6 Forskning og innovasjon sentralt i grønt skifte

6.1 Forskningsbehovet i skogsektoren

Forskning, utvikling og innovasjon er sentralt for å lykkes i omstillingen av norsk økonomi. I tråd med regjeringens satsingsområder skal ny kunnskap styrke Norges evne til nyskaping og omstilling, bidra til å løse klima- og miljøutfordringene, og legge til rette for nye virksomheter og trygge arbeidsplasser for framtiden.

Tilsvarende vil høy forsknings- og innovasjonsaktivitet være viktig for å styrke konkurranseevnen i skog- og trenæringen og for å utnytte skogens betydning i klimasammenheng. Utvikling av nye og innovative teknologier og produkter fra norske skogressurser vil være avgjørende for å ta ut næringens potensial i bioøkonomien og sikre økt verdiskaping og nye arbeidsplasser med basis i fornybare biologiske ressurser.

Tidligere kapitler har pekt på en rekke utfordringer og kunnskapsbehov knyttet til verdikjeden for skog. Dette kapittelet gir en helhetlig oversikt over kunnskapsbehov, samt relevante aktører og virkemidler for økt forsknings- og innovasjonsinnsats i skog- og trenæringen.

Regjeringen legger vekt på å stimulere til økt innovasjon og mer forskning i næringslivet. I Meld. St. 7 (2014–2015) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning vises det til at kunnskap og kompetanse er blant de viktigste konkurransefaktorene vi har i Norge, og at en kunnskapsbasert tilnærming er vesentlig for blant annet omstilling til grønn vekst og tilpasning til klimaendringer.

Langtidsplanen viser blant annet til de mange bruksområdene for råstoff fra skogbruket, og hvordan målrettet innsats i forskning og utviklingsarbeid kan bidra til at skognæringen kan ta ut sitt potensial for industriell vekst innenfor bioøkonomien. Høy forsknings- og innovasjonsaktivitet, der utvikling av nye produkter og produksjonsmetoder står sentralt, er en viktig forutsetning for å styrke konkurranseevnen i skog- og trenæringen. Dette gjelder alle verdikjeder, som omfatter hele spekteret av trebaserte produkter; både tremekaniske og trekjemiske produkter samt trevirke til energiformål.

I tråd med langtidsplanen skal forskning også bidra til reduserte klimagassutslipp, bedre forståelse av klimaendringene og god tilpasning til disse. Videre forskningsinnsats skal gi kunnskap om hvordan skogens klimabidrag kan økes og hvordan skogbruket kan tilpasses klimaendringer. Skogens potensial i klimasammenheng skal utnyttes optimalt. Dette er både knyttet til hvordan en kan øke karbonlagringen og til utvikling av produkter som kan erstatte fossil energi og klimabelastende materialer. Med hensyn til klimatilpasninger vil det være behov for kunnskap om hvordan eksisterende og nye planteskadegjørere vil opptre under et endret klima, hvordan teknologi og driftsmetoder kan tilpasses, samt hvordan genetiske ressurser kan medvirke til god klimatilpasning og hvordan disse blir påvirket av klimaendringer. Forskning er også nødvendig for å framskaffe kunnskap for politikkutvikling og for å nå nasjonale miljømål, og for å utvikle nye bærekraftige løsninger i sektoren.

Deler av skog- og trenæringen har tradisjonelt hatt lav forskningsinnsats og begrenset evne til selv å finansiere slik aktivitet. Dette skyldes at næringen består av mange små aktører, og at deler av næringen har vært preget av svak lønnsomhet i senere tid. Unntakene er de store industrielle aktørene, der særlig Borregaard har satset stort på FoU og innovasjon. Bedriften er, med sine rundt 100 ansatte innenfor forskning og innovasjon, i en særstilling i skog- og trenæringen i Norge.

Landbruks- og matdepartementet vil fortsatt legge til rette for forskning og innovasjon i skog- og trenæringen gjennom eksisterende virkemidler og programmer. Departementet vil, gjennom samarbeidsarenaer og nettverk, legge til rette for tettere koblinger mellom forskningsmiljøer og industrien. Det skal også legges vekt på teknologi- og produktutvikling som grunnlag for økt konkurranseevne i skog- og trenæringen, samt kunnskap som bidrar til å utnytte skogens betydning i klimasammenheng.

6.2 Fra grunnforskning til kommersialisering av forskningsresultater

Problemstillinger knyttet til utvikling av helt nye produkter eller produksjonsmetoder, samt skogforvaltning, klimatilpasninger og andre miljøutfordringer, setter krav til langsiktig, grunnleggende forskning. Anvendte problemstillinger vil kreve mer næringsrettet og klima- og miljøfaglig forskning.

