Del 3
Utkast til lov om finansavtaler og finansoppdrag
1 Alminnelige regler
1.1 § 1-1 Virkeområde
Denne lov gjelder for avtale og oppdrag om finansielle tjenester med finansinstitusjon eller lignende institusjon med mindre annet er fastsatt i eller i medhold av lov. Med lignende institusjon menes her Norges Postbank, Postgiro, statsbank, finansmegler- og forsikringsmeglerforetak, finansagent, finansrådgiver, samvirkeforetak eller pensjonsinnretning som omfattes av lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet. Kongen kan gi nærmere regler om avgrensning av lovens virkeområde, herunder at loven skal gjelde helt eller delvis for andre enn nevnt i leddet her.
Loven gjelder likevel ikke mellom to parter som begge er institusjon som nevnt i første ledd.
1.2 § 1-2 Ufravikelighet
Loven kan ikke fravikes ved avtale til skade for forbruker. Med forbruker menes en fysisk person når avtalens formål for denne ikke hovedsakelig er knyttet til dennes næringsvirksomhet.
Når institusjonens kunde ikke er forbruker, viker loven for avtale, etablert praksis mellom partene eller annen sedvane som anses bindende mellom partene. Bestemmelsene i §§ 1-6, 2-8, jf. 2-10 første ledd, 2-18, 2-19, 2-20, 3-4, jf. 3-5 første ledd, 4-4 og 4-5, samt kapitlene 5 og 6 kan likevel ikke fravikes til skade for kunden.
En bestemmelse som ikke kan fravikes til skade for forbruker, kan ikke tilsidesettes ved avtale om at fremmed rett skal anvendes.
1.3 § 1-3 Lovvalg
Har forbruker bosatt i Norge inngått avtale med en institusjon hjemmehørende i annet land, skal avtalen være undergitt norsk rett dersom
institusjonen har gitt forbrukeren tilbud eller markedsført tjenesten her i riket, og forbrukeren her har gjort det som er nødvendig for at avtalen skal kunne inngås, eller
institusjonen eller en kommisjonær, agent eller annen representant for denne eller en megler her i riket har mottatt forbrukerens tilbud, aksept eller bestilling, eller
Forslag fra mindretall (Graver, Stalheim): Første ledd annet punktum gis slik ordlyd:
Med forbruker menes institusjonens kunde når avtalens formål for denne ikke hovedsakelig er knyttet til dennes næringsvirksomhet.
Forslag fra mindretall (Klemetsen, Kobberstad, Myhre, Prebensen, Raknerud, Vannebo):
Annet ledd annet punktum sløyfes.
Forslag fra mindretall (Halvorsen):
Annet ledd annet punktum gis slik ordlyd:
§ 2-18 kan likevel ikke fravikes til skade for kunden.
Forslag fra mindretall (Christiansen):
Annet ledd annet punktum gis slik ordlyd:
Bestemmelsen i § 2-20 kan likevel ikke fravikes til skade for kunden.
Forslag fra mindretall (Skomsvold):
Annet ledd annet punktum gis slik ordlyd:
Bestemmelsene i §§ 2-18 og 2-20 kan likevel ikke fravikes til skade for kunden.
avtalen er inngått av forbrukeren etter reise til utlandet i forbindelse med erverv av fast eiendom eller løsøregjenstand eller finansiering av ervervet, og reisen er arrangert av institusjonen, eller av selger i forståelse med institusjonen.
1.4 § 4-1 Nemndbehandling
Forbrukerrådet og institusjon nevnt i § 1-1 første ledd eller organisasjon for slike institusjoner kan etablere nemnd for behandling av tvister.
Partene kan forelegge for Kongen å godkjenne nemnda. Har Kongen godkjent nemndas vedtekter, gjelder bestemmelsene i tredje til femte ledd.
Forbrukeren kan kreve nemndsbehandling av enhver tvist hvor nemnda er kompetent såfremt forbrukeren har saklig interesse i å få nemndas uttalelse i saken. Tvist med forbruker om urettmessig belastning av konto eller urettmessig bruk av betalingsinstrument, jf. § 2-29, kan også institusjonen bringe inn for nemnda.
Mens en tvist behandles av nemnda kan en part ikke bringe den inn for domstol med mindre det er gått mer enn ett år siden tvisten ble bragt inn for nemnda. Bestemmelsen i første punktum er likevel ikke til hinder for tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring etter lov 26. juni 1992 nr. 86.
Når tvisten er avgjort av nemnda, kan søksmål reises direkte for herreds- og byrett. Det samme gjelder når en part etter utløpet av ett års-fristen reiser søksmål.
1.5 § 1-5 Avtale om tvisteløsning
Finansavtale med forbruker skal inneholde opplysning om tvisteordning som er etablert etter § 1-4. En forbruker kan ikke fraskrive seg adgangen til å kreve nemndbehandling.
En forbruker kan ikke på forhånd avtale voldgift eller vedta annet verneting enn de lovbestemte, med unntak av sitt hjemting. Første punktum gjelder ikke når annet følger av Norges internasjonale forpliktelser.
1.6 § 1-6 Sletting av pantheftelser m.v.
Når en fordring er innfridd eller for øvrig bortfalt, skal kreditor sørge for sletting eller frigivelse av pant og annen sikkerhet for fordringen. Kausjonsdokument skal leveres tilbake til kausjonisten.
Gjeldsbrev og annet dokument som tjente som bevis for långivers fordring, skal gjøres ugyldig og leveres tilbake til låntakeren.
1.7 § 1-7 Brudd på andre avtaler
Institusjonen kan ikke i finansavtale med forbruker betinge seg rett til å heve eller si opp avtalen eller til å anse fordring i henhold til avtalen som forfalt, på grunn av at kunden har misligholdt annen avtale eller fordring.
Har kunden overfor institusjonen handlet klart i strid med redelighet og god tro, har institusjonen slik rett som nevnt i første ledd uten hensyn til om forbehold er tatt inn i finansavtalen. Det samme gjelder andre institusjoner i konsernet dersom dette er saklig begrunnet.
2 Innskuddskonto og betalingsoppdrag
2A INNLEDENDE BESTEMMELSER
2.1 § 2-1 Virkeområde
Bestemmelsene i dette kapittel gjelder for avtale om innskuddskonto i institusjon nevnt i § 1-1 første ledd og for bruk av slik konto. Dersom det er knyttet kredittordning til kontoen, gjelder også reglene I kapittel 3.
Bestemmelsene i del VI gjelder forholdet mellom betaler og mottaker ved betalingsoverføringer som omfattes av dette kapittel.
Ved betalingsoppdrag til og fra utlandet og innenlandske valutatransaksjoner gjelder ikke §§ 2-18 og 2-33 annet ledd. Kongen kan i forskrift fastsette nærmere regler om betalingsoppdrag til og fra utlandet og innenlandske valutatransaksjoner.
2.2 § 2-2 Innlån
(1) Bestemmelsene om innskudd i dette kapittel gjelder tilsvarende for innlån til institusjon nevnt i § 1-1 første ledd, med unntak av
lån ved ihendehaverobligasjoner og sertifikater, og
ansvarlig lån.
2.3 § 2-3 Særskilte betalingsoppdrag
For betalingsoppdrag som ikke skal belastes innskuddskonto, gjelder bestemmelsene i §§ 2-4, 2-5, 2-6, 2-19, 2-20 annet ledd og del V, VI og VII tilsvarende.
Bestemmelsene i dette kapittel gjelder ikke for forhåndsbetalte elektroniske kort med mindre kortet kan brukes til å disponere innskuddskonto. Kongen kan i forskrift fastsette nærmere regler om forhåndsbetalte elektroniske kort.
2.4 § 2-4 Definisjoner
I dette kapittel betyr
betalingstjeneste:oppdrag om uttak eller overføring av betalingsmidler gjennom et betalingssystem, kontokortsystem eller lignende system,
betalingsmidler:pengesedler og mynter (kontanter), samt innskudd og kreditt på konto i finansinstitusjon eller lignende institusjon og som kan disponeres ved bruk av betalingsinstrumenter,
betalingsinstrument:sjekk, giroblankett, betalingskort eller annet særskilt hjelpemiddel for uttak eller overføring av betalingsmidler,
betalingskort:elektronisk eller manuelt benyttet uttaks-, debet- og kredittkort eller lignende kort for uttak eller overføring av betalingsmidler,
virkedag:hver av ukedagene fra og med mandag til og med fredag med unntak av helligdager og offentlige høytidsdager.
2.5 § 2-5 Alminnelige vilkår
De alminnelige vilkår for innskudd og betalingstjenester som en institusjon benytter, skal holdes tilgjengelig for kundene på ekspedisjonsstedene.
Alminnelige vilkår for betalingstjenester skal opplyse om høyeste antall virkedager for å gjennomføre betalingsoppdrag.
2.6 § 2-6 Avvisning av kunder
Institusjonen kan ikke uten saklig grunn avslå å ta i mot innskudd eller utføre betalingsoppdrag på vanlige vilkår.
Kunden skal underrettes om avslag uten ugrunnet opphold når ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov.
2B AVTALEN
2.7 § 2-7 Opplysningsplikt m.v.
Institusjonen skal veilede kunden i valget mellom de ulike typer av innskuddskonti som den tilbyr.
