1 Innledning

Det europeiske forskningsområdet – European Research Area (ERA) – ble lansert av EU i 2000 for å styrke europeisk samarbeid om forskningspolitikk. ERA innebærer mål om å forsterke forsknings- og teknologibasen i Europa gjennom å utvikle et indre marked for kunnskap. Fri bevegelighet av forskere, kunnskap og teknologi skal gi økt konkurransekraft, inkludert i næringslivet. Norge har deltatt i utviklingen av ERA fra starten av. Norges samarbeid med EU om ERA skjer på bakgrunn av EØS-avtalen og deltakelsen i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon.

EU initierte i 2018 en fornyet satsing på ERA. Denne ble konkretisert i 2021 i form av en pakt for forskning og innovasjon i Europa og en første politikkagenda for ERA for perioden 2022–24 med 20 ERA-tiltak. Norge har deltatt aktivt i arbeidet med nye ERA og har støttet en revitalisering av det felleseuropeiske forskningsområdet.

Denne handlingsplanen omhandler norsk oppfølging av den nye satsingen på ERA. Norge sluttet seg i juni 2022 til 17 av de 20 ERA-tiltakene, og har nylig sluttet seg til ytterligere ett tiltak og to deltiltak. ERA-tiltakene vil være under iverksettelse frem mot slutten av 2024. Handlingsplanen angir tiltak for god norsk oppfølging og utnyttelse av ERA-tiltakene. Gjennom en koordinert og aktiv oppfølging skal Norge bidra til felleseuropeisk utvikling i tråd med prioriteringene for nye ERA, og samtidig sikre at deltakelsen bidrar til å styrke det norske forsknings- og innovasjonssystemet.

Handlingsplanen er etablert på bakgrunn av Norges strategi for deltakelse i Horisont Europa og ERA, som signaliserer høye ambisjoner for norsk deltakelse i ERA, og et tiltak i kapittel 5 om Et forskningssystem i balanse i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023–2032 (LTP1. De overordnede målene og tematiske prioriteringene i langtidsplanen samsvarer godt med prioriteringene for ERA. Handlingsplanen skal bidra til å koordinere virkemidlene i det norske forskningssystemet og det europeiske, med sikte på størst mulig samlet effekt av ressursene som investeres.

Handlingsplanen er utarbeidet av Kunnskapsdepartementet i samarbeid med departementene, særlig Nærings- og fiskeridepartementet, Olje- og energidepartementet og Klima- og miljødepartementet, samt Norges forskningsråd. Handlingsplanen er forelagt departementsfellesskapet i Departementenes forskningsutvalg (DFU)/EØS Spesialutvalg for forskning.

Kontekst og bakgrunn – fornyet satsing på ERA

Arbeidet med ERA har gått i ulike faser. Det har vært en særlig oppmerksomhet om behovet for å redusere fragmentering og utvikle kritisk masse i forskningssatsingene i Europa, og å øke effektiviteten i de nasjonale forsknings- og innovasjonssystemene i møtet med felles samfunnsutfordringer.

EUs nye satsing på ERA er basert på analyser og forslag i Kommisjonens melding om ERA fra 2020. Pakten for forskning og innovasjon er basert på denne. Den omfatter prinsipper og verdier for forskning og innovasjon i Europa og 16 områder for ERA-tiltak og samarbeid. Pakten har et perspektiv frem mot 2030 og skal følges opp av rullerende, treårige politikkagendaer med ERA-tiltak innenfor de rammene pakten etablerer.

I den nye satsingen skal ERA gjøres mer synlig, mer effektivt og mer relevant. For den første ERA-politikkagendaen for 2022-24 er det lagt til grunn at et ERA-tiltak skal ha tilslutning fra minst halvparten av medlemslandene for at det skal iverksettes. ERA dreies nå mer mot felles utfordringer og behov, primært knyttet til grønt og digitalt skifte, og involvering av samfunnet, men tar også med seg tidligere prioriteringer. Det indre markedet for kunnskap skal herunder videreutvikles og forbedres, inkludert på områder som forskerkarrierer, forskningsinfrastruktur, åpen forskning, kunnskapsoverføring og internasjonalt samarbeid utenfor EØS. Det skal også utvikles bedre forbindelser mellom ERA og politikk for henholdsvis høyere utdanning og industri- og næringspolitikk. Deltakelsen fra hele Europa skal styrkes. Målet om at forskning og utvikling skal utgjøre 3 prosent av BNP videreføres.

1.1 Norsk tilnærming og forankring

Det europeiske samarbeidet om ERA legger et grunnlag for felles aktiviteter, gjensidige tilpasninger og harmonisering, basert på frivillighet. ERA styrker også nasjonal politikk gjennom gjensidig læring og utveksling av god praksis. Ved å delta i ERA-samarbeidet bidrar dessuten Norge til utvikling av ny politikk og nye prioriteringer på europeisk nivå.

Norsk interesse for deltakelse i de nye ERA-tiltakene er avklart gjennom faglige vurderinger og diskusjoner med departementer, virkemiddelapparatet og sektorene om forslag til ERA-tiltak. Prosessen har vist at politikkagendaen for ERA er en bred forskningspolitisk agenda som treffer mange aktuelle norske forskningspolitiske prioriteringer, prosesser og behov, ikke minst de som er identifisert i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

Norsk iverksettelse av ERA-tiltak vil innebære deltakelse i aktiviteter på europeisk nivå og gjennomføring av nasjonale aktiviteter. Følgende legges til grunn for norsk deltakelse i iverksettelsen av ERA-tiltak:

Utviklingsfokus: Norge har allerede aktiviteter på nasjonalt nivå og/eller deltar i europeiske aktiviteter som er relevante for iverksettelse av flere av ERA-tiltakene. Norge vil prioritere aktiviteter som kan forsterke nasjonal politikk og bidra til ny utvikling på europeisk nivå i tråd med norske interesser.

