4 Regjeringens fem satsingsområder for en fremtidsrettet mineralpolitikk

1. Norske mineralprosjekter må realiseres raskere

Raskere realisering av nye mineralprosjekter og fjerning av unødvendig tidsbruk

Utfordringene knyttet til tilgangen på kritiske råvarer gjør at vi må ha et løft for å bidra til å realisere mineralprosjekter og herunder vurdere hvilke tiltak som kan legge bedre til rette for prosjekter for utvinning av kritiske råvarer. Lange og kompliserte tillatelses- og utviklingsløp, risiko og mangel på informasjon om relevante risikofaktorer er blant de mest sentrale utfordringene for disse prosjektene. Det bidrar til at det også kan være utfordrende å skaffe kapital.

Regjeringen mener at det er særlig viktig å sette inn tiltak rettet mot de kritiske råvarene. Derfor ble det mot slutten av 2022 lansert et hurtigspor for kritiske mineralprosjekter. Dette innebærer at Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard skal prioritere kritiske mineraler i sin saksbehandling av saker etter mineralloven og etablere en ordning med nasjonal koordinering av kritiske mineralprosjekter. Videre skal Norges geologiske undersøkelse legge særlig til rette for å øke lete- og undersøkelsesaktivitet for kritiske råvarer gjennom å rette mer av mineralkartleggingen inn mot områder der det er grunn til å forvente å finne kritiske råvarer. I tillegg bør det prioriteres å tilgjengeliggjøre geologiske data som er relevant for mulige prosjekter for utnyttelse av kritiske råvarer. Norges geologiske undersøkelse fikk i statsbudsjettet for 2023 en styrking på 10 mill. kroner for å øke mineralkartleggingen. I tillegg ble det bevilget ytterligere 10 mill. kroner til økt kartlegging i revidert nasjonalbudsjett for 2023.

Minerallovutvalget har i NOU 2022:8 Ny minerallov foreslått endringer i både mineralloven, plan- og bygningsloven og motorferdselsforskriften for å legge bedre til rette for effektive prosesser for undersøkelser, men også for tillatelsesprosessene for mineralutvinning. Regjeringen vil vurdere behovet for regelverksendringer for å legge til rette for mer effektive tillatelsesprosesser samtidig som hensynene som regelverkene skal sikre ivaretas.

Regjeringen er opptatt av god fremdrift for norske prosjekter for kritiske råvarer. Tidsbruken for mineralprosjekter fra funn av en ressurs til utvinning kan starte er betydelig, og dette gjelder i alle land.

Hovedårsakene er at innhentingen av finansiering i undersøkelsesfasen krever grundig dokumentasjon som forutsetter betydelig geologisk kartlegging. Også utviklingen av prosjektene og den geologiske kartleggingen krever et betydelig arbeid over tid.

I tillegg kan tillatelsesprosessen ta tid. Det er flere tillatelser som er nødvendige i løpet av et mineralprosjekt og for at utvinning kan starte, og det er krevende for både tiltakshaver og offentlige myndigheter å håndtere tillatelsesløpet effektivt og med minimal tidsbruk.

EU-kommisjonens forslag til forordning som inngår i initiativet Critical Raw Materials Act (CRMA) innebærer at det må gjøres endringer i tillatelsesløpet for prosjekter for utvinning av kritiske råvarer. Det vil også være egne regler for strategiske prosjekter, som vil ha særskilte tidsfrister. Regjeringen er opptatt av at Norge skal være i forkant med å vurdere implikasjonene for norsk regelverk og hvordan vi best mulig kan legge til rette for realisering av kritiske mineralprosjekter.

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard og Norges geologiske undersøkelse har relevante informasjonsverktøy som gir informasjon om geologiske forhold, rettigheter og mineralressurser som er nyttig i kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med arealforvaltning. Regjeringen vil derfor be Norges geologiske undersøkelse om å implementere United Nations Framework Classification (UNFC) som vil bidra til en mer enhetlig ressursklassifisering, i tråd med klassifiseringer i mange andre land, inkludert EU-landene. Regjeringen anser det som sentralt at det arbeides målrettet med å videreutvikle verktøyene slik at de i enda større grad enn i dag bidrar til å legge til rette for at mineralressursene og muligheten for fremtidig utvinning vurderes på en god måte i arealforvaltningen.

Regjeringen ønsker også å etablere et «mineralkompass» som skal bidra til bedre informasjon for tiltakshaver og dem som berøres av mineralvirksomhet om forhold som kan kreve tilpasning av prosjekter eller som kan utgjøre risikofaktorer for prosjekter. Eksempler kan være informasjon om natur, andre næringer eller kulturminner. Dette skal sikre at tiltakshavere og offentligheten har best mulig informasjon tilgjengelig når prosjekter planlegges, og særlig i prosjektenes tidligste faser.

Fensfeltet i Nome kommune er en av de mest interessante forekomstene i Norge og det er stor internasjonal oppmerksomhet om forekomsten. Dette har potensial for å bli et svært viktig prosjekt for Norge. Samtidig kan det være behov for særskilte tiltak for å sikre en rask fremdrift for en mulig utvinning. Regjeringen ønsker med bakgrunn i dette en nærmere dialog med Nome kommune for å se på hvordan staten kan bidra med faglige ressurser og kapasitet for å sikre fremdrift for planene for eventuell fremtidig utvinning av sjeldne jordarter i Fensfeltet.