Før det blir inngått kontoavtale, skal institusjonen skriftlig opplyse kunden om
nominell årlig rente, samt for andre konti enn brukskonti nevnt i § 2-22 annet ledd annet punktum, representative eksempler på effektiv rente,
kostnader ved å etablere, ha, eller avvikle kontoen, betalingsinstrument knyttet til denne eller annen del av kontoforholdet,
kostnader som påløper ved å bruke kontoen og betalingsinstrument knyttet til denne,
regler om hvordan kontoen kan brukes, herunder krav til legitimasjon,
begrensninger i kontohaverens adgang til straks å si opp avtalen og til å ta ut midler fra kontoen, jf. §§ 2-13 første ledd og 2-16 tredje ledd,
ansvar og risiko ved bruk av kontoen og for andres urettmessige bruk av denne,
tidspunktet for godskrivning av rente, såfremt rente ikke skal godskrives ved årets utgang,
hvilke regler som gjelder for innskuddsgaranti.
Brosjyrer og lignende markedsføringsmateriell om innskudd og betalingstjenester skal inneholde opplysninger om forhold nevnt i annet ledd.
Kongen kan gi regler om gjennomføring og avgrensning av opplysningsplikten etter paragrafen her.
2.8 § 2-8 Kontoavtalen
Kontoavtalen skal være skriftlig. Den skal inneholde navn og adresse samt fødselsnummer eller organisasjonsnummer på kontohaveren og enhver som har rett til å belaste kontoen. Dersom slikt nummer ikke eksisterer, skal fødselsdato eller annen entydig identifikasjon benyttes.
De opplysninger som institusjonen har gitt etter § 2-7 annet ledd, skal regnes som en del av kontoavtalen og tas inn i denne.
Et vilkår som ikke er tatt inn i kontoavtalen, er ikke bindende for kontohaveren med mindre institusjonen godtgjør at vilkåret er uttrykkelig vedtatt av kontohaveren.
Et eksemplar av avtalen skal leveres til kontohaveren.
2.9 § 2-9 Ihendehaverklausul
Innskuddsbok kan ikke inneholde vilkår om at institusjonen med befriende virkning kan utbetale penger til den som har innskuddsboken i hende (ihendehaverklausul).
2.10 § 2-10 Endring av kontoavtalen
Er partene enige om å endre kontoavtalen, gjelder §§ 2-7 og 2-8 tilsvarende så langt de passer.
Institusjonen kan ikke i kontoavtale med forbruker forbeholde seg rett til ensidig å endre avtalevilkår til skade for kontohaveren, med unntak av
nedsettelse av rentesats, og
økning av gebyrer for å ha eller bruke kontoen eller betalingsinstrument knyttet til denne.
Institusjonen kan uten hensyn til om forbehold er tatt inn i kontoavtalen, øke satsene for overtrekksrente og purregebyr ved urettmessig overtrekk.
2.11 § 2-11 Varsel om endring
Endring av vilkårene i kontoavtalen til kontohaverens skade kan tidligst settes i verk to uker etter at institusjonen har sendt skriftlig varsel til kontohaver om endringen.
Varsel om endring av rentesatser og gebyrer skal opplyse om
hva endringene går ut på,
kontohaverens rett til å si opp avtalen og få utbetalt pengene på kontoen med tillegg av påløpte renter og hvilke regler som gjelder for avviklingsvederlag og forhåndsbetalt periodebeløp.
Varsel om endring av vilkår kan tas med i kontoutskrift.
For andre typer konti enn brukskonto nevnt i § 2-22 annet ledd annet punktum, kan varsel unnlates når saldo på konto utgjør mindre enn 1.000 kroner, med mindre Kongen fastsetter et annet beløp.
2.12 § 2-12 Vederlag ved avvikling
Institusjonen kan kreve vederlag for avvikling av kontoforholdet eller deler av dette, når opplysning om slikt vederlag er gitt på forhånd, jf. § 2-7 annet ledd bokstav b). Vederlagets størrelse skal ikke overstige antatte kostnader ved avviklingen.
2.13 § 2-13 Kontohaverens oppsigelse og hevning
Når ikke annet er avtalt, jf. § 2-16 tredje ledd, kan kontohaveren si opp kontoavtalen uten forhåndsvarsel for å få avviklet kontoforholdet.
Bestemmelse i kontoavtalen som begrenser kontohaverens rett til å si opp avtalen, kan ikke gjøres gjeldende dersom institusjonen ensidig endrer avtalevilkår til kontohaverens skade, jf. § 2-10 annet ledd, og kontohaveren sier opp kontoavtalen innen fire uker etter at varsel etter § 2-11 er sendt til kontohaveren.
Uten hensyn til hva som er avtalt i kontoavtalen, kan kontohaveren heve avtalen dersom
det fra institusjonens side foreligger vesentlig brudd på opplysningsplikten eller kontoavtalen,
institusjonen foretar endringer i bruksmåte, bruksområde eller kontrollrutiner for betalingsinstrument knyttet til kontoen, og dette medfører vesentlig økt risiko for kontohaveren.
Krav om hevning må fremsettes innen rimelig tid etter at kontohaveren ble eller burde ha blitt klar over hevningsgrunnen.
Avsluttes kontoforholdet etter tredje ledd, har kontohaveren rett til å få utbetalt pengene på kontoen med påløpte renter og uten fradrag for vederlag nevnt i § 2-12. Det samme gjelder når institusjonen foretar en ikke uvesentlig endring av rente- eller gebyrsatser, og kontohaveren sier opp innen slik frist som nevnt i annet ledd. Kontohaveren har i disse tilfeller også rett til å få tilbakebetalt en forholdsmessig del av forhåndsbetalt periodeavgift.
Forslag fra mindretall (Christiansen, Klemetsen, Kobberstad, Myhre, Prebensen, Raknerud, Skomsvold, Vannebo):
Fjerde ledd annet og tredje punktum erstattes med nytt annet punktum med slik ordlyd:
Kontohaveren har i tilfelle også rett til å få tilbakebetalt en forholdsmessig del av forhåndsbetalt periodeavgift.
2.14 § 2-14 Institusjonens oppsigelse og hevning
Institusjonen kan skriftlig si opp avtalen med minst fire ukers varsel dersom det foreligger saklig grunn og det ikke er avtalt lengre bindingstid. Grunnen til oppsigelsen skal opplyses. § 2-13 fjerde ledd gjelder tilsvarende.
Institusjonen kan skriftlig heve avtalen ved vesentlig mislighold fra kontohaverens side. Grunnen til hevningen skal opplyses.
2.15 § 2-15 Konto som ikke brukes
Er det ikke satt inn eller tatt ut noe på en innskuddskonto i løpet av ti år, skal institusjonen gi melding om kontoen i rekommandert brev til kontohaverens eller arvingenes sist kjente adresse. Meldingen skal opplyse om at foreldelsesfristen etter foreldelsesloven § 4 begynner å løpe, når fristen vil løpe ut og hva som kreves for å avbryte fristen.
Nødvendige kostnader for å komme i kontakt med kontohaveren eller arvingene etter bestemmelsen i foreldelsesloven § 4 første ledd tredje punktum kan belastes kontoen.
2C BRUK AV KONTO OG BETALINGSTJENESTER M.V.
2.16 § 2-16 Disponering av konto
Kontohaveren kan bruke kontoen til innskudd, uttak og betalingsoverføringer i samsvar med kontoavtalen.
Innskudd på brukskonto nevnt i § 2-22 annet ledd annet punktum, kan disponeres når det er godskrevet kontoen. Innskudd i kontanter på slik konto kan straks heves på institusjonens ekspedisjonssteder.
For andre typer innskuddskonti enn nevnt i annet ledd, kan kontoavtalen fastsette oppsigelsestid og bindingstid for innskudd.
For faste betalingsoppdrag som kontohaveren har gitt institusjonen fullmakt til å betale, gjelder bestemmelsene i § 2-17 annet til fjerde ledd tilsvarende, med mindre annet er avtalt.
2.17 § 2-17 Avtale om belastningsfullmakt
Inngår kontohaveren en avtale med betalingsmottakeren om at kontoen skal kunne belastes etter krav fra denne, skal kontohaveren gi institusjonen skriftlig melding om den belastningsfullmakt som avtalen forutsetter. Institusjonen skal kontrollere at krav fra betalingsmottaker er i samsvar med den melding institusjonen har fått og ligger innenfor fullmaktens grenser.
Fullmakten skal for hver betalingsmottaker angi
navn, adresse og kontonummer, og
betalingsoppdragets varighet, betalingstidspunkt og beløpsgrense.
Senest 7 virkedager før kontoen belastes, skal institusjonen varsle kontohaveren om når belastning vil finne sted, betalingsmottakeren og beløpets størrelse. Varselet kan tas med i kontoutskrift som nevnt i § 2-22 annet ledd annet punktum.
Kontohaveren kan endre eller tilbakekalle fullmakten ved melding til institusjonen. Institusjonen skal gjennomføre endringen eller tilbakekallet senest første virkedag etter at meldingen er kommet fram.
Forslag fra mindretall (Klemetsen, Kobberstad, Myhre, Prebensen, Raknerud, Skomsvold, Vannebo):
Tredje ledd sløyfes.