SKOG22 trekker opp en rekke anbefalinger knyttet til organisering og finansiering av FoU og innovasjon, samt prioritering av FoU og innovasjon innenfor skog, bygg, fiber og energi, jf. kapittel 2.4. Dette kommer i tillegg til den nylig oppdaterte nasjonale forskningsagendaen for norsk skogbasert sektor. SKOG22 peker på behov for økt og mer målrettet satsing innenfor sektoren, både når det gjelder det offentlige virkemiddelapparatet og næringens egne FoU- og innovasjonsaktiviteter. For skog- og trenæringen er det viktig at det offentlige virkemiddelapparatet innenfor FoU og innovasjon er tilpasset næringens behov og evne til å delta i prosjekter. SKOG22 legger vekt på betydningen av å få til næringsrettet forsknings- og utviklingsarbeid, der næringsaktørene kan delta i styringen, og at krav til egenbidrag fra næringen vurderes i lys av prosjektenes formål, karakter og tidshorisont.

Bedrifter i etableringsfasen kan ha behov for støtte til utprøving av nye produkter og produksjonsprosesser. Offentlige tilskudd til finansiering av pilot- og demonstrasjonsanlegg kan bidra i arbeidet for å teste ut ny teknologi i større skala.

Gjennom Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Senter for industrivekst SF (SIVA) er det utviklet et sett av virkemidler for å dekke de ulike behovene.

6.2.1 Norges forskningsråd

Sentrale programmer

Norges forskningsråd har flere programmer som finansierer langsiktig, grunnleggende forskning knyttet til skog, for eksempel innenfor områder som skogskjøtsel, miljøkunnskap, avvirkning, økt bruk av trevirke, energiproduksjon basert på tre, samt aktiv utnytting av skogen i nærings- og klimasammenheng. De viktigste programmene er BIONÆR, ENERGIX, MILJØFORSK og KLIMAFORSK, jf. Boks 6.1. Det mer sektorrettede programmet, BIONÆR, finansierer også klimaforskning som følge av at klimaforskningen kobles tettere til sektorområdene, herunder skog- og jordbruk. I flere tilfeller opprettes samfinansiering av større tematiske områder der flere programmer bidrar med midler.

For skogbruket og tremekanisk industri er de tematiske åpne utlysningene på innovasjonsprosjekter i næringslivet innenfor BIONÆR-programmets ansvarsområde den viktigste finansieringskilden for denne typen prosjekter. Det er viktig å sikre gode resultater gjennom tverrsektorielle programmer, men samtidig må det sørges for at de enkelte ledd i verdikjeden får tilgang på nødvendig kunnskap.

Forskningsprosjekter finansiert gjennom programmene BIOTEK2021 og NANO2021 gir viktige bidrag til grunnleggende forskning innenfor alternativ bruk av trevirke og bioraffinering. Kunnskap om bruk av råstoff fra skogen til bioraffinering og energiformål, som erstatning for oljebaserte produkter, vil kunne gi viktige bidrag til et framtidig lavutslippssamfunn.

Grunnleggende forskningsbasert kunnskap om tekniske løsninger for bygg i tre, samt dokumentasjon av klima- og miljøgevinster ved økt bruk av tre som byggemateriale, vil være viktig for å videreutvikle den tremekaniske industrien i Norge, jf. Boks 6.2.

Næringsrettede ordninger og senterordninger

Næringsrettet forskning og høy grad av innovasjon, både i skog- og trenæringens virksomheter og i FoU-miljøene, vil være avgjørende for å sikre en framtidsrettet skog- og trenæring i Norge.

For å dekke skog- og trenæringens mer kortsiktige forskningsbehov med tanke på omstilling og økt konkurransekraft er de generelle, næringsrettede ordningene viktige. Dette gjelder både for eksisterende industri og med tanke på etablering av nye innovative bedrifter. I tillegg vil det være viktig å legge til rette for tettere samarbeid mellom skog- og trenæringen og FoU-miljøene, og det må stimuleres til samarbeid om kunnskapsutvikling og -utveksling med andre næringer.

Norges forskningsråd har en rekke ikke tematiske virkemidler som er sentrale for å utløse mer forskning i næringslivet. Eksempler på dette er Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA), Senter for fremragende forskning (SFF), Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI), Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (INFRA). I tillegg kommer FME-ordningen (Forskningssentre for miljøvennlig energi), som er et tematisk virkemiddel avgrenset til fornybar energi.

Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) er en hovedarena for brukerstyrt forskning i Norges forskningsråd. BIA skal fremme næringslivets evne og vilje til innovasjon gjennom å støtte FoU-prosjekter som tar utgangspunkt i bedriftenes egne strategier og utfordringer, uavhengig av område eller tema. Hovedmålet er å bidra til størst mulig verdiskaping i norsk næringsliv gjennom forskningsbasert innovasjon i bedriftene.

