende at det aktuelle gjengmedlemmet opplever at det finnes muligheter for å etablere et nytt liv utenfor kriminaliteten. Mange av gjengmedlemmene mangler formell utdanning eller ordinær arbeidserfaring, og veien til å tjene penger på lovlig vis kan være lang.

Kriminalomsorgen viser til at det er en utfordring å motivere unge gjengkriminelle til å endre sitt forhold til kriminalitet og til å bryte kontakten med andre gjengmedlemmer under straffegjennomføring. I enkelte miljøer er det status å gjennomføre straff i samme fengsel som gjengmedlemmer.43 Kriminalomsorgen viser også til unge gjengkriminelle som gir uttrykk for at de ikke ønsker å leve et liv uten kriminalitet etter gjennomført straff. Det er en risiko for at tidligere gjengmedlemmer gjenopptar de aktivitetene som fikk dem fengslet, dersom de ikke ser andre muligheter etter endt straffegjennomføring.

Et vellykket tilbakeføringsarbeid under straffegjennomføring er derfor avgjørende. Innholdet i straffegjennomføringen skal fremme domfeltes tilpasning til samfunnet. Dette krever en god samhandling på tvers av sektorer.

9 Regjeringens innsats mot gjengkriminalitet

9.1 Gjengkriminalitet – en nasjonal utfordring

Regjeringen har som mål å bidra til å forebygge og bekjempe gjengkriminalitet. For å oppnå dette er det viktig å ha fokus på både forebyggende og reaktive tiltak.

Over tid er det lagt ned en betydelig innsats for å forebygge og bekjempe kriminelle gjenger i Norge. En viktig erfaring fra tidligere tiltak mot gjengkriminalitet, er at samordnet, målrettet og langvarig innsats gir resultater. Regjeringen vil derfor videreføre og intensivere denne innsatsen.

For å forhindre at kriminelle gjenger rekrutterer barn og unge, er det behov for mer kunnskap om de kriminelle gjengene. Regjeringen ønsker å gjøre det vanskeligere å være kriminell, og særlig gjengkriminell, i Norge. Det er derfor satt i gang arbeid med en rekke regelverksendringer som skal bidra til å gi blant annet politiet bedre verktøy i arbeidet mot de kriminelle gjengene. En forebyggende innsats med mer tilstedeværende politi, vil også bidra til å begrense de kriminelle gjengenes aktivitet. Det er også viktig å arbeide for at gjengkriminelle som ønsker seg ut av miljøene, lettere kommer seg ut.

I dette kapittelet beskrives regjeringens iverksatte og planlagte tiltak i arbeidet med å forebygge og bekjempe gjengkriminalitet.

9.2 Forebyggende innsats mot gjengkriminalitet

9.2.1 Tverretatlig forebyggende innsats

Den beste måten å bekjempe kriminalitet på, er å forebygge. I del II av denne stortingsmeldingen er en bred og tverretatlig innsats for å forebygge barne- og ungdomskriminalitet beskrevet. En slik innsats er viktig også for å forebygge gjengkriminalitet, og særlig rekruttering av barn og unge til kriminelle gjenger. Det er derfor viktig at forebyggende virkemidler aktivt tas i bruk, og at innsatsen mot kriminelle gjenger favner bredt.

9.2.2 Bedre kunnskapsgrunnlag om kriminelle gjenger

Forskningsbasert kunnskap er avgjørende i politikkutforming og for å sikre at kriminalitetsforebyggende tiltak settes i verk. Det finnes internasjonal forskning på feltet, men det er begrenset hva som finnes av oppdatert forskning om omfang, utvikling og fenomenet gjengkriminalitet i norsk kontekst. Det er derfor behov for ny forskning som belyser utviklingen i gjengkriminaliteten i Norge, men også i Norden. Justis- og beredskapsdepartementet delfinansierer derfor, gjennom Nordisk samarbeidsråd for kriminologi, et nytt nordisk forskningsprosjekt på feltet. Prosjektet vil undersøke nasjonale og regionale forskjeller i tilknytning til gjenger og holdninger til kriminalitet i et representativt utvalg unge i alderen 14–17 år. De første resultatene fra prosjektet vil etter planen foreligge i 2022.

