2 EU-kommisjonens forslag til endringer i avfallsregelverket

Forslag til endring av rammedirektivet om avfall (2008/98/EF)

• 60 prosent av alt husholdningsavfall og liknende avfall skal forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes innen 2025, 65 prosent innen 2030.

• Separat innsamling av biologisk avfall innen 2020.

• Tiltak for avfallsforebygging og dokumentasjon av resultater ved bruk av indikatorer. Matavfall er et prioritert område innen avfallsforebygging. Landene skal rapportere til Kommisjonen annethvert år.

• Matavfall som går til dyrefôr utelates fra virkeområdet til rammedirektivet om avfall.

• Nasjonal avfallsplan skal omtale avfall med spesielt viktige ressurser, og skal også beskrive tiltak mot forsøpling.

• Innføring av et system for tidlig varsling for å fange opp manglende måloppnåelse i medlemslandene, med oppfølgingsrutiner som skal bidra til å hjelpe landene med å nå målene.

• Nye definisjoner, blant annet av kommunalt avfall, biologisk avfall, forberedelse til ombruk og utfylling (backfilling).

• Innføring av minimumskrav for utvidete produsentansvarsordninger.

• Medlemslandene skal opprette elektroniske registre for data som journalføres i verdikjeden for farlig avfall og hos avfallsbehandlingsanlegg.

• Krav om rapportering av innførte økonomiske virkemidler for styrking av avfallshierarkiet.

• Kommisjonen får delegert myndighet til å utstede veiledninger og rettsakter som blant annet gjelder detaljerte kriterier for bruk av betingelser som er satt for biprodukt, detaljerte kriterier for bruk av betingelser som er satt for avfallsfasens opphør, endringer i den europeiske avfallslisten, kriterier for definisjon av gjenvinningsoperatører og pantesystemer, minimumskrav for avfallsbehandlingsanlegg med tillatelse, minimumsbetingelser for drift av elektroniske registre for farlig avfall og endringer i vedlegg I-VI til direktivet.

Rapportering til Kommisjonen skal skje årlig. Kommisjonen foreslår flere endringer som påvirker landenes rapportering:

• Alle landene skal rapportere andel forberedelse til ombruk og materialgjenvinning for kommunalt avfall, og Kommisjonen foreslår en ny beregningsformel som skal gjelde for alle medlemslandene. Dette forslaget innebærer at landene ikke lenger kan velge mellom ulike beregningsmåter, og vil dermed gi mer sammenlignbar statistikk.

• Mengden kommunalt avfall som inngår i rapportering av materialgjenvunnet mengde skal være mengde sendt til endelig materialgjenvinning. Mengden som sendes fra et sorteringsanlegg kan ligge til grunn for rapporteringen i tilfeller der svinnet før endelig materialgjenvinning er mindre enn 10 prosent.

• Mengden kommunalt avfall som er forberedt til ombruk skal måles som mengden som faktisk er sjekket eller reparert av definerte operatører og som kan brukes om igjen. Produkter og komponenter som ikke har blitt avfall og som forberedes til ombruk kan også regnes med. Kommisjonen får delegert myndighet til å utarbeide rettsakt med krav til slike definerte operatører.

• Myndighetene skal etablere et effektivt kontroll- og sporbarhetssystem for å verifisere resultatene. Rapporterte data til Kommisjonen skal følges av en kvalitetsrapport og en rapport som viser tiltak for kontroll og sporbarhet.

Forslag om endring av direktiv 94/62/EF om emballasje og emballasjeavfall

Mål for materialgjenvinning av alt emballasjeavfall: 65 prosent innen 2025 og 75 prosent innen 2030.

Kommisjonen foreslår at det skal rapporteres på den mengden som går til siste materialgjenvinningsprosess dersom det er flere prosesser.

Det foreslås at forberedelse til ombruk av avfall skal inngå og at produkter/komponenter (ikke-avfall) kan inngå ved beregning av måloppnåelse for materialgjenvinningsmålet. Dette innebærer at både produkter og avfall inngår ved beregning av måloppnåelse for avfallsmålene.

For å sikre bedre implementering og oppfølging av direktivet skal Kommisjonen i samarbeid med det europeiske miljøbyrået (EEA) samle inn data over medlemslandenes progresjon for å nå målene i direktivet tre år før de skal nås.

