4 Uformelt nordisk samarbeid

4.1 Utenrikspolitikk

4.1.1 Nordisk utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid

De nordiske statsministrenes toppmøte med USAs president Barack Obama i Washington 13. mai 2016 står som et eksempel på de nordiske landenes internasjonale stilling og de muligheter som ligger i nordisk utenrikspolitisk samarbeid. Slutterklæringen fra toppmøtet dekker et bredt utvalg av temaer og vil være et grunnlag for videreutviklingen av det nordiske samarbeidet med USA i tiden som kommer. Erklæringen illustrerer samtidig potensialet Norden har for å medvirke til politikkutvikling på prioriterte utenrikspolitiske områder. Med sikte på formannskapet i 2017 er det en ambisjon at det nordiske utenrikspolitiske samarbeidet fremover bidrar til at de globale fellesgodene vernes og utvikles gjennom strategiske partnerskap i utenrikspolitikken.

Det nordiske utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet er for øvrig preget av nær og god kontakt om hele bredden av spørsmål knyttet til aktuelle utenriks- og sikkerhetspolitiske problemstillinger, nordisk sikkerhet, Nordens nærområder, europapolitikken og samarbeidet i FN. En fleksibel arbeidsform og åpen politisk dialog ligger til grunn for samarbeidet. Fellesnordisk nytte og tillit, og sammenfallende utenriks- og sikkerhetspolitiske interesser, også uavhengig av vår tilknytningsform til EU og NATO, gir seg utslag i konkret og politisk samarbeid mellom de nordiske land.

Stoltenberg-rapporten (2009) er fortsatt et politisk referansepunkt i det nordiske samarbeidet. Mange av forslagene er gjennomført helt eller delvis eller arbeides videre med. Det arbeides også med nye forslag og ideer til videre fordypning fram mot det norske formannskapet i 2017.

Sikkerhetspolitisk samarbeid i Norden

Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er mer krevende og kompleks enn på lenge. Det er store utfordringer tett på våre og NATOs områder, som også har konkret betydning for norsk og alliert sikkerhet. Dette er utfordringer de nordiske land deler. Det er en sentral norsk prioritet å møte denne utviklingen også ved å styrke dialogen og samarbeidet i Norden.

Det er derfor i vår interesse at den sikkerhetspolitiske dialogen og samarbeidet mellom de nordiske landene stadig blir tettere. De nordiske land utfyller og understøtter hverandre, og samspillet bidrar til å forsterke nasjonale, regionale og globale tiltak. Nordisk samarbeid styrker sikkerheten i Norden, i vårt nærområde og internasjonalt.

Samarbeidet har de siste årene blitt utvidet til områder utover de konkrete forslagene i Stoltenberg-rapporten, slik som samfunnssikkerhet, fredsmekling, bidrag til FN-operasjoner, globale sikkerhetstrusler og forebygging av ekstremisme, se også nedenfor.

Utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål diskuteres jevnlig både på minister- og embetsnivå, både bilateralt og i N5-kretsen. Ved å dele informasjon, vurderinger og forslag til tiltak legger man grunnlaget for en felles situasjonsforståelse og håndtering, også under kriser. Dette tar det nordiske samarbeidet fremover. De nordiske land har åpenbare felles interesser i nærområdene, både i nord og i Østersjøen.

Utviklingen i Russland og Ukraina har ført til økt vekt på innsatser for stabilitet og sikkerhet i Østersjøregionen og Europa. De nordiske landene har i stor grad sammenfallende oppfatninger av dagens situasjon i Østersjøen, noe som blant annet har ført til fornyet dialog innenfor områder som forsvarsplanlegging og krisehåndtering.

Selv om Sverige og Finland ikke er NATO-medlemmer, vil de være svært viktige bidragsytere for å kunne håndtere en eventuell sikkerhetspolitiske krise i regionen. Det er derfor viktig at de nordiske landene har en nær dialog om utviklingen i nærområdene, både i nordområdene og i Østersjøen. Det er svært positivt at NATO har god informasjonsutveksling og samarbeid med Sverige og Finland om utviklingen i Østersjøområdet. Norge er en pådriver på dette området i NATO.

Det nordiske samarbeidet utvikles i samsvar med, og innenfor, de ulike landenes sikkerhets- og forsvarspolitiske tilknytninger. Norge har egne avtaler som regulerer forhold knyttet til deltakelse i EUs sivile og militære operasjoner, om utveksling av gradert informasjon, om samarbeid i rammen av EUs forsvarsbyrå m.m. Sverige og Finland har status som «Enhanced Opportunities Partner (EOP) i NATO. Dette åpner for et særlig tett samarbeid, blant annet i form av tettere politisk dialog, adgang til øvelser, opplæring og trening. Sverige og Finland har dessuten inngått vertslandsstøtteavtaler med NATO som legger bedre til rette for at Sverige og Finland kan understøtte eller invitere NATO-styrker til svensk og finsk territorium. De nordiske landenes medlemskap i/nære partnerskap med EU og NATO, skaper mulighetsrom for det nordiske.

De nordiske land har også et godt samarbeid om FNs fredsbevarende operasjoner, bl.a. gjennom jevnlige møter mellom utenriks- og forsvarsministeriene. Samarbeidet gjelder både konkret innsats i felt og støtte til reform av FNs fredsoperasjoner. FN-operasjonen i Mali (MINUSMA) er et godt eksempel på tett nordisk dialog om militær innsats i felt. FNs fredsoperasjoner er også et sentralt tema i den nordisk-amerikanske sikkerhetsdialogen som ble etablert i etterkant av det nordisk-amerikanske toppmøtet i Stockholm i september 2013.

Det er etablert et nordisk nettverk for forebygging av ekstremisme. Norge, Danmark, Sverige og Finland har siden januar 2015 en samarbeidsavtale. Island deltar i møtene. Norge ved JD hadde formannskapet i 2015, mens Sverige har formannskapet i 2016.

De nordiske landenes utenriksdepartementer avholder også årlige anti-terrorkonsultasjoner om bekjempelse av terrorisme med utenrikspolitiske virkemidler. Dette omfatter bekjempelse av voldelig ekstremisme. Dette pågår parallelt med EU-landenes koordinering av sitt anti-terrorarbeid. Fra norsk side vil vi ta initiativ til å fordype samarbeidet på temaer med felles nordiske interesse.

Når det gjelder bekjempelse av organisert internasjonal kriminalitet er det godt samarbeid i nordisk krets og i rammen av Østersjørådet. Videre er det potensiale for samordning med nordiske land i multilaterale prosesser i bekjempelse av organisert internasjonal kriminalitet.

Det er et godt operativt samarbeid om cybersikkerhet mellom de nordiske land. Samarbeidet har potensiale til å styrkes ytterligere. Som likesinnede også i spørsmål om internasjonal cyberpolitikk har de nordiske land muligheter til å påvirke utviklingen sammen med andre vestlige demokratier. De nordiske land gjennomfører årlige cyberkonsultasjoner sammen med de baltiske land og USA for å utveksle informasjon og identifisere mulige samarbeidsområder. I 2017 skal Norge være vertskap for disse konsultasjonene.