En effektiv forebygging og bekjempelse av kriminelle gjenger, er avhengig av kunnskap om gjengene og hvordan de opererer. Virkningene av gjengkriminaliteten har et bredt nedslagsfelt og når ut til alle deler av landet. Derfor er det viktig å sikre en nasjonal innsats, hvor politidistrikter og særorganer samarbeider, og hvor det trekkes veksler på lokalkunnskap og nærhet til innbyggerne og ulike former for spesialistkompetanse.

Regjeringen fastslo i Granavolden-plattformen en ambisjon om å etablere et nasjonalt gjengprosjekt. På denne bakgrunn har Politidirektoratet og Riksadvokaten i fellesskap iverksatt en nasjonal operasjon mot kriminelle nettverk. Den nasjonale operasjonen representerer en langvarig og kunnskapsbasert innsats mot kriminelle nettverk, og inneholder en rekke elementer av både forebyggende og reaktiv art. Innsatsen bygger på den eksisterende strukturen i politidistrikter og særorganer. Det er avgjørende at en slik innsats tar utgangspunkt i den eksisterende strukturen og allerede etablerte styringslinjer.

Operasjonen har som mål å svekke kriminelle nettverk i Norge, og dermed også forhindre rekruttering av unge til kriminelle miljø. Det er også et mål å styrke samhandlingen mellom politidistrikter og særorganer, og å avdekke eventuelle behov for regelverksendringer for bekjempelse av denne typen kriminalitet. Den nasjonale operasjonen er etterretningsbasert, noe som betyr at det arbeides med systematisk informasjonsinnsamling fra alle tilgjengelige kilder. Den systematiske innhentingen vil bidra til at politiet kan dele relevant informasjon med andre etater, slik at disse settes i bedre stand til å planlegge tiltak innenfor egen sektor. I forbindelse med operasjonen utarbeides en nasjonal aktøroversikt over kriminelle nettverk som opererer i Norge, noe som blant annet skal bidra til bedre prioritering og samhandling på tvers av politidistrikter og særorganer.

På grunn av internasjonale forgreininger er det også viktig å videreføre og videreutvikle eksisterende internasjonalt samarbeid innen forebygging og bekjempelse av gjengkriminalitet.

9.2.3 Politiets innsats i områdesatsingene

Forebygging er politiets hovedstrategi og ligger til grunn for all oppgaveløsning.44 Politiet er avhengig av tillit for å kunne ivareta samfunnsoppdraget på en god måte. Gjennom tilstedeværelse og forebyggende samhandling både i lokalmiljøet og på nett, har politiet en bred kontaktflate til publikum. Se mer om politiets forebyggende innsats i punkt 4.10.1. Det er innledet et samarbeid mellom stat og kommune om områdesatsing for å bidra til bedre levekår i byområder med store levekårsutfordringer. Se mer om områdesatsingene generelt i punkt 5.3.4.3.

I statsbudsjettet for 2017 ble det bevilget midler til politiet som en del av en særskilt innsats på Grønland i Bydel Gamle Oslo. I statsbudsjettet for 2018 ble det bevilget midler til å styrke politiinnsatsen i Oslo sør. Formålet med satsingene var blant annet å redusere og forebygge kriminalitet, med særlig vekt på oppfølging av unge i risikosonen og å forhindre rekruttering til miljøer som begår kriminalitet. Begge bevilgningene sees i sammenheng med øvrig innsats knyttet til områdesatsingene i Oslo, og er videreført i senere budsjetter.

De særskilte midlene til politiet er benyttet til å øke bemanningen i områdene, og skal bidra til et mer synlig og tilstedeværende politi. Politiet har i satsingsperioden utviklet samarbeidet med kommunen og andre lokale aktører. Politiets innsats har bidratt til flere straffesaker mot aktuelle miljøer og personer, samt beslag og inndragning av straffbart utbytte i tilknytning til disse sakene. Formålet med denne delen av satsingen er å bidra til at gjerningspersonene avstår fra å begå nye og mer alvorlige straffbare handlinger, samtidig som den skal ha en avskrekkende og moraldannende effekt.

Varig effekt av områdesatsing krever langsiktig innsats og god samhandling med eksterne samarbeidsaktører. Regjeringen vil derfor videreføre politiets innsats i områdesatsingene.

