Neste kapittel

Forrige kapittel

1 Noregs prioriteringar til FNs 71. generalforsamling

FNs 71. generalforsamling vert innleidd med høgnivåveka frå 19. september. Den norske delegasjonen, som vert leidd av statsminister Erna Solberg, vil delta på svært mange bilaterale og multilaterale møte under høgnivåveka.

FNs plass i den norske utanrikspolitikken

Det fremste målet til utanrikspolitikken er å sikre og fremje norske interesser – våre verdiar, vår tryggleik og vår velferd. FN er ein berebjelke i den norske utanrikspolitikken og spelar ei viktig rolle for å vareta desse interessene – innanfor folkerett, tryggingspolitikk, utvikling, menneskerettar og humanitær innsats.

Vi står overfor ein meir utfordrande utanriks- og tryggingspolitisk situasjon enn på lenge. Brot på folkeretten, krig og konflikt i nærområda til Europa har skapt store humanitære utfordringar og gjeve grobotn for valdeleg ekstremisme og terrorisme som òg råkar Europa. Brutaliteten til ISIL og andre ekstremistar sjokkerer. Flyktning- og migrasjonsutfordringane er svært tyngjande for grannelanda til konfliktane, set det europeiske samarbeidet på prøve med det omfattande talet på asylsøkjarar som kom i 2016, og påverkar Noreg direkte. Problema i verda har kome tettare inn på oss.

Samstundes ser vi positive utviklingstrekk. Fattigdommen i verda vert redusert, og stadig fleire menneske får tilgang til utdanning og helsetenester. I 2015 lukkast det for FN å verte samd om ein global klimaavtale, universelle berekraftsmål og ein avtale om finansiering for utvikling. Atomavtalen med Iran, tilnærminga mellom Cuba og USA og den positive utviklinga i Colombia viser at målretta diplomati kan løyse opp i fastlåste konfliktar.

FN har eit universelt mandat og ein samansetnad og legitimitet som gjer det mogleg å finne felles løysingar på globale og tryggingspolitiske utfordringar. Tryggingsrådet er øvste organet som det internasjonale samfunnet har for å vareta internasjonal fred og tryggleik. FN si evne til å løyse utfordringane i samtida vil bli styrkt gjennom eit stadig nærare samarbeid med regionale organisasjonar. I møtet med den krevjande utanrikspolitiske røynda i dag vil samarbeidet mellom Noreg og våre allierte i NATO og partnarane våre i EU stå sentralt.

Mandatet og den unike posisjonen til FN gjev verdsorganisasjonen eit særleg ansvar for å bidra til at tiår med framgang for demokrati, menneskerettar, utvikling og internasjonalt samarbeid ikkje vert driven tilbake. Samarbeid mellom land og etterleving av folkeretten skapar resultat og sikrar dei felles interessene til landa. Men FN, både som mellomstatleg arena og som aktør, må tilpasse seg ei verd med nye globale utfordringar og nye geopolitiske maktkonstellasjonar. FN må stadig reformerast for å vere relevant i ei verd i rivande utvikling. Vi må ta vare på den tryggingspolitiske og folkerettslege arkitekturen som ligg føre – og oppdatere evna hans til å handtere utfordringane i det 21. hundreåret. Det er ønsket om å medverke aktivt til dette som ligg bak ambisjonen om at Noreg skal bli valt til medlem av Tryggingsrådet for perioden 2021–22.

I tillegg til at FN har mandat for å vareta fred og tryggleik og styringsmakt til å gjere vedtak som har bindande verknad for alle medlemslanda, gjer FN ein viktig operativ innsats innanfor fredsbevarande operasjonar, konfliktdiplomati, humanitært arbeid og utviklingsarbeid. Regjeringa er oppteken av å styrkje FN si evne til å opptre meir samordna og effektivt på landnivå, i tråd med forventningar om oppfølging av den nye berekraftsagendaen (2030-agendaen) og tilrådingane frå dei gjennomgangane som nyleg er gjorde av freds- og tryggingsarbeidet til FN. FN bør arbeide betre på tvers av pilarane sine. FNs generalsekretær har gjeve statsministeren ei leiande pådrivarrolle for 2030-agendaen. Ikkje minst er det naudsynt å styrkje FN si evne til å førebyggje og løyse konfliktar og medverke til stabilisering og varig fred i land og regionar i sårbare situasjonar. For å oppnå dette trengst det eit politisk og økonomisk krafttak, noko som Noreg vil medverke til.