Regjeringen vil:

• Redusere behandlingstiden og legge til rette for raskere tillatelsesprosesser for mineralprosjekter gjennom økt samordning av tillatelsesprosesser og bedre koordinerte og parallelle prosesser for offentlige tillatelser.
• Så raskt som mulig vurdere om forslaget til Critical Raw Materials Act (CRMA) er EØS-relevant. Endelig stilling til spørsmålet om rettsakten er EØS-relevant kan først tas når rettsakten er endelig vedtatt.
• Vurdere behov for regelverksendringer i relevant regelverk knyttet til utvinning av kritiske råvarer og strategiske prosjekter for utvinning innenfor minerallovens virkeområde. Behov for eventuelle regelverksendringer ses i sammenheng med oppfølgingen av minerallovutvalgets utredning.
• Følge opp minerallovutvalgets utredning med sikte på å legge til rette for et mer fremtidsrettet rammeverk for mineralaktivitet. Regjeringen vil vurdere behovet for bedre koordinering mellom mineralloven, motorferdselloven og plan- og bygningsloven. Arbeidet skal ses i sammenheng med oppfølgingen av motorferdselutvalgets anbefalinger og oppfølgingen av bestemmelsene i CRMA om saksbehandlingsprosesser for kritiske råvareprosjekter.
• At Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard utpekes som «national competent authority» for en ordning med koordinering av søknader og saksbehandling for kritiske og strategiske metall- og mineralprosjekter (one stop shop) innenfor minerallovens virkeområde.
• At søknader for strategiske og kritiske metall- og mineralprosjekter, prosjektene med lavest miljøbelastning inkludert naturskade, og prosjekter der overskuddsmasser kan gjenbrukes eller der det benyttes tilbakefylling for deponering skal prioriteres.
• At Norges geologiske undersøkelse prioriterer kartlegging i områder som antas å kunne ha forekomster av kritiske mineraler, og tilgjengeliggjøring og tilrettelegging av data fra slike områder.
• Styrke Norges geologiske undersøkelses arbeid med mineralkartlegging rettet mot kritiske metaller og mineraler, og ferdigstille den geofysiske kartleggingen av Norge. Norges geologiske undersøkelse gis i oppdrag å utforme et eget kartleggingsprogram rettet mot kritiske metaller og mineraler.
• Endre undersøkelsestillatelsene for å legge til rette for mer effektive undersøkelser og et bedre system for rapportering og tilgjengeliggjøring av måledata.
• Gi Norges geologiske undersøkelse i oppdrag å implementere UNFC-standarden i de nasjonale ressursdatabasene for å styrke det strategiske kunnskapsgrunnlaget om geologiske, sosiale og økonomiske forhold for kjente mineralforekomster.
• Etablere et «mineralkompass» – et verktøy som skal gi bedre informasjon til mineralaktører om interessekonflikter, og bidra til å redusere konfliktnivået og øke forutsigbarheten for alle parter.
• Trappe opp dialogen med Nome kommune om raskere arealavklaringer for Fensfeltet. Sentrale elementer vil være etablering av et samarbeid med Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard og hvordan staten kan bidra med faglige ressurser og kapasitet for å bidra til fremdrift for planene om utvinning av sjeldne jordarter i Fensfeltet.
• Vurdere hvordan tildelingen og forvaltningen av undersøkelsesrettigheter og utvinningsretter i Fensfeltet best kan understøtte en samlet utvikling av området, samtidig som eksisterende rettigheter og utvikling av utvinningsprosjekter respekteres.
• Videreutvikle verktøy som kan gi bedre informasjon om geologiske forhold, rettigheter og mineralressurser til bruk i arealforvaltningen.
• Legge til rette for effektiv kommunal arealforvaltning knyttet til etablering og avvikling av mineralvirksomhet. Så langt som mulig bør det ikke planlegges for mineralvirksomhet i konflikt med klima- og miljøinteresser av nasjonal eller vesentlig regional interesse.
• Legge til rette for at mineralressurser ivaretas på en god måte i arealplanprosesser, og gjennom statlige planretningslinjer.
• Tydeliggjøre forventningene til fylkeskommunenes arbeid med mineralforvaltning og massedeponi i rollen som regional planmyndighet og planfaglig veileder.
• Gi et oppdrag til Norges forskningsråd om å vurdere behovet for kompetansebygging og forskning knyttet til:
• Undersøkelser og utvinning av kritiske mineraler
• Utvikling av en verdikjede for sjeldne jordarter og permanentmagneter
• Utvikling av teknologier og metoder som kan bidra til mer effektiv utvinning og prosessering, inkludert driftsmetoder og teknologi som reduserer påvirkningen av naturmangfoldet og økosystemet til et minimum
• Automatisering og elektrifisering av gruvedrift
• Ha som ambisjon at kapasiteten i strømnettet forsterkes og gjennom dette også legge til rette for tilgangen til elektrisk kraft for nye mineralprosjekter.

