Nasjonale mål for vann og helse med gjennomføringsplan

Til innholdsfortegnelse

Helse- og omsorgsdepartementet

Klima- og miljødepartementet

Neste kapittel

Forrige kapittel

Bakgrunnsinformasjon om målområdene

Målområde A: kvaliteten på drikkevannet som når forbrukeren

Hensikten med målområdet

Alle skal få trygt og godt drikkevann, inkludert de som ikke får vann fra et vannforsyningssystem.

Bakgrunn

Bakterier og parasitter er viktigste årsak til vannbårne sykdomsutbrudd. Kjemiske forbindelser i drikkevannet gir sjelden akutt sykdom, men langvarig eksponering kan i noen tilfeller være helseskadelig. Drikkevannsforskriften stiller krav til prøvetaking og drikkevannskvalitet. Vannverkseierne skal også jobbe for at drikkevannet til enhver tid skal være fritt for potensielt helseskadelig innhold. Allikevel er det vanskelig å unngå avvik helt. Når de først oppstår er det viktig at skadeomfanget av avvikene er begrenset. Målområde A tar dette som utgangspunkt. Bedret tilstand for drikkevannsforsyningen, beredskap ved hendelser og beskyttelse mot forurensning, som er omtalt under andre målområder, bidrar til å redusere risikoen for overskridelser.

Status

Tall fra 2021 viser at av vannforsyningssystemer som forsyner over 500 personer oppfyller 98 % målet om 1 eller færre avvik for parametere med grenseverdi 0. Blant dem som forsyner 50–500 personer oppfyller 99 % kravet.

100 % av vannforsyningssystemene møter målet om to eller færre avvik. 91 % (50–500 personer) og 95 % (500 personer) oppfyller målet om avvik lavere enn en faktor på 5. Alle tall fra 2021 og gjelder de nasjonale målene fra 2014.

Det er ingen oversikt over tilstanden på enkeltvannforsyninger i Norge. Det er behov for økt kunnskap om utbredelsen av små vannforsyningssystemer og enkeltvannforsyninger.

Forutsetninger for å vurdere måloppnåelse

Modernisering av rapporteringsløsningen fra vannverkseierne til Mattilsynet.

Dokumenter og bakgrunnsinformasjon

Bærekraftsmål

6.1.: Innen 2030 sørge for likeverdig tilgang til trygt drikkevann til en overkommelig pris for alle.

Målområde B: Reduksjon av omfanget av utbrudd og tilfeller av vannbårne sykdommer

Hensikten med målområdet

Redusere risikoen for vannbåren smitte fra drikkevann.

Bakgrunn

Det er jevnlige sykdomstilfeller der inntak av drikkevann er sannsynlig årsak. De fleste tilfellene skyldes sykdomsfremkallende mikroorganismer, med mage- og tarminfeksjoner som konsekvens. Nasjonalt er det årlige utbrudd og enkelttilfeller. Risikoen for å bli syk av drikkevannet er så vidt vi vet lav. Allikevel må det være konstant oppmerksomhet på å opprettholde en lav risiko, for å unngå lignende utbrudd som på Askøy i 2019, der over 2 000 personer ble syke av drikkevannet.

Akutt sykdom fra drikkevannet henger hovedsakelig sammen med tilstedeværelse av patogene mikroorganismer. Kjemiske stoffer kan også utgjøre en risiko, men som regel etter lengre tids eksponering for høye nivåer. Vannverkseierne skal behandle og distribuere drikkevannet på en slik måte at det overholder visse kvalitetskrav før det når abonnentene. Status i Norge er at drikkevannet stort sett er av god kvalitet når det forlater vannverket, men at gamle rør som er utsatt for teknisk svikt kan føre til forurensning av drikkevannet. Utfordringen med vannrørene er nærmere omtalt under målområde E.

Status

I 2021 ble det ikke registrert noen utbrudd med to eller flere sykdomstilfeller som skyldtes drikkevann i utbruddsvarslingen Vesuv. I perioden 2017 til 2020 ble det registrert fire utbrudd [14].

Enkelte vannbårne sykdommer, som campylobacteriose og legionellose, er rapporteringspliktige etter diagnostisering, og framkommer i MSIS-statistikken. Innrapporterte data skiller imidlertid ikke mellom vannbåren sykdom og andre smittekilder. Antall sykdomstilfeller blir derfor et overslag med dagens data. Enkelttilfeller blir også sjelden plukket opp. Nøyaktig antall vannbårne sykdomstilfeller er derfor ukjent.

Forutsetninger for å vurdere måloppnåelse

Mer detaljert informasjon er nødvendig for å kunne vurdere status nærmere.

Dokumenter og bakgrunnsinformasjon

Bærekraftsmål

6.1.: Innen 2030 sørge for likeverdig tilgang til trygt drikkevann til en overkommelig pris for alle.

3.3.: Innen 2030 stanse epidemiene av aids, tuberkulose, malaria og neglisjerte tropiske sykdommer, og bekjempe hepatitt, vannbårne sykdommer og andre smittsomme sykdommer.

