1 Åpenhet om kvalitet og pasientsikkerhet
Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste. Vårt mål er å sikre pasienter og brukere rask, trygg og god hjelp når de trenger det. Samtidig skal pasientene oppleve å være en likeverdig part. Dette har vi jobbet for i hele forrige regjeringsperiode, og vi vil fortsette å jobbe for det i inneværende periode.
For å kunne skape pasientens helsetjeneste, må vi også være åpne om utfordringer. Vi ønsker å få en bred og åpen diskusjon om forbedringspotensialet i helse- og omsorgstjenesten. Målet er å øke oppmerksomheten og bevisstheten rundt kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet, både i helsepolitikken og på alle nivåer i tjenesten.
En stor andel av Norges befolkning har hvert år kontakt med helse- og omsorgstjenesten som pasient, pårørende og/eller ansatt. Det er stor risiko for svikt i helse- og omsorgstjenesten, og det kan ha store konsekvenser for både pasienter, pårørende og ansatte.
Internasjonale studier anslår at halvparten av de uønskede hendelsene som fører til pasientskade kunne vært unngått. Helse- og omsorgstjenesten bruker hvert år betydelige ressurser til å behandle slike skader. I tillegg får pasientskader konsekvenser på andre områder som for eksempel arbeid og velferd. Virksomhetene i alle deler av helse- og omsorgstjenestene har et lovpålagt ansvar for å arbeide systematisk med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.
Kvalitetsarbeidet bør være forankret i våre politiske og demokratiske organer helt opp til Stortinget. Regjeringen vil legge til rette for at dette området regelmessig blir debattert. Derfor har vi bestemt at vi vil legge frem en årlig melding om kvalitet og pasientsikkerhet, og denne stortingsmeldingen er den fjerde meldingen i rekka.
Status og utfordringer
Denne meldingen oppsummerer utfordringer som krever innsats på alle nivå: Informasjonsflyt og kommunikasjon, trygge overganger innad i tjenestene og mellom tjenestenivå og etterlevelse av prosedyrer, retningslinjer og regelverk.
Det er viktig å bruke kunnskap om kvalitet og pasientsikkerhet i planlegging, gjennomføring, evaluering og korrigering av virksomheten. I denne meldingen gir Pasient- og brukerombudene, Helsetilsynet, Norsk pasientskadeerstatning og Meldeordningen innsikt i risikoområder som krever oppmerksomhet og oppfølging. Kildene gir ulike typer data. Når vi oppsummerer rapportene fra de samme kildene i et samlet dokument hvert år, gir det innblikk i noen gjennomgående utfordringer. Da blir det lettere å ta tak i dem.
Denne meldingen retter oppmerksomheten mot områder der vi har utfordringer og behov for forbedring. Den gir derfor ikke et helhetlig bilde av kvaliteten i helsetjenesten. Når meldingen har oppmerksomhet på risikoområdene, blir de positive sidene ikke så godt synlige.
Vi har en god helse- og omsorgstjeneste i Norge og oppnår gode resultater på mange områder. De fleste er fornøyd med de tjenestene de får. Dette fremgår både av nasjonale undersøkelser og internasjonale sammenligninger. Å lære av de gode resultatene og erfaringene er grunnleggende. Systematisk deling og bruk av gode resultater bør derfor i større grad inngå i kvalitetsforbedrings- og pasientsikkerhetsarbeidet.
Regjeringens arbeid
Helse- og omsorgstjenesten må omstilles for å møte fremtidens utfordringer. Viktige utviklingstrekk er blant annet vekst i folketallet, en aldrende befolkning, økt omfang av personer som lever med kroniske og sammensatte lidelser og en rivende utvikling i ny teknologi, behandlingsmetoder og legemidler. Det er bred enighet om at det verken er bærekraftig eller mulig å løse utfordringene gjennom økte ressurser og flere ansatte.
Derfor må helse- og omsorgstjenesten allerede nå utvikle nye og bedre måter å arbeide og samhandle på, også for å sikre kvalitet og pasientsikkerhet.
De tre første meldingene til Stortinget om kvalitet og pasientsikkerhet vektla at bedre kvalitet og trygge tjenester skal sikres gjennom å utvikle pasientens helsetjeneste, forbedre systemer, ledelse og kultur i tjenestene og redusere uberettiget variasjon. Dette videreføres i inneværende regjeringsperiode.