9.2.4 Bred innsats mot ungdoms- og gjengkriminalitet

På bakgrunn av en negativ utvikling i enkelte miljøer, satte regjeringen i 2019 i gang en bred innsats mot ungdoms- og gjengkriminalitet. Totalt 50 millioner kroner ble bevilget til innsatsen. Formålet er å forebygge ungdomskriminalitet og rekruttering til kriminelle miljøer, raskere og tettere oppfølging av unge som begår alvorlig kriminalitet, samt å bekjempe kriminelle gjengmiljøer.

Politiet ble styrket med til sammen 24 millioner kroner. Midlene ble fordelt mellom Oslo politidistrikt, Øst politidistrikt, Kripos og Økokrim, og er benyttet til å styrke samhandlingen mellom politidistrikter og særorgan, og til å styrke kunnskapsgrunnlaget om kriminelle nettverk, gjenger og ungdomsgrupperinger.

Kjerneområdet til flere kriminelle gjengmiljøer går på tvers av Oslo politidistrikt og Øst politidistrikt. Rekruttering av unge skjer på tvers av distriktsgrensene. God samhandling mellom de to politidistriktene har derfor vært vektlagt i denne satsingen. Innsatsen har særlig vært rettet mot inkapasitering av sentrale personer som fungerer som forbilder.

Midlene til Kripos og Økokrim er benyttet til å styrke særorganenes innsats mot kriminelle gjengmiljøer og bakmenn. For Kripos gjelder dette styrking av den nasjonale etterretningskapasiteten og styrking av kapasitet til internasjonal etterforsking. For Økokrim gjelder dette styrking av politiets bekjempelse av hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger, i tillegg til finansiell etterforsking. Styrking av konfliktrådet, se punkt 7.4.6 og videreutvikling av barnevernet, se punkt 5.2.2, er også en del av den brede innsatsen.

Satsingen er videreført årlig siden 2019 og regjeringen ønsker å videreføre denne satsingen også i de kommende år.

9.2.5 En ytterligere styrking av politiets innsats

I revidert nasjonalbudsjett for 2020 ble politiets innsats midlertidig styrket med 25 millioner kroner for å bekjempe gjengkriminalitet i Oslo-området. Midlene ble tildelt Oslo politidistrikt, for å styrke politiets tilstedeværelse i utsatte områder og arbeidet med å bekjempe gjengkriminalitet. Tildelingen ble sett i sammenheng med den øvrige innsatsen i særlig utsatte områder, og er benyttet til stillinger til patruljevirksomhet. Målet er et mer synlig og tilstedeværende politi, og økt trygghet for innbyggerne.

I statsbudsjettet for 2021 ble det bevilget ytterligere 60 millioner kroner til politiets innsats mot ungdoms- og gjengkriminalitet. I bruken av midler skal det legges vekt på forebygging av ungdomskriminalitet og innsats mot rekruttering av unge til kriminelle gjengmiljøer. I tillegg skal innsatsen mot kriminelle gjenger intensiveres. Tildelingen benyttes til å styrke funksjoner som gjør politiet bedre i stand til å inkapasitere kriminelle gjenger som driver rekruttering av ungdom, herunder i Oslo politidistrikt og Øst politidistrikt.

Tilstedeværelse på nett og besøk på skoler og andre steder unge samles er en viktig del av politiets forebyggende innsats for å hindre rekruttering av unge mennesker til kriminelle miljøer. I revidert nasjonalbudsjett for 2021 foreslår regjeringen å øke bevilgningen til politiets forebyggende innsats på nett og i lokalmiljøer med 10 millioner kroner. Midlene er en del av en satsing mot barne-, ungdoms- og gjengkriminalitet som også går til å styrke konfliktrådet, se punkt 7.4.6, og kriminalomsorgen, se punkt 7.5.3.

I forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 29 (2019–2020) Politimeldingen – et politi for fremtiden, fattet Stortinget vedtak om at regjeringen skal sørge for at alle landets politidistrikt setter i verk umiddelbare tiltak for å avverge og bekjempe gjengkriminalitet.45 Stortinget vedtok også at regjeringen skal sørge for at alle politidistrikt har tilstrekkelig operativt personell til å sikre høy tilstedeværelse i utsatte områder. Politiets innsats er vesentlig styrket gjennom prioriteringen av dette området i budsjettene for 2020 og 2021. Dette gjør politiet bedre i stand til å avverge og bekjempe ungdoms- og gjengkriminalitet gjennom økt tilstedeværelse.