På- og medvirkning: ERA-tiltakene gir en mulighet til å være med på å forme generelle rammebetingelser og tiltak for kunnskapssamarbeid i Europa og også innhold i rammeprogrammet for forskning og innovasjon og andre EU-programmer, som utdanningsprogrammet. Disse mulighetene skal utnyttes.

Koblinger til nasjonale tiltak og synergier med disse: Felles ERA-prioriteringer bidrar til at rammebetingelser og tiltak for forskning og innovasjon i Europa konvergerer, noe som fremmer europeisk samarbeid om forskning og innovasjon. Norske aktører blir dessuten stadig mer integrert i det europeiske kunnskapssamarbeidet. Det er derfor viktig at norsk deltakelse i ERA-tiltak aktivt integreres i den nasjonale politikkutviklingen.

Nytt i den forsterkede satsingen på ERA er en sterkere involvering av representative organisasjoner innenfor forskning og innovasjon. ERA skal også nå bedre ut til institusjonene, forskerne og innovatørene. Det legges dessuten vekt på koordinering og samarbeid mellom det regionale, nasjonale og europeiske nivået i iverksettelsen av tiltakene. Disse forholdene skal ivaretas også i den norske oppfølgingen av ERA-tiltakene.

1.1.1 Mål om økte FoU-investeringer

Fra EUs side legges det vekt på at medlemslandene bør prioritere investeringer og reformer som bidrar til ERA-prioriteringene, som grønt og digitalt skifte, og gir nødvendige betingelser og støtte for økte investeringer i forskning og innovasjon i næringslivet. I tillegg til at EU viderefører sitt mål om at forskning og utvikling skal utgjøre 3 prosent av BNP, oppfordres medlemslandene i pakten til også å vurdere delmål, som å øke offentlige utgifter til FoU til 1,25 prosent av BNP og å øke investeringene i tverrnasjonale F&I-programmer og -initiativer til 5 prosent av offentlige FoU-investeringer.

Norge har også et mål om at FoU skal utgjøre 3 prosent av BNP. Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning slår fast på at forskning og utvikling i næringslivet skal utgjøre 2 prosent av BNP innen 2030. Denne planen lanserer ikke nye ressursmål, men vil særlig ha en oppmerksomhet omkring 2-prosentmålet i oppfølgingen av ERA-tiltak, inkludert gjensidig læring knyttet til investeringer i forskning og innovasjon og reformer – jf. ERA-tiltak 202.

1.1.2 Monitorering

Iverksettelsen av nye ERA skal monitoreres – jf. ERA-tiltak 19. Kunnskapsdepartementet vil bidra til den overordnede monitoreringen i EU. Dette innbefatter alle nasjonale aktiviteter og tiltak som bidrar til ERA, og ikke bare ERA-tiltakene. Kunnskapsdepartementet vil også legge til rette for monitorering av norsk iverksettelse av ERA-tiltakene, både gjennom den overordnende monitoreringen av ERA og egne nasjonale aktiviteter om nødvendig.

Norske investeringer i tverrnasjonalt samarbeid, særlig knyttet til forskningsinfrastrukturer, felles F&I-programmer og partnerskap i Horisont Europa, skal følges. ERA-relaterte aktiviteter i sektorene må inngå i ERA-monitoreringen.

1.1.3 Norske deltakere og aktører

Fra norsk side vil det i hovedsak være Kunnskapsdepartementet, øvrige relevante departementer, Forskningsrådet og Universitets- og høgskolerådet (UHR) som vil være direkte deltakere i EU-prosessene. Norge deltar formelt sett som observatør i iverksettelsen av ERA-tiltak, men vil i praksis delta på linje med deltakere fra medlemsland. Sektorene vil kunne være involvert både gjennom aktiviteter på nasjonalt nivå og gjennom europeiske medlemsorganisasjoner.

Kunnskapsdepartementet koordinerer den norske iverksettelsen av ERA-tiltak. Ansvarlig institusjon for hvert ERA-tiltak vil ha et hovedansvar for norsk oppfølging, inkludert koordinering, og skal vurdere etablering av nasjonale møteplasser der det er naturlig, inkludert deltakelse fra sektorene.

Ansvarlig institusjon for hvert ERA-tiltak er angitt i del 2 i planen. Vedlegg 2 gir en samlet oversikt over ansvarlige, norske organisasjoner og tilknyttede og aktuelle organisasjoner for norsk deltakelse i iverksettelsen av ERA-tiltak.

1.2 Struktur i handlingsplanen og oppdatering

Boks 1.1 gir en oversikt over samtlige ERA-tiltak i ERA politikkagenda 2022–24 og status for hvilke tiltak Norge har sluttet seg til. I selve handlingsplanen er tiltakene til dels gruppert noe annerledes med utgangspunkt i tematisk og innholdsmessig nærhet og koblinger til norske prioriteringer og behov.

ERA-tiltakene varierer i innhold og konkretisering. Innhold vil dels kunne utvikles nærmere som en del av iverksettelsen av et tiltak. Det er mulig å slutte seg til et ERA-tiltak på et senere tidspunkt (hop-on). Det kan også komme til nye ERA-tiltak i perioden.

Handlingsplanen skal derfor være et dynamisk dokument som vil kunne oppdateres ved ny utvikling.