2. Norsk mineralnæring skal bidra til den sirkulære økonomien

Norsk mineralnæring skal bidra til en mer sirkulær økonomi, gjennom økt ressursutnyttelse og at behovet for deponering reduseres til et minimum

Langsiktig og bærekraftig forvaltning av ressurser er et grunnprinsipp i regjeringens nærings- og miljøpolitikk. En mer sirkulær økonomi skal sikre at verdiene i materialer, produkt og ressurser beholdes i omløp i økonomien så lenge som praktisk og økonomisk mulig, og når det går an skal de returneres til produksjonskjeden etter endt livsløp og dermed minimere generering av avfall. At ressursene utnyttes bedre, er viktig for å minimere negative klima- og miljøkonsekvenser. For å nå målet om en mer sirkulær økonomi er det viktig å etablere et oppdatert kunnskapsgrunnlag som vurderer potensialet for ombruk og avansert materialgjenvinning av ressurser, og ser på barrierer og muligheter for å tilrettelegge strømmer av sekundære råvarer, særlig for kritiske råmaterialer i Norden og Europa.

Regjeringen har som mål at Norge skal utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring. Det gjør at vi også har store forventninger til bedriftene, og at de i sitt arbeid med natur, avfallshåndtering, sirkulærøkonomi, og forholdet til omgivelsene og dem som berøres, har som målsetning å være ledende på sitt felt og å stadig forbedre egen bærekraft. En forutsetning for bærekraftig mineralvirksomhet er at omfanget av overskuddsmasser minimeres innenfor rammen av hva som er mulig. Regjeringen mener det er rimelig å forvente at næringen i både nye prosjekter og uttak i drift bruker mulighetene som finnes i virkemiddelapparatet innenfor forskning, utvikling og innovasjon for å søke å redusere omfanget av overskuddsmasser som må deponeres. Samtidig krever minimering av overskuddsmasser utviklingsarbeid og kompetanse i bedriftene.

Nesten alle mineraluttak gir overskuddsmasser som har liten kommersiell verdi, men graden av bruk av masser og volumet av overskuddsmassene varierer. I 2021 tok bedriftene i mineralnæringen ut totalt 124 millioner tonn mineralsk råstoff. Av dette var om lag 20,5 millioner tonn ikke salgbare masser. Andelen overskuddsmasser og typene masser varierer mellom uttakene. Grovt sett skaper all mineralvirksomhet overskuddsmasser i form av jord/leire, grovere masser og finere masser. Massene vil ha ulik mineralogisk sammensetning, sammensetning av fraksjoner og ulike kjemiske og fysiske egenskaper. Som regel er grove overskuddsmasser lettere å bruke til andre formål enn finkornede masser. De grove massene skaper samtidig mindre utfordringer om de skal deponeres, siden de er stabile, mindre reaktive, og ikke kan transporteres utenfor deponiområdet med vind strøm eller avrenning. I tillegg til masser fra mineralvirksomhet tas det også ut betydelige mengder grove steinmasser fra samferdsels- og byggeprosjekter. I Norge produseres det årlig om lag 19 millioner tonn stein fra tunneldrift.13

Overskuddsmassene kan i en del tilfeller benyttes til andre formål. Grove steinmasser kan brukes på stedet til veibygging og annen infrastruktur eller selges til bruk som fyllmasser, til veiformål eller eksporteres til andre land. Alternative anvendelser vil avhenge av egenskapene til de konkrete massene. Det avgjørende for om det er et marked for slike masser er volum av overskuddsmasser fra driften, transportavstand til markeder eller aktuelle brukssteder, samt massenes sammensetning og egenskaper. Det kan i mange tilfeller være krevende og medføre betydelige kostnader for bedriftene dersom de selv må utvikle nye markeder for nye produkter. Det kan likevel være betydelige gevinster for bedrifter som lykkes med å utvikle nye produkter og markeder eller nye forretningsmodeller som gir mulighet for bedre utnyttelse av overskuddsmasser. For at et marked for overskuddsmasser skal fungere vil det være behov for tilstrekkelig informasjon om planlagte masseuttak.

Håndteringen av restmasser og opprettelse og oppfølging av deponiløsninger er kostnadskrevende. Selskaper som utvikler mineralprosjekter vil derfor vurdere mulighetene for kommersiell utnyttelse av så mye som mulig av de massene som tas ut. Et aktuelt virkemiddel for å fremme utviklingen av nye løsninger som ikke krever deponi, er å stille krav om at tiltakshaver utarbeider en sirkulær forretningsplan der det gjøres vurdering av mulighetene for bruk eller salg av alle masser som tas ut.

For å unngå unødige uttak av masser skal det også kunne stilles krav om at selskapene dokumenterer behovet for å ta ut jomfruelige ressurser, for eksempel ved å vise at det er etterspørsel etter mineralene som skal tas ut og at etterspørselen ikke kan dekkes gjennom gjenbruk.

Verden må bli mer sirkulær og hovedregelen må være å bruke så mye som mulig av ressursene som tas ut ved gruvedrift. Det vil imidlertid ikke være mulig å finne alternativ bruk for alle typer masser. For overskuddsmasser som det ikke er mulig å finne annen anvendelse for, vil det derfor fortsatt være behov for deponi. Deponiene er arealkrevende, og kommer ofte i konflikt med annen arealbruk. Deponering medfører i deponeringsperioden fortrengning av liv i deponiområdet som dekkes av masser. Det er derfor nødvendig at vi stiller strenge krav til deponering og at de mest miljøvennlige løsningene velges.

