Del 4
Økonomiske og administrative konsekvenser

10 Økonomiske og administrative konsekvenser

10.1 Samfunnsøkonomiske konsekvenser

Barne- og ungdomskriminalitet skaper utrygge oppvekst- og lokalmiljøer, og påvirker både lærings- og fritidsmiljøet negativt. Gjengkriminalitet bidrar også til å skape utrygghet i lokalmiljøer, og kan være en arena for rekruttering av barn og unge inn i mer kriminelle miljøer.

Barne-, ungdoms- og gjengkriminalitet har, i tillegg til store konsekvenser for den enkelte, også betydelige samfunnsmessige kostnader. Dette omfatter utgifter knyttet til langvarig og mer forbigående skade på fysisk og psykisk helse for både ofre, berørte og gjerningspersonene, herunder utgifter til behandling og rehabilitering, ytelser til sykefravær og varig uførhet, tapt produksjon, samt skader på fysiske gjenstander og eiendom. Kriminalitet vil også ha konsekvenser for tilliten til politi og rettsvesen og for tilliten mellom mennesker. Tilbakefall til ny kriminalitet er en kostnadsdriver for samfunnet, både i form av ny kriminalitet og ny straff og gjennom negative konsekvenser av den kriminelle handlingen.

Redusert kriminalitet sparer samfunnet for store økonomiske kostnader og betydelige menneskelige lidelser. For eksempel viser en samfunnsøkonomisk analyse om konsekvenser av marginalisering blant ungdom, at den nedre samfunnsøkonomiske kostnaden ved marginalisert ungdom ligger på 5 milliarder kroner (2010-kroner) per årskull dersom to prosent av kullet antas å bli marginalisert.1 Ved å sette inn tiltak som kan redusere antallet marginaliserte ungdom med 100 personer, viser analysen at samfunnet tjener 1,1 milliarder kroner, med en årlig gevinst på rundt 40 millioner kroner. Justis- og beredskapsdepartementet har igangsatt et kartleggingsprosjekt for å bedre forstå hvilke samfunnsøkonomiske konsekvenser kriminalitet har.

Satsing på forebygging er en investering i en bedre fremtid. En helhetlig bekjempelse av barne- og ungdomskriminalitet vil bidra til at flere unge kan komme bort fra kriminelle miljøer, og over i skole, arbeid og andre positive aktiviteter. En straffegjennomføring med økt kvalitet og effektivitet med formål å redusere ny kriminalitet, vil ha store samfunnsøkonomiske gevinster.

10.2 Økonomiske og administrative konsekvenser av tiltakene i meldingen

Regjeringen ønsker å prioritere arbeidet med å forebygge og bekjempe barne-, ungdoms- og gjengkriminalitet.

Regjeringen har i regjeringsperioden styrket sektorene som bidrar til å forebygge barne-, ungdoms- og gjengkriminalitet. Regjeringen har satt av midler til kompetansehevende tiltak i barnevernet, og helsestasjons- og skolehelsetjenesten er betydelig styrket. Et prøveprosjekt med fritidskortsordninger er også igangsatt, og det samme er en ungdomssatsing på arbeidsmarkedet. Politiet er også styrket for å ivareta sitt samfunnsoppdrag.

Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid er styrket i regjeringsperioden, og regjeringen har gjennom tilskudd lagt til rette for at alle kommuner skal kunne ha psykologkompetanse. Satsingen på barn og unges psykiske helse er ytterligere styrket gjennom Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse.

RVTS er styrket, for blant annet å øke kompetansen om barn og unge som utøver vold eller problematisk eller skadelig seksuell atferd. Også de regionale helseforetakene er styrket. Tilbudet til voldsutøvere og deres familier er styrket både i familievernet og ved ATV.

Regjeringen har iverksatt særskilte satsinger for tiltak rettet mot ungdoms- og gjengkriminalitet gjennom styrking av både politi, konfliktråd og barnevern. I regjeringsperioden er også kapasiteten i ungdomsenheten styrket fra fire til åtte plasser. Videre har regjeringen forslått til sammen 20 millioner kroner til en tiltakspakke mot barne-, ungdoms- og gjengkriminalitet i revidert nasjonalbudsjett 2021. Midlene skal bidra til å etablere ungdomsteam i kriminalomsorgen, styrke konfliktrådet og styrke politiets forebyggende innsats på nett og i lokalmiljøer.

Regjeringen ønsker å gjøre det vanskeligere å være kriminell i Norge. Derfor har regjeringen fremmet, og vil fremme, en rekke lovforslag, herunder forbud mot deltakelse i kriminelle gjenger og endringer i konfliktrådsloven, straffeloven, straffeprosessloven mv. angående strafferettslige reaksjoner og tvangsmidler for ungdom. De økonomiske og administrative konsekvensene av de enkelte lovforslagene utredes i forbindelse med at lovforslagene fremmes.

I meldingen vises det til en rekke tiltak. Boks 1.4 gir en samlet oversikt over hovedprioriteringene som denne meldingen beskriver. Tiltakene vil dekkes innenfor berørte departementers gjeldende budsjettrammer. Eventuelle ytterligere utgifter som oppstår som en konsekvens at tiltakene, og som går ut over gjeldende budsjettrammer, vil regjeringen komme tilbake til i forbindelse med de årlige budsjettforslagene.