Senterordninger

Etableringer av senterordninger er et virkemiddel for å øke forsknings- og innovasjonsaktiviteten innenfor utvalgte områder. Forskningssenteret Bioenergy Innovation Centre (CenBio) har en sentral rolle i videreutviklingen av bærekraftig bioenergi i og fra skog- og trenæringen i Norge. Senteret ble etablert gjennom Norges forskningsråds ordning med Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME-ordningen) i 2009, og er nå inne i avsluttende fase. En avslutningskonferanse er planlagt våren 2017.

Våren 2016 ble et nytt forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) utpekt av Norges forskningsråd. Det nye forskningssenteret, NorSusBio, har NMBU som vertsinstitusjon og SINTEF som sentral aktør. Senteret skal videreutvikle kompetanse og teknologi og utnytte skogressurser til miljø- og klimavennlig produksjon av biodrivstoff som sikrer ny industri, nye arbeidsplasser og langsiktig verdiskaping. Målet er å utvikle ny teknologi for biodrivstoff med 30 prosent lavere produksjonskostnader sammenliknet med dagens nivå, for å redusere CO₂-utslippene fra transportsektoren. Senteret er en langsiktig satsing som skal bidra til å løse dagens klima- og energiutfordringer gjennom å styrke og videreutvikle samarbeidet mellom fremragende forskningsmiljøer, næringslivet og forvaltningen.

På samme måte vil opprettelsen av Senter for fremragende forskning og Senter for forskningsdrevet innovasjon gi muligheter for nettverksbygging og næringsrelevant FoU. Det er imidlertid i dag ingen slike sentre direkte knyttet til skog- og tresektoren. Så langt har ingen aktører innen skog- og trenæringen nådd opp i konkurransen innenfor sistnevnte ordninger. Konkurransen er hard og det stilles strenge krav både til innovasjonsgrad, verdiskapingspotensial og vitenskapelig kvalitet. Etablering av samarbeidsarenaer, klynger og nettverk vil være viktige tiltak for å styrke bedriftenes FoU-kompetanse og sikre tettere koblinger mellom forskningsmiljøer og industri.

Internasjonalisering

Regjeringen legger stor vekt på internasjonalisering av norsk forskning og det er iverksatt en rekke tiltak for å bedre suksessraten for norske søknader mot EUs rammeprogram Horisont 2020. Forskningsinstituttene knyttet til skog- og trenæringen er en del av denne satsingen, blant annet via de såkalte «stimuleringstiltak for forskningsinstitutter i EUs rammeprogram» (STIM-EU-ordningen), som gir ekstra dekning til norsk instituttdeltagelse i EU-finansierte prosjekter. Det er foreløpig for tidlig å konkludere med effektene av denne satsingen, men norske miljøer er med i to av tre mulige skognæringsprosjekter innenfor Horisont2020 sine første to utlysninger.

En annen viktig europeisk arena for forskningssamarbeid er European Research Area (ERA-nettverkene). Norges forskningsråd deltar på vegne av Norge i en rekke slike ERA-nett hvor formålet er å stimulere til europeisk forskningssamarbeid. Prosjektene er mindre i omfang enn rammeprogrammenes prosjekter og bevilges direkte fra nasjonale bidrag. Fra norsk side har det fra 2008, innenfor nettverket WoodWisdom Net, vært finansiert 16 prosjekter med norsk deltagelse. I de fleste prosjektene har næringsaktører vært deltagere og bidratt med finansiering. Et tilsvarende nettverk for bærekraftig skogbruk (Sumforest) hadde sin første utlysning av prosjektmidler i mars 2016. INFRA er en ordning som støtter store infrastrukturtiltak.

Nordisk samarbeid om skogforskning

En viktig arena for norsk skogforskning har vært det nordiske skogforskningssamarbeidet gjennom Samnordisk skogforskning (SNS). Dette samarbeidet støtter nettverksarbeid og mindre prosjekter og Centres of Advanced Research (CAR). Støttebeløpene er relativt små og forutsetter en betydelig egeninnsats fra deltagende forskningsmiljøer, men har samtidig også gitt gode nettverk mellom nordiske og europeiske forskningsinstitusjoner og har fungert som viktige startpakker for finansiering blant annet fra EUs rammeprogrammer for forskning.