Nordisk FN-samarbeid

Det nordiske FN-samarbeidet er nært og favner vidt. Det er utstrakt informasjonsutveksling mellom de nordiske FN-delegasjonene på en rekke områder, og det holdes fellesnordiske innlegg både i Sikkerhetsrådet og andre fora. De nordiske FN-ambassadørene møtes hver uke. Utenriksdepartementene i de nordiske land har jevnlige meningsutvekslinger om folkerettslige spørsmål og møtes hver høst bl.a. til nordisk rettssjefsmøte for å planlegge felles nordiske innlegg.

Det er utstrakt nordisk samarbeid om utarbeidelsen av post 2015 agendaen og bærekraftsmålene som skal erstatte tusenårsmålene fra og med 2016 og om FNs arbeid i sårbare stater. Det er nordisk enighet om at kvinner, fred og sikkerhet må integreres bedre i alt arbeid for fred og sikkerhet for å sikre varlige løsninger. Nordiske land er ledende på dette feltet og det bør vi fortsatt være. Nordiske kvinner- fred- og sikkerhetskoordinatorer møtes halvårlig. Det er stor interesse for fordypet samarbeid og bedre informasjonsflyt med tanke på felles prosjekt og posisjoner. Det arbeides videre med å samordne innsats i land hvor flere nordiske land har en rolle, som for eksempel i Afghanistan, Tyrkia og Syria.

I arbeidet med FN 70-prosjektet, for å skape en ny dagsorden for FNs nye generalsekretær, holder man fra norsk side de nordiske land orientert og involvert. I oppfølgingen av prosjektet vil det være viktig å arbeide sammen med de nordiske og baltiske land slik at mest mulig av ideene kan implementeres.

Det nordiske valgsamarbeidet i FN omfatter interne nordiske rotasjonsordninger i gruppen av vestlige land (WEOG). Slike rotasjonsordninger finnes i mer eller mindre formaliserte former bl.a. for Sikkerhetsrådet, Menneskerettsrådet og andre sentrale FN-organer. Formålet er å sikre at minst ett nordisk land er representert i de ulike organene så ofte som mulig.

De nordiske landene har samarbeidet tett om å støtte det svenske kandidaturet til Sikkerhetsrådet. Svensk inntreden i Sikkerhetsrådet for kommende to år gir et godt utgangspunkt for enda tettere nordisk FN-samarbeid. De nordiske land samarbeider også tett om å få valgt inn nordiske kandidater til andre høye stillinger i FN-systemet.

Fredsmeklingsnettverk

Arbeidet i det nordiske fredsmeklingsnettverket (embetsnivå) fortsetter med årlige møter. Organiseringen går på omgang mellom de nordiske landene.

Forskerseminarer har vært avholdt i tilknytning til disse møtene.

Arbeidet innenfor det nordiske kvinnemeklernettverket, som ble lansert i Oslo i november 2015 etter inspirasjon fra tilsvarende nettverk i Sør-Afrika, fortsetter. Formålet er å fremme kvinner som eksperter og meklere i freds- og forsoningsprosesser; ikke bare kvinner fra Norden, men også fra andre regioner. Kvinners deltakelse og innflytelse i fredsprosesser er viktig for å forstå hele bildet av utfordringer og for å få tilgang til bredden av mulige løsninger. Kvinners deltakelse handler om fredsprosessens legitimitet og om fredens varighet. Fra norsk side er PRIO og Noref involvert i dette arbeidet.

Ambassadesamarbeid, konsulært samarbeid, kriseberedskap

De nordiske land fortsetter med å videreutvikle og forsterke samarbeidet mellom de nordiske utenrikstjenestene. Det er etablert nordiske kontaktgrupper på en rekke relevante områder, bl.a. innenfor IKT, sikkerhet, konsulært og kriseberedskapssamarbeid, utlendingsfeltet, eiendom og personalspørsmål.

I en tid med økte forventninger til utenrikstjenestene og samtidig som man får redusert budsjetter og bemanning, er det viktig at de nordiske land samarbeider så nært som mulig for å utnytte sine ressurser mest mulig effektivt. Det er bred politisk vilje i de nordiske land for ytterligere å fordype samarbeidet.

Samarbeidet videreutvikles innenfor prioriterte administrative områder som bl.a. samlokalisering av utenriksstasjoner, innplassering av tjenestemenn på annen nordisk ambassade, felles honorære konsulater og inngåelse av representasjonsavtaler.

De nordiske land er samlokalisert i flere byer i ulike varianter – slik som fysisk samlokalisering i Berlin, full administrativ integrasjon i Yangon, og utleie av kontorplass til enkeltdiplomater. En gjensidig målsetning og forutsetning er at de ulike samarbeidsformene medfører økonomiske innsparinger. I tillegg til kostnadseffektivitet og stordriftsfordeler, ser vi at et tettere nordisk samarbeid bidrar til økt faglig politisk samarbeid, samt en sterkere fellesnordisk identitet og synlighet.

Norge er i ferd med å utvikle en elektronisk fellesplattform til administrativ samhandling på ambassaden i Yangon. Erfaringer fra dette spennende og nyskapende prosjektet kan danne modell som også kan benyttes i andre samlokaliseringsprosjekter.

Det nordiske samarbeidet om konsulær bistand er tett, særlig i forbindelse med alvorlige hendelser, naturkatastrofer og krise- og krigstilstander. Også på utlendingsfeltet er samarbeidet omfattende. De nordiske landene håndterer saker for hverandre på over 100 steder og det er etablert samarbeid om oppfølging av kommersielle aktører som tar imot søknader på utlendingsfeltet. Dette gir økt servicenivå og rasjonaliseringsgevinster. Det er løpende kontakt på operativt nivå både på det konsulære fagfeltet og på utlendingsfeltet, og nordiske møter avholdes årlig for å koordinere og ytterligere videreutvikle samarbeidet.

Nordisk-baltisk samarbeid

Latvia har i 2016 koordineringsansvaret for det uformelle utenrikspolitiske samarbeidet mellom de nordiske og de baltiske land (NB8). I tråd med etablert rotasjon skal Norge ha dette koordineringsansvaret i 2017. På politisk nivå har NB8 årlige møter med hhv. statsministrene, utenriksministrene og statssekretærene (UD), og dessuten et årlig utenriksministermøte med landene i Visegrad 4. På arbeidsnivå er det en rekke møter i NB8-format om ulike tema. Andre land kan inviteres på ad hoc basis, og NB8 har også en bred dialog med USA gjennom formatet «Enhanced Partnership in Northern Europe» (e-pine). De siste årene, spesielt i kjølvannet av den utviklingen i Østersjøregionen og regionens nærområde, har NB8 lagt særlig vekt på sikkerhetspolitiske spørsmål, energisikkerhet, strategisk kommunikasjon og EUs østlige partnerskap. Landene vurderer NB8-formatet som svært relevant i en tid preget av krevende utenriks- og sikkerhetspolitiske utfordringer hvor dette konsultasjons- og samarbeidsforumet på tvers av NATO og EU bidrar til europeisk og transatlantisk enhet og samhold. Norge vil i 2017 bidra til å videreføre hovedlinjene i NB8-samarbeidet.