9.3 Effektive verktøy mot den etablerte kriminaliteten

9.3.1 Innledning

For å løse utfordringene med å stanse og straffeforfølge personer i kriminelle gjenger, arbeider regjeringen med en rekke forslag til lovendringer som vil gjøre det vanskeligere å være kriminell, og særlig gjengkriminell, i Norge. Etterforsking og straffeforfølgning spiller også en viktig rolle for å redusere risikoen for straffbare handlinger begått av kriminelle gjenger. Det er derfor viktig å sikre en effektiv bruk av de tilgjengelige virkemidlene.

Som beskrevet i punkt 7.4.4, har Justis- og beredskapsdepartementet hatt forslag om endringer i konfliktrådsloven, straffeloven, straffeprosessloven mv. – strafferettslige reaksjoner og tvangsmidler for ungdom, på høring. Enkelte av forslagene kan også bidra til å vanskeliggjøre især rekruttering av ungdom til kriminelle gjenger. Dette gjelder særskilt forslag som gir muligheter til å holde ungdom borte fra steder og miljøer der kriminalitet begås, og forslag som gir muligheter til å kontrollere at vilkår som er satt overholdes, se punkt 7.4.5.

9.3.2 Begrense utbredelsen av kniv

Som vist i punkt 3.2.3, tyder rapporteringer fra politiet på at terskelen for å bruke stikkvåpen er senket i noen ungdomsgrupperinger. Det er en særskilt utfordring med bæring av kniv på offentlig sted. Som vist i punkt 8.2.3.4 har kriminelle gjenger god tilgang på våpen, herunder stikkvåpen. Machete blir brukt i flere kriminelle miljøer, sannsynligvis fordi en machete i særlig grad er egnet til å fremkalle frykt.

Bæring av kniv på offentlig sted er forbudt, jf. straffeloven § 189. Forbudet rammer alle typer kniver, med unntak av kniv som bæres i forbindelse med arbeid, friluftsliv eller annet aktverdig formål. Visse typer kniver er også forbudt etter våpenforskriften, der selve kniven er uten et aktverdig formål. I våpenforskriften som trådte i kraft 1. juni 2021 er det også innført et forbud mot erverv og innehav av kniver med en bladlengde fra 25 cm, herunder macheter. Forbudet gjelder imidlertid ikke for den som erverver eller innehar slik kniv i forbindelse med arbeid, næringsvirksomhet, friluftsliv, husholdning, sport, kulturelle aktiviteter eller andre aktverdige formål. Selv om de fleste kniver dermed vil være unntatt fra forbudet, vil bestemmelsen gi politiet et nytt og viktig virkemiddel overfor kriminelle gjenger.

Stortinget har bedt regjeringen sørge for at legemsbeskadigelse med kniv blir gjeninnført som en egen statistikkgruppe i politiets straffesaksregister.46 I desember 2020 ble registrering av modus i enkelte voldssaker innført i politiets straffesaksregister. Dette innebærer at en sak ikke kan opprettes uten at én av følgende fire modusgrupper er registrert: «stikk/huggvåpen», «skytevåpen», «slagvåpen» eller «fysisk utførelse». Registreringen gjelder for voldssaker kodet med en av følgende statistikkgrupper: «grov kroppskrenkelse», «grov kroppskrenkelse med følge død», «kroppsskade», «grov kroppsskade», «grov kroppsskade med følge død», «drap» og «drap, forsøk».

Gjennom endringen vil politiet få oversikt over bruk av blant annet stikkvåpen (kniv etc.) i forbindelse med overtredelse av flere straffebud. Innføring av ny straffelov i 2015 medførte endringer i flere begreper og statistikkoder. Således tilsvarer «grov kroppsskade» i straffeloven 2005 § 274 «legemsbeskadigelse» i straffeloven 1902 § 229. Endringene innebærer derfor ikke at «legemsbeskadigelse med kniv» er gjeninnført som en egen statistikkgruppe i politiets straffesaksregister, slik Stortinget har anmodet regjeringen om. Regjeringen anser likevel at det med endringen politiet har gjennomført, vil bli mulig å hente ut relevant statistikk om blant annet bruk av kniv.