Målområde C: Områder med behov for økt tilknytning til felles vannforsyning eller hvor drikkevannsforsyningen kan forbedres på annen måte

Hensikten med målområdet

Alle skal ha tilgang til drikkevann, og da fortrinnsvis fra et vannforsyningssystem.

Bakgrunn

Generelt er det en fordel å få drikkevann fra et vannforsyningssystem med gode rutiner for vannbehandling, beredskap og kontroll. Her er kommunene en nøkkelaktør. Kommunene kan pålegge husstander tilknytning til kommunalt drikkevanns- og avløpsnett, med medhold i plan- og bygningsloven (PBL) § 27-1 og 27-2. Dette er en av de viktigste virkemidlene for å sikre drikkevannsforsyningen til husstander med enkeltvannforsyninger. Påkoblingsavgift med tilhørende anleggsarbeider kan medføre en betydelig utgift for husstandene, noe som også er omtalt i PBL. Deretter kommer løpende avgifter.

Etter folkehelseloven har kommunen et ansvar for å sikre at befolkningen har nødvendig tilgang til trygg og sikker vannforsyning ut fra et folkehelseperspektiv. Kommunene bør derfor ha tilstrekkelig oversikt over vannforsyningen til personer som ikke er tilknyttet offentlige vannforsyningssystemer og om nødvendig treffe tiltak for å sikre at disse får en forsvarlig vannforsyning, for eksempel ved å inkludere dette i en temaplan for vann. Kommunen skal dessuten ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og hvilke faktorer som kan påvirke denne. Utfordringer skal identifiseres og konsekvenser og årsaksforhold skal vurderes og inngå som grunnlag i kommunens planstrategi.

Organisering av nye vannforsyningssystemer er regulert i vass- og avløpsanleggslova. Mindre anlegg, sier loven, er ikke omfattet. I forarbeidene til loven (Prop. 136 L 2010-2011) forstås «mindre anlegg» som vannforsyningssystemer med 50 eller færre tilknyttede personer. Drikkevannsforskriften opererer med et lignende skille på størrelse, hvor det under denne grensen er noe mindre strenge krav enn for de større vannforsyningssystemene. Kommunene har med få unntak erfaring som vannverkseiere, og har også et overordnet ansvar for forsyning av drikkevann, som nevnt i forarbeidene til folkehelseloven. Samlet gjør det at kommunene bør drifte alle nye, og gjerne eksisterende, vannforsyningssystemer.

EUs drikkevannsdirektiv [10] omtaler tilgangen til vann for alle i artikkel 16, herunder viktigheten av at marginaliserte grupper også har tilgang til drikkevann. Som bakgrunn skal alle stater kartlegge i hvilken grad befolkningen mangler tilgang på trygt og nok drikkevann. Deretter skal det settes inn tiltak for å bedre tilgangen og informere om hvordan dette kan oppnås. Selv om langt de fleste i Norge har tilgang på drikkevann i hjemmet, er det antakeligvis også enkelte områder som kan forbedres. Omfanget på dette er relativt lite kjent. Gjennomføringen av de nasjonale målene er en god anledning for å øke kunnskapen på området.

Status

I Norge er det mange tusen privateide enkeltvannforsyninger og små vannforsyningssystemer som forsyner husstander og fritidseiendommer. Om lag en halv million mennesker får det daglige drikkevannet sitt fra slike anlegg. Driften og kunnskapen om drikkevann varierer sterkt, og de færreste enkeltvannforsyningene har vannbehandling, noe som kan utfordre tilgangen til trygt og nok drikkevann.

Forutsetninger for å vurdere måloppnåelse

Innhente informasjon om kommuneplaner og hvordan disse omhandler drikkevannshensyn, også de pliktene om leveringssikkerhet som kommunen pålegges med grunnlag i bestemmelsene i folkehelseloven. Det er behov for å innhente opplysningene via et rapporteringssystem, eller utrede hvordan det kan gjøres på annet vis.

Dokumenter og bakgrunnsinformasjon

Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg (vass- og avløpsanleggslova)
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) – Kapittel 3. Oppgaver og myndighet i planleggingen
Forarbeid til folkehelseloven: Prop. 90 L (2010–2011) – regjeringen.no
Forarbeid til vass- og avløpsanleggslova: Prop. 136 L (2010–2011) – regjeringen.no

Bærekraftsmål

6.1: Innen 2030 sørge for likeverdig tilgang til trygt drikkevann til en overkommelig pris for alle.

6.3: Innen 2030 sørge for bedre vannkvalitet ved å redusere forurensning, avskaffe avfallsdumping og mest mulig begrense utslipp av farlige kjemikalier og materialer, halvere andelen ubehandlet spillvann og i vesentlig grad øke gjenvinning og trygg ombruk på verdensbasis.

