1 Sametingets årsrapport 2015

1.1 Leders beretning

Sametinget er fornøyd med den samlede måloppnåelsen i 2015 og det er utført et godt bidrag til å oppfylle de fastsatte målene for virksomheten. Resultatet for året er om lag som forventet.

2015 har vært et år der viktige prosjekter er blitt ferdigstilt, og flere viktige hendelser har funnet sted. Disse aktivitetene har vært viktige virkemidler i arbeidet med å oppnå hovedmålene i det politiske arbeidet.

I 2015 kom vi endelig i havn med en enighet om bruk av låneord og fremmedord i lulesamisk skriftspråk. Dette var en stor milepæl og vil blant annet føre til at arbeidet med læremidler på lulesamisk nå kan gå lettere.

Et annet stort prosjekt som etter 10 års arbeid ble lansert i juni 2015 var den elektroniske lesehjelpen for nordsamisk. Dette programmet er en viktig støtte for elever med nedsatt funksjonsevne og for personer som ikke kan lese.

I året som gikk har arbeid med tilbakeføring av den samiske kulturarven fra Kulturhistorisk museum gjennom prosjektet, Bååstede ført til at flere museumsgjenstander, der i blant Bindalstrommen, nå er klar for tilbakeføring til samiske museer. Dette er en gledelig nyhet, men utfordringen er å få de samiske museene satt i stand til å ta imot gjenstandene.

En viktig milepæl i 2015 var Røros kommune sitt vedtak om å etablere et sørsamisk barnehagetilbud. Denne etableringen vil ikke vært mulig uten foreldrenes iherdige innsats, og jeg er glad for at Sametinget har kunnet bidra med kompetanse og tilskudd til dette viktige prosjektet.

Kommunereformen vil kunne få betydning for samiske rettigheter. Sametinget har derfor i 2015 utarbeidet en utredning om kommunereformen og har på bakgrunn av denne behandlet saken i plenum. En kommunereform vil påvirke samisk språk, kultur og samfunnsliv direkte. Jeg forutsetter at all endring av kommunestrukturen skal virke til å styrke samisk språk, kultur og samfunnsliv.

For første gang har Sametinget hatt et plenumsmøte på Stortinget. Dette var en historisk begivenhet. Dette har ført Sametinget og Stortinget nærmere hverandre og i større grad synliggjort vårt arbeid for stortingsrepresentantene.

Jeg vil også trekke frem at Statsbygg har ferdigstilt et nytt tilbygg på til sammen 1 520 kvadratmeter for Sametinget i Karasjok. Parlamentsbygningen er symbolbygget for Sametinget, mens tilbygget fremstår som et mer beskjedent byggverk som ikke ruver eller ses så godt i terrenget. Bygget er lagt til rette for både politisk og administrativ virksomhet.

Men året har også bydd på store utfordringer, særlig knyttet til budsjettprosessen Sametinget har hatt med Regjeringen. Fra 2015 ble bevilgningene til samiske formål underlagt Regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. Reformen skal bidra til «respekt for skattebetalernes penger og motarbeide sløsing med offentlige midler». Gevinsten av denne effektiviseringen av det samiske samfunnet overføres det norske fellesskapet, og altså ikke det samiske samfunnet der effektiviseringen finner sted. I 2015 ble Norge kritisert av FNs komite for bekjempelse av etnisk diskriminering (CERD) nettopp for den økonomiske forskjellsbehandlingen av den norske og den samiske befolkningen.

Jeg vil også rette en varm takk til alle ansatte i administrasjonen som har bidratt til alt vi har fått gjennomført i 2015. Videre vil jeg takke for det gode politiske samarbeidet vi har hatt i året som gikk.

Dette er kun en liten smakebit av alt det arbeidet som Sametinget har gjort i 2015. I denne årsrapporten vil resultater av vårt arbeid presenteres.

Aili Keskitalo

Sametingspresident

1.2 Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Det første sameting ble åpnet av Hans Majestet Kong Olav V den 9. oktober 1989.

Sametinget er det samiske folkets folkevalgte parlament i Norge og er et selvstendig folkevalgt organ. Sametinget skal styrke samenes politiske stilling og fremme samenes interesser i Norge, bidra til en likeverdig og rettferdig behandling av det samiske folket og arbeide med å legge forholdene til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

Som samenes folkevalgte organ i Norge er Sametingets mål å arbeide for anerkjennelse av samenes grunnleggende rettigheter som grunnlag for å ivareta og styrke samisk kultur, språk og samfunnsliv og eksistensen av ulike samiske tradisjoner.

Sametinget er et demokratisk instrument for samisk selvbestemmelse og for utvikling av nyttige og nødvendige tjenester og tilbud til den samiske befolkningen. Sametinget er samenes talerør nasjonalt og internasjonalt. Sametinget vil bidra til at rettighetene i FNs erklæring om urfolks rettigheter implementeres i lovverk og praktisk politikk som påvirker vår hverdag.

Sametinget styres etter det parlamentariske prinsipp, hvor det sittende Sametingsrådet baserer sin virksomhet på tillit i plenum. Sametinget i plenum er Sametingets øverste organ og myndighet. Tinget regulerer sin virksomhet innenfor de rammer som er gitt i Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven). Plenum fastsetter tingets arbeidsorden, med regler og retningslinjer for all annen virksomhet i regi av Sametinget. Det avholdes henholdsvis fire komité- og plenumsmøter i året. Komité- og plenumsmøtet i mars og september gjennomføres i samme uke, mens komité- og plenumsmøtene i mai-juni og november-desember avholdes i adskilte uker, hvorav komitémøtene arrangeres to uker i forkant av plenumsmøtet.

Sametingsvalget holdes hvert fjerde år på samme dagen som stortingsvalget. Sametinget er øverste valgmyndighet til sametingsvalget. Det er 7 valgkretser som dekker hele landet, hver valgkrets får tildelt mandater etter antall manntallsførte i kretsen. Til sammen velges det 39 representanter fra hele landet.

Plenumsledelsen består av fem medlemmer som velges etter forholdstallprinsippet av og blant Sametingets representanter. For valgperioden 2013–2017 består pelenumsledelsen av:

• Jørn Are Gaski, leder

• Anita Persdatter Ravna, nestleder

• Marie Therese Nordsletta Aslaksen

• Mathis Nilsen Eira

• Aud Martinsen

Plenumsledelsen oppgave er å innkalle til Sametingets komité- og plenumsmøter og lede plenumsmøtene etter reglene i Sametingets forretningsorden. Dette omfatter også å behandle permisjonssøknader, og å ta nødvendige avgjørelser i spørsmål om Sametingets saksforberedelse og spørsmål om tolking av regulativ og reglement. Det er plenumsledelsen som fremmer innstilling til plenum i reglement om saksbehandlingen i Sametinget og godtgjørele til Sametingets politikere.

I tillegg har plenumsledelsen som oppgave å forestå og forvalte Sametingets valgmanntall og valg til Sametinget, å ivareta representasjonsoppgaver på vegne av Sametingets plenum og utpeke Sametingets deltakere til møter, konferanser med mer.

Sametingene i Finland, Sverige og Norge har opprettet et felles samarbeidsorgan, Samisk parlamentarisk råd. Rådet er et institusjonalisert samarbeid mellom sametingene i saker som berører samer i flere stater eller samene som ett folk. Sekretariatsfunksjonen følger det sameting som har presidentvervet. Samiske organisasjoner i Russland, som er medlemmer i Samerådet, er permanente deltakere i rådet.

Alle Sametingets representanter er medlem av en av de tre fagkomitéene som behandler saker og gir innstilling til Sametinget i plenum:

• Plan- og finanskomiteen

• Oppvekst- og utdanningskomiteen

• Nærings- og kulturkomiteen

Fagkomitéene er opprettet for å utnytte den samlede samepolitiske kunnskap som finnes blant Sametingets representanter, samtidig som man legger til rette for at representantene involveres mer i forberedelsene av saker til behandling i Sametingets plenum. Komiteene fremmer på bakgrunn av et forslag fra sametingsrådet, eventuelt plenumsledelsen, innstilling til plenum i de sakene plenumsledelsen oversender komiteene.

Plenumsmøtene har vært tolket av fire faste tolker fra/til norsk (svensk), nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk, alt etter hvilket språk som ble brukt fra talerstolen.

Møtene i fagkomiteene har vært tolket fra nordsamisk til norsk, med en tolk i hver komité.

For valgperioden 2013–2017 består plenum av:

Plan- og finanskomiteen

• Kirsti Gusám, leder

• Ronny Wilhelmsen, nestleder

• Toril Bakken Kåven

• Aud Marthinsen

• Laila Susanne Vars

• Marit Kirsten A. Gaup

• Knut Store

• Ellen Kristina Saba

• Jovna Zakarias Dunfjell

• Anita Persdatter Ravna

• Laila Nystad

• Piera Heaika Muotka

• Viktor Inge Paulsen

Oppvekst-, omsorg og utdanningskomiteen

• Ellinor Marita Jåma, leder

• Beaska Niillas, nestleder

• Kjellrun Wilhelmesen

• Lars Oddmund Sandvik

• Johan Vasara

• John Kappfjell

• Vibeke Larsen

• Lars Filip Paulsen

• Sandra Márjá West

• Nanna Thomassen

• Inger Elin Utsi

• Jørn Are Gaski

• Hartvik Hansen

Nærings- og kulturkomiteen

• Mariann Wolmann Magga, leder

• Mathis Nilsen Eira, nestleder

• Christina Henriksen

• Tor Gunnar Nystad

• Nora Marie Bransfjell

• Lisa-Katrine Mo

• Per Mathis Oskal

• Per A. Bæhr

• Marie Therese Nordsletta Aslaksen

• Arthur Tørfoss

• Isak Mathis O. Hætta

• Inger Eline Eriksen

• Kjetil Romsdal

For perioden 2013–2017 består Sametingsrådet av:

• President Aili Keskitalo

• Rådsmedlem Henrik Olsen

• Rådsmedlem Ann-Mari Thomassen

• Rådsmedlem Silje Karine Muotka

• Rådsmedlem Thomas Åhrén

Sametingsrådet fungerer som Sametingets «regjering» og står for den daglige politiske virksomheten. Alle i Sametingsrådet er fra NSR.

Sametinget skal være en attraktiv arbeidsplass som kjennetegnes som en samisk virksomhet, og dermed tiltrekker seg rett kompetanse til enhver tid.

Sametinget har en desentralisert administrasjon med en kontorstruktur som er geografisk spredt på 8 ulike steder. Sametingets parlamentsbygning og hovedadministrasjon ligger i Karasjok.

Kontorene er lokalisert i viktige samiske områder og er på de fleste stedene lokalisert sammen med andre samiske institusjoner. Dette bidrar både til gode fagmiljø og til viktige kompetanse arbeidsplasser i forholdsvis små arbeidsmarkeder. I tillegg bidrar spredt kontorstruktur til godt søker tilfang ved rekruttering og til god trivsel ved at ansatte har mulighet til å velge hvor de vil arbeide.

Sametingets administrasjon er organisert i en stab og 7 fagavdelinger. Fagavdelingene er igjen delt opp i ulike fagseksjoner. Øverste leder i administrasjonen er direktør Rune Fjellheim. Øvrige ledelse består av følgende avdelingsdirektører:

• Randi Romsdal Balto, Plenumstaben

• Inger Eline Eira Buljo, Oppvekst og opplæring

• Magne Svineng, Næring-, kultur- og helse

• Anne Britt Klemetsen Hætta, Språk

• Jan Roger Østby, Kommunikasjon

• Tommy Somby, Administrasjon

• Sunniva Skålnes, Kulturminner, areal og miljø

• Hege Fjellheim, Rettigheter og internasjonale saker

I 2015 mottok Sametinget bevilgninger fra 7 ulike departementer, hvorav bevilgningen fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet utgjør 66 %. I tillegg mottok Sametinget bevilgninger fra disse i 2015; Kunnskapsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Kulturdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Olje- og energidepartementet.

Antall årsverk har økt fra 141 i 2014 til 142 pr. 31.12.2015. Kjønnsfordelingen i Sametingets adminis­trasjon som helhet viser 64 % kvinner og 36 % menn. I ledelsen er kjønnsfordelingen 58 % kvinner og 42 % menn. I 2015 har vi hatt en lærling som avsluttet med fagbrev i IKT servicefag og det er den første lærlingen som har tatt fagbrev etter læretid i Sametinget. Same­tinget har også tatt inn en ny lærling i IKT servicefag som har 2 års læretid hos oss. I 2015 ble det opprettet 16 tilsettingssaker hvor det i snitt var 12,25 søkere til hver stilling. Gjennomsnittsalderen i adminis­trasjonen er 47,8 år i 2015.

Sametinget har som mål om at det legemeldte sykefraværet ikke skal overstige 5,6 %. Utviklingen av det legemeldte sykefraværet på 4,3 % i 2014 til 6,2 % i 2015 viser en negativ tendens, men sykefraværet skyldes i hovedsak ikke arbeidsrelaterte sykdommer. Nedenfor vises utviklingen av legemeldt sykefravær for årene 2012–2015.

Turnover i Sametinget var i 2015 på 0,7 % og karakteriseres som lavt.

1.3 Årets aktiviteter og resultater

1.3.1 Språk

Tildelt beløp: 74,868 mill. kr

Sametinget har fire innsatsområder for å nå det sentrale målet Økt bruk av samisk språk og flere språkbrukere.

De tilgjengelige ressursene for å oppnå målet er økonomiske virkemidler og administrative ressurser i språkavdelingen.

Resultatet av de økonomiske virkemidlene viser for 2015 et mindre forbruk på kr 3 995 699. Største del av dette skyldes tilbaketrekninger av direkte tilskudd, framfor alt to-språklighetstilskudd der rapporteringen av midlene ikke er godkjent. Tilbaketrekkingene indikerer at Sametinget følger opp regelverket. Åpen søknadsfrist for språkprosjekter medførte at det kom inn færre søknader til søkerbaserte prosjekter enn tidligere år. Sametinget forventer dog at søknadsmassen vil øke når søkere er blitt vant til den nye ordningen.

1.3.1.1 Ansvar for samisk språk

Sametinget og de samiske kommunene har i felleskap analysert hvordan den samiske befolkningen og de tjenester som kommunene yter påvirkes av en eventuell kommunesammenslåing. Utredningen Kommunereform og samiske interesser ble publisert i september 2015. Hovedtilrådningen fra utredningen er at Sametinget ikke anbefaler samiske flertallskommuner å inngå sammenslåing med kommuner utenfor forvaltningsområdet for samisk språk.

Sametinget har initiert arbeidet med å evaluere dagens samiske språklovgining. De sentrale myndighetene har oppnevnt et utvalg som har som mandat å se over dagens lovgivning og gi forslag til eventuelle forbedringer. Sametinget har tilgjengeliggjort og formidlet til språkutvalget den informasjon som de har etterspurt.

På oppdrag av Sametinget har Nordlandsforskning gjennomført en evaluering av tospråklighetstilskuddet. På grunn av forsinkelser i utredningsarbeidet kommer rapporten til å presenteres i januar 2016. Resultatene skal brukes i det videre arbeidet med å forbedre tildelingskriteriene til tospråklighetskommunene. Dette vil gi en bedre kommunal tjenesteyting på samisk.

1.3.1.2 Rammebetingelser for samisk språk

Det nordiske samarbeidsprosjektet Sámi Giellagáldu ble avsluttet i juni 2014. Nye termer er en forutsetning for bruk av samisk språk i det daglige språket, i det skriftlige språket, i mediene, i de sosiale mediene, og alle de andre språkarenaene. Målet er at terminologiutvikling, kvalitetssikring og normering skjer gjennom et fungerende nordisk språksamarbeidsorgan, der det er både faglig og språklig kompetanse. Sametingene i Finland, Sverige og Norge søkte i sine respektive land midler for å videreføre arbeidet, men kun Sametinget i Norge fikk bevilget midler over statsbudsjettet til å dekke sin virksomheten. Sámi Giellagáldu ble dermed ikke en permanent virksomhet. Fungerende grenseoverskridende språksamarbeid er viktig i sikringen av en felles plattform for samiske språk, slik at språket kan brukes på tvers av landegrensene. Derfor søkte de respektive sametingene EU-Interreg midler for å sette i gang et videreføringsprosjekt.

Sametinget ser behov for at de nordiske regjeringenes innsats for å støtte opp om bevaring og utvikling av samiske språk styrkes og koordineres bedre enn tilfellet er i dag. Alle samiske språk er oppført på UNESCOs liste over truede språk, og nasjonalstatene er forpliktet til å iverksette tiltak på nasjonalt nivå for å sikre samiske språks fremtid. Sametinget ser at nasjonale handlingsplaner for samiske språk i de nordiske land burde samordnes og språkvitaliserings,- utviklings tiltak burde ses på i et grenseoverskridende perspektiv og med respekt for Sametingenes selvbestemmelse over samiske språk.

Videreføring av Sámi Giellagáldu ble satt i gang i august. En forutsetning for at Sámi giellagáldu skal kunne være en formålstjenlig ordning for bevaring og utvikling av samiske språk, er at de nordiske statene i fellesskap bidrar til å finansiere institusjonen på permanent basis. Lulesamisk har ikke tidligere hatt nedskrevne regler/prinsipper hvordan tilpasse lånord og fremmedord til lulesamisk. Dette har lenge forhindret produksjon av læremidler i og på lulesamisk. Prinsipp for hvordan tilpasse lånord og fremmedord til lulesamisk er en av de viktigste målene som er oppnådd i denne korte prosjektperioden. Dette gjør det mulig å gjennomføre andre språktiltak som for eksempel produsere læremiddel i og på samisk. Sametinget har sammen med samiskspråklige fagpersonell fornyet rettskrivningsmal for nordsamisk. (Riektačállinrávvagat). Denne har vært ute på åpen høring og er behandlet i Sámi Giellagáldu. Heftet publiseres i 2016.

Samiske stedsnavn og dets skrivemåter tilrådes av Sametinget. En årsak til dette er at samiske stedsnavn, som blir behandlet etter lov om stadnamn, skal bli brukt på skilt og kart. I realiteten, som også rapporten Samiske tall forteller 6 viser til, tar det lang tid før de samiske navnene kommer på skilt, selv om de finnes i vedtatt form etter Lov om stadnamn. Kommuner vedtar adressenavn, og i den forbindelse har Sametinget kommet med tilrådinger.

