Del 2
Sikkerhetspolitiske veivalg

6 Samhold i Europa

Brorparten av Norges nære allierte er i Europa. Her har vi partnere vi deler verdier og interesser med. Her legger vi det økonomiske grunnlaget for norsk sikkerhet og velferd. Derfor slår regjeringsplattformen fast at norsk utenrikspolitikk begynner i Europa.

Kontinentet vårt preges i dag av usikkerhet om evnen og viljen til samhold i og mellom land. Samtidig er behovet for europeisk lederskap stort.

NATO, EU, OSSE og Europarådet utgjør bærebjelkene i den europeiske sikkerhetsarkitekturen. Norge bidrar i alle organisasjonene, men er ikke medlem av EU.

Selv om vi er tett knyttet til EU gjennom forpliktende avtaler og ordninger, er det en vesensforskjell på å være innenfor og utenfor unionen, også i sikkerhetspolitikken. Norge deltar ikke når EU fatter sine beslutninger. Vi tar ikke del i den kontinuerlige formelle og uformelle dialogen mellom medlemslandene. Vi må fremme norske interesser på andre måter overfor EUs institusjoner og medlemsland. Regjeringen mener derfor det er viktig å tilføre mer ressurser til norske utenriksstasjoner i de mest sentrale EU-landene.

De nordiske landene står i en særstilling for Norge. En verden i rask endring understreker behovet for å hegne om nordisk fellesskap, samforståelse og verdigrunnlag. Vi ønsker å intensivere dette samarbeidet ved å ta initiativ til halvårlige utenriksministermøter i nordisk krets.

Norges forhold til EU legger føringer for hvordan vi kan og bør fremme norsk politikk i Europa. Men innholdet i regjeringens politikk bestemmes ikke av vår institusjonelle tilknytning til EU. Det styres av norske interesser. Regjeringens politikk skal bidra til å virkeliggjøre tre visjoner for Europa: et trygt Europa, et fritt Europa og et økonomisk sterkt Europa.

6.1 Sikkerhet

USAs sikkerhetsgaranti, gjennom Atlanterhavspaktens artikkel 5 om kollektivt forsvar, er grunnleggende for forsvaret av Norge og alle allierte. Men den fritar ikke Norge og andre europeiske allierte fra ansvaret for å investere i egen sikkerhet. Norge skal ta sikkerhetspolitisk ansvar ved å bidra til europeisk samarbeid og felles løsninger på grenseoverskridende utfordringer. Flere av utfordringene i og rundt Europa kan bare håndteres ved å kombinere tradisjonell utenriks- og sikkerhetspolitikk med tiltak på andre politikkområder. Terrorisme og organisert kriminalitet er eksempler på slike utfordringer. Andre eksempler er migrasjon og integrering. I dette arbeidet er EU en viktig partner for Norge.

Norge vil bidra til sterk europeisk sivil og militær krisehåndteringsevne, effektiv yttergrensekontroll, tett europeisk politi- og etterretningssamarbeid og samarbeid om antiradikalisering og integrering.

Krisehåndtering. Vi må være forberedt på at nye kriser vil komme og ha strukturer og ressurser for å håndtere dem. God nasjonal samordning og forpliktende europeisk samarbeid er en forutsetning for å lykkes.1 Vi har størst evne til å verne om vår sikkerhet når Europa står samlet. Ofte vil det derfor være i norsk interesse å søke felles europeiske løsninger og støtte opp om EUs tiltak, enten det gjelder militære og sivile operasjoner, restriktive tiltak eller samfunnssikkerhet. Justissektoren er et av satsingsområdene for EØS-midlene for perioden 2014–2021.2 Det åpner for samarbeid om forebygging og beredskap mot katastrofer.

Regjeringen er positiv til at EU videreutvikler sin krisehåndteringsevne. Europa vil være tjent med at EUs strukturer for krisehåndtering er inkluderende. Regjeringen vil arbeide for at ikke-EU-land som bidrar i EUs militære og sivile operasjoner, skal få bedre mulighet til å delta i planlegging og gjennomføring av slike operasjoner. I lys av beslutningen om å tre ut av EU kan Storbritannia være en samarbeidspartner i dette arbeidet. Tilsvarende ønsker regjeringen å få på plass ordninger som knytter Norge tett til prosessene før, under og etter EUs beslutninger om restriktive tiltak. Det vil bidra til at norske synspunkter kan ivaretas og gjennomføringen av tiltakene blir så ensartet og effektiv som mulig.

I Det europeiske forsvarsbyrået vil vi arbeide for at Europa skal få mer forsvar for pengene gjennom samarbeid og fellesprosjekter. Mer effektiv bruk av de samlede forsvarsressursene Europa har til rådighet, øker europeisk sikkerhet.

Gjennom EØS-avtalen deltar Norge i EUs samordningsmekanisme for sivil beredskap og krisehåndtering. Regjeringen vil videreføre et tett samarbeid i Norden og med EU om sivil beredskap, både for å forebygge og forberede samfunnet på kriser og for å håndtere dem. Samarbeidet gjør det lettere å be om assistanse fra andre europeiske land dersom Norge skulle utsettes for en krise som er større enn vi kan håndtere på egenhånd. Tilsvarende åpner vår deltakelse for at Norge kan bistå andre land.

Yttergrensekontroll og asylsamarbeid. Styrket kontroll av Schengens yttergrense og bedre informasjonsutveksling er nødvendig for å trygge grensene, sikre at grensekrysninger skjer i ordnede former og redusere faren for terrorangrep. Regjeringen støtter derfor EUs arbeid for å få bedre kontroll med Schengens yttergrense.

Europeiske land må forbedre sitt felles system for å håndtere asylsøknader, inkludert effektiv retur av migranter som får avslag på sine søknader. Norge er assosiert medlem av Det europeiske asylstøttekontoret som har utviklet seg til å bli det viktigste samarbeidsforumet i Europa på asylfeltet. Gjennom dette kontoret sender Norge eksperter for å bistå EU-land som mottar et høyt antall flyktninger og andre migranter. Regjeringen ønsker å videreføre denne bistanden og er positiv til forslaget om et styrket europeisk byrå på asylfeltet.

Politi- og sikkerhetssamarbeid. For effektivt å bekjempe terrorisme og internasjonal organisert kriminalitet ønsker regjeringen bedre informasjonsdeling og tett samarbeid på tvers av landegrensene i Europa. I oppfølgingen av meldingen til Stortinget om globale sikkerhetsutfordringer styrker regjeringen samarbeidet med EU på disse områdene.3

Regjeringen legger vekt på å utnytte fullt ut de mulighetene som ligger i Norges samarbeidsavtale med Europol, det sentrale organet for å bekjempe grenseoverskridende kriminalitet i Europa. Avtalen gjør det lettere å utveksle informasjon og få støtte i store etterforskninger hvor flere land er involvert. Regjeringen har sikret norsk deltakelse i Europols nye kontraterrorsenter. Det er et nyttig supplement til den uformelle kontraterrorgruppen hvor sikkerhetstjenester fra alle EU-land, Norge og Sveits deltar.

Samarbeidet for å overføre mistenkte og domfelte mellom europeiske land (den europeiske arrestordre) styrker Europas evne til å bekjempe terrorisme og organisert kriminalitet. Norge har allerede en avtale med EU om tilslutning til samarbeidet, og regjeringen arbeider for at avtalen skal tre i kraft så snart som mulig.

Ny teknologi gjør det enklere for terrorister og kriminelle å dele informasjon i sanntid, rekruttere og utføre operasjoner. Den norske tilslutningsavtalen til Prüm-samarbeidet åpner for at norske myndigheter kan søke direkte i andre lands databaser for fingeravtrykk, DNA og kjøretøy. Tilsvarende kan andre lands myndigheter søke i våre databaser. For å redusere risikoen knyttet til personvern arbeider regjeringen for sterke felleseuropeiske regler og standarder på disse feltene.

Integrering og forebygging av voldelig ekstremisme. Regjeringen er godt i gang med å gjennomføre handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme, både nasjonalt og ved at vi styrker nordisk, europeisk og annet internasjonalt samarbeid.4 Regjeringen vil fortsette å bruke det nyetablerte nordiske nettverket for forebygging av ekstremisme. Vi har også vært pådrivere for å etablere samarbeid på europeisk nivå, blant annet det europeiske ungdomsnettverket mot voldelig ekstremisme.

Vi viderefører engasjementet i EUs nettverk mot radikalisering og i den uformelle gruppen av europeiske land som ønsker tettere samarbeid om sikkerhetstrusselen fra fremmedkrigere.

Nye borgere må raskt integreres gjennom opplæring, utdanning og sysselsetting. I dette arbeidet har europeiske land mye å tjene på å utveksle erfaringer. Regjeringen vil legge særlig vekt på å følge opp det nordiske samarbeidsprosjektet om integrering av flyktninger og innvandrere. Vi må unngå at det vokser frem parallelle samfunn som kan gi grobunn for marginalisering og radikalisering.