Frå norsk side held arbeidet fram for fullt når det gjeld reform og effektivisering av FN. Prosjektet FN70: Ein ny dagsorden er ei hovudbrikke i dette arbeidet. I dette prosjektet har Noreg gått saman med seks andre land frå ulike regionar (Colombia, Etiopia, Ghana, Indonesia, Jordan og Mexico) om å utforme reformframlegg som skal leggjast fram for den nye generalsekretæren i FN hausten 2016.

Generalforsamlinga i FN i år – sentrale norske interesser og posisjonar

FNs generalforsamling er den største internasjonale møteplassen i verda og ein unik arena for å fremje norske interesser, internasjonalt samarbeid og posisjonar på spørsmål som er sentrale for Noreg.

Høgnivåveka under FNs 71. generalforsamling vert innleidd med toppmøtet om migrasjon 19. september. Generaldebatten startar 20. september og varar fram til 29. september. Den norske delegasjonen vil delta på ei rekkje bilaterale og multilaterale møte gjennom høgnivåveka.

Noreg vil arbeide for eit effektivt FN og for at organisasjonen skal medverke i ei global oppfølging av berekraftsmåla, der statsministeren er leiar for pådrivargruppa. Vi vil mellom anna ta del i arbeidet med å utrydde ekstrem fattigdom og arbeide for ei målmedviten styrking av sårbare statar, mellom anna ved å kjempe mot grobotnen for valdeleg ekstremisme og storstilt økonomisk og sosial migrasjon. Vi vil òg ta del i det arbeidet organisasjonen gjer for å nå måla for utdanning, helse og likestilling, og for at FN skal styrkje varetakinga av fred og tryggleik, folkerett, menneskerettar og humanitære prinsipp. Regjeringa vil prioritere følgjande tema i og rundt dei formelle møta under Generalforsamlinga i år:

Flyktning- og migrasjonsutfordringane. Dette er tema som vil stå i fokus på to toppmøte under høgnivåveka. Som ein av dei største gjevarane i verda av humanitær bistand og mottakar av svært mange kvoteflyktningar har Noreg ei viktig røyst på dette området. Frå norsk side vil vi, i tillegg til å medverke til å finne betre globale løysingar for å handtere dei store flyktning- og migrasjonsstraumane, òg ta til orde for at desse utfordringane må løysast gjennom å fokusere meir på dei grunnleggjande årsakene, til dømes fattigdom, manglande jobbskaping, dårleg styresett og korrupsjon. Med sitt unike mandat må FN trappe opp støtta si til sårbare statar. Dette vil mellom anna førebyggje irregulær migrasjon. Noreg vil òg arbeide for at FN opptrer samstemt og effektivt for å handtere den flyktning- og migrasjonskrisa vi har i dag.
Auka satsing på førebygging og løysing av konfliktar og støtte til land i sårbare situasjonar. Dette medverkar til å dempe flyktning- og migrasjonsutfordringane. FN spelar ei stadig viktigare rolle i det internasjonale fredsdiplomatiet, mellom anna i Midtausten og Nord-Afrika. Men dei verktøya som FN har på dette området, er mangelfulle, og alle FN-verktøy må takast i bruk og sjåast i samanheng. Noreg vil ta til orde for eit internasjonalt krafttak på dette området.
Vern av folkeretten og ein verdsorden der rett går føre makt. Aksepterte spelereglar er avgjerande for å kunne vareta menneskerettane og handtere ressursutnyttinga til havs, vern av naturmiljøet, luftfart, ein omfattande varehandel og digital samhandel, komplekse finans- og investeringsoperasjonar og grenseoverskridande rettshandheving i møte med internasjonale terrortruslar. Dette er særleg viktig i ei tid der grunnleggjande verdiar er under press.
Kamp mot terrorisme og valdeleg ekstremisme. Frå norsk side vil vi medverke til å gjennomføre den globale antiterrorstrategien til FN. Kampen mot terror, radikalisering og valdeleg ekstremisme må trappast opp. Noreg vil arbeide for ei effektiv gjennomføring av generalsekretæren sin handlingsplan mot valdeleg ekstremisme.
Styrking av FNs operative evne på landnivå. Noreg er oppteken av at tilrådingane frå ulike gjennomgangar av freds- og tryggingsarkitekturen til FN ikkje skal stoppe opp i overgangen til ny generalsekretær. Det er viktig at FN-sekretariatet styrkjer evna si til å drive effektive feltoperasjonar, og at ulike FN-aktørar samarbeider nært for å få best moglege resultat på bakken i desse landa. Ei styrking av samarbeidet mellom FN og regionale organisasjonar, til dømes Den afrikanske unionen (AU), er ein viktig del av oppfølginga av gjennomgangane av freds- og tryggingsarkitekturen til FN.
Styrking og effektivisering av utviklingssystemet til FN. For å setje FN betre i stand til å hjelpe land i gjennomføringa av den nye berekraftsagendaen vil Noreg arbeide for at den neste fireårige rammeresolusjonen om den operasjonelle verksemda til FN legg tydelege føringar på kva utviklingssystemet til FN skal engasjere seg i, på grunnlag av dei særlege føremonene til dette systemet og i ulike typar landkontekstar, og likeins korleis dei mange utviklingsorganisasjonane i FN må samarbeide meir strategisk, effektivt og koordinert, mellom anna ved å styrkje rolla og autoriteten til dei stadlege FN-koordinatorane. Noreg ønskjer at utviklingssystemet til FN skal engasjere seg sterkare i sårbare situasjonar, og vil òg arbeide for å styrkje samarbeidet på tvers av FN-pilarane og med Verdsbanken.
Det humanitære arbeidet til FN. I lys av store humanitære behov i mange av krisene i verda vil Noreg prioritere arbeidet for at det humanitære systemet til FN vert betre finansiert, meir effektivt og betre tilpassa dei utfordringane som vi står overfor. Noreg vil støtte opp om arbeidet for at det humanitære systemet til FN får fleire støttespelarar og samarbeidspartnarar, i tråd med tilrådingane frå det humanitære toppmøtet til FN.
Utdanning. Utdanning har høgste prioritet i utviklingspolitikken til regjeringa – saman med helse, privat sektor, jobbskaping og humanitær innsats – med særleg fokus på læring og kvalitet, utdanning for jenter, utdanning i kriser og konflikt, yrkesfagleg opplæring og finansiering av utdanning. Regjeringa vil ta sikte på å nytte ulike arenaer, nettverk og relevante møte under høgnivåveka til å fremje den grunnleggjande verdien som relevant utdanning av god kvalitet har for sosial og økonomisk utvikling. Det skal leggjast særleg vekt på tilrådingane i rapporten frå Den internasjonale kommisjonen for finansiering av utdanning, som vert lansert 18. september.
Styrking av helsesystem. Regjeringa vil nytte relevante møteplassar og arenaer under høgnivåveka til å understreke kor viktig det er å investere i helsesystemstyrking for å levere berekraftige basishelsetenester til kvinner, barn og ungdom.
Økonomisk utvikling. Noreg skal fremje vekst, næringsutvikling, jobbskaping og godt styresett, og dessutan arbeid mot korrupsjon og kapitalflukt. Dette er naudsynt i kampen mot fattigdom. Utviklingslanda treng handel og nye marknader for å kunne vekse seg ut av fattigdommen. Den viktigaste vegen ut av fattigdom er å skape jobbar.
Nedrusting. Noreg vil arbeide aktivt for ei verd som er fri for kjernevåpen og medverke til at forpliktingane i ikkjespreiingsavtalen (NPT) vert gjennomførte. Noreg vil vere ein pådrivar for ikkjespreiing og nedrusting med sikte på ei balansert, gjensidig, irreversibel og verifiserbar avskaffing av kjernevåpen, og på dette grunnlaget arbeide langsiktig for eit rettsleg bindande rammeverk som skal sikre at dette målet vert nådd. Den generelle tryggingspolitiske utviklinga og situasjonen i Europa er krevjande, og difor er det viktig å fremje effektive tiltak for nedrusting. Verifikasjon av nedrusting vil verte prioritert høgt under Generalforsamlinga. Noreg vil arbeide for ei breiast mogleg oppslutning om kjemivåpenkonvensjonen og biologivåpenkonvensjonen.