Målområde D: Områder med behov for økt tilknytning til offentlige avløpssystemer eller hvor avløpssituasjonen kan forbedres på annen måte

Hensikten med målet

Alle mennesker skal ha tilgang til gode sanitærløsninger. I dette ligger både adgang til sanitærfasiliteter og løsninger som i et miljøperspektiv gir minst mulig påvirkning på ytre miljø.

Bakgrunn

I Norge skal krav i plan- og bygningsloven sikre at alle permanente bygninger etablerer vann- og avløpsløsninger. Hvilke avløpsløsninger som den enkelte bygning er tilknyttet, kan påvirke kvaliteten på den behandlingen som det sanitære avløpsvannet gjennomgår. Generelt vurderes løsninger for enkelthus eller en husklynge for å være det mest sårbare med tanke på mulighet for å sikre god drift og vedlikehold, mens tilknytning til offentlige avløpssystemer (ledningsnett og renseanlegg) anses for å være de mest robuste og kostnadseffektive.

Det er dermed ikke nedfelt krav om at alle individer i Norge har rett på gode sanitærforhold, men gjennom overnevnte krav vil det i de fleste tilfeller være dekkende. Unntak fra dette blir personer som bor ute, turister osv. Ved en implementering av revidert avløpsdirektiv vil Norge bli forpliktet til å sørge for gode sanitærforhold for marginaliserte og sårbare grupper i samfunnet.

Status

Om lag 12 % av norske innbyggere er tilknyttet separate avløpsløsninger. Kvaliteten på disse er ukjent. Ca. 88 % av innbyggerne er tilknyttet offentlige avløpssystemer. Noen innbyggere er i tillegg tilknyttet et større, privat avløpssystem, men dette gjelder særskilt for områder med fritidsboliger.

Mange offentlige avløpssystem er overbelastet pga. stor andel fremmedvann som tilføres for dårlig vedlikeholdt ledningsnett, vekst i befolkningstall eller bidrag fra næringer uten at dette er kompensert med utvidet rensekapasitet. Det kommer til uttrykk ved at rundt halvparten av avløpsanleggene som behandler avløpsvann fra tettbebyggelser ikke overholder rensekravene satt i forurensningsforskriften eller utslippstillatelsen. To prosent av norske innbyggere er tilknyttet avløpsanlegg som slipper avløpsvannet urenset ut til resipient. De fleste av disse er del av et offentlig avløpssystem hvor kommunen selv er forurensningsmyndighet.

Alle kommuner må utarbeide helhetlige handlingsplaner (hovedplan avløp/temaplan avløp) for avløpsområdet for å sikre tilstrekkelig oppgradering av deres avløpssystem, tilpasset eksisterende og framtidig belastning. Som en del av disse planene, må kommunen utarbeide plan for trinnvis økt tilknytning for eksisterende bygninger der tilknytningsgraden er lavere enn 98 %. Dette er en videreføring fra tidligere og er tatt inn i nye tillatelser fra statsforvalterne.

Mulighetsstudien for vann- og avløpssektoren peker på at mer enn halvparten av alle norske kommuner har færre enn 5 000 innbyggere, og at større driftsenheter vil sikre bedre gjennomføringsevne og kostnadseffektive renseløsninger. Pr. 2021 er 57 av landets kommuner del av et interkommunalt samarbeid for avløp, viser tall fra KOSTRA.

I stedet for antall innbyggere i en kommune bruker EUs avløpsdirektiv antall tettbebyggelser og hvilken organisk belastning som tilføres det kommunale avløpsvannet innenfor en tettbebyggelse. Den organiske belastningen i BOF₅ pe beregnes ut fra kunnskap om husholdninger, arbeidsplasser, næringer som hoteller mv. og industribedrifter med påslipp.

Forutsetninger for å vurdere måloppnåelse

Grunnleggende data om innbyggeres tilknytning til ulike avløpsløsninger og kvaliteten på dem innhentes gjennom rapportering via KOSTRA-systemet og egenkontrollrapporteringen til Miljødirektoratet.

Dokumenter og bakgrunnsinformasjon

Bærekraftsmål

6.2: Innen 2030 sørge for tilgang til tilstrekkelige og likeverdige sanitær-, hygiene- og toalettforhold for alle, med særlig vekt på behovene til jenter og kvinner og personer i utsatte situasjoner.

Målområde E: Funksjonssikkerheten til vannforsynings- og avløpssystemene

Hensikt

Sørge for at alle innbyggere mottar stabile og sikre tjenester for både drikkevann og avløp.

Bakgrunn

Funksjonssikkerheten til vannforsynings- og avløpssystemene betyr sikker drift, hensiktsmessig utforming, og forholdsmessig vedlikehold, slik at tjenestene i liten grad uteblir. Ideelt sett skal alle avbrudd i disse tjenestene skyldes planlagt vedlikehold og gjennomføres i et svært begrenset omfang. Gammelt ledningsnett og rør i dårlig materiale er en kjent utfordring for sikker drift av vann- og avløpssystemer, som kan påvirke kvaliteten på ferdig produsert drikkevann. Lekkasjer fra avløpsnettet kan trenge inn i utette drikkevannsrør og påvirke vannkvaliteten. Samtidig kan lekkasjer fra drikkevannsnettet bidra til unødvendig høy belastning av avløpssystemet. Også innlekking av grunnvann og avrenning fra overflater (overvann) kan bidra til totalbelastningen.