Utvidet europeisk samarbeid. Europa blir ikke stabilt uten demokrati, sterke statsinstitusjoner og økonomisk utvikling på alle deler av kontinentet. Regjeringen vil derfor støtte reformer i land som ønsker tettere integrasjon i det europeiske samarbeidet. Effekten av vår støtte er størst om vi samordner innsatsen med EU og EUs medlemsland.

I det østlige Europa konsentrerer regjeringen sin politiske og økonomiske støtte til Ukraina, Georgia og Moldova, som alle har inngått assosieringsavtaler med EU. Et mer stabilt og fremgangsrikt Ukraina vil være et særlig viktig bidrag til Europas sikkerhet. Regjeringen vil opprettholde norsk bistand til landet på et høyt nivå. Bistanden konsentreres om områder hvor Norge har særlige forutsetninger for å bidra: energisektorreform og energieffektivisering, rettsstat og godt styresett og europatilpasning og økonomisk reform.

Regjeringen vil også videreføre bidrag til den politiske reformprosessen gjennom regionale og internasjonale organisasjoner, særlig OSSE og Europarådet. EU er en sentral samarbeidspartner som giver og koordinator i bistandsarbeidet. Vi vil også styrke NATOs samarbeid med Ukraina.

Regjeringen vil doble bistanden til Vest-Balkan for å støtte landenes reformprogrammer og dermed fremskynde integrasjon i EU og NATO, i tråd med landenes egne ambisjoner. Styrking av rettsstaten, samarbeid og forsoning mellom landene, utvikling av bærekraftige økonomier og styrking av sivilt samfunn skal fremdeles være prioriterte områder for norsk bistand. Vi skal også videreføre lange tradisjoner for samarbeid om forsvar og forsvarsreform. Tiltak mot religiøs radikalisering vil bli viet mer oppmerksomhet.

Norge vil bidra til å styrke båndene mellom Tyrkia og resten av Europa og til stabilitet i Tyrkias nabolag. Den svekkede rettssikkerheten og de stadig trangere kårene for ytringsfriheten i Tyrkia er meget bekymringsfullt. Regjeringen vil støtte Europarådets og OSSEs innsats for rettsstatsutvikling i Tyrkia. Det sivile samfunn spiller en viktig rolle for ivaretakelse av grunnleggende menneskerettigheter.

6.2 Frihet og menneskerettigheter

Det er et sentralt mål for regjeringens utenriks- og sikkerhetspolitikk å ivareta demokratiske institusjoner, verne om borgernes rettigheter og friheter og støtte opp om sivilt samfunn, også i vår egen verdensdel.

Demokratiske institusjoner. Regjeringen vil opprettholde et sterkt engasjement for rettsstat og demokrati i Europa gjennom EØS-midlene og i samarbeid med EU, Europarådet, OSSE og andre organisasjoner og enkeltland.

Regjeringen støtter Europarådets innsats for demokratiet i Europa. Kampen for ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og pressefrihet er viktigere enn på lenge. Norge skal være en støttespiller for OSSEs arbeid for godt styresett, gjennom organisasjonens kontor for demokratiske institusjoner og menneskerettigheter. Vi vil fortsette å delta i valgobservasjon og bidra med prosjektstøtte og norsk ekspertise.

Norge viderefører også deltakelsen i European Endowment for Democracy, en finanseringsmekanisme som gir direkte støtte til aktører som arbeider for overgangen til demokrati i EUs østlige og sørlige nabolag.

Rettigheter og friheter. Å fremme respekt for menneskerettighetene, er en del av regjeringens innsats for å håndtere og forebygge krise og konflikt i Europa. Europeiske land har påtatt seg en rekke internasjonale menneskerettighetsforpliktelser. Hovedutfordringen er å bidra til at landene etterlever disse. Europarådet spiller en nøkkelrolle. Gjennomføringen av avgjørelsene til Den europeiske menneskerettsdomstol må overvåkes. Regjeringen ser alvorlig på at enkelte av Europarådets medlemsland undergraver domstolens autoritet og betydning.

Vi vil styrke domstolen ved å effektivisere kontrollen med at stater etterlever dommene. Som et konkret bidrag skal vi fortsette å bruke EØS-midler til å styrke håndhevelsen av dommer i mottakerlandene.

Sivilt samfunn. Velfungerende demokratier avhenger av sterke frivillige organisasjoner. EØS-midlene er det største norske bidraget til sivilt samfunn i Sentral-Europa. I perioden 2014–2021 skal ti prosent av ordningen gå til frivillige organisasjoner.

Styrking av sivilsamfunnet er en viktig satsing i regjeringens langsiktige engasjement i det østlige Europa. I Russland er dette arbeidet blitt særlig utfordrende, mye på grunn av loven om fremmede agenter. Regjeringen opprettholder like fullt sitt engasjement blant annet gjennom støtte til samarbeidet mellom russiske og norske organisasjoner og jevnlig kontakt med menneskerettighetsforkjempere og frivillige organisasjoner.

6.3 Økonomisk styrke

Forpliktende samarbeid basert på felles spilleregler er ikke bare en forutsetning for en positiv økonomisk utvikling. Det bidrar også til å redusere konfliktnivået mellom europeiske land.

Gjennom EØS-avtalen er Norge en del av det europeiske samarbeidet. Avtalen knytter oss til felles, fredelig problemløsing i Europa, bidrar til vekst og velferd i Norge og styrker vår økonomiske evne til å investere i sikkerhet.

Nær 80 prosent av norsk eksport går til EU. Takket være EØS-avtalen er norske bedrifter sikret like konkurransevilkår på det europeiske markedet. Avtalen bidrar også til å styrke samarbeidet med andre europeiske land om felles, grenseoverskridende utfordringer knyttet til blant annet klima og miljø, forskning og utdanning, helse- og forbrukerspørsmål og sivil beredskap. Regjeringen mener derfor det er i vår nasjonale interesse å hegne om EØS-avtalen.

Regjeringen vil bidra til at EØS-avtalen fungerer godt. Vi skal gjennomføre felles regler på en korrekt måte og i tide, og fremme norske interesser ved å medvirke i utformingen av felles regler. Gjennom EØS-midlene skal vi bidra til sosial og økonomisk utjevning. Omstilling til mer kunnskapsbaserte, grønne og digitale samfunn er en hovedprioritering for regjeringens europapolitikk i årene som kommer og for det norske formannskapet i det nordiske samarbeidet i 2017.5

Storbritannias beslutning om å tre ut av EU innebærer sannsynligvis at det indre marked mister sin nest største økonomi. Det er viktig for regjeringen å videreføre Norges gode politiske og økonomiske forbindelser med Storbritannia. Regjeringens ambisjon er et tett handelspolitisk samarbeid med Storbritannia også etter utmeldingen av EU.

7 Sikkerhet i nord

Stabilitet, internasjonalt samarbeid, respekt for havretten og godt naboskap fremmer sikkerhet i nord.

Norge har i mange år ført en aktiv nordområdepolitikk og engasjementspolitikk overfor Russland. Vi har søkt kontakt, etablert samarbeid og bygd tillit basert på gjensidige interesser. Selv om forholdet til Russland er endret etter 2014, legger regjeringen vekt på å videreføre samarbeidet i nord på de fleste områder. Det gjelder både det institusjonelle samarbeidet og det uformelle folk-til-folk-samarbeidet.

I tillegg til at samarbeidet i seg er verdifullt, har det også en viktig sikkerhetspolitisk funksjon. Mennesker og institusjoner på begge sider av grensen møtes og knytter bånd. Det bygges forståelse og tillit, både lokalt og mellom hovedstedene.

Hoveddelen av det militære samarbeidet er suspendert. Likevel ønsker Norge gjennom åpenhet om militær aktivitet å redusere risikoen for misforståelser og farlige episoder. Norge har vist større åpenhet rundt NATO-øvelser og andre øvelser enn det våre internasjonale forpliktelser krever.

For å ivareta sikkerheten i nordområdene, har regjeringen opprettholdt den direkte linjen mellom norsk og russisk forsvar, samvirket innenfor kyst- og grensevakt, samarbeidet om søk og redning og mekanismene i Incidents at Sea-avtalen. Norsk og russisk kystvakt arbeider godt sammen om blant annet fiskeriforvaltning og søk og redning til havs.

NATO er viktig for stabiliteten i nord. Alliansen gir faste og forutsigbare rammer og en trygghet Norge ikke kunne oppnå alene. I de tunge sikkerhetspolitiske spørsmålene står vi sterkere og tryggere som en del av NATO og som en del av det europeiske verdi- og interessefellesskapet.

Folkeretten gir klare kjøreregler og mekanismer for å håndtere uenigheter på en fredelig måte. Etterlevelse av havretten har stor betydning for norske interesser i nord.

