Del 1
Hovedlinjer i utredningsarbeidet
1 Innledning
1.1 Aksjelovutvalgets oppnevnelse og sammensetning
Justisdepartementet nedsatte i januar 1989 en arbeidsgruppe (Aksjelovgruppen) til å foreta en revisjon av aksjeloven. Aksjelovgruppen avga sin utredning i september 1992. Utredningen er trykt som NOU 1992:29. Med grunnlag i utredningen og høringsuttalelsen til denne, utarbeidet Justisdepartementet forslag til ny aksjelovgivning i Ot prp nr 36 (1993-94) som ble lagt fram for Stortinget i mars 1994.
Stortinget behandlet lovsaken 9. mai 1995, og traff med grunnlag i Justiskomitèens innstilling i saken, Innst O nr 45 (1994-95) følgende vedtak:
«I
Ot prp nr 36 for 1993-94 om lov om aksjeselskap (aksjeloven) vert sendt attende til Regjeringa.
II
Stortinget ber Regjeringa leggje fram forslag til dei endringane i gjeldande aksjelov som er naudsynte av omsyn til EØS-avtala innan 1. november då.
III
Stortinget ber Regjeringa leggje fram forslag til to nye lover om aksjeselskap innan utgangen av 1996.»
Ved kgl resolusjon av 2. juni 1995 ble et utvalg (Aksjelovutvalget) nedsatt for å utarbeide de to lovforslagene omtalt i pkt III i Stortingets vedtak. Aksjelovutvalget fikk følgende sammensetning:
Professor dr juris Erling Selvig, Oslo (leder)
Direktør Inger-Berit Andersen, Drammen (oppnevnt etter forslag fra Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon)
Rådgiver Cecilie Ask, Oppegård (oppnevnt etter forslag fra Finansdepartementet)
Advokat Kim Dobrowen, Oslo (Advokatfirma Thommessen Krefting Greve Lund AS)
Siviløkonom Cato Kjølstad, Oslo (oppnevnt etter forslag fra Landsorganisasjonen i Norge)
Advokat Gudmund Knudsen, Oslo (Advokatfirmaet Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen)
Statsautorisert revisor Hilde Louise Krogh, Stavanger (Ernst & Young AS)
Lovrådgiver Tone Ofstad, Oslo (oppnevnt etter forslag fra Justisdepartementet)
Ekspedisjonssjef Asta Tjølsen, Ringerike (oppnevnt etter forslag fra Nærings- og Energidepartementet)
Advokat Svein Chr Valen, Oslo (oppnevnt etter forslag fra Næringslivets Hovedorganisasjon)
Advokat Gudmund Knudsen har også vært utvalgets hovedsekretær. Sekretariatet har forøvrig bestått av Advokat Hans Henrik Klouman, Oslo (UNI Storebrand AS) og Advokatfullmektig Karl-Anders Grønland, Oslo (Advokatfirmaet Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen).
I den kgl resolusjonen heter det om Stortingets vedtak pkt III:
«Når det gjelder vedtaket pkt III, er det forutsatt at det skal settes ned et utvalg som skal bygge på det arbeidet som er gjort i NOU 1992: 29 Lov om aksjeselskaper og Ot prp nr 36 (1993-94) om lov om aksjeselskaper, jf Innst O nr 45 (1994-95) side 3.
2.
Det oppnevnes et utvalg som skal utrede aksjerettslige spørsmål i samsvar med de retningslinjer som fremgår av Innst O nr 45 (1994-95).»
Utvalget ble forutsatt å avgi sin utredning så snart som mulig og senest innen 1. februar 1996.
Utvalget ble av Justisdepartementet gitt følgende mandat:
«Aksjelovutvalget skal foreta en utredning av aksjerettslige spørsmål i samsvar med det som følger av Stortingets behandling av Ot prp nr 36 (1993-94), jf Innst O nr 45 (1994-95). I tråd med Stortingets vedtak 9. mai skal utvalget også vurdere om rettsvernet for minoritetsaksjeeiere i private selskaper bør bedres.
Utvalget skal blant annet utarbeide to lover, men skal forøvrig dra nytte av det arbeidet som er gjort i NOU 1992:29 Lov om aksjeselskaper og Ot prp nr 36 (1993-94) om lov om aksjeselskaper.
Forslaget skal oppfylle Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Utvalget skal ikke ta opp spørsmål som hører under Regnskapslovutvalget eller Revisjonsutvalget.
Det skal utredes økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget.»
Utvalget avholdt sitt første møte tirsdag 20. juni 1995. Det siste møtet ble avholdt onsdag den 28. februar 1996. I alt har utvalget hatt 24 heldagsmøter.
1.2 Retningslinjer fra Stortingsbehandlingen av Ot prp nr 36 (1993-94), jf Innst O nr 45 (1994-95), og Ot prp nr 4 (1995-96) jf Innst O nr 23 (1995-96)
Stortingets vedtak vedrørende ny aksjelovgivning hadde sin bakgrunn i Innst O nr 45 (1994-95). I henhold til utvalgets mandat skal utredningsarbeidet ligge innenfor rammen av de retningslinjer som følger av Justiskomitèens innstilling. Fra innstillingen siteres følgende når det gjelder selve skillet mellom de to typer av aksjeselskaper og dermed de to lovers virkeområde (s 2):
«Fleirtalet er samd med departementet i at det blir gjennomført eit skilje mellom små og store aksjeselskaper i norsk rett. Fleirtalet har ikkje vesentlege innvendingar mot at spreiinga (omsetjingsforma) av aksjane skal vere avgjerande for skiljet mellom de to aksjeselskapsformene, men er og open for at andre kriterier kan vurderast. Med spreiing av aksjane som avgjerande for skillet mellom selskapsformene, meiner fleirtalet at den eine selskapsforma då blir mest praktisk for selskap med mange aksjonærar og den andre for selskap med få aksjonærar. Fleirtalet støttar og at selskapa sjølve får eit visst val m.o.t. ka for selskapsform dei ynskjer å drive i. Men fleirtalet meiner at selskap som får løyve til å hente inn kapital fra ålmenta, må det stillast visse minimumskrav til med omsyn til stabil drift, reknskap, informasjon, verdisetjing o.a. Etter fleirtalet si meining er det og naturleg at aksjekapitalen for dei offentlege selskapa bør vere vesentleg større enn for den andre selskapsforma. Fleirtalet har ikkje vesentlege innvendingar mot forslag til aksjekapitalstorleiken som er foreslått i Ot prp nr 36 for 1993-94. Det vil og vera naturleg at alle selskap skal vere registrert i Verdipapirsentralen.
Fleirtalet er derimot i tvil om private aksjeselskap for dei små og offentlege aksjeselskap for dei store, er dei beste namna for dei to aksjeselskapsformene. Fleirtalet meiner dei små bør kallast aksjeselskap som før, og at dei store får eit nytt namn t.d. allmenne aksjeselskap.»
Også mindretallet i komitèen var enig at den nye aksjelovgivningen skulle baseres på to lover, og uttalte bl a (s 5 og 6):
«Disse medlemmer konstaterer at det er enighet om at det er nødvendig å gjennomføre et skilje mellom små og store aksjeselskap i norsk rett, og at flertallet ikke har vesentlige innvendinger mot Regjeringens forslag til hvordan skillet mellom de to aksjeselskapsformene bør trekkes...
Disse medlemmer mener at spørsmålet om en eller to lover først og fremst er et spørsmål om hva som er hensiktsmessig lovgivningsteknikk, noe som igjen vil avhenge av hvor store forskjeller det bør være i reglene som regulerer de to selskapsformene. Disse medlemmer har vært åpne for at det kan være hensiktsmessig med to lover.»
Det var imidlertid en viss uenighet i stortingskomitèen når det gjaldt prinsippene for gjennomføringen av skillet mellom de to selskapstyper i den nye lovgivningen. Et flertall i komiteen uttalte bl a følgende (s 2-3):
«Eit anna fleirtal, alle unnteke medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at talet på offentlege aksjeselskap etter framlegget i Ot prp nr 36 for 1993-94 blir lite, og dette talar òg for at lova for dei private aksjeselskapa ikkje bør innehalde reglar om denne selskapsforma. Lova bør vere utforma slik at reglane om dei private aksjeselskapa blir mest mogeleg samla. Med to lover vil det som er ulikt mellom dei to selskapsformene kome klarare fram.... Dette fleirtalet meiner òg at to lover vil gjere det lettare for brukarar utan juridisk skolering, som truleg er den største målgruppa for lovgevning om aksjeselskap. For desse brukarane vil det vere lettare å finne fram i ei lov som ikkje – i tillegg til å vere omfattande – og inneheld reglar for ein annan type aksjeselskap....
Dette fleirtalet har merka seg at departementet har lagt stor vekt på kreditorvern ved utforminga av framlegget til ny aksjelov. Også behovet for reglar for vern for eit mindretal av aksjeeigarane er sterkt understreke. Dette fleirtalet er samd i at kreditorvern og minoritetsvern er viktige tilhøve i aksjelovgjevinga og at dette må ivaretakast. Men etter dette fleirtalet si meining vil kravet til kreditorvern og minoritetsvern vera ulikt mellom dei to selskapsformene. Dette underbyggjer kravet til tilpassing av to lover til to ulike selskapsformer.....
Dette fleirtalet vil videre vise til at eit heilt grunnleggjande trekk ved aksjeselskapsforma er at eigarskap er knytta til aksjer. Ved omsetnad av aksjar vil eigarstrukturen bli endra. I små selskaper er det eit gjennomgåande trekk at det er få eigarar. I selskap der verdien av aksjane vil vere uklår, er det viktig at omsetnaden av aksjar skjer opent med informasjonsplikt til andre aksjonærar. I større selskap, der det er stor spreiing av aksjane og der verdien av aksjane er kjend, vil omsetnaden av aksjane som oftast skje anonymt fordi dette er den mest høvelege omsetnadsform. Å informera alle andre eigarar, vil vere både svært upraktisk og unødvendig, og anonym handel vil vere det normale. Ved børsomsetnad av aksjar er anonym omsetnad ein føresetnad.........
Dette fleirtalet meiner dessutan at det bør bli sett ned eit lite og hurtigarbeidande utval, der også næringslivet er representert, som laga ei utgreiing som resulterer i to aksjelover, ei lov for de private aksjeselskapa og ei for de offentlige. Dette arbeidet må kunne byggje på det arbeidet som er gjort i samband med NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94), og vera avslutta innan utgangen av 1996. Dette fleirtalet meiner det under dette arbeidet bør vere ein full gjennomgang med utgangspunkt i dei to aksjeselskapsformene, slik at regelverket blir best mogeleg tilpassa dei selskap dei skal gjelde for. Som eksempel på områder der det er viktig å vurdere endringar vil dette fleirtalet peike på de mange organisatoriske reglane, m a bør dei mange fråvikelege reglane vurderast....»