4.1.2 Utenrikshandel

Det utenrikshandelspolitiske samarbeidet mellom de nordiske land foregår hovedsakelig i uformelle former. Unntaket er frihandelsavtaler og tredjelandssamarbeid i EFTA hvor Norge og Island forhandler og inngår avtaler sammen med Sveits og Liechtenstein.

Regjeringen legger vekt på at det nordiske utenrikshandelspolitiske samarbeidet styrkes og videreutvikles, blant annet gjennom jevnlige konsultasjoner på embetsnivå. Storbritannias folkeavstemning om «Brexit» og kommende utmelding av EU vil være ett blant flere sentrale temaer i den uformelle nordiske dialogen.

Å skape et velfungerende indre marked i Europa, som kan gi økt økonomisk vekst, flere arbeidsplasser og økte investeringer står øverst på dagsorden i EU, og er også blant de sentrale prioriteringene i regjeringens europapolitikk. Styrket konkurransekraft og verdiskaping i Europa sikrer også økonomisk vekst og trygge arbeidsplasser i Norge.

Det indre marked har fortsatt uutnyttet potensiale. Kommisjonen har lansert flere initiativer som skal forbedre og videreutvikle dette, særlig for ulike deler av tjenestemarkedet. Regjeringen har som mål å ivareta norske interesser ved å engasjere oss så tidlig som mulig i EUs politikk- og regelverksutvikling, og bidra med tydelige og konstruktive innspill. I dette arbeidet er kontakten med de nordiske land særlig viktig. Det er etablert en gruppe på nordisk nivå som arbeider med ulike problemstillinger knyttet til gjennomføring av tjenestedirektivet. Gruppen møtes to ganger i året og er satt sammen av personer fra de enkelte land som arbeider med dette også på EU-nivå. Det er utstrakt kontakt av formell og uformell karakter mellom de nordiske landene. Vi møter ofte lignende utfordringer og har i stor grad sammenfallende interesser. Nordiske interesser og verdier kan samlet sett være tjent med at de nordiske landene i større grad analyserer, vurderer og presenterer synspunkter i fellesskap på europeisk nivå.

Ettersom Kommisjonen har ansvar for den ytre handelspolitikken i EU, er det ikke aktuelt med et formelt samarbeid mellom de nordiske land om felles posisjoner i WTO. Det er likevel god uformell kontakt i WTO-spørsmål mellom de nordiske delegasjonene i Genève og mellom de nordiske deltakerne i handelskomiteen i OECD. På denne måten får Norge informasjon om drøftingene i EU, og de andre nordiske landene kan dra nytte av at Norge deltar i grupperinger der EU kun er representert ved Kommisjonen.

I forbindelse med forhandlingene mellom EU og USA om en transatlantisk avtale (Transatlantic Trade and Investment Partnership – TTIP) er både det uformelle nordiske samarbeidet og samarbeidet innen EFTA svært nyttig for Norges dialog med partene i forhandlingene.

De nordiske land har løpende kontakt om handelsrettet utviklingssamarbeid. Videre er det bred kontakt mellom de nordiske hovedstedene, mellom delegasjonene og representasjonene i Brussel og mellom de nordiske ambassadene i utenrikshandelspolitiske spørsmål. De nordiske utenrikshandelsministrene møtes årlig til uformelt samråd om aktuelle utenrikshandelspolitiske saker.

4.1.3 Multilateralt utviklingssamarbeid

Samarbeidet med utviklingsbankene er formalisert gjennom en nordisk rotasjonsordning for representasjon i de styrende organene, hvor de nordiske er representert i samme valggruppe. Norge har i de fleste saker sammenfallende interesser med de andre nordiske landene. Som oftest resulterer dette i at vi formulerer felles posisjoner i de ulike sakene som legges fram for styret. Det er også tett nordisk samarbeid i forbindelse med årsmøtene og påfyllingsforhandlingene. Alle de nordiske landene har i 2016 blitt medlemmer i Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB), og tilhører samme valggruppe (eksklusive Finland).

Påfyllingen til Asiabankens utviklingsfond (til de fattigste landene) ble avsluttet i mai 2016, mens påfyllingene til utviklingsfondene i Verdensbanken og Afrikabanken i 2016 fortsatt pågår. Det tette samarbeidet i styrearbeidet i utviklingsbankene generelt, i tillegg til i forhandlingene om påfyllinger i fondene, gir oss større innflytelse. De nordiske landene legger alle vekt på å sikre at den overordnede målsettingen om fattigdomsreduksjon er styrende for utformingen og gjennomføringen av programmene i utviklingsbankene. I tillegg er de nordiske spesielt opptatt av å sikre at bankene fremmer inkluderende vekst, likestilling, resultatoppnåelse, godt styresett, og i den senere tid også en sterkere vektlegging av privatsektorutvikling og nasjonal ressursmobilisering gjennom bl.a. styrking av skattesystemer. Påvirkningen har gitt mange synlige resultater, som for eksempel Asiabankens vektlegging av inkluderende privat sektorutvikling. I de pågående fondsforhandlingene i Afrikabanken og Verdensbanken (IDA), er det nordisk enighet om å arbeide for at innsatsen dreies sterkere i retning av sårbare stater.

I alle bankene har samarbeidet bidratt til tydeligere likestillingsfokus i overordnet strategi og tilhørende resultatrammeverk.

Nordisk utviklingsfond (NDF) innvilger om lag 40 mill. euro årlig til klimatiltak i fattige land. Innovative tiltak i samarbeid med privat sektor, og som begrenser klimautslipp eller støtter tilpasning til klimaendringer, er særlig viktig for NDF. Midlene gis på gavevilkår, ikke i form av utlån som tidligere, og NDFs kapitalbase vil derfor gradvis eroderes uten ny kapitalpåfylling. Det er imidlertid ikke enighet de nordiske land imellom om hvorvidt ny kapital skal skytes inn. Det vurderes hvorvidt NDF skal søke om å bli akkreditert til Det grønne klimafondet, som gjennomførende institusjon for fondsprosjekter.

Det er et nært samarbeid mellom de nordiske landene i styrene for FNs største fond og programmer, inkludert utviklingsprogrammet (UNDP), barnefondet (UNICEF) og befolkningsfondet (UNFPA), blant annet om likestillingsspørsmål og organisasjonenes arbeid i sårbare landsituasjoner. Det er også nært nordisk samarbeid i styret for FNs organisasjon for kvinner og likestilling (UN Women).

4.1.4 Regionale råd

Arktisk råd

Arktisk råd er det eneste sirkumpolare politiske samarbeidsorganet på regjeringsnivå, og det er bare Arktisk råd som samler alle de arktiske landene og representanter for urfolk for drøfting av saker av felles interesse. På ministermøtet i Canada våren 2015 bekreftet de arktiske statene at det var viktig å bevare Arktis som et område for fredelig og stabilt samarbeid. Arktisk råd har fått betydelig større internasjonal innflytelse de senere årene. Klimaendringene i Arktis har globale konsekvenser. Samtidig åpner issmeltingen for økt økonomisk aktivitet i nord.