Fred, tryggleik og land i sårbare situasjonar

Det er eit overordna mål for den norske FN-innsatsen at FN styrkjer evna si til å bevare internasjonal fred og tryggleik. Ambisjonen vår om ikkje-fast medlemskap i Tryggingsrådet er grunngjeven i eit ønske om å medverke til dette. Noreg vil trappe opp arbeidet sitt for å bli valt inn i Tryggingsrådet for perioden 2021–22. Sjølve valet finn stad i 2020.

FN har ei hovudrolle når det gjeld å førebyggje og stoppe væpna konfliktar og fremje langsiktig freds- og demokratibygging. Talet på statar som vert råka av samanbrot, lovløyse og porøse grenser har auka i dei siste åra, med store humanitære lidingar og flyktning- og migrasjonsstraumar som resultat. Desse utfordringane spreier seg ofte over landegrensene, og ei krise i eitt land kan destabilisere heile regionar. Heller ikkje utvikla land som Noreg er skjerma for konsekvensane. FN rår over eit breitt sett av verkemiddel for å støtte land i sårbare situasjonar, mellom anna tiltak mot globale tryggingsutfordringar, fredsoperasjonar, humanitære tiltak, utviklingstiltak og tiltak for å fremje menneskerettane. Vektlegginga av inkludering og av stabile og fredelege samfunn og styresett i utviklingsagendaen fram mot 2030 gjev FN eit endå sterkare mandat for å arbeide heilskapleg i sårbare statar, også i land som ikkje står på agendaen til Tryggingsrådet.

Noreg vil medverke til at FN-arbeidet vert styrkt i land og område som er svært sårbare. Det er avgjerande å sjå verkemidla til FN i samanheng, og at innsatsen vert innretta på ein heilskapleg og integrert måte for å møte globale tryggingsutfordringar. Oppfølginga av gjennomgangane til FN frå 2015, mellom anna av rapporten til høgnivåpanelet om reform av fredsoperasjonane til FN, strekar under behovet for ei meir heilskapleg tilnærming til sårbare statar. Noreg vil særleg arbeide for å styrkje finansieringa av FN-arbeidet for å førebyggje konfliktar. Noreg vil arbeide for at tilrådingane vert følgde opp, slik at fredsoperasjonane til FN vert meir effektive i felt, og medverke til at utviklingssystemet til FN trappar opp engasjementet sitt i sårbare situasjonar.

FN-responsen på utfordringane i Midtausten/Golfen, Sahel-regionen, Sør-Sudan, Somalia og «Great Lakes-regionen» (Burundi, Den demokratiske republikken Kongo) vil verte prioritert. Noreg vil òg arbeide for at FN medverkar til å løyse Ukraina-krisa på ein måte som tryggjer den territorielle integriteten til Ukraina.

Noreg skal fremje vernemandata til Tryggingsrådet, mellom anna gjennom å støtte resolusjonar og delta i debattar om kvinner, fred og tryggleik, seksualisert vald, barn i væpna konflikt, vern av sivile i væpna konflikt og ansvaret for å verne sivile borgarar mot folkemord, etnisk reinsing, brotsverk mot menneskeslekta og krigsbrotsverk (Responsibility to Protect, R2P).

Vidare vil Noreg vere med på å utvikle idear og framlegg som kan bevare legitimiteten og effektiviteten til Tryggingsrådet og føre til eit meir ope og inkluderande Tryggingsråd, mellom anna ved å delta i gruppa av land som jobbar for å betre arbeidsmetodane til Rådet (ACT).

Noreg vil medverke aktivt til at FN skal arbeide for å vareta menneskerettane gjennom fredsoperasjonar og andre internasjonale oppdrag, og å førebyggje og reagere mot seksuell utnytting og overgrep (SEA) utført av personell som gjer teneste i oppdrag med FN-mandat.

Noreg vil støtte aktivt opp om den internasjonale avtalen om våpenhandel (ATT). Vi vil dessutan støtte arbeidet med gjennomføring av både minekonvensjonen og klasevåpenkonvensjonen, òg i den humanitære innsatsen og utviklingsaktivitetane til FN.