1.3.1.3 Språkbrukere

Samiske språksatsinger som rettes mot barn og ungdom øker antall samisktalende fagpersoner i framtiden innenfor alle samfunnsområder.

Språkkampanjen Sámás muinna / Snakk samisk t’ mæ ble avsluttet i samarbeid med påskefestivalen i Kautokeino, med et meget godt resultat. Ca. 1000 samiske ungdom deltok i avslutningen av kampanjen.

Sametinget bevilger språmotiveringsstipend til elever som har samisk som fag i videregående opplæring.

2012 var et toppår, med 193 elever som fikk sti­pend for samisk som fremmedspråk. Antallet for denne elevgruppe har minket til 92 tildelte stipend i 2015. Årsaken til nedgangen er ikke kjent, da det ikke finnes tall på antall elever som har samisk som fremmedspråk.

Antall elever som har samisk som første og andre språk er relativt stabilt, men der er et gap mellom antall elever med samisk i fagkretsen og antall elever som mottar stipend. For å tette dette gapet sendte vi i 2015 informasjonen om stipendet til alle videregående skoler i de fem nordligste fylkene. Dette vil også bli gjort i 2016.

Talesyntese er blitt en viktig støtte under læringsprosessen for elever med nedsatte funksjonsevner og for personer som av ulike årsaker ikke kan lese. Sametinget har sammen med Acapela Group AB, Divvun og Giellatekno ved Universitetet i Tromsø utviklet talesyntese for nordsamisk som ble lansert i juni 2015.

Det direkte tilskuddet har blitt fordelt mellom lovpålagte og ikke-lovpålagte tiltak.

• 10 kommuner: 19 000 innbyggere

• 4 fylkeskommuner: 500 000 innbyggere

• 14 samiske språksentre: 18 000 personer i målgruppen.

1.3.1.4 Bruken av samisk språk

I utredningen Kommunereformen og samiske interesser kommer det fram at kommuner innen­for forvaltningsområdet for samisk språk bryter samelovens språkregler daglig. Fylkesmannen er klageinstans og i 2015 har ikke Sametinget kjenn­skap til at noen av de fire fylkesmennene har mot­tatt klage på bakgrunn av oppfølging av samelo­vens kapittel 3. Utfordringer er todelt, kommunene følger ikke samelovens språkregler og det samiske språkets brukere benytter ikke klagemuligheten. Sametinget er kjent med problemstillingen og har igangsatt en evaluering av den målstyrte finansieringsordningen for tospråklighet, og de sentrale myndighetene har tilsatt et utvalg som skal se igjennom språkregelverket. I utvalgets mandat framkommer blant annet at ombudsfunksjonen for språkreglene skal gjennomgås.

I 2015 tildelte Sametingets plenum 73,8 mill. kr til samisk språk. Av dette ble 48,4 mill kr fordelt til kommuner og fylkeskommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Dette betyr at i 2015 har ca 500 000 personer innenfor det samiske språkforvaltningsområdet i Norge hatt mulighet til å bruke samisk språk i kontakt med kommuner og statlige organ.

Sametinget har fordelt de ikke-lovpålagte direkte tilskuddene slik:

Sametinget har medfinansiert 13 samiske språksentre som tilsammen dette året har gjennomført ca 30 årsverk. Ca 18 000 personer er bosatte i virkeområdene for de samiske språksentrene og har derigjennom hatt mulighet til å delta i samiske språkaktiviteter.

Tilskuddsordningen til de samiske språksentrene er revidert, som en følge av bristende forutsigbarhet i den tidligere modellen. Gjennom å opprette rullerende 3-årlige aktivitetsplaner, rettet mot språkkurs og språkarenaer, rendyrkes språkstyrking, som er språksentrenes kjernevirksomhet. Dette skaper også et grunnlag for å måle den samiskspråklige progresjonen i lokalsamfunnet.

I 2015 er det tildelt prosjektstøtte til 37 prosjekt hvilket er en liten økning fra år 2014.

Sametinget peker på at det har vært internasjonal oppmerksomhet rundt ulike aspekter ved samisk språkbruk i Norge. FNs Rasediskrimineringskomité har i 2011 i sine anbefalinger til den norske regjeringen pekt på mangelen på samiske tolker og tolketjenester innenfor helsesektoren og i rettsvesenet som ett område hvor nasjonale myndigheter må iverksette særskilte tiltak. Videre ser Sametinget behov for for et bedre statistisk grunnlag for å vurdere måloppnåelse innenfor samisk språkpolitikk, herunder både kvantitativ og kvalitativ statistikk.

Den samiske kollektive identiteten er knyttet til det samiske fellesskapet, felles samiske kulturelle symboler og den allsamiske forståelsen av samiskhet på tvers av nasjonalstatens grenser. Den er også knyttet til samenes status som urfolk og vårt ansvar for å sikre og utvikle fremtiden for våre språk. Å bevare og utvikle samisk språk, kultur og samiske samfunn på samenes egne premisser innebærer at samiske språks status må styrkes. På grunn av språkets betydning som identitetsmarkør er det viktig at flere får mulighet til å lære samisk.

1.3.2 Kultur

Tildelt beløp: 106,736 mill. kr

Sametinget har fire innsatsområder for å nå målet om et levende og mangfoldig samisk kunst- og kulturliv av god kvalitet som er tilgjengelig for alle.

1.3.2.1 Et tydeligere ansvar for samisk kultur

Det er et mål at Sametinget skal være en av de viktigste premissgiverne for utvikling av samisk kunst og kultur. Sametinget har vært tydelig på at kultursatsingen vår er konsentrert om å gi samiske kunstnere utviklingsmuligheter gjennom kunstneravtalen og søkerbaserte ordninger samt å gi samiske kulturinstitusjoner gode rammebetingelser.

I dialogen med sentrale myndigheter om kultursaker har Sametinget hatt spesiell fokus på nytt bygg for Saemien Sijte, utviklingsplanene for Beaivváš Sámi Našunalteáhter, rammebetingelsene for samiske museer kontra de norske, tilbakeføringsprosjektet Bååstede, jubileumsmarkeringen Tråånte 2017, samisk bibliotektilbud, avviklingen av den statlige ordningen med knutepunktinstitusjoner og samisk innhold i stortings-meldingen om allmenkringkasting. Sametinget opplever å ikke ha fått gjennomslag hos Regjeringen for samiske behov på kulturfeltet i 2015. Det er gjennomført administrativ konsultasjon om stortingsmeldingen om allmenkringkasting.

Som et ledd i synliggjøringen av regionale myndigheters ansvar for samisk kunst og kultur, har Sametinget videreført samarbeid med Norsk kulturråd i 2015, noe som bidrar til å styrke samisk kultur, herunder immateriell samisk kulturarv.

Sametinget mener at det behøves et kulturpolitisk løft i den nasjonale samepolitikken, hvor viktige samiske kulturpolitiske prosjekter får den støtten som er nødvendig for å bevare og videreutvikle mangfoldet av samiske kulturuttrykk. Sametinget mener at et slikt løft innenfor kulturfeltet fordrer at statlige myndigheter i samråd med Sametinget finner nye måter å samordne kulturpolitikken på. Sametinget viser til at de tidligere nasjonale kulturløftene i liten grad har kommer samisk kultur til gode.

1.3.2.2 Gode rammevilkår for samiske kunstnere

Gjennom kunstneravtalen har Sametinget mål om å sørge for at samiske kunstnere har gode og forutsigbare rammevilkår for sin virksomhet. For å imøtekomme dette, og for å gi samiske kunstnere et større ansvar for utviklingen av samisk kunst, har Sametinget og Samisk kunstnerråd siden 2004 hatt en samarbeidsavtale. I 2015 ble partene enige om en fornyelse av denne samarbeidsavtale gjeldende for perioden 2016–2019. Samarbeidsavtalen inneholder målsettinger for samisk kunstpolitikk og retningslinjer for de årlige kunstneravtaleforhandlingene. Kunstneravtalen gjeldende for 2015 hadde en økonomisk ramme på kr 7,1 mill. Dette har bidratt til at Samisk kunstnerråd og de samiske kunstnerorganisasjonene har fått god mulighet til å legge til rette for drift av organisasjonene, og også til å få på plass fagkonsulenter innenfor samisk skjønnlitteratur, joik, musikk, dans og teater, film og bildende kunst og dáiddaduodji. Dette har skapt en forutsigbarhet for det samiske kunstlivet, og gir samiske kunstnere stor innflytelse på utviklingen av samisk kunst. Kunststipendordningen er viktig for å sikre gode økonomiske vilkår for samiske kusntnere, og for å gi den enkelte samiske kunstner mulighet til kunstnerisk utvikling. Dette er med på å bidra til et mangfoldig og rikt samisk kunst- og kulturliv som er til glede for mange, også for mange utenfor det samiske samfunnet.

Sametinget har i 2015 nedsatt en arbeidsgruppe som skal se på utviklingsmuligheter for joik og samisk musikk. Arbeidsgruppen vil i begynnelsen av 2016 levere en rapport med situasjonsbeskrivelser og anbefalinger. Arbeidsgruppens virksomhet i 2015 har medført forbedret dialog med fagorganisasjonene, og gitt Sametinget oppdatert informasjon om status, behov og utfordringer for joik og samisk musikk. Arbeidet vil bli fulgt opp i 2016.

Sametinget har i 2015 bevilget kr 2 552 000 til finansiering av joik- og musikkutgivelser, og til turnerer, konserter, artisthonorarer og reisestøtte til samiske artister. Samisk musikk er identitetsskaper og er av særlig viktig betydning for markering av samisk identitet og synliggjøring av Norge som flerkulturell nasjon. Resultatet er at samiske musikk vil være tilgjengelig for et større publikum. Joik- og musikk utgivelser er i all hovedsak basert på den støtten som Same­tinget bidrar med, og er avgjørende for at det i det hele tatt blir utgitt samisk musikk.

Sametinget har i 2015 startet et prosjekt i samarbeid med Samisk kunstnerråd (SDR) kalt forfatterstudiet. Bakgrunnen for prosjektet er at Samisk kunstnerråd (SDR) i møte med Sametinget har løftet fram behovet for å rekruttere unge til å skrive og utgi skjønnlitterære utgivelser på samisk. Det overordnede målet med forfatterstudiet er å stimulere til flere samiskspråklige utgivelser av skjønnlitteratur for unge. Prosjektet skal heve den litterære kompetansen til framtidige forfattere. Prosjektet har ansatt prosjektleder og fagansvarlig og har tatt opp 11 deltakere til studiet. Av disse er det en person som skal skrive på sørsamisk, resten skriver på nordsamisk.

Sametinget har i 2015 bevilget kr 6 302 000,- i produksjonsstøtte for utgivelse av skjønn- og faglitteratur på de samiske språkene. Sametinget har valgt å satse spesielt på utgivelse av litteratur for eldre barn og ungdom, både originallitteratur og oversettelser. Resultatet av denne satsingen er at samiske barn og ungdom får et godt litterært tilbud på sitt eget morsmål. Utgivelse av samiskspråklig litteratur er i all hovedsak basert på den støtten som Sametinget bidrar med, og derfor er produksjonsstøtten avgjørende for at forlagene skal være i stand til å utgi samiskspråklig litteratur..

1.3.2.3 Samiske kulturinstitusjoner som arena for formidling og opplevelse av samisk kultur

Målet for Sametinget er å få faglig sterke samiske institusjoner som gode arenaer for utvikling av samisk kunst og kultur. Samarbeidet og dialogen med samiske kulturinstitusjoner er en viktig strategi i dette arbeidet. Gjennom de årlige dialog møtene, får institusjonene presentere seg og formidle behov og utfordringer. Dette gjør Sametinget i stand til å forstå institusjonenes utfordringer og behov. Til tross for lite økonomisk handlingsrom, har Sametinget også i 2015, avsatt mer til kulturformål og kulturinstitusjoner i sametingsbudsjettet enn bevilgningen fra Kulturdepartementet utgjør. Sametinget vil ferdigstille arbeidet med en sametingsmelding om samiske kulturinstitusjoner i begynnelsen av 2016.

De samiske teatrene, Beaivváš Sámi Našunálateáhter, Åarjelhsaemien Teatere og Samisk barneteater, har i 2015 produsert flere forestillinger og turnert med de fleste av disse. Arbeidet med prosjektering av nytt teaterbygg for det samiske nasjonalteateret Beaivváš Sámi Našunálateáhter har hatt liten fremdrift i 2015. Målet er å få avsatt midler på statsbudsjettet til oppstart av forprosjekteringen av teaterbygg, basert på søknaden som er oversendt Kulturdepartementet. Sametinget er innstilt på å utøve forvaltningsansvaret for Beaivváš Sámi Našunálateáhter ved å legge til rette for en forpliktende styrking og utvikling av driftsbudsjett når nytt teaterbygg realiseres.

De samiske festivalene vokser og utvikler seg, og de fleste har gode publikumstall. Festivalen Márkomeannu ble arrangert i 2015 med publikumsrekord, etter at 2014 ble brukt til evaluering og omstrukturering av festivalen. Sametinget la til rette for festivalens utvikling ved å opprettholde driftstilskudd i 2014. Sametinget har ved flere anledninger vært tydelig overfor Regjeringen at vi er bekymret over at ordningen med knutepunktfestivaler er avviklet og at Riddu Riđđu-festivalen har mistet en forutsigbar finansiering.

Samiske museer er viktige institusjoner og høyt prioritert fra Sametinget. I 2015 kom det to nye institusjoner inn på sametingetsbudsjett for direktetilskudd til museer. Dette var Samisk museeumslag og Bååstede. Bååstede arbeidet med tilbakeføringen av den samiske kulturarven ved Norsk folkemuseum/Kulturhistorisk museum, og arbeidet er nå inne i de forberedende fase med gjennomgang av arkivmateriale og forberedelse for gjenstandskonservering. De samiske museene arbeider også for å forberede mottak av kulturarven.

Sametinget vil ha mer økt fokus på utviklingsbehovene til de ulike samiske kulturinstitusjonene, slik at disse kan utvikles på egne premisser og bidra til å opprettholde kulturmangfoldet i Sápmi. Sametinget mener det tas for lite hensyn til de samiske kulturinstitusjonenes behov når det gjelder sentrale kulturpolitiske løft eller satsninger. Dette er noe som bør løses gjennom konsultasjoner mellom Sametinget og departementet, samt gjennom å aktivt involvere samiske kulturinstitusjoner når regjeringen planlegger nye kulturpolitiske satsninger.

1.3.2.4 Samisk idrett

Sametinget er opptatt av å legge til rette for et mangfold av idrettsaktiviteter for den samiske befolkningen. På bakgrunn av dette la Sametingsrådet i 2015 frem en redegjørelse om samisk idrett. Redegjørelsen ble behandlet i Sametingets plenum i september. Sametinget er med på å finansiere driften og aktiviteten til samiske idrettsorganisasjoner og foreninger. Idrett har en viktig rolle i det samiske samfunnet både som en identitetsskapende, triv­selsskapende og helsefremmende aktivitet. Samiske idrettsor­ganisasjonene skal gjøres i stand til å utvikle et idrett­stilbud både på bredde- og toppnivå. Det er viktig at man har arenaer for fysisk aktivitet som bidrar til sam­hørighet spesielt mellom samiske barn og unge og der samisk tilhørighet, samisk bakgrunn og samisk kultur og språk inngår på en grunnleg­gende og naturlig måte.

De samiske idrettsorganisasjonene organise­rer mange ulike idrettsaktiviteter. Flere av disse idrettsaktivitetene, slik som for eksempel rein­kappkjøring og lassokasting, har tatt med seg elementer fra den tradisjonelle samiske kulturen, og danner i dag basis for idrett på høyt nivå og på mosjonsnivå. Idretten er derfor viktig som kulturbærer av tradisjonelle samiske aktiviteter som ellers ville stått i fare for å bli borte.

Sametinget ser en positiv utvikling der samiske idrettsutøvere får muligheter til idrettslig og kul­turell samkvem med utøvere fra andre land. Sa­misk ungdom deltar annet hvert år i Arctic Winter Games som i 2016 arrangeres på Grønland. I dette arrangementet deltar unge fra andre arktiske om­råder, og samisk ungdom får på den måten mu­ligheten til å knytte bånd til annen arktisk ungdom og urfolksungdom.

Sametinget ser behovet som samisk idrett har for flere kulturelt tilpassede idrettsarenaer og anlegg, særlig gjelder dette tradisjonelle samiske idrettsgrener slik som reinkappkjøring som i lengre tid har hatt behov for tilpassede idrettsanlegg.

1.3.2.5 Samiske medier

Målet for Sametingets arbeid med samiske medier er å bygge opp og utvikle samiske medier som bidrag til samfunnsengasjement.

Sametinget er opptatt av at det finnes et mangfold av aviser, publikasjoner og andre medier som er med på å utvikle det samiske samfunnet, og som er med på å legge til rette for opplysning og formidling, og til meningsutvekslinger og samfunnsdebatt. Det er også viktig i et språkutviklingsperspektiv at det finnes et mangfold av medier som bruker de samiske språkene aktivt. Sametinget har i 2015 videreført de fleste satsningene når det gjelder medier og publikasjoner.

Det er gjennomført administrativ konsultasjon om Meld. St. 38 (2014–2015) «Open og opplyst. Allmennkringkasting og mediemangfald». NRKs rolle og ansvar for utvikling av medietilbud til den samiske befolkningen, tilrettelegging for styrking og utvikling av samiske medietilbudet i tråd med det samiske samfunnet, var blant annet viktige momenter for Sametinget. Sametinget tok også opp at samisk programinnhold må være en del av en eventuell ny avtale med en formidlingspliktig kommersiell allmennkringkaster. Sametinget la på konsultasjonene fram ønske om samisk representant i mediemangfoldsutvalget som ble satt ned høsten 2015 av Regjeringen. Utvalget skal utrede hvordan økonomiske virkemidler på medieområdet best kan innrettes for å stimulere til mediemangfold. Kulturdepartementet har fulgt opp en del av Sametingets innspill i stortingsmeldingen, men mediemangfoldsutvalget ble høsten 2015 oppnevnt uten samisk representant.