I perioden våren 2015 til våren 2017 har USA formannskapet i Arktisk råd. Klima, havmiljø, økonomisk og sosial utvikling er blant de prioriterte temaene, i tillegg til å styrke Arktisk råd. Dette er tema som også er viktige for de nordiske landene i det arktiske samarbeidet.

Før ministermøtet i 2013 samarbeidet Norge tett med de andre nordiske landene for at de åtte medlemslandene skulle bli enige om å inkludere nye observatører i rådet. Derfor var det et viktig gjennombrudd da det ble enighet på ministermøtet om å ta opp seks nye land (Italia, India, Japan, Kina, Singapore og Sør-Korea) som observatører, og at det ble truffet en prinsipiell beslutning om at også EU får observatørstatus i Arktisk råd. De nordiske landene jobber nå sammen for at EUs observatørsøknad skal bli formalisert.

Etter at Arktisk råds sekretariat ble permanent opprettet i mai 2013, har sekretariatet ytterligere forsterket sin stilling, og er blitt et viktig bidrag til å sikre at arbeidet i Arktisk råd er effektivt og målrettet. Dette har over lengre tid vært en viktig prioritet for de nordiske landene.

De siste årene har de ulike arbeidsgruppene i rådet framlagt rapporter og anbefalinger om hovedelementene i arktisk klimaendring, blant annet om havforsuring og naturmangfoldet i Arktis. Arbeidet i Arktisk råd har gitt viktige bidrag til Parisavtalen, og de arktiske statene skal nå diskutere hvordan de kan følge opp klimaavtalen.

Samtidig er det viktig å tilrettelegge for å ta i bruk de mulighetene for samarbeid som klimaendringene medfører f.eks. innen skipsfart, sjømat og petroleum.

På ministermøtet i 2013 ble det enighet om å legge til rette for å opprette et næringslivsforum, Arctic Economic Council (AEC). Høsten 2014 møttes næringslivsrepresentanter fra alle de arktiske statene og urfolkorganisasjonene i Arktisk råd og etablerte AEC. AEC skal være en plattform for diskusjon mellom Arktisk råd og representanter for næringslivet. Det er næringslivet selv som skal styre AEC. Sekretariatet for AEC er i Tromsø og ble åpnet av utenriksministeren høsten 2015.

De siste par årene er det etter initiativ fra Arktisk råd blitt framforhandlet to folkerettslig bindende avtaler mellom rådets medlemsland. Avtalen om søk og redning trådte i kraft i januar 2013, og en bindende avtale om å samarbeide om håndtering av akutt marin oljeforurensning i arktiske områder trådte i kraft i mars 2016. De nordiske landene vil samarbeide tett om å følge opp avtalene, blant annet gjennom felles øvelser.

Sammen med Danmark leder Norge en særskilt arbeidsgruppe om telekommunikasjon og infrastruktur i Arktis som skal lage en rapport som et skritt i retning av å se på muligheter for å forbedre telekommunikasjon i nord.

I samarbeid med Island og USA leder Norge et arbeid som skal vurdere behovet for å etablere et nærmere havrelatert samarbeid mellom de arktiske landene. Arktisk råd skal også arbeide videre med å se på mulighetene for tettere forskningssamarbeid i Arktis.

Arktisk samarbeidsprogram

Det nordiske arktiske samarbeidsprogrammet under Nordisk ministerråd for perioden 2015–2017 har som formål å fremme nordisk nytte i Arktis gjennom prosjekter og initiativ. Innsatsen skal støtte opp under arbeidet i Arktisk råd og andre relevante regionale råd og fora.

Det overordnete målet i samarbeidsprogrammet er «bærekraftig utvikling» med fire prioriterte tema og fokusområder:

• Befolkningen

• Bærekraftig næringslivsutvikling

• Miljø, natur og klima

• Utdanning og kompetanseutvikling

Budsjettet for 2016 er på 8,864 mill. DKK. 6,2 millioner danske kroner er fordelt på 24 prosjekter innen de fire fokusområdene etter en åpen søknadsrunde. Av de 24 er det 12 nye og 12 pågående prosjekter. Siden 2014 har 2 millioner danske kroner blitt fordelt på politisk prioriterte prosjekter som skal sikre en nordisk merverdi i arbeidet med Arktis. I 2016 har de 2 millionene blitt fordelt til en samisk konferanse, kartlegging av forretningsmulighetene i Arktis, klimaprosjekt innenfor Verdens meteorologiorganisasjon, og en mulighetsstudie om et arktisk mobilnettverk.

Barentssamarbeidet

Barentssamarbeidet har siden starten i 1993 vært den sentrale drivkraften i det regionale samarbeidet i nord. De sentrale organene i det formelle samarbeidet er Barentsrådet og Regionrådet. Medlemmene i Barentsrådet er de fem nordiske landene, Russland og EU. Under utenriksministermøtet 15. oktober 2015 overtok Russland formannskapet. Medlemmene i Regionrådet er de 13 regionene i Norge, Sverige, Finland og Russland som sammen utgjør Barentsregionen. Fra Norge deltar de tre nordligste fylkene. Kajanaland/Kainuu innehar formannskapet.

Den doble strukturen gjør Barentssamarbeidet unikt. Den sikrer forankring og oppmerksomhet på nasjonalt nivå, samtidig som regionenes sterke og selvstendige rolle sikrer lokalt eierskap og en jevn tilførsel av ideer og samarbeidsprosjekter.

Russlands folkerettsbrudd i Ukraina har påvirket forholdet mellom Russland og omverdenen. Barentssamarbeidet er i liten grad berørt av dette, og utgjør fremdeles et nyttig forum for samarbeid med Russland i nord.

Barentssamarbeidet er bredt og foregår på mange nivåer og en rekke ulike samfunnsområder. Det omfatter en rekke arbeidsgrupper under Barentsrådet og Regionrådet, så vel som felles arbeidsgrupper. Arbeidsgruppen for urfolk, som har fast møterett i begge rådene, representerer de tre urfolkene i Barentsregionen – samer, nenetsere og vepser. Fra og med 2015 finansieres den av Norge, Sverige, Finland og Russland i fellesskap.

Barentsrådet etablerte i 2013 en arbeidsgruppe for å utrede behovet for en egen Barents- finansieringsmekanisme. Arbeidsgruppens rapport, som ble fremlagt i august 2015, konkluderte med at det ikke var behov for en slik mekanisme.

Norge har fremhevet Barentsregionen som en ressursregion i Europa. Olje, gass, fisk, tømmer, mineraler, metaller og ikke minst de menneskelige ressursene er viktige fortrinn. Barentsregionen er rik, men sårbar. Miljøhensyn må derfor tillegges stor vekt. Næringsutvikling må også ta hensyn til urfolkenes tradisjonelle levesett, kunnskaper og erfaringer.