2.18 § 2-18 Renteberegning ved godskrivning og belastning av konto
Ved innskudd i kontanter skal rente av beløpet godskrives senest fra og med første kalenderdag etter at innskuddet ble foretatt. Ved annen godskrivning av konto skal rente av beløpet godskrives fra og med oppgjørsdagen.
Ved uttak i kontanter skal rente av beløpet godskrives til og med siste kalenderdag før uttaket. Ved uttak i kontanter på lørdag, helligdag eller offentlig høytidsdag skal rente av beløpet godskrives til og med siste kalenderdag før siste virkedag før uttaket. Ved annen belastning av konto skal rente av beløpet godskrives til og med kalenderdagen før oppgjørsdagen.
Med oppgjørsdagen menes den kalenderdagen da godskrivning eller belastning av konti kan inngå i oppgjøret mellom institusjonene og Norges Bank, eller på annen måte gjøres opp institusjonene imellom. Ved overføring innen samme institusjon forstås med oppgjørsdag den dag godskrivning og belastning av kontiene skjer.
Kongen kan gi regler om gjennomføring, utfylling og avgrensning av paragrafen her.
Forslag fra mindretall (Klemetsen, Kobberstad, Myhre, Prebensen, Raknerud, Skomsvold og Vannebo):
Første ledd gis slik ordlyd:
(1) Ved innskudd i kontanter skal rente av beløpet godskrives senest fra og med første virkedag etter at innskuddet ble foretatt. Ved annen godskrivning av konto skal rente av beløpet godskrives senest fra og med første kalenderdag etter oppgjørsdag.
Annet ledd tredje punktum gis slik ordlyd:
Ved annen belastning av konto kan godskrivning av rente av beløpet opphøre tidligst fra og med kalenderdagen før oppgjørsdag.
2.19 § 2-19 Tilbakekall og endring
Tilbakekaller eller endrer betaleren et betalingsoppdrag, skal den institusjonen som forestår betalingsoverføringen medvirke til dette. For en bestemt type betalingstjeneste kan det likevel avtales at betaleren ikke skal kunne kreve tilbakekall eller endring.
Et betalingsoppdrag kan ikke tilbakekalles eller endres etter at betaling har skjedd, jf. § 2-31 første ledd. Det samme gjelder dersom institusjonen har gitt betaleren særskilt kvittering for faktisk betaling og kvitteringen er overlevert mottakeren.
For tilbakekall av sjekker gjelder reglene i sjekkloven.
2.20 §Tilbakeholdsrett og motregning
Institusjonen kan ikke utøve tilbakeholdsrett eller foreta motregning i innestående på kontoen, unntatt for forfalte krav som springer ut av kontoavtalen. For andre typer konti enn brukskonto nevnt i § 2-22 annet ledd annet punktum gjelder ikke bestemmelsene i leddet her i tilfelle av konkurs eller gjeldsforhandling etter konkurslovens regler.
Institusjonen kan ikke utøve tilbakeholdsrett eller foreta motregning i betalingsmidler som institusjonen har til disposisjon for å utføre betalingsoppdrag.
Retting av feilaktige godskrivninger reguleres av § 2-23.
Reglene i paragrafen her er ikke til hinder for at det etter ellers gjeldende regler stiftes særskilt sikkerhetsrett i innskudd.
Forslag fra mindretall (Halvorsen, Klemetsen, Kobberstad, Myhre, Prebensen, Raknerud, Vannebo):
Første ledd gis slik ordlyd:
Institusjonen kan ikke overfor forbrukere utøve tilbakeholdsrett eller foreta motregning i innestående på brukskonti nevnt i § 2-22 annet ledd annet punktum, unntatt for forfalte krav som springer ut av kontoavtalen.
2.21 § 2-21 Umyndig kontohaver
Umyndiges midler som bare kan disponeres av verge eller overformynderi, skal ikke settes inn på konto som den umyndige har rett til å disponere på egen hånd.
Opplysninger som institusjonen etter loven her skal meddele kontohaveren, skal gis verge eller overformynderiet med mindre opplysningene gjelder midler den umyndige har rett til å disponere over på egen hånd.
Har en umyndig kontohaver flere verger, disponerer de kontoen i fellesskap, med mindre de skriftlig har gitt melding om noe annet.
2D FØRING AV KONTO
2.22 § 2-22 Kontoinformasjon
Institusjonen skal jevnlig, og minst en gang i året, informere kontohaveren skriftlig om rente- og gebyrsatser for alternative typer innskuddskonti som institusjonen tilbyr.
Kontoutskrift skal sendes kontohaveren etter årets utgang. For lønnskonto, driftskonto og lignende brukskonto skal kontoutskrift sendes hver måned.
Hver kontoutskrift skal inneholde saldo, alle bevegelser på konto siden forrige utskrift, tidspunkter for renteberegninger for de enkelte bevegelser, gebyrer siden forrige utskrift og samlet fra siste årsskifte, påløpte renter og de rente- og gebyrsatser som gjelder for kontoforholdet. Navn på betalingsmottakere skal om mulig opplyses.
Dersom kontohaveren har fått uriktige opplysninger om disponibelt beløp på kontoen og i god tro har belastet kontoen for større beløp enn disponibelt, kan institusjonen ikke kreve overtrekksrente av kontohaveren før kontohaveren har fått rimelig tid til å rette på forholdet.
2.23 § 2-23 Feilaktig godskrivning av konto
Hvis institusjonen ved en feil har godskrevet uriktig konto eller uriktig beløp, kan institusjonen rette feilen ved å belaste kontoen innen utløpet av tredje virkedag deretter. Det samme gjelder dersom en institusjon ved en feil har godskrevet konto i annen institusjon for så vidt den har adgang til å rette feilen i forhold til denne institusjonen.
Institusjonens adgang til å rette feil etter første ledd gjelder ikke dersom godskrivning av kontoen har skjedd i samsvar med oppdrag fra tredjemann.
Hvis godskrivningen nevnt i første ledd har sammenheng med straffbart forhold fra betalingsmottakerens side, eller fra en annen som har rett til å belaste betalingsmottakerens konto, kan institusjonen i alle tilfelle foreta retting av kontoen.
At institusjonen ikke har adgang til å foreta retting av kontoen etter paragrafen her, er ikke til hinder for at institusjonen kan kreve tilbakesøking etter alminnelige regler.
2.24 § 2-24 Feilaktig belastning av konto
Hvis institusjonen ved en feil har belastet en konto, skal den uten ugrunnet opphold godskrive kontoen for et tilsvarende beløp.
Institusjonen plikter uten hensyn til skyld å erstatte rentetap og annet direkte tap som er oppstått ved den feilaktige belastningen.
For indirekte tap svarer institusjonen etter alminnelige erstatningsregler.
2.25 § 2-25 Melding om feil
Oppdager institusjonen at en konto er feilaktig godskrevet eller belastet, skal kontohaveren underrettes uten ugrunnet opphold.
2E ANDRES MISBRUK AV KONTO OG BETALINGSINSTRUMENT
2.26 § 2-26 Misbruk av konto m.v.
Kontohaveren er ikke ansvarlig for andres urettmessige uttak eller annen belastning med mindre den som har foretatt disposisjonen, har legitimert seg i samsvar med reglene i kontoavtalen og belastningen har vært mulig som følge av forsett eller grov uaktsomhet fra kontohaverens side eller fra noen som har rett til å belaste kontoen.
Ansvaret etter første ledd er begrenset til disponibelt beløp på kontoen på belastningstidspunktet. Når elektroniske betalingsinstrumenter brukes innenlands, kan ansvaret heller ikke overskride periodebeløpet på transaksjonstidspunktet eller annen fastsatt beløpsgrense. Begrensningene i leddet her, gjelder ikke dersom kontohaveren eller noen som har rett til å belaste kontoen, har medvirket forsettlig til at vedkommende kunne legitimere seg.
Kontohaveren svarer ikke for andres urettmessige bruk som finner sted etter at institusjonen har fått varsel om at betalingsinstrumentet eller annen legitimasjon er kommet bort, med mindre kontohaveren eller noen som har rett til å belaste kontoen, forsettlig har muliggjort bruken.
Uten hensyn til reglene i paragrafen her, er kontohaveren i alle tilfelle ansvarlig dersom kontohaveren eller noen som har rett til å belaste kontoen, har utvist eller medvirket til svik mot institusjonen.
2.27 § 2-27 Misbruk av betalingskort
Kontohaveren svarer med inntil kr. 500,- for tap som skyldes andres urettmessige bruk av betalingskort når tilhørende personlig kode eller annen, lignende sikkerhetsprosedyre er brukt.
Kontohaveren svarer med inntil kr. 8.000,- for tap som skyldes andres urettmessige bruk av betalingskort dersom
kontohaveren eller noen betalingskortet er overlatt til ved grov uaktsomhet har muliggjort misbruket, eller
misbruket er muliggjort fordi kontohaveren eller noen betalingskortet er overlatt til, har unnlatt å underrette institusjonen snarest mulig etter å ha fått kjennskap til at betalingskortet er kommet bort eller innen rimelig tid etter at dette burde vært oppdaget.
Når elektroniske betalingskort brukes innenlands, kan ansvaret etter annet ledd ikke overstige periodebeløpet på transaksjonstidspunktet eller annen fastsatt beløpsgrense.
Begrensningene i annet og tredje ledd gjelder ikke dersom kontohaveren eller noen kortet er overlatt til forsettlig har muliggjort bruken.
