3 Faktorer som påvirker pensjonistenes realinntektsutvikling og kjøpekraft

3.1 Innledning

Gjennom reguleringen av pensjonene bestemmes den nominelle inntektsutviklingen til pensjonistene. Realveksten fremkommer ved å ta hensyn til prisutviklingen. Både den nominelle og den reelle inntektsutviklingen påvirkes også av endringer i pensjonsreglene. Når det også tas hensyn til skatt fremkommer utviklingen i pensjonistenes kjøpekraft.

I dette kapittelet redegjøres det for realvekst i alderspensjon der det bare tas hensyn til konsekvensene for realveksten av reguleringen etter de ordinære reglene, jf. punkt 3.2. I punkt 3.3 gjøres det rede for endringer i skattereglene for pensjonistene. I punkt 3.4 redegjøres det for den samlede virkningen for pensjonistenes kjøpekraft.

3.2 Realvekst i alderspensjon

Etter flere år med høy reallønnsvekst avtok veksten i 2014 og 2015, og i 2016 fikk lønnstakerne en betydelig reallønnsnedgang, se tabell 3.1. I 2017 og 2018 var reallønnsveksten igjen svakt positiv. I Nasjonalbudsjettet 2020 anslås det at reallønnsveksten tar seg opp i 2019 og 2020. Den gjennomsnittlige årlige reallønnsveksten sett under ett anslås å bli 1,1 pst. fra 2010 til 2019.

Realveksten i alderspensjonen følger lønnsveksten, men med et fratrekk på 0,75 prosent. Som nevnt i kapittel 2 legges anslaget for gjennomsnittlig årslønnsvekst i revidert nasjonalbudsjett til grunn, justert for eventuelle avvik mellom forventet og faktisk lønnsvekst de siste to årene. Samlet lønnsvekst som er lagt til grunn i reguleringen avviker derfor fra den faktiske lønnsveksten, og gjør at det ikke bare er fratrekket på 0,75 prosent som påvirker forskjellen i realveksten i lønninger og pensjoner.

Realveksten i pensjonene var positiv i perioden 2010–2014, men har vært negativ i 2015–2018, når også realveksten i lønningene var svak eller negativ. Det anslås nå svakt positiv realvekst i alderspensjonene i 2019, og at veksten tar seg videre opp i 2020. Gitt anslagene for 2019 og 2020 er den gjennomsnittlige realveksten i alderspensjon i perioden 2010–2020 anslått til 0,4 pst.

3.3 Endring av skatt i 2019

For 2019 ble det vedtatt betydelige lettelser i personbeskatningen, noe som også kommer alderspensjonister til gode. Skattesatsen på alminnelig inntekt ble redusert med 1 prosentenhet, mens trinnskattesatsene ble økt med 0,5–0,9 prosentenheter. I sum reduserte dette marginalskatten for personlige skatteytere, herunder også for alderspensjonister. Bunnfradraget i formuesskatten ble økt fra 1,48 mill. kroner til 1,5 mill. kroner. I tillegg ble verdsettelsesrabatten i formuesskatten for aksjer og driftsmidler (inkludert næringseiendom) og tilordnet gjeld økt fra 20 pst. til 25 pst. Det sistnevnte ga en lettelse til pensjonister som har oppsparte midler for eksempel i aksjer. Maksimalt beløp for det særskilte skattefradraget for pensjonister ble økt fra 29 950 kroner til 30 000 kroner. Innslagspunktet for nedtrapping trinn 1 av skattefradraget (med 15,3 pst.) økte med anslått vekst i minste pensjonsnivå fra 193 250 kroner til 198 200 kroner, mens innslagspunktet for nedtrapping trinn 2 av skattefradraget (med 6,0 pst.) økte med anslått vekst i ordinær alderspensjon fra 290 700 kroner til 297 900 kroner.

Disse endringene ble anslått å gi en lettelse til alderspensjonister på nesten 200 mill. kroner påløpt i 2019 sammenlignet med referansesystemet. Av dette kan om lag 160 mill. kroner tilskrives formuesskattelettelser.

Lettelsene i 2019 kommer i tillegg til en samlet skattelettelse over perioden 2014–2018 for alderspensjonister på om lag 4 mrd. kroner.

3.4 Vekst i utbetalt pensjon for ulike husholdningstyper

Tabell 3.2 viser beregnet vekst i utbetalt pensjon og realvekst før og etter skatt for enslige og ektepar med minsteytelse og for enkelte utvalgte husholdningstyper for 2018, 2019 og 2020.

Nominell økning i minste pensjonsnivå for 2019 er 3,2 pst. for enslige og 2,5 pst. for ektepar der begge har minsteytelse. At økningen for enslige er høyere skyldes økt minstepensjonen for enslige alderspensjonister fra 1. september 2019. Mesteparten av effekten kommer likevel i 2020, der det anslås at enslige får 4,3 pst. nominell økning, mens gifte får 3,0 pst. Siden minstepensjonister ikke betaler skatt, gir dette en realvekst før og etter skatt på 1,1 pst. Fra 2020 avvikles NRK-lisensen og finansieringen av NRK gjøres i stedet gjennom redusert personfradrag. Skattefradraget for pensjonister justeres tilsvarende slik at minstepensjonister heller ikke i 2020 betaler skatt. Effekten av at NRK-lisensen avvikles bidrar dermed til ytterligere økt kjøpekraft for minstepensjonister.

Tabell 3.2 inneholder også beregninger for enslige alderspensjonister med en pensjon i 2019 på henholdsvis 250 000 kroner og 550 000 kroner og for pensjonistektepar med en samlet inntekt på henholdsvis 550 000 kroner og 750 000 kroner. Det er forutsatt at de kun har alderspensjon som inntekt (inkl. tjenestepensjon) og ikke betaler skatt på formue. Beregnet realvekst etter skatt i 2019 er 2,0 pst. for enslige med en inntekt på 250 000 kroner og 1,3 pst. for enslige med en inntekt på 550 000 kroner. Ektepar med en samlet inntekt på 550 000 og 750 000 kroner har en beregnet realvekst etter skatt i 2019 på henholdsvis 1,3 og 1,1 pst.

Beregnet realvekst etter skatt i 2019 for en enslig ufør med minsteytelse og et ektepar der begge er ufør med minsteytelser er henholdsvis 3,4 og 1,6 pst.