Manglende kunnskap om kvalitet og pasientsikkerhet har i en årrekke vært trukket frem som en utfordring. Nå har vi mye data og økt kunnskap om kvalitet og pasientsikkerhet. Utfordringen er å bruke kunnskapen for å planlegge, styre og forbedre tjenestene. Den nye forskriften om ledelse og kvalitetsforbedring som trådte i kraft i januar 2017 legger grunnlaget for en kvalitetsorientert ledelse og systemer for dette.
Regjeringen mener det er viktig å synliggjøre variasjon i tilbud, kvalitet og pasientsikkerhet og rette innsatsen inn mot følgende områder:
Utvikle pasientens helsetjeneste.
Utfordre personell, pasienter og ledere på alle nivå til å bruke kunnskap om variasjon, kvalitet og pasientsikkerhet som grunnlag for å redusere uønsket variasjon og forbedre tjenestene.
Utvikle en kvalitetsorientert ledelse og etablere systemer for en åpen, sikkerhetsfokusert og lærevillig kultur.
I tillegg til de årlige meldingene har regjeringen gjennomført en rekke tiltak for å fremme kvalitet og pasientsikkerhet. Regjeringen la i forrige regjeringsperiode frem flere stortingsmeldinger, handlingsplaner og strategier på helse- og omsorgsområdet, se vedlegg for oversikt. Den nevnte forskriften om ledelse og kvalitetsforbedring er sentral. Det samme er etableringen av helsedataprogrammet for å kunne utnytte helse- og kvalitetsregistre enda bedre. I tillegg kommer flere nasjonale kvalitetsindikatorer, rapporter og publiseringsverktøy som gir kunnskap om variasjon, kvalitet og pasientsikkerhet. Dessuten bidrar standardisering gjennom de nye pakkeforløpene for kreft til å øke kvaliteten i behandlingen. Flere pakkeforløp er under utvikling.
Regjeringen vil i 2018 etablere en undersøkelseskommisjon for oppfølging av alvorlige hendelser. Vi har lagt frem for Stortinget en lovproposisjon med en meldingsdel som ledd i oppfølgingen av Ariansonutvalgets NOU 2015: 11 «Med åpne kort – samfunnets forebygging og oppfølging av alvorlige hendelser».
Arbeidsmiljø og pasientsikkerhet må sees i sammenheng. Fra 2018 skal spesialisthelsetjenesten gjennomføre felles årlige kartlegginger av arbeidsmiljø og pasientsikkerhetskultur. Undersøkelsen er utarbeidet i regi av det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender».
For å bedre kvaliteten i eldreomsorgen, er det igangsatt et arbeid med en kvalitetsreform for eldre – Leve hele livet. Reformen planlegges fremlagt i form av en stortingsmelding våren 2018.
1.1 Meldingens oppbygging og innhold
Denne meldingen omhandler kvalitet og pasientsikkerhet for 2016. Meldingen følger samme oppbygging som de tidligere meldingene, slik at det er mulig å vurdere og følge utviklingen over tid.
Meldingens del 1 oppsummerer status for kvalitet og pasientsikkerhet i den samlede helse- og omsorgstjenesten, slik det kommer til uttrykk i årsmeldinger og rapporter fra Pasient- og brukerombudene, Statens helsetilsyn, Norsk pasientskadeerstatning, Helsedirektoratets meldeordning samt nasjonale og internasjonale kvalitetsindikatorer.
Meldingens del 2 oppsummerer hovedtrekkene som er identifisert i del 1. Denne delen er strukturert ut i fra regjeringens overordnede tilnærming til arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet; nemlig å videreutvikle pasientens helsetjeneste og videreutvikle ledelse, kultur og systemer.
Denne meldingen peker på utfordringer som skal ligge til grunn for politikk og tiltak i hele helse- og omsorgssektoren. Del 2 inneholder som tidligere år utvalgte tiltak som har relevans for utfordringene. Oppmerksomheten er rettet mot utfordringene som er avdekket i del 1 i denne meldingen, og områdene som en samlet helse- og omsorgskomite påpekte i Innst. 234 S (2016 – 2017) i forbindelse med behandlingen av den årlige meldingen om kvalitet og pasientsikkerhet for 2015.
Regjeringen har iverksatt og gjennomført mange tiltak for å understøtte tjenesten. Arbeid med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet krever systematisk tilnærming og innsats over tid. Denne innsatsen bidrar til å skape pasientens helsetjeneste.