2 Sametingets regnskap 2014

Vedlegg 1 til sak 07/15 Sametingets årsmelding 2014

Ledelseskommentarer

Formål

Sametinget er det samiske folkets folkevalgte parlament i Norge. Sametingets formål er å styrke samenes politiske stilling og fremme samenes interesser i Norge, bidra til en likeverdig og rettferdig behandling av det samiske folket og arbeide med å legge forholdene til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

Sametinget er et demokratisk instrument for samisk selvbestemmelse og for utvikling av nyttige og nødvendige tjenester og tilbud til den samiske befolkningen. Sametinget er samenes talerør nasjonalt og internasjonalt.

Sametinget er organisert som et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter til bruttoføring utenfor statsbudsjettet (nettobudsjetterte virksomheter). I henhold til Finansdepartementets rundskriv R-106 innebærer det at Sametinget:

• I tillegg til inntekter fra bevilgning over 50-post kan disponere eksterne inntekter fullt ut til virksomhetens formål.

• Får overført resultat av årets drift til påfølgende budsjettår. Virksomheten disponerer eventuelt positivt årsresultat og har ansvaret for å dekke eventuelt negativt årsresultat.

Sametinget fordeler bevilgningene etter egne prioriteringer, men i tråd med Stortingets budsjettvedtak.

Bekreftelse

Årsregnskapet er avlagt i henhold til:

• Reglement og bestemmelser om økonomistyring i staten.

• Rundskriv 115 «Utarbeidelse og avleggelse av statlige virksomheters årsregnskap».

• Reglement for Sametingets økonomiforvaltning fastsatt av Kommunal- og moderniserings-departementet.

• Tildelingsbrev for 2014 fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, hvor det fremkommer at Sametinget skal følge nye krav til årsregnskap (pkt VI), men er ikke bundet av de øvrige bestemmelser om årsrapporten (pkt I–V).

Jeg mener regnskapet gir et dekkende bilde av Sametingets disponible bevilgninger, regnskapsførte utgifter, inntekter, eiendeler og gjeld.

Vesentlige forhold ved årsregnskapet

Samefolkets fond ble avsluttet i 2014. Den årlige avkastningen ble erstattet med ordinære årlige bevilgninger og fondets grunnkapital på 75 millioner kroner er tilbakeført staten.

Sametingets ansatte og politiske rådgivere ble i 2014 flyttet til en ikke premiebetalende gruppe i Statens Pensjonskasse.

Andre driftskostnader er redusert med 14,1 % i forhold til 2013 og reduksjonen skyldes først og fremst at Sametinget arrangerte forberedende konferanse for WCIP i Alta i juni 2013 som medførte ekstra store kostnader i 2013.

I 2014 har de største investeringene vært i forbindelse med investeringer av teknisk utstyr, inventar og kontormøbler i nye kontorlokaler i Varangerbotn, Tromsø og Evenskjer. For øvrig er det foretatt investeringer i datamaskiner, servere, nettverksutstyr, postskanner og AV-utstyr.

De største investeringer som er planlagt i 2015 relaterer seg til nytt kontorbygget som er planlagt ferdigstilt 4. kvartal, herunder teknisk- og kontorutstyr, møblering av møterom, kontorer og fellesarealer. I tillegg er det også planlagt investeringer i fotodatabase programvare og utstyr. For øvrig gjennomføres de årlige investeringer i datamaskiner, servere og annet teknisk utstyr.

Revisjonsordning

Riksrevisjonen er Sametingets revisor og bekrefter årsregnskapet for Sametinget. Årsregnskapet er ikke ferdig revidert pr. d.d., men revisjonsberetningen antas å foreligge i løpet 2. kvartal 2015.

Revisjonsberetningen er unntatt offentlighet frem til Stortinget har mottatt Dokument 1 fra Riksrevisjonen, men revisjonsberetningen vil bli offentligjort på Sametingets nettsider så snart dokumentet kan offentliggjøres.

Karasjok, 5. februar 2015

Aili Keskitalo Rune Fjellheim

President Direktør

Prinsippnote årsregnskapet

Årsregnskap for Sametinget er utarbeidet og avlagt etter nærmere retningslinjer fastsatt i bestemmelser om økonomistyring i staten («bestemmelsene»). Årsregnskapet er avlagt i henhold til krav i bestemmelsene punkt 3.4, nærmere omtalt i i Finansdepartementets rundskriv R-115, punkt 6, og eventuelle tilleggskrav fastsatt av eget departement.

Årsregnskapet er utarbeidet med utgangspunkt i punkt 3.5 «Reglement for Sametingets økonomiforvaltning» fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet – Regnskapsprinsipp og regnskapsføring:

• Ettårsprinsippet

• Fullstendighetsprinsippet

• Bruttoprinsippet

Årsregnskapet er utarbeidet etter periodiseringsprinsippet med unntak av aktivering av eiendeler i balansen i samråd med KMD, jfr. Bestemmelsene punkt 3.4.2 og punkt 3.5 i «Reglement for Sametingets økonomiforvaltning».

Beskrivelse på hvordan enkelte poster føres i regnskapet:

Utgifter og inntekter

Periodisering gjennomføres ved postering i resultat- og balanse for å oppnå at periodens resultat blir korrekt. Inntekter og utgifter bokføres i den perioden/året de tilhører, uavhengig av tidspunktet for betaling.

Bevilgning

Sametinget mottar en samlet tildelingsbrev fra Kommunal- og moderniseringsdepartement, hvorav man inntektsfører bevilgningene fra hver enkelt departement på en inntektskonto og hvor debetpostering er Kundefordringer. Ved innbetaling av bevilgningene fra hvert enkelt departement krediteres kundefordring og bankkontoen debiteres.

