2 Mål og tiltak for god norsk oppfølging av ERA-tiltak

Pakten for forskning og innovasjon omfatter fire mål og innsatsområder for ERA-tiltak, som ligger til grunn for ERA politikkagendaen 2022–24 og også utgjør hovedinndelingen i denne handlingsplanen:

• Prioriteringsområde 1: Fordype et indre marked for kunnskap
• Prioriteringsområde 2: Gå sammen om utfordringene knyttet til grønt og digitalt skifte og øke samfunnets deltakelse i ERA
• Prioriteringsområde 3: Forsterke tilgang på fremragende forskning og innovasjon
• Prioriteringsområde 4: Fremme investeringer i forskning og innovasjon og reformer

Hovedtyngden av ERA-tiltak faller innenfor de to første områdene. Tidsrammen for iverksettelse er i utgangspunktet perioden 2022–24. ERA-tiltakene vil gjennomføres på noe ulike måter – gjennom etablerte strukturer, egne arbeidsgrupper, prosesser for gjensidig læring, verksteder, møter etc. Vedlegg 1 gir en oversikt over metoder for iverksettelse av det enkelte ERA-tiltak og planlagte leveranser under hvert tiltak i perioden. Kommisjonen har også utarbeidet egne flak som gir mer informasjon om det enkelte ERA-tiltak.

Forstørr bilde

2.1 Mål for norsk deltakelse i ERA-tiltak

Det er fire overordnede mål for norsk deltakelse i ERA-tiltak i perioden 2022–24:

1. Deltakelsen skal bidra til en positiv utvikling av ERA, i tråd med norske interesser.
2. Deltakelsen skal styrke det nasjonale forsknings- og innovasjonssystemet, inkludert bedre koblinger mellom forskning og innovasjon og politikk for henholdsvis høyere utdanning og industri og næringsliv.
3. Deltakelsen skal bidra til omstillinger i samfunnet og næringslivet, særlig grønt og digitalt skifte.
4. Deltakelsen skal forsterke eksisterende, norske initiativer og utvikle synergier med disse, særlig langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023–32.

Norsk deltakelse i ERA-tiltak skal særlig ses i sammenheng med langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023–2032 og strategien for norsk deltakelse i Horisont Europa og ERA.

Langtidsplanen har overordnede mål som i stor grad sammenfaller med målene for nye ERA: styrket konkurransekraft og innovasjonsevne, miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft og høy kvalitet og tilgjengelighet i forskning og høyere utdanning. Blant de tematiske prioriteringene er det særlig overlapp med ERA hva gjelder klima, miljø og energi, muliggjørende og industrielle teknologier og tillit og fellesskap. Samfunnsoppdrag, akademisk frihet, åpen forskning og økt bruk av forskningsbasert kunnskap i samfunnet og næringslivet er prioritert både i ERA politikkagenda 2022–24 og i langtidsplanen.

EU-strategien vektlegger – i tråd med langtidsplanen – bidrag til kvalitet, verdiskaping, bærekraft og omstilling fra den europeiske deltakelsen. Deltakelsen skal dessuten bidra til utvikling av forsknings- og innovasjonspolitikken. Innsatsområdene inkluderer bedre samspill mellom nasjonale og europeiske virkemidler og programmer, styrket internasjonalt samarbeid, økt posisjonering og medvirkning og bedre spredning og bruk av resultater.

Samspill, koordinering og komplementaritet mellom ERA og nasjonale virkemidler følges opp i handlingsplanen. For hvert ERA-tiltak Norge deltar i, er det angitt mer spesifikke mål og nasjonale tiltak for oppfølging og god utnyttelse. Deltakelsen i ERA-tiltak er relevant også for mer spesifikke, nasjonale initiativer. Disse er angitt for det enkelte ERA-tiltak.

Prioriteringsområde 1: FORDYPE ET INDRE MARKED FOR KUNNSKAP

Tiltak under dette prioriteringsområdet faller i hovedsak under Kunnskapsdepartementets sektoransvar. Norges forskningsråd er tilknyttet flere av tiltakene, og har et hovedansvar for ERA-tiltak 4 om forskerkarrierer og -mobilitet. Tiltakene innebærer en videreutvikling av politikk og tiltak på områder hvor det har vært, norsk deltakelse i forrige ERA-periode, som åpen forskning, likestilling og forskningsinfrastrukturer. Akademisk frihet og utenlandsk innblanding er et nytt område i en ERA-sammenheng. Tiltakene er viktige for utvikling av politikk og tiltak for et bedre forskningssystem både på europeisk og nasjonalt nivå.

1. Åpen forskning, data og forskningsinfrastruktur

Både Norge og EU er opptatt av større åpenhet og mer datadeling i forskningen, tilgang til nødvendig forskningsinfrastruktur og oppdatert datainfrastruktur. ERA-tiltakene 1, 2 og 8 kompletterer nasjonale tiltak på vesentlige måter.