Særlig stor blir risikoen for innlekking av fremmedvann der det er etablert fellesnett for spillvann og overvann. I 2021 utgjorde andelen fellesnett ca. 16 % av samlet avløpsnett. Det er derfor viktig at det i forbindelse med fornying av dette ledningsnettet skjer en oppsplitting der det er mulig. Der dette ikke lar seg gjennomføre, blir det viktig med andre tiltak som holder tilbake overvann før det når fram til avløpsnettet.

Det finnes data for fornyelse av drikkevannsrørene, lekkasje av drikkevann og ikke planlagte avbrudd. Tilsvarende finnes det data for fornying av avløpsnettet (spillvannsnettet). Det finnes også data som viser reduksjon i lengden felles spillvanns- og overvannsnett.

Status

Utskifting av ledningsnettet for både vann og avløp har ifølge KOSTRA-statistikken ligget på omkring 0,6-0,7 % i landsgjennomsnitt de siste årene, som er for lavt til å ta igjen etterslepet innenfor eksisterende ledningsnetts levealder.

Når faktagrunnlaget rundt lekkasjeproblematikken endres, vil det kunne være behov for å endre kriteriene. Gjennomsnittlig lekkasjeandel av drikkevann nasjonalt er omkring 30 %. 63 % av vannforsyningssystemene har under 25 % lekkasjeandel.

Ifølge mulighetsstudien for VA-sektoren [15], utgjør andelen fremmedvann ca. 60 % av avløpsvannet.

Tall for 2021 viser at 88 % av alle vannforsyningssystemene oppfyller målet om å unngå avbrudd i vannforsyningen. For kommunale vannforsyningssystemer er avbruddstiden ca. 17 minutter per innbygger nasjonalt.

Forutsetninger for å vurdere måloppnåelse

Kommunene har i liten grad oversikt over andelen avløpsvann eller utslippsmengder som lekker ut fra ledningsnettet eller andel fremmedvann som tilføres nettet. Kunnskap om dette bør bedres.

Dokumenter og bakgrunnsinformasjon

Se målområde D.

Bærekraftsmål

6.1: Innen 2030 sørge for likeverdig tilgang til trygt drikkevann til en overkommelig pris for alle.

6.4: Innen 2030 betydelig bedre utnyttelsen av vann i alle sektorer og sikre bærekraftig uttak av og tilgang til ferskvann for å avhjelpe vannmangel og i vesentlig grad redusere antall personer som rammes av vannmangel.

Målområde F: God planlegging og styring av vannforsynings- og avløpssystemer, og beskyttelse av drikkevannskilder

Hensikt

Langsiktig planlegging og utvikling av gode systemer for vannforsyning og avløp skal bidra til god beskyttelse av drikkevannskilder og begrense miljøpåvirkningen.

Bakgrunn

Fysisk sikring av hele vann- og avløpssystemet, og sikring av nettverk og informasjonssystemer mot villet uvedkommen adkomst, er også inkludert. Drikkevannsforskriften krever at alle vannverkseiere skal ha spesifikke planer for vedlikehold og oppgradering, noe som gjør at forvaltningsmessig oppfølging er mulig. Grunnlaget er vannverkseiernes farekartlegging.

Kunnskap om framtidig demografisk utvikling og langsiktig planlegging er viktig for at kommunene skal bygge ut vann og avløp i riktig omfang, og sørge for oppgradering av vann- og avløpssystemene. Statsforvalterne og Mattilsynet bidrar gjennom innspill til kommunale arealplaner til høyere bevissthet i kommunenes administrative og politiske ledelse om behovet for oppgradering av vann- og avløpssystemene før nye planer kan realiseres. I henhold til avløpsregelverket (forurensningsforskriften kap. 12-14), skal fare for påvirkning av drikkevannskilder tas særskilt hensyn til ved vurdering av utslippssøknader og vilkår for plassering og drift av avløpsanlegg.

Beskyttelse i denne sammenhengen er innføring av hensynssoner eller lignende soner, for å unngå uønsket aktivitet og påvirkning rundt og på drikkevannskilden. Selv om mange drikkevannskilder har en form for beskyttelse, er det fortsatt mange som mangler dette. Innføring av hensynssoner og andre tiltak kan også være et langsiktig og løpende arbeid for å sikre at det ikke oppstår nye og uforutsette påvirkninger som eksisterende klausulering ikke tar høyde for. Data for hensynssoner finnes hos kommunene, men det mangler en nasjonal oversikt.