Gruveavfall fra tidligere gruvedrift må også ses i et sirkulært perspektiv. Deponiene fra gamle gruver kan inneholde metaller som ikke var teknisk mulig å ta ut, eller metaller som ikke var interessante eller lønnsomme å utvinne da gruven var i drift. Med nyere teknologi vil det kunne være mulig utnytte flere av ressursene. Bruk av sjødeponi bør også vurderes i et sirkulært perspektiv da denne deponeringsformen kan gjøre det mer krevende å hente opp igjen masser for ny prosessering, dersom teknisk utvikling eller markedsforhold gjør at det kan være aktuelt å utvinne ytterligere mineraler fra massene. I første omgang bør norske avgangsdeponier kartlegges for å legge til rette for mulig fremtidig utnyttelse.

Regjeringen vil:

• Sette ned et ekspertutvalg som skal vurdere fordeler og ulemper ved ulike deponeringsformer i lys av utviklingen av ny teknologi, nye metoder og nye internasjonale natur- og miljøinitiativer. Ekspertutvalget skal også foreslå mulige nye miljøkrav for ulike deponeringsformer og vurdere fremtidig bruk av sjødeponi. Det tas sikte på at ekspertutvalget skal levere sin innstilling i form av en rapport senest innen utløpet av 2024.
• Stille krav om at andelen overskuddsmasser minimeres i alle prosesser der det er gjennomførbart, basert på beste tilgjengelige teknologi og beste tilgjengelige forretningsmodeller og drifts- og deponeringsmetoder.
• Stille krav om at nye mineralprosjekter skal legge frem en sirkulær forretningsplan , slik at man på den måten reduserer omfanget av deponerte masser og bidrar til bedre ressursutnyttelse og mindre naturbelastning.
• At det i større grad skal vurderes hybride deponeringsmetoder for finere og grovere masser.
• Stille krav om at tiltakshaver skal utarbeide planer for årlig reduksjon av overskuddsmasser, kjemikaliebruk og annen miljøpåvirkning.
• At avgangsmasser ikke skal deponeres dersom det er teknisk og økonomisk mulig å bruke dem som sidestrømmer i egen eller annen brukers næring. Om man mener at det ikke finnes slik alternativ bruk av avgangsmasser, må man rapportere hvorfor, og hva man har foretatt seg for å undersøke potensialet, før det kan gis tillatelse til deponering.
• At før nye prosjekter godkjennes skal tiltakshaver dokumentere behovet for å ta ut jomfruelige ressurser fremfor gjenbruk av tidligere uttatte ressurser og hvordan ressurser som tas ut vil kunne inngå i sirkulære verdikjeder og forretningsmodeller.
• Styrke ressursperspektivet i mineralloven for å sikre at mineralressurser utnyttes optimalt og at det foretas gode vurderinger av bruk for alle masser som tas ut ved utvinning.
• Kartlegge og karakterisere norske avgangsdeponier for å legge til rette for mulig fremtidig utnyttelse.
• Legge til rette for utviklingen av markedsplasser for byggeråstoff basert på overskuddsmasser fra mineralutvinning, samferdselsprosjekter og byggeprosjekter med mål om etableringen av et nasjonalt marked.
• Vurdere om sertifiseringsordninger eller nasjonale eller internasjonale standarder for overskuddsmasser kan bidra til å utvikle markedsplasser og nye forretningsområder for overskuddsmasser.

3. Norsk mineralnæring skal bli mer bærekraftig

Norge skal ha verdens mest bærekraftige mineralnæring

Samfunnets forventninger og krav til mineralvirksomhet og annen industri har økt over tid, og det forventes i dag at selskaper skal drive i tråd med etablerte prinsipper for bærekraftig virksomhet og i tråd med menneskerettighetene. Det er også klare grenser for hvor mye konflikt med andre interesser som er akseptabelt for enkeltprosjekter. Gruveprosjekter vil alltid ha miljøvirkninger, og dårlig planlagte og gjennomførte gruveprosjekter kan ha store negative virkninger for menneskerettigheter, miljø og sikkerhet. Manglende bærekraft medfører betydelig risiko for samfunn og investorer. Fremover skal vi utvikle grønne teknologier og da må vi også bruke råvarer som er produsert med hensyn til sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft. Her kan Norge spille en større rolle enn i dag. Det er bedriftene som utformer prosjektene, og den viktigste forutsetningen for en bærekraftig mineralnæring er derfor at bedriftene og næringen tar et betydelig ansvar. Myndighetenes ansvar er å etablere stabile og forutsigbare rammevilkår for næringen, legge til rette for gode prosesser, god lokal forankring og å bruke og utvikle den statlige verktøykassen.