§ 2-26 tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende for kontohaverens ansvar etter paragrafen her.
Kongen kan i forskrift
endre de beløpsgrenser som er fastsatt i medhold av første og annet ledd,
bestemme at reglene i paragrafen her skal gjelde helt eller delvis for andre typer betalingsinstrumenter.
2.28 § 2-28 Lempning av kontohaverens ansvar
Ansvaret etter §§ 2-26 og 2-27 kan lempes dersom måten kontoen kan disponeres på ikke er betryggende eller dersom betalings- eller kontokortsystemet ikke oppfyller forsvarlige standarder for identifikasjon-, kontroll- og varslingsrutiner og den urettmessige belastning eller misbruket har sammenheng med dette. Det kan også tas hensyn til manglende aktsomhet eller andre forhold på institusjonens side som har medvirket til at den urettmessige belastningen eller misbruket kunne skje.
Kontohaverens ansvar kan også nedsettes dersom leverandør av varer eller tjenester som har mottatt betalingen, forstod eller burde forstå at bruken av betalingsinstrumentet var urettmessig.
2.29 § 2-29 Reklamasjon. Tilbakeføring
Bestrider kontohaveren å ha ansvar for en belastning etter § 2-26 eller § 2-27, skal institusjonen tilbakeføre beløpet og erstatte rentetap fra belastningstidspunktet dersom kontohaveren varsler institusjonen uten ugrunnet opphold etter at denne ble eller burde vært kjent med forholdet. Plikten til tilbakeføring etter første punktum gjelder ikke for egenandel etter § 2-27 første ledd.
Første ledd gjelder ikke dersom
kontohaveren skriftlig har erkjent ansvar for belastningen, eller
institusjonen innen tre uker fra mottagelsen av skriftlig innsigelse har anlagt søksmål eller bragt saken inn for nemnd godkjent av Kongen etter § 1-4 annet ledd.
Blir sak avvist av nemnd eller domstol, løper en ny frist på tre uker, fra den dag institusjonen ble kjent med avvisningen.
2F FORHOLDET MELLOM BETALER OG MOTTAKER VED BETALINGSOVERFØRINGER
2.30 § 2-30 Oppgjørsmåte
Når ikke annet er avtalt, kan betaling foretas ved overføring av beløpet til mottakerens konto, med mindre mottakeren har bedt om utbetaling med kontanter.
Mottakeren kan gi nærmere anvisning om overføringsmåten, dersom dette ikke medfører merutgift eller vesentlig ulempe for betaleren.
Mottakeren plikter å motta oppgjør med tvungne betalingsmidler innenfor forretningstiden for ytelser som mottas på stedet, med mindre annet er avtalt.
2.31 § 2-31 Tid og sted for betaling
Dersom betaleren har rett til å foreta oppgjør ved overføring til mottakerens konto, anses betaling for å ha skjedd når den institusjon som mottakeren har kontoen i, er blitt forpliktet overfor mottakeren for beløpet. Når oppgjør skal skje ved utbetaling i kontanter, anses betalingen for å ha skjedd når beløpet er stilt til mottakerens disposisjon gjennom bank eller postverk på mottakerens sted og melding om dette er kommet fram til mottakeren.
Dersom mottakeren har anvist eller oppfordret til betaling på en bestemt måte, anses betaling for å ha skjedd når betalerens oppdrag er mottatt av institusjonen.
Dessuten avbrytes betalingsfristen
ved betaling fra forbruker når betalerens oppdrag er mottatt av institusjonen, eller
når mottakeren mottar og aksepterer sjekk eller annet betalingsinstrument.
Dersom et mottatt betalingsoppdrag ikke skal utføres straks, regnes fristene i annet ledd og tredje ledd bokstav a) fra den avtalte betalingsdagen.
Betaling anses likevel ikke for å ha skjedd etter annet ledd og betalingsfristen avbrytes ikke etter tredje ledd, dersom betalingsoppdraget ikke blir gjennomført og dette skyldes forhold på betalerens side. Institusjonen skal i så fall varsle betaleren om dette uten ugrunnet opphold, med mindre annet er bestemt i eller i medhold av lov.
2G FORSINKELSE AV BETALINGSOVERFØRINGER
2.32 § 2-32 Ansvar for betalingsmidler
Institusjonen som har påtatt seg betalingsoppdraget, er ansvarlig for det beløp som skal overføres fra betalingsmidlene er stilt til disposisjon og inntil beløpet anses å ha kommet frem til mottakeren etter § 2-31 første ledd.
2.33 § 2-33 Rentetap
Institusjonene som forestår betalingsoverføringen, er ansvarlige for rentetap som betaleren eller mottakeren har lidt som følge av at betalingsoverføringen forsinkes.
Skal beløpet godskrives mottakerens konto, får reglene i § 2-18 første ledd annet punktum om renteberegning tilsvarende anvendelse. Dersom rentetapet overstiger den rente som er gitt i medhold av § 2-18 første ledd annet punktum, kan mottakeren kreve mertapet erstattet.
Institusjon som har erstattet rentetap, kan kreve tapet dekket av den institusjonen som har forårsaket forsinkelsen.
Dersom mottakeren krever forsinkelsesrente eller annen erstatning av betaleren på grunn av forsinket betaling, skal det i kravet gjøres fradrag for rente som mottakeren har mottatt fra institusjonen.
2.34 § 2-34 Annet tap
Institusjonene som forestår betalingsoverføringen, er ansvarlige for annet direkte tap, herunder kurstap, inkassogebyrer o.l., som betaleren eller mottakeren er påført som følge av forsinket betalingsoverføring. Dette gjelder likevel ikke dersom institusjonen godtgjør at forsinkelsen skyldes hindring utenfor dens kontroll som den ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller unngå eller overvinne følgene av. Ansvarsfrihet etter foregående punktum gjelder så lenge hindringen varer.
Har institusjonen gitt en medhjelper i oppdrag å medvirke til gjennomføringen av et betalingsoppdrag og feilen eller forsinkelsen skyldes medhjelperen, blir institusjonen fri for ansvar bare om også medhjelperen vil være fritatt etter reglene i første ledd.
For indirekte tap, som betaleren eller mottakeren har lidt, er institusjonen ansvarlig dersom tapet er voldt ved grov uaktsomhet eller forsett fra institusjonens side.
Dersom institusjonen særskilt og skriftlig har påtatt seg ubetinget ansvar for at betaling skal være kommet frem til mottakeren innen en bestemt frist, kan kunden uten hensyn til reglene i paragrafen her kreve tapet erstattet av institusjonen.
2.35 § 2-35 Lempning av institusjonens ansvar
Dersom betaleren eller mottakeren har medvirket til at betalingsoverføringen forsinkes, kan institusjonens ansvar etter §§ 2-32 til 2-34 lempes.
3 Låneavtaler m.v.
3.1 § 3-1 Virkeområde
Bestemmelsene i dette kapittel gjelder for avtale om lån hvor institusjon nevnt i § 1-1 første ledd er långiver.
Bestemmelsene gjelder tilsvarende for lignende kreditt, men likevel ikke for kreditt som omfattes av kredittkjøpsloven. Bestemmelsene gjelder ikke for avtale om leiefinansiering.
Har en institusjon stilt garanti e.l. for lån til forbruker, gjelder §§ 3-4 og 3-7 tilsvarende i forholdet mellom institusjonen og forbrukeren så langt de passer.
3.2 § 3-2 Overdragelse
Overdras långiverens fordring, gjelder bestemmelsene i dette kapittel tilsvarende i forholdet mellom låntakeren og den som fordringen blir overdratt til, når ikke annet er fastsatt i lov. Långiveren skal varsle låntakeren om overdragelsen.
3.3 § 3-3 Långiverens opplysningsplikt
Før det blir inngått avtale om nedbetalingslån, herunder annuitetslån, skal långiveren skriftlig opplyse låntakeren om
effektiv årlig rente,
nominell årlig rente, samt gebyrer og andre lånekostnader som skal belastes låntakeren,
størrelsen, antall og forfallstid for avdrag og renter i lånets to første år, samt hvordan lånets avdrags- og renteterminer (låneprofilen) vil utvikle seg frem til siste avdrag,
forbehold i avtalen om endring av renter, gebyrer og andre kostnader, jf. § 3-5, og
låntakerens rett til førtidig tilbakebetaling, samt kostnadene som kan påløpe om retten brukes, jf. § 3-8.
Før det blir inngått avtale om kassakreditt eller lignende rammekreditt skal långiveren skriftlig gi låntakeren opplysninger som bestemt i første ledd bokstavene b), d) og e) samt om
kredittens maksimumsbeløp, og
effektiv årlig rente ved ulike måter å utnytte lånet på.
Låntakeren kan senere kreve å få tilsvarende opplysninger som nevnt i første og annet ledd. Beregningen av effektiv årlig rente skjer da med utgangspunkt i forholdene når slikt krav fremsettes av låntakeren.
Kongen kan gi regler om gjennomføring og avgrensning av opplysningsplikten etter paragrafen her, og om bruk og godkjenning av formularer.