Barentssamarbeidet har bidratt til en sterk økning i folk-til-folk-kontaktene over landegrensene. Utenriksdepartementet og Det norske Barentssekretariatet inngikk i 2015 en ny treårig avtale om drift og forvalting av prosjektstøttemidler på vegne av departementet. Det internasjonale Barentssekretariatet sikrer kontakten mellom medlemslandene og støtter formannskapet i Barentsrådet. Begge sekretariater er lokalisert i Kirkenes.

Øvelsesserien Barents Rescue holdes annethvert år. Øvelsen forbedrer kommunikasjon, koordinering og samarbeid mellom sivile og militære enheter. Ansvaret for øvelsene går på omgang mellom de fire landene i Barentsregionen. Finland arrangerte en fullskalaøvelse i månedsskiftet september–oktober 2015.

Også parlamentarisk samarbeid inngår i Barentsregionen. Den 7. Barents-parlamentarikerkonferansen ble avholdt i Helsinki 28.–30. september 2015.

Østersjørådet

Østersjørådet består av 11 medlemsland (Danmark, Estland, Finland, Tyskland, Island, Latvia, Litauen, Norge, Polen, Russland og Sverige). I tillegg er Europakommisjonen fast medlem. Polen hadde formannskapet fra juli 2015 og ble avløst av Island 1. juli 2016. Polen har under sitt formannskap lagt vekt på å prioritere bærekraftig utvikling, kreativitet og sikkerhet og trygghet i tråd med Rådets langsiktige prioriteringer. Fra polsk side er det særlig lagt vekt på å se Østersjørådets arbeid i sammenheng for å skape synergier med arbeidet i andre regionale strukturer som Nordisk ministerråd og Barentsrådet, samt Den nordlige dimensjon med sine partnerskap og EUs strategi for østersjøregionen.

Det har vært fast praksis i Østersjørådet at det årlig avholdes møter på utenriksministernivå eller regjeringssjefsnivå med deltakelse av Europakommisjonen. På grunn av den politiske situasjonen knyttet til konflikten i Ukraina har det i 2014 og 2015 ikke vært holdt møter på politisk nivå. Etter initiativ fra det polske formannskapet ble det oppnådd konsensus om å arrangere et viseutenriksministermøte i juni 2016. Det er generell enighet om behovet for å gjennomføre årlige møter på politisk nivå så snart den politiske situasjonen muliggjør dette. Ikke minst er det viktig for å sikre politisk forankring innenfor sektorer som bekjempelse av menneskehandel og beskyttelse av barn, samt arbeidet med organisert kriminalitet. På migrasjonsområdet er det enighet om å benytte eksisterende nettverk, ekspertise og strukturer for samarbeid i regionen. Oppfølging av FNs bærekraftsmål for 2030 vil også være viktig i et regionalt perspektiv. Det er også et ønske mellom østersjølandene å videreutvikle dialog og nettverk mellom ungdom for å fremme regional identitet, fred og sikkerhet for fremtidige generasjoner.

Arbeidet for å skape bærekraftig vekst og sysselsetting har vært et sentralt tema for det polske formannskapet. Det ble for første gang arrangert et kunnskapsministermøte om utdanning, forskning og innovasjon i Krakow i juni. Et kulturministermøte fant sted i Gdansk i september 2015. Ungarn fikk observatørstatus i Østersjørådet i 2016.

Den nordlige dimensjon

EUs nordlige dimensjon ble etablert i 1997 som et instrument for det regionale EU-samarbeidet i Nord-Europa, med særlig vekt på samarbeidet med Russland. I 2006 ble EUs nordlige dimensjon omformet til Den nordlige dimensjon (ND). Dette er et samarbeid mellom fire likeverdige partnere: Europakommisjonen, Island, Norge og Russland. I tillegg deltar regionale råd og internasjonale finansinstitusjoner. Videre deltar interesserte EU-land aktivt i samarbeidet i de fire partnerskapene – miljø, helse, kultur og transport/logistikk. I tillegg inngår Northern Dimension Institute (NDI) og Northern Dimension Business Council (NDBC) i ND-arkitekturen. Regjeringens hovedmål med å være med i ND er å ta del i og fremme konstruktivt og praktisk samarbeid med EU og Russland i våre nærområder.

Miljøpartnerskapet (NDEP) har gjennomført flere store miljø- og energiprosjekter i Nordvest- Russland med finansiering fra internasjonale finansieringsinstitusjoner. Som følge av de av de restriktive tiltakene som EU har innført mot Russland på grunn av landets brudd på folkeretten i Ukraina, er det flere av disse, blant annet EBRD og EIB, som for tiden ikke finansierer prosjekter i Russland.

Partnerskapet for helse (NDPHS) koordinerer politikkutforming og samarbeid på helse- og sosialfeltet og har i tillegg spilt en aktiv rolle i utformingen av EUs Østersjø-strategi. Østersjørådet har «delegert» det helsefaglige samarbeidet til NDPHS.

Partnerskap for Transport og Logistikk (NDPTL) har som formål å forbedre grensekryssende transporter mellom landene i den nordlige dimensjon, både ved forbedringer av infrastruktur og gjennom effektivisering av logistikk. Støttefondet som ble opprettet i desember 2012, for studier og analyser som bidrar til å implementere prosjekter, har per juni 2016 utbetalt støtte til ti prosjekter. Norge var blant de første landene som bidro med midler til fondet. Arbeidet i NDPTL baserer seg på et nettverk av viktige transportforbindelser i og mellom landene i den Nordlige Dimensjon. Nettverket omfatter alle transportformer. Det undersøkes nå om og hvordan støttefondet kan tilføres mer ressurser.

Kulturpartnerskapet (NDPC) har som formål å skape en plattform for kulturelt samarbeid gjennom å koordinere nettverk, prosjekter og andre kulturaktiviteter innenfor ND-området. Det er et mål å arbeide mer med små og mellomstore bedrifter på feltene turisme, kultur og kreative næringer. Det ble i 2015 fremforhandlet en avtale om fast lokalisering av partnerskapets sekretariat i Riga.

4.2 Forsvarssamarbeid

Det nordiske forsvarssamarbeidet Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO) er i fortsatt positiv utvikling. Utviklingen er i stor grad et resultat av at Sverige og Finland har valgt en langt mer aktiv rolle på den internasjonale arena enn tidligere, blant annet gjennom deres medlemskap i EU og status som prioriterte partnere (Enhanced Opportunities Partners) i NATO. Samtidig har Russlands ekspansive sikkerhets- og utenrikspolitikk i stor grad fungert samlende og bidratt til tette og gode konsultasjoner mellom de nordiske land.

Østersjøregionen fremstår som et tyngdepunkt for nordisk samarbeid. De nordiske land har i stor grad sammenfallende oppfatninger av dagens situasjon, hvilket blant annet har initiert fornyet dialog innenfor områder som forsvarsplanlegging og krisehåndtering. Samtidig ser vi at utviklingen i Østersjøregionen har ført til økt operativt bilateralt samarbeid mellom Sverige og Finland, og Sverige og Danmark. Det understrekes at samarbeidet vil være et supplement til, og ikke en erstatning for, det nordiske forsvarssamarbeidet.