1.3.2.6 Jubileum Trondheim/Tråante 2017

I 2017 vil Sametinget markerer 100-års jubileet for samefolkets første landsmøte i Trondheim 6. til 9. februar 1917. Sametinget, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune har gått sammen for å markere denne viktig begivenhet i samefolkets historie. Feiringen i 2017 vil markere samenes historie, og demokratiutvikling som har skjedd, men også rette blikket fremover og spørre hva som kan gjøres for å utvide demokratiet i vår tid. Jubileet skal være åpent og inkluderende for samene som et folk i fire land. Tråante 2017 vil også være vertskap for to store samiske konferanser. Den 4. samiske parlamentikerkonferansen 2017 med representanter fra sametingene i Finland, Norge og Sverige med deltakelse fra representanter for samene i Russland, og den 21.samekonferansen Sápmi 2017. Det er i 2015 inngått samarbeidsavtale mellom Sametinget, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune om gjennomføring av Tråante 2017. I samarbeidsavtalen trekker partene frem statlige midler som nødvendig finansieringskilde til prosjektet.

1.3.3 Bibliotek

Tildelt beløp: 9 mill. kr

Hovedmålet for arbeidet med Sametingets bibliotek er økt kunnskap om samisk litteratur.

1.3.3.1 Formidlingsvirksomhet

Sametingets bibliotek kjøper inn og tilgjengeliggjør alt av samisk litteratur, samiske læremidler og annet materiale på samisk språk og på andre språk om samiske forhold. En stor del av utlånet er gjennom bestillinger fra andre fag- og folkebibliotek. I tillegg låner biblioteket ut bokpakker til bokbussene og andre bibliotek. Biblioteket mottar pliktavlevering fra Nasjonalbiblioteket. Avleveringen omfatter alt av bøker og dokumenter som er utgitt i Norge der hele eller deler av teksten er på samisk, jfr. Lov om pliktavlevering. Sametingets bibliotek har også ansvar for å drive et forvaltningsbibliotek for Sametingets ansatte og politikere. Det viser seg at denne tjenesten er svært viktig, og den har i løpet av de senere årene utviklet seg og biblioteket får mange flere henvendelser fra ansatte.

Sametinget gir i dag direkte tilskudd til åtte samiske bokbusser. For 2015 var det totale tilskuddet på kr 8 974 000. Målet med tilskuddsordningen er å gi gode og lett tilgjengelige samiske bibliotektjenester til hele den samiske befolkningen og andre.

Sametingsrådet har hatt kontaktmøte med bokbussene. Den enkelte møtedeltaker fra bokbussene presenterte status og utfordringer de har, og Sametinget presenterte den interne kartleggingen av bokbussene. Noen av bokbussene fungerer som kulturbusser med større fokus på utstillinger og ulike arrangement på bussen, i tillegg til utlån. De tradisjonelle bokbussene har mindre plass til utstillinger og arrangement, hovedaktiviteten er utlån av materiale.

Sametinget gjennomførte en intern kartlegging som ble sendt til bokbussene. Spørsmålene ble laget ut i fra de kriteriene som er satt for ordningen, samtidig som vi ønsket å høre hvordan de så på en fremtidig bokbussdrift. Kartleggingen viste at bokbussene har et svært variert utvalg av litteratur på samisk språk. En av de som svarte sa at de har lite utlån av samiskspråklig materiale fordi det er få som snakker samisk i området bokbussen kjører. For de fleste av bokbussene har utlånet gått ned. Ved spørsmål om hvordan de ser på fremtidig drift av bokbussen svarer de fleste at det fortsatt vil være behov for bokbussdrift i regionen. Det er også et ønske om å øke fokus på arrangement og formidling på bokbussen.

1.3.3.2 Bibliotekutvikling

Sametingets bibliotek har et spesielt ansvar for å øke kompetansen om samisk litteratur og kultur ved bibliotekene. Tilbakemeldinger fra bibliotekene og bokbussene er at de ønsker at Sametingets bibliotek er mer aktiv når det gjelder formidling, faglig veiledning og til å utvikle samisk bibliotektjeneste.

Sametingets bibliotek arrangerte samiske litteraturdager i oktober på Sametinget. Flere av de samiske forfattere leste fra sine bøker. Det var omkring 80 deltakere totalt, både bibliotekarer og andre interesserte. Elever fra videregående skole deltok begge dager. De samiske forfatterne var svært takknemlig for at de fikk presentere sine bøker, og deltakerne var godt fornøyd med programmet.

1.3.4 Barnehage

Tildelt beløp: 11,297 mill. kr

Hovedmål for barnehageområdet i Sametinget er at samisk språk, kultur, tradisjon og grunnleggende verdier gjenspeiles i barnehagene. Sametinget har fått utført en evaluering av tilskuddordningene for barnehagene som ble ferdigstilt i 2015. Evalueringen gir et godt bilde av effekten av tilskuddordningene og språksituasjonen i barnehagene. Nordlandsforskning (2015) konkluderer med at effekten av tilskuddordningen til barnehagene er god. Evalueringen gir forslag til endringer i tilskuddordningene, noe som Sametinget vil se på i 2016.

Forbruket i 2015 er på kr 11 296 975 samt kr 100 000 til to seminarer for barnehageansatte.

Dette utgjør et underforbruk på kr 108 025. Dette skyldes først og fremst et overforbruk på ordningen for pedagogisk materiell. Dette er dekket inn gjennom tilbaketrekninger av tidligere års tilskudd og tilbakebetaling av et tilskudd.

I juni 2015 vedtok plenum en handlingsplan for samisk barnehagetilbud. Handlingsplanens hovedfokus er å legge forholdene til rette for å bedre kvaliteten i det samiske barnehagetilbudet. Handlingsplanen inneholder de viktigste tiltakene som Sametinget ønsker å gjennomføre for å fremme et godt samisk barnehagetilbud

1.3.4.1 Innholdet i barnehagen

Målet for ordningen er at barnehagene har et samisk innhold som fremmer utvikling, læring og danning i samarbeid og forståelse med barnas hjem. Forbruket var på kr 6 521 253. 24 samiske barnehager og 7 avdelinger i norske barnehager har fått tilskudd. 668 barn drar nytte av et samisktilbud under denne ordningen, henholdsvis 640 nordsamiske, 21 lulesamiske barn og 7 sørsamiske barn. Tilskuddet har bidratt til å gjøre barnehagene gode på det samiske innholdet i form av kulturopplevelser, læring av tradisjonell kunnskap og tilrettelegging av pedagogisk læringsarena.

Dagens lovgivning er et hinder for at Sametinget skal oppnå sine mål. I dagens lovgivning gis ikke alle som ønsker det rett til et samisk barnehagetilbud, men kun rett til plass i barnehagen. Sametinget har gitt innspill til Kunnskapsdepartementet (KD) om forslag til endring i barnehageloven. Sametinget har ikke fått svar fra KD på hvordan arbeidet med en eventuell lovendring skal føres videre i departementet.

Sametinget har i 2015 som planlagt gjennomført to seminar for barnehageansatte. Seminarene skal styrke samarbeidet mellom Sametinget og barnehagene. Sametinget har fått tilbakemeldinger om at konferansen bidro til å skape erfaringsutveksling, kompetanseheving og gi veiledning som igjen bidrar til god kvalitet på, og et forsvarlig faglig samiskinnhold i barnehagene. De siste to årene har seminarene samlet over 100 deltakere. Tidligere år har Sametinget arrangert tre seminarer, mens det i 2015 er redusert til to. Sametinget får tilbakemeldinger fra barnehageansatte at det er behov for flere seminarer og barnehagekonferanser. Sametinget vil derfor arbeide for flere ressurser slik at eksisterende møteplasser opprettholdes.

1.3.4.2 Språkutvikling i barnehagen

Målet for ordningen er at barn får stimulert sin språkutvikling på nord-, lule- og sørsamisk. Forbruket i 2015 var på kr 1 197 700. Det var i 2015 flere barnehager enn forventet som utløste tilskudd til samisk språkopplæring. 29 barnehager har gitt samisk språkopplæring, noe som er en økning fra de to foregående år. Effekten er at 115 barn fikk samisk språkopplæring herav 95 nordsamiske barn, 1 lulesamisk barn og 19 sørsamisk barn.

Med samisk barnehagetilbud menes et tilbud der barnehagedriften bygger på samisk språk og kultur. Det er en forutsetning at barnehagen ledes av en samiskspråklig ansatte. Sametinget forventer dermed at kommunene ansetter fagpersoner og andre som er samiskspråklige til disse barnehagene.

Det har i 2015 vært noe medieoppslag om at barn ikke har fått samisk barnehagetilbud. Foreldre har engasjert seg, og Sametinget har fått en del henvendelser om misnøye i kommunenes behandling av slike saker. Sametinget har deltatt på flere møter med kommuner og barnehager. Dette har blant annet resultert i at Røros kommune skal etablere et sørsamisk barnehagetilbud. Oslo kommune ansatte en norsktalende person i den samiske barnehagen i 2015. Kommunen har også foreslått og endre barnehagens vedtekter slik at det ikke skal være krav om samiskspråklige ansatte. Sametinget er inne i en prosess om å underskrive en byavtale med Oslo kommune. Det er blant annet ønske å sikre at det ansettes samiskspråklige ansatte i den samiske barnehagen i Oslo.

I lule- og sørsamiske områder er det behov for å styrke barnas samiske språk gjennom barnehagetilbud. Forutsetninger er at barnehager gis mulighet til å ansette en språkmedarbeider på toppen av ordinær bemanning. Dette for at barnehagene får mulighet til å prioritere språkrevitalisering og språkbevaring.

Det er ventelister på barnehageplass for samiske barnehager i Oslo, Tromsø, Alta og Tysfjord. Dette viser at det er et økt behov for et samisk barnehagetilbud flere plasser.

1.3.4.3 Språkbadmodeller

Mål for ordningen er at barnehager med samisktilbud har gode språkopplæringsmodeller. Prioriterte områder under denne ordningen var språkbadprosjekter og lokale utviklingsprosjekter. Forbruket i 2015 har vært på kr 462 500 som er et underforbruk på kr 943 500. Grunnen til dette var at det ikke kom noen søknader til prioriteringen språkbadprosjekter, og det ble derfor gitt tilskudd kun til lokale utviklingsprosjekter. Det som ikke ble brukt på denne posten har blitt brukt til dekning av overforbruk av tilskudd til pedagogisk materiell og leker. Informasjon om språkbadmodeller til barnehageansatte har ikke blitt prioritert i 2015 på grunn av knapphet på ressurser.

1.3.4.4 Rekruttering av samiskspråklige ansatte

Mål for ordningen er at barnehagene har tilstrekkelig samiskspråklige ansatte. Sametinget skal bidra til at rekruttering settes på dagsorden gjennom samarbeid med sentrale myndigheter. I 2015 har Sametinget blant annet gitt stipend til samiskspråklige studenter som tar barnehagelærerutdanning. Det har vært et ønske om å ha mer fokus på rekruttering, men en tettere oppfølging av dette arbeidet har ikke blitt prioritert på grunn av ressursmangel.

1.3.4.5 Pedagogisk materiell og leker

Målet med ordningen er at barnehagen har pedagogisk materiell og leker som dekker deres behov. Pedagogisk materiell og leker skal bidra til at kvaliteten i samisk barnehagetilbud styrkes. Det ble innvilget tilskudd på kr 3 029 700 i 2015. Midlene har gått til utarbeiding av spill, språkstimuleringslek, eventyr og bøker. Overforbruket skyldes at det var kommet inn mange gode søknader man ønsket å prioritere, samt at det ble igjen midler på ordningen prosjekter og utviklingsarbeid og ved omdisponeringer og tilbakebetaling. Sametinget vil fortsatt bidra til at det utvikles pedagogisk materiell i de kommende år.

1.3.4.6 Samarbeid og sammenheng mellom hjem, barnehage og skole

Målet med ordninger er å sikre en sammenheng og progresjon i læringsinnholdet fra barnehage til skole som sikrer kontinuitet i arbeidet med samiske språk og kultur. Det ble i 2015 gjennomført et barnehageseminar med tema overgangen fra barnehage til skole. Sametinget har foretatt en spørreundersøkelse i barnehager og skoler om denne overgangen. Resultatet viser at det arbeides med tema i kommunene, men det er allikevel ikke godt nok samarbeid mellom barnehage og skole om overgangen for samiske barn. Engasjementet på seminaret og responsen fra undersøkelsen viser at dette er et aktuelt tema. Sametinget vil ta stilling til om det skal arbeides videre med temaet fremover.

Det har kommet flere henvendelser enn tidligere fra norske barnehager, foreldre, studenter og barnehagelærerutdannere i 2015. Sametinget ser dette som positivt og en konsekvens av at samiske barnehagetilbud har fått et større fokus utad.

Sametinget vil at samiske barn skal få en lovfestet rett til et samisk barnehagetilbud.

1.3.5 Grunnopplæring

Tildelt beløp: 25,015 mill. kr

Sametingets hovedmål for grunnopplæring er at den samiske befolkningen har kunnskap, kompetanse og ferdigheter som kreves for å bevare og utvikle samiske samfunn. For å nå dette målet har Sametinget følgende innsatsområder:

• Den samiske elevens rettigheter og skolens innhold og verdigrunnlag

• Et trygt læringsmiljø

1.3.5.1 Den samiske elevens rettigheter og skolens innhold og verdigrunnlag

Sametinget arbeider for å ivareta samiske elevers rett til opplæring i og på samisk og på grunnlag av samiske kulturverdier. Dette gjør vi blant annet ved å bidra til at opplæringsloven, privatskoleloven og øvrige styringsdokumenter blir fulgt og gjennom å påse at samiske elevers rettigheter og behov ivaretas ved lov- og forskriftsendringer.

Sametinget sendte i slutten av 2014 høringsuttalelse og bad om konsultasjoner med departementet om forslag til endringer i privatskoleloven (ny friskolelov). Etter Sametingets mening var privatskoleloven diskriminerende, da samiske elever ikke fikk oppfylt sine rettigheter angående opplæring i og på samisk. Kunnskapsdepartementet avviste Sametingets anmodning om konsultasjoner fordi de mente at disse lovendringene ikke angår samiske interesser direkte. Sametinget mener at departementet avviste konsultasjoner på feil grunnlag og at de dermed underkjente Sametingets rett til å be om konsultasjoner.

Sametinget ba om konsultasjoner om endringer i opplæringsloven og privatskoleloven, vedrørende krav om relevant kompetanse i undervisningsfag med mer. Endringsforslagene gjaldt avgjørelsesmyndighet i skolesammenheng når barneverntjenesten har overtatt omsorg for et barn. Sametinget krevde at retten til samisk ikke faller bort ved omsorgsovertakelse. Sametinget har ikke fått svar på denne anmodningen.

Sametinget kontaktet i den forbindelse Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité. Dette for å sikre at komitéen vet at de vedtar lovendringer Sametinget ikke har fått mulighet til å konsultere om. Som et resultat av dette har Kunnskapsdepartementet forbedret rutinene sine når det gjelder konsultasjoner med Sametinget.

Sametinget har på slutten av året bedt om konsultasjoner på to saker fra Kunnskapsdepartementet. Den ene saken er høring om forslag til endring i forskrift om studieforbund og nettskoler og den andre saken er forslag til lovendring som gir elevene i videregående opplæringen rett til fritt skolevalg på tvers av fylkesgrenser. Det blir konsultasjoner om begge disse sakene i 2016.

Sametinget har i slutten av 2014 hatt konsultasjon med Kunnskapsdepartementet angående revidering av instruks for styret for de samiske videregående skolene. Sametinget krevde å få oppnevningsmyndighet til styret. Utdanningsdirektoratet har gitt beskjed om at instruksen har blitt endret slik at Sametinget får rett til oppnevne medlemmer til styret.

Sametinget har også i 2015 fått henvendelser fra elever, foreldre og skoleeiere angående samiskopplæring. Henvendelsene gjelder i hovedsak misnøye med organisering av opplæring og samisk opplæringstilbud. Sametinget informerer om rettighetene og veileder foreldre om klageretten.

Sametinget har arbeidet for at Senter for samisk i opplæringen skal få samme status og økonomiske rammer som andre nasjonale sentre i Norge Dette senteret er en viktig faginstitusjon for skoler som tilbyr samisk opplæring. Senteret koordinerer blant annet et eget lærernettverk, som ble etablert i 2013 og som er et redskap for kunnskapsutvikling i den samiske skolen. Sametinget har flere ganger bedt om at senteret styrkes og vil følge dette opp i fremtiden.

Sametinget har tatt opp med myndighetene at samiske hørselshemmede elever skal ha samme rettigheter til opplæring i og på samiske som øvrige elever. Rundskriv Udir-1 har en presisering om at samiske hørselshemmede elever har rett til å få opplæring både i samisk og tegnspråk som førstespråk.

I forbindelse med endring av skolestrukturen i Tromsø kommune, ønsket kommunen å flytte de samiske klassene fra Prestvannet skole til en annen skole. Det kom sterke reaksjoner fra foreldre mot denne flyttingen, og de henvendte seg til Sametinget om saken. Sametinget skrev en høringsuttalelse som støttet foreldrenes syn. Byrådet snudde i saken, og samiske klasser får fortsatt ha undervisning på Prestvannet skole.

Kunnskapsdepartementet har i 2015 fastsatt ny samisk læreplan i faget kristendom, religion, livssyn og etikk/ KRLE, tidligere RLE, som gjelder fra 1.1.2016. Det har vært samarbeid og enighet mellom Kunnskapsdepartementet og Sametinget om endringene.

Stortinget besluttet i desember 2015 å legge ned Sameskolen i Midt-Norge/Gaske-Nøørjen saemienskovle i Hattfjelldal etter skoleåret 2015/2016. Sametinget stiller seg undrende til at Stortinget velger å overse Norges forpliktelser i forhold til at sørsamisk er et av verdens alvorlig truet språk jf UNESCOs liste, og CERDs anbefalinger særlig i forhold til lule- og sørsamisk. Sametinget er sterkt kritisk til myndighetenes håndtering av denne saken og anser denne som brudd på statens plikt til å konsultere Sametinget i saker som vil få direkte konsekvenser for det samiske folk. Sametinget kommer til å arbeide videre med saken.

