1 Innledning

Økt tilgang til metaller og mineraler er en forutsetning for det grønne skiftet. Det grønne skiftet og et utslippsfritt samfunn krever nye energiløsninger og utvikling av nye teknologier. Løsninger for økt produksjon av fornybar og klimavennlig energi må på plass, transportsektoren skal elektrifiseres, og det foregår samtidig et digitalt skifte. Dette krever store mengder mineraler og metaller, og den globale etterspørselen etter metallene som trengs til den grønne omstillingen vil fortsette å øke kraftig.

Frem mot 2050 vil tilgangen på metaller og mineraler være avgjørende for om vi globalt når målene vi setter oss i den grønne omstillingen. Produksjon av vindturbiner, solceller, elektriske motorer, mobil teknologi og sikring av kapasitet for krafttransport krever adgang til mange ulike råvarer.

Økt sirkularitet og mer gjenvinning er avgjørende i det grønne skiftet for å ivareta samfunnets behov for bærekraftig ressursbruk. Mineralutvinning har konsekvenser for natur, miljø og lokalsamfunn. Hensynet til menneskerettigheter, miljø, avfallshåndtering, klimaavtrykk og lokalsamfunn må ivaretas på en god måte for at utvinningen skal være bærekraftig. Derfor trenger vi en norsk mineralnæring som kontinuerlig arbeider for å bedre bærekraften gjennom å redusere miljøbelastning og arealbruk, sikrer maksimal ressursutnyttelse, reduserer klimautslipp og konfliktpunkter, og forankrer aktivitetene sine i de respektive lokalsamfunn.

En forutsetning for mineralutvinning i Norge er gode rammebetingelser som legger til rette for lønnsomme mineralbedrifter. Bedrifter med god lønnsomhet og ressurser og overskudd til å utvikle ny teknologi, nye markeder og nye løsninger er nødvendig for å drive næringen videre. Det er bedriftene som utformer prosjektene, og den viktigste forutsetningen for en bærekraftig mineralnæring er derfor at næringen tar et betydelig ansvar.

Det viktigste myndighetene kan gjøre for norske bedrifter er å sørge for gode, generelle rammevilkår, som gjør det forutsigbart og lønnsomt å drive næringsvirksomhet i Norge. Næringspolitikken skal bidra til at vi når målene om høy sysselsetting og effektiv bruk av ressursene våre. De generelle rammebetingelsene for næringslivet i Norge er generelt gode, også for mineralvirksomhet. I tillegg reguleres mineralvirksomhet av en rekke lover. Mineralutvinning kan medføre store virkninger for omgivelsene og for naturen. Store uttak krever grundige utredninger og flere tillatelser i løpet av utviklingen fra leting til et mineraluttak klart til å starte utvinning. Regjeringen kan ta ansvar for å legge til rette gjennom lovverk, gode myndighetsprosesser og gjennom å bruke og utvikle den statlige verktøykassen. Kommunene og fylkeskommunene har også en viktig rolle, og kan ta ansvar ved å sikre langsiktig ressursforvaltning og bidra til grundige, involverende, raske og forutsigbare arealplanprosesser.

Mens verden trenger stadig flere mineralske råvarer, øker også konkurransen om råvarene internasjonalt, og mineralene får stadig større strategisk og geopolitisk betydning. Mineralutvinning og produksjon av mineralske råvarer er strategisk viktig for å sikre verdikjedene for viktige innsatsvarer for industrien. Økt egenproduksjon er viktig for å sikre råvaretilgang og mulighet for grønn industriutvikling både i Norge og øvrige land i Europa. Som en konsekvens av dette rettes det stadig mer oppmerksomhet mot norsk mineralutvinning og mulighetene for ny utvinning. Norge er en viktig leverandør av råvarer til blant annet Europa, men er samtidig også avhengig av importerte råvarer, ikke minst til smelteverksindustrien. De overordnede utfordringene for Norge og EU er i stor grad sammenfallende, selv om det kan være ulike innsatsfaktorer som er særskilt viktige for land, verdikjeder og virksomheter. Fremover vil også samarbeidet med andre land om bærekraftig råvareforsyning få større betydning.