Status

Plan- og bygningsloven, og spesielt kommuneplanenes arealdel, er helt sentrale i beskyttelsen av alle vannforekomster, også drikkevannskilder. Kommunene har gode muligheter til å innføre hensiktsmessige bestemmelser for å beskytte drikkevannskilder. Det nøyaktige omfanget av slike bestemmelser er ikke kjent. Det er ikke sentrale data tilgjengelig som kobler relevante vannforekomster og beskyttelse. For å få en slik oversikt må kunnskap om råvannskilder kombineres med hensynssoner.

Tall for ytre Oslofjord viser at befolkningen i dette området har fordoblet seg siden 1990-tallet uten at rensekapasiteten til avløpsanleggene er utvidet tilsvarende.

Det har vært enkelte tilfeller av forsøk på tilgang til informasjonssystemer og uvedkommen fysisk adgang til vannforsyningssystemer. Omfanget er ikke kjent.

Forutsetninger for å vurdere måloppnåelse

Informasjon om beskyttelsestiltak etter relevant regelverk ligger i kommunenes arealplaner. En løsning for å samle arealdata er nødvendig for å kunne analysere omfanget av beskyttelsestiltak.

Dokumenter og bakgrunnsinformasjon

Statistikk fra KDD om bruk av innsigelser.
Se målområde D.

Bærekraftsmål

6.5: Innen 2030 innføre en integrert forvaltning av vannressurser på alle nivåer, blant annet gjennom samarbeid over landegrensene der det er aktuelt.

6.B: Støtte og styrke lokalsamfunnenes medvirkning for å bedre forvaltningen av vann- og sanitærforhold.

Målområde G: Utslipp av urenset avløpsvann direkte og via overløp

Hensikt

Å redusere utslipp av urenset avløpsvann er viktig for at miljøpåvirkningen fra avløpssystemene skal bli lavere, og for å unngå negativ påvirkning på vannforekomstene.

Bakgrunn

Dårlige systemer for oppsamling og rensing av sanitært/kommunalt avløpsvann kan også føre til økt risiko for utslipp av urenset avløpsvann. I perioder der mye nedbør og annet fremmedvann lekker inn i avløpsnettet, kan dette føre til en overbelastning av renseanlegget og redusert renseeffekt. I slike situasjoner med fellesnett slippes urenset avløpsvann ut via overløp. Enkelte kommuner har etablert et betydelig antall overløpspunkter. Flere overløp er også i bruk ved normale driftsforhold for å avlaste ledningsnett og renseanlegg, i strid med regelverket. Det er behov for å få bedre oversikt over antall overløpspunkter etablert pr. kommune og hvor mye disse bidrar med årlig av vannmengder og forurensningsmengder.

Eksisterende avløpsanlegg med direkte utslipp av avløpsvann uavhengig av nedbørsituasjonen er enten ulovlige anlegg som ikke har blitt sanert i tråd med tidligere krav eller gamle avløpsanlegg som skulle fått krav om oppgradering.

For å sikre at utslipp fra alle avløpsanlegg etter hvert blir i samsvar med eksisterende og framtidig utslippskvalitet, må avløpsanlegg med direkte utslipp av avløpsvann saneres og erstattes av nye og oppdaterte avløpsanlegg med adekvat renseløsning. Ettersom de fleste anlegg er innenfor kommunens ansvarsområde som forurensningsmyndighet, er det en risiko for at dette arbeidet ikke vil bli gitt tilstrekkelig prioritet. Tilsvarende gjelder også for gjennomføring av tiltak for å redusere omfang og bruk av overløp for avløpssystemer der kommunen selv er forurensningsmyndighet.

Mange statsforvaltere har som forurensningsmyndighet allerede startet opp et langsiktig arbeid med å få bedre oversikt over kommunenes overløpssituasjon og stille strengere krav til bruk. Over tid bør også kunnskapen om miljøkonsekvenser ved bruk av overløp bli bedre, ved at kommunene følger opp krav om at deres reviderte overvåkingsprogram også skal bli representative for resipient påvirkningen gjennom utslipp fra overløp.

Status

Rapporterte tall for 2021 viser at i alt 342 avløpsanlegg for utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelser har direkte utslipp til sjø av urenset avløpsvann hele tiden. Dette er en nedgang fra 570 anlegg i 2002.

I tillegg har 2 % av avløpsanleggene for spredt avløp direkte utslipp av urenset avløpsvann, mot 7 % i 2002.

Når det gjelder overløp, ble det i 2021 rapportert om at i alt 2 228 regnvannsoverløp og 5 161 nødoverløp fantes ute på ledningsnettet til større tettbebyggelser. Foreløpig mangler mer detaljerte data om bruken av disse.

Forutsetninger for å vurdere måloppnåelse

Miljødirektoratet er i ferd med å endre rapporteringsskjemaene slik at informasjon om det enkelte overløp i kommunen kan fanges opp. For at data kan rapporteres, må de fleste kommuner som ikke allerede har installert vannmålere mv. ved det enkelte overløp få dette på plass innen et par år. Det vil også være en forutsetning for å vurdere måloppnåelse at kommunene etter hvert får så god kontroll på eget avløpssystem at utslipp av organisk materiale angitt som BOF₅ pe via overløp kan beregnes med lav usikkerhet.