Den arbeidsgruppa som skulle se på samiske opplæringsspørsmål over landegrensene, leverte sin rapport, Forslag til tiltak for å øke samarbeidet mellom Norge og Sverige for å styrke samiskopplæringen – med særlig vekt på sør- og lulesamisk, i september 2015. Sametinget forventer å bli involvert i arbeidet med å følge opp rapporten.

Kunnskapsdepartementet har i dialog med Sametinget utarbeidet og vedtatt et rammeverk for samisk fjernundervisning. Rammeverket omhandler mål for og styring av fjernundervisning, krav til tilbydere og mottakere av fjernundervisning og presisering av hva som er skoleeiers ansvar. Sametinget er fornøyd med rammeverket, men mener at hospitering og språksamlinger skal være en del av fjernundervisningstilbudet og finansieres som det.

Sametingets læremiddelbudsjett for ordinære og særskilt tilrettelagte læremidler på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk økte fra kr 17 625 000 til kr 21 025 000 fra 2014 til 2015. Økningen har økt muligheten for prioritering av læremidler på alle tre samiske språk til videregående nivå og tverrfaglig temabasert språk og kultur læremiddel for grunnskolen.

Sametinget gir tilsagn til oppfølging av avtalen av 2013 mellom Samisk høgskole, Engerdal kommune og Sametinget, hvor man forpliktet seg til å ivareta og sikre det sørsamiske kompetansemiljøet i Elgå.

Sametinget økte i 2015 direktetilskuddet til Ovttas|Aktan|Aktesne Samisk læremiddelportal, fra 1 million i 2014 til 1,5 millioner. Portalen er en viktig arena for samisk opplæring, hvor informasjon om, utlån og deling av læremidler administreres.

Sametinget har i 2015 bidratt med støtte til flere skoler for å utvikle og gjennomføre prosjekter som har fokus på tradisjonell kunnskap og samisk utmarksbruk i grunnskolen. Det var avsatt kr 1 mill. til dette tiltaket. Av 12 søknader, fikk 10 skoler prosjektmidler.

1.3.5.2 Et trygt læringsmiljø

Sametinget er opptatt av at samiske barn skal ha et trygt psykososialt skolemiljø og har behandlet dette i egne plenumssak i 2015, der vi blant annet ber om et eget samisk barneombud. Sametinget har gitt innspill til NOU 2015:2 Å høre til – Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø og forventer å inkluderes i oppfølgingen av dette arbeidet. Sametingets øvrige tiltak i dette arbeidet er deltakelse i Manifest Mot Mobbing-samarbeidet, og vi er med i juryene for Dronning Sonjas skolepris og Benjaminprisen som begge tildeler priser for skoler som arbeider målbevisst for inkludering og likeverd og for å forhindre diskriminering og mobbing.

Sametinget har vært med å oppnevne et nytt medlem til FUG/ foreldreutvalg for grunnskolen for perioden 2016–2019.

1.3.6 Høyere utdanning og forskning

Tildelt beløp: 4,673 mill. kr

Sametinget har fire innsatsområder for å nå det sentrale målet, Utdanningstilbud og forskning som møter det samiske samfunnets behov og som bidrar til en ønsket samfunnsutvikling i Sápmi.

De tilgjengelige ressursene for å oppnå målet er økonomiske virkemidler og administrative ressurser i seksjon for høyere utdanning og forskning i opplæringsavdelingen.

Sametingsrådet har ved utgangen av 2015 ferdig-stilt en sametingsmelding om høyere utdanning og forskning. Meldingen behandles av Sametingets plenum i 2016.

1.3.6.1 Samisk høyere utdanning

Sametinget har gjennom flere år arbeidet for at det skal finnes tilbud innen høyere utdanning i samisk språk fra begynneropplæring til doktorgradsnivå. Det 5-årige kvalifiserings- og rekrutteringsprogrammet i samisk språk for høyere utdanning, som ble påbegynt i 2008, ble avsluttet i 2014. Da hadde nærmere 400 studenter gjennomført ulike studietilbud på begynnernivå i samisk. For at det til enhver tid skal finnes tilbud i samiske språk på alle nivåer, har Sametinget i 2015 arbeidet for at programmet følges opp gjennom utvidede rammeoverføringer til utdanningsinstitusjoner som har samisk språk i sin portefølje. Sametinget har ikke fått gjennomslag for dette og vil også i 2016 ha fokus på saken.

Regjeringen har besluttet at det fra 2017 skal innføres en 5-årig grunnskolelærerutdanning på masternivå. Sametinget har i 2015 arbeidet for at det også opprettes en samisk 5-årig lærerutdanning. Det ble oppnevnt et rammeplanutvalg for samisk lærerutdanning i desember 2015, og utvalget skal fremme sitt forslag til rammeplan innen 1. april 2016.

Som en oppfølging av Butenschønutvalgets rapport «Langs lange spor» fra 2012, ble Fagstrategisk enhet for samisk høyere utdanning og forskning opprettet i 2015, under Universitets- og høgskolerådet. Opprettelsen kom i stand etter enighet mellom Kunnskapsdepartementet og Sametinget. Kunnskapsdepartementet bidrar med midler til drift av den fagstrategiske enheten. Blant andre er Sametinget og Kunnskapsdepartementet observatører i enheten.

Sametinget har gjennomført møter med rektorene ved høyere utdanningsinstitusjoner fra Nord-Trøndelag og nordover for å drøfte institusjonenes tilbud innen samisk høyere utdanning.

1.3.6.2 Samisk perspektiv i høyere utdanning på nasjonalt nivå

I forbindelse med lærerutdanningsreformen har Sametinget konsultert om rammeplanen for den nye 5-årige masterutdanningen for å se til at det samiske innholdet ivaretas. Det ble oppnådd enighet om høringsutkastet. Høringsfrist er 01.04.16.

1.3.6.3 Samisk forskning

Nordisk Ministerråd har gjennomført en evaluering av sine bevilgninger til fem nordiske samordningsorgan for forskning, herunder samisk forskning ved Sámi allaskuvla. Fra 2017 er det foreslått en endring som medfører at ministerrådets organ, NordForsk overtar forvaltningen av bevilgningene. Dette innebærer at den årlige bevilgningen til samisk forskning fra ministerrådet faller bort, og at midlene blir gjenstand for konkurranse gjennom søknader. Sametinget er bekymret for at denne endringen vil føre til dårligere vilkår for forskningsaktiviteten ved Sámi allaskuvla. Saken er fulgt opp overfor Regjeringen, som gjennom Kunnskapsdepartementet har kontraktsansvaret for bevilgningen. Sametinget arbeider for at bevilgningen opprettholdes på dagens nivå. Saken er også behandlet i Samisk parlamentarisk råd.

Sametinget er observatør i styret for Norges forskningsråds samiske program. Sametinget er ikke fornøyd med den samiske representasjonen utover dette i forskningsrådet. I forbindelse med oppnevning av nye medlemmer til forskningsrådets 4 divisjonsstyrer, foreslo Sametinget medlemmer til alle fire styrene, men ingen av disse ble tatt til følge. Sametinget har i 2015 startet en prosess for bedre representasjon innen Norges forskningsråds styrer.

Sametinget har i perioden 2008–2015 årlig bevilget tilskudd til prosjektet, «Systematisk kartlegging av tradisjonell kunnskap – Árbediehtuprosjektet». Målet for bevilgningen har vært å bidra til utvikling av metode for dokumentasjon av samisk tradisjonell kunnskap og til formidling av denne. Det ble forutsatt et samarbeid med relevante fagmiljø, blant annet samiske museer og språk- og kultursentre. Også Kommunal- og moderniseringsdepartementet har bidratt til finansieringen av prosjektet.

I perioden 2012–2015 har Sametinget i tillegg bevilget midler til pilotprosjektet, Árbediehto – senter for samisk tradisjonskunnskap. Prosjektet har sitt utgangpunkt i Sametingets ønske om oppfølging og konkretisering av resultatene fra Árbediehtuprosjektet. Som oppfølgning av naturmangfoldlovens § 8 har målet vært å skaffe til veie og benytte kunnskap om samisk naturbruk som ressurs i forvaltning av naturressurser. I tillegg har målet vært videreføring av samisk tradisjonskunnskap gjennom barnehage, grunnopplæring og høyere utdanning og tilgjengeliggjøring av tradisjonskunnskap for forskning.

Begge prosjektene som har vært ledet og koordinert av Sámi allaskuvla, ble avsluttet i 2015. Sámi allaskuvla fremmet i 2015 en rapport om Árbediehtoguovddáš med forslag til løsninger for opprettelse av et senter for samisk tradisjonskunnskap. Sametinget vil i 2016 arbeide for å avklare grunnlaget for opprettelse av et slikt senter.

1.3.6.4 Rekruttering

Sametinget har overfor Kunnskapsdepartementet fremmet forslag om opprettelse av master- og doktorgradsstipender i samiske språk. Forslaget er ikke tatt til følge, og arbeidet vil bli videreført i 2016.

I dialogen med utdanningsinstitusjoner har rekruttering vært et av temaene som er drøftet. Også Fagstrategisk enhet for samisk høyere utdanning og forskning har tatt opp dette temaet.

Sametinget tildeler stipend til for høyere utdanning. I 2015 har prioriteringene vært samisk språk, barnehagelærerutdanning, lærerutdanning, sykepleieutdanning, bachelor reindrift og master i logopedi. Det er vanskelig å si om stipendene har ført til flere studenter innen de prioriterte fagene, men antallet søknader har steget jevnt. Stipendordningen evalueres i 2016.

I 2015 var det budsjettert med kr 2 850 000 til stipend, mens det ble innvilget stipend for kr 3 694 500. Det betyr at det var et overforbruk på kr 844 500. Det reelle overforbruket etter fratrekk av tilbakebetalinger er kr 665 500. Overforbruket skyldes særlig økningen av søknader innenfor prioriteringene barnehagelærer-, lærer- og sykepleieutdanning. Det er vanskelig å si om stipendene har ført til at flere studenter velger de prioriterte fagene.

1.3.7 Helse og sosial

Tildelt beløp: 3,325 mill. kr

Sametingets har 5 innsatsområder for å nå målet om likeværdige helse- og sosialtjenester til det samiske folk, som tar utgangspunkt i samisk språk og kultur. Tjenestene skal være tilpasset det samiske folks rettigheter og behov.

1.3.7.1 En likeverdig helse- og sosialtjeneste

Arbeidet med et likeverdig helse- og sosialtilbud for den samiske befolkningen har i 2015 vært utfordrende. På flere områder har Sametinget ikke nådd fram med sine innspill.

Regjeringen varslet i 2015 en ny og helhetlig satsing på helsetjenesten gjennom ulike meldinger og planer. Sametinget har gitt innspill og bedt om konsultasjoner på flere av disse. Fra Regjeringens side har det vært ulik involvering av Sametinget i de ulike arbeidene.

Sametinget har hatt konsultasjoner på nasjonal helse- og sykehusplan, og oppdragsdokumentet 2016 til regionale helseforetak. Sametinget hadde i tillegg til dette bedt om konsultasjoner på primærhelsemeldingen og på igangsetting av en ny konkret handlings- og tiltaksplan for helse- og omsorgstjenester til den samiske befolkningen, men disse kravene ble ikke etterfulgt av Regjeringen.

På konsultasjonene om nasjonal helse og sykehusplan førte konsultasjonene til et omforent resultat. Som resultat av konsultasjonene er blant annet det nasjonale ansvaret for spesialisthelsetjenester til samiske pasienter tatt med i planen, og det er oppnådd enighet om at strategisk utvikling av helsetjenestetilbud til samiske pasienter. På oppdragsdokumenter til regionale helseforetak for 2016, ble det blant annet oppnådd enighet om at strategisk utvikling av spesialisthelsetjenesten til samiske pasienter gis som oppdrag til Helse Nord RHF for 2016.

Virketiden for den eneste handlingsplanen som omhandler helsetjenestetilbudet til den samiske befolkning gikk ut i 2005. Dette var bakgrunnen for anmodningen om konsultasjoner om igangsetting av en ny konkret handlings- og tiltaksplan for helse og omsorgstjenester til den samiske befolkningen. At dette ble avslått fra Regjeringen er ikke i tråd med sluttdokumentet fra verdenskonferansen for urfolk i 2014 som Regjeringen har gitt sin tilslutning til, Sametingsrådet viste spesielt til sluttdokumentets pkt 8 som lyder: 8. Vi forplikter oss til å samarbeide med urfolk, gjennom deres egne representative institusjoner, for å utvikle og iverksette nasjonale handlingsplaner, strategier og andre tiltak, der dette måtte være relevant, for å nå Erklæringens mål. Sametinget har informert Stortingskomiteen om resultatet, i Stortingskomiteens åpne høring om primærhelsemeldingen, og i møte med komiteen.

Sametinget har gitt innspill til folkehelsemeldingen, primærhelsemeldingen, demensplanen 2020 og rusplanen. Sametingets innspill til folkehelsemeldingen tar utgangspunkt i Samisk helseforskning helse og levekårsdata, og i behovet for data og dokumentert kunnskap blant annet innenfor felt som samiske barns helse og levekår, helsetilstand for samiske barn under barnevernets omsorg, helsekonsekvenser av etnisk diskriminering og rasisme og utfordringer innen tradisjonelle næringer, samt manglende data om fornorskingsprosessen og internatlivet påvirkning på helse. Sametingets innspill er til dels omtalt i meldingen, men følges ikke opp videre med tiltak.

Sametingets plenum behandlet i desember 2014 sak om primærhelsetjenester for den samiske befolkningen. Sametingets vedtaket ble lagt til grunn for Sametingets innspill til Regjeringens melding om primærhelse, men innspillene ble ikke tatt med i meldingen. Sametingets innspill til demensplan 2020, og rusplan ble heller ikke fulgt opp.

Helseministeren har nedsatt et utvalg som skal utrede alternative modeller for organisering av eierskapet til sykehusene. Organisering av spesialisthelsetjenester til samiske pasienter vil være en del av utvalgets arbeid. For å kunne ivareta det samiske perspektivet i utredningen må utvalget ha god kjennskap til samiske folks behov og utfordringer. På tross av henvendelser fra Sametinget om dette har Regjeringen valgt å ikke ta denne kompetansen inn i utvalget.

Sametingets plenum har i 2015 behandlet sak om spesialisthelsetjenester til samisk befolkning. Utvikling av helsetjenestetilbud til det samiske folk er et nasjonalt ansvar og Sametinget ser behov for et større sentralt engasjement og involvering i ivaretagelse av et likeverdig helsetjenester til samiske pasienter. Det nasjonale ansvaret er i stor grad delegert til underliggende helseforetak. Underliggende helseforetak får ikke ressurser til å ivareta et nasjonalt ansvar, og konsekvensen av dette er blant annet at tilrettelagte helsetilbud (SANKS) til samiske pasienter stadig nedprioriteres. For Sametinget er det svært viktig at SANKS har forutsigbare rammer og sikres videreutvikling og styrking både økonomisk og faglig. I møte med helse- og omsorgsministeren var spesialisthelsetjenester til samiske pasienter et av temaene som ble tatt opp hvor disse utfordringene ble lagt fram.

1.3.7.2 En likeverdig barnevernstjeneste

Sametinget har i 2015 bedt om konsultasjoner på utarbeidelse av Regjeringens melding om fosterhjem. Sametinget har ikke fått endelig svar på denne anmodningen, men har sendt innspill til utarbeidelse av fosterhjemsmeldingen.

Sametinget har hatt møte med lovutvalget som skal revidere dagens barnevernslov.

I dette møtet fremhevet Sametinget samiske barns rett til ivaretakelse av rettigheter til samisk språk og kultur i møte med barnevernet.

1.3.7.3 En likeverdig nødmeldetjeneste

Nødmeldingssaken er en sak som det har blitt arbeidet med lenge i Sametinget og ble første gang løftet til sentrale myndigheter i 2005. Arbeidet stoppet opp i 2010 i påvente av utbygging av nødnettet. Nødnettet ble ferdigstilt i 2015 og Sametinget vil i 2016 konsultere om saken med Regjeringen.

1.3.7.4 Samisk human biologisk materiale

Sametinget har finansiert flere utredninger som vil gi viktig bakgrunnsdata for en framtidig bestemmelse for etiske retningslinjer i bruk av Samisk human biologisk materiale. I 2015 ble rapporten «Bruk av samisk etnisitet i forskningsdatabaser og helseregistre» ferdigstilt. Flere rapporter er under utarbeidelse.

1.3.7.5 Vold i nære relasjoner

I forbindelse med konsultasjonene om nasjonal helse og sykehusplan, tok Sametinget opp forskningstallene som viser forekomst av vold i nære relasjoner i den samiske befolkningen. Dette har resultert i at Helse Nord RHF må sikre at tilbudet til samiske voksne og barn utsatt for seksuelle overgrep er tilrettelagt samisk språk og kultur.

Sametinget markerte FNs internasjonale dag mot vold mot kvinner ved å sette søkelys på vold mot kvinner i det samiske samfunn. Nylig publisert forskning på området ble omtalt. Rådsmedlem Henrik Olsen deltok på arrangement i regi av Sami Nisson Forum.

Sametinget har, i samarbeid med Justisdepartementet, igangsatt et forskningsprosjekt som skal se på hvordan samiske voldsutsatte blir møtt av hjelpeapparatet. Prosjektet skal også se om det er ytre og indre faktorer i det samiske samfunnet som påvirker forekomsten av vold. Prosjektet skal avsluttes i 2016.

Sametinget har arrangert møte med flere ulike faginstanser om temaet vold i nære relasjoner i det samiske samfunn. Møtet ga verdifull informasjon om temaet og belyste flere utfordringer på feltet.

1.3.8 Areal og miljø

Tildelt beløp: 3,272 mill. kr

Hovedmål for areal og miljø er en bærekraftig forvalting av natur og ressursgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv.