Etter Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 har oppmerksomhet om forsyningsrisikoen knyttet til kritiske råvarer økt, , både i Norge og internasjonalt. For å sikre tilgang til kritiske råvarer som er nødvendige for det grønne skiftet arbeider Norge nå for et industripartnerskap med EU hvor fokus i første omgang er på bærekraftige råvarer og batterier. Industripartnerskapet vil utgjøre en del av klima, energi og industri-samarbeidet under1 Grønn allianse som statsminister Jonas Gahr Støre og Kommisjonspresident Ursula von der Leyen undertegnet 24. april 2023. EUs styrkede fokus på tilgangen på kritiske råvarer har blant annet resultert i Europakommisjonen forslag til en «Critical Raw Materials Act» (CRMA), som ble presentert våren 2023. CRMA utgjør sammen med Europakommisjonens forslag til Net-Zero Industry Act (NZIA) en viktig del av «Green Deal Industrial Plan for the Net-Zero Age». EU ser på tilgangen til kritiske råvarer som avgjørende for den grønne omstillingen, men ser samtidig at unionen må øke den strategiske autonomien av hensyn til egen industri og arbeidsplasser både på kort og lang sikt. Et grep er diversifisering av tilgangen på kritiske råvarer og EU har derfor begynt arbeidet med å etablere bilaterale partnerskap med en rekke råvareproduserende land. Her vil også samarbeidet med Norge være sentralt.

Også på globalt nivå ser vi i dag at partnerskap og allianser opprettes eller konsolideres med henblikk på å sikre viktig råvareforsyning. Minerals Security Partnership (MSP) er et amerikansk samarbeidsinitiativ som ble iverksatt i 2022 og som skal sikre «vennligsinnede» land forsyning av kritiske råvarer produsert med høy transparens, hensyn til menneskerettigheter, miljømessig og sosial bærekraft. Medlemslandene er USA, Canada, Australia, EU-kommisjonen, Japan, Sør-Korea og Storbritannia, samt Norge, Sverige, Finland, Frankrike, Italia og Tyskland. I tillegg har MSP knyttet kontakter til en rekke råvareproduserende land utenfor partnerskapet. Norge har utvinning av kritiske mineraler, produksjon av kritiske råvarer, og potensial for å øke både mineralutvinning og å etablere ny industri. En viktig del av rammevilkårene for slik virksomhet er likevel et godt samarbeid med partnerland og allierte for å sikre at verdikjedene for kritiske råvarer er robuste.

Betydningen av mineraler og metaller for energi, teknologi og forsvarsindustri gir kritiske råvarer en sikkerhetspolitisk dimensjon som vil øke i takt med den voksende globale etterspørselen. Denne utviklingen utgjør en potensiell sårbarhet for Norge og våre allierte, men det skaper også muligheter for Norge. Ved å videreutvikle norsk mineralnæring, og industriproduksjon av mineralske råvarer, og å ta del i allierte samarbeidsinitiativer kan Norge styrke egen og alliert forsyningssikkerhet og bidra til å sikre strategisk autonomi. Kritiske råvarer, og da særlig sjeldne jordartsmetaller, er også en sentral bestanddel i moderne forsvarsmateriell og sivile komponenter som benyttes til forsvarsformål. Alt fra kampflyet F-35, missiler, kommunikasjonsutstyr, robotikk, våpensystemer, radarutstyr og romfartsmateriell avhenger av kritiske råvarer. Dette betyr at forsyningssikkerhet for disse råvarene er av vesentlig betydning for norsk og vestlig sikkerhet generelt og for forsvarsindustri spesielt. I EU har særlig Russlands bruk av gass som et sikkerhetspolitisk instrument ført til oppmerksomhet om hvordan råvaretilgang kan brukes for å nå politiske mål.

I lys av dette er det en sikkerhetspolitisk utfordring at store deler av forsyningskjedene til kritiske råvarer er konsentrert i enkeltland som Kina. Det er derfor viktig at Norge, sammen med allierte land, sikrer egne forsyningslinjer.