Et potensial for økt FoU

Mange bedrifter, herunder mange små- og mellomstore bedrifter innenfor skog- og tre-næringen, har liten erfaring med forskning og de færreste har egne forskningsavdelinger. Disse bedriftene har ofte lite kjennskap til aktuelle ordninger og søknadsprosesser, og de mangler tilstrekkelig bestiller- og mottakerkompetanse for å nyttiggjøre seg andres forskning. Bedriftene må søke å nyttiggjøre seg kompetanse og forskning. Videre må systemene og ordningene i Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og andre institusjoner legge til rette for at bedriftene kan utnytte mulighetene, blant annet gjennom god informasjon. Bedriftene har et ansvar for å formidle forskningsbehov til aktuelle forskningsmiljøer. Kompetanse i bedriftene er også avgjørende for at de skal kunne nyttiggjøre seg og ta i bruk den kunnskapen som genereres gjennom forskning.

Oversikt over søknadstilfanget til Norges forskningsråd viser et potensial for økt FoU-aktivitet i skog- og trenæringen. Relativt lave søknadstall fra skog- og trenæringen de senere årene kan ha sammenheng med en generell økonomisk vanskelig periode for næringen, med lite finansielt overskudd til å ta initiativ til prosjektsøknader. Større bedrifter, som for eksempel Borregaard, satser imidlertid stort på egen forskningsaktivitet. De hevder seg godt i konkurransen om forskningsmidler, både nasjonalt og internasjonalt. Bedriften har blant annet mottatt støtte fra BIA og ENERGIX, som finansierer FoU- prosjekter med utgangspunkt i bedriftenes egne strategier og behov. Flere av de store bedriftene er også aktive partnere i forskerprosjekter eller kompetanseprosjekter i næringslivet.

Våren 2016 fikk Borregaard tildelt om lag 230 millioner kroner fra EU til et Flagship-prosjekt som er finansiert av forskningsprogrammet Horisont 2020 og europeisk industri. Borregaard har ett av verdens mest avanserte bioraffinerier, og har utviklet mikrofibrillær cellulose med unike egenskaper og en rekke bruksområder. Målet er styrket konkurransekraft og arbeidsplasser i norsk skogindustri.

Totalt sett har antall nye søknader til Skattefunn fra landbrukssektoren økt de siste årene. Tall fra Skattefunns årsrapport for 2015 viser imidlertid at skog- og tresektoren hadde en liten nedgang i nye godkjente søknader. Potensialet for at flere skog- og trebedrifter benytter seg av denne ordningen vurderes som stort. Regjeringen har utvidet Skattefunnordningen ved å øke beløpsgrensen for egenutført forskning og utvikling og innkjøpt FoU, samt økt timesatsen. I budsjettet for 2016 er det maksimale fradragsgrunnlaget (beløpsgrensen) for kostnader knyttet til egenutført FoU økt fra 15 til 20 millioner kroner. Samtidig er den øvre grensen for innkjøpt FoU fra godkjente forskningsinstitusjoner økt fra 33 til 40 millioner kroner. Estimert økning på realisert skattefradrag for Skattefunn har økt med 1,1 milliarder kroner, fra 1,5 milliarder kroner i 2013 til i overkant av 2,6 milliarder kroner i 2016.

SKOG22 peker på at det for skog- og trenæringen er viktig at det offentlige virkemiddelapparatet innenfor FoU og innovasjon er tilpasset næringens behov og evne til å delta i prosjekter. Som dette kapitlet viser, er bredden av virkemidler stor samtidig som det er et potensial for økt FoU-aktivitet i skog- og trenæringen. Landbruks- og matdepartementet vil ta initiativ til et samarbeid med skog- og trenæringen, FoU-institusjonene og Norges forskningsråd for å se nærmere på hvordan FoU-aktiviteten i næringen kan øke og vurdere tiltak for dette.

6.2.2 Innovasjon Norge

Kontinuerlig innovasjon vil være viktig for å sikre nødvendig omstilling og konkurransekraft i skog- og treindustrien. Eksisterende bedrifter er og vil være viktige lokomotiver i omstillingsprosessen. Samtidig må det legges til rette for at nye innovative bedrifter velger å satse på de gode ideene. Framtidens næringsliv vil være styrt av utviklingen i markedene og bedriftenes evne til å møte disse. Økende oppmerksomhet på miljø og stadig strengere krav om reduserte klimagassutslipp vil, sammen med teknologiutvikling, gi nye muligheter for bedrifter som baserer sin virksomhet på fornybare biologiske ressurser fra blant annet skog. Regjeringen vil stimulere til et klimavennlig norsk næringsliv og en overgang til produkter og tjenester som gir betydelig mindre konsekvenser for klima og miljø. Eksisterende ordninger som øker bedriftenes evne til å omsette kunnskap om nye markedsmuligheter i nye produkter, samt risikoavlastning i utviklings- og investeringsfasen, er viktige for å legge til rette for ønsket utvikling.