Tilskudd

Innvilgede tilskudd bokføres det året det blir innvilget som en utgift med en debetpostering på utgiftskonto og en kreditpostering på leverandørgjeld. Ved utbetaling av tilskuddet blir leverandørgjeldskontoen debitert og bankkontoen kreditert.

Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen omfatter en øvre del med bevilgningsrapporteringen og en nedre del som viser beholdninger virksomheten står oppført med i kapitalregnskapet.

Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen er utarbeidet etter de samme prinsippene som for årsregnskapet. Prinsippene korresponderer med krav i bestemmelsene punkt 3.5 til hvordan virksomhetene skal rapportere til statsregnskapet. Sumlinjen «Netto rapportert til bevilgningsregnskapet» er lik i begge oppstillingene.

Nettobudsjetterte virksomheter har en forenklet rapportering til statsregnskapet. Virksomhetens betalingsformidling skal skje gjennom statens konsernkontoordning og oppgjørskonto i Norges Bank. Beholdninger på oppgjørskonti overføres til nytt år.

Resultatregnskap

Balanse

Noter til årsregnskapet

Note 1 Driftsinntekter

Note 2 Lønn og sosiale kostnader

Sametinget trekker medlemsinnskudd med 2 % fra alle ansatte og politiske rådgivere. Pr. 31.12.2014 har Sametinget bokført kr 1 540 857 som trukket medlemsinnskudd. Dette iht. inngåtte arbeidsavtaler og Statens personalhåndbok.

Sametingets ansatte og politiske rådgivere ble fra og med 2014 flyttet til en ikke premiebetalende gruppe av virksomheter i Statens Pensjonskasse (SPK). Dette innebærer at verken medlemsinnskuddet på 2 % eller AFP-premien faktureres av SPK. SPK vil få kompensert dette bortfallet av innbetalt medlemsinnskudd over statsbudsjettet ved at tilskuddet til utbetaling av pensjoner øker.

Sametinget tilhører en gruppe som verken betaler medlemsinnskudd eller arbeidsgiverandel til SPK (ansatte og politiske rådgivere). Pensjonsordning for sametingsrepresentanter er regulert i en egen forskrift.

Sametinget har gått i dialog med Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å avklare hvordan vi skal behandle foretatt trekk i medlemsinnskuddet som er gjennomført/avsatt i 2014 og trekk i medlems-innskuddet som vil bli gjort i 2015. Trukne/avsatte midler er bokført som kortsiktig gjeld inntil avklaring foreligger.

Note 3 Andre driftskostnader

Note 4 Finansinntekter og -kostnader

Note 5 Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten

Note 6 Investering i aksjer og andeler

Note 7 Kundefordringer

Note 8 Andre fordringer

Note 9 Bankinnskudd, kontanter og lignende

Note 10 Oppspart avkastning Samefolkets fond

Note 11 Ikke inntektsført bevilgning, tilskudd og overføringer

Note 12 Avsetning vedlikehold bygg

Sametinget eier sametingsbygningen i Karasjok. Sametinget er ansvarlig for kostnader knyttet til løpende vedlikehold og mer langsiktige vedlikeholdsoppgaver. Planmessig vedlikehold vil over tid føre til at vedlikeholdskostnadene blir lavere.

Da Sametinget som statlig institusjon er selvassurandør må det i tillegg til planmessig vedlikehold avsettes midler til reparasjoner av skader som for eksempel lekkasje, oversvømmelse eller hærverk. Derfor er det nødvendig at Sametinget gjennom flere år avsetter midler som kan benyttes når større vedlikehold eller reparasjoner må tas. Det må foretas avsetninger over flere år for å bygge opp nok midler for vedlikehold som har et akseptabelt nivå. Det er fra 2008 avsatt midler til ekstraordinære vedlikeholds- og reparasjonskostnader.

Arbeidet med å utarbeide en vedlikeholdsplan er påbegynt og det er Statsbygg Nord som bistår Sametinget med dette. Før det kan gjøres systematisk vedlikeholdsplanlegging skal det utarbeides en oversikt over de større vedlikeholdstiltakene som er gjennomført de siste år. I tillegg skal det vurderes å få gjennomført en tilstandsvurdering av Sametingsbygningen som identifiserer nødvendige vedlikeholdstiltak med tilstands- og konsekvensgrad.

Note 13 Gjeld vedrørende tilskuddsforvaltning

Note 14 Avregning bevilgningsfinansiert virksomhet

Bevilgningsrapportering

Bevilgningsrapporteringen viser regnskapstall som Sametinget har rapportert til statsregnskapet. Det stilles opp etter de kapitler og poster i bevilgningsregnskapet som Sametinget har fullmakt til å disponere. Oppstillingen viser alle finansielle eiendeler og forpliktelser Sametinget står oppført med i statens kapitalregnskap. Kolonnen samlet tildeling viser hva Sametinget har fått stilt til disposisjon i tildelingsbrev for hver kombinasjon av kapittel/post.

Oppstilling av bevilgningsrapportering omfatter en øvre del som viser hva som rapportert i likvidrapporten til statsregnskapet. Likvidrapporten viser virksomhetens saldo og likvidbevegelser på oppgjørskonto i Norges Bank.

Beholdninger rapportert til kapitalregnskapet i oppstillingens nedre del, viser alle finansielle eiendeler og forpliktelser som virksomheten er oppført med i statens kapitalregnskap.

Oppstilling av bevilgningsrapportering