ERA-tiltak 1 er rettet mot å videreutvikle og forsterke arbeidet med større åpenhet i forskningen, både gjennom nasjonale forskningsprogrammer og gjennom utvikling av en ny skyinfrastruktur for forskere – European Open Science Cloud (EOSC). EOSC er et system av forskningsinfrastrukturer og digitale plattformer, og er organisert som et samfinansiert partnerskap i Horisont Europa. EOSC skal gi et taktskifte på tvers av forskningsmiljøer og forskningsinfrastrukturer mot åpen deling og sømløs tilgang til og pålitelig gjenbruk av data og alle andre digitale objekter skapt gjennom forskningsprosesser, for eksempel metoder, protokoller, programvare og publikasjoner. I ERA-tiltak 1 skal EOSC’ kjernekomponenter og tjenester implementeres og eksisterende datainfrastrukturer fødereres i Europa. Det skal også utvikles et felles rammeverk for utveksling av forskningsdata og kvalitetskontroll av EOSC-ressurser. Norge deltar i EOSC. Norges forskningsråd har som oppgave å mobilisere til deltakelse fra forskningsutførende og tjenesteytende institusjoner nasjonalt.

ERA-tiltak 2 består i å identifisere barrierer for forskning i EUs juridiske og regulatoriske rammeverk for opphavsrett og data, samt å foreslå tiltak for å fjerne barrierene. Målet er et EU/EØS-rettslig data- og opphavsrettsrammeverk som er bedre tilpasset forskning. Dette vil gi bedre tilgang til og gjenbruk av offentlig finansierte forsknings- og innovasjonsresultater (inkludert åpen tilgang) og publiseringer, samt data for forskningsformål.

ERA-tiltak 8 omhandler forskningsinfrastrukturer, som er et sentralt element i forskningssystemet og utvikles gjennom både nasjonal og europeisk forskningspolitikk. Tiltaket omfatter flere aktiviteter, blant annet en strategisk analyse av det europeiske forskningsinfrastrukturlandskapet, oppdatering av et felleseuropeisk veikart i regi av ESFRI3 for etablering av felleseuropeiske forskningsinfrastrukturer og tiltak for bredere og mer bærekraftig tilgang for alle land til europeisk forskningsinfrastruktur og deres tjenester. Det juridiske grunnlaget for samarbeid mellom land om etablering og drift av forskningsinfrastrukturer i Europa gjennom en egen forordning – ERIC-forordningen4 – skal gjennomgås. Samarbeid mellom forsknings-infrastrukturer, datainfrastrukturer og interessenter skal styrkes, herunder gjennom EOSC.

Ansvarlig for norsk oppfølging

• Kunnskapsdepartementet

Tilknyttet

• Norges forskningsråd (ERA-tiltak 1 og 8)

Deltakelsen skal:

• styrke og videreutvikle åpen forskning, særlig mer deling, tilgang til og pålitelig gjenbruk av data i forskningsmiljøer og forskningsinfrastrukturer gjennom EOSC
• bidra til et EU/EØS-rettslig data- og opphavsrettsrammeverk som er bedre tilpasset forskning
• bidra til forskningsinfrastrukturer for verdensledende forskning og sikre nasjonale prosesser for god deltakelse og utnyttelse av disse

Norsk relevans/synergier

Norsk deltakelse skal ses i sammenheng med og forsterke:

• langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023–2032, særlig åpen forskning og verdien av data og infrastrukturprioriteringer
• nytt nasjonalt veikart for forskningsinfrastruktur i et internasjonalt og langsiktig perspektiv (sommeren 2023)

Forstørr bilde

2. Reform av vurderingssystemene for forskning, forskere og institusjoner

Forskningsprosessen er i endring og blir stadig mer digital, åpen og samarbeidsorientert med større vekt på kvalitative vurderingsformer, bruk av narrativ CV og mer ansvarlig bruk av kvantitative indikatorer. Tiltak 3 er nytt i en ERA-sammenheng og skal være en pådriver for å videreutvikle vurderingssystemene for forskning, forskere og institusjoner. En avtale om reform av vurderingssystemene er nå signert av en rekke norske og europeiske forskningsinstitusjoner – se boks under. Som et ledd i oppfølgingen av avtalen skal nye kriterier og vurderingsformer utvikles og prøves ut. Ved at nasjonale og tverrnasjonale barrierer for reform også skal kartlegges og følges opp, kobler tiltaket aktør- og myndighetsnivået. Tiltaket er generelt i tråd med norsk politikk og utvikling på feltet, og kan komplettere nasjonale aktiviteter.

Ansvarlig for norsk oppfølging

• Kunnskapsdepartementet

Tilknyttet

• Norges forskningsråd

Deltakelsen skal:

• bidra til utvikling av vurderingsformene for forskere og forskning i Norge, med større vekt på ansvarlig bruk av kvantitative indikatorer og kvalitative vurderingsformer

Norsk relevans/synergier

Norsk deltakelse skal ses i sammenheng med og forsterke:

• oppfølgingen av strategi for forskerrekruttering og karriereutvikling (regjeringen.no), inkludert ny forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger, og utvikling av rammeverk for karriereveiledning
• arbeidet og nettverket tilknyttet NOR-CAM veileder for vurdering av akademiske karriereløp
• Norges forskningsråds arbeid med videreutvikling av vurdering av søknader og fagevalueringer
• Norges forskningsråds plan for rekruttering til forskning og tidlig karriere

3. Forskerkarrierer, likestilling og akademisk frihet

ERA-tiltakene 4 og 5 om forskerkarrierer og likestilling er en videreføring av tidligere ERA-prioriteringer. Det har vært aktiv norsk deltakelse i de forutgående prosessene. ERA-tiltak 6 om akademisk frihet er nytt, og adresserer temaer hvor det også utvikles politikk og tiltak i Norge.

