Forord
Antimikrobiell resistens (AMR) er en av verdens største helseutfordringer. Dersom det ikke iverksettes effektive tiltak, vil utfordringene bli enda større for kommende generasjoner. Kampen mot AMR er derfor viktigere enn før. Dette gjelder både i Norge og i resten av verden. Konsekvensene av mangel på behandlingsmuligheter mot smittsomme sykdommer er svært alvorlige. Det har derfor vært viktig for oss å lansere en ny nasjonal tverrsektoriell én-helse strategi mot AMR i 2024. Strategien gir retning for et helhetlig arbeid mot AMR de neste årene.
Begrepet «én-helse» er nå inkludert i tittelen. Dette er gjennomført for å forsterke signalet om at arbeidet mot AMR må gå på tvers av samfunnssektorer. Sammenhengen mellom folkehelse, dyrehelse, plantehelse og miljø krever at AMR må ses i et én-helse-perspektiv. Strategien skal også fungere som bindeledd i den tverrsektorielle planleggingen og gjennomføringen av tiltak mot AMR. Det vil bli utarbeidet sektorspesifikke handlingsplaner der dette er hensiktsmessig.
Norge er fortsatt i en relativt gunstig posisjon angående AMR sammenlignet med flere andre land. Likevel ser vi allerede nå negative konsekvenser av AMR i Norge. Målet med strategien er derfor å ta i bruk ny kunnskap og erfaringer for å redusere risikoen for at AMR øker og utvikler seg til et uhåndterlig problem. Det er viktig å begrense sykdom og dødsfall forårsaket av, eller relatert til, AMR.
Vi må fortsette å jobbe for en bedre forskrivning av antimikrobielle midler, øke det forebyggende arbeidet for å redusere infeksjoner hos mennesker, dyr og planter og redusere forekomst av helsetjenesteassosierte infeksjoner. Kunnskap om AMR og hvilke faktorer som påvirker utviklingen av AMR, er grunnleggende for å kunne iverksette effektive tiltak. Forskning, innovasjon og overvåkning er derfor en essensiell del av strategien. Strategien skal også bidra til å øke kunnskapen om AMR i den norske befolkningen, spesielt blant barn og unge.
Innsatsen mot AMR i Norge henger sammen med det som skjer ute i verden. Norge ønsker å bidra til å redusere AMR globalt gjennom internasjonalt samarbeid og bistand. Slikt arbeid har både indirekte og direkte betydning for AMR i Norge. Det er behov for å styrke det internasjonale samarbeidet på tvers av sektorer i et én-helse-perspektiv. Her spiller ikke bare ulike land en viktig rolle, men også multilaterale organisasjoner som FN, WHO, WOAH, FAO og UNEP, privat sektor, sivilt samfunn, akademia og andre.
Strategien angir regjeringens mål for arbeidet, både nasjonalt og internasjonalt. Dette er avgjørende for at antimikrobielle midler kan bevares, videreutvikles og være tilgjengelige for videre generasjoner.