Et sterkt norsk forsvar og alliert øvingsaktivitet. Selv om nordområdene er preget av stabilitet og samarbeid, er det viktig at NATO alltid er oppdatert om forholdene i nord og forberedt på at utviklingen kan gå en annen vei. NATO-traktaten legger til grunn at alle allierte evner å forsvare eget territorium.

Forsvaret skal kunne utføre daglige nasjonale oppgaver, bidra til troverdig avskrekking og til å opprettholde Norges rolle og kompetanse i nordområdene. Samtidig må Norge ha tette forbindelser til sentrale allierte. Alliert tilstedeværelse i nord bidrar til NATOs troverdighet, og forsvarsplanene må øves med jevne mellomrom. Langtidsplanen for forsvarssektoren styrker fundamentet for mottak av alliert støtte.6 Gjennom øvelser får vi og andre allierte verdifull praktisk erfaring. Gitt våre store havområder vil regjeringen arbeide for at NATO styrker alliansens maritime ressurser.

Situasjonsforståelse og kunnskap. Norge er NATO i nord. Med det følger et ansvar. Norge har bevart solid kunnskap om utviklingen i nord gjennom skiftende tider. Regjeringen vil sørge for at Norge følger utviklingen i regionen og holder allierte informert og oppdatert.

Basepolitikken. Siden Norges inntreden i NATO har det vært norsk politikk ikke å ha permanente baser for fremmede lands stridskrefter på norsk jord så lenge Norge ikke er angrepet eller utsatt for trusler om angrep. Samtidig har ikke basepolitikken vært til hinder for regelmessig alliert tilstedeværelse på norsk territorium. Det omfatter blant annet lagring av alliert forsvarsmateriell, periodisk øving og annen tilstedeværelse. Regjeringen vil videreføre denne politikken.

Kjernevåpen- og anløpspolitikken. Som NATO-medlem er Norge en del av alliansens kjernevåpenpolitikk. Norge har samtidig vært klar på at kjernevåpen ikke skal stasjoneres på norsk jord i fredstid. Denne politikken har vært konfliktdempende og bidratt til avspenning. I tillegg har Norge forutsatt at fremmede militære fartøy som anløper norsk havn ikke har kjernevåpen ombord. Regjeringen vil videreføre kjernevåpen- og anløpspolitikken.

Svalbardpolitikken. I tråd med melding til Stortinget om Svalbard viderefører regjeringen de overordnede målene i norsk svalbardpolitikk.7 Disse har ligget fast over tid og er trygt forankret i nasjonale interesser. En langsiktig og konsekvent svalbardpolitikk bidrar til stabilitet og forutsigbarhet i nord.

Nordområdesatsingen fremmer norske interesser i nord. Regjeringen har økt de årlige bevilgningene til nordområdetiltak for å sikre langsiktige investeringer i kunnskap, næring, infrastruktur og beredskap. Regjeringen vil videreføre et høyt investeringsnivå i årene som kommer. Nye innsatsområder er styrking av grensevakten og økte bevilgninger til flere forskningsprogram. I løpet av våren 2017 vil regjeringen legge frem en ny nordområdestrategi.

Regionale organisasjoner. Gode samarbeidsstrukturer preget av tillit og åpenhet reduserer potensialet for konflikter. Arktisk råd samler alle de arktiske statene på regjeringsnivå og er den mest sentrale arenaen for mellomstatlig samarbeid i regionen. Regjeringen vil støtte opp om rådets sentrale rolle.

Norge vil bidra til at det gode samarbeidet mellom kyststatene til Polhavet (USA, Canada, Danmark, Russland og Norge) videreføres og utvikles.

Barentssamarbeidet mellom Norge, Sverige, Finland og Russland bidrar, i likhet med det norsk-russiske samarbeidet i nord, til tillit mellom naboene i Barentsregionen. Samarbeidet er bygd opp av en rekke arbeidsgrupper der representanter fra regionale og nasjonale myndigheter møtes for å løse felles utfordringer, eksempelvis innen helse, beredskap og søk og redning. Regjeringen vil videreføre et sterkt engasjement i Barentssamarbeidet.

8 Sterkt transatlantisk samarbeid

Norges sikkerhet er avhengig av et sterkt transatlantisk samarbeid og den amerikanske sikkerhetsgarantien. For å bevare samarbeidet, men også for bedre å kunne håndtere utfordringene vi står overfor, må Europa ta større sikkerhetsansvar.

Blant NATOs medlemsland varierer evnen og viljen til å bære et slikt ansvar og til å videreutvikle NATO. Det gir næring til fordypet samarbeid i mindre grupper. Et mindre ensartet euroatlantisk område krever også forsterket innsats for å bevare politisk samhold, solidaritet og fellesløsninger i alliansen.

Regjeringen vil bidra til et sterkt og omstillingsdyktig NATO, pleie et nært bilateralt forhold til USA og fordype politisk og militært samarbeid med utvalgte allierte.

8.1 Et handlekraftig NATO

NATO er den eneste organisasjonen i Europa med reelle kollektive forsvarsforpliktelser og forsvarsevne. For å bevare NATO sterkt og samlet er det avgjørende at alliansen kan takle medlemmenes sikkerhetsutfordringer på en troverdig måte gjennom avskrekking og forsvar. Det krever militær kapasitet, politisk vilje og evne til å omstille alliansen i takt med endringer i trusselbildet. Regjeringen vil arbeide for å styrke NATO som militær allianse og som forum for sikkerhetspolitisk dialog og bidra til nødvendig omstilling av alliansen.

Politisk fellesskap. Regjeringen vil utvikle det politiske fellesskapet mellom allierte for å bevare NATOs handlekraft og samhold. Norge skal bidra ved å styrke felles situasjonsforståelse gjennom utveksling av etterretning, regelmessig politisk dialog og en tettere kobling mellom NATO og nasjonale hovedkvarter. Norge vil også ta initiativ til regelmessige konsultasjoner mellom NATO og sentrale partnerland.

Kjerneoppgaver. Norge skal bidra til at NATO skal kunne utføre alle tre kjerneoppgaver: kollektivt forsvar, krisehåndtering og sikkerhet gjennom samarbeid med andre land og organisasjoner. De raske endringene i trusselbildet understreker behovet for å ivareta alle tre. Regjeringen vil medvirke til dette ved å bidra mer til alliansens kollektive forsvar, fortsatt delta med styrker i NATOs operasjoner, videreføre norsk engasjement for sikkerhetssektorreform og kapasitetsbygging i NATOs partnerland og utvikle samarbeidet mellom NATO og EU.

Forsvarsevne. Norge skal bidra til å styrke NATOs forsvarsevne. Gjennom langtidsplanen for forsvarssektoren har regjeringen lagt opp til et forsvarspolitisk løft som også vil komme alliansen til gode. Regjeringen vil følge opp vedtaket fra NATOs toppmøte i Wales i 2014 om gradvis å øke forsvarsbudsjettet opp mot toprosentmålet i løpet av ett tiår. Regjeringen vil derfor fortsette å øke forsvarsbudsjettet, fortsette å bruke mer enn 20 prosent av budsjettet på investeringer og prioritere militære kapasiteter som bidrar til hele NATOs forsvarsevne.

Operasjoner. Regjeringen vil prioritere militære styrkebidrag gjennom NATO eller i samarbeid med våre nære allierte. NATO er rammeverket som gir størst sikkerhet for våre styrker og best politisk kontroll med innsatsen. Regelmessig operativt samarbeid fremmer også alliert samhold og forsvarsevne.

Partnerskap. Norge skal bidra til fortsatt tett samarbeid mellom NATO og alliansens partnere. Regjeringen vil prioritere partnerskap som styrker alliansens sikkerhet. Vi vil fortsette å støtte utviklingen av et tettere alliert samarbeid med Sverige og Finland.

Regjeringen vil videreføre NATOs praktiske støtte for å sette partnerland i stand til å delta i operasjoner samt opprettholde politisk dialog for å sikre felles situasjonsforståelse. Vi vil arbeide for at en større andel av NATOs støtte til partnerprogram skal gå til stabilisering og forebygging i NATOs nærområder.

Regjeringen vil støtte initiativ for å styrke samarbeidet mellom NATO og andre sentrale aktører som er involvert i krisehåndtering, som FN, EU, og AU. NATOs globale partnerskap er også viktige. Partnerskap med land i Asia gir NATO bedre situasjonsforståelse og øker evnen til samarbeid om felles sikkerhetsutfordringer.

Omstilling. Regjeringen støtter en videreutvikling av NATOs rolle og ansvar. NATO kan ikke og skal ikke erstatte andre sikkerhetspolitiske aktører, som FN, EU, OSSE eller AU. For å holde alliansen sterk og samlet er det likevel viktig at NATO kan møte medlemslandenes sikkerhetsutfordringer på en troverdig måte. Regjeringen vil støtte en videreutvikling av NATOs tre kjerneoppgaver og kommandostruktur i takt med endringer i trusselbildet, inkludert innen digital sikkerhet og terrorbekjempelse.