Om behovet for å styrke kreditorvernet mv uttales det av komitèens mindretall følgende (s 3-4):
«Komitèens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er nødvendig med skjerpede lovregler for å forhindre misbruk av aksjeselskapsformen på bekostning av kreditorer, minoritetsaksjonærer m m.....
Disse medlemmer mener det er viktig og riktig å styrke kreditorvernet. Et godt kreditorvern vil helt klart gi selskapene bedre muligheter overfor kredittinstitusjonene, både når det gjelder å få kreditt og kostnadene ved denne. Et dårlig kreditorvern vil ikke minst kunne ramme små- og mellomstore selskaper som selv er kreditorer.......»
Etter at Aksjelovutvalget ble oppnevnt, ble det i samsvar med Stortingets vedtak pkt II lagt fram forslag om endringer i den gjeldene aksjelov nødvendiggjort av hensyn til gjennomføringen av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen, se Ot prp nr 4 (1995-96) og Innst O nr 23 (1995-96). Lovendringen ble vedtatt 21.12.1995 og trådte ikraft 1.1.96. Ved lovendringen ble skillet mellom private og allmenne aksjeselskaper gjennomført i aksjeloven 1976, basert på de kriterier som lå til grunn i Ot prp nr 36 (1993-94) s 33, jf Innst O nr 45 (1994-95) s 2 (sitert foran), og som er utførlig omtalt i Ot prp nr 4 (1995-96) s 9-10. I forbindelse med behandlingen av EØS-proposisjonen uttalte en enstemmig Justiskomite i Innst O nr 23 (1995-96) s 1 og 2 følgende:
«Komitèen har merka seg at det er foreslått eit prinsipielt skilje mellom små og store aksjeselskap, som i proposisjonen er kalla høvesvis private og allmenne aksjeselskap. Komitèen er samd i at dette skillet blir gjort no fordi EU sine selskapsdirektiv først og fremst rettar seg mot dei allmenne aksjeselskapa. Når dette skiljet blir gjennomført no, vil lovframlegget i liten grad gjelde dei private aksjeselskapa. Dette er i tråd med fleirtalet sine merknader i Innst O nr 45 for 1994-95. Komitèen har ikkje innvendingar mot at det i denne proposisjonen blir innført nemninga privat aksjeselskap av mellombels lovteknisk grunn, når dette ikkje får praktiske konsekvensar for selskapa..................
Komitèen er tilfreds med at proposisjonen følgjer opp fleirtalet sine merknader i Innst O nr 45 for 1994-95. Det er i tråd med desse merknadene når det blir lagt opp til at det blir innført eit skilje mellom små og store aksjeselskap og at selskapa sjølve får ein viss rett til å velje kva aksjeselskapsform dei skal drive i. Komiteen støttar at det avgjerande skal vere kva som står i vedtektene og kva som blir registrert i Foretaksregisteret. Sjølv om komitèen forstår argumenta frå dei som meiner at også mindre selskap kan ha trong for å gå ut med offentleg teikningsinnbyding, meiner komitèen at det er rett å halde fast ved at ein då må omdanne selskapet til allment aksjeselskap før ein kan gjere dette. Komitèen støttar bruken av nemninga privat aksjeselskap som mellombels løysing og avventar vurderinga av dette spørsmålet i Aksjelovutvalet.»
2 Utgangspunkter for Aksjelovutvalgets utredning og utforming av de to lovforslag
2.1 Et to – sporet opplegg for ny aksjelovgivning
Aksjelovutvalgets oppdrag er å utarbeide forslag til to lover som hver for seg gir en samlet regulering av de to typer av aksjeselskaper det gjelder. Dette betyr at virkeområdet for de to lovene må fastsettes særskilt for hver lov, og at hver av selskapstypene skal ha eget navn.
Utvalget legger til grunn at grunnlaget for skille mellom de to selskapstyper i hovedsak er fastlagt gjennom stortingsbehandling av Ot prp nr 36 (1993-94) og Ot prp nr 4 (1995-96).
Som det fremgår av Innst O nr 45 (1994-95) og Innst O nr 23 (1995-96) skal den ene loven være beregnet på selskaper som har betydelig aksjespredning og som skal ha adgang til å innhente kapital fra allmennheten gjennom aksjetegning i markedet. Med en viss rett kan dette derfor sies å være åpne selskaper. Dette forutsettes å være selskaper med aksjer som er registrert i Verdipapirsentralen. Dette vil være selskaper med aksjer som er gjenstand for fri omsestning i markedet og som ofte vil være kursnotert på børs eller av andre grunner er registrert i Verdipapirsentralen. Denne gruppen utgjør imidlertid bare en liten del av det samlede antall norske aksjeselskaper, men omfatter til gjengjeld gjennomgående store selskaper etter norske forhold.
Den andre loven skal gjelde for det store flertall av aksjeselskaper. Dette er en gruppe av selskaper med betydelig variasjonsbredde, helt fra de små eneaksjeeier selskaper til selskaper som i størrelse bl a når det gjelder omsetning og antall ansatte kan sammenlignes med selskaper innen den første gruppen. Det er derfor ikke helt treffende å benevne de to gruppene av aksjeselskaper som henholdsvis de små og de store selskapene.
Hovedtyngden av aksjeselskaper vil – både antallsmessig og praktisk sett – være små eller mellomstore selskaper som hører hjemme i den andre gruppen av selskaper. Slike selskaper har vanligvis et forholdsvis lite antall aksjeeiere med gjennomgående langvarig og nær tilknytning til selskapet. Erfaringsmessig er aksjene i slike selskaper lite egnet for vanlig omsetning, noe som også har sammenheng med at aksjeomsetning ofte vil ha direkte virkninger for eierkontrollen i den bedrift eller virksomhet selskapet driver. I slike selskaper gjøres det oftest bruk av ulike vedtektsfestede omsetningsbegrensninger for aksjene i selskapet. På denne bakgrunn kan man med en viss rett si at denne gruppen i hovedsak omfatter lukkede selskaper. Det legges til grunn at slike selskaper etter den nye lovgivningen ikke skal ha adgang til å innhente kapital fra allmennheten gjennom aksjetegning i markedet og at aksjene fortsatt skal kunne ha begrenset omsetning, jf Innst O nr 23 (1995-96) s 2.
Det prinsipielle skille mellom de to selskapsformer vil således være knyttet til aksjespredning og adgang til å innhente kapital fra markedet. I forlengelsen av et slikt skille vil det imidlertid vanligvis foreligge en rekke praktisk-økonomisk viktige forskjeller mellom selskapene innenfor de to grupper, bl a når det gjelder virksomhetsomfang, eierstruktur, beslutningsprosessen i selskapet mv. Dette er ulikheter som vil måtte få vesentlig større betydning for utformingen av regelverket for de to selskapsformer enn den forskjell som selve grunnlaget for grupperingen vil medføre.
Ved endringsloven av 22.12.1995 nr 80 ble skillet mellom privat og allment aksjeselskap i gjeldende lov understreket ved at det på et vesentlig punkt ble fastsatt forskjellige stiftelsesvilkår for de to selskapsformer. Etter gjeldende lov kan et aksjeselskap bare stiftes dersom vedtektene fastsetter at aksjekapitalen skal utgjøre et beløp som er minst kr 50.000. Dette minstekravet ble videreført, men for allment aksjeselskap ble det fastsatt som et vilkår for stiftelse at aksjekapitalen ble fastsatt til beløp på minst 1 mill. kr. Minstekravet for allment aksjeselskap har sin bakgrunn i EØS-regelverket, men der er kravet at aksjekapitalen må fastsettes til minst 25.000 ECU, regnet i 1976-verdi som er ca kr 162.000 for at selskapet skal kunne stiftes.
Utvalget (alle unntatt Ofstad og Tjølsen) mener at denne forskjell når det gjelder vilkår knyttet til minste aksjekapital for de to selskapsformer ikke bør gjennomføres. Et slikt minstekrav til nominell aksjekapital vil først og fremst ha betydning på selve stiftelsesstadiet og er ikke noe egnet mål for selskapets reelle kapital til enhver tid. Minstekravet på stiftelsesstadiet utgjør således intet minstekrav til den egenkapital som trenges i forhold til art og omfang av den virksomhet selskapet skal etablere eller senere kommer til å drive. For et allment aksjeselskap vil kapitalbehovet normalt også være langt større enn lovens minstekrav, og forutsetningen er at selskapet før oppstart har dekket en stor del av dette behovet ved en emisjon i markedet. Selve stiftelsen vil derfor bare bli et første ledd i denne prosessen og må etterfølges av en kapitalforhøyelse rettet mot markedet dersom kapitalbehovet skal bli dekket. Det er derfor ikke noen grunn til at loven skal kreve at stiftelsen av selskapet er betinget av at aksjekapitalen da settes vesentlig høyere enn minstekravet etter EØS-regelverket.
Gjeldende lov inneholder også regler om suksessiv stiftelse av allment aksjeselskap, dvs tegningen av aksjer i markedet skjer før selve stiftelsen av selskapet. Heller ikke i en slik sammenheng gir et minstekrav på 1 mill kr noe realistisk uttrykk for størrelsen av selv en forholdsvis liten emisjon i markedet. Uansett er det etter utvalgts syn neppe aktuelt å videreføre reglene om suksessiv stiftelse, se Ot prp nr 36 (1993-94) s 42 flg.
Utvalget går på samme måte som Ot prp nr 36 (1993-94) inn for å forenkle stiftelsesreglene ved ikke å beholde reglene om suksessiv stiftelse i den nye aksjelovgivningen. Selve stiftelsesmåten blir da den samme for begge typer av selskaper. For allmennaksjeselskap betyr dette at det ikke er aksjekapitalen ved stiftelsen, men den kapitalinnhenting fra markedet som selskapet deretter gjennomfører som i siste omgang blir bestemmende for selskapets egenkapital i startfasen. Slik kapitalinnhenting skjer ved en kapitalutvidelse i selskapet, dvs en emisjon rettet til et samlet beløp svarende til kapitalutvidelsen. Markedets vurdering av emisjonen blir bestemmende. Heller ikke kontrollhensyn tilsier noe særlig minstekrav til aksjekapitalen. Den etterfølgende kapitalutvidelse vil være emisjon i markedet som på vanlig måte vil være gjenstand for børsens kontroll.
I en slik sammenheng vil et stiftelsesvilkår om at allmennselskapets aksjekapital ikke kan settes lavere enn 1 mill kr, først og fremst ha den virkning at det medfører begrensninger i den valgfrihet med hensyn til selskapsform som bør foreligge. Dessuten vil et slikt minstekrav begrense adgangen til å søke å innhente kapital fra markedet. Ulike krav til minste aksjekapital vil også kunne vanskeliggjøre omdanningsprosessen dersom et selskap som fra først av er stiftet som aksjeselskap, senere skulle ønske å omdanne seg til allmennaksjeselskap for å kunne innhente kapital ved en emisjon i markedet. Det er da ikke nominell aksjekapital, men ganske andre forhold som bestemmer markedets reaksjon på emisjonen også i slike tilfelle.
