Neste kapittel

Forrige kapittel

3 Faktorer som påvirker pensjonistenes realinntektsutvikling og kjøpekraft

3.1 Innledning

Gjennom reguleringen av pensjonene bestemmes den nominelle inntektsutviklingen til pensjonistene. Realveksten fremkommer ved å ta hensyn til prisutviklingen. Både den nominelle og den reelle inntektsutviklingen påvirkes også av endringer i pensjonsreglene. Når det også tas hensyn til skatt fremkommer utviklingen i pensjonistenes kjøpekraft.

I dette kapittelet redegjøres det for realvekst i alderspensjon der det bare tas hensyn til konsekvensene for realveksten av reguleringen etter de ordinære reglene, jf. punkt 3.2. I punkt 3.3 gjøres det rede for endringer i pensjonsreglene i 2017. I punkt 3.4 gjøres det rede for endringer i skattereglene for pensjonistene. I punkt 3.5 redegjøres det for den samlede virkningen for pensjonistenes kjøpekraft. I boks 3.1 redegjøres det for bakgrunnen for gjeldende regler for regulering.

Realveksten i pensjonene påvirkes av at den nominelle lønnsveksten som inngår i reguleringen, justeres for avvik mellom faktisk og forventet lønnsvekst ett og to år tilbake i tid, jf. boks 2.1. Dette medfører at den nominelle lønnsveksten som oppdaterte beregninger av reallønnsveksten er basert på, kan avvike fra den nominelle lønnsveksten som reguleringen av pensjonene var basert på. Dette kan vanskeliggjøre sammenlikninger av reallønnsvekst og realvekst i pensjoner i det enkelte år.

3.2 Realvekst i alderspensjon

Etter flere år med høy reallønnsvekst avtok veksten i 2014 og 2015, og i 2016 fikk lønnstakerne en betydelig reallønnsnedgang, se tabell 3.1. I Nasjonalbudsjettet 2018 anslås en positiv reallønnsvekst igjen i 2017, og at denne vil øke i 2018. I hele perioden 2011–2018 var det betydelig variasjon i reallønnsveksten, fra 3,2 pst. i 2012 til -1,8 pst. i 2016. Variasjonen i reallønnsveksten skyldes både at den nominelle lønnsveksten avtok fra 2014 og var særlig lav i 2016, og at prisveksten har variert mye over perioden, fra 0,8 prosent i 2012 til 3,6 prosent i 2016. I Nasjonalbudsjettet 2018 anslås prisveksten å komme ned igjen til i underkant av 2 pst. i 2017 og 2018. Den gjennomsnittlige årlige reallønnsveksten sett under ett anslås å bli 1,2 pst. fra 2010 til 2018.

Realveksten i alderspensjonen følger lønnsveksten, men med et fratrekk på 0,75 prosent. Som nevnt i kapittel 2 legges anslaget for gjennomsnittlig årslønnsvekst i revidert nasjonalbudsjett til grunn, justert for eventuelle avvik mellom forventet og faktisk lønnsvekst de siste to årene. Samlet lønnsvekst som er lagt til grunn i reguleringen avviker derfor fra den faktiske lønnsveksten, og gjør at det ikke bare er fratrekket på 0,75 prosent som påvirker forskjellen i realveksten i lønninger og pensjoner. Selv med fratrekket på 0,75 prosent var realveksten i alderspensjonen i 2016 lik reallønnsveksten.

Tabell 3.1 Utvikling i alderspensjonistenes inntekt 2011–2018. Prosent

	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	Gjennomsnitt 2010–2018
Nominell lønnsvekst ¹	4,2	4,0	3,9	3,1	2,8	1,7	2,4	3,0	3,1
Prisvekst²	1,2	0,8	2,1	2,0	2,1	3,6	1,9	1,6	1,9
Reallønnsvekst	3,0	3,2	1,8	1,1	0,7	-1,8	0,5	1,4	1,2
Realvekst i alderspensjon³	2,7	2,4	0,9	0,9	-0,4	-1,8	-1,0	0,6	0,5

¹ Historiske tall 2011–2015. Anslag fra Nasjonalbudsjettet 2018 for 2016–2018

² Historiske tall 2011–2016. Anslag fra Nasjonalbudsjettet 2018 for 2017–2018

³ Realvekst i alderspensjon gjelder alderspensjon utover minstenivået og er justert for avvik mellom anslått og faktisk lønnsvekst i foregående år