For å sikre økt bærekraft i mineralnæringen fremover bør de prosjektene som best ivaretar hensynet til natur og miljø gjennom bruk av teknikker, teknologi og prosjektutforming prioriteres. Eksempel kan være prosjekter der behovet for deponier reduseres. Tilbakefylling i dagbrudd og gruveganger kan være en mulighet i enkelte tilfeller, for eksempel der det finnes tilgjengelige dagbrudd eller gruveganger der driften er avsluttet. Norge har en streng kjemikaliepolitikk med mål om at forurensning ikke skal skade helse og miljø, og stans i bruk og utslipp av stoffer på den nasjonale prioritetslista. I mineralnæringen brukes mange ulike kjemikalier. Enkelte metall- og industrimineraluttak benytter kjemikalier i separasjonsprosessen, eller knyttet til deponering. Miljøegenskapene varierer mellom ulike kjemikalier. Miljøeffektene er avhengig av kombinasjonen av egenskaper og volum. Virksomhetene har en plikt til å hele tiden vurdere om kjemikaliene som brukes kan erstattes med mer miljøvennlige kjemikalier. De bør også kontinuerlig søke å redusere kjemikaliebruken. I dag reguleres bruk og volum av kjemikalier i hver enkelt tillatelse etter forurensningsloven. Det er viktig å sikre at det jobbes videre med å redusere negative miljøvirkninger fra bruken av kjemikalier i næringen.

En av Norges fordeler som mineralnasjon er et godt rammeverk for å ivareta sosial og miljømessig bærekraft. Flere konfliktfylte sjødeponisaker har likevel medført betydelig uro, usikkerhet og uforutsigbarhet for både lokalsamfunn, mineralnæring og miljøinteresser. Det er særlig bedrifter med planer om etablering av nye sjødeponi som har opplevd negativ oppmerksomhet. Dette kan påvirke den folkelige oppslutningen om prosjekter, fremdriften i tillatelsesprosesser, tilgangen til finansiering og næringens omdømme nasjonalt og internasjonalt. For å legge til rette for raskest mulig realisering av nye kritiske råvareprosjekter er det viktig å skape oppslutning og unngå konflikter. Det er all grunn til å tro at mineralprosjekter som samarbeider godt med lokalsamfunn og miljøorganisasjoner, som vektlegger bærekraft høyt, som implementerer sirkulære forretningsmodeller og som reduserer behovet for deponering til et absolutt minimum, vil kunne bli realisert vesentlig raskere og enklere enn andre prosjekter. Dette og andre hensyn kan være noe å ta med i planleggingen for aktører som vil etablere nye mineralprosjekter i Norge.

Mineralvirksomhet er arealkrevende og skaper et fysisk avtrykk som påvirker naturen og omgivelsene. Derfor er det også viktig at prosjekter planlegges slik at arealinngrep blir så lite inngripende som mulig, og at det lages planer for tilbakeføring av området etter endt drift. Regjeringen vil gi Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard i oppdrag å foreslå innretning og aktuelle kommuner for et forsøksprosjekt for etablering av en «grønn mineralpark». Formålet er å høste erfaringer om samlokalisering av mineralutvinning og industri eller annen næringsvirksomhet. Samlokalisering kan bidra til å redusere den samlede arealbruken og miljøbelastningen ved samordning av mineralaktivitet med annen virksomhet.

Mineralnæringen er en liten næring som tradisjonelt har hatt begrenset egen FoU-aktivitet. Mye innovasjon kommer også utenfra, i form av nyvinninger innen utstyr som maskiner og kjøretøy. Bruk av nullutslippsløsninger som elektrifisering er et eksempel på en slik innovasjon der hvilke ambisjoner næringen kan ha i stor grad er avhengig av innovasjon i utstyrsbransjen. Det er et betydelig behov for kompetanse, innovasjon og forskningsbasert utvikling i mineralnæringen. For å bevare og utvikle konkurransekraft er det behov for et kontinuerlig utviklingsarbeid. Det er behov for forskning på mange områder fremover som for eksempel miljømessig og sosial bærekraft, teknologi, deponering og utvinning. Det er også behov for mer systematisk kunnskap om mineralvirksomhet og lokal aksept, hensyn til urbefolkning, arealforvaltning, og regulatoriske forhold.

Bærekraftig industri er avhengig av at opphavet og verdikjeden til råvarene kan spores slik at bærekraften i verdikjeden kan dokumenteres. Bærekraftig mineralproduksjon er etterspurt av finansieringsinstitusjoner, investorer og kunder i hele verdikjeden, og er et viktig konkurransefortrinn. Både produsenter og brukere av mineralske råvarer utvikler derfor systemer for dokumentasjon av bærekraftige verdikjeder.

Regjeringen mener at det er av stor betydning at det legges bedre til rette for tidlig og jevnlig dialog mellom tiltakshaver og dem som berøres av et mineralprosjekt, slik som samiske rettighetshavere. God koordinering med kommuner, fylkeskommuner, statsforvalteren og statlige etater kan også bidra til å skape gode rammer rundt dialogen. I tillegg vil Sametinget og samiske organisasjoner ha en rolle i å bidra til felles spilleregler, rådgivning til berørte parter mv. Da mineralloven ble vedtatt av Stortinget i 2009, ble det etablert et urfolksvederlag for Finnmark knyttet til utvinning på Finnmarkseiendommens grunn. Regjeringen mener at det må gis urfolksvederlag i hele det tradisjonelle samiske området. Utformingen av vederlaget vil regjeringen komme tilbake til i oppfølgingen av NOU 2022:8 Ny minerallov.