Etter dette antar utvalgets flertall at ulike minstekrav til aksjekapitalen for aksjeselskap og allmennaksjeselskap ikke bør videreføres. Mindretallets syn gjengis i avsnitt 5.2.4.
Utvalget mener også at den nominelle aksjekapital ikke er noe egnet kriterium for omfanget av selskapets virksomhet og dermed heller ikke for noe skille mellom små og store selskaper. Et slikt skille kunne i tilfelle bedre baseres på reelle kriterier som omsetningens størrelse, selskapets forvaltningskapital eller antallet av ansatte. Utvalget mener imidlertid at slike kriterier ikke er velegnet, i hvert fall ikke hvis de også skulle innebære at et selskap ikke lenger vil ha herredømme over om det skal omdannes fra en selskapsform til en annen. Ekspansjon av virksomheten bør ikke i seg selv utløse krav om omdanning. I tillegg kommer at hvilke selskapsrettslige regler som passer for et selskap, også beror vesentlig på andre forhold enn selve omfanget av dets virksomhet, f eks på eierstruktur.
2.2 Aksjeselskapsloven og allmennaksjeselskapsloven
I Innst O nr 45 (1994-95) s 2 gir Justiskomiteen uttrykk for det syn at det store flertall av vanlige aksjeselskaper i den nye lovgivningen skal betegnes aksjeselskap. Utvalget legger dette til grunn og har derfor kalt sitt lovforslag vedrørende slike selskaper for Forslag til lov om aksjeselskaper, eller i kortform aksjeloven..
I Justiskomitèens innstilling sies det også at den andre gruppen av selskaper bør gis et nytt navn, og det nevnes som eksempel allmenne aksjeselskap. Dette er fulgt opp i Ot prp nr4 (1995-96) og endringsloven av 22.12.1995 nr 80 som, innenfor aksjeloven 1976 hvor aksjeselskap er overbegrepet, gjør bruk av betegnelsene private og allmenne aksjeselskaper. Justiskomiteen slutter seg til dette som mellombels løysing (Innst O nr 23 (1995-96) s 2.
Utvalget legger til grunn at spørsmålet om terminologi står i en noe annen stilling i forhold til et opplegg basert på to selvstendige lover enn i forhold til någjeldende aksjelov. Når det store flertall av aksjeselskaper fortsatt skal betegnes aksjeselskap, vil det verken være naturlig eller noe behov for å benytte dette begrep som et slags overbegrep for begge selskapstyper slik som gjeldende aksjelov. Lovteknisk sett vil det også ved utarbeidelsen av to-sporet opplegg for den nye lovgivningen være en fordel å gjøre bruk av særskilte navn på de to selskapstyper. Dette vil kunne bidra til å hindre at terminologien skaper uforutsette misforståelser.
Utvalget legger derfor til grunn at aksjeselskap skal være navnet på det store flertall av selskaper og at begrepet aksjeselskap derfor ikke kan brukes som fellesbegrep for de to selskapstyper.
Utvalget antar videre at de selskaper som i aksjeloven 1976 nå er betegnet som allmenne aksjeselskaper bør gis et nytt, eget navn. En har vurdert ulike alternativ, bl a begrepet åpne aksjeselskap samt markedsaksjeselskaper fordi dette begrep peker på det forhold at selskapets aksjer vil være gjenstand for alminnelig omsetning i markedet. På den annen side må det nå også vektlegges at disse selskapene i endringsloven for EØS-tilpasningen er betegnet allmenne aksjeselskaper, og at det så kort tid etter endringsloven neppe er ønskelig å innføre noe helt nytt begrep. Av praktiske grunner er det imidlertid hensiktsmessig å gi disse selskapene et ett-ords navn, også et navn som lett lar seg bruke internasjonalt. For å ha et begrep som klart atskiller seg fra begrepet aksjeselskap, er utvalget derfor blitt stående ved navnet allmennaksjeselskap. I samsvar med dette har utvalget derfor kalt sitt lovforslag vedrørende disse selskapene for Forslag til lov om allmennaksjeselskaper, eller i kortform allmennaksjeloven.. Dette innebærer at en i Foretaksregisteret og ellers vil kunne videreføre forkortelsen ASA som betegnelse på slike selskaper.
2.3 Valgfrihet og omdanning
I samsvar med forutsetningene i Ot prp nr 36 (1993-94), den etterfølgende stortingsbehandling og endringsloven av 1995 legger utvalget til grunn at det skal være valgfrihet med hensyn til selskapsform.
Dette betyr for det første at stifterne av et selskap selv skal kunne bestemme hvilken selskapsform de ønsker å drive virksomheten innenfor. Det avgjørende blir således hva som angis i vedtektene til selskapet og blir registrert i Foretaksregisteret.
Valgfrihet i reell forstand vil imidlertid bare foreligge dersom stiftelsesvilkårene i hovedsak er de samme og et selskap innenfor den ene gruppen på en enkel måte kan omdanne seg til et selskap innenfor den annen gruppe. Ved utformingen av lovutkastene har utvalget lagt betydelig vekt på dette. Regelverket skal muliggjøre omdanning til annen selskapsform uten kostnadskrevende, tidkrevende eller omstendelig formaliteter slik at et selskap etter behov kan tilpasse seg til den selskapsform som best passer for den virksomhet selskapet ønsker å stå for. I denne sammenheng har utvalgets flertall lagt stor vekt på å unngå at ulike minstekrav til aksjekapital skal skape vansker for omdanningsprosessen, jf foran avsnitt 2.1. Dette vil være av særlig betydning for aksjeselskaper som senere måtte ønske å innhente ny kapital fra allmennheten gjennom tegning av aksjer i markedet.
Forøvrig vil utvalget peke på at skifte av selskapsform vil kunne bli aktuelt i forbindelse med sammenslåing eller deling av selskaper. Det er også av betydning at det i konsernforhold må regnes med som vanlig at det vil inngå selskaper av begge typer, f eks vil et konsern med et allmennselskap som morselskap forøvrig oftest bestå av datterselskaper som er aksjeselskaper. Ved oppkjøp av selskaper kan selvsagt også den omvendte situasjon oppstå.
2.4 Forpliktelser etter EØS-avtalen
Norges forpliktelser etter EØS-avtalen til tilpasning av lovgivningen på selskapsrettens område er grundig behandlet i Ot prp nr 36 (1993-94) og Ot prp nr4 (1995-96). I samsvar med de drøftelser og standpunkter som der kommer til uttrykk, legger utvalget til grunn at behovet for tilpasning i hovedsak gjelder lovgivningen om allmennaksjeselskaper, og at de endringer som er påkrevet fremgår av endringsloven av 1995. Utvalget har derfor ikke sett det som sin oppgave å foreta noen ny selvstendig vurdering av tilpasningsspørsmålene når det gjelder lovgivningen om allmennaksjeselskaper. På enkelte punkter har utvalget foreslått regler som ikke er en del av gjeldende aksjelov som endret i 1995, og i slike sammenhenger har utvalget i samsvar med mandatet tatt i betraktning at forslaget må utformes slik at det ikke oppstår motstrid med norske forpliktelser etter EØS-avtalen.
Forpliktelsene etter EØS-avtalen gjelder i hovedsak ikke lovgivningen for aksjeselskaper. Utvalget har også forstått Justiskomiteens uttalelser slik at lovgivningen for aksjeselskaper bør vurderes på fritt grunnlag ut fra vanlige rettspolitiske hensyn ved reguleringen av slike virksomheter som hos oss drives i aksjeselskapets form, jf Innst O nr 23 (1995-96) s 1. Det overordnede mål for utvalget har vært å utarbeide forslag til ny lovgivning om aksjeselskaper som er best mulig tilpasset de selskaper som benytter denne selskapsform, særlig hensyntatt den betydelige variasjonsbredde som fins innenfor denne gruppe selskaper.
Dette utelukker selvsagt ikke at en også i denne sammenheng tar i betraktning regler som fins innenfor EØS-regelverket og som således vil bli gjeldende for allmennaksjeselskaper. Dette må imidlertid skje etter en konkret vurdering av om reglene også passer for aksjeselskaper. Som det vil fremgå av utvalgets utredning har en på en del punkter kommet til at så er tilfelle.
2.5 Et helhetlig regelverk
Fra Justiskomitèens side er det gitt klart uttrykk for at hver av de to lovene må utformes slik at de hver for seg gir en samlet regulering av den selskapstype loven skal gjelde for, og at regler som gjelder en av selskapstypene, ikke bør inngå i loven for den andre selskapstypen, se Innst O nr 45 (1994-95) s 2-3. Utvalgets lovforslag er utformet i samsvar med dette.
Det har imidlertid ikke latt seg gjøre helt å unngå henvisninger fra den ene til den andre loven. Dette gjelder imidlertid kun enkelte særområder, dvs omdanning fra aksjeselskap til allmennaksjeselskap, sammenslåing og deling av selskaper, og konsernforhold. I slike tilfelle vil selskaper av begge typer kunne være involvert. Det vil da være nødvendig med visse særlige regler for å sikre helheten innenfor den nye aksjeselskapslovgivningen. Lovteknisk er slike særregler også innpasset i aksjeloven slik at denne loven skal gi et fullstendig bilde av hvilke regler som kan ha betydning for aksjeselskaper.
2.6 Hovedretningslinjer for utredningsarbeidet
Når det gjelder selve utformingen av regelverket i de to lovene gir stortingsbehandlingen få konkrete holdepunkter. Fra Justiskomitèens side gis det imidlertid generelt uttrykk for at utformingen må skje på grunnlag av ein full gjennomgang med utgangspunkt i dei to aksjeselskapsformene, slik at regelverket blir best mogeleg tilpassa dei selskapa dei skal gjelde for., se Innst O nr 45 (1994-95) s 3. Samtidig uttales det at arbeidet må kunne byggje på det arbeidet som er gjort i samband med NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94).
Utvalget legger i samsvar med dette og med mandatet til grunn at utvalget i utredningen forutsettes å foreta en full gjennomgang av såvel gjeldende aksjelovgivning som lovforslaget i Ot prp nr 36 (1993-94) med tilhørende NOU 1992:29.
Dette forutsetter en selvstendig vurdering fra utvalgets side av alle spørsmål vedrørende utformingen av lovforslagene. En side av dette er å vurdere i hvilken utstrekning det er grunnlag for å videreføre regler i gjeldende lov. På den annen side må det også vurderes hvilke behov som må antas å foreligge for endring, nyansering og utbygging av regelverket. Begge deler er klarligvis vurderinger som må foretas særskilt i forhold til hver av de to selskapstyper som ligger til grunn for det to-sporete opplegg for den nye aksjelovgivningen.