Globale tryggingsutfordringar, valdeleg ekstremisme og terrorisme

Noreg vil arbeide for at FN offensivt møter globale tryggingsutfordringar som valdeleg ekstremisme, terrorisme, organisert kriminalitet, truslar i det digitale rommet og piratverksemd, gjennom ein kombinasjon av utviklings- og tryggingspolitiske verktøy. Ei effektiv gjennomføring av berekraftsmål 16 om fredelege samfunn kombinerer desse verktøya og vil stå sentralt i FN-arbeidet for å møte desse globale tryggingsutfordringane.

Oppfølginga av stortingsmeldinga om globale tryggingsutfordringar i utanrikspolitikken ligg til grunn for den norske innsatsen på dette området. Handteringa av dei globale tryggingsutfordringane skal vere i samsvar med folkerettslege forpliktingar og menneskerettane. For å oppnå dette vil Noreg ta aktivt del i utviklinga av politikken til FN og arbeide for ei tydeleg prioritering av ressursane til FN for dette føremålet.

Noreg vil støtte aktivt opp om tiltak for å hindre og førebyggje terrorisme og valdeleg ekstremisme. Noreg vil arbeide for at den globale antiterrorstrategien til FN vert gjennomført på ein måte som tryggjer menneskerettane og andre internasjonale normer. Ei effektiv gjennomføring av generalsekretærens handlingsplan mot valdeleg ekstremisme vil få høgste prioritet frå norsk side.

Gjennomføringa av tryggingsrådsresolusjon 2178 (2014) om framandkrigarar vil framleis ha høg prioritet. Noreg vil arbeide for at kjønnsdimensjonen i større grad vert spegla att i arbeidet med å førebyggje og kjempe mot valdeleg ekstremisme. Ei norsk hovudoppgåve vil òg vere å mobilisere ungdom i kampen mot terrorisme og ekstremisme. I samband med dette vil Noreg delta i arrangement med sikte på å identifisere tiltak for å hindre at særleg barn og ungdom vert rekrutterte til ekstremistiske organisasjonar.

Fremjing av folkeretten

Noreg skal arbeide for respekt for folkeretten og fremjing av ein internasjonal rettsorden.

Noreg skal halde fram engasjementet sitt for å fremje rettsstatsprinsippa, både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Noreg vil vere open for å utvikle nye folkerettsleg bindande og politisk forpliktande instrument og standardar som er retta mot nye former for alvorleg og grenseoverskridande organisert kriminalitet, mellom anna miljøkriminalitet og IKT-kriminalitet.

Havretts- og fiskerispørsmål er viktige for Noreg. Den viktigaste havrettslege diskusjonen i FN no er drøftingane i den førebuande komiteen for utvikling av ein ny avtale under havrettskonvensjonen til FN om vern og berekraftig bruk av marint naturmangfald i havområde utanfor nasjonal jurisdiksjon. I juni 2015 vedtok Generalforsamlinga å utarbeide ein folkerettsleg avtale om dette, og det er skipa ein førebuande komité som skal kome med framlegg til element i ein ny avtale innan utgangen av 2017. Dette arbeidet vert prioritert høgt av Noreg. Frå norsk side er det mellom anna òg viktig å sikre at arbeidet og progresjonen til Kontinentalsokkelkommisjonen får fullgode ressursar. Frå i år tek Noreg over rolla som koordinator av den årlege fiskeriresolusjonen til FN.

Noreg skal arbeide for at det vert sett i verk effektive tiltak for å førebyggje eller stanse internasjonale brotsverk og for at personar som er ansvarlege for slike brotsverk, vert stilte til ansvar gjennom adekvate rettslege prosessar. Ei overordna målsetjing vil vere å kjempe mot straffefridom og styrkje den internasjonale strafferetten. Vi vil arbeide for ei universell oppslutning om Den internasjonale straffedomstolen (ICC) og eit godt samarbeid mellom domstolen og statspartane. Noreg har formannskapet for arbeidsgruppa for regelendringar (WGA) i ICC, og skal arbeide for å styrkje effektiviteten og gjennomslagskrafta til Domstolen.

Arbeidet til Folkerettskommisjonen skal følgjast nøye, særleg spørsmåla om identifisering av internasjonal sedvanerett, immunitet for statsrepresentantar overfor jurisdiksjonen til framande statar og arbeidet med utkast til ein konvensjon om førebygging av brotsverk mot menneskeslekta. Tema som er til behandling i Generalforsamlingas komité for juridiske spørsmål (6. komité), og som er relevante for norske kjerneinteresser, skal følgjast nøye.