Regjeringen vil:

• Legge til rette for at bedriftene i mineralnæringen implementerer FNs bærekraftsmål i sine virksomheter.

Miljømessig bærekraft

• Legge til rette for etablering av Norges første «grønne mineralpark» i samarbeid med en eller flere aktuelle vertskommuner. Regjeringen vil gi nærmere kriterier for hva som skal oppnås.
• Bidra aktivt i utviklingen av europeiske utslippskrav for mineralvirksomhet.
• Ha en nullvisjon om bruk av kjemikalier som ikke er miljøsertifisert.
• Be Norges Forskningsråd om å innhente kunnskap, kartlegge forskningsbehov og identifisere utfordringer og muligheter knyttet til ressursutnyttelse og disponering av overskuddsmasser fra mineralutvinning, inkludert virkningene for natur og dyreliv, samt avslutning av mineralvirksomhet og istandsetting av utvinningsområder til andre formål, herunder til reindrifts- og jordbruksformål. Formålet er å identifisere barrierer og muligheter for å utvikle mineralnæringen i en mer bærekraftig og sirkulær retning. Arbeidet skal gjøres i dialog med mineralnæringen og relevante fagmiljøer.
• Ha et mål om at alle nye større prosjekter benytter nullutslippsmaskiner og -kjøretøy senest fra 2030 og at hele næringen skal bruke nullutslippsløsninger ved nyinvesteringer når teknologien tillater dette.

Natur

• At nye mineralprosjekter skal være så arealeffektive og skånsomme som mulig for naturen, gi minst mulig naturbelastning og stille krav til tiltakshaver om at naturen skal reetableres så raskt som mulig.
• At mulig etterbruk planlegges fra start i mineralprosjekter, slik at områder der det har vært drevet mineralutvinning kan benyttes til andre formål, og redusere presset på naturen i andre områder.
• Stille krav om at tiltakshaver dokumenterer at en har valgt det mest skånsomme arealinngrepet innenfor hva som er en mulig bærekraftig forretningsmodell og at prosjektet inneholder klare mål og tiltak for naturregnskap og tilbakeføring.

Sosial bærekraft og samiske interesser

• Legge til rette for tidlig dialog i mineralprosjekter, blant annet gjennom endringer i reglene for undersøkelsesrett.
• Konsultere Sametinget og samiske organisasjoner om forslagene i NOU: 2022: 8 ny minerallov med målsetning om å oppnå enighet om forslag til regelverk.
• Vurdere hvordan det i mineralloven med forskrifter kan fastsettes et urfolksvederlag ved mineralutvinning i tradisjonelle samiske områder også utenfor Finnmark.
• Styrke kompetansen i Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard knyttet til mineralaktiviteter i samiske områder.
• Som en del av oppfølgingen av NOU 2022:8 Ny minerallov vurdere om det skal utarbeides en egen veileder om mineralaktivitet i samiske områder. Sametinget, samiske organisasjoner og næringen trekkes inn i arbeidet. Det skal videre vurderes om dette best kan gjøres gjennom dialog eller utarbeidelse av en felles veileder.
• Vurdere behovet for å fremskaffe oppdatert kunnskap om påvirkning fra mineralaktivitet på utøvelsen av reindrift.

4. Norske mineralprosjekter trenger god tilgang til privat kapital

God tilgang til privat kapital for utvikling og realisering av lønnsomme og bærekraftige mineralprosjekter

Regjeringen er opptatt av å legge til rette for en samfunnsøkonomisk lønnsom mineralnæring. Tilgang til kapital vil være vesentlig for å realisere flere mineralprosjekter i Norge. Mineralnæringen finansierer i hovedsak prosjekter gjennom en kombinasjon av egenkapital og lån, og stort sett fungerer kapitalmarkedene godt for mineralnæringen. Prosjekter rettet mot naturstein og byggeråstoff har ofte relativt lav usikkerhet og finansieres i stor grad på samme måte som annen næringsvirksomhet. I prosjekter for industrimineraler og metaller er det en betydelig usikkerhet, lange utviklingsløp og betydelige utgifter før investeringsbeslutning kan tas, og det er ofte behov for store investeringer. Denne kombinasjonen gjør at finanseringen av mange prosjekter er krevende. Det er ikke uvanlig med en tidsbruk på 10–25 år, selv om det i prinsippet kan la seg gjøre å realisere et prosjekt og få nødvendige tillatelser raskere. Noe av det viktigste vi kan gjøre for økt kapitaltilgang til mineralprosjekter er å bidra til redusert tidsbruk og usikkerhet.

Kapitaltilgangen til metall- og industrimineralprosjekter antas å være særlig krevende i utviklingsfasen frem til investeringsbeslutning. Virkemiddelapparatet har ordninger for støtte av innovasjon og utvikling som kan være relevante. I tillegg har EU enkelte ordninger for bl.a. støtte til innovasjon og utvikling for kritiske råvarer. Når en investeringsbeslutning er nært forestående, vil Eksportfinansiering Norge (Eksfin) og virkemidler på nordisk og europeisk nivå, være aktuelle for større mineralprosjekter. Eksfin kan for eksempel gi langsiktige lån/långivergarantier for etablering av og utvidelser av gruver både i Norge og i utlandet.