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet

Boks 3.1 Bakgrunnen for gjeldende regler for regulering av pensjon

Ny alderspensjon i folketrygden er utformet med sikte på å nå overordnede målsettinger i pensjonsreformen om et økonomisk bærekraftig pensjonssystem som stimulerer til høy yrkesdeltakelse. Sentrale elementer i ny alderspensjon i folketrygden er:

Alleårsopptjening: Alle år i arbeid gir pensjonsmessig uttelling. Årlig opptjening, som tilsvarer 18,1 prosent av inntekt opp til 7,1 ganger grunnbeløpet, akkumuleres i en pensjonsbeholdning
Fleksibelt, nøytralt uttak: Pensjonen kan tas ut fra 62 år og kombineres med arbeid uten avkortning i pensjonen. Årlig pensjon er høyere, jo senere den tas ut. Samlede utbetalinger i perioden som pensjonist er forventningsvis uavhengig av uttakstidspunkt
Levealdersjustering: Når levealderen i befolkningen øker, må yngre årskull arbeide noe lenger og/eller utsette uttaket noe for å oppnå samme pensjon som eldre årskull
Nye regler for regulering: Pensjon under utbetaling reguleres med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent

I ny alderspensjon er prinsippet om regulering av pensjon under utbetaling med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten, som var en del av det brede pensjonsforliket i 2005, konkretisert til regulering med lønnsveksten fratrukket en fast faktor, jf. Ot.prp. nr. 37 (2008–2009). Av proposisjonen fremgår det at måten fratrekket fra lønnsveksten inngår i reguleringen på, jf. boks 8.1, og gitt at diskonteringsfaktoren også er lønnsveksten, inngår verken prisvekst eller lønnsvekst ved fastsetting av delingstallene, jf. boks 5.1. Man sikrer dermed klare og objektive rammer for fastsetting av delingstallene, og unngår eventuelle problemer som kunne oppstå dersom anslagene skulle avvike fra faktisk utvikling.

Fordelene ved å regulere pensjon under utbetaling med lønnsveksten fratrukket en fast faktor er redegjort for i Meld. St. 7 (2016–2017) og kan oppsummeres som følger:

Systemfordeler

Hvordan alderspensjon under utbetaling reguleres, henger nøye sammen med andre elementer i det nye alderspensjonssystemet. Ved uttak av pensjon, fremkommer årlig pensjon ved å dele pensjonsbeholdningen på et delingstall som reflekterer forventet gjenstående levetid. Delingstallene ivaretar på denne måten både levealdersjusteringen og den nøytrale fleksibiliteten i pensjonssystemet. Delingstallene fastsettes med endelig virkning det året et årskull fyller 61 år. I fastsetting av delingstallene er det også tatt hensyn til hvordan pensjon under utbetaling skal reguleres. Minste pensjonsnivå reguleres med lønnsveksten og fratrekkes deretter effekten av levealdersjusteringen i reguleringsåret.

Når verken lønns- eller prisveksten inngår i beregningen av delingstallene sikres at forholdet mellom verdien av opptjente rettigheter og forventet samlet pensjonsutbetaling er uavhengig av faktisk lønnsvekst. Uttaksreglene vil dermed være nøytrale uansett hva lønnsveksten faktisk blir.

I og med at delingstallene fastsettes før første mulige uttakstidspunkt, vil forskjellen mellom regulering av minste pensjonsnivå og regulering av pensjon over minstenivået være kjent og vilkårsprøvingen, som sikrer at pensjonen ved uttak før 67 år minst tilsvarer minste pensjonsnivå ved 67 år, kan gjennomføres uten anslag på lønns- og prisvekst.

Utviklingen i pensjonistenes inntekter er stabil i forhold til de yrkesaktives inntekter

Ved å regulere pensjonene med lønnsveksten fratrukket en fast faktor sikres at utviklingen i pensjonistenes inntekt står i et fast forhold til utviklingen i de yrkesaktives inntekter. Det vises til at det ved den årlige reguleringen har vært lagt vekt på at pensjonistene skulle følge inntektsutviklingen til de yrkesaktive. Med dagens regler for regulering av pensjoner, følger pensjonistenes inntektsutvikling lønnstakernes inntektsutvikling med et fast fradrag. Reguleringen gir dermed god forutsigbarhet om utviklingen i relativ inntekt.

Pensjonsutgiftene står i forhold til verdiskapingen i samfunnet

Regulering med lønnsveksten fratrukket en fast faktor sikrer at pensjonsutgiftene utgjør en relativt stabil andel av de samlede lønnsinntektene og verdiskapingen i samfunnet, og dermed står i forhold til den økonomiske bæreevnen.