9.3.3 Skjulte tvangsmidler

Et endret kriminalitets- og trusselbilde var bakgrunnen for at regjeringen i 2016 fremmet forslag om endringer i straffeprosessloven mv. om bruk av skjulte tvangsmidler.47 De eksisterende skjulte tvangsmidlene hadde tapt mye av sin effekt som følge av den teknologiske utviklingen.

Lovendringene som trådte i kraft i 2016 har gitt politiet en utvidet adgang til å benytte skjulte tvangsmidler ved etterforsking, avverging og forebygging av alvorlige lovbrudd. Utvidelsen omfattet kommunikasjonskontroll, ransaking, romavlytting, teknisk sporing, kameraovervåking og tvangsmiddelbruk i avvergende og forebyggende øyemed. I tillegg ble det åpnet for et nytt skjult tvangsmiddel, dataavlesing.

9.3.4 Lagring av IP-adresser

Regjeringen vil sikre at det finnes gode nok verktøy til å hindre at kriminelle gjenger uforstyrret kan kommunisere på krypterte løsninger og til å hindre at de fritt kan bruke sosiale medier for å markere tilstedeværelse, bygge merkevare, promotere og rekruttere. Internasjonalt samarbeid og dialog med tjenesteleverandører er avgjørende for å få dette på plass.

Regjeringen har fremmet forslag til endringer i ekomloven48, som vil innføre en plikt for tilbydere av elektroniske kommunikasjonstjenester (ekomtjenester) til å lagre IP-adresser i 12 måneder, slik at politiet kan få tilgang til IP-adresser for å etterforske lovbrudd med en strafferamme på 3 år eller mer, eller lovbrudd som rammes av nærmere angitte straffebud med lavere strafferamme. Dette vil bidra til å bekjempe alvorlig kriminalitet som begås av kriminelle gjenger, også når det skjer i det digitale rom.

9.3.5 Kriminalisering av deltakelse i og rekruttering til kriminelle gjenger

Etterforsking av straffbare handlinger begått av personer med tilknytning til kriminelle gjenger, særlig av såkalte bakmenn, kan reise særlige faktiske, rettslige og bevismessige utfordringer. På denne bakgrunn fikk Straffelovrådet49 i 2019 i oppdrag blant annet å vurdere om deltakelse i, og rekruttering til, kriminelle gjenger og organisasjoner som har til formål å begå alvorlig kriminalitet, bør kriminaliseres.

Straffelovrådet overleverte utredningen på sitt første deloppdrag, NOU 2020: 4 Straffelovrådets utredning nr. 1. Kriminalisering av deltakelse i og rekruttering til kriminelle grupper, i mars 2020.

I utredningen tar Straffelovrådet utgangspunkt i at kriminalisering av deltakelse i og rekruttering til kriminelle grupper krever en god begrunnelse, siden slike handlinger innebærer en type forberedelseshandlinger som befinner seg langt forut for eventuelle primærforbrytelser. Et enstemmig råd konkluderer derfor med at kun et snevert straffebud kan forsvares. Rådet har utformet to alternative forslag til straffebud.

Stortinget har bedt regjeringen om å utarbeide forslag til lovhjemler som forbyr deltakelse i kriminelle gjenger og rekruttering til disse.50 Regjeringen har fremmet forslag51 om å kriminalisere deltakelse i og rekruttering til kriminelle sammenslutninger. Forslaget går ut på at det gis en ny bestemmelse i straffeprosessloven som åpner for at retten, etter begjæring fra statsadvokaten, kan forby en kriminell sammenslutning på nærmere vilkår. I tillegg foreslås en ny bestemmelse i straffeloven som rammer den som deltar i, rekrutterer medlemmer til eller på annen måte viderefører aktiviteten til en sammenslutning som på forhånd er forbudt av retten. Strafferammen for brudd på forbudet foreslås satt til fengsel i inntil 3 år.

9.3.6 Straffeskjerpelse

9.3.6.1 Straffbar handling utøvet som ledd i aktivitetene til en organisert gruppe

Etter straffeloven § 79 kan det i enkelte tilfeller idømmes en fengselsstraff som er lengre enn den strafferammen som ligger i straffebudet som overtredelsen gjelder. Blant annet gjelder dette «når en straffbar handling er utøvet som ledd i aktivitetene til en organisert gruppe», jf. § 79 bokstav c. Fengselsstraffen kan i slike tilfeller forhøyes inntil det dobbelte, men aldri med mer enn 6 år eller slik at strafferammen blir mer enn 21 år (15 år for personer som var under 18 år på handlingstidspunktet). Ved at den gir hjemmel for forhøyet straff, har bestemmelsen betydning også for hvilke etterforskingsmetoder politiet kan benytte i slike saker.