ERA-tiltak 4 har som mål å forbedre det europeiske indre marked for forskere slik at forskere får mer attraktive og bærekraftige karrierer. Det er fremdeles utfordringer i Europa hva gjelder kompetanse og ferdigheter for økt mobilitet på tvers av sektorer og disipliner og en vellykket forskerkarriere både i og utenfor akademia, herunder arbeidsbetingelser for forskere (forskerprekariatet). Det skal på denne bakgrunn utvikles et nytt europeisk rammeverk for forskerkarrierer: European Framework for Research Careers. Dette skal være en helhetlig tilnærming som skal møte flere utfordringer og rette oppmerksomheten også mot andre sektorer enn akademia.

Den europeiske erklæringen om forskere og retningslinjene for rekruttering av forskere5 skal herunder videreutvikles og forenkles. Det skal også utvikles en verktøykasse med tiltak for å fremme attraktive og bærekraftige forskerkarrierer, mangfoldige karriereveier, balansert talentsirkulasjon og internasjonal, tverrfaglig og tverrsektoriell mobilitet i ERA. Dette inkluderer et europeisk kompetanserammeverk for forskere, en ERA talentplattform basert på EURAXESS (assistanse til mobile forskere) og monitorering av forsknings- og innovasjonskarrierer gjennom et Research and Innovation Careers Observatory (RICO). Det skal også legges til rette for gjensidig læring mellom landene om god praksis hva gjelder forskerkarrierer.

Likestilling er både en verdi og et innsatsområde i pakten for forskning og innovasjon. ERA-tiltak 5 bygger videre på tidligere ERA-innsatser og skal styrke arbeidet med likestilling og inkludering i ERA.

Tiltaket fokuserer på fire innsatsområder. Gjennom tiltaket skal det:

• etableres en koordineringsmekanisme for politikk og tiltak for likestilling – inkludert utvikling av handlingsplaner og et nettverk for iverksettelse
• utvikles en strategi for å motvirke kjønnsbasert vold og seksuell trakassering
• utvikles et felles konsept og politikk for likestilling, mangfold og inkludering
• utvikles prinsipper for å integrere og evaluere kjønnsperspektiver innenfor forskning og innovasjon.

Akademisk frihet er grunnleggende for tillit til forskning, og er dels under press, – jf. blant annet NOU 2022: 2 Akademisk ytringsfrihet (Kierulf-utvalget). Menneskerettigheter, lovstyre og demokrati er under press globalt, og skaper utfordringer knyttet til kontroll og uavhengighet for forskning og innovasjon. ERA-tiltak 6 om akademisk frihet består av to hovedspor. Det ene skal tilrettelegge for utvikling av en politikktilnærming for å sikre akademisk frihet i Europa. Det andre skal støtte ansvarlig internasjonalt samarbeid i forskningsinstitusjonene, særlig gjennom å kunne gjenkjenne og håndtere utenlandsk innblanding i forskning og innovasjon.

Ansvarlig for norsk oppfølging

• Norges forskningsråd(ERA-tiltak 4)
• Kunnskapsdepartementet (ERA-tiltak 5)
• Kunnskapsdepartementet (ERA-tiltak 6)

Tilknyttet

• Kunnskapsdepartementet (ERA-tiltak 4)
• Norges forskningsråd (ERA-tiltak 5)
• Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (KIF)/Universitets- og høgskolerådet (UHR) (ERA-tiltak 5)

Deltakelsen skal:

• bidra til å forbedre det europeiske indre marked for forskere for å styrke attraktiviten av forskerkarrieren
• fremme arbeidet med likestilling og inkludering i ERA, nasjonalt og hos sentrale aktører
• fremme akademisk frihet og hindre uønsket utenlandsk innblanding i ERA, nasjonalt og globalt, inkludert gjennom politikkutvikling og rettede tiltak mot aktørene

Norsk relevans/synergier

Norsk deltakelse skal ses i sammenheng med og forsterke:

• langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023–2032, særlig et forskningssystem i balanse, tillit og fellesskap og akademisk frihet og tillit til forskning

For ERA-tiltak 4 om forskerkarrierer:

• strategi for forskerrekruttering og karriereutvikling (regjeringen.no)
• utvikling av rammeverk for karriereveiledning for forskere
• andre relevante rammeverk eller forskrifter, som f.eks. NOR-CAM, ny forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger
• Norges forskningsråds nye plan for rekruttering til forskning og tidlig karriere

For ERA-tiltak 5 om likestilling:

• arbeid med handlingsplaner for likestilling ved institusjonene
• videreføring og videreutvikling av Balanse-programmet i Forskningsrådet
• Norges forskningsråds policy for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning og innovasjon

