4 Inntektsutvikling blant den eldre befolkningen
I dette kapittelet vises statistikk som belyser utviklingen i samlet inntekt for den eldre befolkningen i perioden fra 2004 til 2015. Mange i aldersgruppen over 62 år står fortsatt i arbeid, og mange kombinerer arbeid med pensjonsuttak. Samtidig er det en del som kun mottar alderspensjon, og enkelte mottar andre ytelser fra det offentlige. Det er derfor viktig å se på samlet inntekt, og ikke bare alderspensjon fra folketrygden.
I 2015 var det 1 146 000 personer som var 62 år eller eldre. Figur 4.1 illustrerer sammensetningen av samlet inntekt for alle som var 62 år eller eldre i 2015, fordelt etter alder. Samlet inntekt er stort sett fallende med økt alder. 62-åringene hadde en gjennomsnittlig inntekt på rundt 570 000 kroner, mens tilsvarende nivå for 75-åringene var rundt 350 000 kroner. Skattereglene behandler pensjonsinntekt lempeligere enn yrkesinntekt. Dette kombinert med et progressivt skattesystem gjør at inntektsforskjellene mellom aldersgruppene er mindre målt etter skatt. 62-åringenes inntekt etter skatt utgjorde 71 prosent av samlet inntekt før skatt i 2015, mens tilsvarende andel for 75-åringene var 82 prosent.
Yrkesinntekten utgjør den viktigste inntektskomponenten frem til fylte 67 år. Yrkesinntekt er summen av lønnsinntekter og netto næringsinntekter i løpet av kalenderåret. For 67-åringene utgjør yrkesinntekt og alderspensjon om lag like stor andel av samlet inntekt, rundt 30 prosent hver. Alderspensjon inkluderer kun alderspensjon fra folketrygden. Alderspensjon fra supplerende ordninger inngår i andre overføringer, sammen med blant annet økonomisk sosialhjelp og supplerende stønad.
Hvis man sammenlikner den eldre befolkningen med den yngre, så ser en at inntektsnivået er høyere i den yngre delen av befolkningen enn i den eldre delen. Figur 4.2 viser median samlet inntekt etter skatt for ulike aldersgrupper i 2015. Median inntekt etter skatt sier noe om hvordan kjøpekraften er for medianen i hver aldersgruppe, det vil si den personen som ligger midt i inntektsfordelingen for den aktuelle aldersgruppen. Median inntekt etter skatt for aldersgruppen 67–69 år er 85 pst. av tilsvarende inntekt for aldersgruppen 60–61 år.
Ved å sammenligne utviklingen i kjøpekraft for den eldre befolkningen med utviklingen for den øvrige befolkningen, får man et bilde av hvordan utviklingen for den eldre befolkningen har vært relativt til andre aldersgrupper.
Figur 4.3 viser realveksten i median samlet inntekt etter skatt for utvalgte aldersgrupper i perioden 2005–2015. Den viser at den eldre befolkningen, det vil si personer fra 62 år og oppover, har hatt en sterkere økning i kjøpekraften enn den yngre befolkningen de siste ti årene. Den eldre delen av befolkningen har i løpet av perioden hatt en realvekst mellom 36 og 40 prosent, mens den yngre delen har hatt enn realvekst under 30 pst. Den sterke veksten for de eldre skyldes blant annet økt yrkesaktivitet, men spesielt for dem over 66 år er også økt pensjonsopptjening en viktig årsak. I tillegg har pensjonene økt mer enn prisveksten i perioden.
Også når en kun ser på perioden 2010–2015, har realveksten i inntekt for den eldre befolkningen vært høy. Aldersgruppen 62–66 år har hatt den sterkeste veksten i inntekt, jf. figur 4.4. Dette henger sammen med økt yrkesaktivitet for denne gruppen etter 2011, og at mange i denne aldersgruppen kombinerer arbeid og uttak av pensjon.
I aldersgruppen 60–61 år er arbeid hovedinntektskilden. Forskjellen mellom realvekst i inntekt før og etter skatt er liten for denne gruppen. For aldersgruppen 62–66 år har realveksten i inntekt før skatt vært spesielt høy. Det at inntekten før skatt har økt vesentlig innebærer, pga. progressiviteten i skattesystemet, at denne gruppen betaler mer skatt, og forskjellen i realveksten før og etter skatt er derfor større. Også den eldste aldersgruppen har hatt en kraftig vekst i inntekt før skatt i perioden. Høyere inntekt før skatt betyr at flere betaler skatt av inntekten og gjennomsnittskatten er høyere. Dette betyr at realveksten i inntekt etter skatt relativt sett er noe lavere. Realveksten i inntekt etter skatt vil også være påvirket av skatteendringer i perioden.
Selv om realveksten over femårsperioden har vært god for den eldre befolkningen, har den årlige veksten vært avtagende i perioden. Figur 4.5 viser årlig realvekst i median inntekt etter skatt fra 2010 til 2015. Som det går frem av figuren har den årlige veksten i inntekt etter skatt for aldersgruppene over 67 år vært avtagende siden 2010. Dette har sammenheng med avtagende lønnsvekst i perioden, som igjen gir lavere årlig regulering av alderspensjon. For perioden 2014–2015 har realveksten vært negativ for aldersgruppen 67–74 år. Dette henger trolig sammen med at enkelte i denne aldersgruppen har tatt ut pensjon tidlig og slutter å jobbe ved 67 år eller tidligere.
Inntektsutviklingen fordelt på grupper med ulikt inntektsnivå er vist i figur 4.6. Figuren viser økningen i realvekst før og etter skatt for den eldre befolkningen fordelt på ulike desiler. En desilfordeling for samlet inntekt betyr at populasjonen er delt i 10 intervaller, slik at hvert intervall inneholder like mange personer. Desil 1 referer da til de 10 prosentene med lavest inntekt, desil 2 referer til de 10 prosentene med nest lavest inntekt osv. Realveksten i inntekt etter skatt har vært høy for alle desiler. Veksten har vært sterkest blant de 10 prosentene med høyest samlet inntekt, men realinntektsveksten har også vært høy blant de med lavest samlet inntekt. De tre laveste desilene, dvs. de 30 prosentene med lavest samlet inntekt, har hatt en realvekst i median samlet inntekt etter skatt på om lag 45 prosent i perioden.
Den sterke realveksten i samlet inntekt blant dem med høyest samlet inntekt fanger trolig opp at en del høytlønnede kombinerer full jobb og full pensjon, noe som ikke var mulig i 2005. God realvekst også for de med lavest samlet inntekt reflekterer trolig økningen i minstepensjonen i perioden.