Det var i 2015 bevilget kr 3 100 00 til dette formålet. Bevilgningene på tilsammen kr 450 000 til arbeidet med arealmeldingen er benyttet til arrangering av fagseminar og til utarbeidelse av faglig artikkelsamling.

Avdelingen for kulturminner, areal og miljø har et stort ansvarsområde med oppfølging av saker etter blant annet plan- og bygningsloven, lov om kulturminner og energiloven, og mottar over 30 % av den samlede innkomne posten til Sametinget. Avdelingen leverer høringssvar, deltar i planprosesser, konsultasjoner og dialoger med berørte myndigheter og parter. Arbeidet har i løpet av 2015 ført til styrking av naturgrunnlaget for samisk kultur og næringsutøvelse, slik det går fram av den følgende teksten.

Sametingsrådet har behandlet i alt 14 søknader til arbeid med urfolk og menneske-rettighetsspørsmål. Målgruppen for ordningen er organisasjoner og institusjoner med formål å representere og ivareta samiske rettighetshaveres interesser og rettigheter ved forvaltning, bruk og vern av land og ressurser. Det er bevilget tilskudd til seks organisasjoner og institusjoner på til sammen 1,65 mill. kr som tilsvarer det budsjetterte på revidert budsjett 2015.

Sametinget er i gang med å utarbeide en areal- og miljømelding. For å bygge opp en kunnskapsbasert og aktuell areal- og miljømelding har Sametinget lagt opp til en bred medvirkning og kunnskapsinnhenting fra det samiske samfunnet og aktuelle kunnskapsmiljøer. I november 2015 ble det arrangert et fagseminar der inviterte forskere og fagmiljøer la frem temaartikler om utfordringer i sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Øvrige kunnskapsmiljøer og statlige og regionale myndigheter var invitert til å delta.

I desember 2015 ble en redegjørelse om areal- og miljøpolitikk lagt frem i Sametingets plenum. Selve meldingen skal behandles av plenum i juni 2016.

1.3.8.1 Forvaltning av arealer

Målsettingen for politikkområdet forvaltning av areal er at naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv er sikret. Arealbruk som oppdrett, hytteutbygginger, veiutbygginger eller masseuttak bidrar til et økende press på utøvelsen av samisk tradisjonell næring. Dette kan ha innvirkning pårammevilkårene for samiske samfunn og kultur, og kan skape uforenlige interessekonflikter.

Sametinget har søkt å være tidlig inne i planprosessen for finne løsninger som kan bidra til å forebygge konflikter. De innsigelsene som er fremmet mot kommuneplaner, med hensyn til reindrift, tradisjonelt kystfiske og kulturminneverdier, er i hovedsak blitt løst gjennom dialog med kommunene eller gjennom mekling hos fylkesmannen. Vi har i 2015 fremmet innsigelser til enkelte kommuneplaner i samisk tradisjonelt område begrunnet i den samla belastningen for reindriften. I enkelte tilfeller, som eksempelvis i Storfjord kommunes arealplan, er innsigelsen fremmet med bakgrunn i manglende utredning av hensynet til utøvelse av samisk, næring og kultur. Disse innsigelsessakene er ennå ikke avsluttede.

I løpet av 2015 har Sametinget uttalt seg til kystsoneplaner i hele Troms. Andre planer for sjøarealer har også vært satt i gang, men er ikke ferdige. Alle innsigelsene til kystsoneplaner i år er løst gjennom dialog eller mekling, ved at de er imøtekommet eller at det i planene er gjort tilpasninger av arealbruken.

Av de aktuelle sakene som er under statlig plan, har arbeidet med Hålogalandsvegen mellom Sortland og Bogen vært prioritert. Det er i løpet av 2015 etablert avtaler for gjennomføring av konsultasjoner og dialoger i planprosessen. Sametinget framsatte i konsultasjoner med Statens vegvesen, krav om utarbeidelse av en reindriftsfaglig rapport og at det ble utnevnt en felles rådgiver for reinbeitedistriktene. Statens vegvesen tok kravene til følge og bevilget midler til dette. Også Sørfoldtunellene i Nordland og Høybuktmoen ved Kirkenes er to store plansaker som Sametinget har prioritert å gi uttalelser til i 2015. Dialogmøter og konsultasjoner med statlige myndigheter vedrørende reindriftsinteresser er gjennomført.

For å øke kunnskapsgrunnlaget om samisk utmarksbruk har sametingsrådet nedsatt ei ressursgruppe som skal se på hvordan dagens forvaltning av utmarksresurser er tilpasset utmarksutøvernes behov. Gruppa skal levere sin rapport innen utgangen av februar 2016. Rapporten vil være et viktig innspill til sametingsmeldinga om areal og miljø. Sametinget erfarer at samisk utmarksbruk og utviklingen av slik naturbruk begrenses av et lovverk som i liten grad hensyntar behovene for samiske utmarksbrukere. Lovgivningen om motorferdsel i utmark hindrer bærekraftig tradisjonsbasert høsting. Sametinget ser flere muligheter for å løse denne utfordringen, blant annet gjennom at forskriften til lov om motorferdsel i utmark revideres slik at den på en bedre måte ivaretar lokalbefolkningens behov og deres rett til å utøve tradisjonell utmarksbruk og høsting. Sametinget ser behov for en styrking av rettsvernet for samisk utmarksbruk og høsting.

1.3.8.2 Naturressurser

Sametinget har som målsetning at all ressurs- og energiutvinning skal styrke samisk kultur, samfunnsliv og samiske næringer. Uttak av ressurser i samiske områder skal skje på en måte som ivaretar samiske rettighetshavere og lokalsamfunn, og er i samsvar med internasjonal folkerett. Dette gjøres blant annet ved å følge opp forvaltningsspørsmål i konsesjonssaker og ved å vektlegge tradisjonell kunnskap i beslutningsprosessene.

En viktig sak i 2015 var konsesjonssaken om 420 kV-linja mellom Balsfjord og Skaidi, som Sametingets plenum gjorde et vedtak på, etter at det var gjennomført konsultasjoner med Olje- og energidepartementet (OED). På bakgrunn av dette fattet OED i april vedtak om å gi Statnett konsesjon. Et viktig vilkår for konsesjon var god dialog med berørte samiske interesser før og under byggingen av linja.

Interessen for vind- og vannkraftverk er stor. Dette har blant annet sammenheng med el-sertifikatordningen. Sametinget har hatt konsultasjoner med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om både vind-, vann- og småkraftsaker. Sametinget er fortsatt ikke tilfreds med konsultasjonene med NVE. Dette er ikke reelle konsultasjoner, fordi NVE ikke deler sine synspunkter om selve konsesjonssaken. NVE gir bare sine foreløpige vurderinger om virkningene tiltakene vil kunne få for samiske interesser og rettighetshavere. Forutsetningene for å komme til enighet er dermed ikke er tilstede og sakene blir sendt videre til behandling i OED. Det ligger i dag en rekke uavklarte saker til behandling i departementet.

OED bevilget i 2013 et tilskudd til Sametinget på inntil 3 millioner kroner over 3 år. Midlene er benyttet til å øke Sametingets kapasitet for behandling av energisaker. Siste del utbetales i 2016. Midlene har vært et viktig bidrag som har gitt Sametinget ressurser til å prioritere energisaker og det er derfor søkt om forlengelse av ordningen.

1.3.8.3 Naturmangfold

Sametingets målsetting innenfor naturmangfold er at hensyn til naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv vektlegges i all forvaltning av naturmangfoldet. Sametinget har vært aktiv i arbeidet med verneområder. Utgangspunktet for Sametinget er at det må være lokal vilje til vern dersom vernet skal gjennomføres. Dette arbeidet har ført til at daværende klima- og miljøminister Tine Sundtoft møtte brukere av foreslåtte Muvrrešáhpi nasjonalpark/ Goahteluoppal landskapsvernområde og utvidelsen av Øvre Anarjóhka nasjonalpark i Karasjok og Kautokeino kommuner før sluttbehandling av verneforslagene. Dette bidro til at brukerinteresser ble avgjørende, og verneforslagene ble skrinlagt.

Hovedtema for årets nasjonalparkkonferanse var merkevarestrategi og besøksforvaltning i norske nasjonalparker. I samlingen for Sametingets representanter i styrene ble besøksforvaltning diskutert fra et samisk perspektiv. Varangerhalvøya nasjonalparkstyre presenterte resultater fra pilotarbeid innen besøksforvaltning. Resultatene fra pilotarbeidet kan med fordel videreføres i verneområder med lignende brukergrupper.

Som et ledd i arbeidet med biologisk mangfold deltok Sametinget i den norske delegasjonen på arbeidsmøtet i Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD). Forslagene fra arbeidsmøtet sendes videre til neste partsmøte (COP) i Mexico i 2016, hvor statene skal ta stilling til dem. En viktig sak for Sametinget var bruk av begreper. Spørsmålsstillingen var hvorvidt begrepet «Free prior and informed concent » (FPIC), eller bare «prior informed concent» kan erstattes med dagens «approval and involment» ved samtykke til bruk av tradisjonskunnskap i det videre arbeidet, og også i den videre bruken av konvensjonen. Det er gode muligheter for at neste partsmøte (COP 13) vil gå inn for FPIC i forhold til samtykke til bruk av urfolks og lokalsamfunns tradisjonskunnskap.

1.3.8.4 Klima

Arktis er i dag utsatt for de raskeste og mest ekstreme klimaendringene på jorda. FNs klimapanel har dokumentert at klimaendringene allerede representerer en overhengende trussel mot menneskers liv, helse, sikkerhet og virksomhet i store deler av verden. De har slått fast at arktiske urfolkssamfunn er blant de som er mest utsatt for klimaendringer. Samtidig ser vi at økonomisk utvikling og ressursutvinning skjer i et raskt økende tempo over hele Arktis. Det gjør at urfolk som lever i disse områdene får knapt med tid og mindre muligheter til å tilpasse seg endringene. Urfolk som lever i en tradisjonsnæring er avhengig av de samme landområdene som andre vil bruke til industrielle formål.

Sametinget deltok aktivt i de allsamiske forberedelsene til det 21. klimatoppmøtet i Paris i desember 2015. Sammen med andre urfolk forsøkte vi å påvirke statene til å vedta en Paris-avtale der urfolks rettigheter respekteres når klimapolitikk og klimatiltak utformes, og at urfolks tradisjonelle kunnskaper, levemåter og økosystemer blir en viktig del av den helhetlige klimaløsningen.

Paris-avtalen er en rettslig bindende klimaavtale for 195 stater som har ratifisert FNs klimakonvensjon. Den vil tre i kraft når minst 55 parter, som representerer minst 55 prosent av de globale utslippene, har ratifisert avtalen, tidligst fra 2020. Menneskerettigheter og urfolksrettigheter er reflektert i fortalen til avtalen. Dette utgjør viktige hensyn som alle avtalens bestemmelser skal tolkes ut fra. Urfolks tradisjonelle kunnskaper er omtalt under klimatilpasning i selve avtalen.

1.3.9 Kulturminnevern

Tildelt beløp: 3,272 mill. kr

Sametingets hovedmål for kulturminnevern er å dokumentere, formidle og forvalte kunnskapen, om fortida og for framtida, som samiske kulturminner og kulturmiljøer representerer.

1.3.9.1 Rammebetingelser for samisk kulturminnevern

Gode rammebetingelser oppnås gjennom forsvarlig økonomiske rammer og samarbeid lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Finnmark fylkeskommune har, i tråd med tidligere forvaltningspraksis, hovedansvaret for forvaltningen av verdensarvområdene i Alta. Forvaltningen av verdensarven skal gjøres i samforståelse med Sametinget. Sametinget har deltatt i arbeidet med utformingen av en ny forvaltningsplan for verdensarven/bergkunsten i Alta gjennom deltakelse på ulike workshops og skriftlige innspill til planutkast. Planen skal synliggjøre nye visjoner og behov som har oppstått i verdensarvarbeidet, samt ivareta nye signaler innen fagfeltet, som opprettelse av et verdensarvråd for verdensarven i Alta. Sametinget har gitt innspill på at vi ser det som naturlig som vårt ansvar i verdensarvrådet, samt i den administrative forvaltningsgruppen for bergkunsten i Alta.

Sametingsrådet har i 2015 oppnevnt representant i verdensarvrådet Røros og Circumferensen. Deltakelse i verdensarvrådet er viktig for å synliggjøre sørsamisk kultur i dette verdensarvområdet.

1.3.9.2 Forvaltning av kulturminner

I løpet av 2015 har Sametinget gjennomført en rekke kulturminneregistreringer og prosjekter, der vi har satt fokus på samiske kulturminner og de verdiene de representerer. Dette er med på å styrke samisk kultur og identitet, spesielt i de områder der den samiske kulturen av ulike grunner ikke står så sterkt i dag.

Sametinget har i 2015 gjennomført totalt 127 befaringer, og det er registrert 321 nye lokaliteter med samiske kulturminner i Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden. Det er i 2015 gjennomført en del store prosjekter knyttet til kulturminneregistrering. Vi vil spesielt trekke frem registreringene som har blitt gjort i forbindelse med den planlagte Hålogalandsveien i Nordre-Nordland/Sør-Troms og 420 kV kraftlinje i Snillfjord/Hemne i Sør-Trøndelag. Begge prosjektene har ført til ny kunnskap om samisk tilstedeværelse i områdene.

Gjennom tilstedeværelse og kontakt med lokalbefolkningen har Sametinget hentet ny og uvurderlig kunnskap, samt bygd opp et tillitsforhold. Vi har vist at Sametinget er forvalter av alle samiske kulturminner, både på vegne av den samiske befolkningen og øvrig befolkning. Det er en felles historie som skal fortelles. Erfaringen er at lokalbefolkningen ser med fascinasjon og stor interesse på samenes historie i området og har satt stor pris på Sametingets arbeid.

Som en oppfølger til kulturminneredegjørelsen fra 2013 er Sametinget i gang med å utarbeide en melding om samisk kulturminnevern. I meldingen vil den samiske kulturminnepolitikken utvikles og drøftes ytterligere. Drøfting av den formelle forvaltningsmyndigheten for samiske kulturminner vil bli et sentralt emne i meldingen. I forbindelse med arbeidet med meldingen arrangerte Sametinget en kulturminnekonferanse i Kautokeino i mars.

Arbeidet med en kulturminneplan for Finnmark er et samarbeidsprosjekt med Finnmark fylkeskommune, der fylkeskommunen har prosjektlederansvaret. Arbeidet ble tatt opp igjen i 2014 og i 2015 har arbeidet fortsatt med bearbeiding av innspill og utforming av planen. Intensjonen med kulturminneplanen er at den skal gi et bedre forvaltningsgrunnlag og øke forståelsen for kulturminnevernet som samfunnsutvikler.

Sametingets største enkeltprosjekt i 2015 er prosjektet «Identifisering og registrering av samiske bygninger», som ble startet opp i 2012. Prosjektet er viktig for dokumentasjon av samisk bosettingshistorie og kulturhistorie. Det ble i 2015 gjennomført befaringer av 199 bygninger. Der det er blitt konkludert med at minst 150 bygninger er samiske. Arbeidet med forvaltningsplan for automatisk fredete og verneverdige bygninger ble startet opp i 2015. Forvaltningsplanen blir laget av en gruppe bestående av fagpersoner fra Klima- og miljødepartementet, Riksantikvaren og Sametinget.

Tromsø museum fant sommeren 2015 et felt med helleristninger fra steinalderen på Geresválla/Gamnes vest for Kirkenes. Det ble funnet i alt 48 figurer som avbilder rein og elg, og funn på stedet indikerer at figurene ble hugget inn i berget rundt 4200–5200 før vår tidsregning. Funnet betegnes som sensasjonelt og det er første gang helleristninger fra steinalderen er påvist i Varanger. Det har i løpet av høsten 2015 vært avholdt to samordningsmøter mellom Riksantikvaren, Tromsø museum, Finnmark fylkeskommune og Sametinget sammen med tiltakshaver Norterminal og Sør-Varanger kommune. Endelig vedtak for sikring, tilrettelegging og videre dokumentasjon av helleristningsfeltet vil gjøres av Riksantikvaren.

Sametinget er i dialog med Universitetet i Oslo angående utleveringskrav om samiske skjeletter fra Pasvik. Disse skjelettene oppbevares i De Schreinerske samlinger i Oslo og har vært der siden 1960. Sametinget vil fremskaffe mest mulig informasjon om skjelettene og være i tett dialog med berørte parter i denne saken. Dette vil danne grunnlag for en endelig avgjørelse i Sametinget om hvordan skjelettene skal oppbevares i fremtiden.

Sametinget forvalter to tilskuddsordninger med søkerbaserte midler innenfor kulturminnevern. Gjennom Sametingets tilskuddsordning til kulturminneverntiltak ble det i 2015 gitt tilsagn på til sammen kr 2 691 000. Av dette ble 723 000 kr gitt til både automatisk fredete og ikke-fredete verneverdige bygninger og 1 968 000 kr til andre kulturminneverntiltak.

I tillegg får Sametinget 2 millioner kroner over Klima- og miljødepartementets budsjett, via Riksantikvaren, som direktetilskudd til bygningsvern. Hele det bevilgete beløp er gitt til automatisk fredete samiske bygninger.

Sametinget har mottatt støtte fra Riksantikvaren innen bevaringsprogrammet for arkeologiske kulturminner (BARK). Målet for BARK er at et representativt utvalg av arkeologiske kulturminner og kulturmiljø skal sikres gjennom langsiktig skjøtsel og bli gjort bedre tilgjengelige for publikum innen 2020. Ett av prosjektene som omfattes av ordningen, er tilrettelegging av kulturminner på Spildra i Kvænangen og er et arbeid som har pågått i flere år. Sametinget har også startet opp arbeidet med skjøtsel og tilrettelegging av kulturmiljøet «Trollene» i Trollholmsund i Porsanger kommune. Videre er det utarbeidet en skjøtselsplan for Tempelhøyden ved Polarsirkelsenteret i Rana kommune. Dette for å igangsette sikring av samiske kulturminner som er truet av vardebygging, samt tilrettelegge ulike kulturminnelokaliteter på Saltfjellet.