Gjennom Trebasert innovasjonsprogram har Innovasjon Norge i over 15 år gitt støtte til innovative prosjekter som fremmer bruk av tre som bygningsmateriale, og da særlig i byer og tettsteder. Støtte til produktutvikling og kompetansebygging har vært viktig for å sikre rasjonell og sikker bygging av trehus i flere etasjer.

Videre er Bioraffineringsprogrammet et virkemiddel i Innovasjon Norge. Programmet bevilger midler til å realisere forretningsmuligheter knyttet til bruk av fornybare råvarer og ny foredlingsteknologi. Gjennom støtte til teknologiutvikling eller verifisering i liten skala, er programmet et viktig ledd i innovasjonskjeden fra forskning og utprøving og fram til nye produkter. Programmet er et sentralt virkemiddel for nyetablering eller omstilling gjennom prosessteknologi som muliggjør nye biobaserte produkter og økt verdiskaping fra skogbruk, jordbruk, fiskeri og havbruk. Bioraffineringsprogrammet bidrar til etableringen av nye foredlingsprosesser. Dette har blant annet ført til en ny produksjonsplattform for mikrofibrillær cellulose ved henholdsvis Borregaard og Norske Skog. Mikro- og nanocellulose finner stadig nye anvendelser knyttet til avanserte produkter (næringsmidler, kosmetikk, komposittmaterialer, maling, batterier mm.) og slik produksjon legger et framtidsrettet grunnlaget for økt lønnsomhet og en diversifisert produktportefølje fra norsk trevirke. Det kan også bidra til å forbedre egenskaper på spesialpapir og slik sett øke konkurransekraften for norsk papirproduksjon. Andre prosjekter knyttet til Bioraffineringsprogrammet har lagt grunnlaget for bruk av biobaserte reagenser i metallurgisk produksjon og produksjon av biobaserte kjemikalier slik som biobutanol.

Regjeringen har de siste årene styrket Miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge, senest gjennom tiltakspakken for økt sysselsetting i 2015 og i statsbudsjettet for 2016. Formålet med ordningen er å fremme norsk miljøteknologi i nasjonale og internasjonale markeder, og bidra til at norsk næringslivs konkurranseevne styrkes. Målgruppen er norske bedrifter i alle størrelser, alle bransjer, over hele landet som utvikler miljøteknologi. Med miljøteknologi menes teknologier, prosesser, løsninger og tjenester som er bedre for miljøet enn det som brukes i dag. Miljøteknologiordningen skal støtte pilot- og demonstrasjonsanlegg som skal testes under tilnærmet naturlige driftsforhold. Rene forprosjekter og utviklingsprosjekter i tidlig fase, der hovedformålet er konseptutvikling og laboratorietesting, omfattes ikke av ordningen. Ordningen setter krav til at prosjekter skal ha innovasjonshøyde på internasjonalt nivå og at teknologien/tjenesten skal ha et betydelig vekstpotensial internasjonalt. Gjennom en styrking av ordningen har regjeringen lagt til rette for et framtidig lavutslippssamfunn og styrket konkurranseevne for norsk industri.

Det er et viktig samspill mellom Bioraffineringsprogrammet og Miljøteknologiordningen. Bioraffineringsprogrammet verifiserer nye prosesser og øker dermed tilfanget av modne prosjekter som når fram til den kostbare oppskaleringsfasen der Miljøteknologiordningen kan avlaste risiko. Samtidig vil implementeringen av en ny oppskalert prosess eller et pilotanlegg åpne for nye sidestrømmer og potensielle produkter. I et integrert bioraffineri vil det være kontinuerlig teknologiutvikling for å optimalisere utnyttelsen av bioråvaren.

6.2.3 Andre finansieringskilder

Skogtiltaksfondet

For å fremme forskning og utvikling i skogbruket er det gitt en forskrift om avgift til fremme av fellestiltak i skogbruket. Forskriften gir hjemmel for å trekke én krone per omsatt kubikkmeter tømmer. Avgiften går inn i Skogtiltaksfondet. Styret for Skogtiltaksfondet er ansvarlig for at avgiften kreves inn. Hovedoppgaven er å støtte forsknings- og utviklingsprosjekter som kan bidra til å utvikle norsk skogbruk. Fondet kan også bidra med støtte til fellestiltak i skog- og trenæringen. I tillegg benyttes avkastning fra fondets oppbygde kapital. I 2015 ble det tildelt støtte til 25 prosjekter, med et totalt støttebeløp på 11,6 millioner kroner. Totalbudsjettet for prosjektene er nærmere 34 millioner kroner.