Aksjeloven av 1976 som endret i 1995 vil dermed måtte danne utgangspunktet for utredningsarbeidet. Ved vurderingen av behov for endring, utbygging og nyansering av regelverket i loven forutsettes utvalget å byggje på eller dra nytte av det arbeidet i så henseende som allerede er gjort gjennom NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94). Dette omfattende lovarbeidet har utgjort et vesentlig materiale i det videre arbeidet med den nye aksjelovgivningen. Dessuten er det i hovedlinjene så vidt mange fellestrekk mellom de lovforslag som lovarbeidet har munnet ut i, og gjeldende aksjelov at gjeldende lov og lovforslagene i svært mange sammenhenger kan sies å ha gitt et felles utgangspunkt for utvalgets vurderinger. Mange av de synspunkter som kom fram under høringen av NOU 1992:29 og i debatten omkring Ot prp nr 36 (1993-94) har i virkeligheten også adresse til gjeldende aksjelovgivning. Dette gjelder ikke minst spørsmål vedrørende hvilke hovedlinjer som bør legges til grunn ved utformingen av en ny aksjelovgivning.
Grunnlaget for utvalgets vurderinger er likevel prinsipielt et annet enn under det tidligere lovarbeidet. Dette skyldes at den nye aksjelovgivningen skal baseres på et to-sporet opplegg. På mange områder nødvendiggjør dette at spørsmålene må vurderes særskilt i forhold til hver av de to selskapstyper som utvalgets lovforslag skal gjelde for. Det er dette som ligger i at reglene skal søkes tilpasset best mulig til den selskapstype de er beregnet på. Verken gjeldende lov eller lovforslagene i Ot prp nr 36 (1993-94) og NOU 1992:29 har i særlig stor grad forskjellige regler for ulike typer av aksjeselskaper. For utvalget har det derfor vært nødvendig å legge særlig vekt på vurderingen både av i hvilken utstrekning regelbehovet vil være forskjellig for de to selskapstyper og av i hvilken utstrekning det innenfor de to lover vil være behov for ytterligere nyansering og tilpasning. Slike spørsmål gjelder ikke bare hvilke emner som bør gjøres til gjenstand for lovregulering, men i høy grad også utformingen av regler som i og for seg vil gjelde for likeartede spørsmål. Slike forhold har fått særlig betydning for utarbeidelsen av forslaget til ny aksjeselskapslov.
Allmennaksjeselskapene utgjør i det store og hele en forholdsvis ensartet gruppe av selskaper. Utvalget har derfor ikke funnet at det foreligger vesentlige behov for nyansering av regelverket i utkast til ny lovgivning for disse selskapene. På dette området har utvalget også i stor utstrekning kunnet bygge på og nyttegjøre seg resultatet av det tidligere lovarbeid slik dette kommer til uttrykk i Ot prp nr 36 (1993-94) og Ot prp nr 4 (1995-96). På en del og til dels viktige områder avviker likevel utvalgets lovforslag fra lovforslaget i Ot prp nr 36 (1993-94). Dels skyldes dette at endringer som er gjort i lovreguleringen av aksjeselskapet i meget stor grad også har ført til tilsvarende endringer i reglene for allmennaksjeselskaper. Dette gjelder f eks stiftelsesreglene, reglene om styrets plikter og beslutningsprosessen i styret, reservefond, virkeområdet for sammenslåing og deling av selskap, og konsernreglene. Også når det gjelder særreglene for allmennaksjeselskaper er det en del avvik, f eks i reglene om stemmeretts- og omsetningsbegrensninger for aksjene, samt reglene om forvalterregistrering.
Lovgivningsoppgaven når det gjelder aksjeselskapene er i seg selv blitt lettere ved at allmennaksjeselskapene som gruppe skal holdes utenfor den nye aksjeloven. Likevel omfatter aksjeselskapene fortsatt et meget bredt spekter av selskaper med betydelige innbyrdes forskjeller. Det er en krevende oppgave å utforme et lovverk som i alle henseender tar tilbørlig hensyn til dette mangfold, noe som formentlig også ville føre til at regelverket vil bli meget omfattende og kanskje også vanskelig tilgjengelig. Et for nyansert regelverk vil lette komme i konflikt med den målsetning at den nye aksjelov bør inneholde et forholdsvis enkelt og brukervennlig regelverk.
Utvalget har på forskjellig vis søkt å finne egnede svar på denne utfordring ved utformingen av sitt utkast til ny lov om aksjeselskaper. På en del områder har en således kommet til at lovens regler bør utformes som minstekrav som skal gjelde for alle aksjeselskaper, men som samtidig fastsettes slik at selskapene gjennom vedtekter eller på annen måte gis mulighet til egen tilpasning innenfor den ramme loven angir. Eksempelvis preger en slik tilnærmingsmåte forslaget til reglene om selskapsorganer og beslutningsprosess for den store gruppen av små og mindre selskaper. På andre områder har utvalget i større utstrekning gjort bruk av standard- og formålspregede hovedregler med innebygget fleksibilitet som gjør at betydningen for det enkelte selskap vil bero på selskapets egenart og den virksomhet det driver. Endelig har utvalget på en del områder søkt å utforme normalregler som gjennomsnittlig antas å passe for mindre og mellomstore selskaper, men som samtidig åpner for avvikende vedtektsregulering i samsvar med selskapets egne behov.
Samlet sett er resultatet av slike tilnærmingsmåter blitt et regelverk med en adskillig større grad av fleksibilitet i regelverket enn f eks gjeldende aksjelov. Det sier seg imidlertid selv at det også er områder hvor lovgivningen bør holde en klar linje, særlig på områder av betydning for minoritets- og kreditorvernet. På slike områder må man vente at de minstekrav som fastsettes, i tilfeller hvor regelverket kommer til anvendelse, reelt vil bli bestemmende for hvilket vern slik interesser har i forhold til selskapets handlemåte. Dette vil måtte få betydning for utformingen av de minstekrav det gjelder.
Utvalget har ved utformingen av utkastet til ny aksjeselskapslov særlig hatt for øye slike aksjeselskaper som i hovedsak har de særtrekk som omtales i Justiskomitèens innstilling, jf de avsnitt fra innstillingen som er gjengitt foran i avsnitt 1.2. Utvalget er selvsagt klar over at det også fins et betydelig antall av aksjeselskaper som enten er mindre og enklere enn denne gruppen vanlige selskaper, eller som er vesentlig større og dermed har meget til felles med allmennaksjeselskapene. Den sistnevnte gruppe er imidlertid antallsmessig forholdsvis begrenset. Utvalget har derfor valgt å ta utgangspunkt i den store mellomgruppen av vanlig næringsdrivende aksjeselskaper, særlig på områder hvor lovgivningsveien neppe kan komme lenger enn til å oppstille normalregler som finner anvendelse når annet ikke er fastsatt i selskapets vedtekter.
Bemerkningene ovenfor innebærer at det under utvalgets arbeid har gjort seg gjeldende en del begrensninger når det gjelder i hvilken utstrekning utvalget har kunnet bygge direkte på det tidligere lovarbeidet i Ot prp nr 36 (1993-94) og NOU 1992:29 når det gjelder vurderingen av spørsmål knyttet til utformingen av utkastet til lov om aksjeselskaper. Utvalgets vurderinger har likevel ført til at en i betydelig omfang i hovedsak har sluttet opp om synspunkter og regelforslag i det forutgående lovarbeidet. Tilsvarende går utvalget på en rekke områder inn for å videreføre regler fra gjeldende aksjelov. I bemerkningene til utvalgets forslag har en lagt vekt på å ta inn så vidt mulig fullstendige henvisninger til gjeldende lov og det forutgående lovarbeide slik at det vil være mulig å få et fullstendig bilde av utviklingen fram til utvalgets forslag på de enkelte punkter.
2.7 Fravikelige normalregler
I Justiskomiteens innstilling er det særlig pekt på behovet for en vurdering av de mange organisatoriske reglane, m a bør dei mange fråvikelege reglane vurderast, se Innst O nr 45 s 3. Utvalget forstår denne uttalelsen slik at en bør vurdere om det ut fra ønsket om en forenkling av regelverket, virkelig er behov for å videreføre slike regler når de likevel kan settes til side ved vedtektsbestemmelse. En går ut fra at spørsmålet i første rekke gjelder utformingen av aksjelovens regler om selskapsorganer.
Utvalget har under sitt arbeid lagt betydelig vekt på å oppnå reell forenkling av reglene om aksjeselskaper, også fordi dette vil gjøre regelverket mer brukervennlig. En har imidlertid kommet til at det som hovedregel ikke vil være hensiktsmessig å legge så stor vekt på forenklingssynspunktet at i og for seg nyttige organisatoriske regler utelates fordi de er deklaratoriske. Utvalget mener at et selskap vanligvis vil ha behov for en god del regler på dette området, og at spørsmålet derfor blir i hvilken utstrekning reglene skal inntas i loven eller i vedtektene. Dersom loven selv ikke har slike regler vil dette medføre at det til gjengjeld stilles større krav til utformingen av selskapets egne vedtekter, noe som vil bidra til at stiftelsesprosessen blir mer omstendelig. Utvalget er derfor kommet til at loven fortsatt bør inneholde regler om organisatoriske forhold i aksjeselskaper. Slike regler vil ha karakter av normalregler som etter behov kan fravikes i vedtektene. En antar imidlertid at regelbehovet for de vanlige aksjeselskaper på dette området er så vidt ensartet at det samlet sett vil representere en forenkling for selskapene at slike regler fins i loven. Selskapenes vedtektsarbeid kan dermed begrenses til utforming av særlige regler som selskapet på grunn av sine særlige forhold måtte ha behov for.
Når det gjelder utformingen av utvalgets forslag til normalregler har en som nevnt foran under avsnitt 2.6, søkt å finne fram til regler som gjennomgående burde passe for det store flertall av mindre og mellomstore selskaper.
2.8 Utredningsarbeidets omfang
Utvalgets utredningsarbeid er i hovedsak holdt innenfor den generelle ramme av selskapsrettslige forhold slik den er trukket opp gjennom gjeldende aksjelov og det etterfølgende lovarbeid i Ot prp nr 36 (1993-94) med tilhørende NOU 1992:29. De stramme tidsrammer for det samlede arbeid med den nye aksjelovgivningen som er fastlagt av Storting og Regjering, innebærer at det i alt har vært ca 9 måneder til disposisjon fra utvalgets oppnevning til avgivelsen av utvalgets innstilling. Den begrensede tid som har stått til disposisjon har gjort det nødvendig for utvalget å konsentrere arbeidet om de hovedoppgaver som er angitt først og fremst gjennom Stortingets behandling av Ot prp nr 36 (1993-94). Med utgangspunkt i gjeldende aksjelov og lovforslaget i Ot prp nr 36 (1993-94) har utvalget derfor lagt særlig vekt på å klarlegge og vurdere
i hvilken utstrekning det foreligger forskjell når det gjelder regelbehovene for de to selskapsformer som den nye aksjelovgivningen skal gjelde for, og hvilke tiltak når det gjelder nyansering og annen endring i regelverket som vil kunne medføre at dette blir bedre tilpasset hver av selskapsformene.
i hvilken utstrekning det vil være mulig å gjøre regelverket enklere, mer fleksibelt og mer brukervennlig. Denne problemstilling som har særlig adresse til prinsippene for utformingen av den nye loven om aksjeselskaper.
regelbehovene for de to selskapsformer når det gjelder minoritetsvern og kreditorvern, også problemstillinger som har vesentlig betydning i forhold til aksjeselskapene.