Kommisjonen foreslår at medlemslandene innfører virkemidler i produsentansvarsordningene for å redusere generert mengde emballasjeavfall. Dette må sees i sammenheng med Kommisjonens forslag til endringsdirektiv for rammedirektivet om avfall artikkel 8 om minimumskrav til produsentansvar.

I tråd med bestemmelsene i Lisboa-traktaten, foreslår Kommisjonen at myndighet til å vedta detaljregelverk knyttet til visse av emballasjedirektivets bestemmelser delegeres fra Europaparlamentet og Rådet. Slike delegerte rettsakter («delegated acts») foreslås vedtatt for minimumskrav for beregning og kvalitetskontroll av materialgjenvunnet mengde, inkludert føringer for datainnsamling, verifisering og rapportering (artikkel 6), unntak for grenseverdier for innhold av tungmetaller (artikkel 11), merking, identifisering og standardisering av emballasjemerking (artikkel 19), illustrerende eksempler på hva som er emballasje og ikke-emballasje (artikkel 19, jf. vedlegg 1) og gjennomføring av spesifikke virkemidler som er nødvendige for å håndtere enkelte emballasjefraksjoner, i hovedsak i svært begrensede mengder (artikkel 20). Enhver delegert rettsakt vedtatt på et senere tidspunkt i henhold til det reviderte rammedirektivet, vil bli gjenstand for en individuell vurdering av EØS/EFTA-landene før en eventuell innlemmelse i EØS-avtalen.

Forslag til endring av direktiv 1999/31/EF om deponering av avfall

• Kommisjonen foreslår et reduksjonsmål for husholdningsavfall og liknende avfall (heretter kalt kommunalt avfall), slik at mengden som deponeres innen 1. januar 2030 maksimalt skal utgjøre 10 prosent av generert mengde kommunalt avfall.

• Videre foreslås det at avfall som er innsamlet separat med tanke på materialgjenvinning og biologisk behandling ikke skal tillates deponert.

• Når det gjelder landenes rapportering på måloppnåelse, foreslås det et forenklet elektronisk rapporteringssystem kun til Eurostat.

• Reduksjonsmålet er begrenset til å gjelde kun kommunalt avfall, da Kommisjonen anser denne avfallsstrømmen for å være den mest komplekse. Kommisjonen mener at håndteringen av dette avfallet derfor gir en god indikasjon på et lands generelle avfallshåndteringssystem.

Forslag til endring av direktivet om kasserte kjøretøy (2000/53/EF), direktivet om kasserte batterier og akkumulatorer (2006/66/EF), og direktivet om elektrisk og elektronisk avfall (WEEE-direktivet) (2012/19/EU)

Det foreslås mindre endringer i direktiv om kasserte kjøretøy, direktiv om kasserte batterier og akkumulatorer, og i WEEE-direktivet. Endringsforslagene er hovedsakelig knyttet til rapportering.

For direktivet om kasserte kjøretøy foreslås det at medlemslandene får plikt til å rapportere elektronisk og i overensstemmelse med Kommisjonens format hvert år. I tillegg skal det vedlegges en kvalitetsrapport til den årlige rapporten. Kommisjonen vil gjennomgå innrapporterte data og publisere resultatene hvert tredje år. Kommisjonen vil vedta en gjennomføringsrettsakt som omfatter formatet for rapporteringen.

For batteridirektivet foreslås det at kravet om å rapportere hvert tredje år om hvordan direktivet er implementert bortfaller. Medlemslandene rapporterer om svært få endringer fra gang til gang og Kommisjonen mener derfor rapporteringen er overflødig.

For WEEE-direktivet foreslås det årlig rapportering i stedet for den eksisterende ordningen med rapportering hvert tredje år. Rapporteringen skal skje elektronisk, på format bestemt av Kommisjonen. Det stilles et nytt krav om at rapportering skal følges av en rapport med kvalitetssjekk av data som er rapportert. Kommisjonen vil gjennomgå innrapporterte data og publisere resultatene hvert tredje år. Kommisjonen vil vedta en gjennomføringsrettsakt som omfatter formatet for rapporteringen.