Menneskerettar

Noreg skal vidareutvikle den leiande rolla si i det normative arbeidet til FN for å bevare og styrkje respekten for menneskerettane. Fremjing av respekt for menneskerettar og demokratiske spelereglar er særleg viktig i ei tid der grunnleggjande verdiar er under press. Kriser og utfordringar i samband med tryggleik og utvikling kan berre løysast på varig og berekraftig vis gjennom respekt for menneskerettar og demokratiske spelereglar.

Noreg vil medverke aktivt i arbeidet for å gje menneskerettane prioritet i alt FN-arbeid, mellom anna ved å vidareføre støtta til generalsekretæren sitt initiativ Human Rights Up Front og gjennom ei finansiell styrking av den tredje FN-pilaren.

Arbeidet for å fremje ytringsfridom, forsamlingsfridom, mediefridom og anerkjenning og vern av menneskerettsforkjemparar og for kamp mot religiøs intoleranse og hatefulle ytringar vil ha høgste prioritet. I tillegg skal vi halde fram arbeidet for å sikre at det sivile samfunnet får ta del i FN-prosessar.

Noreg skal spele ei sentral rolle i arbeidet med resolusjonen om dødsstraff. Vi skal halde ved lag engasjementet vårt mot dødsstraff, noko som er synleggjort ved at vi var vertskap for verdskongressen mot dødsstraff i Oslo i juni 2016.

Noreg vil ha en aktiv dialog med spesialrepresentantane til FN, og kjempe mot freistnader på å avgrense den uavhengige rolla og integriteten deira.

Varetaking av sårbare grupper for å sikre likeverd og like vilkår er i tråd med prinsippet i 2030-agendaen om at ingen skal utelatast, og skal dessutan vere førande for norske prioriteringar under FNs 71. generalforsamling.

Norske representantar skal ta aktivt del i arbeidet med relevante kvinne- og likestillingsrelaterte resolusjonar, særleg resolusjonen om vald mot kvinner. Noreg vil òg arbeide for at likestillingsdimensjonen blir integrert i alle komiteane i generalforsamlinga i FN.

Noreg si leiande rolle i kjernegruppa til fremjing av rettane til lesbiske, homofile, bifile, transpersonar og interseksuelle (LHBTI) skal vidareførast.

Kvinners rettar og likestilling

Dei universelle berekraftsmåla plasserer likestilling i sentrum av den internasjonale dagsordenen. Noreg skal arbeide for at kvinners rettar og likestilling har ein sentral plass i den normative rolla og operative verksemda til FN. Menneskerettane og handlingsplanen frå Beijing vert lagde til grunn for den norske innsatsen. Dei positive verknadene likestillinga har for fred, økonomisk vekst og berekraftig utvikling skal framhevast.

Noreg vil arbeide systematisk, i alliansar med andre land, for å verne det som er oppnådd for kvinners rettar på det normative nivået, og motarbeide freistnader på å svekkje forpliktingar, særleg i samband med seksuell og reproduktiv helse og reproduktive rettar, arv og eigedom og kvinners rettar i familien. Særlege satsingsområde vil vere utdanning for jenter, kamp mot vald og skadelege skikkar, arbeid for å få aksept for omgrepet seksuelle rettar og dessutan styrking av politiske og økonomiske rettar og deltaking for kvinner.

Noreg vil vidareføre det langsiktige arbeidet for å fremje oppfølginga av tryggingsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og tryggleik. Kjønnsperspektivet skal inkluderast tverrgåande i freds- og tryggingsarbeidet. Vi vil arbeide for at kvinner skal ta del i fredsmekling, fredsprosessar og fredsoperasjonar.

Noreg vil fremje kjønnsperspektivet som eit tverrgåande prinsipp i alt styrearbeid i utviklingsorganisasjonane og krevje at ressursar og rutinar vert innretta på ein slik måte at dette vert effektivt underbygd.

Noreg vil utfordre den nye generalsekretæren til å leggje vekt på auka rekruttering av kvinner til leiarstillingar, og til at likestillingsdimensjonen vert vareteken av alle leiarar i FN-systemet.