Finansiering. Regjeringen vil bidra til at NATO har tilstrekkelige økonomiske ressurser til å løse sine oppgaver. Fellesløsninger i alliansen er kostnadseffektive og et uttrykk for solidaritet. Regjeringen vil arbeide for flere fellesfinansierte aktiviteter i NATO og effektiv ressursbruk.

8.2 Amerikansk og europeisk samarbeid

Den amerikanske sikkerhetsgarantien er fundamentet for europeiske alliertes sikkerhet. Det transatlantiske verdi- og interessefellesskap ligger til grunn for viljen til å investere i hverandres sikkerhet og evnen til å opptre samlet i kriser. I en tid hvor både USAs og flere europeiske lands politikk er i endring, må vi søke å hegne om grunnleggende verdier og bevare samarbeidet på områder hvor vi har felles interesser.

Amerikanske krav om at europeiske allierte må ta større sikkerhetsansvar, har tiltatt i styrke. Økt europeisk ansvar erstatter ikke USAs sikkerhetsgaranti, men det kan styrke samholdet, evnen til å operere sammen og vår felles sikkerhet. Europeiske allierte må øke sine forsvarsinvesteringer og bære en større del av de samlede forsvarsutgiftene, både med tanke på behovene i Europa og det transatlantiske forholdet.

Politisk kontakt. Regjeringen vil videreføre Norges tette forhold til USA og søke samarbeid på områder av felles interesse. Vi vil arbeide for å opprettholde NATO som den foretrukne plattform for sikkerhetspolitisk dialog mellom Europa og USA om hele bredden av sikkerhetsutfordringer. For å sikre best mulig gjennomslag for våre verdier og interesser vil regjeringen utarbeide en egen strategi for vårt langsiktige forhold til USA.

Transatlantisk samhandel. Nedbygging av handelshindre har bidratt til et nært økonomisk samarbeid mellom Europa og USA. Utsiktene til en handels- og investeringsavtale er i dag små. Regjeringen vil likevel fortsette å fremholde betydningen av frihandel for europeisk og amerikansk økonomisk utvikling og sikkerthet.

Europeisk forsvarsevne. Regjeringen vil arbeide for at europeiske land bidrar mer til å styrke alliert forsvarsevne. Norge skal nå de ambisiøse målene i langtidsplanen for forsvarssektoren og bruke forsvarsplanprosessen i NATO til å arbeide for et tilsvarende engasjement fra europeiske allierte. Endelig vil regjeringen videreføre Norges deltakelse i flernasjonalt samarbeid og sørge for at norske styrker jevnlig deltar i NATOs innsatsstyrker, i alliansens fremskutte nærvær i Baltikum og i alliert opplæring og øvelser.

Styrkebidrag. Regjeringen vil arbeide for at europeiske land skal forbli viktige bidragsytere til allierte operasjoner. I en tid da flere land har kuttet i landstyrkene, er det nødvendig at Norge og øvrige europeiske allierte bevarer evnen til å delta i felles operasjoner. Regjeringen ønsker også at NATO skal fortsette å legge til rette for at partnerland kan delta i internasjonal krisehåndtering.

Samarbeidet med EU. For å kunne takle sammensatte kriser på en god måte, er det viktig at Europa og USA har en felles forståelse av trusselbildet. Et godt og utfyllende samarbeid mellom NATO og EU bidrar til dette. Regjeringen vil støtte ordninger for bedre informasjonsutveksling, tettere politisk dialog og bedre koordinering av opplæring og øvelser.

Nordisk samarbeid. Et tett nordisk og nordisk-baltisk sikkerhetssamarbeid styrker Europas samlede bidrag til fred og sikkerhet. De nordiske landene har gode erfaringer med å operere sammen i internasjonale operasjoner og innenfor sikkerhetssektorreform. Et nært forhold til Sverige og Finland vil være viktig i håndteringen av en eventuell sikkerhetspolitisk krise i våre nærområder.

Regjeringen vil videreføre den tette dialogen med nordiske og baltiske land om utviklingen i nærområdene og videreutvikle det nordiske forsvarssamarbeidet på områder som gir forsvars- og sikkerhetspolitisk merverdi. De nordiske og baltiske land har ulike tilknytningsformer til NATO og EU. Samarbeidet i Norden og Baltikum er derfor også en god arena for å arbeide frem initiativ som kan styrke sikkerhetssamarbeidet mellom de to institusjonene.

Stabilisering. Regjeringen vil bidra til økt europeisk stabiliseringsinnsats i sør gjennom et bredt spekter av virkemidler, fra militære tiltak til konfliktløsning og -forebygging. Solid europeisk stabiliseringsinnsats styrker transatlantisk sikkerhet, ettersom ustabiliteten sør for Europa har skapt arnesteder for internasjonal terrorisme som også truer USA.

8.3 Samarbeid med utvalgte allierte

Vår sikkerhet bygges best innenfor et sterkt NATO. Regjeringen vil prioritere samarbeid med utvalgte allierte som kan forsterke Norge i sikkerhetspolitisk krise og væpnet konflikt. I senere år har vi blant annet pleiet et tettere samarbeid med enkelte allierte om utvikling og anskaffelse av forsvarsmateriell. Å gjøre dette til en strategisk satsing, innebærer at man ikke bare bevisst videreutvikler praktisk samarbeid, men også styrker utenriks- og sikkerhetspolitisk dialog med disse landene.

Forsvarssamarbeid. Regjeringen vil videreutvikle et spesielt tett militært forhold til følgende sentrale allierte: Frankrike, Nederland, Storbritannia, Tyskland, og USA. Norge har i senere år utviklet et stadig tettere samarbeid med disse landene innen politikkutvikling, felles styrkeoppbygging, utvikling og anskaffelser, og opplæring og øvelser. Dette bedrer forsvarsevnen og gir lavere kostnader enn om landene skulle løst oppgavene hver for seg. Samarbeidet styrker også vårt politiske forhold til sentrale allierte. Norge vil fortsette å fordype vårt forhold til denne gruppen land og ta initiativ til samarbeid som gir gjensidig utbytte og merverdi for NATO.

Regjeringen vil legge vekt på at eventuelle kapasiteter som utvikles, direkte skal understøtte alliansens behov og at samarbeidet må forbli åpent for andre allierte som ønsker å delta.

Utenriks- og sikkerhetspolitisk dialog. Regjeringen vil styrke utenriks- og sikkerhetspolitisk dialog med allierte som vi har et fordypet forsvarssamarbeid med. Tettere politisk kontakt er avgjørende for å sikre felles situasjonsforståelse og handlekraft i en eventuell krise. Mange av dagens sikkerhetsutfordringer krever også sivile verktøy. Derfor er det viktig at vi med våre nærmeste allierte jevnlig har samtaler om hele bredden i sikkerhetspolitikken. Norge vil derfor trappe opp utenriks- og sikkerhetspolitiske konsultasjoner med Frankrike, Nederland, Storbritannia, Tyskland og USA. Regjeringen vil sørge for at vårt uteapparat i de berørte landene og ved NATO-hovedkvarteret er dimensjonert for oppgaven.

9 Nedrustning og ikke-spredning

Kombinasjonen av troverdig avskrekking og vilje til nedrustning og rustningskontroll er en lang linje i norsk og alliert politikk. Det øker vår kollektive sikkerhet og oppnås både ved å styrke forsvarsevnen og ved gjensidige kutt og kontroll med enkelte kategorier våpen.

Etter den kalde krigen har den tidligere øst- og vestblokken gjennomført store kutt i både strategiske og konvensjonelle styrker. USA og Russland har gjort dype kutt i sine kjernevåpenarsenaler gjennom flere bilaterale avtaler. Mengden konvensjonelle styrker i Europa er i dag vesentlig lavere enn før 1989.

Også arbeidet for å unngå at masseødeleggelsesvåpen kommer uvedkommende i hende står sentralt i sikkerhetspolitikken. Spredningen av slike våpen både til nye stater og ikke-statlige aktører er en fare. Økt tilgjengelighet til avansert teknologi gjør ikke-spredningsarbeidet mer utfordrende. Motsetninger mellom stormaktene hindrer i enkelte tilfeller enighet om effektive mottiltak.

9.1 Masseødeleggelsesvåpen

Et enstemmig Storting vedtok 26. april 2016 at Norge skal arbeide aktivt for en verden fri for kjernevåpen og bidra til å oppfylle forpliktelsene i ikke-spredningsavtalen (NPT).8 Regjeringen skal innta en pådriverrolle med sikte på en balansert, gjensidig, irreversibel og verifiserbar avskaffelse av kjernevåpen. På dette grunnlaget skal regjeringen arbeide langsiktig for et rettslig bindende rammeverk.

Visjonen om en verden uten kjernevåpen er et uttrykt mål for NATO. Samtidig slår alliansen fast at den vil ha kjernevåpen så lenge slike våpen finnes. Atomnedrustning må være balansert og gjensidig. Norge skal arbeide langsiktig for å sikre nedrustning i tråd med vedtaket i Stortinget og våre NATO-forpliktelser. NPT har i snart 40 år utgjort en hjørnesten for global sikkerhet og inneholder klare nedrustningsforpliktelser som må respekteres.