Det har i 2015 blitt gjennomført ordinært skjøtselsarbeid i Skoltebyen, i tillegg til at det er gjort en del strakstiltak på bolighuset innenfor kulturmiljøet, det såkalte Hallonenhuset.

Sametingets dialog med Statens vegvesen og Østsamisk museum har også resultert i at trespråklige veiskilt for Skoltebyen ble satt opp i 2015. Der er Skoltebyen skiltet på skoltesamisk, norsk og finsk. Dette er det første skiltet med skoltesamisk i Norge.

Videre har arbeidene med utformingen av universell adkomst til fiskeplassen ved Skoltefossen blitt igangsatt i 2015 og skal etter planen være helt ferdig våren 2016.

1.3.9.3 Synliggjøring

Registrering av kulturminner kan innebære tidskrevende feltarbeid. Sametinget er opptatt av å finne nye metoder som på sikt kan være med på å effektivisere ressursbruken ved feltarbeid og for øvrig i forvaltningen av samiske kulturminner. Et forsøk på slik effektivisering ble gjort i feltsesongen 2015. Ved foten av Saltfjellet var det fra før registrert om lag 1000 år gamle samiske kulturminner, kalt Stallotufter. Registreringene var ikke nøyaktig kartfestet. I senere år har Sametinget, gjennom samarbeid med Kartverket, fått tilgang til kartdata som gir oss mulighet til å lage en tredimensjonal modell over området. Før Sametinget dro i felt for å kontrollere de gamle registreringene, kunne vi kartfeste de med stor nøyaktighet, og på den måten spare mye tid som ellers ville gått til leting.

Bygningsvernprosjektet, «Hus i Sirbmá» ble påbegynt i 2006, og restaureringsarbeidene ble avsluttet i 2015. Prosjektet har bidratt til lokalt engasjement og bevisstgjøring omkring egen bygningsarv. Det har også utviklet viktig håndverkerkompetanse innen istandsetting av fredete/verneverdige bygninger.

Sametinget har i 2015 holdt flere foredrag og innlegg om arbeidet med samiske kulturminner og samisk kulturminnevern blant annet på samarbeidsmøter med fylkeskommuner, kommuner, museer og andre relevante aktører i kulturminnevernet. Videre har vi også deltatt med flere innlegg under det Norske arkeologmøtet 2015, blant annet et innlegg om resultatene fra feltarbeidet med Hålogalandsveien og om det samiske kulturminnevernets rolle i norsk byråkrati.

Verdensarvarbeidet med Várjjat siida på UNESCOs verdensarvliste har dessverre stoppet opp etter at Riksantikvaren i begynnelsen av april 2015 sendte saken for vurdering til ICOMOS, UNESCOs rådgivende organ for kulturminnevern. Det er en omfattende prosess saken skal gjennom også etter en slik vurdering, og det er viktig at den nå kommer videre.

1.3.10 Næring

Tildelt beløp: 33,122 mill. kr

For å nå målet med et sterkt og allsidig næringsliv som bygger på og tar hensyn til samisk kultur, natur, miljø og danner grunnlag for livskraftige lokalsamfunn der mennesker ønsker å bo, har Sametinget fire innsatsområder.

1.3.10.1 Rammebetingelser for primærnæringene

Sametinget ønsker å føre en fiskeripolitikk som vektlegger sikring av rettsgrunnlaget for lokalt fiske i kystnære områder, slik at en gjennom dette kan bedre bolyst og skape en positiv utvikling med innovasjon, nyrekruttering og bosetting for alle som bor i sjøsamiske områder. Sametinget har fått gjennomslag for forvaltningsmessige tiltak slik at fiskerne i sjøsamiske områder har fått bedre rammevilkår når det gjelder høsting og bruk av fiskeressursene. På nasjonalt nivå ser vi en sterk reduksjon i både antall båter og fiskere, mens tallene for Finnmark viser at man bare har en ubetydelig nedgang i perioden 2010–2014 på 17 personer.

De som etablerer seg i fiskerinæringen med eget fartøy vil som regel starte opp med fiskekvote i åpen gruppe (gruppe 2). 21 aktører i næringen har etablert seg som yrkesfiskere med eget fartøy i 2015. Dette er svært positivt for å styrke kyst- og fjordflåten i området for Sametingets Tilskudd til Næringsutvikling (STN) og bidrar til å sikre fremtidig lokal rekruttering til næringen. De fleste av støttemottakerne er forholdsvis unge fiskere i 30–40 årsalderen som har etablert seg med egne fiskefartøy. Det å opprettholde landanlegg er med på å sikre den minste flåtens leveringsmuligheter i nærområdene. Sametinget prioriterer derfor støtte til landanlegg og denne støtten gir rom for utbygging og moderniseringer som er nødvendig for å kunne tilfredsstille dagens krav til landing og mottak av råstoff.

Sametingets reindriftspolitikk vektlegger ivaretakelse av reindriftas rettigheter samt reindriftas tradisjonelle karakter som en familiebasert næring. Sametinget har prioritert å delta i og støtte prosesser som bygger opp om dette. Sametinget har prioritert kontakt og dialog med både reindriftsnæringa og reindriftsforvaltninga. Sametinget har deltatt på møter i de regionale dialogforaene som er opprettet som fylkesvise arenaer for kontakt. Foraene har vært gode møtesteder for diskusjon og dialog mellom NRL, Fylkesmannen og Sametinget.

Sametinget har satt i gang et arbeid for å fornye Sametingets reindriftspolitikk gjennom en ny melding om reindrift. Det er blitt lagt opp til bred involvering av Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) og kontakt med reindriftsnæringa noe som i 2015 har resultert i en oppstartskonferanse og folkemøter i det sørsamiske området. For å sikre gode rammebetingelser for reindrifta er det svært viktig å få til gode prosesser som er godt forankret innad i næringa. Sametinget har prioritert å delta i en arbeidsgruppe for tiltak for økt internkontroll og selvstyre i reindriftsnæringen.

Det har over år vært stor fokus på tilpasning av reintallet i deler av Finnmark. Tilpasningen er nå i hovedsak gjennomført. Reintallet er i hovedsak på det fastsatte nivå, men det er stor usikkerhet i næringa med tanke på ny reintallsøkning og nye runder med forholdsmessig reduksjon. Det har vært gjennomført konsultasjoner om endringer i reindriftslovens § 60, men ingen enighet er oppnådd mellom Landbruks- og matdepartementet (LMD), Sametinget og NRL. Sametinget og NRL har vært opptatt av at det må gjennomføres grundige prosesser i forkant av nye lovendringer med blant annet evaluering av den gjennomførte reintallsprosessen. Dette etterfulgt av en gjennomgang av reindriftsloven.

Den samiske arbeidsgruppa, bestående av Sametingene i Norge og Sverige, Svenska samers riksforbund og Norske reindriftssamers landsforbund, leverte i mars 2014 sitt forslag til endringer i norsk-svensk reinbeitekonvensjon. I september 2015 ble partene innkalt av norsk og svensk regjering til møte i Luleå, der det ble informert om at myndighetene tok sikte på ratifisering av konvensjonen innen utgangen av 2016, og at forslaget fra arbeidsgruppa ville bli vurdert i den sammenheng. Sametinget i Norge vil følge prosessen videre, og vil be om konsultasjoner om nødvendig.

Sametinget har hatt fokus på å bidra til næringsutvikling og økt verdiskaping i reindriftsnæringen. Også i 2015 har det blitt tildelt støtte til tilleggsnæringer i reindrifta blant annet til prosjekter innen reiseliv og videreforedling av reinkjøtt. Sametinget har også gitt støtte til tilretteleggende prosjekt som bidrar til å sikre reindriftens arealgrunnlag og økonomiske utvikling i hele landet. Det er blant annet gitt støtte til Protect Sápmi for å gjennomføre en arealkonferanse der formålet var kapasitets- og kompetansebygging for reindriftsnæringa.

Ávjovárri-prosjektet som omhandler jordbruk i Porsanger, Karasjok og Kautokeino kommuner er inne i det tredje og siste året. Resultatene viser at det er interesse for å opprettholde jordbruket i disse kommunene. Det har skjedd flere eiendomsoverdragelser, og det er skapt optimisme i næringen. Utfordringen er de høye investeringskostnadene på nye melkeproduksjonsbygg.

Sametinget deltar i Matprosjektet Nord-Norge. Produkter både fra jordbruks-, fiskeri- og reindriftsnæringen skal være med på en samla satsning på mat der målet er å utvikle landsdelen til å bli en internasjonalt kjent matregion.

Landbruks- og matdepartementet kuttet 2 millioner kroner til Sametinget til jordbruksformål i 2015. I tillegg ble ikke programmet Arktisk landbruk videreført noe som førte til en ytterligere reduksjon til Sametinget på 2 millioner kroner. Disse reduksjonene har ført til at Sametinget ikke har kunnet gi tilskudd til bruksutbygginger i 2015. Sametingets andel i finansieringsplanene har ofte vært avgjørende for om søkere velger å bygge driftsbygg i jordbruket.

Sametinget har finansiert et trainee-prosjekt i Finnmark. Hensikten med prosjektet å rekruttere 4 unge slik at de kan overta gårdsbruk.

Sametinget gir hvert år innspill til jordbruksavtalen. Både Landbruks- og matdepartementet og Sametinget er enige om å forbedre dialogen ved å ha møter hvert halvår.

Sametinget er bekymret for de tapene som rovvilt medfører jordbruks- og reindriftsnæringen. Det har ikke skjedd noen forbedringer i rovviltpolitikken i samiske områder i 2015. Klima- og miljødepartementet er ansvarlige for rovviltpolitikken. De regionale rovviltnemndene har et begrenset handlingsrom i forhold til uttak av rovvilt. Sametinget har i flere sammenhenger påpekt at når bestandsmålene er nådd så må det skje hurtige uttak av rovvilt – dette gjelder spesielt i forhold til jerv. Sametinget har deltatt i prosessen med å vurdere ulvesonen i Norge. Sametinget har presisert at en utvidelse av ulvesonen mot reindriftsområder ikke kan aksepteres. Denne prosessen er ikke avsluttet.

1.3.10.2 Attraktive lokalsamfunn

Sametinget har deltatt på dialogmøter med noen kommuner og informert om Sametingets midler til næringsutvikling. I tillegg har rådet møtt både kommuner, næringsliv og næringsorganisjoner i kystkommunene i Øst-Finnmark. Denne møtevirksomheten var et ledd i å utvikle nye strategier for sjøsamiske områder. Sametinget har deltatt i arbeidet med å etablere en samiske næringshage. SIVA har formelt godkjent etablering av en samisk næringshage i 2015. Fire kommuner har sagt seg positive til å være med i etableringen. Dette vil skape grobunn for ny næringsutvikling i disse kommunene.

Sametingets hovedsatsing på reiseliv i perioden 2012–2015 har vært gjennom prosjektet Samisk Reiseliv i Nord-Norge. Prosjektet har vært et samarbeid mellom samiske reiselivsaktører, virkemiddelapparatet og forskningsmiljøet. Gjennom utviklingsprosjektet er det gjennomført en rekke tiltak innen nettverksarbeid, markedsrettet produktutvikling, kompetanseheving, kunnskaps-produksjon og FoU-aktivitet. Hovedmålet har vært å få samisk kultur og historie til å stå som en av hovedgrunnene for å reise til Nord-Norge på ferie. 37 bedrifter har vært med i prosjektet. Sametinget skal videreføre prosjektet for å utvikle samisk reiseliv. Dette skal skje i regi av landsdelsselskapet Nordnorsk reiseliv AS. Sametinget har gitt flere etablererstipend og tilskudd til oppstart og utvikling av bedrifter innen videreforedling, samisk reiseliv og samisk kulturnæring. Støtten har bidratt til risikoavlastning og økt gjennomføringsevne. Flere av aktørene driver virksomhet i en kombinasjon av disse forretningsområdene.

1.3.10.3 Kulturnæringer

I 2015 har Sametinget bevilget kr 10 618 000 til kulturnæringsformål. Tiltakene som har fått støtte er alt fra grafisk design til sølvsmedverksted og samisk spillutvikling. I 2015 har det vært en økning i antall søknader fra samiske kulturnæringsutøvere som er et resultat av at kulturnæringssatsingen har nådd ut til bransjen. Sametingets satsing på kulturnæringer er i startfasen, og kultur som næring er fortsatt et nytt område. Gjennom «Sametingets kulturnæringsprosjekt» er det satt i verk vellykkede tiltak for å styrke samiske kulturnæringsbedrifter som næringsaktører. Et viktig resultat av kulturnæringsprosjektet har vært at Sametinget har fått en større oversikt over samisk kulturnæring på aktørnivå. Dette gjør det lettere i fremtiden å kommunisere og rette tiltak direkte mot næringa. Kultursiida (Senter for nordlige folk) er i ferd med å utvikle nettverk for kulturnæringsaktører i Troms. I forbindelse med Riđđu-festivalen arrangerte Sametinget og Kultursiida et bransjetreff for kulturnæring, som hadde et særskilt fokus på salg og kommersialisering av kulturarv.

Bedriftsutviklingsprogrammet Dáhttu har vært gjennomført i Finnmark og Troms og det har vært et eget program for duodjiutøvere. Det er i 2015 gjennomført en evaluering av det første Dáhttu-programmet (Finnmark), og den viser at flere av bedriftene har blitt mer robuste blant annet gjennom samarbeid med andre. Noen av disse samarbeidene har stort kommersielt potensial. Samtlige av utøverne kan vise til en mer målbevisst satsing på sin bedrift etter endt program. Mange samiske kulturnæringsaktører (36) har undertegnet avtale om å fremme lønnsomhet og økt profesjonalisering gjennom Dáhttu-programmene. Igangsettelsen av Dáhttu må antas å ha stor verdi for hele verdikjeden rundt samiske kulturnæring. Dáhttu-programmenes kanskje største suksess er knyttet til nettverket som oppstår mellom utøverne i et miljø som har fokus på å skape god næring av kultur.

Det har vært økt aktivitet i utviklingsarbeidet innenfor duodjinæringen i år blant annet gjennom større investeringsvilje noe som igjen har ført til at forbruket av midler har økt. Duodjemerke, merkevareprosjektet, kompetansehevende tiltak og arbeidet med videreutvikling av duodji er noen av de prosjektene som på sikt vil komme duodjinæringen som helhet til nytte. I tillegg har flere bedrifter investert i mer moderne maskinpark for å øke produksjonen og lønnsomheten. Sametinget har i tidligere år blant annet finansiert maskiner som gjør det enklere å skave skankeskinn – neaskinmášiidna. Slike maskiner finnes ikke på markedet og Duodjeinstituhtta har vært med på å utvikle en slik maskin – denne ble ferdigutviklet i 2015. Det å utvikle maskiner og teknikker innenfor duodjinæringen vil avgjort gjøre det mer lønnsomt og enklere å drive med duodji. Sametinget innførte i 2015 en hospiteringsordning i leddet med å styrke duodjinæringen. Selv om ordningen i 2015 ikke har fått den oppsvinget som er ønsket, mener Sametinget at ordningen har et stort ubrukt potensiale. Lærlingeordning i duodji er fast og 10 lærlinger går i lære. Hovedsakelig er det unge som er med i denne ordningen.

I 2015 har duodjiorganisasjonene og Sametinget inngått et samarbeid for å vurdere en overtagelse av driftstilskuddsordningen i duodji. Det er ikke tatt noen beslutning om en overtagelse, men en slik avklaring vil skje i 2016. Økonomisk rapport i duodji viser en økning i omsetningen av egenprodusert duodji. Det viser seg at også kostnadene øker tilsvarende slik at det økonomiske resultatet ikke øker i den grad som ønskelig. Det positive er at flere satser på ny design og produktutvikling noe som kan bidra til økt verdiskaping i duodjinæringen.

1.3.10.4 Verdiskaping og nyetableringer

Etablereroppfølging og opplæring, som ble igangsatt i Indre- Finnmark i 2014, ble sluttført i 2015 med gode resultater. Deltakerne fikk også direkte oppfølging der den enkelte bedrift måtte prioritere hvilke økonomiske tiltak som var nødvendig for å bedre sitt økonomiske resultat. Sametinget har prioritert ungt entreprenørskap i 2015. Erfaringer fra denne satsningen viser at unge som deltar på slike opplegg i større grad etablerer egne virksomheter enn de som ikke deltar.

1.3.11 Lokalt og regionalt samarbeid

Tildelt beløp: 2,935 mill. kr

Sametinget vedtok i 2015 samarbeidsavtalen med Bodø kommune, som dermed ble den andre bykommunen som Sametinget har en egen avtale med. Samarbeidsavtalene med bykommuner skal styrke og ivareta samisk språk og kultur i en tid hvor flere samer søker til større tettsteder og byer. Samarbeidet med Bodø kommune skal følges opp med årlige oppfølgingsmøter og tett dialog for å ivareta samiske interesser og rettigheter i kommunen. Sametinget og Bodø kommune er i dialog om hvilke tiltaksområder i samarbeidsavtalen som er naturlige oppfølgingstiltak de neste årene.

1.3.11.1 Samarbeidsavtaler med kommuner

Sametinget har hatt oppfølgning av samarbeidsavtalen med Tromsø kommune blant annet ved tilskudd til støtte til forprosjekt Samisk hus – med vindu mot verden med kr 300 000.

Sametinget og Alta kommune vil fortsette arbeidet med å lage et innhold til en samarbeidsavtale som tar for seg innhold, dets prosess og klaring i forhold til den nye politiske ledelsen i Alta.

Sametinget har hatt flere møter med Oslo kommune. Partene har som ambisjon å ferdigstille en erklæring om samarbeid i 2016.

Sametinget og Finnmark fylkeskommune har inngått en samarbeidsavtale for perioden 2013–2016. Avtalen er blitt fulgt opp i 2015 som planlagt.

Sametinget og Troms fylkeskommune har satt i gang en prosess med å revidere samarbeidsavtalen mellom partene. I denne forbindelse gjennomførte Troms fylkeskommune en innspills konferanse i 2015. Disse innspillene vil bli en viktig del av grunnlagsmaterialet når revideringen0 av samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Troms fylkeskommune skal gjennomføres.