Flukt og migrasjon

Det trengst nye globale løysingar for å handtere dei store flyktning- og migrasjonsstraumane som vi ser no. Dette er hovudtema for dei to toppmøta om flukt og migrasjon. Det må setjast eit tydelegare skilje mellom migrantar og flyktningar. Vi vil òg arbeide for å bevare det handlingsrommet statane har, og for at fleire land tek ansvar for og samarbeider om retur av personar utan lovleg opphald. Noreg vil arbeide aktivt for å støtte opp om tiltak for å skape vekst, jobbar og høve til utdanning i land som er utsette for krig og konflikt og land som er vertskap for store grupper menneske på flukt. Vi vil støtte sluttfråsegna frå møtet 19. september og arbeidet med to «global compacts» for flyktningar og for migrantar, som skal ferdigstillast i 2018. Noreg vil arbeide for at Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) får ei viktig rolle i det framtidige migrasjonsarbeidet.

Humanitære spørsmål

Noreg vil støtte tiltak som gjev betre tilgang til helsetenester og -utstyr til kvinner, barn og ungdom i humanitære kriser og konflikt, og om arbeid for å redusere seksuelle overgrep og trakassering i slike situasjonar.

Noreg vil støtte aktivt opp om oppfølginga etter det humanitære toppmøtet til FN i mai 2016, mellom anna gjennom tett dialog med FN-kontoret for koordinering av humanitær innsats (OCHA) og med det sivile samfunnet og frivillige organisasjonar i Noreg.

Dei store humanitære behova har lagt eit stort press på dei humanitære budsjetta, både i Noreg og internasjonalt. Den samla humanitære FN-appellen har aldri vore større, og det er store behov som enno ikkje er dekte. Både i omfang, tidslengd og kompleksitet har dei humanitære krisene aktualisert behovet for å setje av langt større ressursar til å førebyggje og løyse konfliktar.

I tråd med tilrådingane frå generalsekretærens høgnivåpanel om humanitær finansiering vil Noreg arbeide aktivt for å identifisere måtar for å minske avstanden mellom humanitære behov og tilgjengelege ressursar, fremje løysingar i samband med tidleg og føreseieleg finansiering og medverke til at midlane vert nytta på ein effektiv og meir fleksibel måte. Noreg vil òg vere ein pådrivar for styrkt samhandling og koordinering i FN og mellom FN og utviklingsbankane, særleg i langvarige kriser. Noreg vil arbeide for å auke dei humanitære løyvingane til utdanning i krise- og konfliktområde til fire prosent internasjonalt, og vil støtte opp under det nye fondet Education Cannot Wait for å sikre ein betre finansiert og samordna innsats på dette området.

Noreg vil arbeide for å styrkje respekten for humanitære prinsipp og internasjonal humanitærrett. Vern av sivile, flyktningar, internt fordrivne og utsette grupper vil ha høgste prioritet i arbeidet, mellom anna i forhandlingane om den generelle humanitære resolusjonen i Generalforsamlinga.

Noreg vil arbeide for eit sterkare vern av skolar og utdanning. Arbeidet for at fleire av medlemslanda i FN sluttar seg til Safe Schools-fråsegna for å hindre militær bruk av skolar og universitet og for at militære styrkar og aktørar lèt vere å gå til åtak på skolar under væpna konflikt, vil stå sentralt.

I oppfølginga av Sendai-rammeverket for katastrofeførebygging vil Noreg arbeide for konkrete og effektive tiltak og støtte eigeninnsatsen til land som er råka, mellom anna gjennom å fremje eit sterkare samarbeid mellom humanitære aktørar og utviklingssida. I samband med dette vil det vere viktig å sikre at katastrofeførebygging og risikohandtering står sentralt i nasjonale utviklingsplanar.

Berekraftig utvikling og utviklingsaktivitetane til FN

I tråd med prioriteringane til regjeringa vil fattigdomsreduksjon, menneskerettar, fredelege samfunn og berekraftig utvikling stå sentralt i arbeidet med å gjennomføre den nye berekraftsagendaen (2030-agendaen).