For ERA-tiltak 6 om akademisk frihet og utenlandsk innblanding:

• oppfølgingen av Kierulf-rapporten NOU 2022: 2 Akademisk ytringsfrihet- God ytringskultur må bygges nedenfra, hver dag, LTP og UH-lovarbeid
• norsk deltakelse i og bidrag til Bologna-prosessens arbeid knyttet til akademisk frihet
• utvikling og implementering av norske retningslinjer for ansvarlig internasjonalt samarbeid, som også omfatter ivaretakelsen av etablerte normer og verdier for akademisk arbeid
• deltakelsen av Norges forskningsråd, Universitets- og høgskolerådet (UHR) og Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) i aktuelle prosesser gjennom egne miljøer og gjennom internasjonale paraplyorganisasjoner
• KDs rundebord for akademisk samarbeid med Kina og Møteplass Kina

Forstørr bilde

Prioriteringsområde 2: GRØNT OG DIGITALT SKIFTE OG SAMFUNNETS DELTAKELSE I ERA

Dette prioriteringsområdet er nytt i samarbeidet om et europeisk forskningsområde. EU har et mål om klimanøytralitet innen 2050 og en egen strategi for en grønn giv («Green Deal»). EU prioriterer også digital omstilling. Tiltak i ERA politikkagenda 2022–24 skal bidra til forskning og innovasjon for grønn og digital omstilling og styrket opptak av forsknings- og innovasjonsresultater i økonomiene. Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning legger vekt på å sikre god norsk deltakelse i EUs kunnskapssatsinger for den grønne og digitale omstillingen. Partnerskap og samfunnsoppdrag («missions») står sentralt i satsingen på grønt og digitalt skifte i Horisont Europa og skal forsterkes gjennom ERA politikkagendaen. Øvrige ERA-tiltak er rettet mot grønn energitransformasjon, grønn og digital omstilling i industri og næringsliv, marin forsøpling og innbyggerinvolvering. Satsingen omfatter dessuten et eget ERA-tiltak som kobler politikk for universitets- og høyskolesektoren og ERA-prioriteringer. Tiltakene faller inn under sektoransvaret til flere departementer, inkludert Kunnskapsdepartementet, Olje- og energidepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet.

4. Samfunnsoppdrag og partnerskap som virkemidler for omstilling

Sentrale initiativer i en innsats for omstilling på europeisk nivå er samfunnsoppdrag («missions») og partnerskap i Horisont Europa. De er også sentrale innsatser for ERA. Den strategiske styringen og utnyttelsen av slike initiativer skal styrkes gjennom ERA-tiltak 10. Tiltaket er delt i to – 10a om samfunnsoppdrag og 10b om partnerskap.

Samfunnsoppdrag er et nytt virkemiddel i Horisont Europa, og skal gi konkrete løsninger på store utfordringer. De har ambisiøse mål og skal levere konkrete resultater innen 2030. Det er så langt etablert fem europeiske samfunnsoppdrag, fire av dem på områder knyttet til EUs grønne giv: klima, hav, byer og jord, og et femte om kreft. Norge deltar i alle de europeiske samfunnsoppdragene. ERA-tiltaket handler om å dele informasjon, skape bevissthet og bygge eierskap til samfunnsoppdragene på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå.

Tabell 1: De fem samfunnsoppdragene i EU, målene for dem og norske departementer som har et ansvar i oppfølgingen av disse. Departementene som koordinerer oppfølgingen er uthevet.

Det er så langt lansert 49 partnerskap i Horisont Europa. Det er norsk deltakelse i de aller fleste av disse. Partnerskapene kobler EU-prioriteringer og -finansiering og henholdsvis nasjonale programmer og næringslivets satsinger innenfor forskning og innovasjon. Inntil halve budsjettet for den andre søylen i Horisont Europa om globale utfordringer og europeisk industriell konkurransekraft vil kunne disponeres til partnerskap. Monitorering av partnerskap, inkludert hvordan «grønne og digitale» partnerskap bidrar til ERA og omstilling, er styrket6. Det vil være strategiske diskusjoner i EU om partnerskap under ERA-tiltak 10b på bakgrunn av monitoreringen. For Norge er det viktig å delta i diskusjonene om prioriteringer og fortløpende vurdere hvordan partnerskapene bidrar til å møte norske utfordringer og behov.

Ansvarlig for norsk oppfølging

• Kunnskapsdepartementet

Tilknyttet

• Nærings- og fiskeridepartementet
• Øvrige sektordepartementer i henhold til tabell over (for tiltak 10a)
• Norges forskningsråd
• Innovasjon Norge

Deltakelsen skal:

• bidra til god utnyttelse av EUs samfunnsoppdrag, særlig gjennom gode koblinger til nasjonal politikk, finansiering og programmer.
• sikre deltakelse fra hele bredden av relevante norske aktører.
• sikre best mulig norsk utnyttelse av de europeiske partnerskapene med tanke på økt konkurransekraft og bidrag til løsninger på samfunnsutfordringer, inkludert gjennom synergier med samfunnsoppdragene og andre EU-programmer

Norsk relevans/synergier

Norsk deltakelse skal ses i sammenheng med og forsterke:

• norsk deltakelse i samfunnsoppdrag og partnerskap i Horisont Europa
• langtidsplanen for forskning og høyere utdanning som lanserer to norske samfunnsoppdrag om hhv. bærekraftig fôr og å inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeids- og samfunnsliv
• nye målrettede samfunnsoppdrag innenfor grønn omstilling og vekst – jf. Innst. 170 S (2022–2023) fra utdannings- og forskningskomiteen om langtidsplanen for forskning og høyere utdanning (2023–2032)

5. Omstilling i energisystemer, næringsliv og arbeidsliv

ERA politikkagendaen for 2022–24 setter et særlig fokus på omstilling i energisystemene i Europa og i industri og næringsliv. ERA-tiltak 11 om et ERA for grønn energitransformasjon består av tre deltiltak, der SET-planen er godt etablert og de to andre er helt nye:

• ERA-tiltak 11.1: For å fremskynde utviklingen av hydrogenøkonomien er det utviklet en strategisk forsknings- og innovasjonsagenda (SRIA) for grønt hydrogen i et pilotsamarbeid mellom medlemsland og assosierte land, inkludert Norge. Agendaen skal iverksettes gjennom ERA-tiltak 11.1, også med støtte i tiltak i regi av Kommisjonen. Norge har deltatt i det innledende arbeidet. Videre norsk engasjement vil vurderes nærmere når det blir mer klart hvordan tiltaket vil bli organisert og implementert, og hvilke konkrete målsettinger som settes for tiltaket.
• ERA-tiltak 11.2: EUs plan for strategiske energiteknologier (SET-planen) ble lagt frem av Kommisjonen i 2007. Hovedmålet med planen var å få fart på investeringer og utvikling av lavkarbonteknologi gjennom forskningsdrevet innovasjon. Norge har deltatt aktivt i oppfølgingen av SET-planen, både gjennom styringsstrukturen for SET-planen og også gjennom deltakelse i EERA (se boks 2.2 under). Energiagendaen i Europa har endret seg vesentlig siden 2007, bl.a. gjennom Energiunionen, Europas grønne giv og utfordringer med energiforsyningssikkerhet. ERA-tiltak 11.2 skal munne ut i en melding fra Kommisjonen om en revidert SET-plan, som skal følges opp av veikart innenfor energiforskning og -innovasjon. Norge følger arbeidet tett.
• ERA-tiltak 11.3: Norge har også sluttet seg til deltiltak 11.3 – ERA4FutureWork – som fokuserer på forskning om arbeidsliv og fremtidige kompetansebehov og kobling mellom ulike forsknings- og arbeidslivsaktører på feltet. Tiltaket vil munne ut i en strategisk forsknings- og innovasjonsagenda (SRIA) om nye trender og kunnskapshull knyttet til fremtidens arbeidsliv. Denne agendaen vil kunne være et viktig kunnskapsgrunnlag for utlysninger på arbeidslivsfeltet, inkludert i Horisont Europa og/eller neste rammeprogram.

ERA-tiltak 12 om å akselerere grønn og digital omstilling i sentrale industrielle økosystemer fokuserer på rollen til forskning og innovasjon i næringsrettede innovasjonsstrategier for det grønne og digitale skiftet. Tiltaket omfatter utvikling og iverksettelse av næringslivs- og industrirettede veikart for henholdsvis lavutslippsteknologier og sirkulære teknologier. Det inkluderer også en kartlegging av teknologiinfrastrukturer i Europa med tilhørende strategiarbeid på pilotområder. Arbeidet har koblinger til henholdsvis tiltak 11 og tiltak 8 om forskningsinfrastrukturer. Under tiltak 12 skal det også utvikles et politikkrammeverk for å støtte mer næringsrettet forskning og innovasjon fra grunnleggende forskning på lave TRL-nivåer7. Samfunnsmessige tilpasninger til grønn og digital omstilling skal også adresseres. ERA-tiltaket er generelt i tråd med og kan forsterke eksisterende norske planer og tiltak på området.

Ansvarlig for norsk oppfølging

• Olje og energidepartementet (ERA-tiltak 11.1 og 11.2)
• Norges forskningsråd (ERA-tiltak 11.3)
• Nærings- og fiskeridepartementet (ERA-tiltak 12)

Tilknyttet

• Norges forskningsråd (ERA-tiltak 11.1 og 11.2)
• Arbeids- og inkluderingsdepartementet (11.3)
• Kunnskapsdepartementet (11.3)

Deltakelsen skal:

• bidra til å fremskynde utviklingen av hydrogenøkonomien i tråd med norske interesser og prioriteringer, og sikre god oppfølging og utnyttelse på nasjonalt nivå
• bidra til en revisjon og oppdatering av SET-planen i tråd med norske prioriteringer, og sikre god oppfølging og utnyttelse på nasjonalt nivå
• styrke den grønne og digitale omstillingen i norsk industri og næringsliv og bringe norske prioriteringer og erfaringer inn i de europeiske prosessene
• bidra til bedre samordning av instrumenter og politikk nasjonalt og i EU innenfor forskning og innovasjon for grønn og digital omstilling
• bidra til å forstå virkninger av de grønne og digitale omstillingene, bl.a. i regioner og sektorer, og hva gjelder kompetansebehov og -krav, sårbare grupper, treffsikker politikk og tiltak og velferdsordningenes rolle og funksjon

Norsk relevans/synergierystemer.

