2 Regulering av pensjoner mv. i 2019

2.1 Innledning

Dagens regler for regulering av alderspensjon ble innført fra 2011 som en del av pensjonsreformen. Alderspensjon under utbetaling reguleres med lønnsveksten og fratrekkes deretter en fast faktor på 0,75 pst. Andre pensjoner som offentlig tjenestepensjon og privat og offentlig AFP reguleres tilsvarende. Satsene for minste pensjonsnivå og garantipensjon blir regulert med lønnsveksten og deretter justert for effekten av levealdersjusteringen. Uføretrygd reguleres med lønnsveksten.

Til grunn for den årlige reguleringen ligger forventet lønnsvekst i reguleringsåret, justert for eventuelle avvik mellom forventet og faktisk lønnsvekst de siste to årene. Forventet lønnsvekst i reguleringsåret settes lik anslaget for gjennomsnittlig årslønnsvekst i revidert nasjonalbudsjett. Faktisk lønnsvekst de siste to år settes til årslønnsvekst for lønnstakere under ett, som går fram av de årlige rapportene «Grunnlaget for inntektsoppgjørene» fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU).

Det vises til forskrift 6. mai 2011 nr. 465 om beregning av lønnsveksten som skal benyttes ved regulering av grunnbeløpet og alderspensjon i folketrygden. Forskriften følger som vedlegg 1.

2.2 Regulering fra 1. mai 2019

Ved den årlige reguleringen skal en som nevnt legge til grunn forventet lønnsvekst i reguleringsåret og justere for eventuelle avvik mellom forventet og faktisk lønnsvekst de siste to årene.

Lønnsveksten i 2019 ble i Revidert nasjonalbudsjett 2019 anslått til 3,2 pst. Ved reguleringen i 2018 ble det lagt til grunn en forventet lønnsvekst på 2,8 pst. i 2018. Faktisk lønnsvekst for 2018 ble i TBU-rapporten 2019 anslått til 2,8 pst., og det foreligger ikke avvik ett år tilbake i tid. Ved reguleringen i 2018 ble det videre lagt til grunn en faktisk lønnsvekst på 2,3 pst. i 2017. Anslaget for 2017 er i TBU-rapporten i 2019 uendret. Det foreligger ikke avvik to år tilbake i tid.

Dette gir en vekst i alderspensjon under utbetaling på 2,3 pst., og det gjennomsnittlige grunnbeløpet økte fra 95 800 kroner i 2018 til 98 866 kroner i 2019. Nytt grunnbeløp fra 1. mai er 99 858 kroner. Det vises til boks 2.1.

Forskrift om grunnbeløp, reguleringsfaktorer, satser for minste pensjonsnivå og satser for garantipensjon i folketrygden fra 1. mai 2019 og virkningstidspunkt for regulering av kravet til minsteinntekt for rett til ytelser etter folketrygdloven kapitlene 4, 8, 9 og 14, ble fastsatt ved kongelig resolusjon 24. mai 2019. Denne forskriften følger som vedlegg 2.

Alderspensjonens minstenivå ytes til personer med ingen eller lav pensjonsopptjening. Minstenivået avhenger av vedkommendes sivilstatus og eventuell ektefelles pensjons- og inntektsforhold og ytes etter fem ulike satser etter folketrygdloven kapittel 19. Etter folketrygdloven kapittel 20 (ny alderspensjon) ytes det garantipensjon etter høy og ordinær sats. Nye minstesatser fra 1. mai 2019 fremkommer av boks 2.2.

Boks 2.3 viser et eksempel på månedlig alderspensjon for gifte personer med pensjon over minste pensjonsnivå, og boks 2.4 viser et eksempel på alderspensjon for enslige personer med minste pensjonsnivå.

2.3 Drøftinger med organisasjonene

Tallgrunnlaget for beregning av lønnsveksten som benyttes ved regulering av grunnbeløpet og pensjoner, skal gjennomgås og drøftes med pensjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner før samlet lønnsvekst fastsettes. Dette følger av forskrift 6. mai 2011 nr. 465 om beregning av lønnsveksten som skal benyttes ved regulering av grunnbeløpet og alderspensjon i folketrygden § 4.

Drøftingsordningen er ytterligere formalisert i avtale av 28. november 2014 mellom regjeringen og pensjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner om regulering av folketrygdens grunnbeløp og pensjoner. Avtalen regulerer formålet med drøftingene, hvilke organisasjoner som skal representeres på møtene, hvor mange deltagere hver organisasjon kan møte med og gjennomføringen av møtene. Det vises til vedlegg 3.

Det følger av avtalen at formålet med drøftingene, så langt det er mulig, er å sikre en felles forståelse mellom partene om forutsetningene som skal legges til grunn for reguleringen. Partene skal også vurdere om det foreligger særlige forhold som har påvirket lønnsutviklingen for enkeltgrupper, og om effekten av dette skal holdes utenfor ved fastsettingen av lønnsveksten.

Etter at tallgrunnlaget er drøftet med organisasjonene, fastsetter Kongen, med hjemmel i folketrygdloven §§ 1-4, 4-4, 19-14 og 20-18, reguleringsfaktorer og satser for minste pensjonsnivå.

Pensjonistforbundet (SAKO-samarbeidet1), Seniorsaken, Forsvarets seniorforbund, Landsforbundet for offentlige pensjonister, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Samarbeidsforumet av Funksjonshemmedes organisasjoner, Landsorganisasjonen i Norge (LO), Unio, Yrkesorganisasjonens Sentralforbund (YS) og Akademikerne deltar i drøftingsmøtene. Finansdepartementet er også representert. Arbeids- og sosialministeren leder møtene.

I forkant av selve drøftingsmøtene ble det 25. april 2019 avholdt møte mellom organisasjonene og Arbeids- og sosialdepartementet hvor rapporten «Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2019» fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene ble gjennomgått. Protokollen fra møtet følger som vedlegg 4.

Drøftingsmøtene ble gjennomført 20. og 21. mai 2019. Det ble slått fast at anslaget for lønnsvekst i 2019 i revidert nasjonalbudsjett er 3,2 pst. Det ble også konstatert at faktisk lønnsvekst for 2018 er beregnet til 2,8 prosent, og at faktisk lønnsvekst for 2017 fortsatt er beregnet til 2,3 prosent, slik at det hverken foreligger avvik ett eller to år tilbake i tid. Det ble fra Regjeringens side lagt til grunn at det ikke forelå «særlige forhold» som skulle hensyntas ved beregningen av lønnsveksten.

Organisasjonene krevde at Regjeringen legger frem trygdeoppgjøret til reell behandling i Stortinget før sommeren. LO, Unio og FFO hadde en felles protokolltilførsel, og Forsvarets seniorforbund og Senior Norge hadde en felles protokolltilførsel. For øvrig hadde LOP og Akademikerne protokolltilførsler. Organisasjonene uttrykte misnøye med at regjeringen ikke imøtekom kravet om å legge om reguleringen, se vedlegg 5. Utviklingen i pensjonisters realinntekt er nærmere omtalt i kapittel 3.

Pensjonistforbundet og Samarbeidsforumet av Funksjonshemmedes organisasjoner avsto fra å undertegne protokollen.