Det nordiske forsvarssamarbeidet er viktig for Norge gitt dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Særlig gjelder dette samarbeidet om trening og øvelser, og tette sikkerhetspolitiske konsultasjoner. Også strammere økonomiske rammer, prisstigning på høyteknologisk forsvarsmateriell og mange felles sikkerhetspolitiske utfordringer, gjør det naturlig for Norge å bidra til å videreutvikle forsvarssamarbeidet.

Sverige hadde formannskapet i NORDEFCO i 2015. Utviklingen i Østersjøen med økende militærpolitiske motsetninger og økt militær virksomhet preget samarbeidet i stor grad. Dette bidro til å videreføre den tette sikkerhetspolitiske dialogen. Det var også fremgang i øvings- og treningssamarbeid. Cross Border Training (CBT) blir stadig videreutviklet, blant annet med tredjelands deltagelse som USA. Videre var det en god utvikling i Nordic Baltic Assistance Program (NBAP) og programmet danner blant annet kjernen i NATOs støttepakke til Georgia. Innenfor materiell- og kapabilitetssamarbeidet var det under svensk formannskap et særlig fokus på å styrke samarbeidet innenfor luftovervåkning. Den tidligere industrisamarbeidsavtalen mellom Norge, Sverige, Finland og Danmark ble også revidert og signert høsten 2015. Årsrapporten for NORDEFCO 2015 er å finne på NORDEFCO sine hjemmesider.

Danmark har formannskapet i NORDEFCO i 2016. Danskene viderefører NORDEFCO som plattform for sikkerhetspolitisk dialog og videreutvikler NORDEFCOs profil på den internasjonale arena. Finland overtar formannskapet i NORDEFCO i 2017.

Internasjonale operasjoner og innsats

De nordiske land har gode erfaringer med å operere sammen i internasjonale operasjoner. Ambisjonen er styrket samarbeid i operasjoner der de nordiske land deltar og muligheten for felles nordiske bidrag. Dette er særlig aktuelt i FN-operasjoner, og det er en målsetning å bidra til å styrke FNs evne til å planlegge og gjennomføre operasjoner. Denne ambisjonen ble ytterligere styrket etter høynivåmøtet om FNs fredsbevarende operasjoner i september 2015, ledet av president Obama.

Samtlige nordiske land bidro fram til februar 2016 med militært personell til etterretningsenheten All Sources Information Fusion Unit i FNs operasjon UN Multidimensional Integrated Stabilisation Mission in Mali (MINUSMA) i Mali. Det norske hovedbidraget til operasjonen er et C-130J Hercules transportfly til operasjonen ut november 2016. Videre har Norge tatt initiativ til etablering av en rotasjonsordning for transportfly i MINUSMA med utgangspunkt i videre drift av den norske leiren i Bamako etter at det norske transportflyet avslutter sitt oppdrag november 2016. Danmark og Sverige vil delta i denne ordningen, sammen med Portugal og Belgia. En slik rotasjon svarer direkte på FNs behov for nisjebidrag av høy kvalitet, bidrar til kontinuitet og forutsigbarhet for FN og de deltagende land.

Kapasitetsbygging

Nordic Baltic Assistance Program (NBAP) har hatt en fin utvikling siden programmet ble lansert i 2014. Norge, Danmark og de tre baltiske landene bidrar alle til NATOs støttepakke til Georgia. Sverige og Finland har meddelt at de vil slutte seg til prosjektet sommeren 2016. Norge leder, og er sammen med Danmark og Litauen, største bidragsyter til Joint Training and Evaluation Center.

Trening og øving

En forutsetning for militært samvirke i operasjoner internasjonalt er regelmessig samtrening og øving. Det nordiske samarbeidet på dette området utvikles stadig og holder høy kvalitet. Tilgjengelig trenings- og øvingsområde gir et unikt grunnlag for kostnadseffektivt samarbeid som også inkluderer andre allierte og partnere. En nordisk avtale om gjensidig diplomatisk forhåndsklarering for bruk av alternative landingsplasser ble inngått høsten 2015. Øvelse Cold Response ble gjennomført vinteren 2016 med omfattende nordisk og alliert deltakelse.

Under det nordiske ministermøtet i Stockholm 10. november 2015 signerte Island en avtale om å ta del i Cross Border Training-samarbeidet (CBT). Dette innebærer at islandsk territorium kan anvendes for treningsformål. Øvelsen Arctic Challenge Exercise (ACE) er en videreutvikling av CBT-samarbeidet. I 2015 deltok over 100 fly fra USA, Frankrike, Nederland, Storbritannia, Sveits og Tyskland, i tillegg til arrangørene Norge, Sverige og Finland.

Materiell- og kapabilitetssamarbeid

Felles norsk-svensk anskaffelse av lastevogner, Norges oppgradering av eksisterende og kjøp av nye svenskproduserte CV 90 stormpanservogner, og Finlands kjøp av det norske luftvernsystemet NASAMS II, er eksempler på kostnadseffektivt materiellsamarbeid som gir grunnlag for langsiktig samarbeid knyttet til utdanning, trening, drift, vedlikehold, etterforsyning og systemoppgraderinger for nevnte materielltyper.

Samarbeid innenfor kapabilitetsutvikling og materiellanskaffelser har også positiv betydning for evnen til operativt samvirke mellom de nordiske land.

Under dansk formannskap er det et særlig fokus på å styrke det operative samarbeidet innenfor luftromsovervåkning. I tillegg undersøker Norge og Sverige muligheten for en felles anskaffelse av nye luftovervåkningsradarer. Samarbeidet innen lufttransport, ingeniørkapasiteter, taktisk simulatortrening og militær cybersikkerhet og deployerbare basesett videreutvikles.

Det første vedlegget til den reviderte nordiske materiellsamarbeidsavtalen ble utarbeidet våren 2016. Denne beskriver ulike konkrete modeller for dette samarbeidet.

Veteraner

Det nordiske og nordisk-baltiske samarbeidet om veteraner videreføres innenfor rammen av NORDEFCO. Landene har mye å hente på å dele informasjon og erfaringer. Det er enighet om å etablere et forskningssamarbeid relatert til hvordan veteranens familie påvirkes når en forelder deltar i internasjonale operasjoner. Det pågår også samarbeid relatert til anerkjennelse. Nordisk veterankonferanse gjennomføres annethvert år, med deltakelse fra nordiske og baltiske land. Konferansen i 2016 vil bli gjennomført med Sverige som vertskap. Det pågår også bilateralt samarbeid mellom landene om utvikling av veteranpolitikken.

4.3 Nordisk flyktning- og migrasjonssamarbeid

De nordiske landene har gjennom mange år hatt et tett samarbeid på asyl- og flyktningområdet gjennom Nordisk samrådsgruppe på høyt nivå for flyktningspørsmål (NSHF). Ministrene med ansvar for asyl-, innvandring- og flyktningspørsmål møtes årlig, siste gang i Sverige 8.- 9. september 2016 hvor det blant annet ble diskutert et styrket nordisk samarbeid sett i lys av felles utfordringer. De ansvarlige ministrene møtes også i forkant av EUs rådsmøter etter behov, for tett oppfølging av tilstrømningen til Europa og Norden. Også grensespørsmål har blir tatt opp i NSHF.