Fondsordningen Skogtiltaksfondet representerer et kollektivt og verdifullt bidrag fra skog- og trenæringen til FoU-prosjekter i hele verdikjeden. Rapporten fra SKOG22-prosessen viser til at det er en ulempe at fondsmidlene ikke regnes som næringsfinansiering av FoU-prosjekter der slik egenfinansiering kreves for å utløse offentlig støtte. SKOG22 foreslo i sin rapport at den lovpålagte FoU-avgiften avvikles og erstattes med en ordning som skogbruket selv etablerer. Skognæringen har bedt om tid til å utrede hvordan de kan utforme en slik ordning privat. Departementet vurderer å oppheve forskriften forutsatt at næringen finner fram til en privat løsning for inndriving av forskningsmidler.

6.2.4 Samspill og samarbeid – bedrifter og kunnskapsmiljøer

Godt samarbeid mellom bedrifter og mellom bedrifter og kunnskapsmiljøer vil være viktig for å løfte fram gode ideer til fullskala bedrifter og nye arbeidsplasser. For å lykkes med å bringe flere forskningsresultater fram til kommersialisering, vil god koordinering mellom virkemiddelaktørene for ulike forskningsprogrammer og ordninger være sentralt.

SIVA legger til rette for utvikling av vekstbedrifter i en tidlig fase. Satsingen gir et målrettet tilbud til nyetablerte bedrifter innen forretningsutvikling og gir tilgang til nødvendig kompetanse, nettverk og lokaler. SIVA spiller også en viktig rolle i å fremme kommersialisering av kunnskap fra forskning. SIVAs satsing på inkubasjon legger et godt grunnlag for å ta opp flere gründere og nyetablerte bedrifter i eksisterende inkubatorer og mulighet for å etablere nye inkubatormiljø.

Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og SIVA samarbeider om et eget program som legger grunnlaget for etablering av kunnskapsklynger. Ordningen er særlig relevant for små og mellomstore bedrifters muligheter til å investere i forskning, innovasjon og kompetansebygging. Et nært samarbeid mellom bedriftene i klyngen, forsknings- og utviklingsaktører og eventuelle offentlige partnere, kan gi lettere tilgang på relevant fagkompetanse, kapital, ressurser og nye ideer, og på sikt styrke sektorens muligheter til å nå opp i konkurransen om større forsknings- og innovasjonsprosjekter.

Våren 2016 ble en næringsklynge innenfor skog tildelt midler fra Norges forskningsråds klyngeprogram, Innovasjon Norge og SIVA. Arena Skognæringa i Trøndelag er etablert som et klyngeprosjekt bestående av 46 aktører som arbeider innenfor skog og som har som sin hovedvisjon å ta en ledende rolle innenfor utviklingen i bioøkonomien. Arena Skognæringa i Trøndelag blir dermed et viktig tiltak for kompetanseheving, næringsutvikling og verdiskaping med mål om å styrke bedriftenes omstillings- og utviklingsevne.

Relevante forskningsmiljøer

Det er flere forskningsmiljøer som framskaffer forskningsbasert kunnskap for skog- og trenæringen.

• Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) skal utvikles til å bli det ledende instituttet innen bioøkonomi, og vil spille en sentral rolle i å utvikle kunnskap som kan styrke skog- og trenæringens rolle i det grønne skiftet. Instituttet arbeider i denne sammenheng primært med FoU knyttet mot forvaltning og næringsmessige problemstillinger. Hoveddelen av innsatsen er rettet mot skogens produksjon, registrering, skogbehandling, klimatilpasning, skadegjørere og systemer for hogst og avvirkning samt andre økosystemtjenester fra skog. Forskning omkring en bred anvendelse og modifisering av trevirke pågår også ved NIBIO.

• Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) er også i stor grad knyttet mot de samme temamessige oppgavene, men har også en andel friere, grunnforskningspregede forskningsoppgaver.

• Norsk Treteknisk Institutt (NTI) er et bransjeinstitutt som primært arbeider med FoU knyttet til trevirke – dets egenskaper, bearbeiding og anvendelse, blant annet for økt bruk av tre i byggenæringen. I dette segmentet finner vi også miljøer som SINTEF Byggforsk og NTNU, hvor aktiviteten er stor på deler av de samme problemstillinger og hvor konstruksjonsteknikk og systemløsninger står sentralt.

• Papir- og fiberinstituttet AS (PFI) er et uavhengig forskningsinstitutt innenfor områdene trefiber, papirmasse, papir, nye biobaserte materialer, bioenergi og bioraffineriprosesser.

• Norsk institutt for naturforskning (NINA) forsker på natur og samspillet natur-samfunn. Instituttet har stor forskningsfaglig innsats knyttet til blant annet botanikk, viltforvaltning, arealforvaltning, bærekraftig høsting og naturbruk, som er av betydning for skogbruket.

• Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har vært engasjert i forskning på skogbrukets effekt på vannkvalitet og effekter av mottiltak mot forsuring av skogsjord og innsjøer.

Det er en viss tematisk arbeidsdeling mellom de ulike institutter og universiteter nevnt over, men også en klar konkurransesituasjon. Denne har blitt mer utpreget etter hvert som behovet for prosjektinntjening har økt. Utlysninger av store forskerprosjekt med krav om tverrfaglig og tverrinstitusjonelt samarbeid har imidlertid ført til at nye samarbeidskonstellasjoner har blitt etablert. Flere av de andre norske universitetene utøver også mye forskning knyttet til grunnleggende biologi og økologi, og leverer basiskunnskap med nytte for forvaltningen.

Sammen gir disse miljøene sentrale bidrag til skog- og trenæringen, både i form av forskningsbasert kunnskap og med tanke på utdanning av kompetent arbeidskraft til næringen.

6.3 Utdanning, kompetanse og rekruttering

Kompetanse og kunnskap i alle ledd i sektoren er nødvendig for å sikre konkurransekraft og bærekraft. Norge er et høykostland og norsk skogsektor er i uskjermet konkurranse på verdensmarkedet med land med bedre biologiske produksjonsmuligheter og vesentlig lavere kostnadsnivå. Dette gjør det nødvendig med målrettet forskning og utvikling, formidling av kunnskap til forvaltning og næringsutøvere og rekruttering til sektoren.

Det er behov for å rekruttere skogfaglig kompetanse både på fagarbeidernivå og akademikernivå til næring, forvaltning, rådgivning og forskning. Et viktig bidrag til rekrutteringen de senere årene er prosjektet VelgSkog der skognæringen, med støtte fra Landbruks- og matdepartementet, har arbeidet aktivt med rekruttering til skogbruksutdanning på både videregående nivå og høgskole- og universitetsnivå.

Videregående utdanning i skogfag

Videregående utdanning fører i hovedsak fram til studiekompetanse eller yrkeskompetanse. Denne opplæringen gis vanligvis som tre år i skole eller som to år i skole og to år i bedrift. Utdanning av skogsoperatører skjer på videregående nivå ved naturbruksskolene. Det er i dag åtte naturbruksskoler i landet som tilbyr Vg2 Skogbruk.

Skogsoperatørene har skogen som arbeidsplass og er sentrale medarbeidere i skogbrukets entreprenørselskaper. Skogsentreprenørene utfører arbeidsoppgaver som berører store verdier i form av tømmer som skal tas ut. Det skal tas hensyn til viktige miljøverdier, og skog skal behandles for optimal produksjon i framtiden. Hogst og skogskjøtsel foregår også i områder som er viktige friluftslivsarealer for allmennheten som det må tas hensyn til. Skogsarbeid er i stor grad mekanisert og skogsoperatøren er fører på avanserte maskiner. Skogsentreprenørene må ha skog- og miljøfaglig kompetanse for å ta de rette beslutninger under sluttavvirkning, tynning og annen skogskjøtsel. Det er derfor viktig å opprettholde en fagbrevordning for skogsoperatører.

Kunnskapsdepartementet har gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å styrke kvaliteten og relevansen til fag- og yrkesopplæringen ved å gjennomgå det yrkesfaglige utdanningstilbudet og foreslå nødvendige endringer. Opplæringstilbudene skal bli mer relevante, målt opp mot kriterier som rekruttering, gjennomføring med fag- eller svennebrev, eller yrkeskompetanse, og verdsetting på arbeidsmarkedet. Landbruks- og matdepartementet vil gjennom dialog med Faglig råd for naturbruk og Kunnskapsdepartementet bidra til utvikling av en skogbruksutdanning som er i samsvar med næringens behov.