Utvalgets tilnærmingsmåter til disse problemområdene er beskrevet ovenfor i avsnitt 2.6. Som det fremgår der, er det utformingen av regelverket for aksjeselskapene som har representert de klart største utfordringene under utredningsarbeidet. Utvalget har derfor ved utformingen av sin framdriftsplan prioritert arbeidet med utkastet til ny lov om aksjeselskaper som den klart tyngste og vanskeligste del av utredningsoppgaven.
Som det fremgår av utvalgets lovforslag mener utvalget at det for aksjeselskapene er grunnlag både for en forenkling av stiftelsesprosessen og for å gi selskapene en videre adgang til å tilpasse selskapets ledelsesstruktur og beslutningsprosess til de særlige forhold i det enkelte selskap. En har også kommet til at reglene om aksjers omsettelighet og andre forhold vedrørende aksjeeiernes rettsstilling bør bygges ut i lys av den betydning disse regler har både for eierstruktur og minoritetsvern i aksjeselskaper. Utvalget har også lagt vekt på å finne fram til et hensiktsmessig og samlet begrep på spørsmålene om kreditorvern og har foretatt en systematisk sammenstilling av de ulike regelsett av betydning for kreditorvernet, i et eget kap om sikring av selskapskapitalen.
I tillegg har utvalget for begge selskapsformer lagt vekt på å finne fram til en egnet regulering av spørsmål knyttet til alle former for sammenslåing og deling av selskaper. Etter utvalgets mening vil det være viktig å ha klare regler på disse områdene, ikke minst i en tid hvor en må vente betydelig strukturendringer i næringslivet, bl a som følge av oppkjøp og andre former for sammenslåing mv. Dessuten oppstår det særlige problemer vedrørende sammenslåing og deling av selskaper som følge av at de selskaper som deltar i det enkelte tilfelle, kan være selskaper som har forskjellig selskapsform.
Ut over dette har utvalget lagt vekt på å gi en samlet regulering av en del av de hovedspørsmål som vil oppstå i konsernforhold. Utvalget har ment at dette er viktig i lys av konserndannelsens økende betydning i næringslivet. En er imidlertid klar over at det i denne omgang ikke vil være mulig å ta sikte på en uttømmende regulering av konsernrettslige problemer. Innenfor den ramme som er valgt har imidlertid utvalget søkt å klargjøre de spørsmål som vil oppstå som følge av at man i konsernforhold ofte vil ha selskaper som både er allmennaksjeselskaper og aksjeselskaper.
Det har under utvalgets arbeid også vært pekt på ønskeligheten av at man kunne gå noe videre i samordningen av lovgivningen av betydning for aksjeselskaper, bl a når det gjelder forholdet mellom aksjelovgivningen og lovgivningen om Foretaksregisteret og firma. Utvalget har ikke sett seg i stand til å gå inn på disse problemområdene, først og fremst fordi en med den tid som har stått til disposisjon har måttet foreta en prioritering av arbeidsoppgavene og fordi forholdet til foretaksregister- og firmalovgivningen ikke ligger innenfor det mandat utvalget er gitt.
2.9 Forholdet til annen lovgivning
For selskaper som omfattes av aksjelovgivningen vil også annen lovgivning være av vesentlig betydning. Dette gjelder særlig regnskaps- og revisjonslovgivningen. Disse lovene er for tiden gjenstand for særskilt revisjon. Det er derfor angitt i utvalgets mandat at en ikke skal ta opp spørsmål som hører under Regnskapslovutvalget og Revisjonsutvalget.
I samsvar med dette har utvalget ikke vurdert regnskapsreglene i gjeldende aksjelov. Regnskapslovutvalget avsluttet sitt arbeid høsten 1995 ved NOU 1995:30. Utvalget har gjort seg kjent med utredningens innhold og har dessuten vurdert de synspunkter og konklusjoner fra Regnskapsutvalgets side som særlig har betydning for utformingen av utvalgets egne lovforslag. En har også merket seg at en del av forslagene fra Regnskapsutvalget er omtvistet. På en del punkter har utvalget derfor ikke kunnet bygge direkte på forslagene, men har søkt å utforme sine lovforslag slik at de skulle passe uten hensyn til endelig utforming av ny regnskapslov. Dersom ny aksjelovgivning skulle bli vedtatt før den nye regnskapsloven, vil det imidlertid være nødvendig å videreføre gjeldende aksjelovs regnskapsregler på midlertidig basis inntil ny regnskapslov foreligger.
På samme måte har utvalget heller ikke foretatt noen nærmere vurdering av revisjonslovgivningen. Revisor er imidlertid et eget selskapsorgan etter aksjelovgivningen. Aksjelovgivningen må derfor i alle tilfelle ha egne organisatoriske regler om revisor. Utvalget har med mindre endringer videreført reglene i gjeldende aksjelov om revisor, men forutsetter at de alminnelige regler om revisjonsvirksomheten, herunder om rådgivning overfor egne revisjonsklienter bør skje, finner sin plass i den nye revisorloven.
Lovgivningen om verdipapirhandelen er også for tiden under revisjon, og ny lovgivning ventes vedtatt i nær fremtid. Denne lovgivningen vil klarligvis måtte få betydning for allmennaksjeselskapene, men utvalget har ikke sett det som sin oppgave å gå nærmere inn på dette problemområdet. Utvalgets forslag til lov om allmennaksjeselskaper er imidlertid søkt utformet, bl a gjennom henvisninger til den til enhver tid gjeldende verdipapirhandellovgivning, slik at den nye lovgivningen om verdipapirhandel ikke skulle nødvendiggjøre vesentlige endringer i aksjelovgivningen.
Enkelte områder av aksjelovgivningen har tradisjonelt vært utformet i nær tilknytning til bl a skattelovgivningen. Dette gjelder bl a reglene om reservefond og sammenslåing (fusjon). Det er imidlertid utvalgets syn at aksjelovgivningen prinsipielt bør utformes ut fra selskapsrettslige hensyn og at skatterettslige hensyn i tilfelle må hensyntas ved utformingen av reglene om selskapsbeskatningen. I denne sammenheng har forøvrig utvalget merket seg at Regnskapslovutvalgets lovforslag – hvis det blir gjennomført i foreliggende form – også vil kunne ha virkninger i grenseområdet mellom aksjeretten og skatteretten. Dette gjelder bl a forslaget om prinsipper for regnskapsføring av sammenslåing av selskaper (fusjoner). Også dette taler for at spørsmål vedrørende utformingen av ny aksjelovgivning bør kunne vurderes uavhengig av rent skattemessige betraktninger.
2.10 Sammenfatning
Et opplegg for den nye aksjelovgivningen basert på disse utgangspunkter har for utkastet til lov om allmennaksjeselskaper gitt et resultat som materielt i ganske stor utstrekning ligger nær lovforslaget for slike selskaper i Ot prp nr 36 (1993-94), jf endringsloven som følger av EØS tilpasningen vedtatt 21.12.95. Dette er det redegjort for foran i avsnitt 2.6 hvor det også er angitt en del områder hvor utvalget har valgt andre løsninger.
For utkastet til lov om aksjeselskaper er derimot resultatet av utvalgets vurderinger at det fremmes forslag om et regelverk som materielt på en rekke punkter avviker fra lovforslaget i Ot prp nr 36 (1993-94). Samlet sett innebærer utvalgets utkast til ny aksjelov en dreining av regelverket bort fra hovedtrekk i gjeldende aksjelov og lovforslaget i Ot prp nr 36 (1993-94), men som fremgår i avsnitt 2.6 foran, har utvalget også i stor utstrekning videreført forslag i Ot prp nr 36 (1993-94).
Selv om dette betyr at det innenfor aksjeretten trekkes opp et skille mellom to hovedformer av aksjeselskaper, innebærer de to lovutkastene at det likevel fortsatt vil være store fellesområder hvor reglene i hovedsak vil være like. Dette skyldes bl a at mange av endringene i utkastet til aksjelov også er lagt til grunn i utkastet til allmennaksjelov. Eksempelvis mener utvalget at de viktige regelsett som gjelder sikring av selskapskapitalen bør være i alt vesentlig de samme, bl a slik at valg av selskapsform ikke blir påvirket av at regelverket for de to selskapsformer gir større eller mindre frihet i forhold til selskapets kreditorer. På andre viktige områder vil imidlertid forskjellene være klare, bl a når det gjelder aksjeeiernes stilling og aksjenes rettslige karakter, krav til selskapsorganene og til beslutningsprosessen i selskapet. I slike sammenheng har utvalget kommet til at det for aksjeselskaper bør kunne gjøres bruk av til dels enklere og mer fleksible regler enn for allmennaksjeselskaper.
At det for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper foreslås til dels forskjellige regler på viktige områder, utelukker imidlertid ikke at lovutkastene lovteknisk struktureres i hovedsak etter samme systematiske og redaksjonelle prinsipper. De spørsmål som utvalget har vurdert i denne sammenheng redegjøres det for i avsnitt 3 nedenfor.
3 Systematisk og redaksjonell gjennomarbeiding av lovverket.
3.1 Utgangspunkter
Av Justiskomiteens innstilling vedrørende Ot prp nr 36 (1993-94) fremgår det at det under det videre arbeide med den nye aksjelovgivningen bør legges vesentlig vekt på å gjøre lovverket enklere, lettere tilgjengelig og i det hele mer brukervennlig. Utvalget har forstått det slik at synspunktet først og fremst har adresse til regelverket for aksjeselskaper, men også ved utformingen av allmennaksjeselskapsloven har utvalget selvsagt lagt vesentlig vekt på denne målsettingen.
Spørsmål om forenkling og brukervennlighet har både en materiell og en formell, lovteknisk side. De materielle spørsmål vedrørende forenkling og tilpasning av lovverket ut fra slike hensyn vil bli behandlet nedenfor i de ulike hovedavsnitt, bl a vedrørende regler om stiftelse av selskapet og om selskapets styrende organer. Spørsmål om forenkling og brukervennlighet har imidlertid også en klar lovteknisk side. Det er utvalgets syn at meget kan oppnås i så måte også ved en målrettet, systematisk og redaksjonell gjennomarbeidning av lovstoffet.