Dokumenter og bakgrunnsinformasjon

Se målområde D.

Bærekraftsmål

Målområde H: Kvalitet på utslipp av renset avløpsvann

Hensikt

Dette målområdet skal reflektere behovet for bedre rensing av sanitært/kommunalt avløpsvann slik at miljøkonsekvensene ved utslippene reduseres og vannkvaliteten forbedres.

Bakgrunn

I Europakommisjonens forslag til revidert avløpsdirektiv, legges det vekt på økt samarbeid mellom helse- og miljømyndigheter, og at overvåkingsprogrammene for avløpsanleggene også skal omfatte målinger av enkelte typer virus og patogener. For alle avløpsanlegg større enn 100 000 BOF5 pe foreslås det krav om et fjerde rensetrinn for å fjerne mikroforurensning (mikroplast, antibiotikaresistent genmateriale, virus/bakterier, legemiddelrester og andre miljøgifter). For utslipp fra tettbebyggelser mellom 10 000 til 100 000 BOF5 pe foreslås det at tilsvarende krav skal vurderes ut fra bl.a. brukerinteresser knyttet til resipientene og på bakgrunn av overvåkingsresultatene.

Bedre rensing av avløpsvann i tråd med forslaget til revidert avløpsdirektiv vil kreve betydelige investeringer i kommunal avløpssektor. Samtidig har mangelfull etterlevelse av krav satt i forskrift og tillatelser ført til at mange kommuner, uavhengig av revidert direktiv, står overfor et betydelig oppgraderingsbehov av ledningsnett og renseanlegg.

Bedre rensing av avløpsvann skal også forbedre vannkvaliteten i lokale vannforekomster, noe som bør ha en positiv effekt på drikkevannskvaliteten og øke muligheten for å utnytte vannforekomstene til friluftsliv som bading og fisking. Undersøkelser foretatt av MENON for Miljødirektoratet for arbeidet med Oslofjorden, avdekker at innbyggernes verdsetting av muligheter for bruk av fjorden til slikt formål er høy.

Status

Pr. 2021 er om lag 65 % av innbyggerne i Norge tilknyttet kommunale avløpsanlegg med kjemisk og/eller biologisk rensing (høygradig rensing), og ca. 21 % er tilknyttet anlegg med mekanisk eller annen rensing. Denne inndelingen i renseløsning er ikke direkte sammenfallende med EUs krav til renseeffekt, og omfatter også kommunale avløpssystemer som faller utenfor virkeområdet til gjeldende avløpsdirektiv.

Norge har gjennomført EUs avløpsdirektiv fra 1991, men oppfyller per i dag ikke alle kravene i direktivet. Av 330 avløpsanlegg fordelt på i alt 173 tettbebyggelser, oppfylte kun 1/3 av anleggene alle rensekrav i eksisterende direktiv i 2021. Europakommisjonens forslag til revidert direktiv innebærer ytterligere innskjerping i rensekrav for utslipp av kommunalt avløpsvann fra minimum alle tettbebyggelser f.o.m. 1 000 BOF5 pe. Bedre rensing av norsk avløpsvann kan også være nødvendig for å redusere miljøpåvirkningen av utslippene, da undersøkelser av norske vannforekomster de senere årene har vist økende tegn til eutrofiering både i ferskvann og kystvann.

Forutsetninger for å vurdere måloppnåelse

Nasjonal avløpsstatistikk bruker ikke begreper som primærrensing og sekundærrensing, men bruker et begrep som høygradig rensing, som kan være noe midt imellom.

Dokumenter og bakgrunnsinformasjon

Se målområde D.

Bærekraftsmål

Målområde I: Sluttbehandling eller gjenbruk av avløpsslam og avløpsvann

Hensikt

Hensikten med dette målområdet slik det er beskrevet i Protokoll for vann og helse, er å sikre at bruk av avløpsslam og avløpsvann ikke skal forringe kvaliteten på drikkevann og badevann. Det er i liten grad snakk om ressursutnyttelse.

Bakgrunn

Disponering av behandlet avløpsslam reguleres av gjødselvareforskriften og avfallsregelverket, som skal sikre at konflikt ift. drikkevannsforsyning mm. ikke inntrer. Dette regelverket skal også bidra til forsvarlig ressursutnyttelse i tråd med rammedirektivet for avfall.

Status

I Norge er det i liten grad behov for å utnytte renset avløpsvann som en direkte vannkilde, da vi har godt med overflatevann som kan brukes i stedet. Den noe begrensede praksisen med bruk av infiltrasjonsbasseng som behandlingsløsning for kommunalt avløpsvann og bruk av slamlaguner for behandling av avløpsslam kan imidlertid gi diffus avrenning og påvirkning av grunnvann og lokale overflatevann. Det er i alt om lag 20 slamlaguner totalt i landet som statlige myndigheter har oversikt over. For å øke kvaliteten på behandlingen av avløpsslam, må bruken av slamlaguner reduseres.