Embetsverket møtes hvert halvår, og innenfor samarbeidet finnes det to arbeidsgrupper. Temaene som diskuteres på minister- og embetsmannsmøter i NSHF omfatter alt fra statistikk og utfordringer knyttet til asylankomster, regelverk- og praksisendringer, mottak/mottaksforhold, enslige mindreårige asylsøkere til EU/Dublin-spørsmål, assistert retur, tvangsretur, returavtaler osv. Samarbeid og felles holdninger omkring disse temaene og mulig samarbeid opp mot opprinnelsesland tas også opp. Norge har svært gode erfaringer med det nordiske samarbeidet på dette området.

4.4 Samferdsel

Samferdselssektoren er ikke med i det formaliserte nordiske regjeringssamarbeidet, men det er fremdeles viktig å diskutere aktuelle transportpolitiske problemstillinger og ivareta det gode nettverket som er etablert mellom de nordiske land. Samarbeidet med de nordiske land på området er tett og nært, både på politisk og administrativt nivå. Dagens samarbeidsform er effektivt og uformelt og fungerer ved bilateral diskusjon og konkrete samarbeidsprosjekter. Det er særlig fokus på områder der de nordiske land har felles problemstillinger, konkrete utfordringer og behov. I tillegg legges det vekt på at samarbeidet skal fremme den politiske debatten og være et forum for erfaringsutveksling. Samarbeidet gir gode resultater og har bidratt til en positiv utvikling i de nordiske landene.

Beredskap

Det pågår et nordisk samarbeid om beredskap og krisehåndtering på områdene luft, bane, sjø og vei. Danmark, Sverige, Finland, Færøyene og Norge er med. Det blir årlig arrangert fellesøvelsen «Bordercrossing» mellom Statens vegvesen, Jernbaneverket og det svenske Trafikverket som omhandler bane, vei og veitransport. Disse øvelsene dekker hele riksgrensen fra Østfold til Finnmark. I januar 2016 ble konferansen «Nordisk trafikkberedskapssamarbeid» arrangert i København. Formålet med disse konferansene er å legge bedre til rette for samvirke mellom de nordiske landene ved alvorlige hendelser og kriser som berører transportsektoren. Den neste konferansen er under planlegging og finner sted i Helsinki i januar 2017. Samferdselsdepartementet og flere av transportetatene og -selskapene deltar i prosessene og ved konferansene.

Beredskap mot akutt forurensning – oljevernberedskap

Det er etablert et samarbeid mellom de nordiske landene om varsling og bekjempelse av forurensning på sjøen. Samarbeidet skjer innenfor rammen av avtalen Nordisk avtale om samarbeid vedrørende bekjempelse av forurensing av havet med olje og andre skadelige stoffer. Avtalen følges opp med blant annet årlige øvelser.

Jernbane

Samferdselsdepartementet og Näringsdepartementet er enige om å videreutvikle samarbeidet om transportinfrastruktur og transporttilbud mellom Norge og Sverige.

Jernbaneverket og Trafikverket samarbeider om grenseoverskridende temaer, og har i fellesskap utarbeidet utredninger/rapporter som vurderer tiltak på begge sider av grensen. Formålet er å gradvis legge til rette for forbedringer som kan komme person -og godstrafikken til gode. Samferdselsdepartementet vil i forbindelse med stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan 2018–2029, som etter planen skal legges fram våren 2017, konkretisere infrastrukturplanene for den kommende 12-årsperioden, herunder utviklingen av de grensekryssende strekningene.

Luftfart

På luftfartsområdet samarbeider nordiske land på flere områder. Et viktig samarbeidsområde er North European Functional Airspace Block (NEFAB), som er del av gjennomføringen av «Et felles europeisk luftrom». NEFAB er etablert mellom Estland, Finland, Latvia og Norge. En viktig oppgave for samarbeidet mellom luftfartsmyndighetene i NEFAB er å følge med på gjennomføringen av ytelsesplanene til tjenesteyterne for inneværende referanseperiode (2015–2019). Det holdes regelmessige møter på departementsnivå mellom landene som deltar i NEFAB og DK/SE FAB (Danmark og Sverige). Transportministrene i de seks landene undertegnet en intensjonserklæring om samarbeidet i mars 2013. Det ble som følge av erklæringen utarbeidet en prosjektplan for å etablere et område med fri ruteføring for alle de seks involverte landene. Tjenesteyterne, som er Avinor Flysikring AS i Norge og tilsvarende instanser i øvrige land, gjennomførte første fase av etableringen av et område med fri ruteføring i november 2015. Konseptet skal videreutvikles innen 2017. Hensikten er at flyoperatørene skal kunne velge ruteføringer som gir kortere flydistanse enn de tradisjonelle, faste flyrutetraseene. Dette vil bidra til redusert drivstofforbruk og lavere utslipp av CO₂. Samarbeidet mellom NEFAB og DK/SE FAB er utvidet til også å omfatte UK/IRL FAB (Storbritannia og Irland) og Island (Borealis Alliance). Planen er å innføre fri ruteføring i hele luftrommet til de ni landene innen 2020. Meteorologisk institutt har sammen med tilsvarende aktører i de andre landene, etablert et felles konsortium som grunnlag for nærmere samarbeid. Det samarbeides om visse produkter og tjenester på tvers av landene, noe som bidrar til kostnadsbesparelser og forbedret kvalitet.

Et annet samarbeidsorgan er NORDICAO som er den nordiske delegasjon til ICAO (FNs organisasjon for sivil luftfart). NORDICAO startet opprinnelig som et samarbeid mellom luftfartsmyndighetene i de skandinaviske land. Etter hvert ble samarbeidet utvidet til å omfatte de fem nordiske land, senere også Estland og Latvia. Samarbeidet sikrer en permanent tilstedeværelse for deltakende stater i ICAOs Råd og i ANC (Air Navigation Commission), ICAOs tekniske komite for luftfart. Norge har i perioden 2013–2016 hatt rådsrepresentanten og delegasjonsleder i dette samarbeidet.

NOLU er et samarbeidsorgan for luftfartsdirektørene i de fem nordiske stater, samt Estland og Latvia. På dagsorden står særlig utviklingen i internasjonale luftfartsfora og strategiske spørsmål, blant annet knyttet opp til flysikkerhet, miljø og økonomiske spørsmål innen luftfarten. I NOLU diskuteres også oppfølgningen av NORDICAO-samarbeidet. Det informeres om viktige luftfartssaker nasjonalt i deltakende stater.