Statlig eierskap benyttes i enkelte andre land for å nå mål knyttet til etablering eller sikring av verdikjeder for mineraler og metaller. I Finland har selskapet Finnish Minerals Group et slikt strategisk mål. Japan Organization for Metals and Energy Security (JOGMEC) har oppgaver knyttet til å sikre tilgangen til energi og metaller til Japan og japansk industri, der virkemidlene inkluderer eierskap. Privat eierskap er og blir hovedregelen i norsk næringsliv. I eierskapsmeldingen som ble vedtatt av et bredt flertall i Stortinget gikk regjeringen inn for at statlig eierskap kan begrunnes i:

• Hovedkontorfunksjoner i Norge
• Samfunnssikkerhet og beredskap
• Energi og naturressurser
• Tilrettelegging for bærekraftig omstilling og økt verdiskaping.
• Infrastruktur, monopoler og tildelte rettigheter
• Fellesgoder og/eller sosial og geografisk fordeling

Regjeringen er opptatt av å bruke hele den næringspolitiske verktøykassen, og vil vurdere om det skal opprettes et eget statlig mineralselskap eller fond for å sikre lønnsom og bærekraftig utvikling av kritiske råvareressurser.

Mineraler og metaller er viktige innsatsfaktorer i svært mange produkter og prosesser vi vil være avhengig av for å gjennomføre det grønne skiftet. Regjeringen har lagt til grunn at behovet for risikoavlastning til prosjekter i grønt industriløft er stort og voksende. I veikart for grønt industriløft slås det blant annet fast at regjeringen vil:

• Mobilisere mest mulig privat kapital til det grønne skiftet blant annet gjennom internasjonalt konkurransedyktige ordninger for risikoavlastning.
• Dimensjonere virkemiddelapparatet for å kunne møte det økende behovet for garantier og lån til grønne industriprosjekter. Økt statlig risikoavlastning forutsetter at det er gode prosjekter og privat investeringsvilje. Virkemiddelapparatet anslår behovet for slik statlig risikoavlastning til grønt industriløft kan være i størrelsesordenen 60 milliarder kroner frem mot 2025.

Realisering av flere bærekraftige, lønnsomme mineralprosjekter i Norge vil kreve store investeringer. Privat kapital være hovedregelen. Der det finnes samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter som ikke gjennomføres, kan offentlige finansieringsvirkemidler være relevant. Eventuelle justeringer i virkemidler bør rettes mot prosjekter som gjelder kritiske råvarer, som kan bidra til å sikre forsyningssikkerheten i Europa og som er spesielt viktige i gjennomføringen av det grønne skiftet. Hvilke virkemidler man ev. skal benytte må vurderes nærmere, og også ses i sammenheng med og tilpasses arbeidet som foregår på europeisk nivå, som Critical Raw Material Act og andre tiltak rettet mot å fremme prosjekter for kritiske mineraler. Både fra et norsk og europeisk perspektiv er lønnsomme og bærekraftige mineralprosjekter viktig.

Regjeringen vil:

• Vurdere om det skal opprettes et eget statlig mineralselskap eller fond for å sikre lønnsom og bærekraftig utvikling av kritiske råvareressurser.
• Legge til rette for en samfunnsøkonomisk lønnsom mineralnæring. Regjeringen vil herunder vurdere mulige økonomiske og næringspolitiske virkemidler for å stimulere til økt utvinning av kritiske råvarer, økt verdiskaping i mineralnæringen, mer bærekraftig mineralvirksomhet og hvordan lokalsamfunn kan få mer igjen ved mineralutvinning.

5. Norge skal være en stabil leverandør av råvarer til grønne verdikjeder

Norge skal gjennom internasjonale partnerskap styrke rammevilkårene og øke robustheten for norsk mineralutvinning og norsk mineralbearbeidende industri og verdikjeder

Transparente, åpne, forutsigbare, sikre og bærekraftige forsyningskjeder for kritiske råvarer er avgjørende for å sikre utbygging av grønn energiproduksjon, grønn mobilitet og tilhørende infrastruktur i den hastigheten som er nødvendig for å nå de globale klimamålene.

Norge deler en felles geologisk historie med Sverige og Finland, og Norden har tradisjon for ulike typer samarbeid knyttet til geologi og felles tilrettelegging for mineralvirksomhet. Felles geologi og andre likhetstrekk, eksempelvis knyttet til bærekraft og menneskerettigheter og regulering av høye standarder, gjør at Norden i mange sammenhenger kan ses på som én mineralregion. Samarbeid om forskning, felles kartprodukter, felles datatjenester og promotering av det nordiske ressurspotensialet, er alle eksempler på resultater av nordisk samarbeid rettet mot spesielt leteselskaper og investormiljøene.