Riksadvokaten mener at paragrafens viktigste funksjon er at den legger til rette for at politiet gis tilgang på flere etterforskingsmetoder som følge av forhøyet strafferamme. Bestemmelsen praktiske betydning virker utover dette å være begrenset, både hva gjelder forhøyelse av strafferammen, men også i relasjon til gjennomføring av straff.52

9.3.6.2 Utrede mulighet for forhøyet straff ved nytt lovbrudd

Flere av de kriminelle gjengenes unge medlemmer begår gjentatte lovbrudd. For å forhindre at de unge medlemmene begår nye lovbrudd, har Stortinget bedt regjeringen om å utrede om man i særlige tilfeller kan åpne for forhøyet straff ved nytt lovbrudd av samme art for kriminelle gjengangere under 18 år.53 Spørsmålet er til vurdering i Justis- og beredskapsdepartementet.

9.3.7 Inndragning av utbytte fra gjengkriminalitet

Kriminalitet skal ikke lønne seg, og utbytte fra kriminelle handlinger skal ikke kunne finansiere ytterligere kriminell virksomhet. Regjeringen ønsker å forhindre at gjengkriminalitet kan virke forlokkende på unge ved at de ser lederskikkelser i kriminelle gjenger omgi seg med dyre gjenstander. Resultatet av en forsterket inndragningsinnsats av slike eiendeler kan innebære en svekkelse av gjengenes rekrutteringsgrunnlag, og på sikt også av gjengene.

Straffelovrådets andre deloppdrag gjaldt derfor reglene om inndragning av utbytte i straffeloven kapittel 13. Inndragning går i hovedtrekk ut på at myndighetene ved en straffereaksjon eller et annet tiltak, som domstolene kan overprøve, beslutter at eiendom med tvang overføres til staten eller til en fornærmet, med endelig virkning. Inndragning som en strafferettslig reaksjon knytter seg til eiendom som er ervervet gjennom eller er forbundet med straffbare handlinger, men fremheves typisk som noe annet enn straff. Strafferettslig inndragning kan derfor vanligvis idømmes i tillegg til straff, og overfor personer som ikke oppfyller alle vilkårene for å kunne holdes straffeansvarlig.

I september 2020 leverte Straffelovrådet utredningen NOU 2020: 10 Straffelovrådets utredning nr. 2: Inndragning av utbytte fra gjengkriminalitet. Rådets hovedkonklusjon er at gjeldende inndragningsregler i all hovedsak gir tilstrekkelige hjemler for å sikre effektiv inndragning av utbytte fra gjengkriminalitet. Rådet har kommet til at utfordringene med inndragning i stor grad har andre årsaker enn mangler ved reglene i straffeloven. Rådet mener samtidig at det er en utfordring at inndragningsreglene på enkelte punkter oppfattes som uklare, og at reglene gir for lite konkret veiledning om hva som kan inndras og i hvilke situasjoner. Rådet har også identifisert utfordringer med inndragning av penger eller verdigjenstander som åpenbart er utbytte fra kriminalitet, men der det ikke kan bevises hvilken konkret straffbar handling utbyttet stammer fra. For å imøtekomme disse utfordringene, foreslår rådet ulike endringer i inndragningsreglene som er ment å klargjøre og presisere rettstilstanden.

Straffelovrådets andre delutredning har vært på høring. Justis- og beredskapsdepartementet har startet arbeidet med å følge opp Straffelovrådets forslag i en proposisjon til Stortinget. Stortinget har bedt regjeringen om å legge frem forslag til tiltak og lovendringer som skal øke omfanget av antallet inndragninger mv.54

Straffelovrådet mottok i mars 2021 et tilleggsoppdrag om å utrede aktsomhetsplikt med straffansvar for dem som lar gjengkriminelles verdier, biler, leiligheter m.m. stå i sitt navn. Dette er en oppfølging av et vedtak fra Stortinget.55 Som en del av oppdraget inngår også en utredning om nye bestemmelser om pønal inndragning/konfiskasjon.