Balansert nedrustning. Effektive og juridisk bindende avtaler er nødvendig for ytterligere nedrustning. Regjeringen vil bidra til å bevare og styrke eksisterende rammeverk, sikre ratifikasjon av prøvestansavtalen og fremgang i forhandlingene om en avtale for å hindre produksjon av spaltbart materiale. Det finnes i dag avtaler for strategiske kjernevåpen og mellomdistanseraketter, men ingen for taktiske kjernevåpen. Initiativ for økt åpenhet rundt taktiske kjernevåpen vil være et skritt på veien mot en avtale som regulerer denne kategorien våpen.

Verifiserbar nedrustning er en forutsetning for at inngåtte avtaler skal omsettes i praksis. Partene og omverdenen må ha tillit til at kjernevåpen som skal destrueres, faktisk blir destruert. Samtidig må ikke sensitiv høygradert teknologi komme på avveie. Norge har i mange år arbeidet med Storbritannia for å utvikle systemer for verifikasjon, for å berede grunnen for nye kutt i kjernevåpenarsenalene. Samarbeidet er utvidet til også å inkludere USA og Sverige. Regjeringen vil videreføre dette arbeidet. I oktober 2016 fremmet Norge en resolusjon i FN og sikret med den bred støtte til verifikasjonsarbeidet.

Bistand til å gjennomføre avtaler. Norge har god erfaring med å bidra til den praktiske gjennomføringen av nedrustningsavtaler. Vi har for eksempel, som del av atomavtalen med Iran, bidratt med finansiering og eksperter til å transportere ut anriket uran fra Iran og erstatte, dette med naturlig uran for bruk i landets sivile atomprogram. Norge har også bidratt til uttransporteringen av kjemiske stridsmidler fra Syria. Regjeringen vil bygge videre på disse erfaringene og styrke Norges evne til å bidra i lignende situasjoner i fremtiden.

Regjeringen vil videreføre norsk støtte til kjemivåpenkonvensjonen og biologivåpenkonvensjonen.

Sikring av atomanlegg og atomavfall. Gjennom prosessen med Nuclear Security Summit har Norge bidratt til praktiske sikkerhetstiltak på en rekke felt. Regjeringen vil videreføre og sluttføre programmene for atomopprydding i Russland og Ukraina. Regjeringen vil også bidra til at Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har tilstrekkelige budsjetter og vil videreføre norsk støtte til IAEAs fond for kjernefysisk sikkerhet.

9.2 Konvensjonelle styrker

Konvensjonell rustningskontroll i Europa er under press. Russland har ensidig suspendert avtalen om konvensjonelle styrker i Europa (CFE-avtalen). Avtalen om det åpne luftrom og Wien-dokumentet bidrar til kunnskap og tillit og er viktige i dagens spente situasjon.

Uten russisk deltakelse gir konvensjonell rustningskontroll i Europa liten mening. Prinsippene om gjensidighet og verifiserbarhet fra den kjernefysiske nedrustningen ligger også til grunn for konvensjonell rustningskontroll og nedrustning. I en tid preget av motsetninger mellom NATO og Russland er forhandlingsklimaet dårlig og handlingsrommet lite. Likevel fant noen av de større gjennombruddene i nedrustningsarbeidet sted da den kalde krigen var på sitt kjøligste. Alliert samhold i disse spørsmålene er en forutsetning for å lykkes.

Nytt rustningskontrollregime. Regjeringen vil bidra i arbeidet frem mot et nytt regime for konvensjonell rustningskontroll i Europa. Vi ønsker en åpen og inkluderende prosess, fortrinnsvis gjennom OSSE. Vi må ta høyde for den militære utviklingen siden CFE-avtalen ble fremforhandlet og vurdere å inkludere nye våpensystemer i en fremtidig konvensjonell rustningskontrollavtale.

OSSE-formannskap. OSSE er den sentrale arena for forhandlinger om konvensjonell nedrustning og rustningskontroll i Europa. Mye av den sikkerhetspolitiske dialogen mellom NATO-landene og Russland foregår i OSSE. Organisasjonen gjør også viktig arbeid for demokratiutvikling i Europa, Kaukasus og Sentral-Asia. OSSE spiller dessuten en sentral rolle i Ukraina.

Norge hadde formannskapet i OSSE i 1999. Regjeringen vil arbeide for et nytt norsk formannskap i 2020. En sentral målsetting for et norsk formannskap vil være å bidra til tillitsbygging, åpenhet og avspenning.

10 Stabilitet i Europas nærområder

Sårbare stater og stater som bryter sammen, hindrer utvikling og svekker regional og internasjonal sikkerhet. Stabiliserings- og utviklingsinnsats i disse landene er god sikkerhetspolitikk.

FNs tusenårsmål var ambisiøse. Likefullt ble målet om å halvere andelen mennesker som lever i ekstrem fattigdom innfridd. I dag lever en økende andel av de ekstremt fattige i sårbare land. For å nå det nye overordnete bærekraftsmålet om å utrydde fattigdom må oppmerksomheten rettes mot disse landene. Dette er en hovedgrunn til at FN klart oppfordrer det internasjonale samfunnet til å prioritere innsatsen nettopp her.

Stabilisering av sårbare stater skjer ikke på bekostning av, men som en forutsetning for fattigdomsbekjempelse. Konflikt hindrer utvikling. Inkluderende vekst, hvor også kvinners økonomiske potensial utnyttes bedre, løfter mennesker ut av fattigdom og demper spredning av ustabilitet. Innsatsen bidrar også positivt til utviklingen i mer stabile utviklingsland og skal motvirke nye kriser.

Å øke norsk innsats i sårbare stater og konfliktområder innebærer risiko. Sikkerhetssituasjonen er vanskelig. Det øker faren for egne medarbeidere og samarbeidspartnere. I de samme statene er økonomiske misligheter og korrupsjon ofte utbredt. Samtidig er det viktig ikke å glemme at mulighetene er store. Vi kan få gjort langt mer gjennom forebygging enn gjenoppbygging. Det må her vises noe mer økonomisk risikovilje og fleksibilitet i den langsiktige bistanden.

For å oppnå størst mulig effekt av Norges innsats i land i Europas nærområder, skal tiltakene så langt som mulig koordineres med FN og EU. Regjeringen vil også styrke samarbeidet med NATO, AU og enkeltland. Stabiliseringsarbeidet vil kreve tett samarbeid og koordinering mellom Utenriksdepartementet og andre relevante fagdepartement.

I all vår innsats for fred, stabilisering og sikkerhet skal respekt for menneskerettighetene stå sentralt. Det legges særlig vekt på kvinners og barns behov og rettigheter.

10.1 Strategi for sårbare stater og regioner

Regjeringen utarbeider en strategi for sårbare stater og regioner hvor ulike virkemidler for stabilisering ses i sammenheng. Utviklingsbistand, næringsutvikling, freds- og forsoningsdiplomati, ulike former for kapasitetsbygging og militære bidrag er alle mulige komponenter. Hvilken kombinasjon av virkemidler som skal benyttes, vil variere fra situasjon til situasjon.

Stabilisering er en helhetlig prosess for å bygge gjensidig tillit mellom myndigheter og befolkning, og legge til rette for bedret styresett og langsiktig utvikling.

Stabiliseringsinnsatsen favner bredt. Den brukes som regel som et politisk virkemiddel for å støtte opp om lokale samfunnsstrukturer. Stabiliseringsinnsatsen er ment å legge grunnlaget for mer langsiktig utviklingsinnsats og fredsbygging.

Geografisk vil regjeringen rette stabiliseringsinnsatsen mot land i beltet fra Mali i vest til Afghanistan i øst. Utviklingen i disse landene får stadig større betydning for Europa.

Erfaring fra tidligere stabiliseringsinnsats må ligge til grunn. Lærdommene som kom frem i Afghanistan-rapporten, er viktige.9 Det tunge norske sivile og militære bidraget i Afghanistan har vist at vi må ha realistiske forventinger til hva som kan oppnås. Ulike tiltak må ses i sammenheng slik at de ikke motvirker hverandre.

Norge vil bidra med innsats i sårbare stater innenfor følgende seks områder:

Humanitær innsats. Mer langvarige og sammensatte kriser krever større innsats fra det internasjonale samfunn. Gapet mellom behov og tilførte midler øker. Regjeringen har økt bevilgningene til humanitær bistand betydelig i lys av senere års kriser og vil fortsette å prioritere nødhjelp og annen humanitær innsats.

For å få tilgang til å hjelpe sivilbefolkningen som rammes i dagens væpnede konflikter er det viktigere enn noen gang å være nøytral, upartisk og målrettet mot de mest sårbare, uavhengig av hvor de kommer fra og hvor de er. Disse prinsippene legger Norge til grunn for all humanitær bistand.