På denne bakgrunn er utvalget kommet til at adskillig bør kunne oppnås når det gjelder forenkling og brukervennlighet, ved en systematisk og redaksjonell gjennomarbeidning av lovstoffet. Gjeldende aksjelov er til dels preget av omfattende paragrafer, som i mange tilfelle stilte store krav til leseren når det gjelder å trenge inn i regelverket. I systematisk henseende synes loven også i en del sammenhenger å være bygget opp slik at den gir en fellesbehandling eller annen tverrgående behandling av aksjerettslige emner som ut fra en juridisk synsvinkel kan egne seg for dette. Eksempelvis gjelder dette reglene om stiftelse, kapitalutvidelse og aksjeeiernes stilling. Regelsett med ulike formål blir dermed koblet sammen, f eks slik som reglene om stiftelse og kapitalutvidelse og reglene om fondsemisjon og kapitalutvidelse ved nytegning. Omvendt fører lovens systematikk også til at regelsett som i hovedsak forfølger samme rettspolitiske formål blir behandlet til dels atskilt, noe som f eks gjelder de regelsett som skal gi nødvendig sikring av selskapskapitalen.
Utvalget har derfor kommet til at hovedsystematikken bør utformes med sterkere vekt på rent pragmatiske hensyn, bl a slik at det i loven gjøres et klart skille mellom på den ene side de alminnelige regler om aksjeselskaper som vil gjelde for selskapets virksomhet til enhver tid, og på den annen side regler som gjelder endringer i selskapsforholdet eller andre særlige emner som bare vil ha betydning i bestemte situasjoner eller forøvrig har begrenset praktisk betydning for selskaper flest.
I samsvar med dette utgangspunkt er utvalget kommet til at de nye lovene bør bygges opp med følgende tre hoveddeler:
en første del som bør inneholde de alminnelige regler for aksjeselskaper, herunder reglene om stiftelsen, aksjeeiernes stilling, selskapsorganene og regler til sikring av selskapskapitalen. Dette er regler som selskapene vil ha bruk for i sin hverdag. Ved at disse samles i én hoveddel av loven vil selskapet under normal virksomhet ikke trenge å gå inn i eller gjøre bruk av de øvrige deler av loven.
en annen del som bør inneholde reglene om ulike former for særlige endringer av selskapsforholdet, dvs nytegning av aksjekapital, sammenslåing av selskaper, deling av selskapet og oppløsning av selskapet. Dette er regelsett som både har betydelig innbyrdes sammenheng og som i praksis ofte vil komme til anvendelse side om side.
en tredje del som inneholder øvrige særlige emner. Her har en således samlet reglene om bedriftsforsamlingen og konsernforhold. I gjeldende lov er de tilsvarende bestemmelsene oftest plassert som enkeltregler i ulike sammenhenger, ofte sammen med regler av sentral betydning for selskaper flest. Utvalget antar at lovverket vil bli lettere tilgjengelig hvis slike regler som bare har betydning for et begrenset antall av selskaper, samles i egne kapitler i slutten av loven. Dessuten har utvalget i tredje del plassert ansvars- og straffebestemmelser mv samt visse særregler for enkelte særlige typer av selskaper.
Utvalget har også søkt å gjøre den nye aksjelovgivningen lettere tilgjengelig ved å samle de viktigste hovedregler om aksjeselskapet som selskapsform i et innledende kap i den alminnelige del av lovene. Det dreier seg her om aksjerettslige prinsipper som er karakteristiske nettopp for denne type selskaper i motsetning til andre typer av selskaper anerkjent i norsk rett.
Utvalget mener videre at også den nye aksjelovgivningen vil vinne på at lovstoffet presenteres i forholdsvis korte paragrafer, hver utstyrt med egnet overskrift som vil gjøre det lettere for den enkelte bruker å orientere seg og finne frem til de relevante bestemmelser. For å bedre oversikten over et såvidt omfattende lovverk som den nye aksjelovgivningen blir, har utvalget i tillegg funnet det hensiktsmessig i stor utstrekning å gjøre bruk av underavsnitt med særskilt overskrift innenfor de enkelte kapitler.
3.2 Lov om aksjeselskaper
I samsvar med retningslinjene i avsnitt 3.1 har utvalget kommet fram til følgende hovedstruktur når det gjelder oppbygning av utkastet til ny lov om aksjeselskaper:
Del I. ALMINNELIG DEL
Kapittel 1 Innledende bestemmelser
Generelt om aksjeselskaper
Definisjoner
Stiftelse av aksjeselskap
Stiftelsesgrunnlaget
Aksjeinnskudd i annet enn penger mv
Stiftelse, registrering mv
Aksjeinnskudd
Kapittel 3 Aksjeeierne
Føring av aksjeeierbok
Overdragelse og annet eierskifte
Samtykkekrav ved eierskifte m m
Aksjeeiernes forkjøpsrett
Uttreden og utløsning
Kapittel 4 Generalforsamling
Alminnelige regler
Møter
Innkalling. Dagsorden
Møteregler
Beslutninger
Ugyldige beslutninger
Granskning
Kapittel 5 Selskapets ledelse
Alminnelige regler
Selskapets forhold utad
Valg av styret
Styrets arbeid
Kapittel 6 Sikring av selskapskapitalen
I Alminnelige regler
Kreditt og sikkerhetsstillelse mv
Erverv av egne aksjer
Utbytte og konsernbidrag
Nedsettelse av aksjekapitalen
Kapittel 7 Fondsemisjon
Kapittel 8 Revisor
Valg av revisor
Valgbarhet mv
Revisors virksomhet
Del II. SELSKAPSENDRINGER
Kapittel 9 Nytegning av aksjekapital
Fortrinnsrett ved nytegning
Beslutning om nytegning
Aksjeinnskudd i annet enn penger mv
Gjennomføring av kapitalforhøyelsen
Aksjeeiernes innskuddsplikt
Styrefullmakt om nytegning
Lån med rett til aksjer
Kapittel 10 Sammenslåing av selskaper
I Virkeområde mv
Beslutning om sammenslåing
Avtaleforslaget
Saksbehandlingsregler
Gjennomføring av sammenslåingen
Ugyldig sammenslåing
Kapittel 11 Deling av selskapet
Virkeområde
Fremgangsmåte og virkning
Kapittel 12 Oppløsning og avvikling m m
I Oppløsning etter generalforsamlingsvedtak
Oppløsning etter krav fra offentlig myndighet
Oppløsning etter krav fra aksjeeier
DEL III. ØVRIGE BESTEMMELSER
Kapittel 13 Bedriftsforsamlingen
I Når skal selskapet ha bedriftsforsamling
Bedriftsforsamlingens medlemmer
Bedriftsforsamlingens oppgaver
Møter og møteregler
Forholdet til generalforsamlingen i selskaper med bedriftsforsamling
Særregler for selskaper uten bedriftsforsamling
Kapittel 14 Konsernforhold
I Innløsningsrett i konsernforhold
Sammenslåing av konsernselskaper
Øvrige bestemmelser
Kapittel 15 Særlige selskaper
I Skipsfartsselskaper
Statsselskaper
Andre særlige selskaper
Kapittel 16 Ansvarsbestemmelser mv
I Selskapets erstatningskrav
Erstatning for tap påført enkelte aksjeeiere, kreditorer mv
Rettergangsregler mv
Straffebestemmelser
Pålegg og tvangsmulkt
Kapittel 17 Ikrafttreden. Overgangsregler mv
3.3 Lov om allmennaksjeselskaper
Det systematiske og redaksjonelle grep som det er redegjort for ovenfor avsnitt 3.1, er også benyttet ved oppbyggingen av utkastet til lov om allmennaksjeselskaper. Utvalget mener at det vil være en fordel at begge lovene så å si er skåret over samme lest, bl a fordi de to lovene emnemessig, og på viktige områder også når det gjelder enkelthetene, har meget til felles. En antar derfor at en så vidt mulig felles lovteknisk oppbygging av de to lovene vil gjøre det lettere for ulike brukergrupper både å skaffe seg nødvendig oversikt over lovverket og å bringe på det rene hvilke forskjeller som fins når det gjelder innholdet av reglene på de enkelte områder. Helt ut har det likevel ikke vært mulig å følge ett og samme mønster, først og fremst fordi aksjeloven inneholder en del regler som ikke har sitt motstykke i allmennaksjeloven, og det omvendte er også tilfellet. Størst forskjell i lovteknisk henseende er det mellom kapitlene om aksjeeierne i de to lovene. Kap om nytegning av kapital oppviser også adskillige ulikheter, særlig fordi i allmennaksjeloven inneholder dette kap også regler om nye finansielle instrumenter.
Forholdet mellom de to lovene kan således beskrives slik at lovene lovteknisk fremtrer som to delvis overlappende sirkler med et meget stort fellesområde, samtidig som de hver for seg også inneholder særlige avsnitt som ikke fins i den andre loven. I forhold til brukervennlighet er det imidlertid en fordel at lovene hver for seg ikke er bebyrdet med bestemmelser som bare har betydning for den annen selskapsform.
I samsvar med det som her er sagt er det lovteknisk i første rekke kap 3 og 9 i allmennaksjeloven som avviker fra de tilsvarende kapitler i aksjeloven. I tillegg er reglene om omdanning både av aksjeselskap til allmennaksjeselskap og av allmennaksjeselskap til aksjeselskap tatt inn i utkastet til lov om allmennaksjeselskaper, henholdsvis i kap 2 avsnitt V og kap 12 avsnitt IV. Dette skyldes bl a at reglene om omdanning til allmennaksjeselskap har nær sammenheng med reglene om stiftelse av slike selskaper.
Her gjengis derfor bare oppbyggingen av kapitlene 3 og 9 i lov om allmennaksjeselskaper:
Kapittel 3 Aksjeeierne
Aksjeeierregisteret
Forvalterregistrering
Tegningsrettsregister
Overdragelse og annet eierskifte
Samtykkekrav ved eierskifte
Kapittel 9 Nytegning av aksjekapital
Fortrinnsrett ved nytegning
Beslutning om nytegning
Aksjeinnskudd i annet enn penger mv
Gjennomføring av kapitalforhøyelsen
Aksjeeiernes innskuddsplikt
Styrefullmakt om nytegning
Lån med rett til aksjer
Tegningsrettsaksjer
Frittstående tegningsrett
3.4 Særlig om forskjellen mellom aksjer i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper
Hovedårsaken til at kap 3 om aksjeeierne er utformet så forskjellig i de to lovutkastene, har sammenheng med forskjellen mellom aksjeselskapet som lukket selskap og allmennaksjeselskapet som åpent selskap, jf foran avsnitt 2.1. Aksjene i et allmennselskap skal være registrert i Verdipapirsentralen og de vil være gjenstand for alminnelig omsetning som negotiable verdipapirer i henhold til reglene i verdipapirsentralloven kap 5. Aksjene i et aksjeselskap derimot står rettslig sett i en annen stilling:
aksjene i aksjeselskaper vil være ikke-negotiable slik at erververen av en aksje ikke får bedre rett enn avhenderen hadde.
omsetning og annet eierskifte vil være undergitt de begrensninger som følger av krav om samtykke fra selskapets side og av de andre aksjeeieres forkjøpsrett.
aksjeeierforholdene vil fremgå av en aksjeeierbok som føres eller besørges ført av selskapet.