Forslag fra mindretall (Selvig, Nyhagen, Fusdahl, Gjønnes, Graver, Nygaard Ottesen, Stalheim):
§ 3-4. Plikt til å frarå
(1) Dersom långiveren før låneavtale inngås med forbruker eller lånet utbetales til denne, må anta at økonomisk evne eller andre forhold på låntakerens side tilsier at denne alvorlig bør overveie å avstå fra å ta opp lånet, skal långiveren skriftlig underrette låntakeren om dette. Gjør långiveren ikke det, kan låntakerens forpliktelser lempes for så vidt dette finnes rimelig.
§§ 3-4 til 3-10 blir §§ 3-5 til 3-11.
3.4 § 3-4 Låneavtalen
Låneavtalen skal være skriftlig. Den skal angi alle kostnader som låntakeren skal dekke, også slike kostnader som ikke inngår i beregningsgrunnlaget for effektiv årlig rente.
De opplysninger som långiveren har gitt etter § 3-3 før låneavtalen ble inngått, skal regnes som en del av låneavtalen og tas inn i denne. Er det ikke gitt opplysninger som nevnt i § 3-3 første ledd bokstav d), jf. annet ledd, kan forbehold i avtalen om å endre rente, gebyrer eller andre kostnader, ikke utøves til skade for låntakeren, med mindre det er klart at låntakeren før avtale ble inngått var kjent med endringsadgangen. Dersom långiveren ikke har oppgitt både nominell og effektiv årlig rente etter § 3-3 første eller annet ledd, skal den rente som ble oppgitt i inntil tre år anses som effektiv rente, med mindre det er klart at låntakeren ikke er villedet.
Et vilkår som ikke er tatt inn i låneavtalen, er ikke bindende for kunden med mindre långiveren godtgjør at vilkåret er uttrykkelig vedtatt av kunden.
Et eksemplar av avtalen skal leveres til låntakeren.
Forslag fra mindretall (Christiansen, Klemetsen, Kobberstad, Myhre, Prebensen, Raknerud, Skomsvold, Vannebo):
Annet ledd annet punktum sløyfes.
3.5 § 3-5 Endring av lånevilkårene
Er partene enige om å endre låneavtalen, gjelder §§ 3-3 og 3-4 tilsvarende så langt de passer.
Långiveren kan ikke i låneavtale med forbruker forbeholde seg rett til ensidig å endre lånevilkårene til skade for forbrukeren, med unntak av økning av rentesats, gebyrer og andre kostnader. Forbeholdet skal angi betingelsene for at endring kan foretas. Endring av lånevilkårene etter leddet her kan bare iverksettes dersom endringen er saklig begrunnet. Kongen kan fastsette nærmere regler om betingelsene for endring til låntakerens skade.
Ved fastsettelse av rentesats, gebyrer og andre kostnader skal det ikke skje urimelig forskjellsbehandling mellom institusjonens nye og gamle kunder.
Når ikke annet avtales, skal avtalt løpetid på annuitetslån beholdes når renten endres. Når låntakeren er forbruker, skal låntakeren være varslet etter § 3-6 før avtale om forlenget løpetid ved økning av rentesatsen kan inngås med låntakeren.
3.6 § 3-6 Varsel om endring m.v.
Før långiveren ensidig endrer lånevilkårene, skal låntakeren varsles skriftlig. Varselet skal opplyse om hva endringen går ut på, begrunnelsen for endringen, og om kundens rett til førtidig tilbakebetaling, samt kostnadene som påløper ved dette, jf. § 3-8.
Endres rentesatsen, gebyrer eller andre kostnader for avtale om nedbetalingslån, herunder annuitetslån, skal varselet inneholde opplysninger som nevnt i § 3- 3 første ledd bokstavene a), b) og c). For kassakreditt eller lignende rammekreditt skal varsel om slike endringer inneholde opplysninger som nevnt i § 3-3 første ledd bokstav b) og annet ledd bokstav b). Effektiv årlig rente skal beregnes etter forholdene ved iverksettelsen av endringen.
Når låntakeren er forbruker, kan endring av vilkårene etter § 3-5 annet ledd settes i verk tidligst seks uker etter at institusjonen har sendt skriftlig varsel til forbrukeren om endringen. Kortere frist kan benyttes når renteendring skjer som en følge av at det er inntruffet en vesentlig endring i pengemarkedsrenten, obligasjonsrenten eller det generelle rentenivå for institusjonenes innlån.
Tredje ledd gjelder ikke for lån hvor rentesatsen, gebyrer eller andre kostnader bare kan reguleres på bestemte tidspunkter fastsatt i låneavtalen. For slike lån skal långiveren
senest seks uker før reguleringstidspunktet gi forbrukeren skriftlig varsel med angivelse av rentesats, gebyrer og andre kostnader i samsvar med § 3-3 første ledd bokstavene a) og b), som ville ha blitt krevet for et tilsvarende lån regulert på varslingstidspunktet,
senest 14 dager før reguleringstidspunktet gi forbrukeren skriftlig tilbud med slike opplysninger som nevnt i annet ledd, og med opplysning om at renter for neste rentebindingsperiode vil være i samsvar med tilbudet, med mindre forbrukeren innen en frist som er fastsatt i tilbudet og som ikke kan være kortere enn 14 dager fra tilbudet ble sendt, har varslet långiveren om førtidig tilbakebetaling.
3.7 § 3-7 Førtidig forfall
Långiveren kan kreve at lånet blir innfridd før forfallstiden dersom
låntakeren vesentlig misligholder låneavtalen,
det blir åpnet konkurs eller gjeldsforhandling etter konkurslovens regler hos låntakeren,
låntakeren avgår ved døden uten at det innen rimelig frist foreligger eller, etter varsel, stilles betryggende sikkerhet for oppfyllelse,
låntakeren har stilt pant som sikkerhet for pengekravet, og vilkårene i panteloven § 1- 9 eller sjøfartsloven § 258 er oppfylt.
Dersom det ut fra låntakerens handlemåte eller alvorlig svikt i låntakerens betalingsevne er klart at lånet vil bli vesentlig misligholdt, kan långiveren kreve at det uten ugrunnet opphold stilles betryggende sikkerhet for lånet eller rettidig betaling. Stilles ikke slik sikkerhet, kan långiveren kreve lånet innfridd ved påkrav. Bestemmelsen i dette ledd gjelder ikke for lån som allerede er betryggende sikret.
Ved førtidig forfall etter denne paragraf gjelder § 3-8 annet ledd første og annet punktum og tredje ledd første punktum tilsvarende.
3.8 § 3-8 Førtidig tilbakebetaling
Låntakeren har rett til å tilbakebetale lånet helt eller delvis før avtalt forfallstid.
Det skal bare betales lånekostnader for den benyttede kredittid, regnet frem til og med betalingsdagen. I tillegg kan institusjonen kreve gebyrer, begrenset til dekning av kostnadene ved den førtidige tilbakebetaling når opplysning om slikt vederlag er gitt på forhånd, jf. § 3-3 første ledd bokstav e), jf. annet ledd. Foretar institusjonen en ikke uvesentlig endring av lånevilkårene til låntakerens skade eller långiverens fordring overdras, kan slike gebyrer likevel ikke kreves av låntaker som tilbakebetaler lånet helt før forfallstid når tilbakebetalingen skjer innen seks uker etter at varsel er sendt til låntakeren.
For lån hvor rentesatsen, gebyrer og andre kostnader er bundet for hele lånets løpetid eller hvor slikt vederlag bare kan reguleres på bestemte tidspunkter fastsatt i låneavtalen, kan långiveren også kreve dekning av tap av renter eller annet vederlag i bindingsperioden, dersom låntakeren er gjort kjent med långiverens rettigheter før avtale ble inngått, jf. § 3-3 første ledd bokstav e), jf. annet ledd. Første punktum gjelder ikke når låntakeren har varslet långiveren om førtidig tilbakebetaling innen fristen angitt i tilbudet etter § 3-6 fjerde ledd bokstav b), eller dersom ingen frist er oppgitt, innen reguleringsdagen. Låntakeren må i tilfelle foreta tilbakebetaling senest på reguleringsdagen eller fire uker etter dette tidspunktet. For tiden etter reguleringstidspunktet betales markedsrente. For lån omhandlet i leddet her, gjelder ikke bestemmelsen i annet ledd tredje punktum.
Kongen kan i forskrift gi regler om beregning av renter eller annet vederlag etter tredje ledd.
Forslag fra mindretall (Christiansen, Klemetsen, Kobberstad, Myhre, Prebensen, Raknerud, Skomsvold, Vannebo):
Annet ledd tredje punktum sløyfes.
3.9 § 3-9 Om kreditorskifte og om forbud mot bruk av visse dokumenter
Ved overdragelse eller pantsetting av långiverens fordring kan låntakeren overfor erververen eller panthaveren gjøre gjeldende de samme innsigelser og motkrav på grunnlag av låneavtalen som overfor den opprinnelige kreditor, når annet ikke er fastsatt i lov.
Långiveren må ikke utstede eller motta veksel for fordring mot låntaker som er forbruker. Det samme gjelder for skylderklæring som ved overdragelse eller pantsettelse kan avskjære eller innskrenke forbrukerens rett til å gjøre gjeldende innsigelser eller motkrav på grunnlag av låneavtalen.
3.10 § 3-10 Kontoinformasjon
Kontoutskrift skal sendes låntakeren etter årets utgang. § 2-22 tredje ledd første punktum gjelder tilsvarende.