Konfliktforebygging og freds- og forsoningsdiplomati. Konflikter krever politiske løsninger. Norske ressurser og erfaring med freds- og forsoningsdiplomati setter oss i stand til å bidra. Tidlig innsats kan spare oss for store økonomiske og humanitære kostnader. Langsiktighet, gode nettverk, inkludering av alle berørte parter og vilje til å bruke bistandsmidler for å støtte opp om fredsprosesser er blant Norges fortrinn. Kvinners deltakelse i fredsprosesser sikrer troverdighet og eierskap.

Norge vil bidra til å styrke FNs og AUs evne til å oppdage potensielle konflikter tidlig og raskt iverksette forebyggende tiltak. Regjeringen vil også bidra til å støtte opp om etablerte lokale konfliktløsningsmekanismer. For å styrke vårt strategiske partnerskap og samarbeid med AU vil regjeringen utnevne en egen ambassadør til organisasjonen. Regjeringen vil tilføre norsk freds- og forsoningsdiplomati mer ressurser.

Sikkerhet. I tilfeller hvor det er nødvendig å bruke militærmakt for å skape stabilitet, må den ses i sammenheng med andre virkemidler. Innsatsen må bygge på realistiske planer om etterfølgende stabilisering og gjenoppbygging. Norge vil bidra til å reformere FNs fredsbevarende innsats og styrke AUs kompetanse til å drive fredsoperasjoner.

Sårbare stater må støttes slik at de bedre klarer å håndtere sikkerhetstrusler som voldelig ekstremisme og organisert kriminalitet. Regjeringens tiltak på dette området er utdypet i meldingen til Stortinget om globale sikkerhetsutfordringer.10

I all vår innsats for fred og sikkerhet skal seksualisert vold forebygges og bekjempes, og vi skal arbeide for bedre rettsvern for dem som utsettes for overgrep.

Menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsfremme. Som det fremgår av regjeringens melding om menneskerettigheter er godt styresett, respekt for menneskerettighetene og rettstatens prinsipper forutsetninger for stabilitet over tid.11 I mange land bidrar undertrykking, krig og konflikt til at stater blir sårbare og lovløse. Staters voldsmonopol utfordres, og statene klarer ikke å oppfylle pliktene de har overfor egne borgere. For å kunne overholde folkeretten, etterleve lover og regler på eget territorium og oppfylle forpliktelser overfor egne borgere, må staten fungere som stat.

Kapasitetsbygging i justis- og sikkerhetssektoren er avgjørende for at landene selv skal kunne ta tak i stabilitetsutfordringer. Norsk innsats må bidra til å bygge solide rettsstater og utvikle mer inkluderende og åpne samfunn hvor strukturell diskriminering og korrupsjon bekjempes. Opplæring og styrking av statlige institusjoner og støtte til sivilt samfunn er sentrale virkemidler i dette arbeidet. En velfungerende rettsstat er også grunnleggende for et effektivt skattesystem og for å bekjempe ulovlig kapitalflukt og korrupsjon.

Inkluderende vekst og grunnleggende sosiale tjenester. I regjeringens melding om næringsutvikling fremgår det at verdiskaping i privat sektor er selve motoren i økonomien. Inkluderende økonomisk vekst og jobbskaping reduserer fattigdom.12 Helse og utdanning er grunnleggende tjenester som bidrar til et samfunns evne til verdiskaping. Norge prioriterer særlig tiltak innen helse og utdanning. I tillegg vil vi hjelpe sårbare stater å skape forutsigbare rammebetingelser for næringslivet.

Flukt og migrasjon. Rask tilstrømning av store folkemengder er særlig krevende for svake og sårbare stater. I verste fall kan det føre til spredning av konflikt og humanitære kriser. Derfor må det internasjonale samfunn styrke sårbare mottaker- og transittlands evne til å håndtere massemigrasjon. Et bedre samspill mellom utviklingsbistand og humanitær bistand til flyktninger og migranter kan bidra til at flukt og migrasjon håndteres på en mer bærekraftig måte i nærområdene.

Norge skal bidra til at flyktninger og internt fordrevne får dekket grunnleggende behov. Dette inkluderer skolegang for barn, rett til beskyttelse og mulighet for arbeid. Vi vil også støtte internasjonal innsats for å styrke grensekontroll, mottaksapparat og utlendingsforvaltning i sårbare stater.

10.2 Bistand til sårbare stater

Bistanden til sårbare stater er en del av den større stabiliseringsinnsatsen. Målet er å bringe stater ut av konflikt, hindre stater fra å bryte sammen og redusere sårbarhet. Det er uansett et humanitært imperativ å hjelpe mennesker i nød. Samtidig legger humanitær bistand sammen med utviklingsbistand grunnlaget for en mer positiv sosial og økonomisk utvikling. Det er også i vår egeninteresse. En fredeligere og mer rettferdig utvikling i utsatte land er viktig for å bekjempe voldelig ekstremisme.

Det er en klar sammenheng mellom sikkerhet og utvikling. Giverland har i økende grad tatt konsekvensen av det og ser nå bistandspolitikken mer i sammenheng med sikkerhetspolitikken. Med meldingen til Stortinget om globale sikkerhetsutfordringer styrket regjeringen bistandspolitikken på områder av sikkerhetspolitisk betydning.13 Utviklingen i sårbare stater viser at vi må gjøre mer. Fra norsk side må vi utnytte fleksibiliteten i forvaltningen av vår bistand. Vi må bidra der vi mener vi oppnår størst effekt, og med de samarbeidspartnerne vi mener er mest effektive.

Som følge av de alvorlige konfliktene i deler av Midtøsten og Nord-Afrika vil regjeringen øke Norges bistand til berørte land. Enkelte huser et stort antall flyktninger og har problemer med å tilby grunnleggende tjenester som utdanning og mulighet for arbeid. Andre sliter med sikkerhetssituasjonen. Regjeringen vil øke bistanden betydelig til Tunisia, Jordan, Libanon og Sahel. Den humanitære bistanden vil være en del av denne satsingen der de humanitære behovene er store.

Regjeringen vil også arbeide for å mobilisere det internasjonale giversamfunnet slik at de enorme behovene i sårbare stater i større grad møtes. Det er behov for et felles internasjonalt løft.

Lokal og regional kunnskap og tilstedeværelse er avgjørende for å oppnå gode resultater i bistands- og stabiliseringsarbeidet. Regjeringen har derfor besluttet å opprette to nye ambassader, i Bamako, Mali og Tunis, Tunisia.

10.3 FNs fredsbevarende innsats

FN har en unik rolle som forebygger, megler og som leder av fredsoperasjoner. Antall personer i FN-tjeneste er på et historisk høyt nivå. Samtidig krever operasjonene mer spesialisert personell, opplæring og utstyr for å håndtere stadig mer sammensatte kriser. Dette vil fortsatt kreve en styrking av FNs kapasitet, først og fremst til å forebygge, men også til å håndtere konflikt og til å legge til rette for varig fred. Varig fred forutsetter i tillegg at partene er villige til å forplikte seg. Derfor vil støtte til freds- og forsoningsprosesser være avgjørende for å lykkes med en fredsoperasjon.

Forebygging. Regjeringen vil arbeide for at en større andel av FNs ressurser settes av til forebygging. Vi vil støtte tiltak som kan styrke FNs samlede kapasitet til å forebygge og løse konflikter og videreføre vår støtte til at FNs generalsekretær bruker sin politiske tyngde for å øve innflytelse i freds- og forsoningsprosesser.

Operasjoner. Regjeringen vil støtte arbeidet med å mobilisere ressurser til FNs operasjoner og prioritere høyt kvalifisert personell fra politi og forsvar samt etterspurte nisjekapasiteter. Vi skal delta med personell som kan bidra til å bygge kapasitet i justis- og sikkerhetssektoren i vertslandet. Norge skal være en pådriver for inkludering av kvinner i fredsoperasjoner. En bredere rekrutteringsbase gir de beste kandidatene til oppdragene. Kvinners deltakelse gir dessuten bedre mulighet til dialog med både kvinner og menn, slik at sikkerheten kan ivaretas for hele befolkningen.

Omstilling. Regjeringen vil videreføre støtten til reform av FNs fredsoperasjoner. Vi vil bidra til å heve kvaliteten på den fredsoperative innsatsen gjennom faglige innspill og økonomisk bistand, som støtte til utvikling av FNs etterretningskapasitet, den nye enheten for styrkegenerering og opplæring av afrikansk personell for deltakelse i både AU- og FN-operasjoner. Vi vil også støtte tiltak som fremmer FNs samarbeid med regionale organisasjoner, først og fremst NATO og AU.

11 Internasjonal orden

Mange av dagens sikkerhetsutfordringer krever global respons. Det gjelder terrorisme, internasjonal organisert kriminalitet, piratvirksomhet og digitale trusler. Det gjelder også klimaendringer og globale helseutfordringer. De to sistnevnte forsterker ofte underliggende problemer som i neste omgang kan forårsake ustabilitet og konflikt.