Disse forhold har sammenheng med at aksjeselskaper oftest har et lite eller begrenset antall aksjeeiere, og at aksjene ikke er beregnet på og normalt heller ikke vil være gjenstand for vanlig omsetning. Det er derfor liten grunn til å foreta VPS-registrering av slike aksjer og dermed knytte de negotiabilitetsvirkninger til aksjene som følger av verdipapirsentralloven.
I motsetning til Ot prp nr 36 (1993-94) åpner utvalgets utkast til aksjelov ikke adgang til frivillig registrering i Verdipapirsentralen. Slik registrering antas å være uaktuelt for de aller fleste selskaper som omfattes av aksjeloven. Aksjer som er undergitt de regler som etter utvalgets syn passer best for de fleste aksjeselskaper som driver næringsvirksomhet i små og mellomstore bedrifter, egner seg dessuten ikke for vanlig markedsmessig omsetning basert på registrering i Verdipapirsentralen. Videre er det viktig her at det ikke vil være mulig å forenkle regelverket for aksjeselskaper i den grad det er ønskelig, dersom man også innenfor aksjeloven skulle operere med et slags to-sporet system og derfor måtte utforme en rekke regler også med henblikk på at noen aksjeselskaper kunne ha VPS-registrerte aksjer. Som det fremgår av lovforslaget i Ot prp nr 36 (1993-94) ville det da i en adskillig sammenheng være nødvendig å utforme alternative tekster beregnet på henholdsvis selskaper med eller uten VPS-registrerte aksjer.
Utvalget har her lagt avgjørende vekt på å utforme aksjeselskapslovens regler med henblikk på hva som passer for vanlige aksjeselskaper. Skulle et selskap unntaksvis ønske å ha sine aksjer registrert i Verdipapirsentralen, vil selskapet være henvist til å omdanne seg til allmennaksjeselskap. Utvalget har bl a av denne grunn lagt vekt på at omdanning skal kunne la seg gjøre på en enkel måte, se foran avsnitt 2.3. Dette vil særlig kunne være aktuelt for et selskap som forbereder innhenting av kapital ved nytegning i markedet.
I betraktning av at slike selskaper på en enkel måte bør kunne foreta omdanning, antar utvalget at hensynet til forenkling av regelverket og brukervennlighet her må veie tyngst. Utvalget har derfor ikke kunnet slutte seg til forslaget om adgang til frivillig VPS-registrering av aksjer i et aksjeselskap.
En helt annen sak er at utvalgets standpunkt selvsagt ikke utelukker andre løsninger for elektronisk føring av aksjeeierboken i aksjeselskaper. Slik registrering vil imidlertid ikke ha den særlige rettslige karakter som loven om Verdipapirsentralen knytter til VPS-registrering av aksjene i allmennaksjeselskaper, og heller ikke nødvendigvis være forbundet med de kostnader for selskap og aksjeeiere som VPS-registrering medfører.
4 De viktigste forskjeller mellom lovutkastene
4.1 Hovedlinjer
Utvalget legger fram to lovutkast, ett for aksjeselskaper og ett for allmennaksjeselskaper. Begge lovutkast atskiller seg på til dels viktige punkter en god del fra gjeldende aksjelov og lovforslaget i Ot prp nr 36 (1993-1994). Som det fremgår foran avsnitt 2.10 er det utkastet til ny aksjeselskapslov som her inneholder både tallmessig og innholdsmessig de vesentligste avvik.
Lovteknisk fremtrer utkastet til lov om aksjeselskaper (her forkortelsen Asl) og utkastet til lov om allmennaksjeselskaper (her forkortelsen Asal) som to delvis overlappende sirkler med et stort fellesområde, samtidig som de hver for seg også inneholder avsnitt som ikke fins i det andre lovutkastet (se avsnitt 3.3 foran). Men også innenfor de områder som er felles for de to lovutkastene, er det en god del forskjeller materielt sett mellom reglene for aksjeselskaper og for allmennaksjeselskaper. Regelbehovene er til dels forskjellig, og regelverkene bør tilpasses de særlige behov for hver selskapsform. At forskjellen mellom de to lovutkastene ikke er større, skyldes bl a at mange av de endringer i forhold til gjeldende aksjelov og lovforslaget i Ot prp nr 36 (1993-1994), som er gjort ved utformingen av utkastet til aksjeselskapslov, også er lagt til grunn i utkastet til lov om allmennaksjeselskaper.
Utredningens del VI inneholder en parallelloppstilling av de to lovutkastene, som viser forskjellene mellom dem. De viktigste forskjeller mellom de to lovutkastene har sin bakgrunn i følgende forhold:
regelverket for allmennaksjeselskapene må oppfylle de krav som følger av EØS-regelverket
allmennaksjeselskapene er åpne selskaper i den forstand at aksjene er beregnet på alminnelig omsetning gjennom Verdipapirsentralen, og at slike selskaper har adgang til å henvende seg til allmennheten med innbydelse om tegning og annet erverv av aksjer i selskapet. Som følge av VPS-registreringen vil aksjene i allmennaksjeselskaper være negotiable omsetningsinstrumenter
aksjeselskapene er lukkede selskaper i den forstand at aksjene ikke er beregnet på alminnelig omsetning, og at omsetning er undergitt ulike begrensninger av hensyn til selskapet og de øvrige aksjeeiere, særlig sett i forhold til deltagelsen i den virksomhet selskapet driver.
Aksjeselskapene kan således ikke innby allmennheten til å tegne aksjer. Aksjene vil ikke være registrert i VPS og dermed heller ikke være negotiable omsetningsinstrumenter.
minstekravene til selskapets ledelse, beslutningsprosessen ol vil være strengere for allmennaksjeselskapene
reglene om sammenslåing, deling og konsernforhold vil være mer kompliserte for allmennaksjeselskaper enn for aksjeselskaper, noe som delvis har sammenheng med gjennomføringen av EØS-regelverket.
De særlige krav til norsk aksjelovgivning som følger av EØS-regelverket er utførlig omtalt i Ot prp nr 4 (1995-1996). En kommer ikke nærmere inn på dette i de følgende underavsnitt.
4.2 Virkeområde, stiftelse mv
Hovedforskjellen mellom de to selskapsformer – og dermed også virkeområdet for de to lovutkastene – fremgår av Asl § 1-1 og Asal § 1-1. Disse bestemmelser må ses i sammenheng med at reglene om tegning og markedsføring av aksjer er forskjellige, jf Asl § 1-3 tredje ledd og § 9-2 sammenholdt med Asal § 1-3 tredje ledd og § 9-2.
Forskjellene har sin bakgrunn i at aksjeselskapene kan sies å være lukkede selskaper, mens allmennaksjeselskapene tilsvarende kan betegnes som åpne selskaper. Aksjene i allmennaksjeselskapene, beregnet på alminnelig omsetning, skal registreres i Verdipapirsentralen og de vil være negotiable omsetningsinstrumenter (Asal § 3-16). Aksjene i aksjeselskaper skal derimot ikke registreres i VPS og vil være ikke-negotiable instrumenter (Asl § 3-9). Disse ulikheter har særlig kommet til uttrykk i utformingen av lovutkastenes kap 3 om aksjeeierne og kap 9 om nytegning av aksjekapital.
I forlengelsen av sonderingen mellom lukkede og åpne selskaper, er reglene om bruk av vedtektsfestede stemmerettsbegrensninger forskjellig for de to selskapsformer. Mens det står aksjeselskaper fritt å utstede aksjer uten stemmerett eller med begrenset stemmevekt, er reglene for allmennaksjeselskaper at slike vedtektsbestemmelser må godkjennes av departementet dersom det samlede pålydende av aksjer med slike stemmerettsbegrensninger utgjør mer enn 50% av aksjekapitalen (Asl § 1-6 og Asal § 1-6).
Stiftelsesreglene er i alt vesentlig de samme for begge selskapsformer. Dette er mulig fordi begge regelsett er basert på en enkel simultanstiftelsesmodell, og forutsetter at et allmennaksjeselskaps innhenting av kapital fra markedet skjer ved nytegning av aksjekapital etter reglene i kap 9. Tegningsreglene ved nytegning blir dermed også forskjellig i det tegning av aksjer i allmennaksjeselskaper vil følge lovgivningen om verdipapirhandelen og den praksis som er vanlig i verdipapirmarkedet (Asal § 9-14). Slike ulikheter får forøvrig betydning i forhold til reglene om nytegning av aksjekapital, og dermed også innenfor regelverket for sammenslåing og deling av selskaper.
Når det gjelder bruk av annet enn penger som aksjeinnskudd, krever begge lovutkast at det skal gis en redegjørelse fra selskapets side for å sikre at selskapet blir tilført reelle verdier tilsvarende de aksjer som utstedes. For aksjeselskaper kreves det som hittil at redegjørelsen blir bekreftet av en revisor, mens det for allmennaksjeselskaper i samsvar med EØS-regelverket stilles særlige krav til utarbeidelse av redegjørelsen ved uavhengige sakkyndige (Asl § 2-8 og Asal § 2-8).
Omgjøring av aksjeselskap til allmennaksjeselskap vil i hovedsak måtte ses på som stiftelse av allmennaksjeselskap. Dette er derfor regulert nærmere i tilknytning til stiftelsesreglene for allmennaksjeselskaper (Asl § 1-12 og Asal §§ 2-23 flg).
4.3 Aksjeeierne
Lovutkastenes kap 3 om aksjeeierne er utformet både formelt og reelt på svært ulike måter. Bakgrunnen for dette er omtalt foran avsnitt 4.2.
I utkastet til lov om aksjeselskaper er det inntatt regler om føring av aksjeeierbok (Asl §§ 3-1 til 3-6), mens utkastet til lov om allmennaksjeselskaper inneholder regler om føring av aksjeeierregister i Verdipapirsentralen med tilhørende regler om forvalterregistrering av aksjer og tegningsrettsregister (Asal §§ 3-1 til 3-12). Tegningsrettsregisteret skal dekke det behov som følger av at frittstående tegningsretter til aksjer i allmennaksjeselskaper er viktige både i verdipapirhandelen om som ledd i finansieringen av allmennaksjeselskaper (jf Asal §§ 9-29 til 9-46). For tegningsrett i aksjeselskaper er hovedregelen derimot at tegningsrett ikke kan skilles fra aksjen og må omsettes sammen med denne (Asl § 9-5), noe som har sammenheng med de omsetningsbegrensninger som gjelder for aksjer i slike lukkede selskaper.
Reglene om omsetning og annet eierskifte av aksjer er av samme grunn svært forskjellig i de to selskapsformer.