Norsk deltakelse skal ses i sammenheng med og forsterke:

• langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, særlig klima, miljø og energi og hav som tematiske prioriteringer, inkludert omstilling og økt tilgang på fornybar kraft, og også et omstillingsdyktig, velfungerende og inkluderende arbeidsmarked og arbeidsliv
• Norges deltakelse i SET-planen, både i styringsgruppen og EERA
• Norges deltakelse i øvrige hydrogeninitiativer i EU og under FNs Mission Innovation
• den grønne alliansen mellom Norge og EU – jf. avtale av 24. april 2023
• oppfølgingen av:
• Regjeringens veikart for grønt industriløft
• Nasjonal strategi for ein grøn, sirkulær økonomi
• Veikart til 2050 for grønn konkurransekraft

6. Bruk av forskning og innovasjon og innbyggerinvolvering

ERA-tiltak 7 tar utgangspunkt i en ny rådsanbefaling i EU om veiledende prinsipper for utnyttelse av forskningsbasert kunnskap («kunnskapsvalorisering»). Anbefalingen er rettet mot prosesser for å skape sosiale og økonomiske verdier, produkter eller løsninger fra forskningsresultater og data til nytte for samfunnet, inkludert ved å koble ulike områder og sektorer. Norge har deltatt i arbeidet med anbefalingen. Med bakgrunn i de veiledende prinsippene er det etablert to sett av komplementære anbefalinger (code of practice) rettet mot forskere og innovatører. Dette er anbefalinger for bruk/forvaltning av immaterielle verdier og anbefalinger om standardisering for forskere. ERA-tiltaket er særlig rettet mot å spre kunnskap om og oppfordre til bruk av prinsippene og de to anbefalingene. Det skal også legges til rette for gjensidig læring og deling av god praksis. Tiltaket er relevant for utvikling av virkemidler og tiltak i Norge. Et gjennomgående budskap i langtidsplanen er at forskningsbasert kunnskap må tas mer i bruk, både i næringsvirksomhet, i offentlig sektor og i sivilsamfunnet.

Innbyggerinvolvering i forskning og innovasjon, inkludert folkeforskning8, er viktig både for kvalitet, relevans og legitimitet i forskningen. Både EU og Norge ønsker å styrke arbeidet med å engasjere innbyggere, lokalsamfunn og det sivile samfunn i forskning og vitenskap, gjennom ERA politikkagenda 2022–24. ERA-tiltak 14 består av fire ulike deltiltak:

• 14.1: Norge deltar som observatør i deltiltak 14.1 om «Plastikkpiratene». Dette er et initiativ om marin forsøpling som inkluderer skolebarn. Norge deltar allerede i andre europeiske initiativer på dette området.
• 14.2: Norge har sluttet seg til deltakelse i 14.2, som handler om europeiske vitenskapsbyer, som er en status byer kan få når de er fremragende på å inkludere forskning og høyere utdanning i urbane økosystemer (tilsvarende europeisk kulturhovedstad). Satsingen på vitenskapsbyer skal skaleres opp gjennom ERA-tiltaket, inkludert styrket samarbeidet mellom byer med en slik status.
• 14.3: Deltiltak 14.3 om et medianettverk innenfor forskning er ikke iverksatt p.t. Hensikten med tiltaket er å styrke oppmerksomheten om betydningen av forskning og innovasjon.
• 14.4: Norge deltar i deltiltak 14.4 om gjensidig læring om innbyggerinvolvering, inkludert politikkutvikling og god praksis.

Ansvarlig for norsk oppfølging

• Kunnskapsdepartementet

Tilknyttet

• Nærings- og fiskeridepartementet (ERA-tiltak 7)
• Klima- og miljødepartementet (ERA-tiltak 14.4)
• Norges forskningsråd (ERA-tiltak 14.2 og 14.4)

Deltakelsen skal:

• bidra til god politikk og praksis i ERA når det gjelder å ta kunnskap i bruk i bred forstand og sikre god utnyttelse av tiltak og virkemidler under tiltak 7 for å styrke verdiskaping og deling av kunnskap i Norge
• styrke arbeidet med innbyggerinvolvering i forskning og innovasjon for å øke engasjementet i forskning, styrke forskning, styrke forskningens rolle i samfunnet og øke tilliten til forskning og vitenskap.