Ordninger med sivilrettslig inndragning har blitt innført som et supplement til strafferettslig inndragning i andre land i Europa, med formål om å effektivisere inndragning av utbytte fra kriminalitet.56 Justis- og beredskapsdepartementet har tidligere mottatt en utredning om mulige reformer i inndragningsregelverket. I utredningen forslås en ny lov om sivilrettslig inndragning rettet direkte mot formuesgoder.57 Utredningen har vært på høring.

Stortinget har bedt regjeringen om å, i inneværende periode, legge frem tiltak og forslag til lovendringer vedrørende sivilrettslig inndragning.58 Regjeringen mener at Straffelovrådets forslag til endringer i de strafferettslige inndragningsreglene langt på vei kan fylle de samme formålene som en ordning med sivilrettslig inndragning, men uten de samme institusjonelle utfordringene og kostnadene som innføringen av et slikt system vil medføre.

Utover forslag til lovendringer, har Økokrim siden 2020 hatt en funksjon som nasjonalt kompetansesenter for inndragning. Alle politidistrikter skal også ha egne inndragningsansvarlige/inndragningsspesialister. Dette vil bidra til å heve kompetansen, noe som er egnet til å effektivisere politi- og påtalearbeidet med inndragning.59

9.3.8 Kompetanseutvikling

De som begår kriminalitet må møtes med straffereaksjoner som motvirker nye straffbare handlinger og er tryggende for samfunnet. Etterforsking og straffeforfølgning spiller en viktig rolle for å redusere risikoen for straffbare handlinger begått av kriminelle gjenger. Kvalitetsdelen av politireformen har bidratt til mer og bedre kompetanse på etterforskingssiden i politiet.60

Samtidig er det viktig at politiets kompetanse tilpasses kriminaliteten. Meld. St. 29 (2019–2020) Politimeldingen – et politi for fremtiden viser at kriminaliteten har endret seg og at denne utviklingen må møtes med kompetanse og kapasitet som er både variert og spesialisert. Politiutdanningen vil fortsatt være grunnstammen i norsk politi. Samtidig er det viktig å rekruttere personer med en annen utdanning, deriblant jurister, ingeniører, økonomer, personer utdannet innen datateknologi, informasjonssikkerhet, rettsinformatikk, og andre yrkesgrupper. Som beskrevet i punkt 4.10.1, har regjeringen styrket politiets driftsbudsjett i regjeringsperioden for at politiet og påtalemyndigheten skal være bedre rustet til å løse sitt samfunnsoppdrag.

9.4 En straffegjennomføring som forebygger ny kriminalitet

9.4.1 Sikker straffegjennomføring

Også i et forebyggingsperspektiv er det viktig at de skyldige blir tatt og saken blir oppklart. Dette er viktig for å hindre gjengjeldelse, i tillegg til at det bidrar til å gjenopprette trygghetsfølelsen i samfunnet. Riksadvokaten har gitt påtalemyndigheten og politiet signal om at overfor nøkkelpersoner i de ulike miljøene, vil inkapasitering og lange fengselsstraffer utgjøre en viktig del av strategien som skal og må følges for å bekjempe gjengkriminalitet.61

Flere gjengaktører er de senere årene dømt til ulike typer straffegjennomføring. Dette har bidratt til å dempe konfliktnivået i gjengmiljøene. Gjengkriminelle som gjennomfører straff i fengsel eller i samfunnet, skal ikke behandles annerledes enn andre innsatte eller domfelte. Kriminalomsorgens målsetting om å motvirke og hindre nye kriminelle handlinger gjelder også for denne gruppen. Tiltak som er viktig for å oppnå en trygg straffegjennomføring og legge til rette for en god tilbakeføring, er derfor de samme som for øvrige domfelte. Sentralt i dette arbeidet står risikovurderinger og etterretningssamarbeid med politi, politiets sikkerhetstjeneste og påtalemyndighet så tidlig som mulig, og underveis, i straffegjennomføringen. Det er viktig å sikre at det tidlig blir satt i gang arbeid med et progresjonsløp og samarbeid med velferdstjenestene for tilbakeføring og reetablering.