Det kan være utfordrende å skaffe nok læreplasser. Regjeringen styrket i 2015 rammetilskuddet til fylkeskommunene med 20 millioner kroner for å stimulere nye bedrifter til å ta inn lærlinger. I 2016 ble rammetilskuddene styrket med ytterligere 50 millioner kroner. Samlet sett er lærlingtilskudd økt med 12 500 kroner per lærekontrakt under Regjeringen Solberg. Dette vil også gjøre det enklere for små bedrifter å ta imot ungdommer for å utdanne dem til framtidens skogsentreprenører. Videre følger det av forskrift om offentlige anskaffelser at oppdragsgiver kan, for arbeid som utføres i Norge, sette som betingelse for gjennomføringen av kontrakten at leverandøren skal være tilknyttet en offentlig godkjent lærlingordning. Oppdragsgiver skal da også kreve at det benyttes lærlinger på den konkrete kontrakten. I forslag til ny anskaffelseslov har regjeringen styrket kravet til bruk av lærlinger ytterligere ved at det nå i utgangspunktet skal stilles krav til at alle leverandører som skal inngi tilbud til det offentlige skal være tilknyttet en lærlingordning, og at en eller flere lærlinger skal delta i arbeidet med gjennomføringen av kontrakten. Departementet følger med på rekrutteringen til entreprenørbedriftene og har også bidratt til at Skogbrukets Kursinstitutt (Skogkurs) tilbyr tjenester i form av nettverksmøter, lærlingoppfølging og annet. Bransjen har et årlig behov for nyrekruttering på om lag 30–40 skogsoperatører. Byggskolen har en lærlingbasert fagopplæring som utdanner til trelast- og byggsektoren, og er en del av Norsk Treteknisk Institutt (NTI).

Fagskoleutdanning

Fagskoleutdanning er en yrkesretta utdanning som bygger på fullført videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Kunnskapsdepartementet arbeider med en ny melding til Stortinget om fagskoleutdanningens rolle i utdanningssystemet. Det er i dag ikke utdanningstilbud på fagskolenivå i skogfag. Landbruks- og matdepartementet vil derfor, sammen med næringen, vurdere behovet for å utvikle modulbaserte fagskoletilbud i skogfag som et etterutdanningstilbud med formell kompetanse til skogeiere og rådgivere.

Høyskole- og universitetsutdanning

Utdanningsinstitusjoner som utdanner akademikere til skog- og tresektoren er blant annet Høgskolen i Hedmark (HiH), avdeling Evenstad, som tilbyr bachelorutdanning i skogfag, og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) som tilbyr både bachelorprogram og masterprogram. NMBU-programmene omfatter studier med stor bredde blant annet innenfor miljø- og naturressurser, fornybar energi, industriell økonomi, bioteknologi, entreprenørskap og innovasjon.

Disse utdanningsinstitusjonene, sammen med videregående utdanning innenfor skogrelaterte fag, er viktige for å sikre framtidig verdiskaping og bærekraftig forvaltning av skogressursene. Gjennom samarbeidsprosjektet VelgSkog har skognæringen bidratt til økt rekruttering til skogbruksutdanningen.

Det er også strategisk avgjørende å ha høyere utdanning innenfor bruk av tre. Det teknologiske miljøet i Trondheim ved NTNU, med blant annet Tresenteret som et bindeledd mellom NTNU, byggenæringen og skog- og trenæringen, er viktig for styrket kompetanse på økt og riktig bruk av tre innenfor ingeniør- og arkitektfag. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo er på samme måte lærested som utdanner arkitekter som kan bidra til moderne trearkitektur og dermed økt bruk av tre. Departementet ser det som viktig at både næringen og myndighetene viderefører kontakten med disse miljøene, med tanke på å sikre at relevante problemstillinger for eksempel kan inngå i studentenes masterprogrammer og -oppgaver.

Etter- og videreutdanning

Skogbruket har lange tradisjoner for kurs- og kompetansetiltak med god oppslutning. Skogbrukets Kursinstitutt (Skogkurs) er en viktig aktør som gir skognæringen fleksible og ofte desentraliserte tilbud om kurs og opplæring. Skogkurs vil videreføre kompetansetiltak rettet mot både skogeiere, veiledningsapparat, regnskapsførere, det mekaniserte skogbruket, samt barn og unge. Kurstilbudene omfatter blant annet drift og forvaltning av skog, økonomi- og miljøspørsmål, og det satses også mot skoleverket og mot skogsoperatørene. Skogsveger, utmarksnæring og viltforvaltning inngår også i tilbudene.

Skogkurs viderefører sitt samarbeid med svenske SkogForsk i et prosjekt kalt RECO, som har som mål å trene skogsmaskinoperatører i drivstoffeffektiv, økonomisk og produktiv hogst. Departementet legger vekt på innsats for økt lønnsomhet og verdiskaping i skogbruket, herunder tiltak for videreutvikling av skogbrukets infrastruktur og driftsteknikk, økt foryngelse av skog etter hogst og økt bruk av tre til erstatning for mer klimabelastende materialer. Kunnskap om biologisk mangfold er også et sentralt tema i skogpolitikken. Hele bredden i dette arbeidet vises i kompetansetilbudet fra Skogkurs.

Regjeringen vil bidra til rekrutterings- og kompetansetiltak for skogbruket gjennom skogfaglig utdanning og etter- og videreutdanning på alle nivå, herunder videreutvikle Skogkurs som drivkraft og tilbyder av kurs og etter- og videreutdanningstiltak i skogbruket.