Godt og effektivt internasjonalt samarbeid hviler på respekt for felles spilleregler. Folkeretten er den rettslige rammen for samkvem mellom stater. Den gir et felles regelverk for å håndtere internasjonale kriser og konflikter. Folkeretten har spilt en viktig rolle i Europas fredelige utvikling og ligger til grunn for den euroatlantiske sikkerhetsarkitekturen.

Andre forhold, slik som handel, er også viktig for fredelig utvikling. Global handel skaper økonomisk vekst og vever stater sammen. Det reduserer faren for krig. Særlig effektivt har dette vært i kombinasjon med demokratisk utvikling.

For Norge er det viktig å bidra til å opprettholde og utvikle folkeretten, skape og bevare effektive arenaer for å løse globale utfordringer, fremme global handel og stimulere til demokratisk utvikling.

11.1 Spilleregler

Å bidra til å opprettholde internasjonal rettsorden og multilaterale styringssystemer er en hovedlinje i norsk utenrikspolitikk. Stabiliteten og forutsigbarheten internasjonale spilleregler gir, tjener Norge og resten av verdenssamfunnet.

Norges åpne økonomi gjør at vi har stor nytte av et velfungerende handelsrettslig regime. FNs havrettskonvensjon har sikret Norge som kyststat tilgang til betydelige naturressurser. Samtidig har konvensjonen bidratt til stabilitet i verden fordi den balanserer ulike interesser stater har knyttet til hav.

Det er i norsk interesse at internasjonale forbindelser, konfliktløsning og håndtering av nye utfordringer baseres på folkeretten. Alternativet er at maktpolitiske virkemidler og stormaktsinteresser blir mer dominerende.

Opprettholdelse og utvikling av folkeretten. Folkeretten kan aldri tas for gitt. Det internasjonale ordskiftet har i senere år vært preget av voksende verdigap mellom enkeltstater og grupper av stater. Polarisering reduserer mulighetene til å enes om nye større internasjonale konvensjoner og overenskomster med det innhold vi ønsker.

Vi må arbeide for at verdens stater anvender og respekterer folkeretten og slutter seg til sentrale internasjonale konvensjoner. Konsolidering av folkeretten er særlig viktig i urolige tider.

Dessuten må folkeretten videreutvikles når samfunnsutviklingen skaper nye reguleringsbehov. Regjeringen vil sammen med andre stater bidra til at folkeretten er relevant for de regionale og globale utfordringer verdenssamfunnet eller en gruppe stater står overfor.

Reaksjoner på folkerettsbrudd. Norge forventer at andre stater også følger folkeretten. Vi vil sammen med andre likesinnede land reagere på alvorlige brudd på spillereglene og arbeide for at de får konsekvenser.

Det er i norsk interesse å bidra til at fremvoksende makter blir mer effektivt inkludert i de internasjonale institusjonene slik at de også aktivt deltar i reaksjoner på folkerettsbrudd.

Fremme av menneskerettigheter, rettsstat og demokrati. Regjeringen vil videreføre arbeidet med å fremme menneskerettigheter, rettstat og demokrati i tråd med meldingen til Stortinget om menneskerettigheter i utenriks- og utviklingspolitikken.14 Dette er god verdipolitikk, god sikkerhetspolitikk og bidrar til stabilitet i sårbare stater.

Demokratisk kontroll med væpnede styrker bidrar erfaringsmessig til å forebygge maktbruk i strid med folkeretten. I en tid hvor den demokratiske samfunnsmodellen mange steder er under press, er det viktig å fortsette innsatsen på dette feltet.

Regjeringen arbeider for å styrke FNs, OSSEs og Europarådets innsats for demokrati, menneskerettigheter og rettsstatsprinsipper. Mottakere av norsk bistand må vise vilje til fremgang på disse områdene. I tillegg vil regjeringen legge vekt på at norsk støtte til militær kapasitetsbygging bidrar til demokratisk kontroll med væpnede styrker.

11.2 Internasjonale institusjoner

Norge skal arbeide for et sterkt, verdiforankret internasjonalt system basert på FN-pakten, folkeretten og nettverket av institusjoner som er utviklet siden andre verdenskrig. Vi skal bidra til effektive og representative arenaer for å løse globale sikkerhetsutfordringer og selv regelmessig søke lederansvar.

For å nå målene vil regjeringen sikre at utenrikstjenesten er dimensjonert til å representere Norge på sentrale møteplasser. Vi vil videreføre økonomisk støtte til FN-systemet, de internasjonale finansinstitusjonene og øvrige nettverk av regionale og internasjonale institusjoner som bidrar til problemløsning og regelutvikling.

I lys av det økte politiske og ressursmessige presset på multilaterale institusjoner for demokrati, menneskerettigheter og rettsstatsutvikling, tar regjeringen sikte på å styrke Norges bidrag. Det er nødvendig for å beskytte og styrke de institusjoner vi over tiår møysommelig har bygget opp.

Skal internasjonale institusjoner bevare sin sentrale rolle, må fremvoksende makter inkluderes mer effektivt. Striden om beslutningsmakt i de internasjonale finansinstitusjonene demonstrerer betydningen av dette. Regjeringen vil arbeide for et inkluderende multilateralt system.

I en rekke land, også land som tradisjonelt har vært sterke støttespillere for globalt samarbeid, er krefter som nærer dyp skepsis til internasjonale institusjoner, på fremmarsj. Dette gjør det spesielt viktig å sikre at multilaterale institusjoner er så effektive som mulig. Regjeringen vil derfor legge vekt på at innsatsen i størst mulig grad konsentreres om kollektive behov som ikke kan løses effektivt nasjonalt eller regionalt.

FN står i en særstilling i arbeidet for internasjonal fred og sikkerhet, fremme av menneskerettigheter og utvikling. I en tid med betydelige maktforskyvninger er det viktig at organisasjonen, og særlig FNs sikkerhetsråd, er sterk, relevant og effektiv. Sikkerhetsrådet er FNs øverste organ for internasjonal fred, stabilitet og sikkerhet. Rådet er den eneste globale institusjonen med mandat til å autorisere bruk av væpnet makt og fatte bindende vedtak for alle FNs medlemsland.

Regjeringen vil arbeide for at Norge velges til medlem av FNs sikkerhetsråd for perioden 2021–2022. Som medlem av rådet skal vi jobbe for økt oppslutning om folkeretten og FN-paktens prinsipper. Norge har lang tradisjon for å opptre som brobygger på tvers av etablerte blokker i FN. Sikkerhetsrådets sammensetning må bli mer representativ for dagens geopolitiske og økonomiske realiteter, og det må bli større åpenhet rundt rådets beslutninger. Sammen med andre nordiske land har vi tatt til orde for å utvide av Sikkerhetsrådet med både faste og ikke-faste medlemmer.

Verdens handelsorganisasjon (WTO) er det fremste forsvarsverket mot proteksjonisme. Derfor er det viktig at WTO fortsetter å gi resultater i form av nye avtaler og videreutvikling av regimet for tvisteløsning. I tillegg må eksisterende regelverk og forpliktelser etterleves.

Regjeringen vil styrke WTO, blant annet ved å bidra til å oppdatere det internasjonale handelssystemet i tråd med utviklingen i global økonomi og bevare tvisteløsningssystemet for håndtering av handelspolitisk uenighet mellom land. Vi vil også fortsette å arbeide for flernasjonale handelsavtaler, og bilaterale frihandelsavtaler.

Andre aktører og møteplasser. Utenrikstjenesten fremmer norske interesser overfor etablerte så vel som fremvoksende maktsentra. Normaliseringen av Norges forhold til Kina er en milepæl i så måte og gir mulighet for dialog på en rekke områder av betydning for Norge. Regjeringen vil videreutvikle samarbeidet med Kina om blant annet fredsoperasjoner, Arktis, maritime spørsmål samt i konfliktområder hvor begge land forsøker å bidra til utvikling.

Regionale organisasjoner og uformelle møteplasser har fått økt betydning på flere felt. Ett eksempel er G20. Organisasjonen samler noen av de tyngste økonomiene fra hvert kontinent så vel som EU og har i dag en ledende rolle i global økonomisk styring. Norge pleier et nært forhold til toneangivende land i G20. I 2017 er vi av det tyske G20-formannskapet invitert som gjesteland. Regjeringen vil bygge videre på disse erfaringene og utrede hvordan kontakten kan styrkes med andre G20-land slik som Kina. Gjestelandsstatusen er også svært positivt for vårt tette bilaterale samarbeid med Tyskland.

Regjeringen viderefører arbeidet med å styrke kontakten med regionale organisasjoner som AU, Sammenslutningen av sørøstasiatiske stater (ASEAN) og Asia-Europe Meeting (ASEM).