Noreg vil arbeide for ei effektiv oppfølging av berekraftsmåla og sluttdokumentet frå Addis Abeba-konferansen om finansiering av berekraftig utvikling. Det er viktig at alle land tek ansvar for å prioritere si eiga utvikling for å nå dei universelle berekraftsmåla. Noreg vil arbeide for å styrkje nasjonal mobilisering av ressursar, mellom anna når det gjeld skatt og kamp mot ulovleg kapitalflyt. Gjennomføringa av 2030-agendaen krev eit sterkare samarbeid mellom land og mellom ulike delar av FN-systemet. Ei tettare samordning med Verdsbanken og dei regionale utviklingsbankane og ei klarare ansvarsdeling mellom desse organisasjonane er avgjerande. Noreg vil arbeide for å skape gode mellomstatlege arenaer for internasjonalt samarbeid for å nå berekraftsmåla, og for å styrkje samarbeidet mellom dei mange utviklingsorganisasjonane til FN og for ei solid, kunnskapsbasert overvaking av den globale framdrifta.

Noreg er ein viktig bidragsytar til utviklingsaktivitetane til FN, og vil difor arbeide for at FN leverer og dokumenterer resultata av arbeidet sitt. Noreg skal framleis gje tydelege signal om forventningar og krav til utviklingsorganisasjonane til FN. Vi skal særleg arbeide for at utviklingssystemet til FN nyttar den nye utviklingsagendaen til ein meir strategisk, effektiv og samordna innsats. Forhandlingane i haust om den fireårige rammeresolusjonen om den operasjonelle verksemda til FN vert svært viktig i denne samanhengen. Dei siste par åra er dei finansielle løyvingane til utviklingssystemet til FN vortne reduserte, og difor vert det ekstra viktig at utviklingssystemet prioriterer oppgåver som det har særlege føresetnader for å utføre, og at det mest omfattande engasjementet blir å finne i dei landa og områda der behovet er størst.

Reform av FN

Noreg arbeider for eit moderne FN som kan vise til konkrete resultat. Dette krev reformer både ved hovudkvarteret og i felt. Difor vil Noreg engasjere seg for at dei prosessane som har til føremål å styrkje og effektivisere organisasjonen, vert vidareførte og gjort sterkare under ein ny generalsekretær. Dette gjeld òg dei mellomstatlege organa til FN, som må vise evne til å fornye seg i lys av nye utfordringar og den nye 2030-agendaen. FN70-initiativet er det viktigaste bidraget frå Noreg til reformarbeidet til FN i overgangen til ny generalsekretær.

Noreg vil halde fram innsatsen for at FN skal styrkje evna si til å drive effektive operasjonar i felt og opptre meir effektivt og samordna på landnivå. Dette inneber behov for reformer, både i FN-hovudkvarteret og på landnivå. Rolla til dei stadlege FN-koordinatorane må styrkjast, og FN må i større grad opptre samordna på tvers av dei tre FN-pilarane fred og tryggleik, menneskerettar og utvikling/humanitært arbeid. Noreg vil arbeide for at desse prioriteringane vert godt reflekterte i den neste rammeresolusjonen om den operasjonelle verksemda til FN.

Dersom FN framleis skal vere relevant i verda i dag, må organisasjonen òg arbeide endå tettare med dei regionale organisasjonane som NATO, OSSE, EU, AU og ASEAN. Noreg vil arbeide for at FN skal medverke til å utvikle eit smidig og handlekraftig multilateralt system.

På grunn av krav om kutt i budsjettnivået frå store bidragsytarar er det regulære FN-budsjettet i dag under kraftig press. I mellomstatlege forum og styrande organ for dei einskilde organisasjonane vil Noreg arbeide for at harde krav til innsparing ikkje må føre til svekking av dei reformprosessane som går føre seg i FN. Vi vil arbeide for at ein større del av det regulære FN-budsjettet vert tilført menneskerettsarbeidet til FN, og for ei styrking og meir føreseieleg finansiering av konfliktløysing og førebygging og for arbeidet med land i sårbare situasjonar.

Noreg vil arbeide for å motverke at medlemslanda detaljstyrer FN gjennom Generalforsamlinga. Dersom sekretariatet skal kunne oppfylle mandatet sitt på ein effektiv måte, må det ha tillit frå medlemslanda til å gjennomføre oppgåvene sine. Samstundes må sekretariatet vise seg tilliten verdig. Noreg skal jamleg vurdere ressursbruken til FN. Vi vil arbeide for at FN skal halde fram med å fremje tiltak mot økonomisk svik, sikre ein kultur med vekt på ansvar, styrkje innsatsen for tilsyn og kontroll og identifisere kor det er mogleg å spare og effektivisere utan at det går ut over kvaliteten på arbeidet.