4 Kausjon
4A INNLEDENDE BESTEMMELSER
4.1 § 4-1 Virkeområde
Bestemmelsene i dette kapittel gjelder når institusjon nevnt i § 1-1 første ledd er kreditor etter kausjon stilt for lån eller annen kreditt.
Som kausjon regnes i dette kapittel også pant stilt av tredjemann (realkausjon).
Som forbruker regnes i dette kapittel en fysisk person som kausjonerer for noen annens gjeld, når kausjonens formål for kausjonisten ikke hovedsakelig er knyttet til dennes næringsvirksomhet.
4.2 § 4-2 Overdragelse
Overdras långiverens fordring på kausjonisten, gjelder bestemmelsene i dette kapittel tilsvarende i forholdet mellom kausjonisten og den som fordringen blir overdratt til, når ikke annet er fastsatt i lov. Den som overdrar fordringen skal varsle kausjonisten om overdragelsen.
4.3 § 4-3 Opplysningsplikt før inngåelse av kausjonsavtale m.v.
Før det blir inngått avtale om kausjon skal institusjonen skriftlig opplyse kausjonisten om
den alminnelige risiko som knytter seg til kausjonsansvar,
de lån og kreditter kausjonen skal omfatte og det tidsrom kausjonsansvaret skal gjelde,
kausjonskravets størrelse eller det høyeste beløp som kausjonen skal sikre, og om kausjonisten i tillegg skal ha ansvar for renter og omkostninger ved låntakerens mislighold, jf. §§ 4-14 og 4-15.
pant eller annen sikkerhet som låntakeren eller tredjemann har stilt eller forutsettes å stille for långiverens fordring, herunder gjeldsforsikring,
den verdi av pant og annen sikkerhet som långiveren legger til grunn for låneforholdet og som i forhold til kausjonisten skal utnyttes før kausjonsansvaret,
kausjonen skal omfatte eldre gjeld og om gjelden er misligholdt,
andre forhold som kausjonisten i samsvar med redelighet og god tro har krav på å bli opplyst om.
Så snart som mulig skal långiveren gi kausjonisten en kopi av låneavtalen.
Forslag fra mindretall (Christiansen, Klemetsen, Kobberstad, Myhre, Prebensen, Raknerud, Skomsvold):
Første ledd bokstav e) endres ved at ordene og som i forhold til kausjonisten skal utnyttes før kausjonsansvaret sløyfes.
Forslag fra mindretall (Selvig, Nyhagen, Fusdahl, Gjønnes, Graver, Nygaard Ottesen, Stalheim):
Nytt annet ledd gis slik ordlyd:
Dersom långiveren frarår forbruker å oppta lånet, jf. § 3-4, skal långiveren før kausjonsavtalen inngås eller lånet utbetales underrette kausjonisten om dette skriftlig. Forsømmer långiveren dette, kan kausjonistens ansvar nedsettes for så vidt lemping finnes rimelig. Det samme gjelder dersom långiveren burde ha frarådet forbrukeren å oppta lånet.
Annet ledd blir tredje ledd.
Forslag fra mindretall (Graver, Stalheim subsidiært uten hensyn til § 3-4):
Dersom långiveren før kausjonsavtale inngås eller før lånet utbetales må forstå at økonomisk evne eller andre forhold på låntakerens side tilsier at denne alvorlig bør overveie å avstå fra å ta opp lånet, skal långiveren skriftlig underrette kausjonisten om dette. Det samme gjelder når det ellers er vesentlig risiko for at utlånsavtalen vil bli misligholdt. Forsømmer långiveren dette, kan kausjonistens ansvar nedsettes for så vidt lemping finnes rimelig.
Annet ledd blir tredje ledd.
4.4 § 4-4 Kausjonsavtalen
Kausjonsavtalen må for å være bindende være inngått skriftlig og inneholde opplysninger om hvilke låneavtaler kausjonen skal omfatte og om kausjonskravets størrelse eller det høyeste beløp kausjonen skal sikre.
De opplysninger institusjonen har gitt etter § 4- 3 første ledd før kausjonsavtalen ble inngått, skal regnes som en del av kausjonsavtalen og tas inn i denne.
Et vilkår som ikke er tatt inn i kausjonsavtalen, er ikke bindende for kausjonisten med mindre institusjonen godtgjør at vilkåret er uttrykkelig vedtatt av kausjonisten.
Et eksemplar av avtalen skal leveres til kausjonisten.
4B KAUSJONSFORHOLDET
4.5 § 4-5 Varslingsplikt
Institusjonen skal varsle kausjonisten skriftlig om mislighold fra låntakerens side senest to måneder etter at misligholdet inntraff. Varsel til kausjonisten kan likevel unnlates for forbigående mislighold. Som forbigående mislighold regnes mislighold som ikke overstiger én måned og som heller ikke sett i sammenheng med tilsvarende tidligere mislighold gir grunn til å frykte for svikt i låntakerens betalingsevne.
Institusjonen plikter uten ugrunnet opphold å varsle kausjonisten skriftlig dersom
pant eller annen sikkerhet ikke er blitt stilt som forutsatt da kausjonsavtalen ble inngått, eller senere er falt bort,
det avtales utsettelse med betaling av avdrag eller renter utover én termin.
Blir institusjonen kjent med at låntakeren er død, eller at det er åpnet gjeldsforhandling eller konkurs i låntakerens bo, eller at låntakeren har lagt frem forslag til gjeldsordning for namsmannen, skal kausjonisten varsles uten ugrunnet opphold. Det samme gjelder om institusjonen blir kjent med at låntakerens økonomiske situasjon er blitt vesentlig forringet slik at det må antas at utlånsavtalen vil bli misligholdt.
Forslag fra mindretall (Christiansen, Halvorsen, Klemetsen, Kobberstad, Myhre, Prebensen, Raknerud, Skomsvold, Vannebo):
Tredje ledd annet punktum sløyfes.
4.6 § 4-6 Opplysningsplikt etter kausjonistens forespørsel
Kausjonisten kan på ethvert tidspunkt kreve at institusjonen opplyser om
hvilket aktuelt beløp kausjonisten hefter for,
hvilken rente og hvilke gebyrer som gjelder i låneforholdet,
resultatet av långiverens undersøkelser av låntakerens evne til å oppfylle forpliktelsene etter låneavtalen, eller om verdien av de sikkerheter som er stilt for långivers fordring og som skal utnyttes før kausjonsansvaret.
Forslag fra mindretall (Christiansen, Klemetsen, Kobberstad, Myhre, Prebensen, Raknerud, Skomsvold):
Bokstav c) sløyfes.
4.7 § 4-7 Endring av kausjonskrav og innsigelser i hovedforholdet
Institusjonen kan ikke i kausjonsavtale forbeholde seg rett til ensidig å endre vilkårene i kausjonsavtalen til skade for kausjonisten.
Ved endring av kausjonsavtalen til kausjonistens skade gjelder §§ 4-3 og 4-4 tilsvarende så langt de passer.
Endring av låneavtalen til kausjonistens skade har ingen virkning for kausjonisten. Samtykker kausjonisten i endringen, gjelder annet ledd tilsvarende. Bestemmelsen i leddet her gjelder ikke for økning av rentesats, gebyrer og andre kostnader når institusjonen i forhold til låntakeren har rett til ensidig å foreta endringen, jf. § 3-5 annet ledd.
Vilkår i kausjonsavtale med forbruker om at kausjonisten skal være avskåret fra å gjøre gjeldende innsigelser eller motkrav i hovedforholdet er ugyldig når ikke annet følger av lov.
4.8 § 4-8 Frigivelse av sikkerhet m.v.
Uten kausjonistens skriftlige samtykke har institusjonen ikke rett til å frigi pant eller annen sikkerhet som var stilt eller forutsatt stilt da kausjonsavtalen ble inngått. Dette gjelder ikke når det stilles annen sikkerhet som er minst like god for kausjonisten som sikkerheten som frigis, eller frigivelsen er uten betydning for kausjonistens stilling. Samtykke etter første punktum kan bare gis i tilknytning til nær forestående frigivelse av bestemt angitt sikkerhet.
Hvis pant eller annen sikkerhet frigis i strid med bestemmelsene i første ledd, er kausjonisten ikke lenger bundet av kausjonsavtalen.
Bestemmelsen i første og annet ledd gjelder tilsvarende dersom pant eller annen sikkerhet ikke blir stilt i samsvar med det som var forutsatt da avtalen ble inngått. I kausjonsavtalen kan institusjonen likevel ta særskilt og uttrykkelig forbehold om at en bestemt sikkerhet ikke blir stilt som forutsatt ved kausjonsavtalens inngåelse.
4.9 § 4-9 Reduksjon og bortfall av kausjonsansvar
Ved låntakerens betaling av renter, avdrag eller andre forpliktelser til långiveren reduseres kausjonsansvaret i det omfang kausjonen omfatter slike forpliktelser.
Uten hensyn til låntakerens betaling reduseres kausjonsansvaret som om lånet var blitt nedbetalt som avtalt da kausjonsavtalen ble inngått. Ansvaret reduseres likevel ikke dersom långiveren godtgjør at melding om at låntakeren har misligholdt betalingsterminen er sendt senest seks måneder fra misligholdet.