Norsk relevans/synergier

Norsk deltakelse skal ses i sammenheng med og forsterke:

• langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, særlig styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ved at næringslivet og offentlig sektor tar i bruk kunnskap og teknologi, og tillit til forskning
• oppfølgingen av strategi for helhetlig instituttpolitikk
• innbyggerinvolvering i gjennomføringen av samfunnsoppdrag, inkludert de norske samfunnsoppdragene

7. Utvikling i universitets- og høyskolesektoren i tråd med ERA og synergier med Det europeiske utdanningsområdet

ERA-tiltak 13 er knyttet til innsatsen for å utvikle et europeisk utdanningsområde innen 2025 og en ny europeisk strategi for universiteter9 rettet mot å styrke tverrnasjonalt samarbeid mellom universiteter og forberede høyere utdanning for fremtiden. ERA-tiltaket skal støtte opp om forskning og innovasjon i høyere utdanningsinstitusjoner og deres bidrag til grønn og digital omstilling og verdiskapning i samfunnet. Det skal også styrke konkurranseevnen til europeiske høyere utdanningsinstitusjoner globalt og bidra til institusjonell utvikling på områder som forskerkarrierer og kunnskapsvalorisering.

Under tiltaket skal det forberedes et europeisk eksellenseinitiativ om et bedre rammeverk for fremragende forskning. Dette omfatter både tiltak rettet mot UH-sektoren og tiltak for policyutvikling/-koordinering, og vil kunne iverksettes i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon og EUs rammeprogram for utdanning, opplæring, ungdom og idrett i neste programperiode. Tiltak 13 kobler forskning og høyere utdanning og har berøringsflater mot flere andre ERA-tiltak. Det kan bidra til ny utvikling og sterkere synergier mellom forskning, innovasjon og høyere utdanning både på europeisk og nasjonalt nivå.

Ansvarlig for norsk oppfølging

• Kunnskapsdepartementet

Tilknyttet

• Universitets- og høgskolerådet (UHR)
• Norges forskningsråd
• Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

Deltakelsen skal:

• bidra til at utviklingen av politikk og tiltak for europeiske høyere utdanningsinstitusjoner er i tråd med norske interesser
• bidra til styrking av norske høyere utdanningsinstitusjoner

Norsk relevans/synergier

Norsk deltakelse skal ses i sammenheng med og forsterke:

• koblinger til Det europeiske utdanningsområdet, særlig til den europeiske universitetsstrategien og initiativet Europeiske universiteter, som Norge aktivt følger opp
• norske innspill både til siste del av Horisont Europa, det neste rammeprogrammet for forskning og innovasjon og EUs neste program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett

ERA-tiltak 17 betegnes «Det forskningsadministrative initiativet», og er rettet mot et behov for å styrke den strategiske kapasiteten til forskningsfinansierende og -utøvende organisasjoner i Europa, særlig gjennom å styrke forskningsstøttefunksjoner. Profesjonalisering av slik støtte er generelt viktig, og kan både understøtte iverksettelse av andre ERA-tiltak og styrke deltakelse i rammeprogrammet. Initiativet innebærer tiltak på fire områder: i) kompetanseheving, ii) anerkjennelse, iii) nettverksbygging og iv) kapasitetsbygging.

Ansvarlig for norsk oppfølging

• Kunnskapsdepartementet

Tilknyttet

• Universitets- og høgskolerådet (UHR)

Deltakelsen skal:

• bidra til utvikling av politikk og tiltak for styrket forskningsadministrativ støtte i ERA og nasjonalt

Norsk relevans/synergier

Norsk deltakelse skal ses i sammenheng med og forsterke:

• Kompetansebygging og nettverksaktiviteter hos forskningsutførende og -finansierende aktører, gjennom blant annet Norsk nettverk for forskningsadministrasjon (NARMA) i regi av UHR
• Norsk oppfølging av de europeiske universitetsalliansene og den europeiske kompetanseagendaen av 30. juni 2020
• Nasjonal karrierepolitikk

Forstørr bilde

Forstørr bilde

Prioriteringsområde 3: FORSTERKE TILGANG PÅ FREMRAGENDE FORSKNING OG INNOVASJON

Tiltakene her er rettet mot stedsbasert innovasjon og regional eksellense og økt tilgang på fremragende forskning i hele Europa. I denne delen er også et tiltak om internasjonalt samarbeid utenfor EØS inkludert (tiltak 9). Det er p.t. bare full norsk deltakelse i dette ERA-tiltaket, som sorterer under Kunnskapsdepartementet. Norge deltar som observatør i tiltak 16 ved Forskningsrådet.

8. Regionale økosystemer for innovasjon

ERA-tiltak 15 i politikkagendaen for ERA 2022-24 adresserer et mer strukturert samarbeid om politikk og programmer mellom det regionale, nasjonale og europeiske nivået for å støtte stedsbaserte økosystemer for innovasjon. Tiltaket fokuserer særlig på etablering av såkalte ‘ERA Hubs’. Konseptet er under utvikling og foreligger foreløpig ikke som ferdig ERA-tiltak.

9. Økt tilgang på fremragende forskning i hele Europa

Innsatsen for å løse utfordringene med et økende innovasjonsgap i Europa skal videreføres og styrkes. ERA-tiltak 16 skal bidra til å spre fremragende forskning og innovasjon og gi bedre utnyttelse av akademiske talenter og innovative aktører fra alle land og regioner i Europa. For å få til dette skal det vurderes hvordan en kan sikre bedre sammenheng mellom forsknings- og innovasjonspolitikk og utjevningsinstrumenter på regionalt, nasjonalt og europeisk nivå.

Norge deltar som observatør i tiltaket med utgangspunkt særlig i erfaringsoverføring til og fra EØS-midlene, som er Norges bidrag til sosial og økonomisk utjevning i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS).