11.3 Globale sikkerhetsutfordringer

Norges sikkerhet påvirkes i økende grad av globale sikkerhetsutfordringer som trusselen fra terrorisme og internasjonale kriminelle nettverk så vel som trusler i det digitale rom. Truslene kommer ofte fra ikke-statlige aktører. Men også stater tyr til slike midler.

Andre globale forhold som påvirker vår sikkerhet, er klimaendringer og helseutfordringer. Dette er ikke sikkerhetspolitiske trusler i tradisjonell forstand, men de kan forsterke effekten av andre utfordringer som har konsekvenser for fred og sikkerhet. Det gjelder blant annet omfang og hyppighet av ekstremvær, sosiale og økonomiske forskjeller, befolkningspress i byområder, tilgang på mat og drikke, kamp om naturressurser, energisikkerhet og migrasjon.

Risikoen for at slike forhold leder til ustabilitet og konflikt, er særlig stor i stater som har svak evne til krisehåndtering og langsiktig omstilling. Det er i slike sårbare stater at mye av fremtidig norsk stabiliserings- og utviklingsinnsats vil ligge.

Nøkkelen til å håndtere disse utfordringene ligger ikke først og fremst i sikkerhetspolitikken i snever forstand, men i Norges innsats på felt som humanitær bistand, utviklingssamarbeid og miljø- og klimaarbeidet. God politikk på disse områdene er ikke bare bra for klima, miljø og utvikling. Det er også god forebyggende sikkerhetspolitikk og et bidrag til positiv utvikling i sårbare stater.

Terrorisme, organisert kriminalitet og digitale trusler. Regjeringen viderefører innsatsen mot terrorisme, internasjonal organisert kriminalitet inkludert miljøkriminalitet, digitale trusler og piratvirksomhet i tråd med målene i melding til Stortinget om globale sikkerhetsutfordringer.15 Meldingen inneholder 40 tiltak for å styrke Norges evne til å møte disse globale truslene. Den legger til grunn at sikkerhet, utviklingspolitikk og utenrikspolitikk må ses i sammenheng, og legger stor vekt på å styrke kunnskap, koordinering og kapasitetsbygging. Regjeringen lanserer våren 2017 en internasjonal cyberstrategi for Norge.

Klimaendringer. Regjeringen fortsetter arbeidet for å oppfylle Norges internasjonale klimaforpliktelser. I tett samarbeid med EU og de nordiske landene skal Norge være en pådriver for å utvikle sterke regler og oppfølgning av Paris-avtalen. Norsk klimafinansiering, EØS-midler og annen støtte skal effektivt bistå andre land i å gjennomføre egne klimatiltak. Regjeringen ønsker videre å øke bevisstheten om sikkerhetspolitisk risiko knyttet til klimaendringer og vil sørge for at slik kunnskap gjøres tilgjengelig. Som et bidrag til dette vil regjeringen utrede hvilken risiko klimaendringer i andre deler av verden utgjør for Norges sikkerhet. Langsiktig støtte til stabilisering av sårbare stater og land i konflikt vil i økende grad måtte ta hensyn til effekten av klimaendring, og det er behov for tiltak som reduserer sårbarheten.

Global helse. Globale helseutfordringer, som pandemier og antibiotikaresistens, er spesielt utfordrende for sårbare stater. De kan også få direkte innvirkning på samfunnssikkerheten i Europa. Førstelinjeforsvaret mot denne typen utfordringer ligger i gode lokale helsevesen. Det internasjonale helsereglementet er et felles globalt rammeverk for å oppdage, varsle om og håndtere helsetrusler på tvers av landegrenser. Regjeringen bidrar til å styrke dette forsvaret gjennom omfattende satsing på utdanning og global helse.

12 Krisehåndtering

For at Norge skal kunne møte en alvorligere sikkerhetspolitisk situasjon, må nasjonale myndigheter være godt koordinert. Det er behov for solid kunnskap for å sikre et godt beslutningsgrunnlag for politikkutformingen, og utenrikstjenesten må stadig tilpasse sine ressurser for å sikre at norsk diplomati kan møte nye utfordringer.

Kravene til nasjonal krisehåndtering og samordning øker. Kriser kan oppstå raskt og uten forvarsel. De kan også være av en slik karakter at det er vanskelig å fastslå på et tidlig nok tidspunkt at det er en krise. Beslutninger må fattes raskt i en uoversiktlig situasjon, med et utilstrekkelig og kanskje motstridende informasjonsgrunnlag.

Vi må forvente at desinformasjon vil kunne bli brukt for å så tvil om hva som faktisk foregår, skape splid blant beslutningstakere og forsinke beslutningsprosesser.

Regjeringen vil derfor fortsette å styrke den nasjonale beredskapen til å håndtere sikkerhetspolitiske kriser. Mye er gjort for å oppdatere planverk og øve på tvers av sektorer. Viktige elementer i det videre arbeidet vil være kunnskaps- og kompetanseheving, øvelser, styrket evne til koordinering og samordning på tvers av sektorer og nivåer i krisehåndteringsapparatet.

God og effektiv håndtering av utfordringer mot samfunns-, så vel som statssikkerheten, forutsetter at samfunnets samlede ressurser brukes på best mulig måte. Regjeringen videreutvikler derfor totalforsvaret. For å heve motstandsdyktigheten til samfunnskritiske funksjoner vil regjeringen fremme et nytt lovforslag om forebyggende nasjonal sikkerhet, tilpasset dagens sikkerhetspolitiske utfordringer.16

Norges motstandskraft avhenger imidlertid ikke bare av et effektivt offentlig apparat. Samfunnets tillit til myndighetene er avgjørende. Vi må arbeide for å bevare den høye tilliten folk har til statlige institusjoner, det politiske systemet og media. Økt bevisstgjøring om Norges sikkerhetspolitiske situasjon og Forsvarets og andre etaters rolle er viktig.

Kunnskap på strategisk viktige områder er en forutsetning for å bygge et solid fundament å fatte beslutninger på. Derfor er det viktig å oppfordre til forskning på de viktigste utenriks- og sikkerhetspolitiske prioriteringene. Norge har gjennom skiftende sikkerhetspolitiske forhold bevart et sterkt forskningsmiljø på nordområdene og Russland. Regjeringen vil videreføre sentrale forskningsprogram på disse områdene. I tillegg er det behov for mer forskning på Europa. Regjeringen har gitt Forskningsrådet en viktig rolle for å samordne forskningsinnsats som dekker de langsiktige kunnskapsbehovene.

Å styrke Norges sikkerhetspolitiske stilling er en sentral oppgave for utenrikstjenesten. Uten et solid sikkerhetspolitisk fundament vil vi ikke ha handlingsrom til å fremme andre interesser. Norge trenger kompetent tilstedeværelse rundt om i verden for å følge med på utviklingen og ivareta norske interesser. Med raske endringer må utenrikstjenesten tilpasses en ny tid og videreutvikle sin evne til å håndtere det uforutsette. Regjeringen vil videreføre omstillingen av utenrikstjenesten slik at Norge står best mulig rustet i møte med utenriks- og sikkerhetspolitiske utfordringer.

13 Avslutning

Hensikten med denne meldingen er å gi en overordnet betenkning om den sikkerhetspolitiske situasjonen Norge befinner seg i. Siden arbeidet som skulle lede frem til denne meldingen startet høsten 2015, har mye skjedd. Økt migrasjon til Europa, terrorangrep i europeiske byer, Storbritannias beslutning om å melde seg ut av EU, kuppforsøk i Tyrkia og kraften i populistiske bevegelser i Europa og Nord-Amerika er eksempler på den uforutsigbarheten vi står overfor.

I en slik situasjon er det viktig for Norge å styrke eksisterende sikkerhetspolitiske verktøy og utvise strategisk tålmodighet. Samtidig som vi holder fast ved de lange linjer, må vi også gå nye veier ved å bygge tettere samarbeid i Europa og stabilisere sårbare stater. Det er hovedbudskapet i denne meldingen.

Vi må bevare og styrke de transatlantiske båndene og NATO, styrke vårt eget forsvar og forvalte vårt naboskap med Russland på en klok måte. I tillegg må vi bygge tettere sikkerhetspolitisk samarbeid med europeiske land og institusjoner. Og vi må gjøre mer for å avhjelpe situasjonen i Europas ustabile nabolag i sør. Til sammen gir dette norsk sikkerhetspolitikk flere ben å stå på. Slik vil vi stå bedre rustet til å håndtere det uforutsette.

Perspektivet i meldingen er sikkerhetspolitisk og med Norge i sentrum. I andre deler av verden ser det sikkerhetspolitiske landskapet annerledes ut. På andre politikkområder er situasjonen mer positiv. Likevel, økt spenning og tendenser til mindre samarbeid og mer isolasjonisme kan bli en utfordring for verdenssamfunnet langt utover det sikkerhetspolitiske området. Det må vi ta på alvor og bidra til å motvirke.

14 Økonomiske og administrative konsekvenser

Alle tiltak i meldingen vil dekkes innen gjeldende budsjettrammer.