Sametinget ser at samarbeidsavtaler med kommuner kan være nyttige verktøy for å gjennomføre samepolitikken på kommunenivå, og ser slike avtaler også kan være redskaper for gjennomføring av nasjonal samepolitikk lokalt.

1.3.11.2 Kommunereformen

Sametinget og de samiske kommunene har i felle­skap analysert hvordan den samiske befolkningen og de tjenester som kommunene yter påvirkes av en eventuell kommunesammenslåing. Utred­ningen Kommunereform og samiske interesser ble publisert i september 2015. Et av hovedtilrådningene fra utredningen er at forvaltningsområdet for samisk språk må omfatte hele den nye storkommunen ved eventuelle sammenslåinger med en eller flere kommuner er innenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Sametinget og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har konsultert om denne problemstillingen, uten å komme til enighet.

Videre fremheves samiske flertallskommuner som betydningsfulle for det samiske sivilsamfunnet, og det anbefales ikke sammenslåinger som resulterer til at disse kommunene blir i en mindretallssituasjon. Utredningen synliggjør også et reelt behov for at samisk språk- og kulturkompetanse styrkes i alle fagområder, spesielt i helse- og arealsektoren, i kommunene. For å sikre at samiske interesser blir ivaretatt i kommunene, forslåes det at det må utarbeides mekanismer for konsultasjonsplikt på kommunalt nivå. Sametingets plenum behandlet saken i desember 2015 hvor de ga tilslutning til mange av utredningens anbefalinger.

1.3.12 Samisk samarbeid og internasjonalt arbeid

Tildelt beløp: 1,009 mill. kr

Hovedmålet for Sametingets samiske samarbeid og internasjonalt arbeid er at urfolk bestemmer over egen utvikling og har mulighet til å ivareta egne interesser internasjonalt.

Midlene til internasjonalt arbeid har i 2015 gått til finansiering av de internasjonale organisasjonene Barentssekretariatet IKS, Samerådet – norsk seksjon, Mama Sara Education Foundation og doCip, samt til finansering av tiltak beskrevet i sluttdokumentet fra Working Group of Indigenous Peoples (WCIP2014), og rådets internasjonale representant.

1.3.12.1 Internasjonalt arbeid

Sametinget har vedtatt en ny melding om solidaritet og internasjonalt arbeid. Meldingens målsetting er at Sametinget ivaretar samiske og urfolksinteresser internasjonalt og utøver selvbestemmelse over egen utvikling i vårt internasjonale arbeid. Sametingsmeldingen vektlegger i stor grad innholdet i FNs erklæring om urfolks rettigheter. Meldingen fremmer særskilte samfunnsgruppers behov for likestillingsrettigheter, herunder kvinner.

Sametinget har i 2015 fulgt opp FNs sluttdokument for verdenskonferansen om urfolk 2014. Det arbeides med å oppnevne to urfolksmedtilretteleggere for FNs generalforsamlingas president. Disse to skal i lag med to statlige medtilretteleggere tilrettelegge prosessen omkring en egen konsultativ status for urfolksetableringer, utenom den allerede eksisterende ECOSOC-statusen, i FN-møter som berører urfolkssaker. Norge skal utforme en handlingsplan for oppfølgningen av sluttdokumentet fra verdenskonferansen. Sametinget legger til grunn at handlingsplanen utformes gjennom konsultasjoner med Sametinget.

I løpet av 2015 har Sametinget gjennom den norske delegasjonen deltatt i internasjonale møter som FNs permanente forum for urfolkssaker (UNPFII), FNs ekspertmekanisme for urfolksrettigheter og klimatoppmøte COP21. Under UNPFII deltok Sametinget også som selvstendig aktør utenfor den statlige delegasjonen. Sametinget har i lag med andre urfolks-representanter startet prosessen med å se på løsninger om å etablere et urfolksfond som skal sikre urfolks deltakelse i internasjonale møter som berører urfolkssaker. Et slikt fond vil administreres av urfolk selv.

ILO ekspertkomités tilbakemeldinger på Norges og Sametingets rapport om konvensjon nr. 169 for perioden fra 01.06.08 til og med 31.05.13 ble publisert på ILOs 104 konferanse som foregikk juni 2015. Tilbakemeldingene består av observasjoner om utfordringer knyttet til konsultasjoner, samt til oppfølging av finnmarksloven, herunder særskilt om Finnmarkskommisjonen og Finnmarkdomstolen.

Situasjonen til samene i Norge var ett av temaene som ble særskilt belyst når FNs rasediskrimineringskomité (CERD) eksaminerte Norge i august 2015. Sametinget hadde i forkant av høringen møte med komiteen. I rapporten fra høringen kommer CERD med anbefalinger om at: a) at innholdet i finnmarksloven om anerkjennelse av samiske rettigheter til land og ressurser virkeliggjøres, b) at Samerettsutvalgets forslag for samiske områder utenfor Finnmark følges opp i forhold til identifisering og anerkjennelse samiske rettigheter til land og ressurser, c) at det kommer på plass konsultasjonsordninger om Sametingets budsjett, d) at det garanteres i beslutninger og lovgiving, særlig i finnmarksloven, mineralloven og reindriftsloven, at utvinningsindustri i samiske områder kun skjer etter forhåndsinformert samtykke fra berørte samiske samfunn, og at det kommer endringer i lovgivingen som sikrer tilpasningstiltak, kompensasjon og nytteverdi til berørte samiske interesser, e) sørge for at Finnmarkskommisjonen og utmarksdomstolen for Finnmark har tilstrekkelige finansielle ressurser, f) at fiskerilovgivningen revideres slik at samenes historiske rettigheter til fiske basert på alder tids bruk og lokale sedvaner anerkjennes fullt ut.

Samisk parlamentarisk råds handlingsplan, legger føringer for arbeidet i SPR. Plenumsmøte i 2015 ble avholdt 19.mars i Oulu, der handlingsplanen ble vedtatt. For inneværende periode prioriterer SPR følgende saksområder: Arbeidet med Nordisk samekonvensjon, språksaker, oppfølging av sluttdokumentet fra WCIP, arbeidet med de tradisjonelle samiske næringene og andre viktige prosesser. Sametinget i Finland overtok 1.juli 2015 ledervervet i SPR etter Sametinget i Sverige. Samisk parlamentarisk råds har også i 2015 arbeidet for at aktuelle myndigheter legger til rette for urfolks deltakelse og reell medvirkning i alle fora der urfolks interesser er på dagsordenen.

I august 2015 ble det i regi av styret i Samisk parlamentarisk råd avholdt rundebordssamtaler i Hemavan i Sverige mellom sametingene i de nordiske landene, statlige myndigheter i Finland, Norge og Sverige og FNs spesialrapportør for urfolksrettigheter Victoria Tauli-Corpuz. Spesialrapportørens oppgave er å overvåke, rapportere og gi råd til regjeringene om hvordan de skal behandle urfolksspørsmål i sine respektive land. Spesialrapportøren utarbeider en rapport fra møtet.

Sametingets delegasjon til Samisk parlamentarisk råd (SPR-N) vurderer dialogen med sentrale myndigheter som viktig også i europapolitiske saker. Regjeringens Europapolitisk forum anses som viktig arena for å holde seg oppdatert på det som skjer i EU, derfor har SPR-N valgt å delta i regjeringens europapolitisk forum. Forumet er en møteplass mellom departementene på politisk nivå (statssekretærnivå) og folkevalgte fra fylkeskommuner, kommuner og Sametinget. Formålet med forumet er utveksling av informasjon, synspunkter og erfaringer med europapolitiske saker og problemstillinger.

Det nordiske samarbeidet gjennom Nordisk råd er viktig. Samene er ikke tatt opp som fullverdige medlemmer i Nordisk råd, men har observatørstatus med talerett under generaldebatten i Nordisk Råds årlige sesjon. Samisk parlamentarisk råd deltok med 1 representant på årets sesjon i Reykjavik.

Sametinget deltar i EUs territorielle samarbeid, (Interreg) ved at den nominerer medlemmer til Overvåkingskomiteen og Styringskomiteen for Interreg VA Sápmi.

Sametinget deltar gjennom Norges delegasjon på ministermøtet og embetsmøter i Arktisk råd. Samarbeidet omfatter et samarbeid mellom statenes regjeringer i Arktisk råd og et samarbeid mellom de parlamentariske forsamlingene. Urfolk har en sentral plass i samarbeidsorganene.

Nordområdepolitikken innebærer store utfordringer men åpner også for muligheter til økt velstand og bærekraftig forvaltning av naturressurser. Samtidig er samene som urfolk viktige premissleverandører for verdiskapning og forvaltning av fornybare ressurser i nordområdene. Nordområdepolitikken må derfor utformes og gjennomføres i dialog og samarbeid mellom myndighetene, næringsaktører, Sametinget, samiske rettighetshavere, og samiske interesseorganisasjoner.

1.3.13 Likestilling

Sametinget arbeider for å oppnå et likestilt samisk samfunn med like rettigheter, plikter og muligheter for alle. Utgangspunktet for dette arbeidet er at likestilling berører alle samfunnsområder og er derfor en integrert del av vårt arbeid.

Sametinget har i 2015 vedtatt en ny redegjørelse om kjønnslikestilling. Redegjørelsen tar opp ulike områder der kjønn kan være til hinder for likestilling. Noen områder handler om hvordan vi skal arbeide for å hindre kjønnsdiskriminering generelt. I tillegg fokuserer redegjørelsen på utvalgte områder som kjønnsidentitet, vold i nære relasjoner og seksuell legning.

Redegjørelsen har dannet grunnlag for Sametingets arbeid på likestillingsfeltet i 2015 og skal videre følges opp av en flerårig handlingsplan.

Sametinget har i 2015 avholdt årlig dialogmøte med samiske likestillingsorganisasjoner. I møtet ble felles utfordringer innenfor likestillingsfeltet diskutert, og partene ble enige om å ha en gjensidig dialog om likestillingsspørsmål som angår det samiske samfunn.

Sametinget har i 2015 arbeidet for å få en plass i norsk delegasjon til FNs kvinneforum (CSW) i 2016 og har blitt tildelt en plass i delegasjonen. Sametinget planlegger å avholde et arrangement med tema om vold mot urfolkskvinner i New York under CSW.

Sametinget har levert innspill til Norges rapportering på FNs kvinnekonvensjon, der nylig publisert forskning om vold i nære relasjoner blant samiske kvinner ble omtalt. Forskningen viser høy forekomst av vold mot samiske kvinner. Sametinget er opptatt av kunnskap om årsaksforhold og hvilke tiltak som må settes i verk for å bekjempe dette. Norge skal levere sitt rapport til FNs kvinnediskrimineringskomite i 2016, og Sametinget vil fortsette sin dialog med Regjeringen om rapporteringen.

Sametinget har i 2015 avholdt et seminar om lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) i samiske samfunn. Dette var en oppfølging av sametingsrådets redegjørelse om kjønnslikestilling, og et ledd i utarbeidelse av en handlingsplan for likestilling. Formålet med seminaret var å synliggjøre lhbt-personer sin situasjon i samiske samfunn og at deres utfordringer kommer på den politiske agendaen.

Rådsmedlem Henrik Olsen holdt apell under Sápmi Pride i Karasjok i mai 2015. I appellen vektla Olsen at det samiske samfunnet har tatt noen skritt framover, når åpenheten omkring homofili er kommet så langt at vi kan feire det åpent og i et glad felleskap.

1.3.14 Politisk nivå

1.3.14.1 Sametingets komité- og plenumssamlinger

I 2015 avviklet Sametinget fire komité- og plenumssamlinger. Samlingene i mars og i september ble holdt i samme uke, mens det i mai/juni og november/desember var en uke mellom komitemøtene og plenumsmøtet. Komité- og plenumssamlingen i september ble hold i Lagtingssalen på Stortinget.

Det ble fremmet i alt 51 saker for behandling i plenum.

1.3.14.2 Sametingets kontrollutvalg

Sametingets kontrollutvalg har i 2015 avviklet seks ordinære møter og behandlet i alt 51 saker. I tillegg har kontrollutvalget hatt møte med sametingsrådet om organiseringen av kontrollutvalget.

For valgperioden 2013–2017 består kontrollutvalget av:

• John Kappfjell, leder

• Marie Therese N. Aslaksen, nestleder

• Tor Gunnar Nystad

• Inger Elin Utsi

• Arthur Tørfoss

I forbindelse med komitémøtene i november 2015 arrangerte kontrollutvalget et seminar for Sametingets representanter om kontroll og tilsyn på Sametinget. På seminaret deltok blant annet medlemmer fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. I tillegg har utvalget gjennomført internt kursing hvor tema har vært kontroll og tilsyn.

1.3.14.3 Samisk parlamentarisk råd

Det nordiske samarbeidet gjennom Nordisk råd er viktig. Samene er ikke tatt opp som fullverdige medlemmer i Nordisk råd, men har observatørstatus med talerett under generaldebatten i Nordisk Råds årlige sesjon. Samisk parlamentarisk råd deltok med 1 representant på årets sesjon i Reykjavik.

Samisk parlamentarisk råd deltar med 1 fast representant i Den arktiske parlamentarikerkomiteen. Denne komiteen består av folkevalgte fra de 8 arktiske landene (Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA) og Europaparlamentet. Ved deltakelse i det Arktiske parlamentarikersamarbeidet bidrar SPR til at urfolkspolitiske saker blir satt på dagsordenen. Et viktig formål med møtene i Den arktiske parlamentarikerkomiteen er å ha en dialog med landet som er leder av Arktisk råd – det arktiske regjeringssamarbeidet. Samisk parlamentarisk råd har ikke deltakerstatus i Arktisk råd, men har så langt deltatt på Arktisk råds møter i de statlige delegasjonene. Samisk parlamentarisk råd har søkt om særskilt status i Arktisk råd.

Sametingets delegasjon til Samisk parlamentarisk råd (SPR-N) vurderer dialogen med sentrale myndigheter som viktig også i europapolitiske saker. Regjeringens Europapolitisk forum anses som viktig arena for å holde seg oppdatert på det som skjer i EU. SPR-N har derfor valgt å delta i regjeringens europapolitisk forum. Forumet er en møteplass mellom departementene på politisk nivå (statssekretærnivå) og folkevalgte fra fylkeskommuner, kommuner og Sametinget. Formålet med forumet er utveksling av informasjon, synspunkter og erfaringer med europapolitiske saker og problemstillinger.

Sametingets deltar i EUs territorielle samarbeid, (Interreg) ved at den nominerer medlemmer til Overvåkingskomiteen og Styringskomiteen for Interreg VA Sápmi. Delegasjonen nominerte 3.12.14 nye medlemmer for perioden 2014–2020. Deltakelsen er med på å synliggjøre samiske problemstillinger i EUs territorielle samarbeid, og på den måten ivareta egne interesser også i forhold til EU. I august i år ble det i regi av styret i Samisk parlamentarisk råd avholdt rundebordssamtaler i Hemavan i Sverige mellom sametingene i de nordiske landene, statlige myndigheter i Finland, Norge og Sverige og FNs spesialrapportør for urfolksrettigheter Victoria Tauli-Corpuz. Spesialrapportørens oppgave er å overvåke, rapportere og gi råd til regjeringene om hvordan de skal behandle urfolksspørsmål i sine respektive land. Spesialrapportøren utarbeider en rapport fra møtet.

1.3.14.4 Sametingsrådet

Sametingsrådet hadde i 2015 6 fysiske møter. I tillegg har rådet gjennomført ukentlige telefonmøter. Rådet har i alt behandlet 498 saker.

1.3.14.5 Sametingets ungdomspolitiske utvalg, SUPU

SUPU skal bidra til å styrke samisk ungdoms innflytelse på Sametingets politikk. SUPU har i 2015 hatt 3 møter. De fulgte Sametingets plenumssamling i desember, har hatt møte med sametingsrådet, deltatt på konferanser og seminarer, og holdt innlegg.

SUPU har gitt innspill til Sametingets arbeid for et trygt psykososialt miljø for samiske barn og unge, til sametingsmelding om høyere utdanning og forskning, og til Same­tingets budsjett for 2016.

SUPU deltar i en referansegruppe for forskningsprosjektet NUORGÁV. Et møte med Sametingets Eldreråd resulterte blant annet i en felles uttalelse om en samisk mentorordning. SUPU har sendt en uttalelse om stemmerett for 16-åringer til Sametinget, og de har i en uttalelse uttrykt stor bekymring for forslaget i statsbudsjettet om nedleggelse av sameskolen i Midt-Norge.

SUPU deltok i Sametingets dele­gasjon på årets sesjon i FNs Permanente forum for urfolkssaker i New York.

Sametingsrådet oppnevnte i desember nye medlemmer og varamedlemmer til Sametingets ungdomspolitiske utvalg for perioden 2016–2017:

• Ánná Káisá Partapuoli, leder

  vara: Marion Aslaksen Ravna

• Ande Trosten

  vara: Ronja Larsen

• Maja Fjällstrøm

  vara: Ulrika Snowdon

• Ida Ristiinna Hætta Ophaug

  vara: Henrik Kristian Atle Olsen

• Jon Christer Mudenia

  vara: Malene Eriksen

1.3.14.6 Sametingets eldreråd

Sametingets eldreråd har i 2015 avholdt tre møter; i Bodø, Røros og i Kåfjord. I forbindelse med møtene har eldrerådet hatt møter med representanter for kommuner og kommunale eldreråd. og besøker eldre på institusjoner. Eldrerådet fokuserer på samiske eldres språk og kulturbakgrunn, både i eksisterende tjenester og når tjenester utformes, og etterspør samisktalende ansatte, samisk mat og samiske aktiviteter.

Eldrerådet påpeker kommunenes ansvar for å gi samiske eldre kulturelt og språklig tilrettelagt tilbud. De fleste kommuner er klar over at de har en samisk befolkning, og ønsker å tilrettelegge best mulig. Det rapporteres imidlertid om at det er en utfordring å rekruttere samisktalende Det er også til dels store variasjoner i kommunenes kompetanse og satsing på tilrettelagt tilbud til samiske eldre.

Kommunene arbeider bevisst med samisk kultur og tilrettelegger for møteplasser for samiske eldre, men flere etterspør bidrag fra Sametinget i samiske spørsmål.