Realveksten i pensjonene var positiv i perioden 2011–2014, men ligger an til å bli negativ i 2015–2017, når også realveksten i lønningene var svak eller negativ. Gitt anslagene for 2017–2018 er den gjennomsnittlige realveksten i alderspensjon i perioden 2010–2018 anslått til 0,5 pst.

3.3 Endring av grunnpensjon og minstepensjon i 2016 og av minstepensjon i 2017

Stortinget vedtok i årene 2015 til 2017 endringer i pensjonsreglene som bidrar til å øke pensjonene i 2016 og 2017. Grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister ble økt fra 85 til 90 pst. av grunnbeløpet med virkning fra 1. september 2016. Den enkelte pensjonist har som følge av dette fått en økning i pensjonen på om lag 4 000 kroner per år. Økningen kom om lag 650 000 pensjonister til gode, hvorav 500 000 alderspensjonister, 140 000 uføretrygdede og 15 000 andre pensjonister, hovedsakelig mottakere av statlig og kommunal avtalefestet pensjon. Stortinget vedtok også å øke minstepensjonen for enslige alderspensjonister med 4 000 kroner fra samme tidspunkt. Disse endringene i pensjonsreglene får full effekt fra 2017.

Stortinget har også vedtatt en økning av minstepensjonen for enslige alderspensjonister med yttterligere 4 000 kroner fra 1. september 2017, og en økning av minstesatsene for gifte og samboende med 1 000 kroner fra samme tidspunkt. Boks 3.2 viser effekten i 2017 av økningen i minstepensjonen for enslige alderspensjonister fra 1. september 2017. Det er lagt til grunn gjennomsnittlig tilleggspensjon i 2017 og uttak ved 67 år før levealdersjustering.

Boks 3.2 Økning av minste pensjonsnivå fra 1. september 2017

Etter reguleringen 1. mai utgjør minste pensjonsnivå særskilt sats enslig 184 766, jf. boks 2.2 og 2.4. Fra 1. september økte denne satsen med 4 000 kroner til 188 766, jf. forskrift 2. juni 2017 nr. 679 om grunnbeløp, reguleringsfaktorer, satser for minste pensjonsnivå og satser for garantipensjon fra 1. mai 2017 og virkningstidspunkt for regulering av kravet til minsteinntekt for rett til dagpenger § 2 og § 3 første ledd, slik bestemmelsen lyder etter endringen 1. september 2017.

Grunnpensjon	7 744 kroner
Tilleggspensjon	5 119 kroner
Pensjonstillegg/minstenivåtillegg	2 868 kroner
Sum	15 731 kroner

3.4 Endring av skatt i 2017

For 2017 er det vedtatt betydelige lettelser i skatt for alderspensjonister. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett ble satsen i minstefradraget for pensjonsinntekt økt med 2 prosentenheter (fra 29 til 31 pst.), og øvre grense ble økt fra 75 000 kroner til 81 200 kroner. Dette er anslått å gi en lettelse på om lag 840 mill. kroner påløpt i 2017. Dette kommer i tillegg til andre skatteendringer for 2017 som kommer pensjonister til gode.

Lavere skattesats på alminnelig inntekt kombinert med økt trinnskatt reduserer marginalskatten med 0,1 prosentenhet for de fleste personlige skattytere, herunder også for alderspensjonister. I tillegg er det innført en verdsettingsrabatt i formuesskatten for aksjer og driftsmidler, noe som gir en lettelse til pensjonister som har oppsparte midler i f.eks. aksjer. Verdsettingsrabatten for sekundærbolig ble redusert fra 20 pst. til 10 pst. Bunnfradraget i formuesskatten ble justert med om lag forventet formuesvekst fra 1,4 mill. kroner til 1,48 mill. kroner. Maksimalt beløp for det særskilte skattefradraget for pensjonister ble økt fra 29 880 kroner til 29 940 kroner, mens innslagspunktet for nedtrapping av skattefradraget med 15,3 pst. økte fra 184 800 kroner til 188 700 kroner, og innslagspunktet for nedtrapping av skattefradraget med 6,0 pst. økte fra 278 950 kroner til 284 350 kroner. Disse endringene er anslått å gi en lettelse til alderspensjonister på om lag 325 mill. kroner i 2017.

Samlet skattelettelse over perioden 2014–2017 for alderspensjonister er anslått til om lag 3,8 mrd. kroner.