Straffegjennomføringsloven inneholder bestemmelser om behandling av personopplysninger i Infoflyt-systemet, som er et system for gjensidig utveksling av beskyttelsesverdig informasjon mellom kriminalomsorgen og politiet.62 I tråd med straffegjennomføringsloven § 4 f første ledd bokstav c kan kriminalomsorgen behandle personopplysninger om domfelte og innsatte i Infoflyt-systemet dersom det er nødvendig for «å forebygge, forhindre og bekjempe organisert kriminalitet, terror, voldelig ekstremisme eller annen alvorlig kriminalitet under gjennomføringen av varetekt, straff og andre strafferettslige reaksjoner».63

Kriminalomsorgen har fokus på en bevisst og riktig plassering av de innsatte. Plasseringen skjer ut fra en konkret vurdering av sammensetningen av innsatte i det aktuelle fengselet, av sikkerhetsnivået i fengselet, samt av forhold i den konkrete saken, som for eksempel nærhet til retten under varetektstiden eller behov for avstand mellom den innsatte/domfelte og et kriminelt miljø. Tett oppfølging fra ansatte og god kommunikasjonskontroll er videre viktige virkemidler i kriminalomsorgens arbeid for å forebygge og forhindre ny kriminalitet.

Straff skal gjennomføres på en måte som ivaretar sikkerheten både for innsatte og ansatte, og som sikrer at ikke ny kriminalitet begås under straffegjennomføring. Kriminalomsorgen opplever en utvikling i retning av mer alvorlig kriminalitet som kriminalomsorgen må være i stand til å håndtere. Dette er en utvikling som forventes å fortsette i kommende år.64

For å hindre at ny kriminalitet begås under straffegjennomføring, er det avgjørende at kriminalomsorgen forhindrer innsmugling av narkotika, våpen og kommunikasjonsmidler. Regjeringen prioriterte på denne bakgrunn i 2019 og 2020 å styrke sikkerheten i kriminalomsorgen med investeringer i sikkerhetsutstyr, slik som kroppsskannere og gjennomlysningsutstyr. På bakgrunn av disse satsingene har ti av de største fengslene i Norge i dag kroppsskannere. I tillegg har 34 fengsler gjennomlysningsutstyr. Utstyret bidrar til å heve sikkerheten fordi innsmugling av narkotika, våpen og kommunikasjonsmidler i større grad kan avdekkes. Gjennom bruk av kroppsskannere og gjennomlysningsutstyr har adgangskontrollen i fengslene blitt styrket. God adgangskontroll bidrar til at miljøet i fengslene kan være rusfritt, og gjennom det legge til rette for arbeidet med tilbakeføring til samfunnet. I tillegg har utstyret gitt kriminalomsorgen mulighet til å avdekke ulovlige gjenstander som kan være skjult og nesten umulig å oppdage uten teknisk utstyr. Dette er en viktig faktor i å øke sikkerheten i fengslene både for innsatte og ansatte.

9.4.2 Mulighet for å bryte ut av kriminelle gjenger

Stortinget har bedt regjeringen sørge for at det etableres et eget exit-program for gjengkriminelle, som gir slike personer bedre muligheter til å bryte permanent ut av det kriminelle miljøet.65 Justis- og beredskapsdepartementet vil vurdere hvordan et slik tilbud kan etableres. I dette arbeidet vil departementet hente erfaringer fra aktører som tilbyr slike programmer. Departementet vil også se på erfaringene fra lignende arbeid for ekstremister, som ble gjennomført på 1990-tallet. I dag finnes en egen veileder66 basert på erfaringene fra dette arbeidet. Målgruppen for veilederen er kommuner som skal hjelpe enkeltpersoner ut fra et ekstremistisk miljø eller tankesett. I henhold til veilederen bør arbeidet være individuelt tilpasset, og det bør gjennomføres på tvers av etater og fagmiljøer.

Det er viktig at kriminalomsorgen, samarbeidende etater og kommunene samordner sine virkemidler og legger til rette for at domfelte kan gjøre en egen innsats for å motvirke nye straffbare handlinger under straffegjennomføring. Formålet er at domfelte skal avstå fra å gjennomføre nye kriminelle handlinger etter løslatelse. Regjeringen vil legge frem en egen kriminalomsorgsmelding. I meldingen behandles blant annet samarbeid om tilbakeføring etter gjennomført straff.