Ansvarstiden for kausjonen er i alle fall begrenset til ti år fra kausjonsavtalen ble inngått. For kassakreditt og lignende rammekreditt, samt lån uten fastsatt tilbakebetalingstidspunkt, er ansvarstiden begrenset til fem år. Dersom låntakeren før utløpet av ansvarstiden har misligholdt sin betalingsforpliktelse, gjelder bestemmelsen i annet ledd annet punktum tilsvarende.
4C KAUSJONISTENS ANSVAR
4.10 § 4-10 Gjeldsforsikring
Hvis det er tegnet gjeldsforsikring for lånet og forsikringstilfellet inntrer, reduseres kausjonsansvaret i samme utstrekning som om låntakeren selv hadde foretatt betalingen.
Det kan ikke kreves regress overfor kausjonisten på bakgrunn av utbetaling av gjeldsforsikring.
4.11 § 4-11 Frigjøringstid
Hvis låntakeren har misligholdt låneavtalen i ikke uvesentlig grad eller det må antas at slikt mislighold vil inntre, har kausjonisten rett til å innfri kausjonsansvaret helt eller delvis. Kausjonisten skal i tilfelle varsle långiveren og låntakeren om når betaling vil finne sted.
Varsel etter første ledd kan unnlates når långiveren har tatt rettslige skritt mot låntakeren etter § 4-13, eller har varslet kausjonisten om at slike skritt vil bli tatt. Det samme gjelder når låntakeren har innledet gjeldsforhandlinger, eller har lagt frem forslag til gjeldsordning for namsmannen, eller det er åpnet konkurs i låntakerens bo.
4.12 § 4-12 Virkningen av at kausjonisten innfrir m.v.
Ved innfrielse av kausjonsansvaret etter § 4-11 trer kausjonisten etter alminnelige regler inn i låneavtalen og de sikkerheter som er stilt for långiverens fordring.
Institusjonen kan hindre at kausjonisten trer inn i låneavtalen ved å frita kausjonisten for kausjonsansvaret i samme utstrekning som innfrielsen ville ha fritatt kausjonisten for videre ansvar.
4.13 § 4-13 Kausjonens forfall m.v.
Institusjonen kan ikke rette krav mot kausjonisten før det er tatt rettslige skritt mot låntakeren for å få tvangsgrunnlag.
Har institusjonen tvangsgrunnlag for utlegg, kan krav rettes mot kausjonisten når det er begjært utlegg etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-3.
Har låntakeren stilt pant for gjelden, kan krav rettes mot kausjonisten først når det er gått tre måneder etter at institusjonen har begjært tvangsdekning i pantet etter tvangsfullbyrdelsesloven §§ 8-3, 9-3, 10-3 eller 11-3.
Åpnes gjeldsforhandling i låntakerens bo etter gjeldsordningslovens regler, kan krav rettes mot kausjonisten når tre måneders-fristen i gjeldsordningsloven § 3-4 er utløpt. Har låntakeren stilt pant for gjelden som vil gi långiveren full dekning, gjelder likevel bestemmelsen i tredje ledd.
Blir låntakerens bo tatt under konkursbehandling eller blir det åpnet gjeldsforhandling etter konkurslovens regler, kan institusjonen straks rette krav mot kausjonisten. Bestemmelsen i fjerde ledd annet punktum gjelder tilsvarende.
Når vilkårene i første til femte ledd er oppfylt, kan institusjonen sende skriftlig påkrav til kausjonisten. Kausjonsansvaret forfaller til betaling 14 dager etter at påkravet er kommet frem.
4.14 § 4-14 Renter av hovedkravet
Har institusjonen varslet kausjonisten om låntakerens mislighold etter § 4-5 første ledd, kan institusjonen kreve kausjonisten for rente for tiden etter at misligholdet inntrådte, beregnet etter den rentesats som ville ha påløpt om lånet ikke var misligholdt. Er kausjonisten ikke varslet om misligholdet i samsvar med § 4-5 første ledd, kan institusjonen kreve slik rente først fra den tid kausjonisten ble kjent med misligholdet.
Kausjonisten svarer ikke for forsinkelsesrenter som følge av låntakerens mislighold. Når kausjonsansvaret er forfalt, er kausjonisten ansvarlig for forsinkelsesrenter etter alminnelige regler.
4.15 § 4-15 Inndrivelsesomkostninger m.v.
Kausjonisten svarer for rettsgebyr og vanlige inndrivelsesomkostninger som er påløpt ved rettslige skritt som nevnt i § 4-13, bare dersom kausjonisten er varslet om inndrivelsen på forhånd.
Andre omkostninger ved institusjonens inndrivelse av kravet mot låntakeren enn nevnt i første ledd, svarer kausjonisten for bare dersom han har samtykket i at de påløper. Slikt samtykke kan ikke gis før kausjonisten er blitt varslet av institusjonen om låntakerens mislighold.
Kausjonisten er ansvarlig for omkostninger ved inndrivelse av kausjonskravet etter alminnelige regler.
4.16 § 4-16 Kausjonistens krav mot låntakeren
Dersom vilkårene i § 3-7 første ledd er oppfylt, eller det ut fra låntakerens handlemåte eller alvorlig svikt i låntakerens betalingsevne er klart at lånet vil bli vesentlig misligholdt, kan kausjonisten kreve betaling av låntakeren i det omfang kausjonisten har ansvar overfor långiveren.
Dersom låntakeren betaler renter, avdrag eller andre forpliktelser til långiveren etter at kausjonisten har krevet låntakeren for betaling, reduseres kausjonistens krav i samme omfang som kausjonsansvaret, jf. § 4-9 første ledd, når ikke annet er avtalt mellom kausjonisten og låntakeren. Låntakerens ansvar for omkostninger påført kausjonisten ved inndrivelse av kravet faller likevel ikke bort.
Låntakerens betaling til långiveren etter at kausjonisten har innfridd overfor långiveren etter § 4-11 og krevet låntakeren for betaling, har ingen virkning for låntakerens ansvar overfor kausjonisten.
5 Finans- og forsikringsmegleroppdrag m.v.
5A ALMINNELIGE REGLER
5.1 § 5-1 Virkeområde
Bestemmelsene i dette kapittel gjelder for finans- og forsikringsmeglerforetaks megleroppdrag. Bestemmelsene gjelder tilsvarende når annen institusjon nevnt i § 1-1 første ledd opptrer som megler av finansielle tjenester.
Dette kapittel gjelder også for visse finansavtaler som inngås gjennom meglerforetak. For innskudds-, låne- og garantiavtaler, gjelder ellers reglene for henholdsvis innskudd I kapittel 2 og låneavtaler og garantiavtaler I kapittel 3 når låntakeren eller kredittyteren er institusjon som nevnt i § 1-1 første ledd. Dersom en forbruker stiller kausjon for en låneavtale, gjelder også reglene I kapittel 4 tilsvarende uten hensyn til om långiver er institusjon nevnt i § 1-1 første ledd når kausjonsavtalen inngås gjennom meglerforetak. Forsikringsavtale som inngås gjennom meglerforetak reguleres dessuten av forsikringsavtaleloven.
Bestemmelsene i dette kapittel gjelder ikke for fondsmegling som drives i medhold av lov 14. juni 1985 nr. 61 om verdipapirhandel eller for eiendomsmegling som drives i medhold av lov 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling.
Kongen kan gi nærmere regler om gjennomføring, utfylling og avgrensning av reglene i dette kapittel.
5.2 § 5-2 God meglerskikk. Omsorgsplikt
Meglerforetaket skal utføre oppdraget i samsvar med god meglerskikk.
Meglerforetaket skal på betryggende måte ivareta partenes interesser. Kjenner meglerforetaket til forhold ved en part eller det avtaleforhold som oppdraget gjelder, og som må antas å være av betydning for en av partene ved vurderingen av om avtale skal inngås, skal foretaket gjøre partene oppmerksom på forholdet før avtale inngås.
5.3 § 5-3 Uavhengighet
Dersom meglerforetakets interesser, oppdragets art eller andre grunner er egnet til å skape tvil om meglerforetakets upartiskhet, skal partene straks få opplyst om dette skriftlig. Like med meglerforetakets interesser anses interesser til
annet foretak i samme konsern som meglerforetaket,
ansatte meglere og rådgivere, ledende ansatte eller tillitsvalgte i foretaket, og
nærstående til meglerforetaket eller til en som er nevnt i leddet her.
5.4 § 5-4 Meglerforetakets vederlagskrav
Meglerforetaket skal så snart som mulig og før partene slutter avtale, skriftlig opplyse om det vederlag det vil kreve for oppdraget og hvem som skal betale dette.
Når det foreligger forhold som nevnt i § 5-3, kan meglerforetaket kreve vederlag bare dersom den som vil bli krevet for vederlaget er kjent med forholdet og uttrykkelig har samtykket i å betale.
Vederlagskravet kan ellers settes ned eller falle bort dersom meglerforetaket ikke har oppfylt sine øvrige plikter overfor vedkommende part.
5.5 § 5-5 Klientkonto
Klientmidler skal straks plasseres på klientkonto i bank adskilt fra meglerforetakets egne midler. Meglerforetaket skal opplyse banken om at midlene på kontoen tilhører klienter.
5.6 § 5-6 Meglerforetakets ansvar
Kunden kan kreve erstatning av meglerforetaket for tap som følge av feil eller forsømmelse fra foretakets side.