Den nye batterinæringen ser i stor grad på Norden som én region, og til sammen har de nordiske landene en god råvarebasis for grønn industri som batteriproduksjon. Nordisk samarbeid innenfor råvaretilgang og industriutvikling gir felles muligheter for de nordiske landene, og er en av årsakene til at Nordisk ministerråd i perioden 2021–2024 har etablert programmet Nordic Sustainable Minerals. Programmet har som visjon at Norden innen 2030 skal være verdens mest bærekraftige og integrerte mineralregion.14

EU-kommisjonen har siden de i 2008 lanserte det europeiske råvareinitiativet hatt oppmerksomheten rettet mot råvaretilgangen til europeisk industri. Utgangspunktet var utfordringene i markedene for råvarer og risikoen dette utgjør for europeisk industri, arbeidsplasser og verdiskaping dersom tilgangen hindres. Virkemidlene har blant annet vært å legge til rette for egen råvareproduksjon, økt materialgjenvinning og substitusjon.

Norsk mineralvirksomhet og prosessindustri er integrert i det europeiske markedet og mange av råvarene og metallene som produseres i Norge eksporteres til EU-land. Den økonomiske integrasjonen med EU i verdikjedene for metaller og mineraler gjør også at eventuelle utfordringer EU-landene opplever knyttet til mineraltilgang, raskt vil merkes også blant norske virksomheter i samme verdikjede. De overordnede utfordringene for Norge og EU er derfor i stor grad sammenfallende, selv om det kan være ulike konkrete mineraler og metaller som er særskilt viktige for ulike land, verdikjeder og virksomheter. Med utgangspunkt i felles utfordringer knyttet til råvarebehov i fremtidige verdikjeder, og særlig verdikjeden for batterier, innledet Norge og EU-kommisjonen i 2022 en prosess mot etablering av et industripartnerskap mellom EU og Norge. Sammen med EØS-avtalen vil partnerskapet sikre samarbeid om blant annet råvarer og batterier. Industripartnerskapet vil utgjøre et viktig rammeverk for samarbeidet med EU-kommisjonen om råvaretilgang og utvikling av grønn industri.

Det amerikanske initiativet «Minerals Security Partnership» har som målsetning å stimulere til offentlige og private investeringer i strategiske gruve-, prosesserings- og materialgjenvinningsprosjekter med høy bærekraftstandard. Partnerskapet legger til rette for å koble investeringer til modne prosjekter på utvinning av kritiske mineraler og metaller, enten innenfor partnerskapet eller i tredjeland.

Samarbeidet er en arena for å adressere utfordringene knyttet til kritiske råvarer gjennom dialog, informasjonsutveksling og samarbeid om realisering av prosjekter for bærekraftig utvinning av kritiske råvarer.

Regjeringen vil:

• Styrke det langsiktige samarbeidet med EU og europeiske land om utvikling av strategisk viktig mineral- og materialproduksjon i Norge og Europa for øvrig.
• Arbeide for å styrke det nordiske samarbeidet innen felles bærekraftige verdikjeder basert på nordisk mineralutvinning.
• Arbeide for at norsk deltakelse i «Minerals Security Partnership» bidrar til utviklingen av mer bærekraftige forsyningslinjer, og skaper muligheter for videreutvikling av norsk mineralnæring, bearbeidings- og resirkuleringsindustri.
• At det norske ressurspotensial og mulighetene for investering i bærekraftige mineralprosjekter synliggjøres for internasjonal lete- og gruvenæring.
• Bidra til initiativ og internasjonalt samarbeid for å styrke tilgangen til bærekraftige kritiske råvarer, og bedre sporbarheten for mineraler.

Kildeliste

1. Norge og EU inngår en grønn allianse – regjeringen.no
2. BGS World Mineral Production 2017–2021. Figur reprodusert med tillatelse fra British Geological Survey.
3. The Role of Critical Minerals in Clean Energy Transitions, IEA (2021), s. 12
4. Supply chain analysis and material demand forecast in strategic technologies and sectors in the EU – A foresight study, JRC science for policy report (2023) https://publications.jrc.ec.europa.eu/repository/bitstream/JRC132889/JRC132889_01.pdf
5. Mapping Mining to the Sustainable Development Goals: An Atlas, FNs utviklingsprogram (2016), s. 4 https://www.undp.org/sites/g/files/zskgke326/files/publications/Mapping_Mining_SDGs_An_Atlas_Executive_Summary_FINAL.pdf
6. Klimaendringer og norsk klimapolitikk – regjeringen.no
7. EY Knowledge analysis of the business risks and opportunities survey 2023, EY (2023) https://assets.ey.com/content/dam/ey-sites/ey-com/en_gl/topics/mining-metals/ey-top-10-business-risks-and-opportunities-for-mining-and-metals-in-2023.pdf?download
8. Harde fakta om mineralnæringen 2021, Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (2021), s. 7
9. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard og Norges geologiske undersøkelse
10. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbards årsrapport for 2022, s. 27
11. The Nordic Supply Potential of Critical Metals and Minerals for a Green Energy Transition, Nordic Innovation (2021), s. 6 https://www.nordicinnovation.org/critical-metals-and-minerals
12. https://eitrawmaterials.eu/
13. Fakta om Horisont Europa (forskningsradet.no)
14. Støtteordninger til norske søkere (forskningsradet.no)
15. Kortreist stein, Sintef (2019) s. 4. (kortreist-stein-sluttrapport-final.pdf (sintef.no))
16. https://www.nordicinnovation.org/programs/sustainable-minerals