Forutsetninger for å vurdere måloppnåelse

Ingen identifisert.

Bærekraftsmål

Målområde J: Kvaliteten på råvann for drikkevann, badevann eller vann som brukes til akvakultur og oppdrett av skjell

Hensikt

Sikre god kvalitet på råvann og badevann, slik at behovet for vannbehandling ved drikkevannsproduksjon holdes lavt, og at ingen blir syke av å bade i naturlige vannforekomster.

Bakgrunn

90 % av drikkevannet i Norge blir hentet fra overflatekilder, som er mer utsatt for forurensning enn grunnvann. For å effektivisere og redusere behovet for vannbehandling, og samtidig redusere risikoen ved svikt i behandlingen, må råvannet være av god kvalitet. For alle vannforekomster er vannforvaltningen under vannforskriften helt sentral. Det samme gjelder til en viss grad drikkevannskilder, og her vil også kommuneplanene komme til nytte. Det er svært viktig at avløpsvann er renset til en kvalitet som ikke fører til uforholdsmessig økt næringstilgang for mikroorganismer.

I vannforekomster der det er innbydende å bade, er det rimelig å anta at det er relativt god kvalitet på vannet. Bading i sterkt forurensede vannforekomster begrenser seg sannsynligvis til en viss grad av seg selv. Utfordringen oppstår når det ikke er åpenbart at badevannet er forurenset. Bakteriene Vibrio og Shiwanella kan gi alvorlige infeksjoner hos badende med åpne sår. Foreløpig er dette lite utbredt i Norge fordi vannet de fleste steder er for kaldt for bakterievekst, men med klimaendringer og mulig høyere vanntemperatur, kan problemet bli økende.

Det er ingen spesielle vannkvalitetskrav i åpne anlegg for akvakultur, men det blir gjort en vurdering som er relevant for sjøvann. Lokalitetene skal møte visse krav til vannutskiftning og strømningshastighet, som er relevant for bl.a. fiskevelferden. For landbaserte anlegg, også settefiskanlegg, og lukkede anlegg i sjø, samt relevant akvakulturindustri, gjelder krav om desinfeksjon. Forskrift om desinfeksjon av inntaksvann til og avløpsvann fra akvakulturrelatert virksomhet skal forhindre smitte og spredning av fiskehelsesykdommer.

Produksjonsområder for oppdrett av skjell, med unntak av kamskjell, har krav til klassifisering. Et klassifiseringssystem i EU-forordning 2019/627 om kontroll med næringsmidler angir tre forskjellige kategorier med tanke på fekal forurensing. Det er krav til både skjellkvalitet, vannkvalitet, prøvetaking og tiltak dersom det tillates høsting av skjell som må ligge til rens før omsetning. Skjellene blir undersøkt for mikrobiologi, toksiner, tungmetaller og miljøgifter. Anlegg som kan levere skjell direkte for omsetning blir offentliggjort ukentlig. Det er også særskilte rensekrav til avløpsvann med utslipp til vannforekomster der det er oppdrett av skjell.

Status

Norge er ikke forpliktet av EUs badevannsdirektiv, og har ingen nasjonale regelverk som regulerer badevann. Overvåkning av badevannskvalitet er kommunene sitt ansvar. Det finnes ingen sentralt tilgjengelige data.

Oversikt over økologisk tilstand finnes på Vann-nett. Kun en begrenset andel av vannforekomstene i Norge er kartlagt. Dette er et langsiktig arbeid, derfor er det lang tidshorisont for måloppnåelse.

Forutsetninger for å vurdere måloppnåelse

Ingen identifisert.

Dokumenter og bakgrunnsinformasjon

Bærekraftsmål

6.3.: Innen 2030 sørge for bedre vannkvalitet ved å redusere forurensning, avskaffe avfallsdumping og mest mulig begrense utslipp av farlige kjemikalier og materialer, halvere andelen ubehandlet spillvann og i vesentlig grad øke gjenvinning og trygg ombruk på verdensbasis

6.5: Innen 2030 innføre en integrert forvaltning av vannressurser på alle nivåer, blant annet gjennom samarbeid over landegrensene der det er aktuelt

Målområde K: God forvaltning av bassenganlegg og kunstig anlagte badevann

Hensikt

Dette målområdet skal sikre at vannkvaliteten er slik at ingen blir syke av å bade i basseng eller kunstig anlagte badevann.

Bakgrunn

Bassenganlegg kan være både innendørs eller i friluft. Disse, med tilhørende tekniske installasjoner som f.eks. dusjanlegg, skal drives etter bassengbadforskriften. Med kunstig anlagte badevann forstås her alle typer vann som er adskilt fra naturlig vannforekomst og som ikke er et bassenganlegg. Utbredelsen av dette er ukjent, men antas å være begrenset, da de fleste opparbeidede badeplasser antas å være integrert i større vannforekomster.