10. Internasjonalt samarbeid

Kommisjonens melding om internasjonalt forsknings- og innovasjonssamarbeid10 og rådskonklusjoner om internasjonalt samarbeid fra 2021 følges opp gjennom ERA-tiltak 9. Tiltaket skal fremme et positivt miljø og like konkurransevilkår for internasjonalt F&I-samarbeid basert på gjensidighet, inkludert ved å:

• videreutvikle verdier og prinsipper for internasjonalt samarbeid som skal fremmes gjennom en multilateral dialog med samarbeidsland og multilaterale organisasjoner
• lansere Team Europe-pilotinitiativer overfor utvalgte regioner – i første omgang Afrika og Kina
• utarbeide en europeisk agenda for vitenskapsdiplomati
• fremme en koordinert tilnærming til engasjement i multilaterale partnerskap

Ansvarlig for norsk oppfølging

• Kunnskapsdepartementet

Deltakelsen skal:

• bidra til utvikling av europeisk politikk for internasjonalt forsknings- og innovasjonssamarbeid i tråd med norske prioriteringer
• styrke Norges internasjonale forsknings- og innovasjonssamarbeid
• prioritere sporene om multilateral dialog om verdier og prinsipper for internasjonalt samarbeid og Team Europe-initiativet om Kina i lys av pågående norske prosesser

Norsk relevans/synergier

Norsk oppfølging av ERA-tiltak 9 skal ses i sammenheng med og forsterke:

• arbeidet med å utvikle nasjonale retningslinjer for ansvarlig internasjonalt samarbeid og samarbeidet med Kina, herunder rundebordet for akademisk samarbeid med Kina
• øvrig oppfølging av Panoramastrategien og bilateralt samarbeid med prioriterte samarbeidsland utenfor EØS-området
• oppfølgingen av innsatsområdet europeisk og globalt samarbeid i strategien for norsk deltakelse i Horisont Europa og ERA

Forstørr bilde

Prioriteringsområde 4: INVESTERINGER I FORSKNING OG INNOVASJON OG REFORMER

Tiltakene her er av mer horisontal karakter og handler om støtte til nasjonal iverksettelse av ERA-tiltak, monitorering av iverksettelsen av ERA-tiltak og støtte til nasjonale reformer og økte FoU-investeringer. ERA-tiltak 18 handler om å legge til rette for nasjonale prosesser for å implementere ERA-tiltakene (som denne handlingsplanen). Tiltaket er senere integrert i ERA-tiltak 19 og 20. Kunnskapsdepartementet er ansvarlig for oppfølging av de tverrgående tiltakene.

11. Monitorering av utviklingen i ERA

EU vil monitorere utviklingen hva gjelder ERA. Sentrale elementer i monitoreringen vil være som vist under:

• ERA Policy Platform er en internettplattform hvor landene kan laste opp informasjon om hvilke ERA-tiltak de vil iverksette, fremdrift for iverksettelse etc., og også informasjon om andre reformer, investeringer etc. som bidrar til prinsippene for ERA og prioriterte områder i pakten.
• ERA Dashboard vil gi mer detaljert informasjon om iverksettelse av politikkagendaen på nasjonalt nivå basert på indikatorer, med muligheter for komparativ analyse.
• ERA Scoreboardvil fokusere på strategisk/politisk monitorering av ERA-utviklingen på europeisk nivå basert på overordnede indikatorer (ikke knyttet til spesifikke tiltak).
• Rapportering som vil inkludere 1) en rapport fra Kommisjonen til Rådet om status for iverksettelse av politikkagendaen for ERA hver 18. måned og 2) en årlig rapport fra Kommisjonen om status for iverksettelse av politikkagendaen i hvert medlemsland.

Den kvantitative monitoreringen av ERA på europeisk nivå vil skje på bakgrunn av egne ERA-indikatorer og bruk av eksisterende data på andre plattformer, som Eurostat. Den kvalitative monitoreringen vil skje på bakgrunn av egne spørsmål om ERA i EC-OECD STIP Compass Survey og opplasting av informasjon om nasjonale aktiviteter i ERA politikkplattform. Fra norsk side er det viktig å vurdere hvordan norsk deltakelse i ERA-tiltak dekkes av den overordnede EU-monitoreringen, eller om denne må kompletteres av egen, nasjonal monitorering.

Ansvarlig for norsk oppfølging

• Kunnskapsdepartementet

Tilknyttet

• Norges forskningsråd
• Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

12. Støtte til nasjonale reformer og investeringer

Implementering av tiltaket om støtte til nasjonale reformer og investeringer – ERA-tiltak 20 – er ikke avklart p.t. For Norge vil det bl.a. kunne være aktuelt å delta i ERA-prosesser som støtter nasjonalt arbeid med en strategi for å nå et mål i LTP om at forskning og utvikling i næringslivet skal utgjøre 2 prosent av BNP innen 2030.

Ansvarlig for norsk oppfølging

• Kunnskapsdepartementet

Tilknyttet

• Nærings- og fiskeridepartementet
• Norges forskningsråd
• Innovasjon Norge