For aksjeselskaper er regelen at en aksje kan skifte eier ved overdragelse eller på annen måte for så vidt annet ikke er bestemt ved lov, selskapets vedtekter eller avtale mellom aksjeeiere (Asl § 3-7). I samsvar med dette vil eierskifte etter loven være betinget av samtykke fra selskapets side, og de øvrige aksjeeiere vil etter loven ha forkjøpsrett, med mindre den nye eier er avhenderens personlige nærstående mv (Asl § 3-7 og §§ 3-15 til 3-16). Disse regler har sammenheng med aksjeselskapets karakter av lukket selskap, og reglene er bygget ut med en særlig meldeplikt ved eierskifte (Asl § 3-4 og § 3-8).
For allmennaksjeselskaper er hovedregelen derimot at aksjene – som er beregnet på alminnelig omsetning – er fritt omsettelig (Asal § 3-13). Det kan likevel i vedtektene fastsettes at eierskifte er betinget av samtykke fra selskapets side dersom erververens andel dermed kommer opp i 3 % eller mer av aksjene eller stemmene i selskapet. For vanlig omsetning i markedet vil derfor et slikt samtykkekrav ikke ha praktisk betydning (Asl § 3-18). Det kan også fastsettes visse eierbegrensninger (Asal § 3-21), bl a eierbegrensninger knyttet til person slik at en aksjeeier ikke kan erverve mer enn en viss andel av aksjene. Forøvrig kan omsetningen av aksjer ikke innskrenkes i vedtektene (Asal § 3-13 annet ledd).
Begge lovutkast inneholder nærmere regler for tilfelle hvor et eierskifte er betinget av samtykke fra selskapets side (Asl §§ 3-11 flg og Asal §§ 3-18 flg), som bl a krever saklig grunn for nektelse av samtykke og angir hvilke rettigheter erververen/avhenderen har i slike tilfelle. Reglene er stort sett de samme, men for aksjeselskaper foreslås den regel at erververen eller i tilfelle avhenderen skal ha rett til å kreve aksjene innløst av selskapet når samtykke nektes, med mindre innløsning vil være til skade eller forøvrig virke urimelig overfor selskapet (Asl § 3-13). Bestemmelsen må ses i sammenheng med den innlåsningseffekt omsetningbegrensninger kan ha, særlig i tilfelle av uoverensstemmelser mellom aksjeeiermajoriteten og enkeltaksjeeiere.
Retten til å kreve innløsning av aksjer i tilfeller hvor selskapet nekter samtykke til eierskifte er delvis begrunnet i minoritetsvernhensyn. Dette hensyn kommer sterkere fram i tilfelle av maktmisbruk eller annen krenkelse av selskapsforholdet. I slike tilfelle, og i tilfelle hvor det er oppstått alvorlige og varige motsetningsforhold mellom grupperinger av aksjeeiere gis også en aksjeeier i et aksjeselskap etter omstendighetene rett til å kreve innløsning av sine aksjer (Asl § 3-20). I slike konfliktsituasjoner kan dessuten hensynet til selskapet selv tilsi at dette blir løsningen, og også selskapet kan etter omstendighetene ha rett til å utløse en aksjeeier i slike konfliktsituasjoner (Asl § 3-21).
Disse reglene for aksjeselskaper har sin bakgrunn i at aksjene i slike selskaper vanligvis ikke lar seg omsette til en pris som står i rimelig forhold til verdien. For allmennaksjeselskapene – hvis aksjer er beregnet på alminnelig omsetning og ofte også vil være kursnotert på børs – blir forholdet annerledes. Det normale vil her være at aksjeeieren gjør bruk av den adgang til å komme ut av selskapet som markedsapparatet gir, og noe behov for særlig innløsningsrett foreligger således ikke. Utkastet til allmennaksjelov har derfor ikke tilsvarende bestemmelser om aksjeeieres rett til å kreve aksjer innløst av selskapet. Derimot kan allmennaksjeselskaper av kostnadshensyn kunne ha behov for å kunne rasjonalisere sin aksjeeierstruktur der hvor selskapet har en rekke aksjeeiere som hver kun eier aksjer av nærmest ubetydelig verdi. Asl § 3-22 inneholder regler som slik utløsningsrett av miniaksjeposter.
4.4 Styrende organer
Hovedregelen er at generalforsamlingen treffer vedtak i møte. I aksjeselskaper med et begrenset antall aksjeeiere vil det imidlertid i praksis ofte fremtre som unødvendig formalistisk og tungvint å følge hovedregelen, og Asl § 4-7 åpner derfor for at vedtak kan treffes uten møtebehandling med mindre noen av aksjeeierne krever møtebehandling.
Reglene om generalforsamling i allmennaksjeselskaper må nødvendigvis i enkelte henseender preges av at slike selskaper normalt vil ha et forholdsvis betydelig antall aksjeeiere. Innkalling av generalforsamlingen vil derfor måtte bli en noe mer formalisert prosess, bl a med noe lengre frister. Omvendt vil enkelte minoritetsrettigheter måtte knyttes til lavere andeler av aksjekapitalen (f eks Asal § 4-7 annet ledd og § 4-11 annet ledd) enn når det gjelder aksjeselskaper (Asl § 4-6 annet ledd).
De to lovutkastene inneholder ulike minstekrav til selskapets ledelse for de to selskapsformer, dvs krav vedrørende styresammensetning og daglig leder. Allmennaksjeselskaper skal ha et styre på minst tre personer og daglig leder (Asal §§ 5-1 og 5-2). Tilsvarende krav vil også gjelde for aksjeselskaper dersom selskapet har mer enn 30 ansatte. For andre og mindre aksjeselskaper vil det som hovedregel være opp til aksjeeierne å fastsette kravene til styret i vedtektene, og for styret å treffe bestemmelse om daglig ledelse ut fra hensynet til forsvarlig forvaltning av selskapet (Asl §§ 5-1 og 5-2). Dette gjør det mulig for små og mellomstore selskaper å tilpasse ledelsesstrukturen til selskapets behov, herunder overlate daglig ledelse til styrelederen (Asl § 5-8). Bakgrunnen for de ulike krav til selskapets ledelse er den betydelige variasjonsbredde når det gjelder aksjeselskapers virksomhet, både hva angår art, omfang og antall aksjeeiere.
Forøvrig er reglene om selskapets ledelse i alt vesentlig like, også når det gjelder regler av betydning for de ansattes representasjon i styret. Reglene om styrets plikter når det gjelder forvaltningen av selskapet er imidlertid utformet noe mer fleksibelt når det gjelder aksjeselskaper enn allmennaksjeselskaper (Asl §§ 5-4 til 5-7 og Asal §§ 5-4 til 5-7).
Etter utkastet til lov om allmennaksjeselskaper stilles det krav om at selskapet har statsautorisert revisor (Asal § 8-1). I aksjeselskaper kan både registrert og statsautorisert revisor velges til selskapets revisor.
4.5 Nytegning av aksjekapital
Som det fremgår foran avsnitt 4.2 og 4.3 fører reglene om tegning av aksjer og om aksjenes forskjellige karakter til at reglene om nytegning av aksjekapital blir nokså forskjellige for de to selskapsformer. Reglene for allmennaksjeselskaper vil måtte tilpasses det forhold at aksjer skal tegnes i markedet etter henvendelse til allmennheten, og reglene om nytegning av kapital i allmennaksjeselskaper må derfor også utformes slik at de harmonerer med lovgivningen om verdipapirhandelen. Dette har betydning for reglene om hvem som kan tegne aksjer (Asal § 9-2), innholdet av beslutningen om kapitalforhøyelse ved nytegning (Asal § 9-8) og selve fremgangsmåten ved tegningen (Asal § 9-14). Reglene om bruk av særskilt innbetalingskonto for aksjeinnskudd (Asal § 9-20 og Asl § 9-20) blir også noe forskjellige. Også reguleringen av tegningsrett til aksjer i allmennaksjeselskaper må bli mer markedsorienterte enn reglene om tegningsrett i aksjeselskaper (se foran avsnitt 4.3), og allmennaksjeselskapene vil også ha adgang til å gjøre bruk av visse helt frittstående tegningsrettigheter som ledd i selskapets finansiering av sin virksomhet (Asal §§ 9-37 til 9-46).
4.6 Sammenslåing og deling av selskaper. Konsernforhold
Reglene om sammenslåing av selskaper vil for allmennaksjeselskapenes del måtte tilpasses EØS-regeleverkets krav, jfr gjeldende aksjelov kap 14 §§ 14-9 flg. For aksjeselskaper kan reglene gjøres noe enklere, og lovutkastet er søkt utformet etter den noe enklere modell i gjeldende aksjelov §§ 14-1 til 14-8. Saksbehandlingen ved sammenslåing av aksjeselskaper er således noe enklere. Det følger imidlertid av utkastene – på samme måte som av gjeldende aksjelov – at sammenslåing av et aksjeselskap og et allmennaksjeselskap skal følge reglene for allmennaksjeselskaper.
Lovutkastenes regler om deling av selskap viser i stor utstrekning til reglene om sammenslåing. De forskjeller som fins i reglene om sammenslåing får dermed tilsvarende betydning i delingstilfelle.
Konsernkapittelet i begge lovutkastene inneholder regler om tvungen innløsning av minoritetsposter og om sammenslåing av heleide konsernselskaper (utkastene §§ 14-1 til 14-5). Dette er regler som har nær sammenheng med reglene for sammenslåing av selskaper, og de krav på dette området som følger av EØS-regelverket har derfor også ført til visse ulikheter mellom Asl §§ 14-1 til 14-5 og Asal §§ 14-1 til 14-5.
4.7 Overgangsregler
Overgangsreglene i de to lovutkastene er til dels forskjellige. Dette skyldes i første rekke at de krav som følger av EØS-regelverket ble gjennomført i gjeldende aksjelov ved lovendring 22.12.95 nr 80.
4.8 Spesialbemerkningene til lovutkastene
Når det gjelder enkelthetene vil forskjellene mellom de to lovutkastene fremgå av spesialbemerkningene i utredningens del III til utkast til lov om allmennaksjeselskaper for så vidt gjelder
de områder som er felles for de to lovutkastene, og
de områder hvor utkastet til lov om allmennaksjeselskaper inneholder bestemmelser som ikke har sitt motstykke i utkastet til lov om aksjeselskaper.
Dette skyldes at utvalget har lagt vekt på at spesialbemerkningene til lov om aksjeselskaper skal være så fullstendige som mulig, og bemerkningene til lov om allmennaksjeselskaper er derfor konsentrert om bestemmelser som avviker fra eller ikke fins i lov om aksjeselskaper. På området hvor lov om aksjeselskaper har bestemmelser som ikke også er inntatt i lov om allmennaksjeselskaper vil imidlertid parallelloppstillingen av lovutkastene i del VI av utredningen kunne gi veiledning.