5B MEGLING AV LÅN
5.7 § 5-7 Opplysningsplikt om låneforholdet
Før avtale om lån inngås, skal meglerforetaket gi långiveren skriftlige opplysninger som bestemt i § 2-7 og låntakeren skriftlige opplysninger som bestemt i § 3-3 så langt det passer.
Overfor låntaker som vil bli belastet med eventuell garantiprovisjon, skal meglerforetaket også oppgi den effektive rente inklusive garantikostnader som vil påløpe.
5.8 § 5-8 Avtalen
Avtale om lån skal meglerforetaket opprette skriftlig. Avtalen skal inneholde partenes navn og adresser.
Reglene i § 3-4 første ledd annet punktum og annet ledd første punktum gjelder tilsvarende.
Hver av partene skal utleveres et eksemplar av avtalen.
5.9 §Særregler når låntakeren eller långiveren er finansinstitusjon eller lignende institusjon
Innenfor rammen av meglerforetakets oppdrag skal foretaket sørge for at institusjonens plikter overfor den annen part blir oppfylt. Hvis pliktene misligholdes, kan den annen part gjøre eventuelle sanksjoner gjeldende mot vedkommende institusjon uten hensyn til om det må anses for å falle inn under meglerforetakets oppdrag for vedkommende institusjon å sørge for oppfyllelse av pliktene.
Dersom den annen part vil bli belastet med eventuelle garantikostnader, skal institusjonen før avtale inngås også oppgi rente som inkluderer slike kostnader.
Når låntakeren eller långiveren er institusjon som nevnt i § 1-1 første ledd, gjelder ikke §§ 5-7 og 5-8.
5.10 § 5-10 Garanti m.v. knyttet til låneforholdet
Dersom det til låneforholdet knyttes kausjon, garanti e.l., skal meglerforetaket før avtalene inngås gi partene i låneforholdet skriftlige opplysninger om dette.
Meglerforetaket skal i nødvendig utstrekning legge forholdene til rette for at långiveren før avtalene inngås, kan vurdere garantiens dekningsområde, herunder skal meglerforetaket særskilt opplyse om det er vesentlige begrensninger i dekningen i forhold til det långiveren med rimelighet kan vente er dekket under garantien.
Dersom en forbruker stiller kausjon i låneforholdet, og långiveren ikke er institusjon som nevnt i § 1-1 første ledd, skal meglerforetaket sørge for at pliktene etter § 4-3 blir oppfylt.
Meglerforetaket skal sørge for at avtale om garanti for lån opprettes skriftlig og har et slikt innhold som loven krever. Hver av partene i låneforholdet skal få utlevert et eksemplar av garantiavtalen.
5C FORSIKRINGSMEGLING
5.11 § 5-11 Forsikringsgiverens plikter
Innenfor rammen av meglerforetakets oppdrag skal foretaket sørge for at forsikringsgiverens plikter overfor forsikringstakeren blir oppfylt. Hvis pliktene misligholdes, kan forsikringstakeren gjøre eventuelle sanksjoner gjeldende mot forsikringsgiveren uten hensyn til om det må anses for å falle inn under meglerforetakets oppdrag for forsikringsgiveren å sørge for oppfyllelse av pliktene.
5.12 § 5-12 Forsikringsgiverens økonomiske situasjon
Meglerforetaket skal utvise tilbørlig aktsomhet ved forslag om bruk av forsikringsgiver.
Hvis forsikringsgivers evne til å oppfylle pliktene under forsikringen kan trekkes i tvil eller er ukjent, skal meglerforetaket gjøre forsikringstakeren skriftlig oppmerksom på dette. Dette gjelder både ved nytegning og ved fornyelse av forsikring.
5.13 § 5-13 Forsikringstakerens opplysninger om forsikringsforholdet
Meglerforetaket skal bistå forsikringstakeren med å gi forsikringsgiveren riktige og fullstendige svar på forsikringsgiverens spørsmål, og opplysninger om andre forhold som forsikringstakeren mener har betydning for avtalen.
Meglerforetaket skal av eget tiltak gi forsikringsgiveren opplysninger om særlige forhold som er av vesentlig betydning for forsikringsgiverens vurdering av risikoen.
Meglerforetakets forsømmelse av pliktene i første og annet ledd kan ikke gjøres gjeldende av forsikringsgiver mot sikrede.
6 Agent- og rådgivningsoppdrag
6.1 § 6-1 Virkeområde
Bestemmelsene i §§ 6-2 til 6-4 gjelder for finans- og forsikringsagenters oppdrag. Bestemmelsene gjelder tilsvarende når annen institusjon nevnt i § 1-1 første ledd opptrer som agent for slik institusjon.
Bestemmelsene i §§ 6-5 og 6-6 gjelder for finans- og forsikringsrådgiveres oppdrag. Bestemmelsene gjelder tilsvarende når annen institusjon nevnt i § 1-1 første ledd opptrer som uavhengig rådgiver.
6A FINANS- OG FORSIKRINGSAGENTER
6.2 § 6-2 Opplysningsplikt
Før agenten påtar seg et oppdrag, skal agenten forsikre seg om at kunden kjenner til hvilke institusjoner representasjonsforholdet omfatter.
6.3 § 6-3 Institusjonens plikter
Agenten skal innenfor rammen av det oppdrag institusjonen har gitt, se til at institusjonens plikter overfor kunden blir oppfylt.
Dersom institusjonens plikter overfor kunden misligholdes, kan kunden gjøre eventuelle misligholdssanksjoner gjeldende mot vedkommende institusjon, selv om det må anses for å ha falt inn under agentens oppdrag å sørge for oppfyllelse av plikten.
6.4 § 6-4 Agentens vederlagskrav
Agenten kan ikke kreve vederlag fra andre enn den institusjon han representerer i den avtale som sluttes.
6B FINANS- OG FORSIKRINGSRÅDGIVERE
6.5 § 6-5 Rådgiverens oppdrag
Rådgiveren plikter innenfor lovens ramme og etter beste evne å ivareta klientens interesser uten tanke på utenforliggende hensyn.
Rådgiveren må ikke påta seg oppdrag dersom hans personlige eller økonomiske interesse kan komme i konflikt med klientens interesse eller på annen måtte ha innflytelse på hans stilling som rådgiver.
6.6C § 6-6 Rådgiverens vederlagskrav
Rådgiveren kan ikke kreve vederlag fra andre enn den klient som har gitt oppdraget.
7 Straff
7.1 § 7-1 Straff
Den som forsettlig overtrer §§ 2-6 og 3-9 annet ledd straffes med bøter, eller under særlige skjerpende omstendigheter med fengsel inntil tre måneder, eventuelt sammen med bøter. På samme måte straffes den som forsettlig unnlater å gi opplysninger som nevnt i §§ 2-7, 3-3, 4-3, 5-7 og 6-2, eller i bestemmelser gitt i medhold av disse paragrafer.
Den som uaktsomt overtrer bestemmelser som nevnt i første ledd, straffes med bøter.
Medvirkning straffes på samme måte.
8 Ikrafttredelse. Overgangsbestemmelser. Endring av andre lover
8.1 § 8-1 Ikrafttredelse
Loven tar til å gjelde fra den tid Kongen bestemmer.
8.2 § 8-2 Overgangsbestemmelser
For ihendehaverklausul som er innført i innskuddsbok i bank eller samvirkelag ved lovens ikrafttredelse, gjelder ikke § 2-9 før ett år etter loven tar til å gjelde. For slike klausuler skal endringene i § 8-3 nr. 1 heller ikke tre i kraft før dette tidspunkt.
8.3 § 8-3 Endring av andre lover
Med forbehold om det som er bestemt i § 8-2 gjøres følgende endringer i andre lover fra den tid loven tar til å gjelde:
Lov 17. februar 1939 nr. 1 om gjeldsbrev § 30 skal lyde:
Innskotsbøker i bankar og samvirkelag fylgjer føresegnene om enkle gjeldsbrev.
§ 31 oppheves.
§ 32 tredje ledd oppheves.
§ 33 annet ledd oppheves.
Lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer
§ 4 (Bankinnskudd m.m.) skal lyde:
Fordring på bank eller postgiro eller offentlig kasse i anledning innskudd eller verdier som er gitt i forvaring samt rentekrav i tilknytning til slik fordring, foreldes først 20 år etter at det er gitt melding etter finansavtaleloven § 2-15 første ledd. Dette gjelder selv om kontoen påføres renter etter at slik melding er gitt. Foreldelse inntrer bare dersom institusjonen forut for foreldelsesfristens utløp har gjort det som med rimelighet kan forventes for å komme i kontakt med kontohaveren eller arvingene.
Foreldelse avbrytes når fordringshaveren melder seg for institusjonen eller kontoen disponeres over ved uttak eller ved at midler settes inn på kontoen. Med bank likestilles annen innretning som med hjemmel i lov skaffer seg midler til sin virksomhet ved å motta innskudd fra en ubestemt krets av innskytere.
Lov om finansavtaler og finansoppdrag § 2-15 gjelder tilsvarende for fordring på offentlig kasse.
Lov 21. juni 1985 nr. 82 om kredittkjøp m.m.
§ 13. Ansvar for misbruk av kontokort skal lyde:
Ved misbruk av kontokort som er utstedt i forbindelse med kontokredittavtale gjelder finansavtaleloven §§ 2-27 til 2-29.