Status

MSIS er en naturlig kilde til sykdomsdata. Begrensningen her ligger i at dataene ikke inneholder noen årsakssammenheng. Med tilgjengelig data er det sannsynligvis vanskelig å måle status eller måloppnåelse dersom antall sykdomstilfeller blir valgt som indikator. Samtidig er det vanskelig å se en annen naturlig indikator for målområdet.

Forutsetninger for å vurdere måloppnåelse

En bedre oversikt over sykdomstilfeller som kan tilskrives vannkvaliteten i bassenganlegg kan være nødvendig for å måle status.

Dokumenter og bakgrunnsinformasjon

Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v.

Bærekraftsmål

6.5: Innen 2030 innføre en integrert forvaltning av vannressurser på alle nivåer, blant annet gjennom samarbeid over landegrensene der det er aktuelt

Målområde L: Identifisering og behandling av områder med forurenset grunn som kan påvirke vann, eller som kan gi opphav til vannbåren sykdom

Hensikt

Avrenning fra områder med forurenset grunn kan påvirke vannforekomster, som igjen kan føre til negative helsekonsekvenser for brukerne av disse. Dette gjelder særlig for bruk av vann til drikkevann.

Bakgrunn

Norge har et etablert system for kartlegging av områder med forurenset grunn og gjennomføring av tiltak. I de tilfeller avrenning fra forurenset grunn kan påvirke drikkevannskilder, skal det påvirke myndighetenes oppfølgingsprioritet og krav til tiltaksomfang. Dette vurderes fra sak til sak.

Status

Det vurderes ikke som relevant for Norge å utarbeide særskilte mål for sanering av forurenset grunn under denne protokollen.

Bærekraftsmål

Målområde M: Effektive forvaltningssystemer for beskyttelse og utnyttelse av vannforekomster

Hensikt

Vannforekomster skal sikres effektiv beskyttelse og bærekraftig bruk.

Status og utfordringer

Norge har innført EUs vanndirektiv gjennom vannforskriften, og etablert et system for oppfølging. En rekke aktører innen offentlig forvaltning og andre sektorer er involvert i et langsiktig arbeid i lokale vannmiljøutvalg. Det er ingen prinsipiell begrensning på hvem som kan delta i vannregionutvalgene, som ledes av den enkelte vannregionmyndighet. Regjeringen har høsten 2022 fastsatt endelig godkjente vannforvaltningsplaner for perioden 2022 til 2027.

Kommunene har et hovedansvar, ikke minst gjennom mulighetene som ligger i beskyttelse av vannforekomster ved hjelp at kommuneplanens arealdel. Konsesjon fra NVE for betydelige uttak av vann til ulike formål er også relevant for målområdet.

Status

Forvaltningen av vannressurser i Norge er veletablert og på et nivå som gjør det unødvendig å innføre mål på dette området.

Bærekraftsmål

6.5: Innen 2030 innføre en integrert forvaltning av vannressurser på alle nivåer, blant annet gjennom samarbeid over landegrensene der det er aktuelt.

Målområde N: Publisering av informasjon om kvaliteten på drikkevann og vann til andre bruksformer

Hensikten med målområdet

At forbrukerne skal få kunnskap om kvaliteten på drikkevannet.

Bakgrunn

Informasjon om drikkevannet skal være tilgjengelig for abonnentene via vannverkseierne, ifølge drikkevannsforskriften. Drikkevannsdirektivet krever informasjon til publikum som er på et langt mer detaljert nivå enn tidligere [10]. I utkastet til ny drikkevannsforskrift er dette foreslått tatt inn. Man kan forvente at dette øker informasjonsflyten fra vannverkseierne til abonnentene, samtidig som det gir muligheter for forvaltningsmessig oppfølging ved regelverksavvik. Det vil også kunne gjøre at befolkningen kan stille større krav til tjenesteleverandøren. Mattilsynet samler inn en stor mengde data om drikkevannsforsyningen.

På Vann-Nett finnes informasjon om kvalitet på alle vannforekomster, uavhengig av uttak til drikkevannsproduksjon. Dette er data som er samlet under arbeidet med vannforskriften.

Status

Hvordan og hva som deles, og hvor tilgjengelig dette er for abonnentene, er ukjent, og antas å variere sterkt mellom vannverkseierne. Det finnes ingen samlet oversikt over hvor mange vannverkseiere som faktisk deler informasjon, og hvordan kvaliteten på informasjonsflyten er.

Forutsetninger for å vurdere måloppnåelse

Innhente informasjon om hvor mange vannverkseiere som publiserer informasjonen.

Dokumenter og bakgrunnsinformasjon

Drikkevannsforskriften § 23 Opplysningsplikt til abonnentene

Bærekraftsmål

6.5: Innen 2030 innføre en integrert forvaltning av vannressurser på alle nivåer, blant annet gjennom samarbeid over landegrensene der det er aktuelt

Neste kapittel

Forrige kapittel

Neste kapittel

Forrige kapittel

Til forsiden

Til toppen