Vegtransport

EasyGo er et samarbeid om bompengeinnkreving mellom Norge, Sverige, Danmark og Østerrike. EasyGo gjør det mulig for både privatbilister og yrkestransportører å kjøre med en og samme brikke (f.eks. AutoPASS-brikken) gjennom alle bompengeanlegg i Skandinavia, i tillegg til mange ferjesamband mellom Danmark, Sverige og Tyskland. Enkelte av brikkene som utstedes er i tillegg gyldige for betaling på hovedveinettet i Østerrike. EasyGo er tatt godt imot blant trafikantene, og har samtidig gjort innkrevingen fra utenlandske trafikanter mer effektiv. Bruken av tjenesten har økt hvert eneste år siden oppstarten i 2007, og det formidles nå over 350 000 transaksjoner per måned mellom partene i samarbeidet. I 2015 krevde norske bompengeselskaper inn om lag 62 millioner kr via utenlandske brikker. Det vurderes også å utvide EasyGo til andre land. EasyGo har vært basert på standardene i EU-direktiv 2004/52/EF (EFC-direktivet) og den tilhørende definisjonsbeslutningen 2009/750/EF (EETS-definisjonen). Suksessen med EasyGo gjør dette til et referanseprosjekt i europeisk sammenheng.

Prosjektet Svinesundsambandet

Ved riksgrensen mellom Norge og Sverige på Svinesund er det skapt et svært godt samarbeid over landegrensene gjennom prosjektet «Svinesundforbindelsen». Svinesundforbindelsen strekker seg fra Nordby i Sverige til Svingenskogen i Norge. Det omfatter 2 kilometer ny motorvei på svensk side, 4,3 kilometer ny motorvei på norsk side og en 700 meter lang bro mellom dem. Riksgrensen er også EU-grense, og det er bygd tollstasjoner på begge sider. I tillegg er det betalingsstasjoner ved både ny og gammel bro. Prosjektet er finansiert med bompenger på både svensk og norsk side. Det har vært en jevn økning i trafikken siden oppstarten. I 2015 var det 7,6 millioner kjøretøyer som passerte bomstasjonene, dvs. en årsdøgntrafikk på rundt 21 000.

Barents European-Arctic Transport Area (BEATA)

Russland har nå overtatt formannskapet for styringsgruppen i BEATA og leder dette fram til høsten 2017, da Sverige vil ta over formannskapet. Det arbeides med oppfølging av forslaget til en felles transportplan for Barentsområdet, som ble lagt fram høsten 2013, etterfulgt av en analyse av de grensekryssende vegforbindelsene høsten 2015. De norske transportetatene bidrar med faglige innspill og vurderinger, i tillegg er det regionale nivået (fylkeskommuner, län og oblaster) involvert.

Samarbeid mellom regulatørene av elektronisk kommunikasjon (ekom)

De nordiske ekomregulatørene har i mange år hatt et tett samarbeid på et uformelt nivå. Samarbeidet har over de siste årene tiltatt, og det er nå etablert fem forskjellige arbeidsgrupper som består av ulike eksperter fra de fem nordiske landene. Hensikten med arbeidsgruppene har vært flerdelt, bl.a. har det vært hensiktsmessig at de fem landene har delt på kompetansen og utnyttet sine komparative fortrinn i disse gruppene. Videre har det vært ønskelig å få etablere uformelle kontaktnettverk som nettopp skjer i slike grupper. Arbeidsgruppene har også påtatt seg oppgaver som noen ganger kan vise Europa veien. Eksempelvis har den nordiske statistikkgruppen fått laget felles definisjoner av en rekke variabler som gjør at nordisk statistikk innenfor elektronisk kommunikasjon de facto er sammenlignbar. Slik statistikk offentliggjøres på helårsbasis i juni hvert år.

En annen arbeidsgruppe består av representanter fra de fem landene som arbeider med markedskontroll av radioutstyr på sine respektive markeder. Gruppen møtes en gang i året for å diskutere felles problemstillinger og tilsynsutfordringer, dele erfaringer fra sitt praktiske arbeid samt diskutere regelverksutviklingen på området. En tredje gruppe som jobber med sikkerhet og beredskap, har fremmet forslag om en rekke tiltak for å dekke sikkerhetshull i det tradisjonelle signaleringssystemet i ekomnett (SS7), et arbeid som har fått betydelig internasjonal oppmerksomhet. Arbeidet har vært svært viktig som grunnlag for nasjonale vedtak overfor relevante tilbydere av elektronisk kommunikasjon bl.a. for å sikre brukernes konfidensialitet. De to siste arbeidsgruppene innenfor dette samarbeidet jobber sammen om henholdsvis forbrukerspørsmål og erfaringsutveksling/kompetansebygging knyttet til den sektorspesifikke konkurransereguleringen.

Ekommyndighetene i de fem landene har gått sammen om å fremme forslag overfor Europakommisjonen, bl.a. et forslag om å merke mobiltelefoner med antennekvalitet. Det er et tiltakende problem at nye og svært avanserte mobiltelefoner dessverre får dårligere antennekvalitet som bidrar til at brukerne opplever dårligere dekning selv om mobilnettene aldri har vært bedre og hatt mer omfattende dekning enn nå. De fem nordiske landene har sammen med Nordisk Råd nå også finansiert en større studie av antennekvaliteten på de nyeste versjonene av de meste brukte mobiltelefonene og nettbrettene.

Myndighetene har også etablert et uformelt samarbeid gjennom «nordisk domenenavnsmøte». Her deltar tilsynene sammen med de respektive lands registerenheter som drifter landkodetoppdomenene, som Uninett Norid AS. Tilsynene innenfor fagområdet eID og tillitstjenester har også nylig etablert et uformelt samarbeid for tilsyn etter forordning i EU/910/2014. Det planlegges å ha et uformelt møte i forkant eller etterkant av møtene i «Forum of European Supervisory Authorities for electronic signatures» (FESA) for å dele erfaringer med tilsyn etter den nye forordningen.

Det er også i økende grad forslag om stadig sterkere harmonisering av reguleringen fra Europakommisjonens side, og det er ikke alltid at forslagene passer like godt i hele Europa. Spesielt innenfor elektronisk kommunikasjon er det til dels betydelige forskjeller mellom ulike deler av kontinentet. De nordiske landene er rimelig like i sin utvikling og bruk av elektronisk kommunikasjon, og derfor inngikk de fem ekomregulatørene den 1. september 2015 en Memorandum of Understanding for etablering av «Nordic Electronic Communications Regulators» (NECR). Hensikten med etableringen av NECR er bl.a. å sikre bedre den nordiske stemmen i Brussel samt utnytte bedre de respektive begrensede ressurser hos hver enkelt myndighet. Samtidig skal samarbeidet promotere en utvikling av effektive elektroniske kommunikasjonsmarkeder i Norden innenfor rammen av EØS-reguleringene, etablere passende samarbeidsmekanismer og sikre informasjons- og ressursutveksling samt styrke en felles representasjon innenfor arbeidet i BEREC (Body of European Regulators for Electronic Communications). NECR skal bidra til erfaringsutveksling og tilrettelegge for en konvergens i synspunkter og felles holdninger når det passer, men under hensyntagen til nasjonale forskjeller i regulering og ansvar. Det skal være konsensus om ethvert offentlig felles synspunkt. NECR baseres på et roterende formannskap av ett års varighet. De fem reguleringsmyndighetene som omfattes av NECR er Erhvervsstyrelsen i Danmark, Viestintävirasto i Finland, Póst- og fjarskiptastofnun i Island, Nasjonal kommunikasjons-myndighet i Norge og Post- och telestyrelsen i Sverige.