Sametingets eldreråd er opptatt av samiske eldres mulighet til brukermedvirkning. og har sendt inn forslag til samisk representasjon i fylkeseldrerådene de fem nordligste fylker.

Eldrerådet består av:

• Inga Karlsen, leder

• Jonhild Joma

• Hánssa-Jon Ovllá – Olaf Hansen

• Berit Ellen Nikkinen Varsi

• Kåre Eriksen

Vara:

• Morten Danielsen

• Kristine Julie Eira

• Berit Anna Gaup

• Synnøve Breviik

• Ingolf Kvandahl

1.3.14.7 Sametingets klagenemnd for tilskuddssaker

Sametingets klagenemnd for tilskuddssaker, som Sametinget opprettet i 2011, skal ivareta rettsikkerheten til de som søker tilskudd fra Sametinget. Klagenemnd skal behandle påklagede enkeltvedtak for å oppfylle forvaltningsloven om klagebehandling.

Sametingets klagenemnd for tilskuddssaker har i 2015 hatt fire møter og behandlet i alt 31 klager. I 22 av sakene ble avslaget opprettholdt. I fire saker ble vedtaket opphevet og saken sendt til sametingsrådet for ny behandling. I fire saker ble klagen tatt til følge og vedtaket omgjort. En sak ble utsatt. I forhold til 2014 har antallet klagesaker i 2015 gått ned fra i underkant av 50 saker til 31 saker. Antallet klagesaker i 2015 ligger på snittet siden opprettelsen av klagenemnda i 2011.

Antall klagesaker der det er gitt medhold eller der saken er sendt til ny behandling i sametingsrådet er også gått ned i forhold til 2014.

For valgperioden 2013–2017 består klagenemnda av:

• Ingar Nikolaisen Kuoljok, leder

• Josef Vedhugnes

• Sølvi Kristin Pettersen (valgt inn for Viviann Boine i juni 2015).

1.3.15 Administrativt nivå

Sametinget arbeider for å være åpen, brukervennlig og inkluderende – et sameting for folket. Kontakten med det samiske folk skal alltid være grunnlaget for utviklingen av Sametingets politikk. Sametinget skal også i sitt arbeid ha god dialog med sentrale, regionale og lokale myndigheter.

1.3.15.1 Arbeidsmiljø og organisering

Administrasjonens fokusområder i 2015 har blant annet vært arbeidsmiljø, effektivisering og forenkling. I desember 2013 gjennomførte vi en omfattende medarbeiderundersøkelse. I 2014–2015 har vi gjennomført tiltak internt i virksomheten som følge av dette. Som en konsekvens av medarbeiderundersøkelsen ble avdeling for kulturminner, areal og miljø omorganisert fra to til tre seksjoner. Det ble også gjennomført omorganiseringer i avdeling for språk og avdelinger for rettigheter og internasjonale saker. Målet med omorganiseringene var å strukturere oppgavene innad i avdelingene.

1.3.15.2 Den effektive sametingspolitikeren og -medarbeideren

Digitalisering av våre tjenester skal bidra til effektivisering og forenkling og dermed bedre kvalitative tjenester og service til våre brukere. Sametinget som helhet vil da også få frigjort kapasitet til andre oppgaver eller til å forbedre og utvikle nye tjenester for brukerne.

Det er satt ambisjon om sterkere fokus på effektivisering og forenkling begrunnet i utfordringene vi har fremover. Herunder større fokus på å digitalisere våre tjenester. Digitalisering av offentlige tjenester er viktig for å fornye, forenkle og forbedre forvaltningen. Digitale tjenester skal gi en enklere hverdag for brukerne våre, samtidig som det legger til rette for at Sametinget kan løse oppgavene mer effektivt.

Følgende prosjekter er gjennomført/iverksatt:

• Det er foretatt en stor oppgradering av saksbehandlingssystemet; oppgradert fra WebSak Basis til WebSak Fokus, det vil si at saksbehandlingssystemet vil da bli integrert i Microsoft Outlook.

• Alle relevante søknader, skjema og rapporteringer skal være tilgjengelig for digital utfylling og digital innsending innen utgangen av 2016.

• Ta i bruk arbeidsflyt i saksbehandlingssystemet i alle større arbeidsprosesser. Prosjektet er startet i 2015 og vil bli sluttført i 2016.

• Tatt i bruk en ny møteportal: Det pågår testing av ny møteportal. Målet er å kunne distribuere saksdokumenter digitalt til dette systemet som politikerne/møte-deltakerne har tilgang til, samt oppnå en mer effektiv og digital gjennomføring av møter.

• Sametinget har som kunde av Direktoratet for økonomistyring (DFØ) gått over til elektroniske tjenester. Det vil si at både interne og eksterne må nå levere sine reiser- og godtgjørelser/honorar elektronisk. Dette fører til mer forenklet og effektiv behandlings- og utbetalingstid for brukerne (politikere, ansatte og eksterne).

1.3.15.3 Nytt tilbygg til Sametinget

Statsbygg har bygd et nytt tilbygg for Sametinget i Karasjok og Sametinget leier disse lokalene fra Statsbygg. Bygget huser lokaler for Sametingets politiske virksomhet og arbeidsplasser til administrasjonen. Bygget ble overtatt i oktober 2015.

Tilbygget er tilsammen 1520 kvadratmeter for­delt på to etasjer. Stein Halvorsen arkitekter AS har tegnet og utformet det nye bygget, som skal stå i kontrast til Sametingets hovedbygning.

Begge bygninger er forbundet gjennom en smal gangbro som setter de to forskjellige bygninger i en elegant kontekst uten å virke for dominant i landskapet.

Det var spesielt manglende kontorplasser for politiske grupperinger og administrativt personale samt møterom for komitéarbeid som utløste behovet for et separat tilbygg. Resultatet har blitt et nøkternt bygg som skjuler seg godt i landskapet mens det samtidig har en høy arkitektonisk kvalitet som kommer sterkt til syne inne i tilbygget.

1.3.15.4 Overgang til statens regnskapsstander

I 2015 har administrasjonen også hatt satsing på overgang og tilpasning til Statens regnskapsstandarder (SRS). Fra 1. januar 2016 er det obligatorisk å følge SRS for virksomheter som fører periodisert regnskap. De statlige regnskapsstandardene inneholder regler om hvordan statlige virksomheter skal utarbeide og presentere sitt virksomhetsregnskap.

Målet med standardene er å legge til rette for et mer omfattende og standardisert informasjonsgrunnlag for styring. Videre setter standardene krav til oppstillingen for å sikre standardisert presentasjon, samt legger til rette for sammenlignbarhet og bedre oversikt over virksomhetens eiendeler og gjeld.

Denne overgangen innebærer blant annet at Sametinget skal aktivere alle anleggsmidler over kr 30 000 og investeringer som har en forventet levertid på mer enn 3 år. I den forbindelse må alt Sametinget eier telles.

1.3.15.5 Faglig analysegruppe for samisk statistikk

Faglig analysegruppe har som formål å styrke faktagrunnlaget for det årlige budsjettsamarbeidet og for vurderinger og beslutninger i konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget.

Medlemmene som sitter i gruppa var oppnevnt for perioden 2011–2015. Gruppa utgir årlig rapporten «Samiske tall forteller». Rapporten vektlegger ulike temaer fra år til år. I 2015 har hovedtema for rapporten vært utdanning og forskning. I 2015 ble det gjort en evaluering av analysegruppa. Formålet med evalueringen har vært å se om ordningen og publikasjonen er i tråd med de nåværende retningslinjer for gruppa.

Evalueringen konkluderer med at rapportserien når målgruppen som først og fremst er Sametinget og departementene. Organiseringen av gruppen er effektiv og engasjementet blant deltakerne er stort. Evalueringen kommer også med flere forslag til videreutvikling av analysegruppa. Blant annet foreslår den at Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Sametinget i dialog med analysegruppen lager et opplegg for innspill til mulige tematiske analyser. I tillegg anbefaler de mer ressurser til kjøp av statistikk fra SSB for å få bedre analysemuligheter.

1.4 Styring og kontroll i virksomheten

Sametinget har god styring og kontroll på virksomheten. Alle vesentlige mål og strategier med tilhørende tiltak i budsjettet er oppnådd, vi har ingen merknader i revisors beretning fra Riksrevisjonen og kontrollutvalgets arbeid med «Risikovurdering av Sametingets virksomhet» viser at det er etablert god styring og intern kontroll.

Administrasjonen bygger sin virksomhetsstyring på prinsippet mål- og resultatstyring. Som grunnlag for dette er Sametingets samfunnsoppdrag, våre felles verdier, tiltredelseserklæringen til sametingsrådet, vedtatte meldinger og øvrige saker i plenum, samt det årlige sametingsbudsjettet hvor målene på de ulike fagområdene med tilhørende strategier er fastsatt. Direktøren er ansvarlig for å følge opp strategier og tiltak som er vedtatt i det årlige budsjettdokumentet. Direktøren skal sikre at fastsatte mål og resultatkrav oppnås på en effektiv måte. Budsjettet er Sametingets virksomhetsplan for kommende år og danner grunnlaget for arbeidet til administrasjonen.

I følge plenumssak 17/05 Ansvar og myndighet for økonomiforvaltningen i Sametinget har plenum delegert myndighet til Sametingets president til å forvalte de bevilgninger Sametinget bevilger i sitt budsjett og iht. Sametingets grunnregler. Videre er presidenten ansvarlig for at det utarbeides et økonomireglement, eventuelt kan dette delegeres til direktøren.

Presidenten har ansvaret for økonomiforvaltningen og at administrasjonen følger opp med forsvarlig intern styring og kontroll. I økonomireglementet fastsatt av rådet er direktøren delegert et samordnings- og overordnet ansvar for økonomiforvaltningen.

I administrasjonen delegeres budsjettdisponeringsfullmakten videre fra direktøren til avdelingsdirektørene. Dette gir rammer for videre delegering av fullmakter nedover i organisasjonen. Det er utarbeidet en oversikt over gjeldende fullmakter og denne oppdateres ved endringer.

Sametingets administrasjon har kontinuerlig oppmerksomhet på å videreutvikle vår interne styring og kontroll.

Fra Riksrevisjonen fikk Sametinget ren revisjonsberetning for 2014.

Sametinget vurderer at det største risikoområdet i virksomheten er tilskuddsforvaltningsområdet. Riksrevisjonen har en tilsvarende vurdering, og har derfor også prioritert å revidere tilskuddsforvaltningsområdet årlig. Sametingets kontrollutvalg har i 2015 også gjennomført en risikovurdering av Sametingets virksomhet. Sametinget har tilfredsstillende styring, kontroll, oppfølging og rapportering på tilskuddsforvaltningsområdet totalt sett, men har likevel en kontinuerlig fokus på å effektivisere og forbedre tilskuddsforvaltningen. For tiden arbeides det blant annet med å digitalisere tilskuddsforvaltningen vår ytterligere, dvs. digitalisere søknads- og saksbehandlingsprosessene.

Kontrollutvalget, som har som oppgave å utøve parlamentarisk kontroll over Sametingets virksomhet, fremmer til plenumsmøtet i juni en årlig melding over sin virksomhet i det foregående året.

Riksrevisjonen har revidert Sametingets årsregnskap for 2015, og konkluderer at de ikke er kjent med forhold som tilsier at Sametingets disponering av bevilgningene og Sametingets årsregnskap er i strid med de administrative bestemmelsene om økonomistyring.

Til sist og ikke minst har media også en viktig rolle med å følge opp hvordan Sametingets interne styring og kontroll foregår.

1.5 Vurdering av fremtidsutsikter

Samfunnsoppdraget til Sametinget er å sikre og utvikle samene som folk og urfolk, vårt språk, vår kultur og vårt samfunn. Dette er et samfunnsoppdrag som er stort og strekker seg over alle samfunnsområder. Det samiske folket har store forventinger til Sametinget, og disse forventingene blir ikke innfridd når bevilgningene til Sametinget og samiske formål har en realnedgang. Dette er med å senke tilliten til Sametinget i det samiske folket.

De ressursene Sametinget får bevilget fra staten skal dekke alle samfunnsområder og skal kunne både følge opp samiske institusjoner og samfunn, samt påse at prosesser som foregår på kommunal og regional sektor, samt i det norske statsapparatet tar hensyn til samiske interesser. Dette er meget krevende, fordi ressursene er små og resultatene av arbeidet knyttet til saker som minerallovgivning, barnehagelovgivning, opplæringsplaner, oppfølging av kulturminneforvaltningen, plansaker i kommunene med mer, ikke umiddelbart er synlig for det samiske folket.

Fornorskningspolitikken har også gjort samfunnsoppdraget meget utfordrende fordi denne politikken har hatt en negativ innvirkning på flere generasjoner samers stolthet, språk, generell samfunnsutvikling samt holdninger fra nordmenn.

Selv om utviklingen i samiske rettigheter har vært positiv de siste 30 årene, så er det langt igjen til samer og nordmenn er likestilt. Sametinget opplever også at det har vært en stagnasjon og tilbakegang i rettighetsutviklingen de siste årene. Særlig bestemmelsen om nedleggelse av den sørsamiske skolen i Hattfjelldal, uten noen form for konsultasjoner ryster det samiske samfunnet og Sametinget.

Opplæring om samenes historie er i stor grad fraværende på skolene i Norge. Dette opplever Sametinget som en usynliggjøringsstrategi som fortsatt preger norsk politikk på flere områder. For å synliggjøre det samiske, er blant annet nedskriving og formidling av den samiske historie viktig.

Sametinget har mye kunnskap om samisk historie og gjennom forvaltning, tilrettelegging og skjøtsel av samiske kulturminner har Sametinget fått legitimitet i de samiske samfunnene. Sametinget må derfor sikres ressurser til å forvalte og utvikle vår historie og kulturarv.

Fortsatt har det samiske språket lav status. Dette er en konsekvens av det systematiske arbeidet med å utslette samisk som fornorskningspolitikken stod for. Derfor må vi i dag bruke mye ressurser på å løfte språkets anseelse, slik at både samer og andre investerer tid og krefter i å lære samisk, kreve retten til samiske barnehageplasser og opplæring i og på samisk for sine barn. Fortsatt har ikke samiske barn og unge rett til opplæring i og på samisk uavhengig av hvor de bor i landet eller hvilken skole de går på, og de har ikke samme tilgang til læremidler på sitt morsmål som norske barn har. Sametingets arbeid bidrar til dette, men arbeidet bør løftes enda mer.

For å kunne løse utfordringene med funksjonell tospråklighet på sikt, er det avgjørende at skolen greier å gjøre elevene funksjonelt samiskspråklige både muntlig og skriftlig. Sluttrapporten fra evalueringsarbeidet av Kunnskapsløftet Samisk viser klart at skolen ikke har maktet å gjøre elevene like sterke i bruk av samisk som norsk skriftspråk. Tidligere undersøkelser har også vist at opplæring i samisk som andrespråk ikke har ført til at elevene fikk et godt nok muntlig språk.

Det er lett å forstå at dette får store konsekvenser for bruk av samisk i arbeidslivet og i arbeidet med å styrke samisk språk som offentlig språk. Resultatene som fremkommer av nevnte undersøkelser tilsier at det må gjøres grep for å ta i bruk sterkere opplæringsmodeller som kan føre til bedre språkferdigheter i samisk.

Aldersfordelingen i samiske områder har endret seg og gjennomsnittsalderen går opp. Unge flytter i større grad til sentrale strøk, og dette vil gi fødselsunderskudd i samiske områder de neste årene. Dette skaper flere utfordringer. Det vil bety større etterspørsel etter samiske barnehager og opplæring i og på samisk i områder som er utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Næringslivet i samiske områder er i dag i stor grad knyttet til nedgangsbransjer hvor arbeidsplassutviklingen er negativ. Utflytting av unge betyr tap av unge hoder med gode ideer som har mulighet til å skape arbeidsplasser innen nye næringer. Disse faktorene betyr at kommuner som ikke har muligheter for pendling kan få utfordringer fremover med å skape arbeidsplasser for fremtiden. Det er imidlertid en viss positiv utvikling knyttet til næringer der samisk kultur og historie og samiske opplevelser står i sentrum. Dette er både innenfor reiseliv, kulturnæringer og reindrift.

Den teknologiske utviklingen krever ikke bare effektiv og fleksibel organisasjonsstruktur og -kultur. Administrasjonen må også være forberedt på å utnytte fremtidens muligheter og møte nye krav fra Sametingets representanter, det samiske samfunn og ansatte i Sametinget når det gjelder automatisering/effektivisering av tjenester, samt digitale og mobile løsninger. Sametinget jobber derfor stadig med å effektivisere driften. På bakgrunn av dette har administrasjon flere store effektiviseringsprosjekter på gang, som digitalisering av søknadsprosesser, samkjøring av ulike databaser, utvikling av tilskuddsdatabase, innføring av nye verktøy for registrering av kulturminner m.m. Dessverre veier ikke effektiviseringen opp for den økende saksmengden som Sametinget har, både som et resultat av økende krav fra samiske samfunn og fra økt aktivitet på statlig nivå. Sametinget har ikke økt sine personalressurser de siste årene, og dette bidrar til en stadig større arbeidsbelastning på de ansatte som ikke er bærekraftig i det lange løp.

Bevilgningene til samiske formål har økt jevnt de siste tiårene. Allikevel er det en tydelig trend at bevilgningene til de samiske formålene henger stadig lengre etter bevilgningene til andre (norske) samfunnsformål. Realveksten til andre (norske) formål i statsbudsjettet (postene 50–89, eksklusive overføringer til Statens pensjonsfond og folketrygden) har siden 1998 hatt omtrent dobbel så stor økning i forhold til realveksten i bevilgningene til samiske formål. I praksis betyr denne utviklingen en gradvis og reell reduksjon i Sametingets og det samiske samfunnets mulighet for utvikling og nyskaping. Resultatet er en systematisk skjevfordeling mellom bevilgninger til det norske og det samiske samfunnet. Sametinget har ikke hatt mulighet til å konsultere om budsjett, og dette er noe som vi vil arbeide for å få en endring på.

Budsjett og bevilgninger er ikke alt. Men politikk uten økonomiske virkemidler er strengt tatt ikke mer enn ord.