3.5 Vekst i utbetalt pensjon for ulike husholdningstyper

Tabell 3.2 viser beregnet vekst i utbetalt pensjon og realvekst før og etter skatt for enslige og ektepar med minsteytelse og for enkelte utvalgte husholdningstyper for 2016, 2017 og 2018.

Nominell økning i minste pensjonsnivå for 2017 er 3,3 pst. for enslige og 2,9 pst. for ektepar der begge har minsteytelse. Noe av økningen for enslige siden 2016 skyldes økt minstepensjonen for enslige alderspensjonister fra 1. september 2016 og 1. september 2017. Noe av økningen for ektepar skyldes økt grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister fra 1. september 2016 og økt minstepensjon for gifte og samboende fra 1. september 2017. Beregnet realvekst etter skatt i 2017 er 1,4 pst. for enslige og 1,0 pst. for ektepar.

Tabell 3.2 inneholder også beregninger for enslige alderspensjonister med en pensjon i 2017 på henholdsvis 250 000 kroner og 550 000 kroner, og for pensjonistektepar med en samlet inntekt på henholdsvis 550 000 kroner og 750 000 kroner. Det er forutsatt at de kun har alderspensjon som inntekt (inkl. tjenestepensjon) og ikke betaler skatt på formue. Beregnet realvekst etter skatt i 2017 er 0,1 pst. for enslige med en inntekt på 250 000 kroner og -0,3 pst. for enslige med en inntekt på 550 000 kroner. Ektepar med en samlet inntekt på 550 000 og 750 000 kroner har en beregnet realvekst etter skatt i 2017 på henholdsvis 0,6 og 0,4 prosent.

Helårseffekten av økningene i minstepensjonene fra 1. september 2017 kommer først i 2018 og tabellen inneholder derfor også beregnet årlig vekst for 2018. Beregningene for 2018 er basert på anslagene for lønnsvekst og prisvekst som ligger til grunn for statsbudsjettet 2018. Gitt disse anslagene, vil realveksten etter skatt i 2018 bli 2,2 prosent for en enslig minstepensjonist og 0,8 prosent for et ektepar der begge er minstepensjonister. Realveksten etter skatt i 2018 er beregnet til 0,7 pst. for enslige med en inntekt på 250 000 kroner og ektepar med en samlet inntekt på 550 000 og 750 000 kroner, og 0,9 pst. for enslige med en inntekt på 550 000 kroner.

Beregnet realvekst etter skatt i 2017 for en enslig ufør med minsteytelse og et ektepar der begge er uføre med minsteytelser er 0,4 prosent.

Tabell 3.2 Beregnet årlig vekst i pensjon og trygd for utvalgte husholdningstyper. Prosent

	2016			2017			2018¹
Pensjon/trygd	Nominell vekst	Realvekst før skatt	Realvekst etter skatt	Nominell vekst	Realvekst før skatt	Realvekst etter skatt	Nominell vekst	Realvekst før skatt	Realvekst etter skatt
Enslig, alderspensjon, minsteytelse²	2,8	-0,8	-0,8	3,3	1,4	1,4	3,9	2,2	2,2
Ektepar, alderspensjon, begge minsteytelse	2,9	-0,7	-0,7	2,9	1,0	1,0	2,4	0,8	0,8
Enslig, 250 000 kr	1,7	-1,8	-1,5	0,9	-1,0	0,1	2,2	0,6	0,7
Enslig, 550 000 kr	1,7	-1,8	-1,2	0,9	-1,0	-0,3	2,2	0,6	0,9
Ektepar, 350 000 + 200 000 kr	2,2	-1,3	-1,0	1,9	0,0	0,6	2,2	0,6	0,7
Ektepar, 500 000 + 250 000 kr	2,1	-1,4	-1,1	1,6	-0,3	0,4	2,2	0,6	0,7
Enslig ufør, minsteytelse	2,5	-1,1	-0,3	1,7	-0,2	0,4	3,0	1,4	1,7
Ektepar ufør, begge minsteytelse	2,5	-1,1	-0,4	1,7	-0,2	0,4	3,0	1,4	1,8

¹ Beregningene er basert på vekstfaktorene som ligger til grunn for statsbudsjettet 2018, jf. Meld. St. 1 (2017–2018) Nasjonalbudsjettet 2018, og regjeringens forslag til skatteregler, jf. Prop. 1 LS (2017–2018) Skatter, avgifter og toll 2018

² Fra 1.9.2016 er ny særskilt sats for enslige lagt til grunn for beregningene

Kilde: Finansdepartementet